Norsk senter for informasjonssikring. årsrapport

Transkript

1 Norsk senter for informasjonssikring 2015 årsrapport

2 Innhold 01 Del 1: Analyse og strategi Analyse og utsikter Samfunnsrolle og strategi 12 Kort og konsist om NorSIS 13 Del 2: Virksomhet og resultater Virksomhet Hovedtrekk og nøkkeltall Område 1: Veiledning Område 2: Formidling Område 3: Tilrettelegging Område 4: Kunnskapsutvikling 37 Ressurser Del 3: Beretning og regnskap Styrets beretning Årsregnskap Uttalelse fra ledelsen Revisors beretning Årsrapporten 2015 NorSIS utgir sin årsrapport som en formell avrapportering og en tilbakemelding til offentlige og private støttespillere og samarbeidspartnere. Samtidig er den et bidrag til økt forståelse for utfordringer og muligheter knyttet til digitaliseringen av samfunnet og den tilliggende nødvendighet for og sikkerhetspotensiale som ligger i økt åpenhet og styrket samarbeid på tvers av sektorer. Virksomhetsredegjørelsen er strukturert i tråd med den nye strategien som trådte i kraft i 2015, med fire innsats-/målområder.

3 Frivillig Tillit Veiledning Arbeidsliv Samarbeid Verdiskaping Samfunnsrolle Samordning Samfunnsoppgave Privat Samfunnsutvikling Analyse og strategi Overvåking Råd Digitalisering Kunnskap Visjon Vilje Pådriver Offentlig Krenkelser Uavhengig Delingsøkonomi Samfunnsverdi Nettverk Datakriminalitet Ekspert Brobygging Informasjonssikkerhet Næringsliv Åpenhet 2016 Trygghet Posisjon Cybertrusler Velferd Samvirke

4 DEL 1: ANALYSE OG STRATEGI ANALYSE OG UTSIKTER: Digitalisering forsterkes. Verdier skapes. Trussel øker. Digitalisering skaper verdier. Den legger grunnlaget for vår framtidige velferd. Samtidig oppstår ny sårbarhet. De samfunnsmessige gevinstene er store. Forutsetningen er at utviklingen oppleves som trygg. Åpenhet og et bredt samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor må til. utviklingen. Vi må bli enige om hva som må til for at digitaliseringen skal forbli et gode. Det krever kunnskap og kløkt. Samarbeid og samordning. Faktorer: kunnskap utvikling samarbeid Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er til for å skape en sikrere og tryggere digital hverdag. Vi er til for å bistå bedrifter og kommuner og den enkelte innbygger med å forebygge risiko. NorSIS yter også hjelp til dem som opplever krenkelser på nett og er ofre for datakriminalitet. Dette krever forståelse for hva som skjer og hva som må gjøres. Formål: forebygge hjelpe sikre Verdiskaping NorSIS er opptatt av verdiskaping. Verdiskaping er en forutsetning for å utvikle samfunnet: For å utnytte muligheter. For å håndtere utfordringer. Digitalisering driver verdiskaping, nasjonalt og globalt, i større grad enn de fleste av oss ser. Den er en forutsetning for mye av den økonomiske veksten og for fortsatt velferd. Kontekst: muligheter utfordringer verdiskaping velferd DIGITALISERING Digitalisering er et samfunnsgode. Samtidig oppstår nye trusler i kjølvannet av digitaliseringen. Datakriminaliteten øker og truer både individer og grupper, lokalsamfunn og stater. Men selv om vi er på vei mot å utvikle og utnytte kunstig intelligens, er det fortsatt vi mennesker som har kontrollen. Vi må holde tritt med Det norske samfunnet digitaliseres, fra hverdagen vår til grunnleggende samfunnsstrukturer. Som individer har vi omfavnet sosiale medier, netthandel og treningsapper mer enn de aller fleste. 96 prosent av oss er på internett 1. Norge er det femte mest digitaliserte landet i verden 2. Digitaliseringen preger økonomien og driver mye av verdiskapingen og endringene i arbeidslivet 3. Det er forventet at den bare i Norge vil gi en gevinst på 24 milliarder kroner for hvert tiende prosentpoeng vi øker digitaliseringsgraden 4. Globalt er verdiøkningen formidabel; potensialet nærmest ubegripelig. Vi har omfavnet digitale løsninger, og digitalisering har invadert oss. Løsningene er blitt en del av hverdagen. Internett og sosiale medier, nye betalingsløsninger tenker vi knapt over. Biler og telefoner er blitt datamaskiner. De første førerløse bilene kjører allerede rundt på veiene; plenklippende roboter er for lengst allemannseie 5. Nye løsninger tas i bruk i større tempo enn noen gang. Ikke fordi teknologien er ny, men fordi vekst i etterspørsel og anvendelse har økt som følge av radikalt lavere prisnivå på digitale tjenester. Økt etterspørsel ansporer til ny innovasjon, nye løsninger, og ikke minst: ny kriminalitet. Kjede: digitalisering innovasjon kriminalitet DATAKRIMINALITET Digitalisering fører til nye typer kriminalitet og krenkelser. Politiets innbyggerundersøkelse årsrapport 2015

