Porsgrunn pilotkommune universell utforming BU 31

Transkript

1 Porsgrunn pilotkommune universell utforming BU 31 Rapport

2 RAPPORTERING OM ARBEIDET MED UNIVERSELL UTFORMING I PORSGRUNN KOMMUNE Innledning Porsgrunn kommune ble i 2005 valgt ut som én av 16 pilotkommuner på landsbasis i forbindelse med Miljøverndepartementets nasjonale satsing på universell utforming. Prosjektet har bakgrunn i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet ( ), og vil ha hovedfokus på styrking av universell utforming i kommunal virksomhet. Målsetningen med prosjektet er å integrere universell utforming i kommunens arbeid, gjennom kompetanseutvikling, gode samarbeidsrutiner, medvirkning og erfaringsutveksling med andre pilotkommuner og kommuner i eget fylke/region. Det langsiktige målet med pilotkommuneprosjektet er at alle kommuner skal ha utarbeidet en strategi for universell utforming, som kan sikre fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger. Den felles visjonen for pilotkommunearbeidet er som følger: Pilotkommuner for universell utforming gir lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd, deltaking og valgfrihet for alle. Rapport for Porsgrunns pilotkommunearbeid for 2006 oversendes Miljøverndepartementet, som grunnlag for utbetaling av de resterende tilskuddsmidlene for Rapporten vil i tillegg bli sendt til de sentrale samarbeidspartnerne innenfor prosjektet, samt lagt ut til orientering på Porsgrunn kommunes hjemmesider. 2. Politisk grunnlag og organisering av arbeidet Utvalg for plan og kommunalteknikk, som er nedsatt som politisk styringsgruppe for pilotkommuneprosjektet, vedtok i møte den (sak 21/06), Porsgrunn kommunes arbeidsplan for pilotkommunearbeidet for I løpet av året har den politiske styringsgruppen, samt kommunens Råd for funksjonshemmede og Eldreråd, fått jevnlige orienteringer om pilotkommunearbeidet. Pilotkommuneprosjektet er i Porsgrunn organisert inn under virksomhet for byutvikling ved planavdelingen, med tilhørende prosjektlederansvar for oppfølging og koordinering. En tverrsektoriell arbeidsgruppe er nedsatt, bestående av representanter fra virksomhetene bydrift, bygg- og eiendom, rehabiliteringstjenesten og byggesak. Brukerorganisasjonene er representert i arbeidsgruppen ved rådet for funksjonshemmede og Norges Handikapforbund avdeling BTV (Buskerud/Telemark/Vestfold). I tillegg sitter Telemark Fylkeskommune ved regionaletaten med en representant i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens hovedoppgave er å ivareta faglige interesser, løpende vurdere og gi innspill til prosjektarbeidet, samt ha ansvar for forankring i egen organisasjon. Kommunens arbeid med universell utforming har for 2006 i hovedsak blitt prioritert innenfor pågående byutviklingsprosjekter som omhandler offentlige bygg og uteområder. Gjennom konkrete detaljplanprosjekt, som for eksempel Porsgrunns Tusenårssted og ny kollektivterminal, er det blitt lagt stor vekt på brukermedvirkning for å ivareta gode universelt utformede løsninger. Andre instanser som har vært kontaktet i forbindelse med pilotkommunearbeidet, er bl.a. Blindeforbundet avd Telemark, Fylkesmannen i Telemark v/folkehelseprogrammet, BTV-samarbeidet og Hjelpemiddelsentralen. 2

