NORSK OG SVENSK FAGMILITÆR ANVENDELSE AV FNS SIKKERHETSRÅDS RESOLUSJON 1325:

Transkript

1 SISA- rapport nr NORSK OG SVENSK FAGMILITÆR ANVENDELSE AV FNS SIKKERHETSRÅDS RESOLUSJON 1325: En komparativ studie, med sideblikk til U.S. Marine Corps Anne Ellingsen Forsker, dr. polit. Oslo, april 2012

2 Senter for internasjonal og strategisk analyse SISA 2012 Alle synspunkter i denne rapporten står for forfatterens regning og kan ikke tillegges Senter for internasjonal og strategisk analyse. Enhver reproduksjon av rapporten eller deler av rapporten er kun tillatt dersom det er gitt tillatelse fra forfatter. Henvendelser kan rettes til: Senter for internasjonal og strategisk analyse Tel: (47) E- post: info@strategiskanalyse.no Internett: 2

3 Stikkord Militæroperasjoner, ISAF, Afghanistan, FN-resolusjon 1325, gender, kvalitative intervjuer Keywords Military operations, ISAF, Afghanistan, UN Resolution 1325, gender, qualitative interviews 3

4 Forord Forsvarsdepartementet ga meg i februar 2011 i oppdrag å undersøke oppfølgingen av Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 Practices and Lessons from Afghanistan (1325-studien). Den retter søkelyset mot hvordan genderperspektivet, slik det er nedfelt i FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325), har blitt iverksatt i utvalgte ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) i Afghanistan. Departementet vil vite hva som har skjedd på norsk side etter at rapporten kom, og det ønsker også anbefalinger til eventuelle tiltak. Studien er et ettårig prosjekt til sikkerhets- og forsvarpolitisk forskning. Jeg er sosialantropolog, og har jobbet med genderspørsmål i Forsvaret. Jeg har sivil bakgrunn. Forskningen har vært forankret ved Krigsskolen, noe som har muliggjort hyppig tilgang til profesjonens fagfolk. Dette har utvidet mine kunnskaper, og gitt meg anledning til på daglig basis å diskutere problemstillingene i studien med personer som har innsikt i saksområdet som studien omhandler. For denne studien har Krigsskolen opprettet en særskilt referansegruppe bestående av forskere samt militære og sivile eksperter. Jeg har med jevne mellomrom hatt møter med denne gruppen, noe som underveis har gitt nyttig faglig tilbakemelding på prosjektutviklingen. Det har også vært en fordel å kunne delta i undervisningen på feltet gender og SR 1325 ved skolen. Studiens ramme på ett år gir begrensede muligheter til å gå i dybden i et felt som er så lite utforsket som temaet i denne rapporten. Bortsett fra 1325-studien foreligger det ikke forskning fra før på området. Dermed har mye av arbeidet bestått i å lokalisere relevante aktører og sammenhenger, og å begynne å samle empiri. Det norske militære engasjementet i Afghanistan står foran en avvikling. Allikevel bør studien både kunne brukes som et referansedokument, og være med å legge grunnen for videre forskning på hvordan Norge ivaretar SR 1325 i sine internasjonale operasjoner andre steder i verden. Jeg vil rette en takk til alle som har bidratt til denne studien. Birgith Andreassen, Lene Bomann-Larsen, Fredrik Bull-Hansen, Bjørn Eidsvik, Gunnar Heløe, Lars Huse, Sophia Ivarsson, Linda Johansson, Jan Erik Karlsen, Ola Kjørstad, Turid Lægereid, Petter Nesse, Reidar Skaug og Heidi Sødergren har lest manus og kommet med konstruktive innspill. Også Frank Brundtland Steder, Arne Gerrit Halvorsen, Synne Holan, Steinar Kristiansen, Thor Lysenstøen, Elin Rørvik, Hanna Syse, Paal Hilde, Halvard Vike og Sidsel Aas har gitt viktige bidrag underveis. Ved Krigsskolen har jeg hatt faglig nytte av diskusjoner med Ole Boe, Are Eidhamar, Finn Ola Helleberg, Rønnaug Holmøy, Frode Igland, Hege Christine Jacobsen, Svein-Tore Kristiansen, Arne Opperud, Merete Ruud, Carsten Rønfeldt, Ranie Tomter og Knut Werner-Hagen. Takk også til andre kolleger for et hyggelig sosialt miljø. De som er intervjuet, står oppført ved navn bak i rapporten. Takk også til kilder som ønsker å være anonyme. Naturligvis står jeg selv ansvarlig for teksten. Anne Ellingsen, forsker, dr.polit. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag... 6 Forkortelser og begreper INNLEDNING... 8 Undersøkelse av genderperspektivet... 8 Problemstilling... 8 Bakgrunn for problemstillingen... 9 Begrepsavklaring... 9 Avgrensning Disposisjon for studien METODE OG ETIKK Etiske vurderinger, metodebeskrivelse og valg av intervjuobjekter Studieturer og seminarer Dokumentstudier Forankring ved Krigsskolen Begrensninger i metode BAKGRUNN Operasjonen i Afghanistan FNs Sikkerhetsråds Resolusjon Tilhørende resolusjoner i FN og oppfordringer fra NATO Nasjonale handlingsplaner Nordic Defence Cooperation Undervisning studien Konklusjon AMERIKANSKE OG SVENSKE ERFARINGER Amerikanske kvinneteam Svenske erfaringer Konklusjon DEN NORSKE PRT-EN I MEYMANEH Er sammenligning av de to PRT-ene rimelig? studien som måleverktøy Struktur for kapitlet Situasjonen i PRT-området, PRT-ens mandat og organisasjon Intern representasjon Ekstern representasjon Intern integrering Ekstern integrering Lederskap Ekspertfunksjoner Konklusjon KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER (policy recommendations) Litteratur Appendiks 1: Intervjuguide Appendiks 2: FN resolusjon 1325 (2000) Appendiks 3: Liste over intervjuede Appendiks 4: Oversikt over PRT Meymanehs genderimplementering