5 Digitalisering MULIGHETER TRUSLER viser at datakriminalitet, etter trafikkfarlige hendelser, er det vi nordmenn er mest bekymret for. 29 prosent frykter å bli utsatt for svindel på internett; 27 prosent er bekymret for identitetstyveri; 12 prosent for trakassering på nettet. Bekymringen er reell. I 2015 ble 4,6 prosent av oss utsatt for datakriminalitet. Den årlige undersøkelsen av ID-tyveri, som NorSIS gjennomfører sammen med Skatteetaten, viser fortsatt økning personer opplevde i å få sin identitet misbrukt i straffbare handlinger. I 2015 økte omfanget av krenkelser på nett med 6,6 prosent. Vår tjeneste slettmeg.no bisto i fjor personer med å fjerne uønsket innhold på nettet. Risiko: nettsvindel ID-tyveri krenkelser Muligheter Verdiskaping Velferd Utfordringer Sårbarhet Usikkerhet Samfunnsutvikling gjennom digitalisering, med: STRATEGI SAMARBEID Digitalisering med informasjonssikkerhet, for: TILLIT TRYGGHET Trusler FIGUR 1: NorSIS skal Kriminalitet fremme forståelse for Krenkelser digitalisering og dens muligheter, og bevissthet rundt dens utfordringer. Særlig vekt legges på den risiko den kan innbære og de tiltak som må settes inn. Nøkkelen ligger i å forstå utfordringene, Tiltak Samordning Sikring TID TILTAK tilnærme dem seg analytisk og strategisk og etablere samarbeid for sikkerhet, som skaper tillit og trygghet: En trygg digital hverdag. Det kan bli verre. Måten vi håndterer datakriminalitet på lar kriminelle utnytte mulighetene mye raskere enn vi rekker å beskytte oss. I 2010 opplevde en firedel av alle internettbrukere i Norge tap av tid eller informasjon som følge av datavirus. Statistisk sentralbyrås undersøkelse om IKT-bruk i husholdningene 7 viser at omfanget av virushendelser er halvert siden da. Det nytter å sette inn tiltak. Men tiden næringslivet og offentlig sektor brukte på å redusere skadevirkningene fra datavirus benyttet kriminelle til å utvikle nye metoder. Etter hvert som alle har tatt i bruk antivirus og sikrere datasystemer, har de kriminelle tilpasset sin taktikk. Arbeidsmåtene til cyberkriminelle har endret seg fra å angripe datamaskinen din til å angripe deg selv. Bedrag og manipulering er den nye måten å stjele penger og drive utpressing via internett på. Håndtering: forstå veilede beskytte Og de lykkes ofte. Cybertruslene endrer seg raskt, og det er mange som ikke har kompetanse og ressurser til å oppdatere seg, forberede seg og beskytte seg effektivt. Desto viktigere er virksomheter som NorSIS, som nettopp er til for å hjelpe enkeltpersoner, kommuner og bedrifter med informasjon om trusler, med råd og veiledning. Slik at de er bedre rustet til å forhindre og håndtere uønskede hendelser. I 2015 var datakriminalitet den tredje vanligste formen for kriminalitet i Norge. Samtidig har kun 13 prosent av de som ble utsatt for datakriminalitet anmeldt forholdet, mot over 50 prosent for øvrige former for kriminalitet. To sentrale årsaker til få anmeldelser er at mange ikke tror politiet kan gjøre noe likevel, og at hendelsene ofte er tabubelagt. Ett slikt fenomen er datingsvindel. Oppmerksomheten og advarslene til tross: Den er økende. I følge politiet 8 ble 209 nordmenn fralurt tilsammen 280 millioner kroner i Svindel, utpressing og tyveri av penger og informasjon på nettet har blitt standarden. Samtidig som skadene fra virushendelser går ned, øker andelen som har lidd økonomisk tap som følge av falske nettsider og falsk informasjon. Kriminelle går fra hacking til manipulering. Dine og mine penger er uansett målet. Internett og mobiltelefonen er bare måter å nå oss på årsrapport

6 DEL 1: ANALYSE OG STRATEGI Digitalisering VERDISKAPING VELFERD + VERDI- SKAPING Innovasjon Markedsutvikling Økonomisk vekst Usikkerhet Nærings- og arbeidslivet endres VERDI- SKAPING VELFERD Sosial utvikling Nye løsninger Bedre tjenester Velferdsmodellen trues Tillitssvikt VELFERD FIGUR 2: NorSIS er opptatt av digitaliseringens betydning for samfunnsmessig verdiskaping og velferd. Digitalisering driver økonomisk vekst og bidrar til sosial utvikling, på mange vis. Men den skaper også usikkerhet, bl.a. for utviklingen av arbeidslivet og framtiden til velferdsmodellen. Tilliten til digitale løsninger, og sosiale tjenester, undergraves ved feil eller misbruk. Trend: fra hacking til manipulering Velferd NorSIS er opptatt av velferd. Digitalisering skaper velferd. Det offentlige tjenesteapparatet blir stadig mer avhengig av digitalisering; for å øke tjenesteproduksjonen, sikre tilgjengeligheten og forenkle hverdagen til oss som bor i Norge. Vi bor i et trygt samfunn, men digitaliseringen bringer med seg nye sårbarheter og endrer trusselbildet. De to viktigste velferdssektorene, helse og utdanning, står foran en fortsatt storstilt digitalisering. Innen disse to områdene befinner noen av de mest sårbare brukerne seg: barn og unge, og eldre. DELINGSØKONOMI Kriminelle miljøer utnytter mulighetene de ser. Organisert kriminalitet har i senere år blant annet gått tyngre inn mot arbeidslivet. Til bekymring for flere, blant dem arbeidstilsyn, skattemyndigheter, arbeidsgivere og fagbevegelse. Det etablerte nærings- og arbeidslivet endres av digitalisering. Velferdsmodellen utfordres. En del av denne utviklingen er delingsøkonomien. Drevet fram av flere trender, muliggjort av digitalisering. Stadig flere av oss blir en del av den; som tilbyder eller bruker. Og den har sine fordeler, ikke minst miljømessig og for oss som forbrukere. Men digitalisering og delingsøkonomi medfører også risiko. Delingsøkonomi, med helt nye tekniske løsninger, skaper nye verdikjeder, gjerne i ytterkant av dagens reguleringer. En ny arena for kriminalitet vil dermed kunne oppstå. Skal vi lykkes med delingsøkonomien må nye digitale sikkerhetsløsninger på plass før kriminaliteten får fotfeste. Utfordring: digitalisering delingsøkonomi samfunnsendring Ved at vi legger igjen enda flere elektroniske spor, hos stadig flere aktører, kommer personvern og individsikkerhet under ytterligere press. Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, og direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe, beskriver dette som overvåkningsøkonomien 9 : En digitalisert økonomi skapt av internett; et datanett som er basert på overvåking. Informasjon om oss samles og selges utenfor vår kontroll årsrapport 2015