3 3. Beskrivelse av resultater for 2006 Hovedmål 1: Universell utforming i rutiner og kvalitetssikringssystemer Resultatmål 1.1 Folkehelseprogrammet for Telemark ( ) innarbeide krav om universell utforming i sjekklisten for samfunnsplanlegging. Det er opprettet kontakt med Fylkesmannen i Telemark for å få knyttet sammen arbeidet med universell utforming inn i Folkehelseprogrammet for Telemark for perioden Resultatmål 1.2 Grenlandsstandarden: konkretisere krav om universell utforming i sjekklister til bruk ved gjennomføring av forhåndskonferanser for plan- og byggesaker. Det er gjennom Grenlandssamarbeidet (Skien, Bamble, Kragerø, Siljan, Drangedal og Porsgrunn kommuner) etablert dialog for å igangsette revidering av Grenlandsstandarden med hensyn til temaet universell utforming. Grenlandsstandarden er en felles mal for plan - og byggesaksbehandling, og målet er å få integrert spesifikke krav til universell utforming i standardens sjekklister, med henvisning til veiledere og gode bildeeksempler. Forslag til endringer i Grenlandsstandarden vil bli lagt fram for godkjenning av styringsgruppen for Planog byggesaksforum, som består av lederne for plan- og byggesaksavdelingene i kommunene som deltar i Grenlandssamarbeidet. Resultatmål 1.3 Interkommunal tilsynskoordinator: Ta initiativ til at universell utforming legges inn i kontrollplaner og sjekklister. For å sikre god kvalitet i byggesaker og forebygge og avdekke mangler og feil, vurderes det løsninger for hvordan integrere temaet universell utforming i kontrollplaner og tilsyn. Resultatmål 1.4 Veileder for tilgjengelighet til publikumsbygg: igangsette arbeid med evaluering av Trondheimsmodellen, som er basert på Porsgrunn kommunes kravspesifikasjon for offentlige bygg, utarbeidet i Arbeidet med evaluering og på sikt politisk behandling av en veileder for tilgjengelighet til offentlige bygg, vil i henhold til fremdriftsplanen i Porsgrunn kommunes arbeidsprogram for pilotkommunearbeidet, bli igangsatt i desember Hovedmål 2: Kompetanseutvikling i kommuneorganisasjonen Resultatmål 2.1 Etablere tverrfaglig arbeidsgruppe med oppfølging av universell utforming som hovedoppgave. Det er utnevnt kontaktpersoner innenfor de ulike virksomhetene i kommunen, som gjennom sin plass og oppgaver i arbeidsgruppen, vil sikre en tverrfaglig forankring av arbeidet med universell utforming i kommuneorganisasjonen. Følgende virksomheter er representert i arbeidsgruppa: Byggesak, rehabiliteringstjenesten, bydrift, bygg- og eiendom samt plan. Resultatmål 2.2 Bidra til økt kompetanse om universell utforming på tvers av faggruppene i kommunen. Opplæring av kommunens ansatte innenfor feltet universell utforming har vært høyt prioritert i Det har fra kommunen vært god tverrfaglig deltakelse på eksterne og interne kurs om universell utforming, innenfor fagområder som både byrom, bygg og infrastruktur. Byutviklingsavdelingens studietur gikk i år til Barcelona for å lære om hvordan universell utforming er integrert i byplanleggingen. Byutvikling består av faggruppene byggesak, miljø, plan og næring, og professor Sigmund Asmervik (SIGMAS - rådgiver i arkitektur og byplanlegging) var engasjert som guide på turen. Resultatmål 2.3 Synliggjøre erfaringer og konkrete resultater overfor politikere, innbyggere og samarbeidspartnere i egen kommune. 3

