SJEKKPOSTEN. Mot en bedre framtid. -Våre oppdrag i Afghanistan TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 5/2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SJEKKPOSTEN. Mot en bedre framtid. -Våre oppdrag i Afghanistan TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 5/2007"

Transkript

1 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 5/2007 Mot en bedre framtid -Våre oppdrag i Afghanistan

2 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 5/2007 Mot en bedre framtid -Våre oppdrag i Afghanistan Forsidebilde: Lokalbefolkning i Kabul Foto: Torgeir Haugaard Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: (p) Tlf.: e-post: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: Mob.: e-post: Informasjonssjef/redaktør: Dag Rydmark Tlf.: Mob.: e-post: Redaksjonskomite: Dan Viggo Bergtun Erling Hoém Odd Sverre Knutsen Øystein Frøiland Ekspedisjon: Jan Steen Tlf.: e-post: Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: e-post: Forbundssekretær: Berit Magnussen Tlf.: Mob.: e-post: Forbundets hjemmesider: Husk å melde adresseforandring til FNVLF, telefon eller faks Neste utgave av Sjekkposten kommer i februar Bidrag i form av tekst og bilder må være redaksjonen i hende senest 20. januar. Trykk: Nr1Arktrykk as Fra redaktøren: Kvinnekamp Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood, er en varm tilhenger av en allmenn kjønnsnøytral verneplikt. Hæren ønsker tilgang på de beste soldatene, og da kan man ikke bare lete i halve årskullet, hevdet han i et intervju med Sjekkposten tidligere i år. Ser man dette i sammenheng med vår deltakelse i internasjonale operasjoner er eksemplene mange på at kvinner er en betydelig ressurs under taktiske operasjoner på bakken. I et muslimsk land er det spesielt viktig å være oppmerksom på at man ikke tråkker over kulturbarrierer. Det sier seg selv at det er mer legitimt at en kvinnelig soldat foretar kroppsundersøkelse av en muslimsk kvinne enn at dette blir utført av en mann. Vi trenger mangfoldet kvinnene representerer, og personlig ønsker jeg meg et system med like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, hevdet han Etter at generalmajoren agendasatte problemstillingen, fulgte forsvarsministeren opp med at kvinner nå må få sin rettmessige prioritering i Forsvaret. Av 1989-kullet, takket nesten 7000 jenter ja til å bli sesjonert i Forsvaret, noe som gir Forsvaret en helt ny mulighet samtidig som jentene gis President Odd Helge Olsen Alkeveien Kristiansand S Tlf: Mob: Visepresident Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien 16, 2019 Skedsmokorset Tlf: Mob: Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Tlf: /Fax: Mob: Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Styremedlem Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: Styremedlem Anja Dahl Nikolaismauet 1, 5003 Bergen Mob: Styremedlem Olav Tofte Larssen Olderveien Mo i Rana Tlf: A Mob tilgang til et system som i årevis har vært lite tilgjengelig. Det er gått 25 år siden Stortinget ga kvinner adgang til å avtjene verneplikt. Selv om det er vedtatt full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret, er det et faktum at kvinneandelen i Forsvaret er på beskjedne syv prosent. I dagens Norge ville det være utenkelig å innføre en ordning som innebar kjønnsmessige forskjeller knyttet til en samfunnsplikt. Alle ville derfor være tjent med full likestilling også ved avtjening av verneplikt, noe som vil være i tråd med både Moods og forsvarsministerens intensjoner. For øvrig ville dette være på høy tid. Ved inngangen til julehøytiden forbereder vel 650 norske kvinner og menn seg i Midt-Østen, Afrika, Balkan og i Asia seg på en jul langt hjemmefra. Forsvaret av landet begynner som kjent utenfor landets grenser. La oss derfor når høytiden ringes inn heve våre glass i respekt, beundring og takknemlighet for den innsats våre kvinner og menn utfører for Norge under fremmede himmelstrøk Forbundsstyret i FNVLF 2006/ varamedlem Jon B. Berntsen Ullevålsveien 82 C 0454 Oslo Tlf: M.ob varamedlem Peder B. Pedersen Sandmovn Kvalsund Mob: varamedlem Jan Skarpodde Hellekroken 11, 1430 Ås Mob: varamedlem Per M P Gitmark Bandyveien Stavanger Tlf: Mob: L E D E R : Tillit