Porsgrunn pilotkommune universell utforming BU 31

Transkript

1 Porsgrunn pilotkommune universell utforming BU 31 Sluttrapport RAPPORTERING OM ARBEIDET MED UNIVERSELL UTFORMING PORSGRUNN KOMMUNE

2 1. Innledning Porsgrunn kommune ble i 2005 valgt ut som én av 16 pilotkommuner på landsbasis i forbindelse med Miljøverndepartementets nasjonale satsing på universell utforming. Prosjektet har bakgrunn i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet ( ), og har hatt hovedfokus på styrking av universell utforming i kommunal virksomhet. Målsetningen med prosjektet er å integrere universell utforming i kommunens arbeid, gjennom kompetanseutvikling, gode samarbeidsrutiner, medvirkning og erfaringsutveksling med andre pilotkommuner og kommuner i eget fylke/region. 2. Bakgrunn for Porsgrunn kommunes deltakelse i pilotprosjektet for universell utforming Porsgrunn kommune har de siste 10 årene hatt fokus på universell utforming i flere ulike prosjekter. En av kommunens ergoterapeuter har vært spesielt interessert i temaet, og sammen med landskapsarkitekt i kommunens planavdeling ble det i 2005 laget søknad om å bli pilotkommune. Tidspunktet passet godt, fordi flere byromsprosjekter i kommunen stod på det tidspunktet på trappene for både planlegging og gjennomføring. Vi så at vi kunne oppnå en synergieffekt ved å samarbeide med andre kommuner, dele hverandres erfaringer og innlemme dette i vårt planarbeid som vi likevel skulle jobbe med. 2.1 Kommunens ståsted for å jobbe med universell utforming Kommunen opprettet Råd for funksjonshemmede i Rådet fikk møte- og forslagsrett i daværende bygningsråd noen år seinere. Porsgrunn kommune har siden 90-tallet deltatt i ulike referansegrupper og nettverk for økt tilgjengelighet, som blant annet kartlegging og utarbeidelse av verktøy for registrering av friluftsområder (1998), og deltakelse i Modellkommuneforsøket. Gjennom sistnevnte prosjekt ble det utarbeidet en kravspesifikasjon for offentlige bygg, som var forløperen til Trondheim kommunes veileder for publikumsbygg og nå vårt prosjekteringsverktøy. 2.2 Utfordringene Kommunen har gjennom prosjektperioden hatt fokus på politisk forankring av arbeidet med universell utforming, og har helt fra starten opplevd politikerne som svært positive og ansvarsbevisste i forhold til emnet. Forankring i deler av kommuneadministrasjonen har derimot gått noe tyngre, sannsynligvis fordi dette er et nytt og omfattende felt som det tar tid å sette seg inn i. I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å prioritere tid og ressurser. Det har tatt tid å få en felles forståelse for hva begrepet universell utforming i realiteten innebærer. Dette gjelder i høy grad også private konsulenter. Det har også vært utfordrende å klare å prioritere nok tid for oss som har vært i prosjektledelsen, uten å gå ut over våre daglige arbeidsoppgaver. 2.3 Politisk grunnlag og organisering av arbeidet Pilotkommuneprosjektet har i Porsgrunn vært organisert under Virksomhet for byutvikling ved planavdelingen. Koordinering av prosjektet utføres av representant for byutvikling som prosjektleder, i samarbeid med ergoterapeut fra rehabiliteringstjenesten som prosjektmedarbeider. I tillegg er en tverrsektoriell arbeidsgruppe nedsatt, bestående av representanter fra virksomhetene kommunalteknikk, bygge- og eiendom og byggesak. Arbeidsgruppens hovedoppgave har vært å ivareta faglige interesser, løpende vurdere og gi innspill til ulike konkrete prosjekter, samt ha ansvar for forankring i egen organisasjon. Utvalg for plan og kommunalteknikk har fungert som politisk styringsgruppe for pilotkommuneprosjektet. I løpet av prosjektperioden har den politiske styringsgruppen, samt 1