4 Utvalg for plan og kommunalteknikk, som er utnevnt som politisk styringsgruppe for pilotkommuneprosjektet, blir regelmessig orientert om det pågående arbeidet, i utgangspunktet hvert kvartal, men til tider også oftere ved behov. I tillegg vil bystyret bli orientert årlig. Kommunens hjemmeside og aviser/lokal-tv fungerer som viktige kanaler for å synliggjøre arbeidet med universell utforming. Hovedmål 3: Planarbeid og gjennomføring Resultatmål 3.1 Sikre universell utforming i reguleringsplaner for bygg og uteområder. Reguleringsplaner vedtatt i 2006 har konkrete krav til universell utforming innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, både med hensyn til bygg og uteområder. Resultatmål 3.2 Sikre universell utforming i detaljplaner Flere sentrale torg, gater og plasser i bysentrum er under detaljutforming (Tusenårsstedet Rådhusamfiet, Kammerherreløkka kollektivterminal, Bratsberg brygge 2. byggetrinn, miljøgatetiltak for øvre del av Porsgrunn sentrum). I disse planprosessene er det gjennomført egne temamøter om universell utforming hvor representanter fra brukergruppene har gitt viktige innspill til detaljutformingen. Resultatmål 3.3 Sikre universell utforming ved gjennomføring av prosjekter. Ny gateterminal i Porsgrunn sentrum for buss og taxi har denne sommeren vært under opparbeidelse, og det har i løpet av dette arbeidet vært tett dialog med bl.a. Blindeforbundet med hensyn til opparbeidelse av ledelinjesystem. Planlegging og gjennomføring av gateterminalen har skjedd gjennom tett samarbeid og oppfølging av virksomhetene byutvikling og bydrift. Oppfølging av den videre utbyggelsen av Bratsberg brygge (2. byggetrinn) med boliger, forretninger og utearealer pågår løpende. Det arbeides på nåværende tidspunkt med utarbeidelse av ledelinjesystem (taktil og visuelt) i utomhusplanen. Resultatmål 3.4 Gjennomføre tiltak på flere områder ved å benytte øvrige kommunerettede virkemidler i den nasjonale handlingsplanen for universell utforming. Porsgrunn kommune har i 2006 fått tildelt midler fra Samferdselsdepartementet gjennom Tilgjengelighetsprogrammet BRA, til arbeidet med oppføring av ny kollektivterminal i Porsgrunn sentrum. De tildelte 3.5 millionene er i inneværende år benyttet til opparbeidelse av en universelt utformet gateterminal for buss og taxi, med ledelinjer, gatevarme, trinnfri adkomst og bevisst valg av materialer, belysning og møblering. I tillegg ble Porsgrunn kommune innenfor BRA-programmet tildelt kr til registrering av eksisterende holdeplasser på busslinjesystemet Metronett. Rapportering av benyttede midler fra BRAprogrammet skjer på nyåret 2007 til Vegdirektoratet. Hovedmål 4: Medvirkning Resultatmål 4.1 Innarbeide rutiner for økt medvirkning og deltakelse fra rådet for funksjonshemmede og andre brukerorganisasjoner, fra planlegging til gjennomføring. Rådet for funksjonshemmede er representert i arbeidsgruppen for pilotkommuneprosjektet, samt sitter med en fast representant med møte- og forslagsrett i utvalg for plan og kommunalteknikk. I tillegg blir Rådet for funksjonshemmede og Eldrerådet jevnlig orientert om pilotkommunearbeidet, gjennom rapportering fra prosjektleder i rådenes møter. Rådene får videre invitasjon til alle møter og kurs som omhandler tema universell utforming. 4