7 UTFORDRINGER Digitalisering styrker velferden, men kan også undergrave velferdssystemet vårt. Sårbarheten knyttet til et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn går derfor langt ut over det vi tradisjonelt har vært opptatt av: At systemer og tjenester kan bli angrepet og hacket, at identiteter kan bli misbrukt, bankkonti bli tappet og kritisk infrastruktur lammet. Datakriminalitet er i høyeste grad en reell trussel. Misbruk av, eller svikt i, digitale løsninger kan gå på både liv og helse løs. Som når hackere kan ta kontrollen over en stadig mer datastyrt bil eller en programmert pacemaker. Altså også et spørsmål om liv og død. Utfordret: økonomi liv og helse samfunnsordning Hvem er det digitaliseringen utfordrer? Alt og alle. Deg og meg; næringsliv og arbeidsliv; kommune og stat. Finansnæringen og fagbevegelse; ordfører og statsminister. Og ikke minst: Teknologi- og sikkerhetsmiljøene. Utviklingen utfordrer både brukere og hjelpere; de som rammes og de som kan reparere de som kan forebygge og forhindre. Tillit NorSIS er opptatt av tillit. Digitalisering uten sikkerhet er farlig. Ikke bare fordi den kan påføre oss skader eller tap, som i de fleste tilfeller kan overkommes og erstattes. Sviktende løsninger undergraver nødvendig tillit: Til digitaliseringen som drivkraft, samfunnsinstitusjoner den betjener og løsninger den leverer. Professor i informatikk ved universitetet i Bergen, Kjell Jørgen Hole, viser i sin forskning 10 at tilliten svekkes hvis det oppstår tvil om sikkerheten til digitale tjenester, enten de kommer fra private selskaper eller offentlige aktører. Konsekvensene kan bli at viktige digitaliseringstiltak mister sin verdi fordi innbyggerne ikke tar dem i bruk. Digitalisering er på full fart inn i kommunene, vår nærmeste offentlige tjenesteleverandør. NorSIS kjenner sektoren godt og vi vet at informasjonssikkerheten og støttemekanismene for norske kommuner må styrkes. Mye kan oppnås med relativt enkle midler. Det påpekte vi i en studie i 2015, med anbefaling om å etablere en egen kommune-csirt 11. Kommuner kan da få støtte i arbeidet med å redusere sårbarhet og rask hjelp til å håndtere IKT-hendelser. Tillit bygges eller svekkes ikke bare av systemene og løsningene. Mennesker er avgjørende. Norske bedrifter og offentlige virksomheter er helt avhengig av den enkeltes kunnskap og bevissthet om cybertrusler og effektive tiltak. Dette bidro NorSIS til, sammen med 32 samarbeidspartnere fra offentlig og privat sektor, ved i 2015 for femte gang å arrangere Nasjonal sikkerhetsmåned 12. Over 90 arrangementer ble gjennomført og ansatte i norske virksomheter fikk opplæring i informasjonssikkerhet. En økning på formidable 35 prosent fra Men sammen må vi nå enda flere. Igjen og igjen. Tillitskaping: kunnskap forståelse bevissthet tiltak Kunnskap om hva som foregår, hvordan og hvorfor vi forholder oss til digitale verdier, til arenaer og trusler er sentrale spørsmål i sikkerhets arbeidet. Gjennom 2015 arbeidet NorSIS derfor med å utvikle en ny og helhetlig måte for måling av informasjonssikkerhetskultur 13. Arbeidet har til hensikt å å skape bedre forståelse for sikkerhetskulturen i Norge og i norske virksomheter. Vi viderefører prosjektet i 2016 og vil tilby resultatene som et bidrag til å skape økt tillit til digitalisering. I løpet av 2015 er det igjen påvist at tillitsøkende tiltak er helt nødvendig: Det er ikke tillitsvekkende om sikkerhetssystemene ikke holder tritt med utviklingen. Det er alarmerende med systemsvakheter, ikke minst i helsesektoren. I 2015 oppsummerte SINTEF at nye sårbarheter vil komme i helsevesenet; at det blir stadig vanskeligere å eliminere risiko 14. Det er ikke tillitsvekkende når samordningen er mangelfull. Riksrevisjonen påpekte i 2015 alvorlige svakheter ved informasjonssikkerheten i statlige virksomheter 15. Tillit er derfor 10 K, Hole, Building Trust in E-Government Services, IEEE Computer, jan 2016 pp årsrapport

8 DEL 1: ANALYSE OG STRATEGI et hovedmål i regjeringens nye handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen 16. Og det er ikke tillitsvekkende at kommunesektoren mangler kompetanse. Riksrevisjonen påpekte i januar 2016 at mange kommuner ikke har tilstrekkelig kompetanse til å digitalisere sine tjenester 17. Samtidig skal tempoet i digitaliseringen av offentlig sektor øke. Trygghet NorSIS er opptatt av trygghet. Selve hovedmålet til NorSIS er en trygg digital hverdag. En trygghet bygd på tillit; en tillit skapt av systemer som virker; brukt av folk som forstår i virksomheter som vil. Det er et godt bidrag til økt trygghet og tillit når regjeringen i sin nye handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen 18 understreker at offentlig sektor, med kommunene, skal etterleve eforvaltningsforskriften og pålegget om å beskrive mål og strategi for informasjonssikkerhet i virksomheten. Trygghet forutsetter sikkerhet. Sikkerhet fordrer samarbeid. Som samfunn er vi avhengig av digitalisering. Like avhengig er vi av sektorovergripende samarbeid, av samordning og samvirke. Vår nasjonale sikkerhet er tuftet på medlemskap i en forsvarsallianse NATO. Vår digitale sikkerhet krever også en allianse: Et enda bredere samarbeid et felles forsvarsverk mellom alle aktører, fra offentlig, privat og frivillig sektor. Informasjonssikkerhet cybersikkerhet også i sivil sektor er en vesentlig del av vår samfunnssikkerhet, vår nasjonale trygghet. Trygghetsbygging: åpenhet sikkerhet - samarbeid Vi har mange systemer og strukturer. Sikkerheten mellom disse må samordnes bedre. Vi må synkronisere aktiviteten. Nøkkelen er kunnskap og kultur; holdning og vilje: Vi må ville samarbeide, allerede før vi blir tvunget til det; før det er for sent. Dette krever åpenhet. Deling av kunnskap for å skape forståelse, utvikle ideer og fostre holdninger. For å bygge et trygt samfunn. Sektorer: offentlig privat frivillig NorSIS har som hovedoppgave å etablere møteplasser og spre informasjon; bidra til kunnskap og forståelse for sikkerhetskultur. Vi er en uavhengig instans som kan bygge bro over sektorer og fagmiljøer; bidra til sikkerhet ved å bygge allianser skape trygghet for verdier og velferd. Behovet for samarbeid vokser i takt med digitaliseringens utbredelse og samfunnets sårbarhet. Samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører _staten.pdf Roger Johnsen er administrerende direktør for NorSIS fra 1. januar Med utdanning fra Forsvaret og NTNU har han i flere funksjoner og posisjoner arbeidet med informasjonssikkerhet og cyberoperasjoner. Johnsen fikk i 2001 ansvar for utvikling av Forsvarets cyberforsvarskapasitet, og ble i 2005 den første sjefen for Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur. I 2009 ble han utnevnt til skolesjef ved Forsvarets ingeniørhøgskole. Johnsen har også tjenestegjort i utlandet og som senior stabsoffiser ved Forsvarets operative hovedkvarter. 6 årsrapport 2015