3 kommunens råd for funksjonshemmede, fått orienteringer minst 2 ganger i året, men også oftere ved behov. Tilrettelegging for økt medvirkning fra brukerorganisasjonene har hatt høyt fokus i prosjektperioden. Dette er blitt gjennomført ved at brukerorganisasjonene har oppnevnt kontaktpersoner som aktivt deltar i arbeidet med universell utforming. Brukerorganisasjonene har vært representert ved kommunens råd for funksjonshemmede, Norges Handikapforbund Region Oslofjord vest og Norges blindeforbund avdeling Telemark. Hørsellaget har i siste del av perioden også deltatt aktivt med innspill til pågående prosjekter, det være seg utarbeiding av prosjekteringsverktøy for bygg og planlegging uteområder. I tillegg har kommunen ved prosjektledelsen hatt regelmessige møter med Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark. Kommunens arbeid med universell utforming har for perioden i hovedsak hatt fokus på pågående byutviklingsprosjekter med planlegging og oppføring av bygg og uteområder. Hele veien har vi hatt god dialog med brukerorganisasjonene som har kommet med konkrete og nyttige innspill til detaljplanleggingen. 2.4 Snublesteiner og resultater og selve gjennombruddet! I arbeidet med universell utforming er det viktig å være tydelig og konkret på hva som er optimale løsninger. Samtidig må det være rom for kompromisser, for eksempel der landskapsforhold gjør det vanskelig eller der økonomi og andre forutsetninger setter begrensninger. Universell utforming er et evigvarende, kontinuerlig arbeid som ikke er gjort med et skippertak. Det er viktig å ikke gi opp der en møter motstand, men heller forsøke nye innfallsvinkler. Et eksempel på dette fra Porsgrunn er det nye utendørs byrommet Rådhusamfiet, der det først var en negativ holding til å integrere teleslynge. Ved innhenting av nye opplysninger via konsulenter og med ytterligere skriftlig argumentering og møtevirksomhet, ble forslaget til slutt godtatt. I prosjektperioden som pilotkommune har det vært flere gjennombrudd : - Da vi arrangerte første seminar om universell utforming for politikerne. - Da vi fikk 1 mill til universell utformingstiltak i Storgata. - Da bystyret i juni 2008 godkjente prosjekteringsverktøyet for publikumsbygg. 2.5 Dette har vi lært, dette kan vi vise fram, her har vi erfaringer som vi gjerne deler med andre Gjennom prosjektperioden har vi erfart at samarbeid mellom kommunene lønner seg. Et eksempel på dette er oppslagsverket Prosjekteringsverktøyet for universell utforming av publikumsbygg som har vandret fram og tilbake mellom pilotkommunene Porsgrunn og Trondheim, og som blir bedre jo flere som bruker det og bidrar med erfaringer og innspill. Flere andre kommuner både i og utenfor pilotkommunenettverket har også tatt dette i bruk. Ønsket om å utarbeide de gode eksemplene på universell utforming har hele tiden vært en målsetning, men erfaringen viser at det perfekte eksemplet ikke er lett å oppnå. I tillegg tar det tid å få prosjektene fra tegnebordet til fysisk virkelighet. Prinsippet learning by doing gjelder imidlertid også her, og vi må tørre å gjøre noen feil. Standarder og produktutvalg er heldigvis under utvikling, for eksempel innenfor utforming av ledelinjer. Uansett er det viktig å lære av sine feil, og ta med seg sine vellykkete og mindre vellykkete erfaringer i det videre arbeidet. Porsgrunn kommune har erfart at tverrfaglig tilnærming, spesielt mellom helse og teknisk sektor, er viktig for å lykkes i arbeidet med universell utforming. Det er naturlig med forankring av arbeidet i teknisk sektor, fordi det er innenfor denne sektoren at våre bygde 2

4 fysiske omgivelser planlegges og utføres. Helsesektoren kommer på sin side inn med sin praktiske kunnskap om brukerbehov i forhold til omgivelsene. Videre er det viktig med involvering av politikerne slik at de får et eierforhold til temaet, og som beslutningstakere stiller krav til utbyggere. Utarbeidelse av gode medvirkningsrutiner for Rådet og brukerorganisasjoner er en annen suksessfaktor som sikrer gode, universelt utformete prosjekter. Erfaring viser at arbeidet med universell utforming fremstår som mindre sårbart når arbeidet er implementert og innarbeidet i hele kommuneorganisasjonen, fremfor at fokuset er avhengig av enkelte ildsjeler. 4. Resultater for prosjektperioden Beskrivelse av utvalgte prosjekter Rådhusamfiet planleggingsprosess og gjennomføring Rådhusamfiet ved Porsgrunns rådhusplass er et resultat av et vinnerforslag fra en idékonkurranse i 2004, hvor temaet var utforming av turveg og møteplasser langs elva mellom Porsgrunn og Skien. Amfiet åpner opp og binder rådhusplassen sammen med elva, som er et sentralt landskapselement i byen. Rådhusamfiet stod ferdig i 2007, og er et sentralt byrom midt i sentrum, med tomt for nytt kulturhus som nabo på nordsiden. Selv om universell utforming lå inne som en forutsetning i idékonkurransen, har det vært et stort behov for å konkretisere og følge dette temaet tett under den påfølgende detaljprosjekteringen av Rådhusamfiet. Følgende arbeidsform ble valgt for å ivareta universell utforming: Tverrfaglig arbeidsgruppe inkludert ergoterapeut Brukermedvirkning; egne brukergruppemøter om universell utforming Info om universell utforming på møte om kunstnerisk utsmykning Løpende arbeidsmøter, for eksempel ved valg av taktil og visuell merking Bruk av konsulenter på ulike temaer, for eksempel teleslynge Temamøte om universell utforming Rådhusamfiet med integrert rampe Hovedelementene for universell utforming av Rådhusamfiet: Rampe integrert i amfiet (fall 1:20 og repos) Teleslynge integrert Gatevarme er etablert i hele amfiets utstrekning Merking av trappeneser i to av tre trappeløp Varselfelt i topp og bunn, samt start rampe Varselfelt på toppen av amfiet i full bredde er under opparbeidelse Trappeløp i hver kant av amfiet, utstyrt med rekkverk i to høyder 3