5 Det vil i tillegg i pilotkommuneprosjektet opparbeides en referansegruppe, som vil fungere som høringsinstans, og løpende vurdere og gi innspill til arbeidet. Referansegruppen vil delta på temamøter, seminarer og ved viktige milepæler i arbeidet. Hovedmål 5: Erfaringsutveksling/kunnskapsspredning Resultatmål 5.1 Bidra til økt kompetanse hos kommunalt og regionalt ansatte, politikere, entreprenører, arkitekter, bygg- og anleggsbransjen, m.fl. I inneværende år har Porsgrunn kommune ved prosjektledelsen for pilotkommunearbeidet arrangert tre kurs med tema universell utforming for å øke kompetansen på feltet. 1. Borgehaven 26. april: Fagdag om utsmykking og universell utforming. Halvdagsseminar arrangert i forbindelse med åpning av Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter. Målgruppe: planleggere i offentlig og privat virksomhet, kunstnere. 2. Rådhuset 24. august: Seminar universell utforming. Målgruppe: politikere i utvalg for plan og kommunalteknikk, brukerorganisasjonene samt administrasjonen i kommunen. 3. Hotell Vic 25.oktober: Universell utforming bygg og byrom for alle. Heldagsseminar arrangert i samarbeid med Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark. Målgruppe: arkitekter, landskapsarkitekter, entreprenører, brukerorganisasjoner m.fl. Deltakelsen ved seminarene har vist at det er stor interesse for temaet, og det planlegges i samarbeid med Telemark Fylkeskommune et nytt seminar våren 2007 i forbindelse med det regionale samarbeidet med Buskerud og Vestfold. Disse fylkene har ingen kommuner som deltar i pilotprosjektet. Resultatmål 5.2 Ta initiativ og bidra til interkommunal og regional dialog og erfaringsutveksling om universell utforming. Prosjektledelsen har orientert om pilotkommunearbeidet i Grenlandssamarbeidets Plan og byggesaksforum, som er en møteplass for kommunene, fylkekommunens, Fylkesmannens og vegvesenets planfolk. Hovedtema var Grenlandsstandarden og hvordan implementere krav til universell utforming i eksisterende mal for plan og byggesaker. I tillegg er det opparbeidet samarbeid mellom kommunen og regionaletaten i Telemark fylkeskommune. Det er utnevnt en fast kontaktperson på regionalt nivå som vil løpende følge opp pilotkommunearbeidet og ha ansvar for å informasjonsflyt til andre kommuner, samt til fylkene Buskerud og Vestfold gjennom det etablerte BTV-samarbeidet. Resultatmål 5.3 Utarbeide fotoserie som viser gode eksempler på universell utforming ved bygg og uteområder, ved oppstart av nye prosjekter. Arbeidet med å samle bilder som viser gode løsninger på universell utforming er igangsatt. Resultatmål 5.4 Spre informasjon om universell utforming internt i kommunen og ut til samarbeidspartnere og innbyggere. I løpet av 2006 har det vært flere medieoppslag i aviser og lokal-tv om Porsgrunn kommunes arbeid med universell utforming, både i forbindelse med avholdte seminarer samt konkrete byggeprosjekter (bygg og uterom). Porsgrunn kommunes hjemmeside benyttes til informasjon, og arbeidet vil fortsette med å utarbeide en egen fast informasjonsside hvor orientering om arbeidet med pilotkommuneprosjektet for universell utforming løpende vil bli lagt ut. 5

6 4. Detaljbeskrivelse av utvalgte prosjekter Kammerherreløkka ny gateterminal for buss og taxi: I detaljplanleggingen av ny kollektivterminal på Kammerherreløkka, er prinsippene for universell utforming ivaretatt. Kollektivterminalen er en av de første holdeplassene innenfor kommunen der universell utforming inngår som en integrert del av opparbeidelsen. Det er en målsetning at utformingsprinsipper som sikrer tilgjengelighet for alle vil bli innarbeidet i den øvrige reisekjeden. Blindeforbundet og representanter fra Rådet for funksjonshemmede har medvirket i detaljplanprosessen, og hatt en viktig rolle for kvalitetssikring av planen. Viktige prinsipper for universell utforming ved ny kollektivterminal på Kammerherreløkka, er som følger: Direkte adkomst til holdeplass uten nivåforskjeller. Orienteringshjelpemidler er markert taktilt og visuelt (ledelinjer og bruk av kontraster, langs fortauskant, ved inngang til buss, inn til leskurene, osv). Gatevarme i det nye terminalområdet sikrer god fremkommelighet uansett årstid. Opphøyde gangfelt i hver ende av kollektivfeltet har en fartsreduserende funksjon og markerer ytterpunktene av gateterminalen. Høyde på fortau/rabatt er tilpasset lavterskelbussene, slik at trinnfri adkomst oppnås. Jevne overflater på fortau/rabatter (betongheller) gir god fremkommelighet. Bruk av fargekontraster: mørk grå betongheller på fortau, med lys grå kantstein og rader av lys grå smågatestein som ledelinjer. Fortau med avgrensete møbleringssoner i bakkant sikrer god fremkommelighet. Oppmerksomhetsfelt i form av endring i fortausbelegg markerer fotgjengeovergangene. Nedsenkete overganger mellom fortau/midtrabatt og fotgjengerovergang. Fotgjengerovergangene har gangareal av granittheller, som gir en jevn, lett fremkommelig overflate. Leskur med sitteplasser plasseres sentralt ved holdeplassene. Det legges til rette for plass til rullestol ved siden av benker. Porsgrunn kommune har i 2006 fått tildelt 3.5 millioner fra Samferdselsdepartementet gjennom Tilgjengelighetsprogrammet BRA, til opparbeidelse av den nye kollektivterminalen. Gateterminalen åpnes medio november

