NORSK OG SVENSK FAGMILITÆR ANVENDELSE AV FNS SIKKERHETSRÅDS RESOLUSJON 1325:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK OG SVENSK FAGMILITÆR ANVENDELSE AV FNS SIKKERHETSRÅDS RESOLUSJON 1325:"

Transkript

1 SISA- rapport nr NORSK OG SVENSK FAGMILITÆR ANVENDELSE AV FNS SIKKERHETSRÅDS RESOLUSJON 1325: En komparativ studie, med sideblikk til U.S. Marine Corps Anne Ellingsen Forsker, dr. polit. Oslo, april 2012

2 Senter for internasjonal og strategisk analyse SISA 2012 Alle synspunkter i denne rapporten står for forfatterens regning og kan ikke tillegges Senter for internasjonal og strategisk analyse. Enhver reproduksjon av rapporten eller deler av rapporten er kun tillatt dersom det er gitt tillatelse fra forfatter. Henvendelser kan rettes til: Senter for internasjonal og strategisk analyse Tel: (47) E- post: Internett: 2

3 Stikkord Militæroperasjoner, ISAF, Afghanistan, FN-resolusjon 1325, gender, kvalitative intervjuer Keywords Military operations, ISAF, Afghanistan, UN Resolution 1325, gender, qualitative interviews 3

4 Forord Forsvarsdepartementet ga meg i februar 2011 i oppdrag å undersøke oppfølgingen av Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 Practices and Lessons from Afghanistan (1325-studien). Den retter søkelyset mot hvordan genderperspektivet, slik det er nedfelt i FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325), har blitt iverksatt i utvalgte ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) i Afghanistan. Departementet vil vite hva som har skjedd på norsk side etter at rapporten kom, og det ønsker også anbefalinger til eventuelle tiltak. Studien er et ettårig prosjekt til sikkerhets- og forsvarpolitisk forskning. Jeg er sosialantropolog, og har jobbet med genderspørsmål i Forsvaret. Jeg har sivil bakgrunn. Forskningen har vært forankret ved Krigsskolen, noe som har muliggjort hyppig tilgang til profesjonens fagfolk. Dette har utvidet mine kunnskaper, og gitt meg anledning til på daglig basis å diskutere problemstillingene i studien med personer som har innsikt i saksområdet som studien omhandler. For denne studien har Krigsskolen opprettet en særskilt referansegruppe bestående av forskere samt militære og sivile eksperter. Jeg har med jevne mellomrom hatt møter med denne gruppen, noe som underveis har gitt nyttig faglig tilbakemelding på prosjektutviklingen. Det har også vært en fordel å kunne delta i undervisningen på feltet gender og SR 1325 ved skolen. Studiens ramme på ett år gir begrensede muligheter til å gå i dybden i et felt som er så lite utforsket som temaet i denne rapporten. Bortsett fra 1325-studien foreligger det ikke forskning fra før på området. Dermed har mye av arbeidet bestått i å lokalisere relevante aktører og sammenhenger, og å begynne å samle empiri. Det norske militære engasjementet i Afghanistan står foran en avvikling. Allikevel bør studien både kunne brukes som et referansedokument, og være med å legge grunnen for videre forskning på hvordan Norge ivaretar SR 1325 i sine internasjonale operasjoner andre steder i verden. Jeg vil rette en takk til alle som har bidratt til denne studien. Birgith Andreassen, Lene Bomann-Larsen, Fredrik Bull-Hansen, Bjørn Eidsvik, Gunnar Heløe, Lars Huse, Sophia Ivarsson, Linda Johansson, Jan Erik Karlsen, Ola Kjørstad, Turid Lægereid, Petter Nesse, Reidar Skaug og Heidi Sødergren har lest manus og kommet med konstruktive innspill. Også Frank Brundtland Steder, Arne Gerrit Halvorsen, Synne Holan, Steinar Kristiansen, Thor Lysenstøen, Elin Rørvik, Hanna Syse, Paal Hilde, Halvard Vike og Sidsel Aas har gitt viktige bidrag underveis. Ved Krigsskolen har jeg hatt faglig nytte av diskusjoner med Ole Boe, Are Eidhamar, Finn Ola Helleberg, Rønnaug Holmøy, Frode Igland, Hege Christine Jacobsen, Svein-Tore Kristiansen, Arne Opperud, Merete Ruud, Carsten Rønfeldt, Ranie Tomter og Knut Werner-Hagen. Takk også til andre kolleger for et hyggelig sosialt miljø. De som er intervjuet, står oppført ved navn bak i rapporten. Takk også til kilder som ønsker å være anonyme. Naturligvis står jeg selv ansvarlig for teksten. Anne Ellingsen, forsker, dr.polit. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag... 6 Forkortelser og begreper INNLEDNING... 8 Undersøkelse av genderperspektivet... 8 Problemstilling... 8 Bakgrunn for problemstillingen... 9 Begrepsavklaring... 9 Avgrensning Disposisjon for studien METODE OG ETIKK Etiske vurderinger, metodebeskrivelse og valg av intervjuobjekter Studieturer og seminarer Dokumentstudier Forankring ved Krigsskolen Begrensninger i metode BAKGRUNN Operasjonen i Afghanistan FNs Sikkerhetsråds Resolusjon Tilhørende resolusjoner i FN og oppfordringer fra NATO Nasjonale handlingsplaner Nordic Defence Cooperation Undervisning studien Konklusjon AMERIKANSKE OG SVENSKE ERFARINGER Amerikanske kvinneteam Svenske erfaringer Konklusjon DEN NORSKE PRT-EN I MEYMANEH Er sammenligning av de to PRT-ene rimelig? studien som måleverktøy Struktur for kapitlet Situasjonen i PRT-området, PRT-ens mandat og organisasjon Intern representasjon Ekstern representasjon Intern integrering Ekstern integrering Lederskap Ekspertfunksjoner Konklusjon KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER (policy recommendations) Litteratur Appendiks 1: Intervjuguide Appendiks 2: FN resolusjon 1325 (2000) Appendiks 3: Liste over intervjuede Appendiks 4: Oversikt over PRT Meymanehs genderimplementering