5 ledelinjer markerer trappeløp I tillegg: integrert kunstnerisk utsmykning i amfiet som også kan fungere som en merking av trinnene. Utfordringer under planprosess og gjennomføring: Universell utforming var ikke tilstrekkelig ivaretatt i vinnerutkastet, til tross for krav om dette var med som premiss i konkurransen. Manglende felles forståelse for universell utforming Estetikk satt opp mot universell utforming Økonomiske hensyn har ført til noen kompromissløsninger Langveis transport av materialer medførte problemer med påvirkning og reklamasjon. Porsgrunn stasjon - ny terminal for buss, og på sikt også for tog og taxi Under detaljprosjekteringen av ny kollektivterminal i Porsgrunn sentrum inngikk universell utforming som en integrert del av planarbeidet. Blindeforbundet og representanter fra Rådet for funksjonshemmede medvirket i detaljplanprosessen, med innspill og kvalitetssikring av planen. Viktige prinsipper for universell utforming ved ny kollektivterminal på Kammerherreløkka, er som følger: Direkte atkomst til holdeplass uten nivåforskjeller. Orienteringshjelpemidler er markert taktilt og visuelt (ledelinjer og bruk av kontraster, langs fortauskant, ved inngang til buss, inn til leskurene, osv). Gatevarme i det nye terminalområdet sikrer god fremkommelighet uansett årstid. Opphøyde gangfelt i hver ende av kollektivfeltet har en fartsreduserende funksjon og markerer ytterpunktene av gateterminalen. Høyde på fortau/rabatt tilpasset lavterskelbussene. Jevne overflater på fortau/rabatter (betongheller) gir god fremkommelighet. Bruk av fargekontraster: mørk grå betongheller på fortau, med lys grå platekantstein og rader av lys grå smågatestein som ledelinjer. Fortau med avgrensete møbleringssoner i bakkant sikrer god fremkommelighet. Oppmerksomhetsfelt i form av endring i fortausbelegg markerer fotgjengerovergangene. Nedsenkete overganger mellom fortau/midtrabatt og fotgjengerovergang. Fotgjengerovergangene har gangareal av granittheller, som gir en jevn, lett fremkommelig overflate. Leskur med sitteplasser plasseres sentralt ved holdeplassene. Erfaringer i etterkant: Det har i etterkant av ferdigstillelse av kollektivterminalen kommet tilbakemeldinger på at rader av smågatestein likevel ikke egner seg som ledelinjer, pga snublefare og at mobilitystokken henger seg fast i fugene. Ikke tilstrekkelig kontrast mellom betongheller og sinusheller fra Aaltvedt betong, selv om leverandørens kontaktperson på universell utforming hevdet at det ville være tilstrekkelig forskjell. Denne erfaringen viser viktigheten av å selv kontrollere fargeforskjellen ved hjelp av steinprøver og lyshetsmåler (ncs). Leverandøren har i etterkant fått flere tilbakemeldinger på dette, og har nå startet produksjon av sinusheller med hvitt tilslag som gir bedre fargeforskjell enn de opprinnelige gråfargete hellene. Bussjåførene stopper ikke nødvendigvis der det er markert med ledelinjer at inngangsdøren til bussen skal være. Dette viser at opplæring av bussjåfører er nødvendig, slik at de blir informert om hensikten. 4

6 Helhetlig UU-plan for området Porsgrunn stasjon Rådhuskvartalet Storgata For å sikre god fremkommelighet for alle mellom kollektivterminalen og bysentrum, igangsatte Porsgrunn kommune sommeren 2007 et planarbeid som hadde som målsetning å vise en helhetlig utforming av ledelinjer og gangsoner. Kommunen mottok BRA-midler i 2007 til arbeidet med detaljplanen. Det pågående detaljplanarbeidet har bestått av følgende elementer: Utvikle et helhetlig konsept for universell utforming av forbindelseslinjene mellom kollektivknutepunktet Porsgrunn stasjon, via nytt bytorg på Kammerherreløkka, gjennom Rådhusparken og til Rådhuskvartalet Storgata. Bedre atkomsten til offentlige bygg og sentrale servicefunksjoner ved hjelp av et helhetlig ledelinjesystem. Universell utforming av Storgata fra Rådhusplassen i nord til Franklintorget i sør, gjennom utvikling av et sammenhengende prinsipp for ledelinjer, samt vise forslag til utbedring av kryssoverganger og beleggsflater i Storgata som pr i dag ikke er universelt utformet. Koble øvrige bussholdeplasser i sentrum til det overordnete ledelinjesystemet, og vise forslag til universell utforming av holdeplassene. En viktig del av planarbeidet har vært å vurdere og utarbeide gode løsninger for utforming av ledelinjer, med både funksjonell og estetisk kvalitet. Det ble derfor under planleggingsprosessen bestemt at det skulle utarbeides et prøvefelt for ledelinjer, med ulike varianter av utforming plassert innenfor ett sammenhengende felt. Prøvefeltet er opparbeidet på et fortau sentralt i sentrum. Innenfor prøvefeltet ligger 4 forskjellige typer ledelinjer, med varierende materialer, bredde og visuell og taktil utforming (betong, granitt, stål og porselen). De ulike ledelinjene blir testet ut mht. holdbarhet, drift og vedlikehold, samt brukervennlighet og funksjonalitet. Testfelt for ledelinjer (foto: Gundersen, Asplan Viak) I 2008 har kommunen utarbeidet en mer detaljert skisse som viser konkret plassering av ledelinjetrasé i Storgata fra Rådhusplassen/Rådhusamfiet til Meieritorget. Som en del av denne planen inngår også fjerning av tverrgående brosteinsfelt til fordel for betongheller, for å bedre fremkommeligheten for bevegelseshemmede. Arbeidet med legging av ledelinjer er i gangsatt ved Rådhusamfiet, og videreføres nedover Storgata i løpet av vinteren Handlingsplan for universell utforming av bussholdeplasser i Grenland Det er i løpet av 2007 gjennomført en kategorisering og prioritering av flere uu-tiltak ved bussholdeplasser langs Metrolinjenettet, i samarbeid med Statens vegvesen, Telemark fylkeskommune, Bamble og Skien kommuner. Arbeidet er knyttet til Handlingsplan for 5