9 SAMFUNNSROLLE OG STRATEGI: Bygge nettverk. Øke bevissthet. Skape verdi. Digitalisering bidrar til vekst og utvikling. Cybertrusselen er omfattende og skaper usikkerhet. NorSIS bidrar til kunnskap og bevissthet, bygger nettverk og broer og bidrar derved til verdiskaping og velferd. Til en tryggere digital hverdag. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) skal bidra til å høyne nivået på den allmenne informasjonssikkerheten i Norge. Dette gjøres i hovedsak gjennom å samle, systematisere og spre informasjon, gi råd og veiledning om trusler og sårbarheter med praktiske tiltak, og for å forstå sikkerhetskultur. Informasjon: samle systematisere spre Organisasjonen NorSIS har som en liten ekspertorganisasjon en stor oppgave. Med lav bemanning søkes det å oppnå høy effekt gjennom strategisk innretting og praktisk innsats. Den uavhengige rollen og den innarbeidede posisjonen muliggjør at NorSIS med begrensede egne ressurser når bredt ut. GRUNNLAGET NorSIS foretok i 2015 en gjennomgang av virksomheten, som grunnlag for en strategiprosess. Med utgangspunkt i eksterne og interne analyser fastsatte styret, i samråd med de ansatte, en strategisk innretting for videre utvikling og virksomhet. Visjon NorSIS er opptatt av at god informasjonssikkerhet øker verdiskapingen, styrker velferden og bidrar til en trygg digital hverdag for alle. Visjonen er å gjøre informasjonssikkerhet til en naturlig del av hverdagen i norske styrerom, på arbeidsplassene og i befolkningen. Innretting: verdiskaping velferd tillit trygghet for å løse sitt samfunnsoppdrag og for å innrette sin strategiske utvikling og operative innsats: NorSIS skal bidra til verdiskaping, velferd og en trygg digital hverdag. Senteret skal øke innbyggernes, norske virksomheters og samfunnets kunnskap om og forståelse for informasjonssikkerhet. NorSIS skal møte myndighetenes og næringslivet behov for den støtte, det korrektiv og den troverdigheten et uavhengig ekspertorgan kan tilføre digitaliseringen. Senteret skal også bidra til å gi befolkningen trygghet for at de får hjelp til å forebygge og håndtere datakriminalitet og krenkelser på nett. NorSIS skal tilrettelegge sin virksomhet som et offentlig privat samarbeid, med bidragsytere fra myndigheter, næringsliv, organisasjonsliv og akademia for å gjøre aktiviteten relevant og verdiskapende, for å skape rekkevidde og gjennomslagskraft. Virksomhetstilnærmingen har sitt grunnlag i den voksende betydning digitaliseringen, og det dynamiske cybertrusselbildet, har for hele samfunnet. (Se også analysen på side 2 6.) HISTORIEN NorSIS ble etablert i 2002, som Senter for informasjonssikring. Det var først et prøveprosjekt tilknyttet SINTEF, startet etter et initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet som en del av regjeringens helhetlige satsing på informasjonssikkerhet i samfunnet. Senteret ble flyttet til Gjøvik i 2006, hvor NorSIS ble opprettet med dagens vedtekter og struktur i STRUKTUREN Organisering NorSIS er en liten, fleksibel organisasjon. Ved utgangen av 2015 besto den av ni faste ansatte og seks timelønnede studenter, fordelt på til sammen 10,2 årsverk. Medarbeiderne løser oppgaver og funksjoner knyttet til kjernevirksomheten, framfor alt målgrupperettet veiledning og formidling, konferanser og nettverksbygging. Virksomhetsidé NorSIS har lagt følgende virksomhetsidé til grunn Karaktertrekk: fleksibel funksjonell åpen årsrapport

10 DEL 1: ANALYSE OG STRATEGI Finansiering NorSIS har en sammensatt offentlig og privat finansiering. Som en del av innsatsen for økt informasjonssikkerheten i samfunnet mottar NorSIS årlig et tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Tilskuddet er en del av regjeringens satsning på området. Det statlige driftstilskuddet forutsetter at NorSIS skaffer tilleggsfinansiering. Mye av den utøvende aktiviteten finansieres gjennom partneskapsavtaler, prosjektvirksomhet og inntekter fra konferanser og foredrag. Posisjonen NorSIS har tatt en posisjon som uavhengig og nøytral ekspert på informasjonssikkerhet. Troverdigheten og tilliten i offentligheten er tuftet på syntesen av uavhengighet og faglig kompetanse. NorSIS har påtatt seg en samfunnsrolle og etablert en fagposisjon som kunnskapsformidler og veileder, nettverksbygger og pådriver som en katalysator for økt informasjonssikkerhet og trygghet. Styring NorSIS er en medlemsforening med egne vedtekter. Overordnet ansvar for driften ligger hos styret, som også ansetter administrerende direktør. Justis- og beredskapsdepartementet har en observatør i styret, men ingen styringsrett over NorSIS. JD gir føringer, med målsettinger, for anvendelsen av det offentlige tilskuddet. Føringene har utspring i at NorSIS ble opprettet som verktøy i en offentlig satsing for økt informasjonssikkerhet og de skal sikre at funksjonen fortsatt ivaretas. (Se også styreberetningen, side 40.) Funksjon: ekspert nettverksbygger brobygger EKSPERTISE NorSIS er en samfunnsaktør med anerkjent fagkunnskap. NorSIS er et uavhengig, nøytralt ekspertorgan på informasjonssikkerhet generelt og for sine prioriterte målgrupper og på sine innsatsområder spesielt. Senteret har spisskompetanse på enkeltområder, men ekspertrollen framstår framfor alt ved en helhetlig NorSIS posisjon SAMFUNNSAKTØR KATALYSATOR NorSIS er en PÅDRIVER for å fremme prosesser og løsninger NorSIS er en PARTNER for myndigheter, næringsliv og andre organisasjoner Nøytral ekspert UAVHENGIG NETTVERKS- OG BROBYGGER SAMFUNNSAKTØR for informasjonssikkerhet KATALYSATOR for sektorsamarbeid Offentlig sektor Privat sektor Frivillig sektor NorSIS er en PÅVIRKER for å skape sikkerhet, verdier, velferd FIGUR 3: NorSIS har tatt en sentral og ster k posisjon innen informasjonssikkerhet i det norske samfunn. Med sin uavhengige ekspertrolle er senteret anerkjent som en pådriver, partner og påvirker og som brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor, med uforløst potensial for større samarbeid. 8 årsrapport 2015