6 Sammendrag Regjeringen Stoltenberg har ambisjoner om å realisere FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325) i større grad enn hittil i planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i Afghanistan. Studien viser at en positiv utvikling med relevante tiltak er igangsatt. Ennå er imidlertid satsingen mye overlatt til hver enkelt PRT-sjef. Dette har resultert i svært varierende praksis og grad av gjennomføring i de ulike PRT-ene. En strategi for operasjonalisering er derfor påkrevet for at tiltakene skal gi den effekten som ønskes oppnådd. Rapporten følger opp 1325-studien fra 2009: Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 Practices and Lessons from Afghanistan (Olsson og Tejpar [red.] 2009), som undersøker i hvilken grad utvalgte nasjoners ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) har implementert SR Norges og Sveriges PRT-er inngår i undersøkelsen. Denne studien sammenligner anvendelsen av genderperspektivet i militære operasjoner som er utført av norske og svenske PRT-er, med sideblikk til amerikanske erfaringer. (Innsatsen til den sivile delen av PRT-en faller utenfor analysen.) Dette er supplert med en analyse av interne prosesser i Forsvaret, nemlig føringer og rapporteringsrutiner, samt undervisning. Studien er utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og gjennomført ved Krigsskolen. Sentrale aktører fra norske militære styrker utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Datamaterialet omfatter også intervjuer med svenske og amerikanske militære kilder, samt kilder med ståsted utenfor Forsvaret. Summary The Stoltenberg government intends to implement UN Resolution 1325 on women, peace and security (SR 1325) to a greater extent than earlier in the planning and execution of military operations in Afghanistan. The study shows that a positive process with relevant measures has been initiated. As yet, however, much is left to each individual PRT commander. This has resulted in widely varying practices and degree of implementation of the various PRT s. A strategy for implementation is therefore required, if the measures are to have the desired effect. The report follows up the 1325 study from 2009: Operational Effectiveness and UN Resolution Practices and Lessons from Afghanistan (Olsson and Tejpar [ed.] 2009), which examines the extent to which selected nations ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRTs) have implemented SR Norway and Sweden s PRTs are included in the analysis. The study compares the application of a gender perspective in military operations carried out by the Norwegian and Swedish units, with some reference to the American experience. (The efforts of the civilian component of the PRTs are outside the scope of the analysis.) This is supplemented by an analysis of internal processes in the military namely, guidelines, reporting procedures and teaching. The study was commissioned by the Ministry of Defence and carried out at the Military Academy. Key players from the Norwegian armed forces constitute the core interviewees in the study. The data also include interviews with Swedish and U.S. military sources, as well as sources outside the military. 6

7 Forkortelser og begreper ANA Afghan National Army, den afghanske nasjonalhæren ANDS Afghan National Development Strategy ANP Afghan National Police, det afghanske nasjonalpolitiet ANSF Afghanistan National Security Forces, afghanske sikkerhetsstyrker CIMIC Civil-military cooperation COIN Counter-insurgency warfare, opprørsbekjempelse COM ISAF øverstkommanderende for ISAF-styrkene Deployering utreise til utenlandsoppdrag FET Female Engagement Team, amerikansk konsept: team bestående av kvinner FOH Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø: styrer alle norske militæroperasjoner GA Gender Advisor, rådgir høyere sjef på strategisk nivå GFA Gender Field Advisor, rådgir PRT-sjef/kontingentsjef/sambandssjef på operativt og taktisk nivå GFP Gender Focal Point: personer i staben som inngår i nettverk med spesiell opplæring fra gender field advisor GIRoA Government of the Islamic Republic of Afghanistan HQ Headquarters IED Improvised Explosive Device, hjemmelaget bombe, «veibombe» og lignende IJC ISAF Joint Command, nivået under ISAF HQ ISAF International Security Assistance Force, FNs NATO-ledede, multinasjonale sikkerhetsstyrke i Afghanistan Jirga en gruppe mennesker som danner et møte (afgh.) Kadett krigsskoleelev KLE Key Leader Engagement MET Mixed Engagement Team, svensk konsept: team bestående av både menn og kvinner MOT Military Observation Team (Norge) Mobile Observation Team (Sverige): motorisert patrulje NATO North Atlantic Treaty Organization, forsvarsallianse mellom 28 land i Europa og Nord-Amerika NCC Norsk kontingentstab, sjef for de norske styrkene i Afghanistan NGO Non-Governmental Organization RC(N) Regional Command North, koordinerer all sivil-militær virksomhet utført av de militære elementene i PRT-ene i Afghanistans nordlige region PRT Provincial Reconstruction Team. Sivil-militære grupper som er etablert i afghanske provinser i den hensikt å bidra til gjenoppbygging der. Norge har ansvaret for PRT-en i Meymaneh, Sverige har ansvaret for PRT-en i Mazar-e Sharif. Shura møte (afgh.) 7

8 1. INNLEDNING Undersøkelse av genderperspektivet Utdelingen av Nobels Fredspris i 2011 til Ellen Johnson Sirelaf, Leymah Gbowee og Kawakkol Karman ble en påminnelse for mange om betydningen av kvinners posisjon og rolle i konflikter og fredsbygging. Nobelkomiteen viser blant annet til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (heretter kalt SR 1325) i sin begrunnelse for tildelingen. Oppfølgingen av SR 1325 skal ifølge norsk politikk være godt integrert i vår militære innsats i Afghanistan studien Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 Practices and Lessons from Afghanistan (heretter kalt 1325-studien) fra 2009 undersøkte hvordan kjønnsperspektivet er blitt omsatt i praksis i fem utvalgte ISAF-PRT-er i Afghanistan. 1 Åtte eksperter fra Sverige, Finland, Norge og Nederland gjennomførte denne undersøkelsen i Undersøkelsen identifiserer hvordan integreringen av et genderperspektiv på en rekke områder har gitt nytteverdi. Forskerne analyserer hvorvidt og hvordan SR 1325 har blitt integrert i PRT-ene i Afghanistan, og oppsummerer tre områder som er nødvendige for å integrere resolusjonen. Disse er: anvendelsen av en altomfattende strategi for å integrere SR 1325, ansvarliggjøring av lederskapet for gjennomføringen av målsettingen, og behov for ekspertkompetanse om gender i felt. Den norske PRT-en i Meymaneh og den svenske PRT-en i Mazar-e Sharif var blant enhetene forskerteamet undersøkte. De fant at Sverige scoret langt høyere enn Norge på å oppfylle kriteriene man hadde satt i rapporten for implementering av et kjønnsperspektiv. 2 Problemstilling Studien er utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet med følgende problemstilling: Hovedproblemstilling: Har det vært framgang i den norske PRT-ens implementering av SR 1325 siden 1325-studien i 2009? I tilfelle på hvilken måte? Hvilke utfordringer gjenstår? Studien avdekker kort hvordan genderperspektivet tolkes og operasjonaliseres av norske avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner i Afghanistan. Den synliggjør også kort hvordan et genderperspektiv kan skape effekter i militære operasjoner. For å vurdere mulighetene for en vellykket etablering av et genderperspektiv i Norge gjennomføres en sammenligning med Sverige. Studien diskuterer og vurderer hva svenskene har gjort som kan tjene som «best practices». Dette suppleres med erfaringer fra U.S. Marine Corps. Også andre sider ved implementeringen i Forsvarets organisasjon enn virksomheten i PRT-ene blir belyst. Studien bidrar til doktrine- og kunnskapsutviklingen i Forsvaret, med mulig innflytelse også på NATO, samt vurderer potensialet for et tettere norsk-svensk samarbeid på dette området i rammen av NORDEFCO. Eksempler på etablerte utdanningsplaner, øvelser etc. på feltet gender/sr 1325 som finner sted i Norge, inngår i studien. 1 Studien er levert av Totalförsvarets Forskningsinstitut. Den er redigert av Louise Olsson og Johan Tejpar og har bidrag fra Birgith Andreassen, Joseph Hoenen, Synne Holan, Sophie Kesselaar, Bjørg Skotnes og Johanna Valenius. En stabiliseringsstyrke (eller en PRT [Provincial Reconstruction Team]) består av militære offiserer og diplomater samt rådgivere/spesialister på gjenoppbygging, med virksomhet lokalisert til Afghanistan og Irak. Noen av PRT-gruppene i Afghanistan styres av individuelle europeiske NATO-medlemsland tilknyttet ISAF. Andre styres av militære styrker fra USA, Australia eller New Zealand. «Fredsbevarende styrke» er et annet begrep som er blitt brukt for å referere til en PRT eller en gruppe PRT-er. Som bestemt form entall av PRT brukes i dag både PRT-en og PRT-et. I denne studien brukes formen PRT-en. 2 Olsson et al. 2009:116 8