7 universell utforming av bussholdeplasser i Grenland, utarbeidet av Statens vegvesen i dialog med kommunene. Kommunene har i fellesskap med brukerorganisasjonene foretatt en prioritering av holdeplasser med utgangspunkt i beliggenhet (bydelssenter, nærhet til skoleanlegg, sykehus, boligtetthet, osv), og gitt disse prioritet A, B eller C i forhold til opparbeidelsesstandard. Prinsippene for utforming er gitt i handlingsplanen, og disse er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med brukerorganisasjonene og kommunene. Hensikten har vært at samtlige holdeplasser langs veinettet, enten det er riksvei, fylkesvei eller kommunale veier, skal opparbeides med en enhetlig utforming etter prinsipper for uu. Gjennomgående forbedringstiltak er opphøyet kantstein, taktil og visuell ledelinje som markerer inngangsdør på buss, samt leskur med sittebenk. Bussholdeplass med opphøyet kantstein og ledelinje Kyststi for alle universelt utformet kyststitrasè med opplevelsessted Porsgrunn kommune utarbeidet i 2007 en detaljplan for en delstrekning av kyststi langs Eidangerfjorden (Heistad Ørvik), med fokus på universell utforming. Kyststistrekningen ligger i et landskap som veksler mellom skogs-, våtmarks- og jordbruksarealer. Området er i dag lite tilgjengelig for alle brukergrupper, og det er i detaljplanarbeidet sett på tilpasninger som tar hensyn til universell utforming. Det er under planleggingsprosessen avholdt jevnlige brukermøter med representanter for bevegelseshemmede og orienteringshemmede. For å oppnå full tilgjengelighet for hele strekningen må det større terrenginngrep til. Dette vil forringe natur- og landskapsopplevelsen, og i brukermøter har det vært enighet om å konsentrere seg om en delstrekning med et tilhørende møtested/opplevelsessted som opparbeides med full tilgjengelighet for alle brukergrupper. Etablering av kyststistrekningen ble igangsatt i 2008, og vil ferdigstilles i løpet av Kyststi med opplevelsessted Møte med brukerrepresentanter og konsulenter 6