11 tilnærming: Evnen til å samle, systematisere og spre kunnskap, formidlet gjennom veiledning og rådgiving overfor et bredt publikum så vel som å opptre som en anerkjent faginstans overfor myndigheter, og som samarbeidspartner med både offentlige og private aktører. UAVHENGIGHET NorSIS er en uavhengig aktør med stor faglig integritet. NorSIS er juridisk sett en ideell organisasjon. Uavhengighet er et premiss Justis- og beredskapsdepartementet presiserer i sin støtte, og den knesettes av NorSIS, både i prinsipp (med vedtekter og strategi) og i praksis (ved partnerskap og aktivitet): Senteret har ingen politiske eller kommersielle bindinger, og er ingen markedsaktør. Denne uavhengige posisjonen gjør at NorSIS, som en av svært få aktører på feltet, kan opptre både som rådgiver og påvirker, nettverksbygger og brobygger, ikke minst mellom offentlig og privat sektor. Fundament: uavhengig faglig troverdig Samfunnsrollen NorSIS har en stadig viktigere samfunnsrolle. Som uavhengig ekspert er NorSIS framfor alt en pådriver for, partner i og påvirker av arbeidet for økt informasjonssikkerhet. Samfunnsoppgave og hovedmål er digital trygghet for innbyggere og virksomheter, som bidrag til økt verdiskaping og velferd. NorSIS bruker sin unikt uavhengige posisjon til innta en upartisk rolle for å fremme vitale samfunnsinteresser. Rolle: pådriver partner påvirker Pådriverrollen innebærer at NorSIS skal gå i bresjen og arbeide for å fremme prosesser og påskynde løsninger som fremmer det overordnede målet om økt informasjonssikkerhet. NorSIS er og skal være en pådriver. Partnerrollen innbefatter at NorSIS skal være en partner for myndighetene og næringslivet, for ved nettverksbygging å bygge allianser og skape effekt. NorSIS er og skal være en partner. Påvirkerrollen inkluderer at NorSIS skal ta standpunkt og fremme sine synspunkter der dets faglige ekspertise og uavhengige posisjon kan fremme sikkerhet, verdiskaping og velferd. NorSIS er og skal være en påvirker. SAMFUNNSOPPDRAG NorSIS har et viktig oppdrag. Senteret ble opprettet som en del av regjeringens satsing på informasjonssikkerhet. Dette er fortsatt kjernen i samfunnsoppdraget, fastsatt som formålet i vedtektene; å bidra til at informasjonssikkerhet blir en naturlig del av målgruppens hverdag [...]. Mer spesifikt skal NorSIS: a. Bevisstgjøre om trusler og sårbarheter b. Opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, råd og veiledninger c. Påvirke til gode holdninger innen informajonssikkerhet NorSIS i samfunnet SAMFUNNSOPPDRAG/-ROLLE/-VERDI Samfunns- OPPDRAG Bevisstgjøre Opplyse Påvirke Samfunns- ROLLE Pådriver Partner Påvirker PRIORITERTE MÅLGRUPPER Små- og mellomstore bedrifter Norske kommuner Enkeltindivider Samfunns- VERDI Trygghet Tillit Verdiskaping Velferd FIGUR 4: NorSIS har et tydelig samfunnsoppdrag, har definert en sentral samfunnsrolle, og skaper betydelig samfunnsverdi. Senteret har prioriterte målgrupper, som inkluderer befolkningen som sådan og dermed i realiteten hele samfunnet. årsrapport

12 DEL 1: ANALYSE OG STRATEGI Oppdrag: bevisstgjøre opplyse påvirke Grunnlag: kunnskap vurdering råd SAMFUNNSVERDI NorSIS skaper verdi med bred samfunnseffekt. Senteret bidrar til å påpeke, synliggjøre og forklare samfunnsmessige utfordringer knyttet til digitale sårbarheter og cybertrusler, og til å anvise løsninger som reduserer risiko og forebygger skade. Situasjon: digitalisering cybertrusler sårbarheter NorSIS bidrar til å spare enkeltpersoner for ulemper og utgifter; virksomheter for direkte og indirekte kostnader. Ved å bidra til informasjonssikkerhet er NorSIS med på å understøtte en fortsatt digitalisering som er helt avgjørende for økonomisk verdiskaping og sosial velferd. Samtidig bidrar senteret til å redusere usikkerhet; til reell og opplevd digital trygghet i befolkningen. Strategien NorSIS styre vedtok i 2015 en ny strategi for perioden Den tydeliggjør samfunnsrollen og prioriterer hovedinnsatsområdene, og fastsetter overordnede mål som også betegner en ønsket tilstand. Strategien konkretiserer målområder som skal gi retning til virksomheten og hvordan disse samspiller for at NorSIS skal løse sitt samfunnsoppdrag. Pågående og planlagt aktivitet er gruppert inn mot disse målområdene for systematisk å bidra til måloppnåelse. MÅL NorSIS har med utgangspunkt i senterets vedtektsfestede formål, interne og eksterne analyser og vedtak i styret fastsatt følgende strategiske hovedmål: Små og mellomstore bedrifter og kommuner har god kunnskap om informasjonssikkerhet og kjenner cybertrusselen. Befolkningen opplever å få god informasjon om trygg nettbruk og får bistand til å håndtere krenkelser på nett. NorSIS er anerkjent for å bidra til samfunnsmessig verdiskaping og velferd, og til en trygg digital hverdag. Justis- og beredskapsdepartementet har i tillegg fastsatt egne målsettinger og resultatindikatorer som forutsetning for den offentlig driftsstøtten. Rapportering på gjennomføring og måloppnåelse er vist i oversikten på side 15. MÅLGRUPPER NorSIS har en rolle som kunnskapsformidler og veileder overfor befolkningen på individnivå, og derved hele det norske samfunn. Vedtektene fastsetter hovedmålgruppen som i prinsippet alle norske virksomheter i privat og offentlig sektor. De små og mellomstore virksomhetene skal prioriteres. I praksis retter senteret seg mest mot den enkelte innbygger, små- og mellomstore bedrifter i privat sektor og mot kommuner i offentlig sektor. MÅLOMRÅDER NorSIS samler sin aktivitet innenfor fire komplementære mål-og innsatsområder. Disse danner grunnlaget for strategisk planlegging og operativ innretting av den samlede virksomheten: 1. Veiledning NorSIS er en veileder. Senteret skal bidra til godt nettvett og gi råd til de som føler seg krenket på nett, og til de som opplever uønskede hendelser og er utsatt for datakriminalitet. 2. Formidling NorSIS er en formidler. Senteret skal formidle kunnskap gjennom en ekspertrolle i media og tilby attraktive møteplasser og arenaer for å utveksle erfaringer og øke kompetansen om informasjonssikkerhet. 3. Tilrettelegging NorSIS er en tilrettelegger. Senteret skal invitere til bredt samarbeid og partnerskap, og tilrettelegge samarbeidsfora og koordinere tiltak som fremmer informasjonssikkerhet. 4. Kunnskapsutvikling NorSIS er en kunnskapsutvikler. Senteret skal utvikle og identifisere, samle og sammenstille, analysere og formidle kunnskap om informasjonssikkerhet. 10 årsrapport 2015