9 Bakgrunn for problemstillingen Det finnes atskillig litteratur på genderfeltet og om SR Bortsett fra 1325-studien mangler det allikevel publisert forskning om hvordan genderperspektivet er implementert innenfor norske og svenske avdelinger som deltar i internasjonale militære operasjoner. 4 Nettopp en slik analyse står i fokus her. Oppdraget har vært å undersøke hvordan ulike aktører (i første rekke militære deltakere) som kjenner feltet godt, beskriver situasjonen og å få fram deres tanker og refleksjoner både rundt dagens situasjon og veien framover. Denne kunnskapen danner grunnlaget for studiens anbefalinger (policy recommendations). SR 1325 har ført til handlingsplaner i flere land, blant dem Norge og Sverige. Forsvarsdepartementene i Norge og Sverige har gitt lignende føringer når det gjelder implementering av resolusjonen i sine væpnede styrker studien har ved hjelp av noen parametere vurdert hvor langt denne implementeringen har kommet i den norske og den svenske PRT-en. Her kom altså svenskene best ut. En god implementering av genderperspektivet i avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner, slik det framstår som vår forpliktelse som nasjon opp mot FN-resolusjonen, innebærer: 1. overordnet policy på departementsnivå 2. genderstrategi for Forsvaret på ulike nivåer, inklusive tydelige forventninger fra militære sjefer nedover i systemet 3. god implementering i organisasjonslinjen 4. god utdanning 5. god kunnskapsoverføring i organisasjonen 6. god implementering i PRT-ens tjenesterutine Begrepsavklaring De biologiske forskjellene på kvinner og menn er nedarvet genetisk, og har blitt til gjennom menneskelig evolusjon og tilpasning. Samtidig har kvinner og menn også sosialt kjønn. Mens biologisk kjønn er medfødt, er det sosiale kjønnet tillært. En person påvirkes både i tanker, følelser og adferd på bakgrunn av sitt samfunnsskapte kjønn. Gjennom oppveksten sosialiseres hver enkelt av oss inn i en eller flere kulturer. I alle kulturer inngår kjønnsrollene som en viktig del av normer for hvordan det er rett og rimelig å oppføre seg som menneske. Gender, som innbefatter den sosialt konstruerte siden ved kjønn, er en uløselig del av kultur, og genderperspektivet må derfor ses som et aspekt i en bredere kulturforståelse. 5 Begrepet genderperspektiv beskrives i Forsvarsdepartementets Prop. 1 S ( ): «Med genderperspektivet menes å forstå og ta høyde for at kvinner og menn i et konfliktområde opplever og erfarer konflikten forskjellig.» Et genderperspektiv skal gjennomsyre alle norske militære operasjoner, opplyses det på Forsvarsdepartementets hjemmeside. Samme sted oppsummeres hva som menes med et slikt perspektiv: «Kvinner og menn innehar ofte ulik informasjon og situasjonsforståelse, hvilket 3 Se Kari Fasting og Trond Svela Sand (red.) (2010). 4 To kadettoppgaver på bachelornivå ved Krigsskolen tar for seg denne tematikken på norsk side (Grandgård Vedul 2010 og Jacobsen 2011). På svensk side har Emilie Persson (2011) levert en oppgave ved Försvarshögskolan som tar for seg implementering av den svenske regjeringens handlingsplan for SR 1325 i Mazar-e Sharif. 5 For variasjonens skyld benyttes også innimellom begrepet kjønnsperspektiv i denne studien. 9

10 krever at militære operasjoner må tilpasses disse realitetene. Det kan gjøres bl.a. gjennom mer systematisk kontakt med grupper av begge kjønn, tilpassede daglige patruljer samt målrettede tiltak.» Retter en oppmerksomheten mot hele lokalbefolkningen i et operasjonsområde, gir det bedre situasjonsforståelse, aksept, styrkebeskyttelse, beskyttelse av menneskerettigheter og samfunnsutvikling, slås det fast. 6 Departementet understreker altså at det ligger en betydelig operativ gevinst i denne tilnærmingen. Kvinner og menn har forskjellige prioriteringer og ulike muligheter i en konflikt. Å ta ut potensialet i denne kunnskapen er å benytte seg av et genderperspektiv. Avgrensning Ordet «gender» brukes ofte i forsvarssammenheng om kvinnerekruttering, med de ulike aspektene dette innebærer, som praktiske forhold, kulturelle aspekter og motivasjon. Joshua S. Goldstein (2001) har behandlet dette temaet inngående i sin bok «War and Gender». Det finnes også flere ferske norske studier på området. 7 Denne studien går kun i begrenset grad inn på temaet kvinnerekruttering, eller sosiale relasjoner mellom kvinner og menn i felt. I stedet fokuseres det på anvendelsen av et operativt genderperspektiv, noe som innebærer et videre perspektiv. Afghanistan er Norges hovedsatsingsland militært. 8 Den hjemlige debatten om vårt engasjement har særlig dreid seg om legitimitet, hensiktsmessighet og metoder. 9 Spørsmål som drøftes i offentligheten, er om nordmenn bør delta i utenlandsoperasjoner, og om hvilken effekt ISAFs tilstedeværelse har på sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Norge følger NATOstrategien, som innebærer opptrening av afghanske militære og politi i forkant av de utenlandske styrkenes tilbaketrekning fra landet. Profilerte forskere med Afghanistan som spesialfelt frykter at denne strategien vil kunne medføre økt risiko for en blodig borgerkrig. 10 Et annet spørsmål er hvordan det virker inn på situasjonen til afghanske kvinner å bli trukket inn som aktører når ISAF-styrkene setter et genderperspektiv ut i livet. Dette er viktige debatter, men spørsmål som ligger utenfor rammen av denne studien. 6 På et overordnet nivå er Forsvarets gendersatsing en del av den større planen for Norges engasjement i Afghanistan. Strategien for implementering av SR 1325 inngår i Faryab /40/2.html?id= (lastet ned 25. januar 2012) 7 Se Vernø og Sveri (1990), Vernø (2012), Gustavsen (2011), Kristiansen et al. (2008), Skjelsbæk og Tryggestad (2009), Lauritzen, Leirvik, Schanke og Ellingsen (2009), Steder, Hellum og Skutlaberg (2009), Schjølset (2010) Kristiansen, Boe og Skjæret (2010). 8 Norges militære utenlandsinnsats er i dag i stor grad konsentrert om Afghanistan. Medregnet Tysklandsbrigaden har Norge sendt i underkant av menn og kvinner i utenlandstjeneste siden annen verdenskrig. NATO-operasjonen mot Jugoslavia i 1996 var allikevel første gang norsk militært personell deltok i offensiv strid siden 1945 (Nore 2007:19). I perioden har det norske styrkebidraget utgjort Av disse var 467 kvinner. (http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/nyheter/documents/skadde%20i%20afghanistan.pdf). 9 Eksempler på nylig utgitte bøker med Afghanistan-problematikk og Norges rolle i fokus, er Barth (2008), Rustad (2007) og Sømme Hammer (2010). Lyndal og Knudsen (red.)(2012) presenterer Afghanistaneksperter og informerte debattanters syn på strategien hittil, og utviklingen framover. Astrid Suhrke (2012) retter et kritisk søkelys på det internasjonale engasjementet i Afghanistan. Emil Johansen (2011) har som første norske offiser under fullt navn utgitt en beretning i bokform fra sin deltakelse i Afghanistan. 10 Helge Lurås, forsker ved NUPI, har fremmet dette synspunktet i TV2-dokumentaren Krigens pris. Forskerne Arne Strand og Torunn Wimpelmann ved Christian Michelsens Institutt gir uttrykk for samme bekymring. De to går inn for å overveie en FN-løsning. Forskerne viser til internasjonale studier som støtte for dette synet, blant annet en fersk rapport fra Feinstein International Center (Fishstein og Wilder, 2012). (Intervju med Arne Strand og Torunn Wimpelmann, januar 2012). 10

