HØRING - NY LOKAL FORSKRIFT PÅ MINSTEAREAL FOR ELG

Transkript

1 Vår dato: Vår ref.: POE/15/7684/K2-K40/ Deres dato: Deres ref.: Teknisk forvaltning Ledere av elgvald i Kongsvinger kommune (adresseliste vedlagt) HØRING - NY LOKAL FORSKRIFT PÅ MINSTEAREAL FOR ELG Kongsvinger kommune innkaller til muntlig høring i Kongsvinger Rådhus, møterom teknisk forvaltning tirsdag 5. mai 2015 kl Viltforvaltningens forslag er å øke minstearealet for fellingstillatelser på elg fra til sør og øst for Glomma. Saksopplysninger Kort historikk: Etter anbefaling fra rådmannen fattet planutvalget i sak 012/13 følgende vedtak: Med hjemmel i forskrift av om forvaltning av hjortevilt 8, og etter Naturmangfoldloven 8-11 fastsetter kommunen nytt minste areal for elg til 2000 fra og med jaktsesongen Vedtaket var enstemmig. Minstearealet har vært i 2013 og I årene før da det var ble forskriftens mulighet til å fravike minstearealet med inntil 50 % brukt aktivt. I forbindelse med en klagesak fra en rettighetshaver i 2012 påpekte fylkesmannen at fraviksregelen er ment å brukes unntaksvis, og at kommunens praktisering var for generell (jf. 9 under). Fylkesmannen oppfordret kommunen til en gjennomgang av sin elgforvaltning og bringe bedre samsvar mellom ønsket avskytning og bestemmelsene som regulerer dette. Dette var sammen med ønsket om en viss reduksjon av stammen bakgrunnen for at kommunen reduserte minstearealet. Regelverk Bestemmelsene det henvises til er forskrift av om forvaltning av hjortevilt. Aktuelle paragrafer og ledd gjengis: 8. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. 9. Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Side 1 av 8

2 Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. 19. Bestandsplan for elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. 21. Målrettet avskyting Som alternativ til bestemmelsene i 19 og 20 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskyting ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer: For elg: Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). For hjort: Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2 ½ år og eldre). For villrein: For alle artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskyting av rådyr ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og aldersgrupper. I rundskrivet som følger forskriften heter det: Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslige interesser i elg, hjort og rådyr kan fremme forslag ovenfor kommunen om endring av minsteareal. Minstearealet benyttes for å regulere antall fellingstillatelser. For at kommunen skal kunne tildele et vald en fellingstillatelse, må det aktuelle valdet ha et tellende areal som minimum tilsvarer minstearealet for elg. Fastsetting av minsteareal er det viktigste virkemidlet i reguleringen av bestandsstørrelsen. Side 2 av 8

3 Lokale forhold Tabell 1 viser valdstrukturen i Kongsvinger med antall tellende areal for hvert vald, og utslaget på fellingskvotene med ulikt minsteareal. Høyre kolonne viser kvotene de to siste årene. Med bestandsplaner ( 19) Tellende Fellingskvoter med ulikt minsteareal Austmarka Rafjellet / Kuberget Roverudberget / Digeren Speismark, Stømner og Spetalen Skakland/ Vestsiden Brandval Finnskog Uten bestandsplaner ( 21) Kuberget Bursåsen / Sørroa Gardbu Digernesberget SUM Tabell 1 Tabell 2 viser fellingsresultatet i 2013 og 2014 og tellende areal bak hvert felte dyr (minsteareal ). Med bestandsplaner Tellende Felte dyr Areal bak hvert felte dyr Austmarka Rafjellet / Kuberget Roverudberget / Digeren Speismark, Stømner og Spetalen Skakland / Vestsiden Brandval Finnskog Uten bestandsplaner Kuberget Bursåsen / Sørroa Gardbu Digernesberget SUM Tabell 2 Side 3 av 8