og samarbeide Jeg har sagt det tidligere, og gjentar det gjerne; Tillit og samarbeid er grunnleggende for vårt samarbeid med Forsvaret og for Forsvarets samarbeid med oss. Disse to, kall det gjerne stolpene i vårt virke, har i alle år vært retningsgivende for et nært og fruktbart samarbeid mellom Forbundet, Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Jeg er den første til å innrømme at det noen ganger har blåst på toppene, men samarbeidet har gitt resultater. Som Forbundets president er jeg først og fremst opptatt av resultater til beste for våre veteraner. Jeg vet at dette er synspunkter som deles av både forsvarssjefen og forsvarsministeren. Når alt kommer til alt, er det resultatene som teller. Underveis diskuterer en ofte både ansvarsforhold og fremdrift, så også i veteransaker. Sentralt står spørsmålet om tillit, og da snakker jeg om den gjensidige tillit som gjør at partene både lytter til hva andre mener og selv yter det som er nødvendig for at vi sammen skal nå målet. Noen ganger tar ting tid, andre ganger tillater vi oss å minne om at det kanskje er tid for handling. Det er legitimt å offentlig uttrykke manglende tillit til forsvarts oppfølging av våre veteraner slik pårørendegruppen har gjort i et åpent brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Etter mitt syn blir dette ikke bare feil, men en negativ handling som angår den enkelte veteran. Utspillet kan lett tas til inntekt for gruppens syn som altså verken er riktig eller representativt for våre veteraner, men resultat av et soloutspill. Når vi noen ganger opplever at velmenende personer og grupperinger gir sitt besyv med i de pågående diskusjoner omkring våre veteraner må det selvsagt i et demokrati også være plass til divergerende meninger, men utspillet fra pårørendegruppen tar jeg sterk avstand fra. FNVLF har i en pressemelding uttrykt full tiltro til Forsvarssjefen og vil berømme ham for de mange initiativ han har tatt for å heve veteranenes status og kår. Forsvarssjefen opprettet i 2006 Forsvarets Veteranadministrasjon (FVA) som den institusjon som på vegne av Forsvaret skal være det overordnede kontaktpunkt for alle veteraner. Forsvarssjefen har gjennom FVA stilt betydelige midler til disposisjon for økt kameratstøtte og til gjennomføring av kurs og samlinger på Bæreia. Nettopp kameratstøttearbeidet er et av FNVLFs kjerneområder, og her har Forsvarssjefen engasjert seg direkte. Han har på denne måten gitt dette viktige arbeidet nødvendig prioritet også innad i Forsvaret. FNVLF vil fortsette det tette og nære samarbeidet med Forsvarets Veteranadministrasjon med god, tidsriktig og korrekt informasjon til soldater og deres pårørende før de reiser ut i internasjonal tjeneste, under tjenesten og etter avsluttet tjeneste. Når det gjelder endringer av selve lovverket, så har FNVLF store forventninger til de to rapportene som ble fremlagt i høst og som for tiden er under vurdering. Den ene omfatter som kjent arbeidsgivers ansvar vis a vis våre veteraner og deres rettigheter overfor Forsvaret som arbeidsgiver. Den andre omfatter økonomiske rettigheter ved personskade. FNVLF har deltatt i utarbeidelsen av begge rapportene, og vi registrerer med tilfredshet det er tatt hensyn til mange av våre synspunkter. Til sist vil jeg takke alle medlemmer, forbundsstyret, sekretariatet og samarbeidende organisasjoner for all innsats og støtte i Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og en velfortjent jule- og nyttårshøytid. Videre ser jeg fram til det nye året, og håper at også dette blir et godt veteranår. 3

3 Våre oppdrag i Afghanistan Vi kommer ingen vei med bare å sende soldater og politifolk. Det er like bortkastet som å bevilge penger til store utviklingsprosjekter som ikke kan virkeliggjøres fordi terror og lovløshet råder. Dersom det ikke utvikles et demokratisk styresett i landet undergraves evnen til å sikre samfunnets sikkerhet og utvikling. Av oberst Knut Olav Drivenes Den overgripende utviklingsstrategien for Afghanistan er The Afghan National Development Strategy (ANDS) som bygger på tre pilarer (jeg velger å bruke de engelske uttrykkene for å unngå misforståelser): Security, Governance, Rule of Law and Human Rights and Economic