11 strategien. 11 Ifølge Janne Haaland Matlary illustrerer dette dokumentet hvordan feltet preges av mange planer og policies, mens det har få strategiske analyser. 12 En vurdering av den samlede norske Afghanistan-satsingen faller utenfor analysen. Veien fra styringsdokumenter til praktisk gjennomføring innenfor de enkelte militære avdelingene er kompleks. Mange aktører med ulik grad av makt og innflytelse er involvert. Det har vært nødvendig å foreta en avgrensing med hensyn til hvilke spørsmål som skulle besvares i denne sammenheng. Studien har kun til en viss grad fulgt veien fra styringsdokumentene nedover i systemet og analysert prosessen for implementering internt i Forsvaret. En PhD som er under utarbeidelse vil kunne kaste lys over dette området. 13 Gender er naturligvis kun ett av aspektene ved PRT-ens virksomhet. Når det her gjøres sammenligninger mellom norsk og svensk PRT, gjelder dette ikke avdelingenes totale innsats, men kun dette aspektet en avgrensning som følger av studiens problemstilling. Å vurdere nasjonale og internasjonale NGO-ers rolle er et av de mange interessante aspektene som ligger utenfor rammen av studien. Studien avgrenses til utvalgte PRT-er i Afghanistan. Innsatsen til den sivile delen av PRT-en faller utenfor analysen. Disposisjon for studien I den følgende studien blir det i kapittel 2 redegjort for de arbeidsmetodene som har vært benyttet. Det er vesentlig intervjuer, dokumentstudier, studieturer og deltakelse på seminarer, supplert med TV- og radiodokumentarer. Kapitlet framholder også etiske føringer for arbeidet. Kapittel 3 gir bakgrunnen for dataene som presenteres senere i rapporten. Kapitlet beskriver operasjonen i Afghanistan, presenterer internasjonale dokumenter og aktører i feltet, og redegjør for de nasjonale handlingsplanene for iverksettingen av SR 1325 som skal styre norsk og svensk deltakelse i internasjonale militære operasjoner. En gjennomgang av sentrale læringsarenaer hvor det undervises i genderperspektivet i Forsvaret, inngår i kapitlet. Kapitlet presenterer også 1325-studien denne studien følger opp. Kapittel 4 tar for seg amerikanske og svenske erfaringer med operasjonalisering av genderperspektivet. Det redegjør for den amerikanske erfaringen med kvinneteam (FET-team) i Irak og Afghanistan, og oppsummerer svenske internasjonale og nasjonale erfaringer samt status for implementering av SR 1325 i sikkerhetsoperasjoner. Kapittel 5 presenterer den norske PRT-en i Meymaneh, og drøfter dens implementering av SR Innledningsvis diskuteres innvendinger som er framkommet i intervjuene mot studiens problemstilling og målemetode. Deretter beskrives situasjonen i PRT-området, dets mandat og organisasjon. Resten av kapitlet presenterer synspunkter og erfaringer som er framkommet gjennom intervjuer med PRT-sjefer, sjef plan/operasjoner, gender field advisors og andre med kjennskap til de norske militære avdelingene. Funnene i datamaterialet er systematisert tilsvarende måten det er gjort på i 1325-studien. Gjennom dette materialet trer et 11 Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan. Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet, juni Janne Haaland Matlary, tale i Oslo Militære Samfund 10. oktober (lastet ned 8. april 2012) 13 Lena Kvarvings doktorgradsprosjekt ser nærmere på faktorer som hemmer og fremmer implementering av SR 1325 og kjønnsperspektivet i militære operasjoner. 11

12 bilde fram av hvordan det er handlet så langt, og hva som vil være behov og utfordringer framover. Kapittel 6 oppsummerer funnene og gir anbefalinger (policy recommendations). 12

13 2. METODE OG ETIKK Etiske vurderinger, metodebeskrivelse og valg av intervjuobjekter Studien er basert på bærende forskningsetiske prinsipper. Dette innebærer i første rekke åpenhet overfor de intervjuede om hva studien innebærer, og at tillit ikke misbrukes. Militære intervjuobjekter er kun navngitt når personen er kjent i offentligheten for sin rolle, og/eller har ønsket at fullt navn brukes. Øvrige militære kilder kan identifiseres av Forsvaret og Departementet ved at stilling og kontingent er oppgitt. (To kilder ønsker å være helt anonyme.) Se for øvrig Hellum (2009:11) for en utfyllende beskrivelse av etiske retningslinjer som også denne studien har fulgt. Forsvaret ønsker å fokusere på og nyttiggjøre seg menneskelige ressurser. Det gjelder både i egen organisasjon og i internasjonale operasjoner hvor man forholder seg til andre kulturer. I denne sammenheng framstår en samfunnsvitenskapelig tilnærming med vekt på kvalitative studier som hensiktsmessig. 14 Ikke minst av denne grunn etterspør Forsvaret antropologer i økende grad. En debatt om etikken rundt militær bruk av antropologisk kompetanse har pågått i fagmiljøene i flere år, særlig i USA. I Norge er temaet i mindre grad debattert, grunnet det lille antallet antropologer innen feltet militærsosiologi. (Se allikevel Hellum 2009:23 25.) Det finnes desverre flere eksempler på misbruk av antropologisk metode og innsikt, både historiske og samtidige. Allikevel er ikke problemstillingen vesensforskjellig fra yrkesetiske utfordringer også innen andre virksomheter og organisasjoner. Den beste tilnærmingen til dette spørsmålet er trolig å være bevisst den etiske dimensjonen, og å ha en kontinuerlig debatt internt blant kolleger om temaet. Studien har innhentet synspunkter på situasjonen i den norske PRT-en. Hensikten har vært å beskrive hva som skjer i den daglige tjenesten innenfor det som omfattes av genderperspektivet. Det har vært viktig å få tak i virkeligheten i Faryab, slik sentrale aktører beskriver den. Hensikten har vært å få tak i tankemåtene, erfaringene og vurderingene til disse aktørene, slik at departementet skal stå best mulig rustet til å iverksette tiltak framover. Studien baserer seg på kvalitative intervjuer med personer som er eller har vært sentralt plassert i feltet. Dokumentstudier er en annen kilde. Studien er basert på kjernelitteratur, som offentlige dokumenter, interne retningslinjer og rapporteringer. Bøker, filmdokumentarer, avisartikler og Internett-kilder supplerer datatilfanget. Videre har deltakelse på foredrag og i undervisning, på seminarer og workshops bidratt til en helhetsforståelse av problemfeltet. Med PRT-en som utgangspunkt er føringer fra høyere militære myndigheter i systemet undersøkt. Det har medført innhenting av opplysninger fra ulike nivåer i Forsvaret, og i International Security Assistance Force (ISAF)s kommandostruktur. 14 «Kvalitative metoder bygger på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring (fenomenologi). Metodene omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av materiale fra samtale, observasjon eller skriftlig tekst. Målet er å utforske meningsinnholdet i sosiale fenomener, slik det oppleves for de involverte selv. Kvalitative forskningsmetoder kan brukes til systematisering av og gi innsikt i menneskelige uttrykk, enten språklige ytringer (i skrift eller tale) eller handling (atferd). Språk og handling har en meningsdimensjon som krever kvalifisert og refleksiv fortolkning for å utvikles til vitenskapelig kunnskap. Kvantitative forskningsmetoder forholder seg til kvantifiserbare størrelser som systematiseres ved hjelp av ulike former for statistisk metode. Tall og statistikk er imidlertid ikke selvforklarende, derfor inngår fortolkning som et sentralt element også i kvantitativ forskning.» Kvalitative-og-kvantitative-forskningsmetoder--likheter-og-forskjeller/ (lastet ned 8. april 2012) 13