4 Resultatet viser en nedgang i jaktuttaket på 100 dyr fra 2013 til Det er en differanse på 24 % mellom tildeling og avskytning i Tilsvarende tall for 2013 var i underkant av 3 %. I kommunens strategiske hjorteviltplan fra 2010 ble det satt et langsiktig mål om en vinterbestand på 950 dyr og et årlig jaktuttak på 400 dyr. Det innebærer et minsteareal på ca For å komme tilbake til målnivået må vi nå ha noen år med høyere minsteareal for å bygge opp igjen stammen. Etter avsluttet jakt i 2014 kom tilbakemeldinger fra valdene på at elgbestanden var redusert, med ett unntak; Skakland/Vestsiden på vestsiden av Glomma. Det dokumenteres i hjorteviltregisteret. Parameteren «Sett Elg pr. jegerdag» for hele kommunen har følgende utvikling fra 2007 til Figur 1 Kommunen har hatt to diskusjonsmøter med valdene på nyåret; 3. februar og 5. mars. Formålet har vært å få et felles bilde av dagens elgstamme. Andre sentrale elementer har vært minsteareal og felles avskytningsregler for å nå det felles målet om et bærekraftig uttak på 400 dyr. Dagens elgstamme består generelt av unge dyr, lite enkeltkalv og nesten ikke ku med to kalver (hjorteviltregisteret). Finnskogområdet fram til Nugguren (Gräsmark-reviret), nordre og midtre deler av Austmarka (Hærsjøflokken), samt Speismark (i ytterkanten av Mangen-reviret) er preget av at ulven gjør merkbare uttak blant kalv og ungdyr. Side 4 av 8

5 Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet SKANDULV har fokusert mye av forskningen på ulvens rolle som rovdyr. I artikkelen «Ulven som rovdyr på klauvvilt i Skandinavia v/ Barbara Zimmermann mfl.» skrives blant annet: Basert på drapsratene fra vinter- og sommerstudiene har vi så langt konkludert med at en ulveflokk i Skandinavia gjennomsnittlig tar 120 elger (mellom elger) per år (Zimmermann 2014). Disse tallene stemmer godt med estimater fra predasjonsstudier utført ved å sammenligne overlevelse hos elg i områder eller tider med og uten ulv (Solberg et al. 2003; Pedersen et al. 2005; Storaas et al. 2008). I samme artikkel kan en lese at av de 120 dyrene innen et revir er 80 % uttak av kalv, resten er 1,5 år og eldre. Den årlige predasjonsraten i et revir med 1000 elger ligger på rundt %. Det vises ellers til vedlagte statusrapport på Ulv i Norge pr. 15. april 2015 fra ulveforskerne på Evenstad. Den gir oversikt over sosial status, fjorårets ynglinger og antall dyr i de fire revirene som delvis har tilhold i Kongsvinger. De fire revirene omfatter en begrenset del av kommunen. Det er også et faktum at hardt beitetrykk over lang tid (kilde: beitetakstene) påvirker elgens bestandskondisjon negativt. Det blir derfor feil å legge hele ansvaret på ulven når elgens vekstrate går ned i storparten av kommunen. Konklusjonen etter møtene er at valdene ønsker å gå tilbake til som minsteareal, med unntak av valdet på vestsiden av Glomma (Skakland/Vestsiden). Begrunnelsen er de siste års reduksjon av elgstammen øst for Glomma. Det er ulvestammens tilhold og økning innen kommunen som må vektlegges mye sterkere enn tidligere. Med dette som bakgrunn samlet valdene seg om følgende kjønns- og aldersfordeling i kvotetildelingen: 10 % eldre okse 10 % eldre ku 40 % kalv 40 % ungdyr Av ungdyrene tildeles 50 % av hvert kjønn Tilbakemeldingen fra nabokommunene Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal og Grue er at dagens minsteareal på videreføres. Før kommunen fastsetter minstearealet skal følgende vurderes: målsetting for bestandens utvikling elgstammens størrelse og sammensetning basert på jaktstatistikk som «sett elg» mv. beitegrunnlag og artens levevilkår ellers, herunder sesongtrekk, konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk antall trafikkpåkjørsler Side 5 av 8