6 Sammendrag Regjeringen Stoltenberg har ambisjoner om å realisere FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325) i større grad enn hittil i planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i Afghanistan. Studien viser at en positiv utvikling med relevante tiltak er igangsatt. Ennå er imidlertid satsingen mye overlatt til hver enkelt PRT-sjef. Dette har resultert i svært varierende praksis og grad av gjennomføring i de ulike PRT-ene. En strategi for operasjonalisering er derfor påkrevet for at tiltakene skal gi den effekten som ønskes oppnådd. Rapporten følger opp 1325-studien fra 2009: Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 Practices and Lessons from Afghanistan (Olsson og Tejpar [red.] 2009), som undersøker i hvilken grad utvalgte nasjoners ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) har implementert SR Norges og Sveriges PRT-er inngår i undersøkelsen. Denne studien sammenligner anvendelsen av genderperspektivet i militære operasjoner som er utført av norske og svenske PRT-er, med sideblikk til amerikanske erfaringer. (Innsatsen til den sivile delen av PRT-en faller utenfor analysen.) Dette er supplert med en analyse av interne prosesser i Forsvaret, nemlig føringer og rapporteringsrutiner, samt undervisning. Studien er utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og gjennomført ved Krigsskolen. Sentrale aktører fra norske militære styrker utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Datamaterialet omfatter også intervjuer med svenske og amerikanske militære kilder, samt kilder med ståsted utenfor Forsvaret. Summary The Stoltenberg government intends to implement UN Resolution 1325 on women, peace and security (SR 1325) to a greater extent than earlier in the planning and execution of military operations in Afghanistan. The study shows that a positive process with relevant measures has been initiated. As yet, however, much is left to each individual PRT commander. This has resulted in widely varying practices and degree of implementation of the various PRT s. A strategy for implementation is therefore required, if the measures are to have the desired effect. The report follows up the 1325 study from 2009: Operational Effectiveness and UN Resolution Practices and Lessons from Afghanistan (Olsson and Tejpar [ed.] 2009), which examines the extent to which selected nations ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRTs) have implemented SR Norway and Sweden s PRTs are included in the analysis. The study compares the application of a gender perspective in military operations carried out by the Norwegian and Swedish units, with some reference to the American experience. (The efforts of the civilian component of the PRTs are outside the scope of the analysis.) This is supplemented by an analysis of internal processes in the military namely, guidelines, reporting procedures and teaching. The study was commissioned by the Ministry of Defence and carried out at the Military Academy. Key players from the Norwegian armed forces constitute the core interviewees in the study. The data also include interviews with Swedish and U.S. military sources, as well as sources outside the military. 6

7 Forkortelser og begreper ANA Afghan National Army, den afghanske nasjonalhæren ANDS Afghan National Development Strategy ANP Afghan National Police, det afghanske nasjonalpolitiet ANSF Afghanistan National Security Forces, afghanske sikkerhetsstyrker CIMIC Civil-military cooperation COIN Counter-insurgency warfare, opprørsbekjempelse COM ISAF øverstkommanderende for ISAF-styrkene Deployering utreise til utenlandsoppdrag FET Female Engagement Team, amerikansk konsept: team bestående av kvinner FOH Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø: styrer alle norske militæroperasjoner GA Gender Advisor, rådgir høyere sjef på strategisk nivå GFA Gender Field Advisor, rådgir PRT-sjef/kontingentsjef/sambandssjef på operativt og taktisk nivå GFP Gender Focal Point: personer i staben som inngår i nettverk med spesiell opplæring fra gender field advisor GIRoA Government of the Islamic Republic of Afghanistan HQ Headquarters IED Improvised Explosive Device, hjemmelaget bombe, «veibombe» og lignende IJC ISAF Joint Command, nivået under ISAF HQ ISAF International Security Assistance Force, FNs NATO-ledede, multinasjonale sikkerhetsstyrke i Afghanistan Jirga en gruppe mennesker som danner et møte (afgh.) Kadett krigsskoleelev KLE Key Leader Engagement MET Mixed Engagement Team, svensk konsept: team bestående av både menn og kvinner MOT Military Observation Team (Norge) Mobile Observation Team (Sverige): motorisert patrulje NATO North Atlantic Treaty Organization, forsvarsallianse mellom 28 land i Europa og Nord-Amerika NCC Norsk kontingentstab, sjef for de norske styrkene i Afghanistan NGO Non-Governmental Organization RC(N) Regional Command North, koordinerer all sivil-militær virksomhet utført av de militære elementene i PRT-ene i Afghanistans nordlige region PRT Provincial Reconstruction Team. Sivil-militære grupper som er etablert i afghanske provinser i den hensikt å bidra til gjenoppbygging der. Norge har ansvaret for PRT-en i Meymaneh, Sverige har ansvaret for PRT-en i Mazar-e Sharif. Shura møte (afgh.) 7

8 1. INNLEDNING Undersøkelse av genderperspektivet Utdelingen av Nobels Fredspris i 2011 til Ellen Johnson Sirelaf, Leymah Gbowee og Kawakkol Karman ble en påminnelse for mange om betydningen av kvinners posisjon og rolle i konflikter og fredsbygging. Nobelkomiteen viser blant annet til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (heretter kalt SR 1325) i sin begrunnelse for tildelingen. Oppfølgingen av SR 1325 skal ifølge norsk politikk være godt integrert i vår militære innsats i Afghanistan studien Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 Practices and Lessons from Afghanistan (heretter kalt 1325-studien) fra 2009 undersøkte hvordan kjønnsperspektivet er blitt omsatt i praksis i fem utvalgte ISAF-PRT-er i Afghanistan. 1 Åtte eksperter fra Sverige, Finland, Norge og Nederland gjennomførte denne undersøkelsen i Undersøkelsen identifiserer hvordan integreringen av et genderperspektiv på en rekke områder har gitt nytteverdi. Forskerne analyserer hvorvidt og hvordan SR 1325 har blitt integrert i PRT-ene i Afghanistan, og oppsummerer tre områder som er nødvendige for å integrere resolusjonen. Disse er: anvendelsen av en altomfattende strategi for å integrere SR 1325, ansvarliggjøring av lederskapet for gjennomføringen av målsettingen, og behov for ekspertkompetanse om gender i felt. Den norske PRT-en i Meymaneh og den svenske PRT-en i Mazar-e Sharif var blant enhetene forskerteamet undersøkte. De fant at Sverige scoret langt høyere enn Norge på å oppfylle kriteriene man hadde satt i rapporten for implementering av et kjønnsperspektiv. 2 Problemstilling Studien er utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet med følgende problemstilling: Hovedproblemstilling: Har det vært framgang i den norske PRT-ens implementering av SR 1325 siden 1325-studien i 2009? I tilfelle på hvilken måte? Hvilke utfordringer gjenstår? Studien avdekker kort hvordan genderperspektivet tolkes og operasjonaliseres av norske avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner i Afghanistan. Den synliggjør også kort hvordan et genderperspektiv kan skape effekter i militære operasjoner. For å vurdere mulighetene for en vellykket etablering av et genderperspektiv i Norge gjennomføres en sammenligning med Sverige. Studien diskuterer og vurderer hva svenskene har gjort som kan tjene som «best practices». Dette suppleres med erfaringer fra U.S. Marine Corps. Også andre sider ved implementeringen i Forsvarets organisasjon enn virksomheten i PRT-ene blir belyst. Studien bidrar til doktrine- og kunnskapsutviklingen i Forsvaret, med mulig innflytelse også på NATO, samt vurderer potensialet for et tettere norsk-svensk samarbeid på dette området i rammen av NORDEFCO. Eksempler på etablerte utdanningsplaner, øvelser etc. på feltet gender/sr 1325 som finner sted i Norge, inngår i studien. 1 Studien er levert av Totalförsvarets Forskningsinstitut. Den er redigert av Louise Olsson og Johan Tejpar og har bidrag fra Birgith Andreassen, Joseph Hoenen, Synne Holan, Sophie Kesselaar, Bjørg Skotnes og Johanna Valenius. En stabiliseringsstyrke (eller en PRT [Provincial Reconstruction Team]) består av militære offiserer og diplomater samt rådgivere/spesialister på gjenoppbygging, med virksomhet lokalisert til Afghanistan og Irak. Noen av PRT-gruppene i Afghanistan styres av individuelle europeiske NATO-medlemsland tilknyttet ISAF. Andre styres av militære styrker fra USA, Australia eller New Zealand. «Fredsbevarende styrke» er et annet begrep som er blitt brukt for å referere til en PRT eller en gruppe PRT-er. Som bestemt form entall av PRT brukes i dag både PRT-en og PRT-et. I denne studien brukes formen PRT-en. 2 Olsson et al. 2009:116 8