8 Universell utforming av kyststien er ivaretatt gjennom: - jevnt, fast dekke på hele strekningen (subbus 0-8 mm) - håndløpere i bratte partier - HC-parkering i hver ende av kyststistrekningen - fuglekikketårn med full tilgjengelighet - visuelle og fysiske ledelinjer (overgang mellom gruset sti og tilgrensende vegetasjon) - tredekke over våtmarksområde med breddeutvidelser for forbipasseringer - uu-tilpasset bål- og grillplass - HC-toalett 4.2 Kommunens resultater innenfor pilotkommuneprosjektets 7 hovedmål: Hovedmål 1. Universell utforming i rutiner og kvalitetssikringssystemer Grenlandsstandarden - innarbeide konkrete krav om universell utforming i eksisterende sjekkliste for planlegging: Det er i samarbeid med Telemark Fylkeskommune og Grenlandssamarbeidet videreutviklet forslag til utfyllende krav om universell utforming i Grenlandsstandardens sjekkliste for planlegging. I Grenlandsstandarden vil den reviderte veilederen Universell utforming av publikumsbygg et prosjekteringsverktøy bli lagt inn som direkte lenke, til bruk ved private og offentlige planer. Universell utforming av publikumsbygg et prosjekteringsverktøy: Revisjon og politisk behandling av Trondheim kommunes veileder for tilgjengelighet til publikumsbygg: I samarbeid med innleid arkitekt og landskapsarkitekt, og i tett dialog med Trondheim kommune, har Porsgrunn kommune revidert Trondheim kommunes Veileder for tilgjengelighet til publikumsbygg, som igjen var basert på Porsgrunn kommunes Kravspesifikasjon for publikumsbygg fra Revisjon av veilederen har hatt fokus på planløsninger, videreutvikling av spesifiserte krav til ledelinjer, visuelle og taktile kontraster, samt hørsel. I tillegg er veilederen blitt oppdatert i tråd med senere tids endringer i PBL, TEK og veileder til TEK. Etter en høringsrunde hos relevante brukerorganisasjoner og kommunale virksomheter, ble den reviderte veilederen politisk behandlet i bystyret i mai Prosjekteringsverktøyet skal benyttes ved planlegging og prosjektering av nybygg og ved ombygging av eksisterende bygg, samt som støtte ved kommunens plan- og byggesaksbehandling. Ved utbygging i regi av Porsgrunn kommune skal nivå 2 følges (Porsgrunn kommunes anbefaling). Ved private utbyggingsprosjekter skal nivå 2 anbefales. Prosjekteringsverktøyet vil etter politisk behandling i de øvrige Grenlandskommunene bli knyttet opp mot den nettbaserte Grenlandsstandarden, som fungerer som mal for utarbeidelse av plan- og byggesaker, med sjekklister for forhåndskonferanser, med mere. Hovedmål 2: Kompetanseutvikling i kommuneorganisasjonen Videreføre arbeidet med tverrfaglig arbeidsgruppe med ansvar for oppfølging av universell utforming ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av prosjekter Det er utnevnt kontaktpersoner innenfor de ulike virksomhetene i kommunen, som gjennom sin plass og oppgaver i arbeidsgruppen, har som ansvar å sikre en tverrfaglig forankring av arbeidet med universell utforming i kommuneorganisasjonen. Følgende virksomheter er representert i arbeidsgruppa: Byggesak, rehabiliteringstjenesten, bydrift, bygge- og eiendom samt plan. Medlemmene i arbeidsgruppa er trukket inn i konkrete prosjekter etter behov, avhengig av tema og ønsket kompetanse. 7

9 Bidra til økt kompetanse om universell utforming på tvers av faggruppene i kommunen Opplæring av kommunens ansatte på tvers av virksomheter har vært høyt prioritert i hele prosjektperioden. Representanter fra kommunens ulike virksomheter har deltatt på diverse eksterne og interne kurs og seminarer, både i form av studieturer (Barcelona, Stockholm) heldagsseminarer og etterutdanningskurs (Gøteborg). Informere og forankre arbeidet med universell utforming i utvalg for plan og kommunalteknikk Det er i løpet prosjektperioden jobbet mye med forankring av arbeidet med universell utforming hos kommunens politikere, både gjennom folkevalgtopplæring i forbindelse med kommunevalg og egne heldagsseminarer for medlemmene av utvalg for plan og kommunalteknikk. Dette utvalget har fungert som politisk styringsgruppe for pilotkommuneprosjektet. Seminarene har vært lagt opp som en kombinasjon av faglige orienteringer om temaet universell utforming med konkrete prosjekteksempler fra kommunen, og som opplevelsesbefaringer der politikerne har fått oppleve sine nære, daglige omgivelser som bevegelseshemmede og orienteringshemmede. Representanter fra Rådet for funksjonshemmede har deltatt med sin erfaring og kunnskap på disse seminarene. Synliggjøre erfaringer og konkrete resultater overfor politikere, innbyggere og samarbeidspartnere i egen kommune. Utvalg for plan og kommunalteknikk har i løpet av hele prosjektperioden fått regelmessige orienteringer om det pågående pilotkommunearbeidet. Det samme har Rådet for funksjonshemmede. I tillegg har kommunen opparbeidet en egen nettside på kommunens hjemmeside hvor informasjon om arbeidet med universell utforming legges ut. Hovedmål 3: Planarbeid og gjennomføring Sikre universell utforming i nye reguleringsplaner Alle nyere reguleringsplaner inneholder konkrete krav til universell utforming i reguleringsbestemmelsene, både for bygg og uteområder, samt en planbeskrivelse som omhandler hvordan universell utforming ivaretas. Krav til universell utforming inngår som bedømmelseskriterium i arkitektkonkurranser: Ved samtlige arkitektkonkurranser som er blitt utlyst i kommunen i løpet av prosjektperioden, har universell utforming ligget inne som ett av flere bedømmelseskriterier. Eksempler på slike prosjekter er arkitektkonkurransen for nytt kulturhus og utviklingen av sentrum syd. I konkurransene legges kommunens vedtatte Prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg til grunn, og denne følges opp videre i den påfølgende detaljprosjekteringen. Helhetlig plan for universell utformingstiltak i sentrum: Porsgrunn kommune fikk høsten 2007 tildelt BRA-midler som gikk til utarbeidelse av en helhetlig plan for universell utforming i øvre del av sentrum. Planen viser utformingsprinsipper og plassering av et sammenhengende ledelinjesystem, samt gangsoner for bevegelseshemmede i området Porsgrunn stasjon, Rådhuskvartalet og Storgata (for nærmere beskrivelse, se side 5). Detaljplanlegging og gjennomføring: Universell utforming inngår som en integrert del av ulike detaljplaner for diverse offentlige arealer som torg, gater, friområder og friluftsområder (Nordentorget, Storgata, Rådhuskvartalet, Meieritorget, Borge friområde, kyststi Eidangerfjorden, Rådhusparken). Handlingsplan for universell utforming av bussholdeplasser i Grenland: Det er i løpet av 2007 og 2008 gjennomført en kategorisering, prioritering og gjennomføring av forskjellige universell utformingstiltak ved bussholdeplasser langs Metrolinjenettet i Porsgrunn, Bamble og Skien kommuner. Arbeidet er utført under koordinering av Statens vegvesen og Telemark fylkeskommune, og kobles opp mot Handlingsplan for universell utforming av bussholdeplasser i Grenland, utarbeidet av Statens vegvesen. 8

10 Hovedmål 4: Medvirkning Fortsette arbeidet med rutiner for økt medvirkning og deltakelse fra Rådet for funksjonshemmede og andre brukerorganisasjoner, fra planlegging til gjennomføring. Rådet for funksjonshemmede har vært representert i arbeidsgruppen for pilotkommuneprosjektet, og sitter med en fast representant med møte- og forslagsrett i utvalg for plan og kommunalteknikk. I tillegg blir Rådet for funksjonshemmede jevnlig orientert om pilotkommunearbeidet, gjennom rapportering fra prosjektledelsen i rådenes møter. Rådet for funksjonshemmede har deltatt på møter og kurs som omhandler tema universell utforming. Den tverrfaglige arbeidsgruppa hvor brukerorganisasjonene er representert, har ved jevne mellomrom blitt innkalt til egne temamøter i forbindelse med prosjekter der universell utforming utgjør en viktig dimensjon. Hovedmål 5: Erfaringsutveksling/kunnskapsspredning Bidra til økt kompetanse om universell utforming hos kommunalt/regionalt og privat ansatte gjennom informasjonsformidling og kursing. Prosjektledelsen har gjennom prosjektperioden etter invitasjon fra kursarrangører og organisasjoner holdt flere innlegg på seminarer om universell utforming, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ved et tilfelle ble det også holdt innlegg for gjester fra Baltikum. Prosjektledelsen for pilotkommunearbeidet har hatt som målsetning å kunne fungere som veileder/formidler av temaet universell utforming ved byggeprosjekter. I denne sammenheng er det laget en fotoserie som viser gode eksempler på løsninger for universell utforming. I tillegg har Porsgrunn kommune i samarbeid med Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark arrangert årlige seminar om temaet universell utforming (til sammen 3 stk for perioden ). Formålet med disse fagdagene har vært å opprette dialog på tvers av kommunegrensene, og formidle kunnskap, dele erfaringer og vise resultater og gode eksempler i forbindelse med arbeidet med universell utforming. Invitasjonen har gått ut til kommunalt ansatte som planleggere, miljørådgivere, ergoterapeuter, teknisk sektor, bygge- og eiendom, samt brukerorganisasjoner og privatpraktiserende arkitekter og landskapsarkitekter i fylket. Stikkord for opplegg for seminarene: - fra deltakere (politikere, brukerorganisasjoner, administrasjon, privatpraktiserende arkitekter, landskapsarkitekter og eiendomsutviklere). - foredrag på ulike temaer som berører arbeidet med universell utforming (gater og torg, friluftsområder, lekeplasser, sansehager, transport, m.m.) - Opplevelsesekspedisjon i grupper i bysentrum, med utlånte rullestoler og simulatorbriller - Befaring av nybygg, blant annet skolebygg. Seminar om universell utforming for politikere 9