6 Vurdering: Kommunens målsetting Kommunens styringsdokument er hjorteviltplanen vedtatt i kommunestyret Den bygger på faktagrunnlag fra 1986 fram til Målsettingene er delt inn i kortsiktige (2014) og langsiktige mål (2025). Kommunen har i en årrekke lagt opp til en viltforvaltning som bygger på lokal medvirkning. Sammen med grunneierne har vi bygd opp en bestandsplanbasert elgforvaltning. Strategien er forankret i felles målsettinger som er vedtatt av kommunestyret. Kvotetildelingen skjer samlet i perioder à 5 år til de vald som har utarbeidet bestandsplaner. Bestandens tetthet og størrelse Dagens bestandsstørrelse kan, med bakgrunn i Sett Elg- og rapporter fra jakta beskrives slik: I midtre deler av kommunen, dvs. i et område fra Rafjellet/Roverud ned til Brødbøl/Kjerret er stammen redusert i forhold til for få år siden. Innen Austmarka er bildet mer nyansert hvor det fortsatt er en større tetthet i søndre del enn i nordre område. Ulven merkes godt i midtre og nordre deler av Austmarka og det må ivaretas ved tildeling (Hærsjøreviret). I vestre- og østre deler av kommunen er bestanden betydelig redusert (valdene Speismark, Stømner og Spetalen og Brandval Finnskog). Medvirkende her er ulven som har økt både i antall og i revir. Brandval Finnskog har to revir; Skugghöydenflokken og Gräsmarkreviret. På vestsida av Glomma har den ennå ikke gjort seg så merkbar. Ulvens predasjon gjør at det må tas sterkere grep for å bygge opp igjen en mer robust elgstamme. Samlet er det stor usikkerhet innen elgforvaltningen om vi klarer å opprettholde stammen og om det er realistisk å videreføre nåværende målsettinger. Beitegrunnlag og artens livsvilkår Jeg viser til Hjorteviltregisteret hvor tallmaterialet som angår elgforvaltningen i kommunen er samlet. Dokumentasjonen fra beiteregistreringer viste for få år siden at det var en høy stamme i deler av Austmarka, Rafjellet/ Kuberget og Roverudberget/ Digeren elgvald. De siste års høye avskytning og ulveuttak har redusert stammen og det forventes at beiteskadene over tid ikke blir like merkbare som tidligere. Fylkesmannen gjorde i 2013 en omfattende beitetakst på gran i Stange og Våler kommuner. Denne prøveflatetaksten i granbestand hogstklasse 2 omfattet 27 bestand i Stange og 30 bestand i Våler. Av nesten 3000 registrerte granplanter var 25-30% beitet av elg på en slik måte at det med stor sannsynlighet vil føre til alvorlige virkesfeil (krok på stammen og/eller gankvist). Ettersom beitetakstene i Kongsvinger fra noen få år tilbake viste en beitegrad for furu like i overkant av den biologiske bæreevnen er det viktig at skogeierne er bevisst skadebildet på gran og følger med ute i skogen. Vi har fått muntlige rapporter om granbeite også lokalt. I neste beiteregistrering bør grantrær og granbestand inngå i takstgrunnlaget på lik linje med furu og lauv. Side 6 av 8