13 NorSIS strategi MÅL- OG INNSATSOMRÅDER NÅTILSTAND Cybertrusler Sårbarhet Ubevissthet Usikkerhet SITUASJON INNSATS RESSURSER NorSIS er en veileder Veiledning for nettvett og cybersikkerhet mot krenkelser og kriminalitet NorSIS er en tilrettelegger Tilrettelegging av møteplasser, nettverk, partnerskap for samarbeid og samvirke Trygg digital hverdag TRYGGHET Verdiskaping Velferd NorSIS er en formidler Formidling av kunnskap, erfaring og råd gjennom media og på møteplasser NorSIS er en utvikler Kunnskapsutvikling av innsikt og forståelse ved innsamling, utfylling og analyse STATUS EFFEKT RESULTAT SLUTT-TILSTAND Trusselkunnskap Risikohåndtering Bevissthet Trygghet FIGUR 5: NorSIS skal med sin strategiske, målrettede tilnærming bidra til digital trygghet. Det gjøres gjennom en sammensatt innsats, med kunnskap og samarbeid som nøkkelfaktorer. Figuren viser de fire samvirkende mål- og innsatsområdene som er kjernen i senterets strategi, med digital trygghet som kjerne og vekt på virkning: Effekt av innsats. Virksomhet: veilede formidle tilrettelegge utvikle METODER NorSIS arbeider på flere nivåer, og bruker en rekke metoder og virkemidler for å løse sitt samfunnsoppdrag. En grunnleggende tilnærming er samarbeid: Strategisk partnerskap og operativt samvirke med aktører som har sammenfallende mål, gjerne gjennom nettverk. Samarbeid og nettverksbygging, nasjonalt og internasjonalt, er også en hovedoppgave i virksomhets- og målområdet tilrettelegging. NorSIS tilbyr flere veiledningsverktøy som redskap for økt sikkerhet. Med nettbaserte tilbud som selvhjelpssider, nettsamtaler og telefonbistand stilles råd og verktøy til disposisjon, særlig for de som er utsatt for datakriminalitet eller opplever krenkelser på nett. NorSIS har bred fagkompetanse på sine innsatsområder. Trusselbildet er sammensatt, informasjonsmengden formidabel og dynamikken stor. Det er derfor tiltagende behov for analyse for å avdekke utfordringer og identifisere tendenser. Egne utredninger, så vel som analyse av samlet materiale, er en forutsetning for å fylle samfunnsrollen som uavhengig rådgiver for norske virksomheter og myndighetene, og som pådriver av prosesser. Metode: analyse nettverk samvirke Strategi: samarbeid offentlig privat frivillig sektor NorSIS bruker media bevisst som en hovedkanal for formidling. Med sin fagekspertise og formidlingsevne har senteret bygd opp en posisjon i og gjennom media, og når vidt ut med råd og veiledning. Hyppig medieopptreden bidrar også til økt kjennskap og til å gjøre egne kanaler bedre kjent. Verdifull formidling skjer også gjennom foredrag, praktiske demonstrasjoner og konferanser. Den årlige Nasjonal sikkerhetsmåned står i en formidlingsmessig særstilling. NorSIS har selv svært begrenset kapasitet, sett opp mot samfunnsoppdraget og de samlede samfunnsutfordringene. Desto viktigere for den strategiske utviklingen er rollen som den nøytrale nettverksbyggeren og funksjonen som den koordinerende katalysatoren, tuftet på senterets unike, uavhengige posisjon. årsrapport

14 Kort og konsist om NorSIS NorSIS er en liten organisasjon med kort historie og en sentral aktør med solid posisjon. Senteret har siden 2002 bygd nettverk og fostret samarbeid; opplyst om cyber-trusler, veiledet om risikohåndtering og skapt sikkerhetsbevissthet. HVEM Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er en uavhengig aktør. På selvstendig og faglig grunnlag ivaretar det en viktig samfunnsoppgave for å styrke informasjonssikkerheten i Norge. Senteret inngår i og tilrettelegger et viktig offentlig privat nettverk. HVA NorSIS er en ekspertorganisasjon med et sentralt samfunnsoppdrag. Senteret skaper samfunnsverdi ved å bidra til økt kunnskap om og bevissthet rundt informasjonssikkerhet. Senteret er en nøytral, ikke-kommersiell aktør; en brobygger og nettverksbygger, og formelt sett en medlemsforening. HVOR NorSIS er en nasjonal samfunnsaktør med hovedkontor på Gjøvik. Senteret opererer i møte med mennesker på nettet, i media, på konferanser og arrangement. Egne hovedkanaler er nettstedene norsis.no, slettmeg.no og nettvett.no. Senteret bidrar til aktivitet over hele landet, særlig gjennom Nasjonal sikkerhetsmåned. HVORFOR NorSIS er et samfunnsinstrument. Senteret er opprettet for å møte digitaliseringens utfordringer; slik at alle kan ta del i mulighetene som oppstår: Digitalisering er en forutsetning for verdiskaping og velferd, men innebærer nye trusler og sårbarhet som må møtes med effektive mottiltak. NorSIS er del av det nasjonale forsvarsverket spesielt til støtte for små og mellomstore bedrifter, kommunene og enkeltmennesket. HVORDAN NorSIS er en katalysator. Senteret bygger nettverk mellom offentlige og private virksomheter, nasjonalt og internasjonalt. Det samler, systematiserer og sprer informasjon; tilrettelegger for samarbeid, gir råd og veiledning. Det iverksetter tiltak, bidrar til åpenhet og inviterer til felles samfunnsinnsats sidevisninger på slettmeg.no unike web-besøkende gjennomførte e-læring gjennomførte ID-tyveri test sikkerhetspåminnelser utsendt saker håndtert av slettmeg.no følgere på Facebook mottakere av nyhetsbrev 58 veiledninger på nett 13 konferanser arrangert potensielle mediemottakere kroner beregnet annonseverdi 15,7 millioner i omsetning 7,3 millioner i offentlig støtte 10,2 årsverk og ni fast ansatte 12 årsrapport 2015

15 Risiko slettmeg.no Ressurser Tjenester Holdninger Formidling Samordning Tilrettelegging Kunnskapsutvikling Foredrag Samarbeid Security Divas Målområder Virksomhet og resultater Selvhjelp Råd Organisasjon Kunnskap Media Aktivitet Konferanser Sikkerhetstoppmøtet Måloppnåelse idtyveri.info Sikkerhetsmåned Effekt Medarbeidere 2015 Veiledere Mål Konferanser Veiledning Innbyggere nettvett.no norsis.no Partnerskap Nettverk