9 Bakgrunn for problemstillingen Det finnes atskillig litteratur på genderfeltet og om SR Bortsett fra 1325-studien mangler det allikevel publisert forskning om hvordan genderperspektivet er implementert innenfor norske og svenske avdelinger som deltar i internasjonale militære operasjoner. 4 Nettopp en slik analyse står i fokus her. Oppdraget har vært å undersøke hvordan ulike aktører (i første rekke militære deltakere) som kjenner feltet godt, beskriver situasjonen og å få fram deres tanker og refleksjoner både rundt dagens situasjon og veien framover. Denne kunnskapen danner grunnlaget for studiens anbefalinger (policy recommendations). SR 1325 har ført til handlingsplaner i flere land, blant dem Norge og Sverige. Forsvarsdepartementene i Norge og Sverige har gitt lignende føringer når det gjelder implementering av resolusjonen i sine væpnede styrker studien har ved hjelp av noen parametere vurdert hvor langt denne implementeringen har kommet i den norske og den svenske PRT-en. Her kom altså svenskene best ut. En god implementering av genderperspektivet i avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner, slik det framstår som vår forpliktelse som nasjon opp mot FN-resolusjonen, innebærer: 1. overordnet policy på departementsnivå 2. genderstrategi for Forsvaret på ulike nivåer, inklusive tydelige forventninger fra militære sjefer nedover i systemet 3. god implementering i organisasjonslinjen 4. god utdanning 5. god kunnskapsoverføring i organisasjonen 6. god implementering i PRT-ens tjenesterutine Begrepsavklaring De biologiske forskjellene på kvinner og menn er nedarvet genetisk, og har blitt til gjennom menneskelig evolusjon og tilpasning. Samtidig har kvinner og menn også sosialt kjønn. Mens biologisk kjønn er medfødt, er det sosiale kjønnet tillært. En person påvirkes både i tanker, følelser og adferd på bakgrunn av sitt samfunnsskapte kjønn. Gjennom oppveksten sosialiseres hver enkelt av oss inn i en eller flere kulturer. I alle kulturer inngår kjønnsrollene som en viktig del av normer for hvordan det er rett og rimelig å oppføre seg som menneske. Gender, som innbefatter den sosialt konstruerte siden ved kjønn, er en uløselig del av kultur, og genderperspektivet må derfor ses som et aspekt i en bredere kulturforståelse. 5 Begrepet genderperspektiv beskrives i Forsvarsdepartementets Prop. 1 S ( ): «Med genderperspektivet menes å forstå og ta høyde for at kvinner og menn i et konfliktområde opplever og erfarer konflikten forskjellig.» Et genderperspektiv skal gjennomsyre alle norske militære operasjoner, opplyses det på Forsvarsdepartementets hjemmeside. Samme sted oppsummeres hva som menes med et slikt perspektiv: «Kvinner og menn innehar ofte ulik informasjon og situasjonsforståelse, hvilket 3 Se Kari Fasting og Trond Svela Sand (red.) (2010). 4 To kadettoppgaver på bachelornivå ved Krigsskolen tar for seg denne tematikken på norsk side (Grandgård Vedul 2010 og Jacobsen 2011). På svensk side har Emilie Persson (2011) levert en oppgave ved Försvarshögskolan som tar for seg implementering av den svenske regjeringens handlingsplan for SR 1325 i Mazar-e Sharif. 5 For variasjonens skyld benyttes også innimellom begrepet kjønnsperspektiv i denne studien. 9

10 krever at militære operasjoner må tilpasses disse realitetene. Det kan gjøres bl.a. gjennom mer systematisk kontakt med grupper av begge kjønn, tilpassede daglige patruljer samt målrettede tiltak.» Retter en oppmerksomheten mot hele lokalbefolkningen i et operasjonsområde, gir det bedre situasjonsforståelse, aksept, styrkebeskyttelse, beskyttelse av menneskerettigheter og samfunnsutvikling, slås det fast. 6 Departementet understreker altså at det ligger en betydelig operativ gevinst i denne tilnærmingen. Kvinner og menn har forskjellige prioriteringer og ulike muligheter i en konflikt. Å ta ut potensialet i denne kunnskapen er å benytte seg av et genderperspektiv. Avgrensning Ordet «gender» brukes ofte i forsvarssammenheng om kvinnerekruttering, med de ulike aspektene dette innebærer, som praktiske forhold, kulturelle aspekter og motivasjon. Joshua S. Goldstein (2001) har behandlet dette temaet inngående i sin bok «War and Gender». Det finnes også flere ferske norske studier på området. 7 Denne studien går kun i begrenset grad inn på temaet kvinnerekruttering, eller sosiale relasjoner mellom kvinner og menn i felt. I stedet fokuseres det på anvendelsen av et operativt genderperspektiv, noe som innebærer et videre perspektiv. Afghanistan er Norges hovedsatsingsland militært. 8 Den hjemlige debatten om vårt engasjement har særlig dreid seg om legitimitet, hensiktsmessighet og metoder. 9 Spørsmål som drøftes i offentligheten, er om nordmenn bør delta i utenlandsoperasjoner, og om hvilken effekt ISAFs tilstedeværelse har på sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Norge følger NATOstrategien, som innebærer opptrening av afghanske militære og politi i forkant av de utenlandske styrkenes tilbaketrekning fra landet. Profilerte forskere med Afghanistan som spesialfelt frykter at denne strategien vil kunne medføre økt risiko for en blodig borgerkrig. 10 Et annet spørsmål er hvordan det virker inn på situasjonen til afghanske kvinner å bli trukket inn som aktører når ISAF-styrkene setter et genderperspektiv ut i livet. Dette er viktige debatter, men spørsmål som ligger utenfor rammen av denne studien. 6 På et overordnet nivå er Forsvarets gendersatsing en del av den større planen for Norges engasjement i Afghanistan. Strategien for implementering av SR 1325 inngår i Faryab /40/2.html?id= (lastet ned 25. januar 2012) 7 Se Vernø og Sveri (1990), Vernø (2012), Gustavsen (2011), Kristiansen et al. (2008), Skjelsbæk og Tryggestad (2009), Lauritzen, Leirvik, Schanke og Ellingsen (2009), Steder, Hellum og Skutlaberg (2009), Schjølset (2010) Kristiansen, Boe og Skjæret (2010). 8 Norges militære utenlandsinnsats er i dag i stor grad konsentrert om Afghanistan. Medregnet Tysklandsbrigaden har Norge sendt i underkant av menn og kvinner i utenlandstjeneste siden annen verdenskrig. NATO-operasjonen mot Jugoslavia i 1996 var allikevel første gang norsk militært personell deltok i offensiv strid siden 1945 (Nore 2007:19). I perioden har det norske styrkebidraget utgjort Av disse var 467 kvinner. ( 9 Eksempler på nylig utgitte bøker med Afghanistan-problematikk og Norges rolle i fokus, er Barth (2008), Rustad (2007) og Sømme Hammer (2010). Lyndal og Knudsen (red.)(2012) presenterer Afghanistaneksperter og informerte debattanters syn på strategien hittil, og utviklingen framover. Astrid Suhrke (2012) retter et kritisk søkelys på det internasjonale engasjementet i Afghanistan. Emil Johansen (2011) har som første norske offiser under fullt navn utgitt en beretning i bokform fra sin deltakelse i Afghanistan. 10 Helge Lurås, forsker ved NUPI, har fremmet dette synspunktet i TV2-dokumentaren Krigens pris. Forskerne Arne Strand og Torunn Wimpelmann ved Christian Michelsens Institutt gir uttrykk for samme bekymring. De to går inn for å overveie en FN-løsning. Forskerne viser til internasjonale studier som støtte for dette synet, blant annet en fersk rapport fra Feinstein International Center (Fishstein og Wilder, 2012). (Intervju med Arne Strand og Torunn Wimpelmann, januar 2012). 10