14 Studieturer og seminarer Studieturer i Norge og Sverige inngår i studien. Forskeren har deltatt på gender field advisorkurs i Sverige, fagseminarer om forsvarsspørsmål generelt, seminarer om seksualisert vold og gender, og et genderseminar ved Forsvarets operative hovedkvarter (det første i sitt slag ved FOH hvor dette temaet sto i fokus). Dokumentstudier Forskeren har sikkerhetsklaring, noe som har gitt tilgang på gradert materiale. Rådet fra intervjuobjekter er fulgt om ikke å gå inn i etterretningsrapporter, som de anser for i liten grad å omhandle gender. I tillegg til andre dokumentstudier har særlig instruks for PRT-en og gender advisorenes / gender field advisorenes 15 briefer vært av interesse. Intervjuer En antropolog vil sjelden være ute etter kun å kartlegge formelle forhold og strukturer, men vil søke å finne ut hvordan disse står i forhold til meningen folk gir dem. For å illustrere: Et direktiv kan ha liten effekt dersom de som skal følge det, enten er motstandere eller ikke ser relevansen. Hva mener de som skal utføre ordren virker fornuftig i deres hverdag? Kvalitative intervjuer er en velegnet måte å få fram slike betraktninger på. Rapporten legger vekt på å få fram intervjuobjektenes oppfatninger på en presis måte, derav bruk av fyldige sitater. Studien er basert på 29 intervjuer. Sentrale aktører fra norske militære styrker utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Datamaterialet omfatter også intervjuer med svenske og amerikanske militære kilder, samt kilder med ståsted utenfor Forsvaret. Intervjuobjektene er valgt ut med tanke på 1325-studiens understrekning av betydningen av ledelse. I prosjektets utformingsfase ble to pensjonerte yrkesmilitære med mye internasjonal erfaring intervjuet. På norsk side er det i løpet av ett år gjennomført 10 dybdeintervjuer med offiserer av begge kjønn med tjeneste fra den norske PRT-en i Meymaneh. Intervjuene er gjennomført innen rammen av ett år, frem til månedene før rapportene gikk i trykken. Offiserene som er intervjuet har tjenestegjort i Afghanistan i tidsspennet fra 2007 til PRT-sjefer og gender advisors / gender field advisors samt personell i andre sentrale posisjoner utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Offiserene fra PRT-en er valgt ut slik at de dekker funksjoner og spredning over et tidsspenn. (Av dem som er kontaktet, har det kun i ett tilfelle ikke lyktes å få intervju.) For å få flere perspektiver på spørsmålene har forskeren også snakket med personer som ikke har vært fast i PRT-en, men som er godt kjent med dens virksomhet. Dette gjelder personer som har bekledd stillingen som gender advisor i ISAFs hovedkvarter i Kabul, personell i Regional Command North (RC[N]), forfattere av studien, forskere, en bistandsrådgiver og en journalist. Amerikanske offiserer med operativ erfaring fra utenlandsoperasjoner i U.S. Marines regi er intervjuet. Av kapasitetshensyn er holdninger blant personell under oberstsløytnantnivå ikke kartlagt. (Appendiks 3: liste over intervjuede) Ved intervjuene med PRT-personell er det brukt intervjuguide (se Appendiks 1). For å gjøre funnene sammenlignbare med 1325-studien, er guiden utformet med utgangspunkt i den som er brukt for operativt nivå der. 16 I studiens intervjuguide er det lagt til noen spørsmål. Dette er gjort i samråd med en av forfatterne av 1325-studien, samt tidligere gender advisors / gender field advisors, som kom med innspill før intervjuene med PRT-personell ble gjennomført. 15 En gender advisor gir råd til høyere sjef på strategisk nivå. En gender field advisor rådgir PRTsjef/kontingentsjef/sambandssjef på operativt og taktisk nivå. 16 Intervjuguide for operativt nivå er gjengitt i Olsson et al. (2009: ) 14

15 Intervjuene med personer utenfor PRT-en har vært foretatt som individuelle samtaler med ulike tema fra problemstillingen, avhengig av vedkommendes posisjon og kompetanseområde. Datainnsamlingen har skjedd ved ansikt-til-ansikt-intervjuer, telefonintervjuer og e-postutveksling. Det er noen ganger brukt opptaker, i andre tilfeller notert underveis. Alle dataene er skrevet ut kort tid etter intervjuet. De som er intervjuet, har fått oversendt en oppsummering av det som ønskes brukt i rapporten, slik at de har kunnet komme med innspill. Der sitering har vært aktuelt, har de intervjuede godkjent sitatene. Forankring ved Krigsskolen Det har vært en fordel å kunne være ved en kjerneinstitusjon i det norske forsvaret parallelt med utviklingen av studien. Krigsskolen ligger i Linderud leir i Oslo. Skolen er den eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, og har siden 1750 utdannet ledere til Hæren og Forsvaret. Krigsskolen er den største av Forsvarets tre krigsskoler (de andre to er Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen). For å kunne søke på Krigsskolen må kandidatene ha befalsskole eller tilsvarende utdannelse. Flere av kadettene har allerede tjenestegjort i Afghanistan. Mange står foran deployering til internasjonale operasjoner etter uteksaminering. Krigsskolen er en av de viktigste utdanningsinstitusjonene i Forsvaret. Det kadettene lærer der, innvirker i betydelig grad på hvordan tjenesten utføres både i Norge og i utenlandsoperasjoner. Begrensninger i metode Faktaopplysninger om hva som skjer i og rundt PRT-en er bare delvis tilgjengelige. Dette gjelder både for soldater og for utenforstående, for eksempel journalister og forskere. Årsakene til dette er sikkerhetssituasjon, dårlige vilkår for uavhengig pressedekning, så vel som andre faktorer. Studiens bruk av kilder med ulikt ståsted søker å kompensere for denne begrensningen. Rammen for studien har vært å gjennomføre arbeidet i Norden. Det har derfor ikke vært aktuelt å besøke Afghanistan. En slik reise ville naturligvis ha kunnet gi en ekstra dimensjon, især ville et besøk i PRT-en ha kunnet frambringe en del informasjon direkte. Studiens styrke er at forskeren har hatt tilgang på sentrale aktører fra flere PRT-er over et lengre tidsrom, helt opp til sist hjemvendte kontingent. For å få bedre begrep om hvordan PRT-en fungerer, og for å skape seg et fyldigere bilde av virkeligheten i Faryab, har forskeren i tillegg til informasjonen fra intervjuene fulgt TV- og radiodokumentarer. Det har også vært god hjelp i å studere skriftlige beskrivelser av PRT-en, samt å benytte Internett-kilder. Neste kapittel gir en oversikt over relevante resolusjoner, handlingsplaner, nasjonale og internasjonale aktører på genderfeltet og SR 1325, og viser utfordringene i den norske PRT-en på dette området, slik de framstår i 1325-studien. 15