16 DEL 2: VIRKSOMHET OG RESULTATER Virksomheten 2015 NorSIS hadde i 2015 en mer omfattende virksomhet enn noen gang, med både flere tjenester og brukere. Etterspørselen etter informasjon, veiledning og bistand var stor, og utfordret en liten, men fleksibel og leve -ransedyktig organisasjon. Virksomhetsredegjørelsen er strukturert i tråd med strategien vedtatt i Aktiviteten er derfor sortert på de fire mål- og innsatsområdene veiledning, formidling, tilrettelegging og kunnskapsutvikling. Innledningsvis redegjøres og vurderes virksomhet og måloppnåelse helt overordnet og samlet. Hovedtrekk 2015 NorSIS fikk gjennom 2015 bekreftet samfunnets behov for dets rolle og tjenester. Dette ble tydeliggjort fra flere hold gjennom de mange påpekninger om samfunnets digitale sårbarhet, med en rekke cybertrusler mot senterets målgrupper: Små- og mellomstore bedrifter, kommuner og innbyggere. Behovet ble også synliggjort gjennom etterspørselen etter senterets ekspertise, bruk av selvhjelpssidene og direkte henvendelser om informasjon og støtte. Måloppnåelse 2015 NorSIS har, som som følge følge av strategiprosessen av strategiprosessen i 2015, definert i 2015, fire definert målområder fire målområder og formulert følgende og formulert tre strategiske følgende hovedmål: tre strategiske hovedmål: 1. Små og og mellomstore bedrifter samt kommuner har har god god kunnskap om om informasjonssikkerhet, informasjonssikkerhet, og kjenner cybertrusselen. og kjenner cybertrusselen. 2. Befolkningen opplever å å få få god god informasjon om om trygg trygg nettbruk, og får og får bistand til å håndtere bistand krenkelser til å på nett. håndtere krenkelser på nett. 3. NorSIS er er anerkjent for for å bidra å bidra til samfunnsmessig til verdiskaping verdiskaping og og velferd, og til en trygg velferd, digital og hverdag. til en trygg digital hverdag. NorSIS vil først fra 2016 være i stand til å måle resultater og vurdere måloppnåelse for disse, blant annet gjennom det pågående måleprosjektet (se side 36). En vurdering ut fra kunnskap om målgruppene er at kjennskapen til både cybertrusler og informasjonssikkerhet er økende, ikke minst som følge av Nasjonal sikkerhetsmåned (se side 27), men den er fortsatt for lav. Dette gjelder både bedrifter og kommuner. Befolkningen får, og benytter seg av, tjenester for å håndtere krenkelser på nett. Det er grunn til å tro at langt flere trenger slik bistand og at det er behov for å gjøre tjenestene til NorSIS og senterets samarbeidspartnere bedre kjent. NorSIS opplever anerkjennelse i mange miljøer for innsatsen for en tryggere digital hverdag. Arbeidet skal settes i tydeligere sammenheng med betydningen av sikker digitalisering for verdiskaping og velferd. Tabellen nedenfor viser de mer spesifikke tiltakene, relatert til de føringer og forventninger (med resultatindikatorer) som er tilkjennegitt i Justis- og beredskapsdepartementets tildeling av driftsstøtte for NorSIS har vurdert status for de respektive tiltaksområdene, hvor noe av innsatsen kan måles kvantitativt, men like fullt må vurderes kvalitativt ut fra hovedmålene for senterets virksomhet; dets samfunnsoppdrag. Generelt vurderes måloppnåelsen som tilfredsstillende. Det pekes særlig på et sterkt økende besøkstall på og henvendelser til slettmeg.no og til at e-læringstilbudet under Nasjonal sikkerhetsmåned når stadig flere arbeidstakere. NorSIS når fortsatt bredt ut gjennom media. Systematisk nettverksarbeid har ført til bredere og mer omfattende samarbeid med andre aktører, og til flere samarbeidsavtaler. Dette reflekteres i økt aktivitetsnivå, samtidig som andelen av statlig finansiering har sunket til under femti prosent, i tråd med målsettingen om offentlig privat samarbeid. Det vises også til styrets beretning (side 40) for en vurdering av måloppnåelse og effekt. Etterspørselen etter informasjon, veiledning og bistand var stor Langt flere trenger bistand til å håndtere krenkelser på nettet NorSIS opplever anerkjennelse i mange miljø for innsatsen for en tryggere digital hverdag 14 årsrapport 2015

17 RESULTATER, Resultatindikator Økt kunnskap og bevissthet om informasjonssikkerhet. Kriterier Vurdering Relevant informasjon til rett målgruppe; formidlet som grunnlag for økt bevissthet og effektive tiltak NorSIS har styrket målgruppenes bevissthet ved å kommentere og gi råd ved alle vesentlige sårbarheter og hendelser. NorSIS har nådd bredt ut med veiledning, formidling og opplæring. Tilskudd fra JD som andel av samlet driftsbudsjett. Samarbeidspartnere; omfang og type. Fora og nettverk for utveksling av informasjon. Antall leverte nyheter, råd og veiledninger. Balansert offentlig tilskudd og egen finansiering. God inndekning av ideelle formål. Bidra til økt offentlig privat samarbeid. Bredde i sammensetting og effekt av samarbeidet. Skape og opprettholde arenaer for å dele informasjon. Relevant og regelmessig informasjon; minumum 3 nyheter per uke. 53,5% 51,0% 46,5% NorSIS har økt egenfinansieringen, som avgjørende supplerer en moderat statlig støtte. Tid til finansiering av samfunnsnyttige tjenester går på bekostning av kapasitet til å løse samfunnsoppdraget NorSIS har, etter systematisk innsats, fått flere samarbeidspartnere i alle relevante sektorer enn noen gang; med god faglig forankring og innrettet mot felles målsettinger NorSIS har tilrettelagt faglig relevante arenaer, med deltakelse fra alle aktuelle sektorer på konferanser og i nettverk, med generell åpen deling av informasjon. 5,0 4,3 3,7 NorSIS har opprettholdt en jevnt høy produksjon av nyheter, råd og veiledninger, i forbindelse endringer av trussel, relevante hendelser og viktige sårbarheter. Antall besøkende på norsis.no; og endring. Etterspurt informasjon og nyttige tjenester; etablert referansepunkt for kunnskap % % % Nedgangen skyldes delvis få alvorlige hendelser og delvis at veiledningene må tilpasses nye behov. Antall besøkende på veiledningene. Bredde og aktualitet, som dekker målgruppens behov for praktisk veiledning NorSIS tilbyr en bredde i praktiske veiledninger på nett, som oppdateres i takt med behov, og mottar positive tilbakemeldinger på bruksverdi. Antall personer som har fått hjelp fra slettmeg.no. Kapasitet til å håndtere faktiske henvendelser, med akseptabel responstid % ,1% ,6% NorSIS har sett en fortsatt, markant økning i bruken, og aner et latent behov som det med en fullt utnyttet eksisterende kapasitet ikke vil være mulig å møte. Antall unikt besøkende på slettmeg.no; og endring. Etablert og kjent tjeneste som dekker målgruppens behov for faktisk hjelp % % NorSIS har opplevd sterk økning i besøket på nettstedet og bruken av tjenesten, som viser at den er kjent samtidig som kjennskapen til tilbudet kan utøkes. Antall unike besøkende til idtyveri.info; og endring. Etablert og kjent tjeneste som dekker målgruppens behov for faktisk hjelp % % NorSIS tilbyr relevant informasjon om ID-tyveri. Målgruppene benytter i stor grad denne for å håndtere forhold som virker å være et økende problem. Medieeksponering med antall omtaler; og endring. Evne til å håndtere henvendelser og utnytte muligheter til formidling av informasjon og råd % % % NorSIS har fortsatt stor rekkevidde mot målgruppene gjennom medieksponeringen, med høy dekningsgrad spesielt gjennom betydelig tilstedeværelse i radio og tv. Nasjonal sikkerhetsmåned (antall partnere; personer i e-opplæring); og endring. Relevante tema og opplevd verdi; antall partnere og rekkevidde på e-opplæring partnere % 32 partnere % NorSIS har engasjert flere enn før med relevant tematikk, økt interesse og deltakelse fra offentlig og privat sektor, og rekordhøy opplæring. Antall konferanser og seminarer arrangert. Antall foredrag holdt. Ivareta behov særlig på områder som ikke dekkes av andre aktører. Imøtekomme målgruppenes etterspørsel etter direkte formidling NorSIS opplever stor etterspørsel etter tilrettelagte møteplasser, som samtidig og særlig for SMB-sektoren dekker et behov for nettverksarenaer NorSIS har opplevd en etterspørsel vesentlig større enn evnen til å levere, i et år med nødvendig prioritering av viktige prosjekter som nettvett og sikkerhetskultur. Ikke tilfredstillende Mangelfull Tilfredsstillende årsrapport