7 Rådhusamfiet Rådhusplassen i Porsgrunn, som den mest offentlige plassen i byens sentrum, har lange tradisjoner som møteplass, sted for torghandel og som kulturarena. Rådhusplassen er byens tusenårssted, og er sentral som festplass, møteplass, og som arena for store arrangementer med stort publikumstall. Blant annet så trekker Porsgrunn Internasjonale Teaterfestivals åpningsarrangement publikummere. I tillegg nevnes Barnas Dag, 17. mai og folkemøter. Utforming av Rådhusamfiet er en videreføring videreføring av vinnerutkastet fra Water City Idékonkurransen som ble gjennomført i Bak vinnerutkastet stod bl.a Feste Grenland Landskapsarkitekter, Arkitektkontoret Børve og Borchsenius og Grenland Friteater. I vedtatt reguleringsplan for området, datert , stilles det i reguleringsbestemmelsene krav til at alle uteområder skal være universelt utformet - både når det gjelder offentlige og private utearealer. Rådhusplassen utgjør byens mest offentlige byrom, og det er derfor en viktig målsetning at Rådhusamfiet gjøres tilgjengelig for alle på alle plan. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede til Rådhusamfiet er tenkt sikret i form av innfelte betongramper i den nordøstre delen av amfiet. Rampene vil ha en bredde på 1.2 meter, reposbredder på minimum 1.4 meter og stigning 1:20. Langs rampene og trappetrinnene følger håndlister. Taktil og visuell merking vil markere alle viktige overgangssoner amfiet. Med en integrert rampeløsning og taktil/visuell merking sikres tilgjengelighet for alle brukere, både når det gjelder å bevege seg mellom øvre og nedre nivå av plassen, og adkomst til selve amfiet. På denne måten tilrettelegges byens mest offentlige rom for aktiv deltakelse for alle. Porsgrunn kommune søkte Husbanken om tilskudd til opparbeidelse av planlagt rampe i Rådhusamfiet i forbindelse med tiltak BU 29 fjerning av 100 fysiske hindringer. Søknaden gikk dessverre ikke gjennom for

8 Miljøgatetiltak øvre del av Porsgrunn sentrum Porsgrunn kommune har høsten 2006 igangsatt detaljplanarbeid for nordre del av Porsgrunn sentrum, henholdsvis gatene Floodeløkka, Lilleelvgate, Osebrogate og Storgata fra Rådhusplassen til Osebro. I gjeldende reguleringsplan for området, vedtatt , er Storgata og Osebrogate regulert til miljøgate, mens Lilleelvgate og Floodeløkka er regulert til gate med fortau. Formålet er å få utarbeidet en detaljplan som viser prinsipper for utforming av miljøgatetiltak for de aktuelle gatene med fortau og kjøreareal. Det er en overordnet målsetning at utformingen av gatene skal ivareta hensynet til universell utforming, i tråd med gjeldende reguleringsplan. Landskapsarkitektfirmaet Gullik Gulliksen AS er engasjert som konsulenter for detaljplanarbeidet. Opparbeidelsesplanen skal vise prinsipper for inndeling av gateprofil, med innsnevring av kjøreareal, økt fremkommelighet for myke trafikkanter, møblering, materialvalg, m.m. Det er avholdt eget temamøte med brukerrepresentanter, for å sikre universell utforming. Opparbeidelsesplanen for øvre del av sentrum skal ferdigstilles høsten