and Social development I tillegg til andre oppdrag må International Security Assistance Force (ISAF) bedre sikkerheten i Afghanistan spesielt gjennom utvikling av Afghan National Security Forces (ANSF). Sikkerhetspilaren er den mest relevante for ISAFs oppdrag. Vi må allikevel innse at vi må ha en helhetlig tilnærming. Samordning viktig Vi må samordnet bidra både til sikkerhet, sivil utvikling og godt styresett. Sikkerhetsutviklingen er vital for den totale utviklingen mot et vel fungerende samfunn. Dette er COM ISAF sin kraftsamling (Main effort) og han har beskrevet dette som en vesentlig faktor i exitstrategien. Vi må innse at langsiktig positiv sikkerhetsutvikling er avhengig av positiv utvikling innen Governance og Development, og utnyttelsen av synergien pilarene i mellom er vital. Målet er å overføre ansvaret for sikkerheten i Afghanistan fra det internasjonale samfunn (IC) til Den Afghanske regjeringen (GOA) og ANSF. Dette må gjøres gradvis etter hvert som sikkerhetssituasjonen forbedres. IC og ISAF vil gjennom dette signalisere starten på en bedre og mer fredfull nasjonal utvikling. Det er derfor også viktig at de internasjonale (IO) og frivillige hjelpeorganisasjonene (NGO) starter sitt betydningsfulle arbeid i et relativt rolig og stabilt Nord-Afghanistan så raskt som mulig. IC kan gjennom dette vise befolkningen at de får det bedre enn under Taliban i de områdene hvor det er relativt rolig, stabilt og hvor ANSF har en brukbar utvikling. Operational Mentoring and Liasion Team (OMLT) ISAF og NATO startet OMLT-konseptet sommeren OMLT trener, rådgir, tilrettelegger og fungerer som mentor for den afghanske hæren (ANA). OMLT liasonerer også mellom ANA og ISAF-avdelinger i operasjonsområdet. Det er derfor avgjørende å ha nødvendig kunnskap om, og evnen til fylle rollen som styrkemultiplikator ved å kunne rekvirere nødvendig støtte i en krisesituasjon. Norge har offiserer på korpsog brigadenivå. Ledelsen av OMLT på brigadenivå i Regional Command North (RC-N) sitt ansvarsområde, deles mellom Norge og Sverige. Den norske kontingenten er lokalisert i Camp Spann vest for Mazar-e Sharif, ca en times kjøretur fra de norske leiren Camp Nidaros. Camp Spann er samlokalisert med 209. korps leir Camp Shaheen. Seniormentor på brigadenivå leder et multinasjonalt mentoreringsteam bestående av 140 offiserer og Non Commissioned Officers (NCO) på kompani-, kandak- (bataljon) og brigadenivå. Disse kommer fra USA, Tyskland, Kroatia, Sverige, Tsjekkia og Norge. OMLT monitorerer og mentorer planlegging, organisering, koordinering og gjennomføring av trening og operasjoner samt doktrineutvikling. Konseptet bygger på gjensidig tillitt og respekt mellom mentor og adepter. I vår periode fokuserte vi i hovedsak på trening innen Military Decision Making Processs (MDMP). Mentorene gjennomførte utdanning av sine adepter innen militær beslutningsprosess. I forbindelse med en rundreise i Nord-Afghanistan ble Forsvarsdepatementet i Afghanistan oppmerksom på økt Taliban-propaganda. De ble fortalt at Taliban fremstilte ANA som en ikke-muslimsk hær. Dette ble utgangspunktet for en lang diskusjon både på brigade- og korpsnivå. Vi ble tilslutt enige om betydningen av å vise det «Afghan face» og gjennom det vise at ANA og GOA bryr seg om og er til for folket i motsetning til tidligere erfaringer med Taliban. ANA ble overbevist om at det var viktig å bruke ressurser på dette. Vi ble enige om at ingeniørene skulle brukes til å Det er en stor mangel på ren politifaglig kompetanse utbedre veier, bygge fotballbaner og rydde vekk farlige ruiner i områder hvor barn lekte. Videre ble vi enige om at de skulle arrangere «åpen leir» for å vise folket og avmystifisere virksomheten. De skulle invitere de Eldre fra landsbyene i nærområdet, Mullaher og politikkere. Det har allerede vært to politiske delegasjoner på besøk i Camp Shaheen. Fokuset ble også dreid mot Humanitarian Assistance operations (HA) og Medical Civilian Aid Program (MEDCAP). Hensikten med HA var å dele ut varme klær, tepper, sko og rent vann til den fattigste delen av befolkningen ute på landsbygda. Det viktigste med MEDCAP var å gi den samme delen av befolkningen tilgang til gratis legehjelp. Jeg kan ikke få fullrost det norske sykehuset nok for deres innsats både på MEDCAPene og etterbehandling av syke mennesker. Mang en syk afghaner har møtt opp på det norske sykehuset og fått profesjonell hjelp og behandling. Vi brukte MEDCAP og HA også for å trene hæren i selvstendig planproses-