16 3. BAKGRUNN Operasjonen i Afghanistan Engasjementet i Afghanistan er viktig i rammen av det utvidede sikkerhetspolitiske begrep. Vi har militære styrker i landet, og Afghanistan er en av de største mottakerne av norsk bistand. Utenriksdepartementets begrunnelse for Norges tilstedeværelse er å hindre framvekst av internasjonal terrorisme, sikre fred og stabilitet, bidra til utvikling og lindre nød i landet. Det er nødvendig å ta et tilbakeblikk til 2001 for å forstå at Norge prioriterer Afghanistan så høyt, forklarer departementet på sin hjemmeside. Afghanistan var i 2001 det femte fattigste landet i verden og hadde vært herjet av krig i flere tiår. Taliban hadde tatt styringen i størstedelen av landet. Departementet konstaterer: «Hele verden ble sjokkert over daglige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, systematiske overgrep mot kvinner, utelukkelse av jenter og kvinner fra utdanning og offisielt liv, offentlige henrettelser, forbud mot fjernsyn og andre moderne kommunikasjonsmidler og gjennom ødeleggelser av historiske og religiøse monumenter. Afghanistan hadde i denne perioden også blitt et fristed for terrororganisasjoner som Al Qaeda som med Talibans velsignelse brukte landet som base for planleggingen av terrorhandlinger i andre land. De største terrorangrepene fant sted 11. september 2001 mot New York og Washington DC. Angrepene kostet nærmere 3000 mennesker livet. USA iverksatte omfattende militære operasjoner i oktober 2001, og etter kort tid mistet Talibanregimet kontrollen.» 17 NATO vedtok allerede dagen etter Al Qaedas angrep mot USA at terrorangrepene 11. september hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette innebar at angrepet mot USA ble ansett som et angrep på alle NATOs medlemsland. Alle medlemslandene, innbefattet Norge, hadde plikt til å bistå USA i arbeidet med å gjenopprette fred og stabilitet i Afghanistan. USAs operasjoner i Afghanistan ble kalt «Operation Enduring Freedom». Handlingen ble begrunnet med retten til selvforsvar, som er hjemlet i FN-paktens artikkel 51. Norge bidro til operasjonene med mineryddere, spesialsoldater, transportfly og F16-jagerfly. Det ble tidlig i desember 2001 holdt en internasjonal konferanse i regi av FN i Bonn i Tyskland om situasjonen i Afghanistan. Konferansen resulterte i en avtale som la grunnlag for en midlertidig styring av Afghanistan. En midlertidig regjering ble valgt av et nasjonalt råd (Loya Jirga) i Kabul vinteren Målet var å få på plass ny grunnlov, et folkevalgt parlament og en ny regjering. Grunnloven ble vedtatt i 2004, og det ble gjennomført presidentvalg samme år. Det første folkevalgte parlamentet i Afghanistans historie ble valgt i Etter Talibans fall oppsto det et maktvakuum. Etablering av sikkerhet og stabilitet var en av de største utfordringene i denne situasjonen. Bonn-avtalen erkjente at det ville ta tid før nye afghanske sikkerhetsstyrker og militære styrker ville være fullt etablerte og operative. Den anmodet FNs sikkerhetsråd om en militærstyrke med FN-mandat. I 2001 fikk International Security Assistance Force (ISAF) mandat av FNs Sikkerhetsråd til å intervenere for å etablere sikkerhet og stabilitet i Afghanistan. Norge har bidratt med styrker siden NATO overtok kommandoen for ISAF i desember ISAF er fortsatt under NATOs ledelse, men også 17 Kilde: Utenriksdepartementets hjemmeside: (lastet ned 15. desember 2011) 16

17 land som ikke er medlemmer av NATO, bidrar med styrker, deriblant Sverige. På ISAFs hjemmeside slås det fast at sikkerhet, gjenoppbygging og utvikling, samt governance (hjelp til styring av landet) er oppgavene de har tatt på seg å utføre gjennom en rekke Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) spredt ut over Afghanistan. Det gjennomføres operasjoner for å støtte The Government of the Islamic Republic of Afghanistan (GIRoA) med iverksettelsen av den afghanske nasjonale utviklingsstrategien (ANDS), styrke the Afghan National Security Forces (ANSF) og å legge til rette for governance og sosio-økonomisk utvikling. Hensikten er å skape trygge omgivelser for befolkningen. 18 I 2014 skal afghanerne ha overtatt ansvaret for sikkerheten i eget land. Prosessen med overføring av ansvaret har startet. Dagens norske militære nærvær skal bygges ned og være avsluttet innen den tid. 19 FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 1325 Både den norske og den svenske PRT-en skal forholde seg til SR 1325, som FN enstemmig vedtok i 2000 (Appendix 2). Med dette vedtaket anerkjenner Sikkerhetsrådet for første gang i FNs historie betydningen av kvinners deltakelse i konfliktløsing samt fredsbyggende og fredsbevarende prosesser. Spesielt krever resolusjonen deltakelse av kvinner på alle beslutningsnivåer, beskyttelse av kvinner og jenter fra seksualisert og kjønnsbasert vold, forebygging av vold mot kvinner gjennom å fremme kvinners rettigheter, og integrering av genderperspektivet i fredsbyggende og fredsopprettende operasjoner. Dette siste punktet er fokus for studien. Genderperspektivet krever at man setter sikkerhet for kvinner i fokus, uttrykt i «de tre P-ene»: Protection, Prevention, Participation. SR 1325 står i tradisjonen fra Verdenserklæringen om menneskerettighetene, hvor individets rettigheter står i sentrum. Sentralt i tankegangen som kommer til uttrykk her, er at individet, ikke staten, religionen eller andre kollektiver, har krav på beskyttelse. Den historiske bakgrunnen for at SR 1325 ble drevet fram, er utviklingen av krigføring i retning av at særlig «private» aktører, men også i stor grad stater, gjør sivilbefolkning til målet for væpnede aksjoner. Også den økte tendensen til borgerkrig har gjort sivilbefolkningen særlig utsatt (FFOD 2007:42). Det er kvinner og barn som utgjør størstedelen av sivilbefolkningen. I en rekke kriger brukes vold rettet mot kvinner strategisk. Aktivister og NGO-er med førstehånds kunnskap om utviklingen har vært pådrivere i å få satt problemet på dagsordenen, og å gjøre stater forpliktet til å ivareta kvinner og barns behov for beskyttelse i krig og i en postkonfliktsituasjon på en bedre måte. Tilhørende resolusjoner i FN og oppfordringer fra NATO På internasjonalt nivå har FN utstedt en rekke resolusjoner som behandler kjønn og konflikt (UN Security Council 2000, 2008, 2009a, 2009b og 1960). 20 Samlet omtales disse gjerne som 18 (lastet ned 10. mars 2012) 19 Se Utenriksdepartementets hjemmeside: (lastet ned 15. desember 2011) 20 UN Security Council (2000) UN Security Council Resolution 1325 on Women, Peace and Security. Tilgjengelig på: UN Security Council (2008) UN Security Council Resolution 1820 Demanding Immediate and Complete Halt to Acts of Sexual Violence Against Civilians in Conflict Zones. Tilgjengelig på: UN Security Council (2009a) UN Resolution 1888 on Mandating Peacekeeping Missions to Protect Women, Girls from Sexual Violence in Armed Conflict. Tilgjengelig på: UN Security Council (2009b) UN Security Council Resolution 1889 on Women and Girls in Post-Conflict Situations. Tilgjengelig på: Resolusjon 1960: 1325/Resolusjon-1960/ 17