9 24. august: Heldagsseminar universell utforming (vedlegg 1) - 35 deltakere (politikere i utvalg for plan og kommunalteknikk, brukerorganisasjoner, administrasjonen). - Foredrag om universell utforming og presentasjon av status for pilotkommunearbeid. - Opplevelsesekspedisjon i grupper i bysentrum, med utlånte rullestoler og simulatorbriller. - Befaring til to stk. nyoppførte skolebygg ved bysentrum (Vestsiden oppvekstsenter og Myrene skole) med omvisning av rektor/byggeleder. 9

10 Porsgrunns Dagblad 25.august

11 25. oktober: Heldagsseminar Bygg og byrom for alle (vedlegg 2) - 50 deltakere (planleggere privat/offentlig, byggebransjen, brukergrupper, m.fl) - Eksterne foredragsholdere: 1. Helen Nilsson,v/BBH Arkitekter og Ingejører AB (Stockholm): Fra idé til ferdig bygg hvordan arbeider svenske arkitekter med universell utforming. 2. Axel Nitter Sømme v/arkitektgruppen CUBUS (Bergen): Universell utforming som designkriterium 3. Rigmor Eide v/norges Handikapforbund: Brukermedvirkning og prosess. - Gruppearbeid: Opplevelsesekspedisjon i Porsgrunn sentrum med utlånte rullestoler, simulatorbriller og kamera. - Presentasjon av gruppeoppgaver i plenum. - Orientering av status for pilotkommunearbeid v/prosjektkoordinatorene. Rådhuset Bratsberg brygge Rådhusparken Storgata 11

12 Varden 26. oktober

13 Studietur til Barcelona virksomhet for byutvikling, sept (vedlegg 3) Pr ble virksomhetene miljø, plan, byggesak og næring i Porsgrunn kommune slått sammen til én felles virksomhet; byutvikling. Som nyetablert virksomhet ble det bestemt at det skulle legges opp til en felles studietur i 2006, og som pilotkommune for universell utforming ble det avgjort at turen skulle gå til Barcelona byen som i dag fremstår som et forbilde når det gjelder arbeid med tilgjengelighet for alle. Byen har jobbet langsiktig og målrettet for å integrere universell utforming som et sentralt element i byutviklingen. Professor i landskapsarkitektur ved UMB, Sigmund Asmervik, ble engasjert som guide for turen, og stod ansvarlig for det faglige opplegget, som bestod av byvandring med tema byrom og tilgjengelighet i ulike deler av byen (bysentrum med gamlebyen og havneområdet + ytterområdene Forum 2004 og Olympiabyen). I Barcelona så vi mange gode eksempler på detaljer der tilgjengelighet for alle er integrert i de ordinære løsningene, med stor vekt på god design og funksjon. Parc Guëll La Rambla Museum for moderne kunst Havnepromenaden 13

14 Vedlegg: Økonomisk oversikt over midler brukt i pilotkommuneprosjektet Tilskudd fra Miljøverndepartementet 2005: Kr Tilskudd fra Miljøverndepartementet 2006: Kr Utgifter 2006 *) Kr Resterende beløp: Kr Forventet tilskudd fra Miljøverndepartementet des. 2006: Kr Støtte fra Fylkesmannen i Telemark til seminar : Kr Forventede utgifter i forbindelse med seminar : Foredragsholdere (honorar + reise/overnatting): Kr Trykking av invitasjon/program (Grafisk Form) Kr Resterende beløp: Kr *) Utgifter i forb. med 2 stk pilotkommunesamlinger + diverse kurs/opplæring: kr Konsulenttjenester (honorar Sigmund Asmervik - guide studietur Barcelona): kr Transportutgifter: kr 4100 Seminar (leie av lokale + servering Hotell Vic): kr