4 hvile på laurbærene. Vitale prosesser for den videre utviklingen av ANA er at det legges til rette for en profesjonell utdannelse og etablering av kompetansesenter, karriereutvikling, modernisering av styrkene, doktrineutvikling, systemer for personellutvikling og materiellkontroll- og vedlikehold. Er vi ikke i stand til å legge forholdene til rette for en utvikling av selvstendig og uavhengig ANSF vil det internasjonale samfunn ikke oppnå sitt «end state». vesen. Disse polititjenestemenn og kvinner kan skaffes tilveie ved å omprioritere ressurser fra Police Academy (PA) i Kabul, men det er fortsatt viktig å opprettholde en viss tilstedeværelse også ved PA i fremtiden. Bakgrunn for dette er at det etter min mening er viktig å sikre tilgang til informasjon på forskjellige nivå innen trening og utvikling av ANP. Dette må selvfølgelig koordineres og drøftes med USA, Tyskland og EU i forbindelse med EUs nye politibidrag i Afghanistan. Mang en afghaner har møtt opp på det norske sykehuset og fått hjelp ser. Det er derfor hyggelig å registrere at hæren nå er i stand til å planlegge dette selv. Vårt eneste bidrag var kvinnelige leger og sykepleiere. Dette ga selvtillitt i hæren. I tillegg til å ivareta sikkerheten, gjennomførte hæren med sine egne leger medisinsk behandling av og ga generell helseopplysning til den mannlige delen av befolkningen. Norske, svenske og tyske kvinnelige leger og sykepleiere gjennomførte det samme for den kvinnelige delen. Kvinne som behandler kvinne er kulturelt betinget og noe vi må legge vekt på. Pr. i dag er det kun 209. Korps som planlegger og gjennomfører slike operasjoner med egne ressurser i hele Afghanistan. I resten av landet er det ISAF som gjør dette med leger fra de forskjellige ISAF-avdelingene. Muligheten til trening i felles operasjoner mellom hæren og politiet må også understrekes. Dette var og er meget viktig i og med at hæren har Fra jenteskolen som ble adoptert av oss. Foto: privat større tillitt og respekt i befolkningen enn politiet. Politiet er hovedsatsingsområde innen sikkerhetsstyrkene i Afghanistan for øyeblikket. Disse operasjonene er med på å øke tillitten etatene imellom. Dette bedret hærens, politiets og den afghanske regjeringens sitt omdømme i blant befolkningen ute i den fattigste og mest sårbare delen av Afghanistan. Samarbeid viktig OMLT har sammen med amerikanerne hovedansvaret for utviklingen av ANA både når det gjelder trening, doktrineutvikling og operasjoner. De skal legge til rette for økt kommunikasjon og forståelse mellom ANA og Partnering unit og støtte sistnevnte i bruken av ANA når dette er nødvendig. OMLT/ETT skal fungere som en bro mellom Partnering unit og ANA. Gjennom dette skaffe til veie verdifulle tilbakemeldinger og fungere som en informasjonsutvekslingskanal. Partnering unit skal koordinere med OMLT for å legge til rette for avdelingsutdannelse. De skal sammen med ANA og OMLT identifisere oppdrag, forutsetninger og standarder for egnet trening som er nødvendig for å kunne gjennomføre operasjoner i den grønne perioden. Derfor er det viktig at det utveksles informasjon mellom Partnering units på den ene siden og ANAs ledelse og OMLT på den andre. Viktigheten av å se sammenhengen mellom utviklingen av kompanier og kandaker på veien mot brigaden som en selvstendig enhet er viktig. Det er også viktig å være klar over RC-N og PRTenes ansvar og oppgave i forbindelse med trening og utvikling av ANA. Koordineringen mellom RC-N og PRTene på den ene siden og 1. Brigade/209. Korps representert ved OMLT på den andre må i fremtiden bli betydelig forbedret til det beste for ANA. Fremtiden Dette er meget skjørt og sårbart. Det må legges ned betydelig innsats innenfor de områdene vår OMLT hadde fremgang i de neste rotasjonene for at dette skal bli en varig endring i ANA. Her nytter det ikke å «Politi-OMLT» Jeg har lansert tanken om en norsk «Politi-OMLT». Min tanke med dette er