18 DEL 2: VIRKSOMHET OG RESULTATER Aktiviteter 2015 Aktiviteten i 2015 var gjennomgående høyere enn i 2014, men ressursene var noe annerledes fordelt. Noe av den mest konkrete innsatsen er presentert i tabellen under. I tillegg ble det brukt betydelige ressurser på to store prosjekter: Den avsluttede utredningen om etablering av en kommune-cert og det pågående arbeidet med å utvikle et målesystem for informasjonssikkerhetskultur (se side 36), så vel som deltakelse i andre utredninger. Det største enkeltstående løftet var som tidligere Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober (se side 27), med betydelig større deltakelse enn før. NorSIS utga i 2015 for første gang publikasjonen «Trusler og trender» som konkretiserer senterets analyser av teknologisk utvikling og relevante trusler. Tabellen viser særlig aktiviteter knyttet til oppgavene som veileder og formidler, for å nå ut med informasjon og kunnskap. Tiltakene er beskrevet nærmere andre steder i denne redegjørelsen. Aktiviteten i 2015 var gjennomgående høyere enn i 2014 Det største løftet var nasjonal sikkerhetsmåned HOVEDAKTIVITETER, Antall nyheter på Unike besøkende på Unike besøkende på Unike besøkende på Antall spørsmål på Antall henvendelser til slettmeg.no Antall medieoppslag per år Gjennomsnitt medieoppslag per uke 3,2 2,8 7,8 7,1 8, ,7 22,6 10,6 Antall mottakere av nyhetsbrev Antall eksterne møter Antall foredrag Antall egne konferanser årsrapport 2015

19 Nøkkeltall 2015 NorSIS økte i 2015 omsetningen med 13,8 prosent i forhold til året før, til 15,7 millioner kroner. Økningen kom vesentlig fra egne inntekter, hovedsakelig til prosjekter, og reduserte dermed andelen statlig driftsstøtte til 47 prosent. FINANSIERING, MED FORDELING, Norske kroner % % % % % Totalt driftsbudsjett Andel, driftstilskudd fra JD Bemanningen var stabil. Besøket på og var stort og senteret besvarte betydelig flere henvendelser fra målgruppene enn tidligere år. NØKKELTALL, Totale driftsinntekter (NOK mill.) 12,8 13,8 15,7 Tilskudd over statsbudsjettet (NOK mill.) 6,7 7,1 7,3 Antall medarbeidere, fast ansatte Antall studentmedarbeidere, deltid Unike besøkende, Unike besøkende, Personer i e-læring, Sikkerhetsmåneden årsrapport

20 DEL 2: VIRKSOMHET OG RESULTATER Ekspertposisjonen 2015 NorSIS har fagekspertise på flere områder, og har opparbeidet en posisjon som anerkjent bidragsyter i offentlige prosesser, etterspurt deltaker på fagsamlinger og nøytral rådgiver i media. Denne posisjonen ble videreført og forsterket i UTREDNINGER NorSIS deltok i 2015 i flere sentrale utredningsaktiviteter. Det mest omfattende bidraget var deltagelse i arbeidsgruppen og styringsgruppen for Politidirektoratets strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet, overlevert Justisog beredskapsdepartementet i mai: «Overordnet nasjonal strategi for bekjempelse av datakriminalitet». Utredningen var et underlag for «Justis- og beredskapsdepartementets strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet». NorSIS er medlem av Informasjonssikkerhetsutvalget til Næringslivets sikkerhetsråd (NSR). Det består av sentrale aktører fra offentlig og privat sektor, med formål å kartlegge omfanget av IT-sikkerhetshendelser. NorSIS var tungt inne i utarbeidelsen av rådets «Mørketallsundersøkelsen» i Senteret deltar i arbeidet med en ny utgave i 2016, med oppstart i INNSPILL NorSIS avga i 2015 høringsuttalelser til flere faginstanser og departement. Blant disse var svar til Forsvarsdepartementet på forslag til endringer i Sikkerhetsloven. NorSIS anbefalte her at det fastsettes kompetansekrav for sikkerhetsmessig overvåking; at virksomhetene bør gis nødvendig lovhjemmel for å utøve sikkerhetsmessig overvåking av egne systemer; og at det vurderes ordninger hvor også private, sertifiserte aktører kan forestå sikkerhetsmessig godkjenning av IKT-systemer. Spørsmålet rundt åpenhet om IKT-hendelser var et viktig tema i NorSIS ga innspill til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) sitt arbeid med å utarbeide nasjonale anbefalinger for åpenhet om IKT-hendelser. NorSIS poengterte nødvendigheten av utstrakt åpenhet og samarbeid for å gi norske virksomheter rask tilgang til informasjon slik at de kan beskytte sine digitale verdier. NorSIS ga innspill til NSMs dokument «Helhetlig IKT-risikobilde 2015», som også viser til senterets informasjon som kilde. NorSIS deltok i flere sentrale utredningsaktiviteter Spørsmålet om åpenhet om IKThendelser var et viktig tema i 2015 NorSIS har kunnskap og tyngde som blir brukt og referert til ANERKJENNELSE NorSIS har kunnskap og tyngde som blir brukt og referert til: I 2015 blant annet av Justis- og beredskapsdepartementet i statsbudsjettet (Prop. 1S); i omtalen av utilsiktede hendelser. Her framholdes NorSIS som aktør, i tett samarbeid med blant andre bankene, Skattedirektoratet, NAV og NSM, i utviklingen av en helhetlig ID-forvaltning. Likeledes ble NorSIS i 2015 anerkjent som samfunnsaktør av Lysne-utvalget, i rapporten «Digital sårbarhet sikkert samfunn» (NOU 2015: 13), fra november. FINDUSPRISEN NorSIS bidrar selv til anerkjennelse av andre aktører, spesielt gjennom utdeling av den årlige Findusprisen, i samarbeid med YouGov. Den ble i 2015 tildelt Skatteetaten for å ha vist stor vilje til å jobbe systematisk og utadrettet med informasjonssikkerhet gjennom flere år. Prisen tildeles en bedrift eller offentlig aktør som har utmerket seg innenfor informasjonssikkerhet. En jury bestående av representanter fra NorSIS, Datatilsynet og Næringslivets sikkerhetsråd kårer vinneren basert på en faglig vurdering av kandidatene. Navnet er latin for tillit eller tiltro. MEDIA For omtale av ekspertrollen eksponert i media, se egen omtale side årsrapport 2015