11 strategien. 11 Ifølge Janne Haaland Matlary illustrerer dette dokumentet hvordan feltet preges av mange planer og policies, mens det har få strategiske analyser. 12 En vurdering av den samlede norske Afghanistan-satsingen faller utenfor analysen. Veien fra styringsdokumenter til praktisk gjennomføring innenfor de enkelte militære avdelingene er kompleks. Mange aktører med ulik grad av makt og innflytelse er involvert. Det har vært nødvendig å foreta en avgrensing med hensyn til hvilke spørsmål som skulle besvares i denne sammenheng. Studien har kun til en viss grad fulgt veien fra styringsdokumentene nedover i systemet og analysert prosessen for implementering internt i Forsvaret. En PhD som er under utarbeidelse vil kunne kaste lys over dette området. 13 Gender er naturligvis kun ett av aspektene ved PRT-ens virksomhet. Når det her gjøres sammenligninger mellom norsk og svensk PRT, gjelder dette ikke avdelingenes totale innsats, men kun dette aspektet en avgrensning som følger av studiens problemstilling. Å vurdere nasjonale og internasjonale NGO-ers rolle er et av de mange interessante aspektene som ligger utenfor rammen av studien. Studien avgrenses til utvalgte PRT-er i Afghanistan. Innsatsen til den sivile delen av PRT-en faller utenfor analysen. Disposisjon for studien I den følgende studien blir det i kapittel 2 redegjort for de arbeidsmetodene som har vært benyttet. Det er vesentlig intervjuer, dokumentstudier, studieturer og deltakelse på seminarer, supplert med TV- og radiodokumentarer. Kapitlet framholder også etiske føringer for arbeidet. Kapittel 3 gir bakgrunnen for dataene som presenteres senere i rapporten. Kapitlet beskriver operasjonen i Afghanistan, presenterer internasjonale dokumenter og aktører i feltet, og redegjør for de nasjonale handlingsplanene for iverksettingen av SR 1325 som skal styre norsk og svensk deltakelse i internasjonale militære operasjoner. En gjennomgang av sentrale læringsarenaer hvor det undervises i genderperspektivet i Forsvaret, inngår i kapitlet. Kapitlet presenterer også 1325-studien denne studien følger opp. Kapittel 4 tar for seg amerikanske og svenske erfaringer med operasjonalisering av genderperspektivet. Det redegjør for den amerikanske erfaringen med kvinneteam (FET-team) i Irak og Afghanistan, og oppsummerer svenske internasjonale og nasjonale erfaringer samt status for implementering av SR 1325 i sikkerhetsoperasjoner. Kapittel 5 presenterer den norske PRT-en i Meymaneh, og drøfter dens implementering av SR Innledningsvis diskuteres innvendinger som er framkommet i intervjuene mot studiens problemstilling og målemetode. Deretter beskrives situasjonen i PRT-området, dets mandat og organisasjon. Resten av kapitlet presenterer synspunkter og erfaringer som er framkommet gjennom intervjuer med PRT-sjefer, sjef plan/operasjoner, gender field advisors og andre med kjennskap til de norske militære avdelingene. Funnene i datamaterialet er systematisert tilsvarende måten det er gjort på i 1325-studien. Gjennom dette materialet trer et 11 Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan. Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet, juni Janne Haaland Matlary, tale i Oslo Militære Samfund 10. oktober (lastet ned 8. april 2012) 13 Lena Kvarvings doktorgradsprosjekt ser nærmere på faktorer som hemmer og fremmer implementering av SR 1325 og kjønnsperspektivet i militære operasjoner. 11

12 bilde fram av hvordan det er handlet så langt, og hva som vil være behov og utfordringer framover. Kapittel 6 oppsummerer funnene og gir anbefalinger (policy recommendations). 12