18 «Resolusjon 1325 og tilhørende resolusjoner». Resolusjon 1820 og 1888 fokuserer på forebyggelse av og beskyttelse mot seksuell vold mot kvinner og barn i militær konflikt. I Resolusjon 1960 uttrykker Sikkerhetsrådet bekymring for den manglende framgangen når det gjelder å motarbeide seksualisert vold under væpnet konflikt, spesielt mot kvinner og barn. Resolusjonen framhever at det er nødvending å få slutt på straffefrihet for overgripere under krig og konflikt, og at det er staters ansvar å sørge for at respekt for internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter blir overholdt. Resolusjon 1889 fokuserer på økt oppmerksomhet om implementeringen av SR 1325, og særlig på nødvendigheten av å sikre «Gender mainstreaming» i alle post-konflikt fredsbyggings- og gjenreisingsprosesser og -sektorer. En NATO-rapport om Gender mainstreaming beskriver kvinner og menn som utstyrt med ulike ferdigheter og forutsetninger, og fastslår at begge kjønns bidrag er nødvendige for gjennomføring av alliansens internasjonale operasjoner. 21 NATO oppfordrer sine medlemsland til å implementere et genderperspektiv på alle nivåer i sine organisasjoner. Medlemslandene bes også om å skape større kjønnsbalanse. For medlemslandene er oppfordringene fra FN og NATO imidlertid ikke forpliktende. Følgelig er det stor variasjon i måten medlemslandene har forholdt seg til disse spørsmålene på. Tilbakemeldinger fra internasjonale konferanser uttrykker at det stilles spesielle forventninger til Norge i denne sammenheng. Bakgrunnen for dette er vårt på mange måter likestilte samfunn, og det forhold at Norge har spilt en sentral rolle i å sette SR 1325 på dagsordenen i NATO. 22 Nasjonale handlingsplaner Norge og Sverige var blant de første landene som implementerte en nasjonal handlingsplan for å sette SR 1325 ut i livet. Begge land vedtok en handlingsplan i 2006 og har siden kommet med oppfølgende strategiplaner. 23 Den strategiske planen for Norges oppfølging av handlingsplanen kom i Strategisk plan om kvinner, fred og sikkerhet konkretiserer fokusområdene det skal jobbes med innenfor perioden. Internasjonale operasjoner, herunder Norges innsats i Afghanistan, er et prioritert område i den strategiske planen. På Forsvarsdepartementets hjemmeside slås det fast at Norge, i tråd med regjeringens strategi for helhetlig militær og sivil innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan, vil styrke arbeidet med å implementere SR I tillegg framholdes det at målsettingen om å innarbeide genderperspektivet i Forsvarets virksomhet og i alle militære operasjoner, ligger fast. Det konkluderes med at dette i første omgang gjelder planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av norske operasjoner i Afghanistan. 24 Nordic Defence Cooperation Rapporter som undersøker ulik praksis i våre land på det militære området, har relevans for Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). 25 Et av områdene innen NORDEFCO er gender 21 CWINF Report (2007:12): CWINF Guidance for NATO Gender Mainstreaming. Committee on Women in the NATO Forces (CWINF). [http://www.nato.int/issues/women_nato/cwinf_guidance.pdf] 22 Utenriksdepartementet: Strategisk plan : Fremdriftsrapport For Norges handlingsplan, se Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet (2006). Den 25. jan 2011 kom regjeringens oppfølging av handlingsplanen: Strategisk plan Kvinner, fred og sikkerhet. Sveriges handlingsplan for : Per 1. mai 2010 hadde sytten land etablert nasjonale handlingsplaner for SR Disse landene er: Australia, Belgia, Chile, Danmark, Elfenbenskysten, England, Filippinene, Finland, Island, Liberia, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Sveits, Sverige og Uganda /40/2.html?id= (lastet ned 7. februar 2012) 25 (lastet ned 8. april 2012) 18

19 og SR Blant annet utvikler NORDEFCO det nordiske gendersenteret ved SWEDINT, hvor Norge bidrar. 26 NATO, EU, FN og OSCE ønsker samarbeide og dokumentasjon på lessons learned og best practices med hensyn til hvordan man implementerer gender i sikkerhetsoperasjoner. Senteret samler slike erfaringer fra operasjoner og støtter den nasjonale implementeringen i de enkelte land. Studien representerer en type forskning som vil kunne legge grunnlaget for mer effektiv samordning og tilnærming i de nordiske land. Dette vil være en styrke for en effektiv og helhetlig implementering av SR 1325 internasjonalt. 27 Undervisning Det er ikke noe nytt at det undervises i kulturkunnskap i Forsvaret. Det nye er at gender og SR 1325 vies spesiell oppmerksomhet i dagens militære undervisning. Temaet har kommet inn ved flere av Forsvarets avdelinger. Her presenteres noen sentrale arenaer hvor det drives slik undervisning: I januar 2010 ble det opprettet en kompetansegruppe for gender ved Forsvarets høgskole. Genderprosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet og hadde i første omgang en ramme på to år. Hensikten er å skape fortgang i prosessen med å implementere et genderperspektiv i alle Forsvarets operasjoner, samt å øke kompetansen i organisasjonen. Prosjektet har blant annet arrangert to konferanser med deltakere og innledere fra internasjonale forskningsmiljøer samt fra norske og internasjonale militære styrker. Temaene har vært genderperspektivets merverdi i militære operasjoner, SR 1325 og seksualisert vold. 28 Prosjektgruppa har også drevet undervisning, blant annet i form av en workshop for egen organisasjon. Genderseksjonen driver en omfattende virksomhet. For en fyldigere presentasjon, se dens årsrapport fra Krigsskolen har siden 2009/2010 undervist i gender. Her inngår temaet som en del av lederutdanningen, og det skrives bachelor-besvarelser om gender og SR Undervisning i emnet kom inn i studiehåndbøker fra perioden 2009/ To av Forsvarets øvelser inneholder nå et kjønnsperspektiv. 31 Systematisk coaching av ledere er foreløpig ikke gjennomført studien Da den norske PRT-en ble undersøkt av teamet bak 1325-studien, scoret Sverige høyere enn Norge på en rekke parametre som PRT-ene blir målt på. Noen likheter finnes riktig nok mellom de to landene på målingstidspunktet: Begge har nasjonale handlingsplaner. De viser bevissthet om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig. Landene er like i at ingen har kvinnelig personell i sitt høyeste PRT-lederskap. Allikevel er forskjellene påfallende: 26 Utenriksdepartementet: Strategisk plan : Fremdriftsrapport Intervju med major Linda Johansson ved Centre for Gender in Military Operations, januar Konferansen om seksualisert vold var den første av sitt slag i verden, i følge tidligere forsvarsminister Grete Faremo (åpningstale, Gamle Logen, 17. juni 2011) 29 Genderprosjektet ved Forsvarets høgskole, årsrapport Informasjon fra Rønnaug Holmøy, høyskolelektor ved Seksjon for Lederskap ved Krigsskolen 31 Utenriksdepartementet: Strategisk plan : Fremdriftsrapport Intervju med Birgith Andreassen, Genderseksjonen ved Forsvarets Høgskole, februar