å knytte norske polititjenestemenn til et politi-treningssenter i Mazar-e Sharif. Det er USA som finansierer det meste av utviklingen i ANP. De har tatt på seg ansvaret for rekruttering, grunnleggende utdanning og utrustning av politiet. Pr. i dag er det stor mangel på rent politifaglig kompetanse. Den politifaglige delen er meget viktig å få grep om så raskt som mulig. Dette er en viktig del av en utvikling mot et vel fungerende retts- Fra jenteskolen som ble adoptert av oss. Foto: privat Avslutning Det er viktig at vi alle, som er involvert i utviklingen i Afghanistan, innser at vi er invitert av den Afghanske regjeringen til å bidra i oppbygningen av landet. Vi må huske at vi ikke er der for å tilfredsstille egne ambisjoner. Det er viktig at vi behandler våre afghanske kollegaer med respekt og setter ANSF og den afghanske samfunnsoppbyggingen i fokus. Respekt for det afghanske folk, deres kultur og deres religiøse tro er vesentlig, og var fokus for OMLT i alt vårt samarbeid med ANA. Oberst Knut Olav Drivenes tjenestgjorde i Afghanistan i perioden september 2006 til april 2007 som den første Senior Mentor på brigadenivå i forbindelse med at ISAF og NATO tok over ansvaret for utviklingen av 209. Korps. Obersten tjenestegjør i dag som sjef for logisikk og sivilt-militært samarbeid ved Forsvarets Fellesoperative Hovedkvarter utenfor Stavanger. Fra høsten tiltrer han stillingen som forsvarsattachè i Stockholm. 6

5 Stressskadede veteraner hvorfor søker de ikke hjelp? Hvorfor benyttet bare 30% av de amerikanske soldatene i Irak som hadde stresskader, sanitetstjenester? Kanskje fordi de fleste av dem skulle vise seg å være ute av forsvaret et år senere? Av Lars Weisæth og Arnfinn Tønnessen Det er en kjennsgjerning at både soldater i felt og veteraner etter internasjonale oppdrag med tjeneste relatert til stresskader i liten grad søker hjelp for sine plager. I det følgende skal vi se på noe av årsakene til at det forholder seg slik og drøfte noen forslag for å bedre situasjonen. Frykt for stigmatisering Lenge ble stresskader påført av militær strid oppfattet som uttrykk for svakhet. Å bestå ildprøven ble av mange oppfattet som selve manndomsprøven. I NATO sees imidlertid psykiske stridsreaksjoner, jeg foretrekker selv uttrykket stresskader, på som forbigående og reversible stressreaksjoner som reduserte stridsevnen hos tidligere friske soldater. Vitenskapelige undersøkelser viser at det er stressbelastningens alvorsgrad og varighet og kvaliteten ved avdelingen snarere enn individuell tåleevne, som avgjør om den enkelte soldat ikke mestrer fullt ut de stressbelastninger som militær strid medfører. 8 Jeg foretrekker selv uttrykket stresskader Stresskadenes egenart Som vi skal se er det også noe ved stresskadenes natur som kan holde soldaten borte fra å søke hjelp. Den vanligste reaksjonen på livstruende opplevelser er såkalte posttraumatiske stressyndrom. Dette består av tre komponenter: Invaderende og ufrivillige gjenopplevelser av den kritiske hendelsen, et tilsvarende behov for å unngå alt som trigger gjenopplevelsene og økt spenning i sentralnervesystemet, noe som medfører overfladisk og ofte avbrutt søvn, skjerpet årvåkenhet, irritabilitet, skvettenhet, muskulær anspenthet osv. Av disse er det unnvikelsesbehovet som kan holde personen fra å søke hjelp: Dette forholdet ble første gang påvist ved en systematisk undersøkelse av holdningen til hjelpetilbud etter en industrikatastrofe i Norge i 1976 (Weisæth 1989). De som var rammet av katastrofen ble tilbudt en helsemessig undersøkelse av hjelpebehov. Det viste seg at 81% av de rammede straks takket ja til dette tilbudet. I løpet av noen tid lyktes det å få samtlige 246 personer til å delta i undersøkelsen, dvs. en svarprosent på 100. Det viste seg da at de 19% som hadde måtte oppfordres gjentatte ganger før de var villige til å la seg undersøke, utgjorde 40% av de stresskadene som katastrofen hadde forårsaket. Det var således et trekk ved høyrisikogruppen at mange vegret seg for å benytte seg av forebyggende helsetiltak. Hovedgrunnen til vegringen viste seg å være nettopp frykten for at undersøkelsen i seg selv skulle trigge sterke følelsesmessige reaksjoner. Mange mennesker, spesielt