13 2. METODE OG ETIKK Etiske vurderinger, metodebeskrivelse og valg av intervjuobjekter Studien er basert på bærende forskningsetiske prinsipper. Dette innebærer i første rekke åpenhet overfor de intervjuede om hva studien innebærer, og at tillit ikke misbrukes. Militære intervjuobjekter er kun navngitt når personen er kjent i offentligheten for sin rolle, og/eller har ønsket at fullt navn brukes. Øvrige militære kilder kan identifiseres av Forsvaret og Departementet ved at stilling og kontingent er oppgitt. (To kilder ønsker å være helt anonyme.) Se for øvrig Hellum (2009:11) for en utfyllende beskrivelse av etiske retningslinjer som også denne studien har fulgt. Forsvaret ønsker å fokusere på og nyttiggjøre seg menneskelige ressurser. Det gjelder både i egen organisasjon og i internasjonale operasjoner hvor man forholder seg til andre kulturer. I denne sammenheng framstår en samfunnsvitenskapelig tilnærming med vekt på kvalitative studier som hensiktsmessig. 14 Ikke minst av denne grunn etterspør Forsvaret antropologer i økende grad. En debatt om etikken rundt militær bruk av antropologisk kompetanse har pågått i fagmiljøene i flere år, særlig i USA. I Norge er temaet i mindre grad debattert, grunnet det lille antallet antropologer innen feltet militærsosiologi. (Se allikevel Hellum 2009:23 25.) Det finnes desverre flere eksempler på misbruk av antropologisk metode og innsikt, både historiske og samtidige. Allikevel er ikke problemstillingen vesensforskjellig fra yrkesetiske utfordringer også innen andre virksomheter og organisasjoner. Den beste tilnærmingen til dette spørsmålet er trolig å være bevisst den etiske dimensjonen, og å ha en kontinuerlig debatt internt blant kolleger om temaet. Studien har innhentet synspunkter på situasjonen i den norske PRT-en. Hensikten har vært å beskrive hva som skjer i den daglige tjenesten innenfor det som omfattes av genderperspektivet. Det har vært viktig å få tak i virkeligheten i Faryab, slik sentrale aktører beskriver den. Hensikten har vært å få tak i tankemåtene, erfaringene og vurderingene til disse aktørene, slik at departementet skal stå best mulig rustet til å iverksette tiltak framover. Studien baserer seg på kvalitative intervjuer med personer som er eller har vært sentralt plassert i feltet. Dokumentstudier er en annen kilde. Studien er basert på kjernelitteratur, som offentlige dokumenter, interne retningslinjer og rapporteringer. Bøker, filmdokumentarer, avisartikler og Internett-kilder supplerer datatilfanget. Videre har deltakelse på foredrag og i undervisning, på seminarer og workshops bidratt til en helhetsforståelse av problemfeltet. Med PRT-en som utgangspunkt er føringer fra høyere militære myndigheter i systemet undersøkt. Det har medført innhenting av opplysninger fra ulike nivåer i Forsvaret, og i International Security Assistance Force (ISAF)s kommandostruktur. 14 «Kvalitative metoder bygger på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring (fenomenologi). Metodene omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av materiale fra samtale, observasjon eller skriftlig tekst. Målet er å utforske meningsinnholdet i sosiale fenomener, slik det oppleves for de involverte selv. Kvalitative forskningsmetoder kan brukes til systematisering av og gi innsikt i menneskelige uttrykk, enten språklige ytringer (i skrift eller tale) eller handling (atferd). Språk og handling har en meningsdimensjon som krever kvalifisert og refleksiv fortolkning for å utvikles til vitenskapelig kunnskap. Kvantitative forskningsmetoder forholder seg til kvantifiserbare størrelser som systematiseres ved hjelp av ulike former for statistisk metode. Tall og statistikk er imidlertid ikke selvforklarende, derfor inngår fortolkning som et sentralt element også i kvantitativ forskning.» Kvalitative-og-kvantitative-forskningsmetoder--likheter-og-forskjeller/ (lastet ned 8. april 2012) 13

14 Studieturer og seminarer Studieturer i Norge og Sverige inngår i studien. Forskeren har deltatt på gender field advisorkurs i Sverige, fagseminarer om forsvarsspørsmål generelt, seminarer om seksualisert vold og gender, og et genderseminar ved Forsvarets operative hovedkvarter (det første i sitt slag ved FOH hvor dette temaet sto i fokus). Dokumentstudier Forskeren har sikkerhetsklaring, noe som har gitt tilgang på gradert materiale. Rådet fra intervjuobjekter er fulgt om ikke å gå inn i etterretningsrapporter, som de anser for i liten grad å omhandle gender. I tillegg til andre dokumentstudier har særlig instruks for PRT-en og gender advisorenes / gender field advisorenes 15 briefer vært av interesse. Intervjuer En antropolog vil sjelden være ute etter kun å kartlegge formelle forhold og strukturer, men vil søke å finne ut hvordan disse står i forhold til meningen folk gir dem. For å illustrere: Et direktiv kan ha liten effekt dersom de som skal følge det, enten er motstandere eller ikke ser relevansen. Hva mener de som skal utføre ordren virker fornuftig i deres hverdag? Kvalitative intervjuer er en velegnet måte å få fram slike betraktninger på. Rapporten legger vekt på å få fram intervjuobjektenes oppfatninger på en presis måte, derav bruk av fyldige sitater. Studien er basert på 29 intervjuer. Sentrale aktører fra norske militære styrker utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Datamaterialet omfatter også intervjuer med svenske og amerikanske militære kilder, samt kilder med ståsted utenfor Forsvaret. Intervjuobjektene er valgt ut med tanke på 1325-studiens understrekning av betydningen av ledelse. I prosjektets utformingsfase ble to pensjonerte yrkesmilitære med mye internasjonal erfaring intervjuet. På norsk side er det i løpet av ett år gjennomført 10 dybdeintervjuer med offiserer av begge kjønn med tjeneste fra den norske PRT-en i Meymaneh. Intervjuene er gjennomført innen rammen av ett år, frem til månedene før rapportene gikk i trykken. Offiserene som er intervjuet har tjenestegjort i Afghanistan i tidsspennet fra 2007 til PRT-sjefer og gender advisors / gender field advisors samt personell i andre sentrale posisjoner utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Offiserene fra PRT-en er valgt ut slik at de dekker funksjoner og spredning over et tidsspenn. (Av dem som er kontaktet, har det kun i ett tilfelle ikke lyktes å få intervju.) For å få flere perspektiver på spørsmålene har forskeren også snakket med personer som ikke har vært fast i PRT-en, men som er godt kjent med dens virksomhet. Dette gjelder personer som har bekledd stillingen som gender advisor i ISAFs hovedkvarter i Kabul, personell i Regional Command North (RC[N]), forfattere av studien, forskere, en bistandsrådgiver og en journalist. Amerikanske offiserer med operativ erfaring fra utenlandsoperasjoner i U.S. Marines regi er intervjuet. Av kapasitetshensyn er holdninger blant personell under oberstsløytnantnivå ikke kartlagt. (Appendiks 3: liste over intervjuede) Ved intervjuene med PRT-personell er det brukt intervjuguide (se Appendiks 1). For å gjøre funnene sammenlignbare med 1325-studien, er guiden utformet med utgangspunkt i den som er brukt for operativt nivå der. 16 I studiens intervjuguide er det lagt til noen spørsmål. Dette er gjort i samråd med en av forfatterne av 1325-studien, samt tidligere gender advisors / gender field advisors, som kom med innspill før intervjuene med PRT-personell ble gjennomført. 15 En gender advisor gir råd til høyere sjef på strategisk nivå. En gender field advisor rådgir PRTsjef/kontingentsjef/sambandssjef på operativt og taktisk nivå. 16 Intervjuguide for operativt nivå er gjengitt i Olsson et al. (2009: ) 14