20 Det svenske PRT-personellet innehar kunnskap om SR Personellet bruker resolusjonen strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale menn og kvinner. PRT-en har gender advisor, gender focal point-nettverk, 33 og regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner. Norge har ingen score på noen av disse punktene. Svenskenes tilnærming med hensyn til troppebeskyttelse er bred: De bruker resolusjonen til liaison, etterretning, samt mandat-tolkning og utførelse. Den norske PRT-en bruker den kun til økt troppebeskyttelse. 34 Underveis i arbeidet med denne studien har noen av intervjuobjektene kommet med innvendinger mot 1325-studien. Dette vil bli drøftet i kapittel 5. For budsjettåret 2010 la Forsvarsdepartementet vekt på genderperspektivet i sin Proposisjon 1 S til Stortinget (Prop. 1 S :95). Departementets anbefalinger hadde sin bakgrunn i dokumentasjonen som var framskaffet gjennom 1325-studien. Tidligere forsvarsminister Grete Faremo har i flere sammenhenger framhevet betydningen av å implementere SR I forbindelse med et møte med sentrale aktører på feltet kvinner, fred og sikkerhet i oktober 2010 uttalte ministeren: «Det er sikkert noen, inkludert meg selv, som spør om vi er der vi burde være. Svaret på det er nei. Vi burde være kommet lenger.» 35 Dette kom som en oppfølger til en tale ministeren holdt på Kvinnekonferansen i mai 2010, hvor hun blant annet sa: «Jeg er bekymret for at oppfølgingen av FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fortsatt er mye ord og lite handling på tross av regjeringens handlingsplan. Den videre oppfølging av resolusjonen har derfor høy prioritet hos meg.» Vektleggingen av genderperspektivet følges opp av nåværende forsvarsminister Espen Barth Eide. Ministeren redegjorde i forbindelse med sitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund 2012 for genderperspektivets relevans i sikkerhetsoperasjoner. Her oppsummerte han at 33 For å øke bevisstheten om SR 1325 i PRT-en og å utføre arbeid med relaterte temaer anbefaler studien etableringen av et nettverk av gender focal points. Personene som velges ut til å inngå i dette nettverket, mottar spesiell opplæring fra gender field advisoren. 34 Det er også målt prosentvis kvinnelig personell i PRT-en. Her har Sverige 10 prosent, Norge 7 prosent. Forskergruppa som undersøkte den norske PRT-en, fant at kunnskapsnivået om 1325 var svært lavt: «None of those interviewed within the PRT, whether civilian or military, were familar with the contents of Resolution 1325, and none reported having received training on the subject neither before they were deployed nor while working in the area of responsibility.» (Olsson 2009:91). Også praksisen bar preg av et lavt bevissthetsnivå rundt resolusjonen. Forskergruppa som undersøkte den svenske PRT-en, fant at: «Regarding Resolution 1325, the strongest focus has been on training, installing expert functions and institutionalizing a systematic approach.» (Ibid. 2009:112). «In the pre-deployment training, all PRT personell had taken part in mandatory sessions on Resolution A Gender Field Adviser has been installed in the Command Group with the role of supporting the Commander and implementing or supporting projects related to women s security. In order to increase awareness of Resolution 1325 across the PRT organization and to carry out the work on related issues, a network of Gender Focal Points has been set up. The persons selected to this network receive special training by the Gender Field Adviser. The Gender Field Adviser provides input on planning and the development of tactical procedures. Reporting and evaluation does not contain considerations to 1325.» (Ibid. 2009:112,113). 35 (lastet ned 8. april 2012) 20

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE

TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE Det hersker intet enhetlig syn på utfordringene i Afghanistan. Det avslørte debatten da rundt 350 personer deltok på konferansen Ti år i Afghanistan hva nå? på Bristol

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 NATO Litt tilbakeblikk og personlige opplevelser Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 «Huskeliste» NATOs historie Hvem og hvorfor NATOs milepæler NATOs flagg Kort om NATOs utvikling fra «felles

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT SYMPOSIUM Pedagogisk grunnforskning på det uforutsette (DU) 27 MARS 14 Introduksjon Krigsskolen (KS) har drevet

Detaljer

NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011

NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011 NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011 1 Agenda + Hvorfor Afghanistan? + Hva gjør vi? + Nytter det? + Hva møtte oss? + Hva har vi utført? + Hva innenbærer oppdraget for Forsvaret?

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OSC Business Idea Contribute to Improved safety for personnel Protecting the environment Increased innovation in the Maritime Industry Based on Simulation and visualization

Detaljer

Norsk helhetlig tilnærming og nederlandsk 3D-Approach

Norsk helhetlig tilnærming og nederlandsk 3D-Approach Norsk helhetlig tilnærming og nederlandsk 3D-Approach KRIGSSKOLEN Endre Saurstrø KS Operativ Bachelor i militære studier; ledelse og landmakt Krigsskolen 2015 Antall ord: 9675 1 Forord Innledningsvis vil

Detaljer

Om evaluering av norsk bistand

Om evaluering av norsk bistand Om evaluering av norsk bistand Av Vegard Bye, Scanteam Evalueringskonferansen 2012 5. september 1 Norads lange evalueringshistorie Norad s evalueringsenhet (Evalfo) aktiv fra 1978 Den første Evalueringshåndboka

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste 1 Hvorfor er riktig referansebruk så viktig? Korrekt henvisning og riktig bruk av referanser er en form for intellektuell ryddighet. Ledende høgskoler

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

St.prp. nr. 81 (2007 2008)

St.prp. nr. 81 (2007 2008) St.prp. nr. 81 (2007 2008) Om samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten Tilråding fra Utenriksdepartementet av 26. september 2008, godkjent

Detaljer

Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder

Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder Møte nr Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder 1 02,01.1201 12 Høstens program 2 09.01.12 Om etikk og moral Hanne Sofie Greve 3 16.01.12 Komitemøter 4 21.01.12 Charterfest

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Humanisme i et internasjonalt perspektiv

Humanisme i et internasjonalt perspektiv International Humanist and Ethical Union advocacy support outreach community Humanisme i et internasjonalt perspektiv Roar Johnsen IHEU Vice President Disposisjon Hvordan står humanistbevegelsen i verden

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging 1 Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune 27.08.2014

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER

UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER Norge UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER 2009 Transparency International Norge Dronning Mauds gt. 15, P.O. Box 1385 Vika, NO-0114 Oslo Norway, Tel.

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

LEANHÅNDBOK. Foto: Trym Ivar Bergsmo

LEANHÅNDBOK. Foto: Trym Ivar Bergsmo LEANHÅNDBOK Foto: Trym Ivar Bergsmo Innholdsfortegnelse 1. LEAN KONTINUERLIG FORBEDRING... 3 2. INTERVJU OG KORTLEGGING... 4 3. REDESIGN... 6 4. HANDLINGSPLAN... 7 5. FORBEDRINGSMØTER... 7 6. RESULTATENE

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer