INNHOLD ET FREMTIDSRETTET NORSK RIKSTOTO ALTERNATIV BRUK AV TOTALISATORAVGIFTEN FOR Å MØTE HESTENÆRINGENS UTFORDRINGER.

Transkript

1 ET LØFT FOR NORSK HESTENÆRING 1

2 INNHOLD ET FREMTIDSRETTET NORSK RIKSTOTO ALTERNATIV BRUK AV TOTALISATORAVGIFTEN FOR Å MØTE HESTENÆRINGENS UTFORDRINGER Sammendrag 4 Hestenæringen i dag 6 Store utfordringer for hestenæringen og sporten 12 Forslag om fjerning (nedtrapping) av totalisatoravgiften 16 Effekter av forslaget 20 Nye formål 22 Et fremtidsrettet Norsk Rikstoto 24 Dagens finansieringsordninger 27 Økonomiske og administrative konsekvenser 28 Vedlegg 30

3 4 5 SAMMENDRAG hester De fire ledende norske hesteorganisasjonene gir i dette dokumentet en beskrivelse av status og utfordringer for hestenæringen i Norge. Vi kommer også med konkrete forslag til tiltak for å styrke kvaliteten på hesteholdet, bedre tilbudet til barn og unge, dyrevelferd og folkehelse. FAKTA En forskningsrapport fra 2012 anslår at det finnes hester i Norge. Hestenæringens årlige verdiskapning er anslått til mellom åtte og ni milliarder kroner, med årsverk. Hesteaktiviteter er også meningsfylte opplevelser med spennende sport og spill. I tillegg til fysisk aktivitet, gir omgang med hest mestringsfølelse, ro, ansvarlighet og tilhørighet. Samtidig står unike norske hesteraser i fare for å dø ut, løpstilbudet på norske trav- og galoppbaner opplever stagnasjon og tilbakegang, og et økende antall hobbyhester skaper store dyrevelferdsmessige utfordringer. Stiftelsen Norsk Rikstoto er hestesportens eget spillselskap, og den økonomiske motoren i hestenæringen. Rikstoto betaler i dag rundt 20 prosent av overskuddet til statskassen gjennom den såkalte totalisatoravgiften. Dette til tross for at det er bred politisk enighet om at overskuddet fra spill skal tilfalle ideelle formål. I tillegg møter Rikstoto stadig sterkere konkurranse fra både nasjonale og internasjonale aktører i pengespillmarkedet. De sentrale aktørene innen hestemiljøet i Norge foreslår at midlene som i dag betales til staten i form av totalisatoravgift, heller benyttes til å møte utfordringene hestenæringen står overfor. Helt konkret foreslås det at frigjorte midler bør brukes til: Tiltak som skal hindre de unike norske hesterasene i å dø ut Bedre rammebetingelser for barn og unge som driver med hesteaktiviteter Bedre rammebetingelser for arbeid med hest og folkehelse Styrket dyrevelferd De fire organisasjonene bak dette innspillet ønsker også en klarere ansvarsfordeling mellom Norsk Rikstoto og hestemiljøene for å styrke Norsk Rikstoto som ansvarlig spillselskap. Et sentralt tiltak vil være at tildelingen av midler til formålene skjer på bakgrunn av Norsk Rikstotos faktiske overskudd, og ikke et estimat som i dag. Norsk Hestesenter Norsk Jockeyklub Det Norske Travselskap Norges Rytterforbund Det er ei klår målsetjing at overskot frå pengespel i Noreg, skal tilbake til frivillige lag og organisasjoner * *Lotteritilsynet 1 Norsk senter for Bygdeforskning (2/2012) 2 Norsk senter for Bygdeforskning (2/2012) 3 Fra Lotteri- og stiftelsestilsynets internettside (

4 årsverk HESTENÆRINGEN I DAG Hestenæringen i Norge er betydelig. Beregninger viser at det er om lag hester i Norge. Man anslår at for hver tiende hest skapes det ett årsverk. Det betyr at norsk hestenæring skaper rundt årsverk. Mens hesten for 50 år siden var en del av jordbruket er den i dag i stor grad knyttet til folks fritid. Men selv en hobbyhest krever et stort apparat av profesjonelle aktører rundt seg. Bak hver hest blir det levert en lang rekke profesjonelle tjenester. Dette inkluderer grovfôr, hovpleie, utdanning, rideskoler, travbaner, avlsstasjoner, utstyr til hest, rytter og kusk, sagflis, stallinteriør, stallutleie, veterinærer, transport, trenere innen ridning, trav, kjøring og terapi, samt organisasjonsdrift. I tillegg kommer effekter som er vanskelig økonomisk målbare. Hesten har utviklet seg fra å være et arbeidsredskap til å bli en venn og treningspartner. Vi får stadig mer kunnskap om hvilken helseforebyggende effekt det har for mennesker i alle aldre å være sammen med hester. I tillegg til fysisk aktivitet gir omgang med hest mestringsfølelse, ro og tilhørighet. Forskere ved Universitetet i Luleå har funnet sammenhenger mellom hestemiljøet og utvikling av lederskap og entreprenørskap blant kvinner. Arbeidet i stallen gir sterke kvinner som utvikler gode lederegenskaper. Omgang med hest er en meningsfylt fritidssyssel for mange hundre tusen mennesker der man tilegner seg sosiale verdier som varer livet ut. Dette er kanskje det viktigste bidraget fra hestenæringen til det norske samfunnet. Kun et fåtall kommuner har oversikt over hesteholdet i sitt område. Mattilsynet har kun oversikt over de meldepliktige stallene, dvs. staller med elleve hester eller mer. Staten har kun oversikt over hesteeiere som mottar produksjonstilskudd i landbruket, noe som trolig utgjør en fjerdedel av det totale hesteholdet i Norge. Bredden i kurs- og utdanningstilbudet Antallet hester i Norge er trolig seksdoblet fra 1960 og fram til i dag. Økningen har særlig kommet innen ryttersporten, og antall rideskoler og privatstaller har hatt en sterk oppsving. Hestehold er blitt en folkebevegelse der kjønn, bosted, økonomi og alder har liten betydning. Rundt 30 videregående skoler i Norge har hesteog hovslagerfag som studietilbud. Faget har vært avgjørende for enkelte naturbrukskolers eksistens. Det er særlig jenter som velger hestefag. Faglærte hovslagere er mangelvare i mange deler av landet, og det er et udekket behov for læreplasser innen hovslagerfaget Hesten brukes også i ulike former for terapi og rehabilitering, og har i dag en sentral rolle i sosialt arbeid for ulike grupper med nedsatt funksjonsevne. Terapiridning benyttes blant annet av personer med ryggmargsskader, utviklingshemninger og rygg-/nakkeproblemer. Innen psykiatrien benyttes hester ved blant annet rusbehandling, spiseforstyrrelser, autisme og angst.

5 8 9 Trav- og galoppsporten Nasjonale sentre Trav- og galoppsporten har lange tradisjoner i Norge. Siden totalisatorloven ble vedtatt 1. juli 1927, har den skapt store verdier til fordel for hele hesteholdet i Norge. Det Norske Travselskap (DNT) er ansvarlig for travsporten i Norge. I dag benyttes elleve travbaner til totalisatorløp. I tillegg er det en rekke lokalbaner spredt over hele landet. DNTs organisasjon består av en rekke lokale travlag og forbund med omtrent aktive medlemmer. DNT har som formål å fremme en sunn og koordinert utvikling for norsk travsport. Norsk Jockeyklub har ansvaret for norsk galoppsport som fikk sin egen galoppbane på Øvrevoll i Bærum i Foreningens formål er å fremme norsk galoppsport samt norsk avl av fullblodshesten. Gjennom datterselskapet Øvrevoll Galopp AS arrangeres det 35 løpsdager i året på Øvrevoll Galoppbane. For å møte de økonomiske utfordringene innen travsporten er det blant annet etablert et prosjekt som ser på muligheter for å redusere kostnadene, øke inntektene og finne frem til måter å utnytte travsportens ressurser bedre ved hjelp av samordning av banedriften, kompetanseutveksling på tvers av driftsselskapene, og økt bruk av ny teknologi. Prosjektet kan allerede vise til gode resultater. Ressurser har blitt frigjort i den daglige driften og flere alternative inntektskilder utover spill er kommet på plass, som resultat av bedre samarbeid. I tillegg har kvaliteten på tjenestene som leveres til sluttbrukere blitt bedre. Likevel er det langt fra nok til å møte de store utfordringene travsporten står foran. Norsk Hestesenter er nasjonalt kompetansesenter for utdanning av hestepersonell og overordnet organ for hesteavlen. NHS er en privat stiftelse med 16 landsomfattende stifterorganisasjoner innen hestenæringen. NHS driver stambokføring for flere raser og organisering av hesteutstillinger. NHS mottar driftstilskudd fra Norsk Rikstoto via Landbruksog matdepartementet. Nord-Norsk Hestesenter og Norges Fjordhestsenter arbeider for å fremme nasjonale hesteraser, henholdsvis nordlandshest/lyngshesten og fjordhesten. De mottar begge driftsstøtte over statsbudsjettet. Ved Norsk Hestesenter tilbys det fagskoleutdanning for ridelærere, travtrenere og galopptrenere. Det finnes også en rekke andre kurstilbud av kortere varighet. Omtrent 2000 personer benytter seg av disse kurs- og utdanningstilbudene hvert år. FAKTA Ryttersporten Norges Rytterforbund (NRYF) omfatter ni ulike grener: sprang, dressur, feltritt, distanse, kjøring, voltige, funksjonshemmede, mounted games og islandshest. Antallet medlemmer i NRYF er fordoblet siden Per i dag er det omtrent medlemmer fordelt på 380 klubber i 17 kretser. Sprangridning er den klart største grenen. Av alle ryttere som har løst lisens, deltar 80 prosent i sprangkonkurranser. Grunnlaget for alle rideaktiviteter er et godt samspill mellom hest og rytter. Det krever smidighet, spenst, letthet og styrke hos både hest og rytter. Det avholdes konkurranser hvor alle aldersgrupper kan delta i de ulike grenene. I all ridning konkurrerer menn og kvinner på samme premisser, i de samme klassene. norsk hestenæring årsverk - 11 travbaner aktive medlemmer Det arrangeres stevner på ulike nivåer over hele landet. Hvert år arrangeres det norgesmesterskap i de forskjellige grenene og for ulike aldersgrupper. Mange rideskoler har hester som elevene i startfasen kan disponere i små stevner, men når man kommer videre oppover i klassene må man disponere egen hest.

6 10 11 Den norske enerettsmodellen for pengespill gir god kontroll Norsk Rikstoto Rikstoto representerer sammen med Norsk Tipping den norske enerettsmodellen for pengespill i Norge. Her i landet er det er to selskap som har fått i oppdrag å tilby lotteri- og pengespel, Norsk Tipping og Stiftelsen Norsk Rikstoto. Kilde: Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Norsk Rikstoto er en frittstående, næringsdrivende stiftelse som ble etablert av Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub i Formålet var å tilrettelegge for gjennomføringen av riksdekkende pengespill for trav- og galoppsporten. Rikstoto har det overordnede ansvaret for alt totalisatorspill på hest i Norge. Samfunnsoppdraget er å kanalisere spillelysten inn i ansvarlige former. Enerettsmodellen bidrar til god kontroll med de lovlige pengespillene, og sikrer at overskuddet går direkte til ideelle og samfunnsnyttige formål. Norsk Rikstotos virksomhet er regulert gjennom en konsesjon gitt av Landbruks- og matdepartementet for en periode på opptil fem år. Nåværende konsesjon løper til 31. desember Rikstoto er også gjennom konsesjonen tillagt et overordnet ansvar for den økonomisk styringen i trav- og galoppsporten. Spillvirksomheten reguleres av totalisatorloven av 1. juli Spillreglementet for totalisatorspill er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og forskrift om totalisatorspill.

7 12 13 STORE UTFORDRINGER FOR HESTENÆRINGEN OG SPORTEN Utviklingen for antall løpshester i årene fremover er urovekkende. Unike norske hesteraser står i fare for å dø ut Norge har gjennom Rio-konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til å ta vare på og utvikle de nasjonale hesterasene våre. I Norge har vi fire unike nasjonale hesteraser: fjordhest, nordlandshest/lyngshest, dølahest og kaldblodstraver. De nasjonale hesterasene representerer en levende del av norsk historie og kultur, men står nå i fare for å dø ut. Både fjordhesten, dølahesten og nordlandshest/ lynghesten ligger langt under 200 bedekte hopper per år som regnes som et minimum for å unngå innavl. Antall bedekte hopper for de norske hesterasene Fjordhest Dølahest Oppdrettere av nasjonale hesteraser oppnår priser på unghestene sine som ligger langt under investeringskostnadene, noe som også preger oppdrett av andre hesteraser i Norge. I tillegg bidrar «gratishester» på nettet til å ødelegge markedet for de som driver seriøs hesteavl av de nasjonale hesterasene. Nordlandshest/ Lyngshest FIRE UNIKE NASJONALE HESTERASER: FJORDHEST NORDLANDSHEST/LYNGSHEST DØLAHEST KALDBLODSTRAVER 5 Fra Lotteri- og stiftelsestilsynets nettside ( den-statlige-spelemarknaden/) 6 Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale som har som mål at vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet, herunder artsmangfoldet, og bruke biologiske ressurser på en bærekraftig måte. Konvensjonen trådte i kraft i I alt 193 land og EU har signert avtalen. Antall trav- og galoppløp går ned Utviklingen for antall løpshester i årene fremover er urovekkende. For den norske kaldblodstraveren har fødselstallene sunket fra 937 hester i året i 2009 til 643 hester i For varmblodstraveren er tilsvarende tall 847 i 2009 og 585 i Den nedadgående trenden er tydelig. For den norske kaldblodstraveren har fødselstallene sunket fra 937 hester i året i 2009 til 643 hester i For varmblodstraveren er tilsvarende tall 847 i 2009 og 585 i Den nedadgående trenden er tydelig. Utviklingen i antall føll for henholdsvis varmblodstraveren og kaldblodstraveren Varmblods Kaldblods

8 14 15 Dersom denne utviklingen fortsetter, er det estimert at antall løpsdager som kan avvikles på norske totalisatorbaner vil bli redusert fra rundt 500 løpsdager i 2015 til rundt 360 løpsdager i Dette vil igjen medføre en ytterligere forverret økonomisk situasjon for norsk hestesport. Økonomiske utfordringer Den norske hestenæringen står foran store økonomiske utfordringer. Tunge investeringer innen anlegg, utstyr og hester gjør at mange samfunnsnyttige hestebedrifter sliter økonomisk Antall løpsdager i 2010 og 2015, samt estimat for 2020 med dagens utvikling Antall løpsdager forventes å bli redusert fra rundt 500 i 2015 til rundt 360 i Manglende oversikt over antall hester Antall hester i Norge er et estimat, fordi det ikke finnes noe nasjonalt register. Hesteorganisasjonene har sammen med Norges Bondelag gjennom mange år etterlyst et nasjonalt hesteregister for å få en total oversikt over hvor mange hester som finnes i landet. I henhold til EU-krav må Norge gjennom EØS-avtalen opprette et nasjonalt hesteregister med fokus på slaktbarhet og matvaresikkerhet innen juli For hesteorganisasjonene er det viktig at registret også inneholder informasjon for bruk mens hestene er i live. Det er et stort behov for et felles opplysningsarbeid rettet mot kommuner og fylkeskommuner om hestenæringens tilstedeværelse og hesteholdets muligheter. Utfordringer for Norsk Rikstoto Den teknologiske utviklingen og fremveksten av nye formidlingskanaler for pengespill har gjort spillmarkedet globalt. Nye former for pengespill utvikles og tilbys over landegrensene. Også Norsk Rikstotos virksomhet utfordres av denne utviklingen. Økt globalisering innebærer økt konkurranse. For å ivareta og styrke sin posisjon og samfunnsnytte må Norsk Rikstoto ha rammebetingelser som styrker stiftelsens konkurranseevne. Illustrasjon. Ulike spillselskapers kjøp av annonseplass på TV viser med tydelighet hvilke utfordringer den norske enerettsmodellen står overfor med hensyn til konkurranse fra utenlandske spillselskaper (utenlandske spillselskaper kan ikke kjøpe reklame på TV-kanaler med sendinger fra Norge, kun på TVkanaler med sendinger fra land hvor dette er lovlig) Kilde: Nielsen (2013). 7 SHARE OF VOICE - Reklame og programplakater på TV (2013) 7,5 % 1,9 % 90,6 % Norsk Tipping: 7,5 % Norsk Rikstoto: 1,9 % 7 Figuren viser fordelingen av antall reklamer og programplakater mellom de ulike aktørene (share of voice) men sier ikke noe om pengebeløpene som er brukt til reklamekjøp. Utenlandske spillselskaper: 90,6%

9 16 17 FORSLAG OM FJERNING (NEDTRAPPING) AV TOTALISATORAVGIFTEN Totalisatoravgiften er en ren fiskal avgift, som ikke har annen hensikt enn å skaffe inntekter til staten. De siste årene har avgiften utgjort 3,7 prosent av Rikstotos brutto omsetning. Avgiften la beslag på 19 prosent av Rikstotos overskudd til fordeling på formålene i I statsbudsjettet for 2015 er avgiften estimert til 125 mill. kroner. I tillegg har LMD lagt en avgift på netto spillinntekter til finansiering av Norsk Hestesenter, forskning og andre prioriterte oppgaver. Denne utgjorde 4 prosent av Rikstotos overskudd i Samlet går dermed ca. 23 prosent av overskuddet til statskassen, og til å løse politiske formål fastsatt av LMD. Alternativ anvendelse av totalisatoravgiften 19 % 4 % 77 % Tilskudd direkte til avl, breddeaktiviteter, anlegg, dyrevelferd 19 % Norsk Hestesenter (via LMD ) 4 % Til hestesporten - inkl premier, avskrivninger og finansielle poster 77 % I første omgang vil en fjerning av totalisatoravgiften være viktig for å sikre dagens overskuddsmottakere tilskudd på nivå med det de har fått de senere årene. Totalisatoravgiften bør også benyttes til å finansiere en overgang fra forskuddsvis til etterskuddsvis tildeling av overskuddsmidler. Dernest bør nye tiltak og formål innlemmes. En større bredde i formålene vil også styrke Rikstotos legitimitet og samfunnsnytte. De fire aktørene bak dette innspillet vil da fremheve behovet for å kunne gi tilskudd til ulike breddeaktiviteter innenfor hestemiljøene, og da fortrinnsvis til aktiviteter for barn og ungdom. Dette kan blant annet gjøres gjennom støtte til anlegg og andre kostnadsdrivende investeringer. Totalisatoravgiften utgjør 19 % av Rikstotos reelle overskudd 19 % 4 % 77 % Totalisatoravgift til statskassen 19 % Norsk Hestesenter (via LMD ) 4 % Til hestesporten - inkl premier, avskrivninger og finansielle poster 77 % Totalisatoravgiften er i dag den siste sektoravgiften under Landbruks- og matdepartementet. De siste sektoravgiftene i matforvaltningen ble til sammenligning avviklet 1. januar Ingen andre spillselskap eller lotterier har tilsvarende avgift. Da totalisatorspillene ble etablert i 1982 var behovet for å styrke hesteholdet og norsk hesteavl en viktig begrunnelse. Det ble vist til at det er en nasjonal oppgave å opprettholde et tilstrekkelig miljø for avl og oppdrett av norske hesteraser. Det ble også vist til at hesten gjennom de senere år har fått en stadig mer sentral rolle i sosialt arbeid for ulike grupper med nedsatt funksjonsevne. På bakgrunn av de utfordringene hestenæringen og hestesporten står overfor foreslår vi at totalisatoravgiften fjernes, og at frigjorte midler brukes på prioriterte tiltak. Det foreslås videre at Rikstotos overskudd fordeles etter en fast fordelingsnøkkel, lik dagens modell for Norsk Tipping, der hvert formål tildeles tilskudd ut fra en fast prosentsats. I tillegg foreslås det at Rikstotos overskudd tildeles etterskuddsvis basert på faktisk resultat, og ikke forskuddsvis som i dag. I tillegg bør tilskudd til formål som bidrar til styrket dyrevelferd vurderes. I budsjettinnstillingen til statsbudsjettet for 2014, Innst. 8 S ( ), viser stortingsflertallet til at det, gjennom den nye loven om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009, er gitt et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Flertallet legger til grunn at regjeringen sørger for en aktiv oppfølging i samsvar med lov om dyrevelferd av Flertallet mener det er viktig at samarbeidet med dyrevernorganisasjonene videreføres, slik at arbeidet for, og fokuset på, dyrenes beste opprettholdes. Frigjorte midler som følge av fjerning av totalisatoravgiften er godt egnet til å følge opp Stortingets intensjoner på dette området.

10 18 19 BÅDE FJORDHESTEN, DØLAHESTEN OG NORD- LANDSHEST/LYNGSHESTEN LIGGER LANGT UNDER 200 BEDEKTE HOPPER PER ÅR SOM REGNES SOM ET MINIMUM FOR Å UNNGÅ INNAVL.

11 20 21 EFFEKTER AV FORSLAGET Innenfor etablerte formål Styrket avlsarbeid Norge har et særlig ansvar for de nasjonale hesterasene, og det er nødvendig å sette inn en rekke tiltak for å hindre at de unike norske hesterasene skal dø ut. Det er behov for direkte økonomiske bidrag, og tiltak som kan bidra til at flere satser på hesteavl. Økte ressurser i form av kortsiktige og langsiktige prosjekter innen markedsføring/ merkevarebygging vil styrke de sårbare hesterasene. Tiltak for å unngå innavl vil også være avgjørende. Mer midler vil også gi mulighet til å opprette prosjekter med formål å skolere unghester innen ridning, trav og kjøring. Dette vil gjøre norskfødte hester mer attraktive, og bidra til å demme opp for den sterke importen av ferdig skolerte hester som vi har sett de siste 30 årene. Økte ressurser til avlsorganisasjoner og nasjonale hestesentre vil kunne sette dem i stand til å utføre disse oppgavene i samarbeid med hestebransjen selv og relevante fagmiljøer. Ingen av disse aktørene er i stand til å ta et slikt ansvar med dagens ressurser. Bedre hestevelferd Det er behov for å øke kunnskapen om, og viktigheten av, hestevelferd i hestemiljøene og hos Mattilsynet. Med mer ressurser kan det legges bedre tilrette for kompetanseutvikling blant oppdrettere, eiere, trenere, ryttere og kusker på området hestehelse og hestevelferd. Nasjonalt hesteregister Et nasjonalt hesteregister har vært etterspurt av hesteorganisasjonene og Norges Bondelag i mange år. Tallet på antall hester er utgangspunktet for beregninger av hestens betydning for samfunnet. I tillegg vil et nasjonalt register ha betydning for hestevelferden. Flere hester og hesteeiere Når nivået på hestene som deltar i konkurranser blir for varierende, blir løpene forutsigbare og interessen fallende. For at løpene skal bli mindre forutsigbare arbeides det aktivt med å øke antall hester i trening. Det er imidlertid en utfordring at kostnadsnivået i Norge er høyt, ikke minst når det gjelder hestehold. En styrking av rammebetingelsene for hestesporten vil være positivt for arbeidet med å øke kvaliteten på hesteholdet og styrke konkurransen i hestesporten. Flere treningsanlegg Lokale treningsanlegg er avgjørende for nyrekruttering og utvikling. På dette området er det store utfordringer. Mer ressurser til anleggsutvikling er helt avgjørende for å sikre et godt aktivitetsnivå over hele landet. Publikumstiltak For å øke oppslutningen om sporten er det viktig å trekke mer publikum til banene. Mer ressurser til anleggsutvikling vil bidra positivt til dette. Erfaringer viser at publikumstilstrømmingen øker til baner som har rustet opp tribuner og publikumsfasiliteter. Høyere publikumstall på banene betyr høyere omsetning på hestespill innenfor ansvarlige rammer, som igjen vil føre til bedre rammebetingelser for sporten. Bedre antidopingarbeid En viktig oppgave for trav- og galoppsporten er å sikre at dopingreglementet overholdes. Med økte ressurser kan man styrke dette arbeidet med flere stallbesøk og dopingprøver av både hester, ryttere og kusker. Bedre rammebetingelser for organisasjonsarbeidet Sportsorganisasjonene sliter med gjennomtrekk i tillitsapparatet. Mer ressurser til utdanning av tillitsvalgte vil øke kontinuiteten i lagene, og dermed kvaliteten på organisasjonsarbeidet. I tillegg er det et kontinuerlig behov for kompetanseheving i sporten. Mer ressurser til kurs og utdanning vil være positivt både for de aktive innen sporten, og for organisasjonsarbeidet i lag og forbund. Bedre samarbeid med det offentlige Med økte ressurser vil hestenæringen ha bedre muligheter til å samarbeide med kommuner/ fylkeskommuner om å tilrettelegge for lokale hesteprosjekter. Det er mange uutnyttede samarbeidsmuligheter mellom hestenæringen og kommunene når det gjelder utdanning, sosialt arbeid, integrering, helse og eldreomsorg. I Sverige har man med lokalpolitisk forankring dannet «hestekommuner» som har vært vitamininnsprøytinger for blant annet næringsutvikling, tilflytting og sosialt entreprenørskap. Enkelte prosjekter har også gitt økt hestevelferd ved at småstaller har blitt erstattet av private fellesstaller. En ordning der hestebedrifter kan søke om støtte til investeringer som sikrer HMS og hestevelferd vil være et viktig bidrag for å styrke hestebedriftene. Det er samtidig et stort behov over hele landet for å flere trygge ride- og kjørestier for hest. Økt samarbeid med rideskoler Midler fra Norsk Rikstoto kan stimulere til økt samarbeid mellom Rytterforbundet og rideskolene. Det er rundt 220 rideskoler i landet, og de aller fleste er private. Rideskolene er svært viktige for rekrutteringen til ryttersporten. Rideskoler låner også ut hester til elever for bruk i stevner i regi av Rytterforbundet for at også de som ikke eier hest skal ha anledning til å konkurrere. Midler som kan bidra til å stimulere dette samarbeidet ytterligere vil bidra til at enda flere blir aktive innen ryttersporten.

12 22 23 NYE FORMÅL Støtteordninger til flerbruksanlegg Et økende antall ryttere skaper økt press på rideanleggene. Midler fra Norsk Rikstoto øremerket flere og bedre anlegg vil bidra til at enda større grupper barn og ungdom kan gis et positivt aktivitetstilbud innenfor hestemiljøene. I tillegg er gode hesteanlegg viktig for sikkerheten til utøverne og hestenes velferd. Det vil i denne sammenheng være hensiktsmessig å utvikle flerbruksanlegg som kan brukes av både ryttersporten og travsporten, med fellestjenester for oppstalling, trening og konkurranser. Hesteaktiviterer for barn og unge samt utsatte grupper Frigjorte midler kan benyttes til å styrke breddeaktiviteter for barn og unge innen hestemiljøene. Det blir gjort en stor innsats innen barne- og ungdomsarbeid på mange staller som ikke fremgår i statistikken. For å synliggjøre innsatsen for barn og ungdom trengs det pilotprosjekter med tett samspill mellom kommuner, privatdrevne rideskoler og ponnitravskoler slik man har svært gode erfaringer med i Sverige. Det er avdekket et åpenbart behov for en styrking av dyrevelferden. En rekke organisasjoner innen området dyrevelferd utfyller Mattilsynet gjennom en stor grad av frivillig innsats. Tilskudd til styrket dyrevelferd kan blant annet benyttes til: Støtte til organisasjoners arbeid med dyrevelferd Støtte til omplassering av dyr Mer og bedre informasjon og kompetanseheving I tillegg kan muligheten til støtte til tilsyn vurderes. Økte tilskudd vil hjelpe arbeidet med å videreutvikle virksomheter som bruker hesten til slike formål. Dyrevelferd i bred forstand I januar 2010 ble den gamle dyrevernloven erstattet med en ny dyrevelferdslov. En vesentlig premiss for loven er anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket. Det er lagt vekt på at loven skal være en moderne lov som beskytter dyrene ut i fra faglig viten og med utgangspunkt i hva som er i dyrenes interesse.

13 24 25 ET FREMTIDSRETTET NORSK RIKSTOTO Frigjorte midler vil gi større rom for å iverksette tiltak som er nødvendige for å styrke Norsk Rikstotos rolle som tilbyder av ansvarlige spill i konkurranse med utenlandske spillselskap. I tillegg til å organisere spillvirksomheten, har Norsk Rikstoto siden 1996 koordinert den økonomiske virksomheten i hestesporten. Denne modellen er i ferd med å bli utdatert. En forenklet modell for ansvarsfordeling vil skape bedre forutsetninger for effektiv drift og bedre rammebetingelser for heste-aktiviteter og andre samfunnsnyttige formål. De senere årene har konkurransen i pengespillmarkedet blitt stadig hardere. Til tross for at det er forbudt å markedsføre utenlandske pengespill i Norge, har ny teknologi bidratt til at nordmenn i praksis kan velge fritt mellom norske og utenlandske pengespill. For å kunne være et reelt og konkurransedyktig alternativ i et marked med stadig sterkere konkurranse fra andre aktører, må Rikstoto rendyrkes som spillselskap. Alle oppgaver utover å tilby attraktive spill i ansvarlige former, bidrar til å gi konkurrentene et forsprang. I en slik modell vil Rikstotos eneste oppgave være å optimalisere spilltilbudet innenfor de rammene som gjelder for ansvarlige pengespill. Overskuddet kan i sin helhet fordeles til formålene etter fastsatte kriterier. En ny modell med en tydeligere ansvars- og rollefordeling vil styrke Norsk Rikstotos mulighet til å konkurrere med utenlandske spillselskaper. FAKTA Lotteritilsynets estimater viser at nordmenn (i 2013) satsa mellom 11 og 15 milliardar kroner på utanlandske nettspel. Fast nøkkel for fordeling Fordelingen til de ulike formålene foreslås fordelt på bakgrunn av en fast prosentvis andel (nøkkel), etter modell fra fordelingen av Norsk Tippings overskudd. Dersom totalisatoravgiften fjernes gradvis bør det etableres en enkel modell for prosentvis fordeling av frigjorte midler, til formålene avl, flerbruksanlegg, tiltak for barn og unge, og dyrevelferd. Denne modellen følges inntil avgiften er fjernet helt. Dersom totalisatoravgiften avvikles i sin helhet, foreslår vi at det etableres en fast nøkkel for fordeling av Rikstotos totale overskudd. I denne nøkkelen ligger tilskudd til trav- og galloppsporten inne, i tillegg til formålene nevnt ovenfor. Kostnadseffektiv fordeling Fordelingen av midlene til ulike formål og tiltak må skje på en kostnadseffektiv måte. Man bør i størst mulig grad benytte eksisterende strukturer. Etablerte organisasjoner og institusjoner kan gis en rolle i fordelingen av overskuddet til konkrete tiltak og prosjekter. Innenfor trav- og galoppsporten kan Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub ta en rolle tilsvarende den Norges Idrettsforbund har ved fordelingen av tippemidler i dag. Norsk Hestesenter har allerede en sentral rolle innen avl, utdanning og forskning og kan tildeles et utvidet ansvar. Norges Rytterforbund kan tildeles en rolle som forvalter av prosjektmidler til breddeaktiviteter for barn og unge. MULIG NY MODELL FOR FORDELING OG FORVALTNING AV RIKSTOTOS OVERSKUDD Rikstotos ansvar skal være å kanalisere spillelysten inn mot et ansvarlig tilbud. Fordelingen av overskuddet fra spillene fordeles etter fast nøkkel til definerte formål. Norsk Hestesenter, sportsorganisasjonene og andre autoriserte organisasjoner /institusjoner forvalter midlene basert på fastsatte mål og retningslinjer. Sportsorganisasjonene tar ansvar for kostnadseffektiv drift, investeringer, terminlister, løpsreglement og andre forhold som er relatert til det sportslige tilbudet. Bruken av midlene kvalitetssikres på bakgrunn av årlig rapportering / revisjon. En positiv effekt av dette vil være høyere overskudd som gagner de samfunnsnyttige formålene. Innenfor hestenæringen vil det bidra til bedre avlsarbeid, flere hester som kan konkurrere i toppen, og flere løp som skaper attraktive spillobjekter og økt omsetning. Ansvaret for bruken av midlene tillegges den enkelte organisasjon. Tydelige rammevilkår som klargjør hva midlene kan benyttes til vil være en forutsetning. Tilsynet med hvordan midlene blir brukt kan tillegges Lotteritilsynet. 8 Lotteri- og stiftelsestilsynets internettside (

14 26 27 ET FREMTIDSRETTET NORSK RIKSTOTO DAGENS FINANSIERINGSORDNINGER Over til fordeling av faktisk overskudd Norsk Rikstotos overskudd fordeles og tildeles forskuddsvis. Dersom omsetningen ikke når det estimerte nivået får formålene mindre enn forutsatt. Dette har skjedd flere ganger de siste årene. Kutt i løpstilbudet som følge av sviktende omsetning fører til færre spillobjekter, en ytterligere forverring av Norsk Rikstotos konkurransesituasjon, og mindre overføringer tilbake til formålene. For å skape større forutsigbarhet må tilskuddsfordelingen legges om fra en forskuddsvis til en etterskuddsvis ordning, slik at man fordeler det faktiske overskuddet. Omstillingen vil være krevende. Rikstoto har ikke fondsmidler eller egenkapital som kan benyttes til en slik operasjon. Derfor må omstillingen finansieres gjennom opptak av lån. Mulig løsning for overgang til etterskuddsvis tildeling Hele totalisatoravgiften fjernes i ett grep Fjerning av totalisatoravgiften i ett grep vil gi muligheter til en relativt rask omstilling fra forskuddsvis til etterskuddsvis tildeling. Raskere nedbetaling av lån vil også redusere lånekostnadene slik at en større andel av midlene går direkte til formålene. Med full avvikling av totalisatoravgiften er det mulig å gjennomføre omstillingen i løpet av fem til syv år. Gradvis nedtrapping av totalisatoravgiften En gradvis reduksjon i avgiften vil gi en lengre omstillingsperiode. Det vil også føre til at innfasingen av nye formål skjer i et lavere tempo. Det er mulig å se for seg at avgiften i første omgang reduseres til 3,0 %, og deretter reduseres med et halvt prosentpoeng årlig. Med en slik gradvis nedtrapping er det mulig å se for seg at omstillingen foregår over en periode på ti til tolv år. Fordeling av Norsk Rikstotos overskudd Den finansielle delen av virksomheten til Norsk Rikstoto er regulert i forskrift om totalisatorspill. Inntektene fra totalisatorspillet skal bidra til å styrke hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl. Resultatet fordeles til pengepremier i trav og galoppløp, tilskudd til landets trav- og galoppbaner for å sikre et landsdekkende tilbud, til foreningsarbeidet for å bygge kompetanse om hest, hesteavl og hestevelferd, tilskudd til ponniskoler gjennom sportsorganisasjonene, tildeling av midler til hesterelatert forskning, tilskudd tilsvarende 70 % av driftsbudsjettet til Norsk Hestesenter på Starum og kompetansebygging knyttet til veterinærtjenester. Bruttoomsetningen fordeles slik: Gevinstandel som godkjennes av Landbruks- og matdepartementet Totalisatoravgift Utgifter til driften av totalisatorvirksomheten Det utbetales produksjonstilskudd, avløsertilskudd, beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd til hest gjennom jordbruksoppgjøret. Tilskuddene til hest antas å ligge på omtrent 6 millioner kroner årlig. Gjennom den norsk-svenske hesteforskningsavtalen bidrar tre parter til finansieringen: Norsk Hestesenter, forskningsmidler over jordbruksoppgjøret og Norges forskningsråd. De to statlige partene (jordbruksoppgjøret og Norges forskningsråd) har bidratt med til sammen 4 millioner kroner årlig etter at avtalen ble inngått i Tilskudd fra Norsk Tippings overskudd Rytterforbundet mottar grunnstøtte til driften av forbundet, aktivitetstilskudd, spillemidler til utstyr, tilskudd fra Olympiatoppen, og stipend til utøvere fra Norges Idrettsforbund (NIF). Til sammen utgjør dette rundt 11 mill. kroner årlig. I tillegg mottar rytterklubbene lokale aktivitetsmidler (LAM) fra idrettsrådene i kommunene Forskudd overskudd brukes løpende 2016 Tilskudd finansieres ved lån på 600 mill 2017 Tildeling av reelt overskudd fra 2016 Omstillingen bør skje raskt og den frigjorte totalisatoravgiften vil være et viktig ledd i omstillingens første fase, for eksempel til nedbetaling av lån. For begge alternativene vil lengden på omstillingsperioden være avhengig av hvilke rammebetingelser Rikstoto har for øvrig. For eksempel vil muligheten til å lansere flere nye spill innenfor ansvarlige rammer, bidra positivt til omstillingen. Eksempler på hvordan en slik omstilling kan gjennomføres er nærmere beskrevet i dokumentets vedlegg. Beløp fastsatt av Landbruks- og matdepartementet til fremme av hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl. Landbruks- og matdepartementet fastsetter den andel som skal forvaltes av Norsk Hestesenter. Galoppsporten skal sikres likeverdige vilkår som travsporten til fremme av hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl. Finansiering over statsbudsjettet To av de tre nasjonale hestesentrene mottar i dag tilskudd over statsbudsjettet - Nord-Norsk Hestesenter i Troms og Norsk Fjordhestsenter i Sogn og Fjordane. Tilskuddene er på til sammen 3 millioner kroner i statsbudsjettet for Mulige modeller for omstilling

15 28 29 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Dagens finansiering over statsbudsjettet Totalisatoravgiften er i statsbudsjettet for 2015 anslått til 125 millioner kroner. I budsjettet for øvrig inngår utgifter på i alt kroner under kapittel 1138, post 70: Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Fjordhestsenter Dyrebeskyttelsen Dyrevernalliansen Dyrevern Ung Hest og Helse Administrative følger Det legges til grunn at Norsk Rikstoto omgjøres til en rent spillselskap når totalisatoravgiften fjernes. Overskuddet forutsettes da å gå til formålene, som selv administrerer fordelingen på ulike tiltak i henhold til retningslinjer fastsatt av myndighetene. Det er ikke noen grunn til å forvente at utarbeidelsen av og fremtidig oppdatering av retningslinjer for fordelingen vil medføre mer enn marginale merkostnader. Tilsynet med at midlene benyttes korrekt av mottakerne tenkes ivaretatt av Lotteritilsynet. Det er ikke foretatt beregninger av hvor mye dette vil innebære av merarbeid for tilsynet, men det er lite sannsynlig at det vil utgjøre mer enn ett årsverk. De nevnte endringene kan gjennomføres i forbindelse med tildeling av ny konsesjon for totalisatorspill som skal gjøres gjeldende fra 1. januar For Landbruks- og matdepartementet vil endringene være ubetydelige. Det vil være en mulighet å fjerne disse utgiftspostene fra statsbudsjettet og føre tiltakene inn på listen over mottakere av støtte fra Norsk Rikstotos overskudd. Norsk Rikstoto er pålagt av departementet å betale tilskuddet til Norske Hestesenter som for 2015 utgjør 28,2 millioner kroner. Det vil i fremtiden være naturlig å se dette tilskuddet i sammenheng med de øvrige formålsmottakerne. Nettovirkningen for statsbudsjettet for 2015 ville vært kroner.

16 30 VEDLEGG 31 I dette vedlegget har vi satt opp talleksempler for å illustrere hvordan effekten av forslaget kan bli. Vi understreker at dette kun er ment som skisser for å gjøre det enklere å forstå hvordan en omstilling kan foregå i praksis. Hele totalisatoravgiften fjernes første år. Nye formål introduseres gradvis. Lån til omstilling fra forskuddsvis til etterskuddsvis tildeling nedbetales på syv år (alle tall* i mill kr.) Totalisatoravgiften fjernes gradvis, først til 3 %, deretter med 0,5 prosentpoeng årlig (alle tall* i mill kroner). År Overskudd Tildeling etablerte formål Frigjort totalisatoravgift Tildeling nye formål Nedbetaling av lån År Overskudd Tildeling etablerte formål Frigjort totalisatoravgift Til nye formål Til nedbetaling av lån *(NB: tallene er kun eksempler og estimater ment for å illustrere hvordan en overgang kan gjennomføres).

17 32 33 Modell for fordeling av midler ved gradvis nedtrapping av totalisatoravgiften Dersom totalisatoravgiften fjernes gradvis kan det etableres en modell for prosentvis fordeling av frigjorte midler, inntil avgiften er fjernet helt. Eksempel på modell: Formål Prosent Anlegg (ny) 40 Avl, utdanning, forskning (styrkes) 30 Tiltak for barn og unge (ny) 15 Dyrevelferd (ny) 15 Totalt 100 Modell for fordeling av midler ved avvikling av totalisatoravgiften Dersom totalisatoravgiften fjernes helt, kan det etableres en modell for fordeling av Rikstotos totale overskudd, der hvert formål mottar en fast prosentsats.. Formål Prosent Beløp (mill kr)* Sporten (samme nivå som i dag) ,00 Anlegg 8 58,00 Avl, utdanning, forskning (styrkes) 6 43,50 Tiltak for barn og unge (ny) 3 21,75 Dyrevelferd (ny) 3 21,75 Totalt NB: Den prosentvise fordelingen er her kun ment som illustrasjon. Det anbefales at det nedsettes en gruppe med representanter fra hestenæringen og hestesporten for å komme frem til en fornuftig fordeling. *Tallene er kun eksempler og estimater basert på dagens omsetning og overskudd.

18 34 35 FOTO Foto Øystein Bakken Camilla Jukam Ingrid Skogeng Hansen Ingrid Schnelle Skjelanger Torgeir Svalesen Berit Grindflek Steinar Bendiksvoll Kari Hustad Eirik Stenhaug / Equus Media Side 9: Geir Gulliksen, L Espoir Foto: Roger Svalsrød / Hesteguiden.com

19 36 JUNI 2015