15 Intervjuene med personer utenfor PRT-en har vært foretatt som individuelle samtaler med ulike tema fra problemstillingen, avhengig av vedkommendes posisjon og kompetanseområde. Datainnsamlingen har skjedd ved ansikt-til-ansikt-intervjuer, telefonintervjuer og e-postutveksling. Det er noen ganger brukt opptaker, i andre tilfeller notert underveis. Alle dataene er skrevet ut kort tid etter intervjuet. De som er intervjuet, har fått oversendt en oppsummering av det som ønskes brukt i rapporten, slik at de har kunnet komme med innspill. Der sitering har vært aktuelt, har de intervjuede godkjent sitatene. Forankring ved Krigsskolen Det har vært en fordel å kunne være ved en kjerneinstitusjon i det norske forsvaret parallelt med utviklingen av studien. Krigsskolen ligger i Linderud leir i Oslo. Skolen er den eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, og har siden 1750 utdannet ledere til Hæren og Forsvaret. Krigsskolen er den største av Forsvarets tre krigsskoler (de andre to er Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen). For å kunne søke på Krigsskolen må kandidatene ha befalsskole eller tilsvarende utdannelse. Flere av kadettene har allerede tjenestegjort i Afghanistan. Mange står foran deployering til internasjonale operasjoner etter uteksaminering. Krigsskolen er en av de viktigste utdanningsinstitusjonene i Forsvaret. Det kadettene lærer der, innvirker i betydelig grad på hvordan tjenesten utføres både i Norge og i utenlandsoperasjoner. Begrensninger i metode Faktaopplysninger om hva som skjer i og rundt PRT-en er bare delvis tilgjengelige. Dette gjelder både for soldater og for utenforstående, for eksempel journalister og forskere. Årsakene til dette er sikkerhetssituasjon, dårlige vilkår for uavhengig pressedekning, så vel som andre faktorer. Studiens bruk av kilder med ulikt ståsted søker å kompensere for denne begrensningen. Rammen for studien har vært å gjennomføre arbeidet i Norden. Det har derfor ikke vært aktuelt å besøke Afghanistan. En slik reise ville naturligvis ha kunnet gi en ekstra dimensjon, især ville et besøk i PRT-en ha kunnet frambringe en del informasjon direkte. Studiens styrke er at forskeren har hatt tilgang på sentrale aktører fra flere PRT-er over et lengre tidsrom, helt opp til sist hjemvendte kontingent. For å få bedre begrep om hvordan PRT-en fungerer, og for å skape seg et fyldigere bilde av virkeligheten i Faryab, har forskeren i tillegg til informasjonen fra intervjuene fulgt TV- og radiodokumentarer. Det har også vært god hjelp i å studere skriftlige beskrivelser av PRT-en, samt å benytte Internett-kilder. Neste kapittel gir en oversikt over relevante resolusjoner, handlingsplaner, nasjonale og internasjonale aktører på genderfeltet og SR 1325, og viser utfordringene i den norske PRT-en på dette området, slik de framstår i 1325-studien. 15

16 3. BAKGRUNN Operasjonen i Afghanistan Engasjementet i Afghanistan er viktig i rammen av det utvidede sikkerhetspolitiske begrep. Vi har militære styrker i landet, og Afghanistan er en av de største mottakerne av norsk bistand. Utenriksdepartementets begrunnelse for Norges tilstedeværelse er å hindre framvekst av internasjonal terrorisme, sikre fred og stabilitet, bidra til utvikling og lindre nød i landet. Det er nødvendig å ta et tilbakeblikk til 2001 for å forstå at Norge prioriterer Afghanistan så høyt, forklarer departementet på sin hjemmeside. Afghanistan var i 2001 det femte fattigste landet i verden og hadde vært herjet av krig i flere tiår. Taliban hadde tatt styringen i størstedelen av landet. Departementet konstaterer: «Hele verden ble sjokkert over daglige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, systematiske overgrep mot kvinner, utelukkelse av jenter og kvinner fra utdanning og offisielt liv, offentlige henrettelser, forbud mot fjernsyn og andre moderne kommunikasjonsmidler og gjennom ødeleggelser av historiske og religiøse monumenter. Afghanistan hadde i denne perioden også blitt et fristed for terrororganisasjoner som Al Qaeda som med Talibans velsignelse brukte landet som base for planleggingen av terrorhandlinger i andre land. De største terrorangrepene fant sted 11. september 2001 mot New York og Washington DC. Angrepene kostet nærmere 3000 mennesker livet. USA iverksatte omfattende militære operasjoner i oktober 2001, og etter kort tid mistet Talibanregimet kontrollen.» 17 NATO vedtok allerede dagen etter Al Qaedas angrep mot USA at terrorangrepene 11. september hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette innebar at angrepet mot USA ble ansett som et angrep på alle NATOs medlemsland. Alle medlemslandene, innbefattet Norge, hadde plikt til å bistå USA i arbeidet med å gjenopprette fred og stabilitet i Afghanistan. USAs operasjoner i Afghanistan ble kalt «Operation Enduring Freedom». Handlingen ble begrunnet med retten til selvforsvar, som er hjemlet i FN-paktens artikkel 51. Norge bidro til operasjonene med mineryddere, spesialsoldater, transportfly og F16-jagerfly. Det ble tidlig i desember 2001 holdt en internasjonal konferanse i regi av FN i Bonn i Tyskland om situasjonen i Afghanistan. Konferansen resulterte i en avtale som la grunnlag for en midlertidig styring av Afghanistan. En midlertidig regjering ble valgt av et nasjonalt råd (Loya Jirga) i Kabul vinteren Målet var å få på plass ny grunnlov, et folkevalgt parlament og en ny regjering. Grunnloven ble vedtatt i 2004, og det ble gjennomført presidentvalg samme år. Det første folkevalgte parlamentet i Afghanistans historie ble valgt i Etter Talibans fall oppsto det et maktvakuum. Etablering av sikkerhet og stabilitet var en av de største utfordringene i denne situasjonen. Bonn-avtalen erkjente at det ville ta tid før nye afghanske sikkerhetsstyrker og militære styrker ville være fullt etablerte og operative. Den anmodet FNs sikkerhetsråd om en militærstyrke med FN-mandat. I 2001 fikk International Security Assistance Force (ISAF) mandat av FNs Sikkerhetsråd til å intervenere for å etablere sikkerhet og stabilitet i Afghanistan. Norge har bidratt med styrker siden NATO overtok kommandoen for ISAF i desember ISAF er fortsatt under NATOs ledelse, men også 17 Kilde: Utenriksdepartementets hjemmeside: (lastet ned 15. desember 2011) 16