7 Viltpåkjørsler langs veg og jernbane, samt annen irregulær avgang Fra midt på 1990-tallet og fram til i dag har det vært stor variasjon i antall elg som har omkommet i trafikken. Det varierer fra 7 til 48 dyr pr. år. En sammenligning mellom de to siste 6-års periodene gis i tabell 3. År Bil Tog Sum År Bil Tog Sum 2003/ / / / / / / / / / / / Sum Sum Gj. snitt Gj. snitt Tabell 3 Antall påkjørte elg har økt, og det skyldes biltrafikken. Enkelte år skiller seg ut med høye tapstall. De to siste årene har andelen elg drept i biltrafikken utgjort 4,7 % av jaktuttaket (tabell 2). Toget har tatt 0,9 %, til sammen blir det en avgang på 5,6 % på veg og bane. I hjorteviltplanen er målparameteren en avgang på 15 dyr i trafikken. Ulvens uttak I ulverevir vil predasjon komme i tillegg til jaktuttaket, og da må forvaltningen redusere kvotene for å holde den samme vinterbestanden. Forskerne har utarbeidet modeller for å beregne hvordan elgjaktkvotene kan justeres i ulveområder. Kommunen har ikke brukt tid og ressurser på fordypning i dette materialet. Vi har derfor pr. i dag ikke tilstrekkelig kunnskap til å anslå nivået på ulvens uttak. Naturmangfoldloven Lovens paragrafer 8-12 definerer ulike prinsipper som skal legges til grunn for offentlige beslutninger, herunder enkeltvedtak etter viltloven og dens forskrifter. Elgen har i mange tiår hatt stor påvirkning på naturmangfoldet i Kongsvinger. Selv om en redusert elgstamme vil favorisere en rekke arter (for eksempel rogn, osp og selje) har slike naturverdier hittil måtte vike for de sosiale og økonomiske interessene knyttet til elgjakt. Hensikten med å øke minstearealet er å redusere avskytningen slik at ikke elgstammen blir ytterligere redusert og lavere enn mattilgangen gir rom for. Skogbruksloven Lovens 9 sier at der beiting av elg og annet hjortevilt er til hinder for at skogeierne kan ivareta sin foryngelsesplikt skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden slik at beitetrykket blir redusert. Kommunene er førstelinje for begge lovene, og det er kommunens ansvar å sørge for en balansert forvaltning av både vilt og skog. Side 7 av 8

8 Beitetakstene i Kongsvinger som ble gjennomført i 2011 og 2012 for 4 av elgvaldene viste at elgstammen var for stor i forhold til beiteressursene, med unntak av bjørk. Avslutningsvis Hjorteviltforskriften åpner for ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune ( 8). Elgvaldet Skakland/Vestsiden ønsker å beholde Av de større valdene med 5-årige bestandsplaner skiller dette seg ut med en marginal nedgang av felte dyr fra 2013 til 2014 (tabell 2). Undertegnede er innstilt på å imøtekomme valdansvarlige, men ber om tilbakemeldinger fra øvrige vald på prinsippet om ulikt minsteareal. Landbruksforvaltningen mener at det er forvaltningsmessig nødvendig å øke minstearealet for elg sør og øst for Glomma til Vedtaket skal være begrunnet i spesifikke forhold som fremgår av forskriftsteksten, og kan påklages av partene. For å harmonisere minstearealet med kommunens og valdenes bestandsplanmålsettinger ser kommunens viltforvaltning det som ønskelig at det legges opp til et minsteareal på for Skakland/Vestsiden elgvald og i resten av kommunen. Vi er innstilt på en aktiv bruk av muligheten for å justere med inntil 50 %. Det gjelder spesielt i områder hvor det dokumenteres mye ulv, vesentlige skader på skogforyngelse eller jordbruksvekster, eller der antall viltpåkjørsler ligger høyt. Ettersom fylkesmannen ikke aksepterer en for generell bruk av avviksregelen vil det kunne bli kortere intervall mellom skifte av minsteareal fremover. Det gjelder hvis stammen skulle bli mer ustabil enn vi har vært vant til de siste årene. Det merarbeidet må både kommunen og rettighetshaverne ta så lenge det nasjonale regelverket er som det er. Forskriften trer i kraft etter at den er politisk behandlet i planutvalget. Samtidig oppheves gjeldende minsteareal fastsatt av Kongsvinger kommune, planutvalget, 23. april 2013 Med hilsen Paal Øieren landbruksveileder Tlf. direkte Vedlegg: Statusrapport fra Høgskolen i Hedmark om ulv i Norge pr. 15. april 2015 (rapport 6) Adresseliste over ledere av elgvald Side 8 av 8