11 Ta initiativ og bidra til interkommunal og regional dialog og erfaringsutveksling om universell utforming: Prosjektledelsen har ved flere anledninger orientert om pilotkommunearbeidet i Grenlandssamarbeidets plan- og byggesaksforum, som er en møteplass for kommunenes, fylkekommunens, Fylkesmannens og vegvesenets planfolk. Hovedtema for orienteringene har vært Grenlandsstandarden og hvordan implementere krav til universell utforming i eksisterende mal for plan og byggesaker. I tillegg har Porsgrunn kommunes prosjekteringsverktøy for publikumsbygg blitt presentert i møte i Plan- og byggesaksforum. Videre har samarbeidet mellom Porsgrunn kommune og Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen blitt godt etablert, og ytterligere styrket gjennom de årlige fagseminarene som er blitt arrangert i fellesskap. De to pilotkommunene Porsgrunn og Trondheim har hatt tett dialog rundt utviklingen og revisjonen av prosjekteringsverktøy for publikumsbygg. Den siste oppdaterte versjonen fra februar 2008, er blitt formidlet videre til andre kommuner i pilotnettverket. I prosjektperioden har Porsgrunn kommune i tillegg deltatt i delprosjektet for universell utforming i reguleringsplaner, som ble nedsatt etter pilotkommunesamling på Stord i mars I siste år som pilotkommune har Porsgrunn i samarbeid med Skien og Oslo kommuner laget en felles film om universell utforming, der temaet universell utforming belyses med ulik vinkling fra de tre byene (barn/unge, transport og byutvikling). Samarbeidet med filmen har medført nyttig erfaringsutveksling mellom kommuner også utenfor pilotkommunenettverket. Spre informasjon om universell utforming internt i kommunen og ut til samarbeidspartnere og innbyggere: Internett, lokale aviser og tv fungerer som viktige kanaler for å synliggjøre kommunens arbeid med universell utforming. Det har i løpet av pilotkommuneperioden vært flere avisoppslag knyttet til kommunens arbeid med universell utforming, samt innslag på Tv Telemark. I forbindelse med den internasjonale Tilgjengelighetsdagen den 15. oktober har Blindeforbundet avdeling Telemark de siste to årene invitert til pressekonferanse for å synliggjøre viktigheten av universell utforming, med konkrete eksempler fra pilotkommunen Porsgrunn. Det er på Porsgrunn kommunes hjemmeside opparbeidet en egen nettside knyttet til arbeidet med universell utforming, hvor prosjektplaner, rapporter, prosjekteringsvektøy m.m. er lagt ut. På denne siden er det også opprettet en direkte lenke til Miljøverndepartementets nettside om universell utforming. 6. Økonomioversikt for perioden Stimuleringsmidlene som Porsgrunn har mottatt som pilotkommune under prosjektperioden har medvirket til å gi kommunen et økonomisk handlingsrom for å øke fokuset på arbeidet med universell utforming. Midlene er blitt benyttet til kompetanseheving internt og til å opprette arenaer for erfaringsutveksling utover virksomheter i egen kommune (seminarer, veiledning, foredrag m.m). Samtidig har midlene gitt kommunen mulighet til å få intensivert arbeidet og få fortgang i ferdigstillelse av gode veiledere og detaljplaner for universell utforming. Dette har gitt kommunen et godt grunnlagsmateriell for å sikre universell utforming i kommende prosjekter og gjennomføring av tiltak. Arbeidet som pilotkommune har styrket bevisstheten og viktigheten av universell utforming, som igjen har medført at det har blitt utløst milder fra kommunens budsjett for ytterligere oppfølging og gjennomføring. I tillegg har Porsgrunn som pilotkommune muligens stilt sterkere i utvelgelsesprosesser for tildeling av midler fra andre finansieringsordninger, som for eksempel BRA-programmet. 10

12 6.1 Økonomioversikt År Aktivitet/tiltak Tilsagn Forbruk 2005 Oppstart av prosjekt Tilsagn om støtte fra MD Opplæring, kurs Informasjon/profilering Skyss- og kostgodtgjørelse 4000 Transportutgifter 7100 Variabel overtid 1300 Kontormateriell, faglitteratur, annet forbruksmateriell 1000 Konsulenttjenester (foredragsholdere + guide studietur Barcelona) Tilsagn om støtte fra MD Opplæring, kurs Informasjon/profilering Skyss- og kostgodtgjørelse 1200 Transportutgifter/parkeringsavgift 6400 Kontormateriell, faglitteratur, annet forbruksmateriell Konsulenttjenester (foredragsholdere, revisjon prosjekteringsverktøy, uu-plan kyststi, uu-plan Borge) Tilsagn om støtte fra MD Opplæring, kurs Skyss- og kostgodtgjørelse Transportutgifter 3300 Bevertning 4700 Kontormateriell, faglitteratur, annet forbruksmateriell Konsulenttjenester (foredragsholdere ved seminarer, revisjon prosjekteringsverktøy) Film universell utforming (samarbeid Skien og Oslo) SUM Gjenstående beløp fra pilotkommuneprosjektet vil bli benyttet til å dekke kostnader knyttet til kurs/samlinger i desember 2008 (pilotkommunesamling i Verdal, etterutdanningskurs i Gøteborg for to deltakere), avslutning av pågående prosjekter (uttesting og rapport for prøvefelt for ledelinjer, deltakelse i delprosjekt uu og drift/vedlikehold, detaljplan for uu i bysentrum) og som bidrag til lønn for prosjektleder. 6.2 Eksterne finansieringsmidler i den nasjonale handlingsplanen for universell utforming Porsgrunn kommune har under perioden som pilotkommune fått tildelt kommunerettede midler gjennom ulike finansieringsordninger i den nasjonale handlingsplanen for universell utforming. Det er mottatt støtte fra Samferdselsdepartementet gjennom Tilgjengelighetsprogrammet BRA, både til opparbeidelse av ny bussterminal (kr 3.45 mill), registrering av holdeplasser (kr ), til utarbeidelse av helhetlig plan for Storgata og Rådhuskvartalet (kr ), og til gjennomføring av tiltak ved bussholdeplasser langs kommunale veier (kr ). I tillegg har Porsgrunn kommune fått tildelt kr fra Direktoratet fra naturforvaltning og kr fra Folkehelseprogrammet v/ Telemark fylkeskommune til et universelt utformet nærmiljøanlegg ved Borge skole, samt kr til gjennomføring av en universelt utformet 11