17 land som ikke er medlemmer av NATO, bidrar med styrker, deriblant Sverige. På ISAFs hjemmeside slås det fast at sikkerhet, gjenoppbygging og utvikling, samt governance (hjelp til styring av landet) er oppgavene de har tatt på seg å utføre gjennom en rekke Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) spredt ut over Afghanistan. Det gjennomføres operasjoner for å støtte The Government of the Islamic Republic of Afghanistan (GIRoA) med iverksettelsen av den afghanske nasjonale utviklingsstrategien (ANDS), styrke the Afghan National Security Forces (ANSF) og å legge til rette for governance og sosio-økonomisk utvikling. Hensikten er å skape trygge omgivelser for befolkningen. 18 I 2014 skal afghanerne ha overtatt ansvaret for sikkerheten i eget land. Prosessen med overføring av ansvaret har startet. Dagens norske militære nærvær skal bygges ned og være avsluttet innen den tid. 19 FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 1325 Både den norske og den svenske PRT-en skal forholde seg til SR 1325, som FN enstemmig vedtok i 2000 (Appendix 2). Med dette vedtaket anerkjenner Sikkerhetsrådet for første gang i FNs historie betydningen av kvinners deltakelse i konfliktløsing samt fredsbyggende og fredsbevarende prosesser. Spesielt krever resolusjonen deltakelse av kvinner på alle beslutningsnivåer, beskyttelse av kvinner og jenter fra seksualisert og kjønnsbasert vold, forebygging av vold mot kvinner gjennom å fremme kvinners rettigheter, og integrering av genderperspektivet i fredsbyggende og fredsopprettende operasjoner. Dette siste punktet er fokus for studien. Genderperspektivet krever at man setter sikkerhet for kvinner i fokus, uttrykt i «de tre P-ene»: Protection, Prevention, Participation. SR 1325 står i tradisjonen fra Verdenserklæringen om menneskerettighetene, hvor individets rettigheter står i sentrum. Sentralt i tankegangen som kommer til uttrykk her, er at individet, ikke staten, religionen eller andre kollektiver, har krav på beskyttelse. Den historiske bakgrunnen for at SR 1325 ble drevet fram, er utviklingen av krigføring i retning av at særlig «private» aktører, men også i stor grad stater, gjør sivilbefolkning til målet for væpnede aksjoner. Også den økte tendensen til borgerkrig har gjort sivilbefolkningen særlig utsatt (FFOD 2007:42). Det er kvinner og barn som utgjør størstedelen av sivilbefolkningen. I en rekke kriger brukes vold rettet mot kvinner strategisk. Aktivister og NGO-er med førstehånds kunnskap om utviklingen har vært pådrivere i å få satt problemet på dagsordenen, og å gjøre stater forpliktet til å ivareta kvinner og barns behov for beskyttelse i krig og i en postkonfliktsituasjon på en bedre måte. Tilhørende resolusjoner i FN og oppfordringer fra NATO På internasjonalt nivå har FN utstedt en rekke resolusjoner som behandler kjønn og konflikt (UN Security Council 2000, 2008, 2009a, 2009b og 1960). 20 Samlet omtales disse gjerne som 18 (lastet ned 10. mars 2012) 19 Se Utenriksdepartementets hjemmeside: (lastet ned 15. desember 2011) 20 UN Security Council (2000) UN Security Council Resolution 1325 on Women, Peace and Security. Tilgjengelig på: UN Security Council (2008) UN Security Council Resolution 1820 Demanding Immediate and Complete Halt to Acts of Sexual Violence Against Civilians in Conflict Zones. Tilgjengelig på: UN Security Council (2009a) UN Resolution 1888 on Mandating Peacekeeping Missions to Protect Women, Girls from Sexual Violence in Armed Conflict. Tilgjengelig på: UN Security Council (2009b) UN Security Council Resolution 1889 on Women and Girls in Post-Conflict Situations. Tilgjengelig på: Resolusjon 1960: /Resolusjon-1960/ 17

18 «Resolusjon 1325 og tilhørende resolusjoner». Resolusjon 1820 og 1888 fokuserer på forebyggelse av og beskyttelse mot seksuell vold mot kvinner og barn i militær konflikt. I Resolusjon 1960 uttrykker Sikkerhetsrådet bekymring for den manglende framgangen når det gjelder å motarbeide seksualisert vold under væpnet konflikt, spesielt mot kvinner og barn. Resolusjonen framhever at det er nødvending å få slutt på straffefrihet for overgripere under krig og konflikt, og at det er staters ansvar å sørge for at respekt for internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter blir overholdt. Resolusjon 1889 fokuserer på økt oppmerksomhet om implementeringen av SR 1325, og særlig på nødvendigheten av å sikre «Gender mainstreaming» i alle post-konflikt fredsbyggings- og gjenreisingsprosesser og -sektorer. En NATO-rapport om Gender mainstreaming beskriver kvinner og menn som utstyrt med ulike ferdigheter og forutsetninger, og fastslår at begge kjønns bidrag er nødvendige for gjennomføring av alliansens internasjonale operasjoner. 21 NATO oppfordrer sine medlemsland til å implementere et genderperspektiv på alle nivåer i sine organisasjoner. Medlemslandene bes også om å skape større kjønnsbalanse. For medlemslandene er oppfordringene fra FN og NATO imidlertid ikke forpliktende. Følgelig er det stor variasjon i måten medlemslandene har forholdt seg til disse spørsmålene på. Tilbakemeldinger fra internasjonale konferanser uttrykker at det stilles spesielle forventninger til Norge i denne sammenheng. Bakgrunnen for dette er vårt på mange måter likestilte samfunn, og det forhold at Norge har spilt en sentral rolle i å sette SR 1325 på dagsordenen i NATO. 22 Nasjonale handlingsplaner Norge og Sverige var blant de første landene som implementerte en nasjonal handlingsplan for å sette SR 1325 ut i livet. Begge land vedtok en handlingsplan i 2006 og har siden kommet med oppfølgende strategiplaner. 23 Den strategiske planen for Norges oppfølging av handlingsplanen kom i Strategisk plan om kvinner, fred og sikkerhet konkretiserer fokusområdene det skal jobbes med innenfor perioden. Internasjonale operasjoner, herunder Norges innsats i Afghanistan, er et prioritert område i den strategiske planen. På Forsvarsdepartementets hjemmeside slås det fast at Norge, i tråd med regjeringens strategi for helhetlig militær og sivil innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan, vil styrke arbeidet med å implementere SR I tillegg framholdes det at målsettingen om å innarbeide genderperspektivet i Forsvarets virksomhet og i alle militære operasjoner, ligger fast. Det konkluderes med at dette i første omgang gjelder planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av norske operasjoner i Afghanistan. 24 Nordic Defence Cooperation Rapporter som undersøker ulik praksis i våre land på det militære området, har relevans for Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). 25 Et av områdene innen NORDEFCO er gender 21 CWINF Report (2007:12): CWINF Guidance for NATO Gender Mainstreaming. Committee on Women in the NATO Forces (CWINF). [ 22 Utenriksdepartementet: Strategisk plan : Fremdriftsrapport For Norges handlingsplan, se Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet (2006). Den 25. jan 2011 kom regjeringens oppfølging av handlingsplanen: Strategisk plan Kvinner, fred og sikkerhet. Sveriges handlingsplan for : Per 1. mai 2010 hadde sytten land etablert nasjonale handlingsplaner for SR Disse landene er: Australia, Belgia, Chile, Danmark, Elfenbenskysten, England, Filippinene, Finland, Island, Liberia, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Sveits, Sverige og Uganda /40/2.html?id= (lastet ned 7. februar 2012) 25 (lastet ned 8. april 2012) 18