13 delstrekning av kyststi på Heistad, også dette fra Folkehelseprogrammet ved Telemark fylkeskommune. 6.3 Bruk av lokale ressurser/midler Porsgrunn kommune har dekket lønnsmidler til prosjektleder for pilotkommunearbeidet, med unntak av det siste året hvor en andel av prosjektleders lønn (50 %) er dekket av prosjektmidlene. I tillegg har prosjektmedarbeider ved ergoterapitjenesten fått frigitt deler av sin stilling til arbeidet med universell utforming (20 % i 2006 og 2007, 40 % i 2008), med lønnsmidler fra kommunen. Under pilotprosjektperioden har Porsgrunn kommune jobbet aktivt med å søke andre eksterne finansieringsmilder, og har i forbindelse med BRA-prosjektene bidratt med en egenandel på minimum 25 % av de totale kostnadene. I tillegg har kommunen i løpet av prosjektperioden satt av penger til oppgradering av Storgata (1 mill), for etablering av ledelinjer og andre fremkommelighetstiltak som fjerning av brostein og andre fysiske hindre, samt midler til opparbeidelse av universelt utformet kyststistrekning og nærmiljøanlegg med uu-standard. 7. Dette vil vi jobbe videre med og kort om grunnlaget vårt for å gjøre en god jobb Porsgrunn kommune har fram til nå integrert arbeidet med universell utforming i det daglige arbeidet, uten å sette av en størrelsesdefinert stilling til dette arbeidet. Kommunen vil vurdere om det vil være aktuelt å opprette en koordinatorstilling for det videre arbeidet med universell utforming, som kan følge pågående prosjekter i nær dialog med de ulike virksomhetsområdene. Siden pilotprosjektet for universell utforming har vært forankret innenfor virksomhet for byutvikling, har kommunen fått implementert krav til universell utforming i ulike plannivåer. Utarbeiding og politisk forankring av prosjekteringsverktøy for publikumsbygg har i tillegg sikret kvalitetskravene til universell utforming. Porsgrunn har i løpet av prosjektperioden bistått med veiledning om universell utforming både innenfor og utenfor kommunens grenser, i tillegg til å holde foredrag og motta besøk fra kommuner som ønsker informasjon om erfaringer og konkrete prosjekter som omhandler universell utforming. Dette arbeidet vil videreføres. I løpet av prosjektperioden har Porsgrunn kommune fått etablert en god dialog med Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen. Dette samarbeidet har ført til økt erfaringsspredning av arbeidet med universell utforming, og vil bli videreført i perioden som følger. Dersom Telemark fylkeskommune skulle få status som pilotfylke for universell utforming, vil Porsgrunn kommune bli en sentral og viktig bidragsyter både i forhold til erfaringer, nettverk og kompetanse. Telemark fylkeskommune har dessuten en internasjonal avdeling, som søker etter prosjekter i EU-systemet som kan være av interesse for kommunene, som for eksempel universell utforming i byutviklingssammenheng. I tillegg ser Porsgrunn nødvendigheten av å jobbe tett sammen med nabokommunene, som Skien og Bamble, men også de øvrige kommunene i Grenlandssamarbeidet, for å få til en helhetlig forankring av arbeidet med universell utforming. Dette er aktuelt både i forbindelse med areal- og transportplanlegging, men også i arbeidet med å opprette gode, felles rutiner og maler for plan- og byggesaksbehandling. Skien og Porsgrunn kommuner har opprettet et samarbeid på tvers av kommunegrensene i forhold til integrering av universell utforming i planlegging av byrom, siden begge byene for tiden har høyt fokus på utforming av gater, torg og plasser. Dette arbeidet vil fortsette, og Porsgrunn vil i de kommende årene blant annet ha fokus på prosjekter som bygging av nytt kulturhus, opparbeidelse av plasser og parker, samt Storgata og strandpromenaden. 12

14 Videreutvikling av prosjekteringsverktøy som viktige hjelpemidler i plan- og prosjekteringsfaser, vil fortsatt ha fokus framover. Dette er viktig for å sikre forutsigbare krav og god kvalitet i kommende byggeprosjekter. Å fortsette arbeidet med å etablere gode arbeidsrutiner for medvirkning og dialog med rådet for funksjonshemmede og andre brukerorganisasjoner, vil være en nødvendighet for å lykkes i det påfølgende arbeidet med universell utforming. 8. Oppsummering Porsgrunn kommune vil jobbe aktivt videre med å gjennomføre de planene som er utarbeidet. Detaljplanene og kommunens prosjekteringsverktøy har gitt kommunen et godt grunnlag for å nå målsetningen om en helhetlig universelt utformet by. Det er nødvendig å fortsette arbeidet med god tverrfaglig forankring i hele kommuneorganisasjonen, og å opprettholde fokuset på økt bevissthet og forståelse i hele kjeden, på tvers av fagfelt. Deltakelse i pilotprosjektet har gitt oss god starthjelp og er et godt utgangspunkt for videre satsing på universell utforming! 13