19 og SR Blant annet utvikler NORDEFCO det nordiske gendersenteret ved SWEDINT, hvor Norge bidrar. 26 NATO, EU, FN og OSCE ønsker samarbeide og dokumentasjon på lessons learned og best practices med hensyn til hvordan man implementerer gender i sikkerhetsoperasjoner. Senteret samler slike erfaringer fra operasjoner og støtter den nasjonale implementeringen i de enkelte land. Studien representerer en type forskning som vil kunne legge grunnlaget for mer effektiv samordning og tilnærming i de nordiske land. Dette vil være en styrke for en effektiv og helhetlig implementering av SR 1325 internasjonalt. 27 Undervisning Det er ikke noe nytt at det undervises i kulturkunnskap i Forsvaret. Det nye er at gender og SR 1325 vies spesiell oppmerksomhet i dagens militære undervisning. Temaet har kommet inn ved flere av Forsvarets avdelinger. Her presenteres noen sentrale arenaer hvor det drives slik undervisning: I januar 2010 ble det opprettet en kompetansegruppe for gender ved Forsvarets høgskole. Genderprosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet og hadde i første omgang en ramme på to år. Hensikten er å skape fortgang i prosessen med å implementere et genderperspektiv i alle Forsvarets operasjoner, samt å øke kompetansen i organisasjonen. Prosjektet har blant annet arrangert to konferanser med deltakere og innledere fra internasjonale forskningsmiljøer samt fra norske og internasjonale militære styrker. Temaene har vært genderperspektivets merverdi i militære operasjoner, SR 1325 og seksualisert vold. 28 Prosjektgruppa har også drevet undervisning, blant annet i form av en workshop for egen organisasjon. Genderseksjonen driver en omfattende virksomhet. For en fyldigere presentasjon, se dens årsrapport fra Krigsskolen har siden 2009/2010 undervist i gender. Her inngår temaet som en del av lederutdanningen, og det skrives bachelor-besvarelser om gender og SR Undervisning i emnet kom inn i studiehåndbøker fra perioden 2009/ To av Forsvarets øvelser inneholder nå et kjønnsperspektiv. 31 Systematisk coaching av ledere er foreløpig ikke gjennomført studien Da den norske PRT-en ble undersøkt av teamet bak 1325-studien, scoret Sverige høyere enn Norge på en rekke parametre som PRT-ene blir målt på. Noen likheter finnes riktig nok mellom de to landene på målingstidspunktet: Begge har nasjonale handlingsplaner. De viser bevissthet om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig. Landene er like i at ingen har kvinnelig personell i sitt høyeste PRT-lederskap. Allikevel er forskjellene påfallende: 26 Utenriksdepartementet: Strategisk plan : Fremdriftsrapport Intervju med major Linda Johansson ved Centre for Gender in Military Operations, januar Konferansen om seksualisert vold var den første av sitt slag i verden, i følge tidligere forsvarsminister Grete Faremo (åpningstale, Gamle Logen, 17. juni 2011) 29 Genderprosjektet ved Forsvarets høgskole, årsrapport Informasjon fra Rønnaug Holmøy, høyskolelektor ved Seksjon for Lederskap ved Krigsskolen 31 Utenriksdepartementet: Strategisk plan : Fremdriftsrapport Intervju med Birgith Andreassen, Genderseksjonen ved Forsvarets Høgskole, februar

20 Det svenske PRT-personellet innehar kunnskap om SR Personellet bruker resolusjonen strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale menn og kvinner. PRT-en har gender advisor, gender focal point-nettverk, 33 og regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner. Norge har ingen score på noen av disse punktene. Svenskenes tilnærming med hensyn til troppebeskyttelse er bred: De bruker resolusjonen til liaison, etterretning, samt mandat-tolkning og utførelse. Den norske PRT-en bruker den kun til økt troppebeskyttelse. 34 Underveis i arbeidet med denne studien har noen av intervjuobjektene kommet med innvendinger mot 1325-studien. Dette vil bli drøftet i kapittel 5. For budsjettåret 2010 la Forsvarsdepartementet vekt på genderperspektivet i sin Proposisjon 1 S til Stortinget (Prop. 1 S :95). Departementets anbefalinger hadde sin bakgrunn i dokumentasjonen som var framskaffet gjennom 1325-studien. Tidligere forsvarsminister Grete Faremo har i flere sammenhenger framhevet betydningen av å implementere SR I forbindelse med et møte med sentrale aktører på feltet kvinner, fred og sikkerhet i oktober 2010 uttalte ministeren: «Det er sikkert noen, inkludert meg selv, som spør om vi er der vi burde være. Svaret på det er nei. Vi burde være kommet lenger.» 35 Dette kom som en oppfølger til en tale ministeren holdt på Kvinnekonferansen i mai 2010, hvor hun blant annet sa: «Jeg er bekymret for at oppfølgingen av FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fortsatt er mye ord og lite handling på tross av regjeringens handlingsplan. Den videre oppfølging av resolusjonen har derfor høy prioritet hos meg.» Vektleggingen av genderperspektivet følges opp av nåværende forsvarsminister Espen Barth Eide. Ministeren redegjorde i forbindelse med sitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund 2012 for genderperspektivets relevans i sikkerhetsoperasjoner. Her oppsummerte han at 33 For å øke bevisstheten om SR 1325 i PRT-en og å utføre arbeid med relaterte temaer anbefaler studien etableringen av et nettverk av gender focal points. Personene som velges ut til å inngå i dette nettverket, mottar spesiell opplæring fra gender field advisoren. 34 Det er også målt prosentvis kvinnelig personell i PRT-en. Her har Sverige 10 prosent, Norge 7 prosent. Forskergruppa som undersøkte den norske PRT-en, fant at kunnskapsnivået om 1325 var svært lavt: «None of those interviewed within the PRT, whether civilian or military, were familar with the contents of Resolution 1325, and none reported having received training on the subject neither before they were deployed nor while working in the area of responsibility.» (Olsson 2009:91). Også praksisen bar preg av et lavt bevissthetsnivå rundt resolusjonen. Forskergruppa som undersøkte den svenske PRT-en, fant at: «Regarding Resolution 1325, the strongest focus has been on training, installing expert functions and institutionalizing a systematic approach.» (Ibid. 2009:112). «In the pre-deployment training, all PRT personell had taken part in mandatory sessions on Resolution A Gender Field Adviser has been installed in the Command Group with the role of supporting the Commander and implementing or supporting projects related to women s security. In order to increase awareness of Resolution 1325 across the PRT organization and to carry out the work on related issues, a network of Gender Focal Points has been set up. The persons selected to this network receive special training by the Gender Field Adviser. The Gender Field Adviser provides input on planning and the development of tactical procedures. Reporting and evaluation does not contain considerations to 1325.» (Ibid. 2009:112,113) (lastet ned 8. april 2012) 20