menn, har et sterkt behov for å beholde den følelsesmessige kontrollen og forestillingen om at legeundersøkelsen vil fokusere på selve stressbelastningen og derved rippe opp i ukontrollerbare følelser, virker skremmende. Av erfaring vet også mange stresskadede Kanskje fordi legemlige plager er lettere å akseptere? at slike gjenopplevelser for en tid kan forverre tilstanden. For øvrig er det god overensstemmelse mellom veteranens, ektefellens og legens vurdering av hvilke plage som tvinger en til lege: Irritabilitet og sinne var det stressymptom som både veteranene, ektefellene og legene anførte som viktigst. Veteranene vektla også angst og depressivitet, mens ektefellene merket seg mer observerbare atferdsproblemer sånn som relasjonsproblemer og sosial isolasjon. Det er relativt vanlig at det er partneren, ektefellen eller foreldrene som motiverer veteranen til å søke hjelp. De fleste som sliter med slike stressymptomer, har også en eller flere legemlige plager, hyppigst smerter i muskel-skjelettapparatet. Ofte er det de legemlige plagene det søkes hjelp for. Kanskje fordi legemlige plager er lettere å akseptere? Ved såkalt somatisering er de psykiske stressymptomene kanalisert over i utelukkende kroppslige symptomer, og personen vil selv ofte stille seg uforstående til at det underliggende problem er av psykologisk art. Personer som har liten evne til å oppleve eller å sette ord på følelser, vil ha en økt risiko for slik somatisering. Det viser seg at veteraner med posttraumatisk stresslidelse har et meget høyt forbruk av helsetjenester, men ikke av de psykiatriske tilbud! Negative karrierekonsekvenser Det er neppe tilfeldig at det er spesielt vanskelig å få befal til å søke militærpsykiatrisk hjelp. Bekymring for hvilke opplysninger om egen psykisk helse som kan komme ut og som fryktes å skulle gi negative karrierekonsekvenser, er høyst forståelig. De militære prestene har en fordel som sanitetspersonell kan misunne dem når de ikke har journalplikt, men absolutt taushetsplikt. Med økende grad av profesjonalisering innen Forsvaret vil frykten for det å være åpen om psykiske problemer vil kunne skade ens karriere, antagelig bli et økende problem. Det vil derfor være maktpåliggende å opparbeide en holdning og en praksis som bryter med slike forventninger. Militære holdninger versus hjelpsøkende atferd Det er et åpenbart motsetningsforhold mellom de holdninger militært personell innprentes og det som skal til for å søke hjelp. Den gode soldat er preget av selvstendighet, utholdenhet, høy terskel for både psykisk og legemlig smerte, det å ikke gi seg og aldri gi opp er selve ryggmargsrefleksen i en militær avdeling. Dette er nødvendige holdninger å ha i en organisasjon som skal mestre krigens krav. Men de er diametralt motsatte av det som altså av og til er nødvendig, nemlig å stoppe opp og endog søke hjelp. Løsningen på dette dilemmaet er likevel godt kjent: Det er det sterke indre samhold som skal prege laget og troppen. Kameratstøtten i felt er viktig for stridsevnen og helt avgjørende for at stresskader skal erkjennes tidlig og at støtte kan ytes fra en likesinnet og derved ikke oppleves som svakhetstegn. Også blant veteraner er dette likemannsprinsippet et vel utprøvd og viktig element blant norske veteraner. Forbedringspotensialet Nyere forskning på soldater i strid som er blitt stresskadet, bekrefter at det ikke dreier seg om psykologiske reaksjoner, men at det er en nevrobiologisk funksjonsforstyrrelse som ligger til grunn. Det adrenalin-rush som er nødvendig for å være en god soldat ved fronten, er ikke bare å skru av, men som kjent er det som er et hensiktsmessig reaksjonsmønster ved fronten ikke nødvendigvis hensiktsmessig i den fredelige hverdag. At mekanismene i hjernens system for deteksjon av farer og håndtering av slik risiko nå begynner å bli godt kartlagt, bør ytterligere redusere oppfatningen av at stresskader vitner om svakhet. Som allerede nevnt vil det være avgjørende at soldaten er trygg på at det å være åpen og ærlig om stressreaksjoner ikke skal føre til karrieremessige problemer. Ofte vil det å gjennomarbeide posttraumatiske stressreaksjoner føre til økt motstandskraft. Det er nettopp det som er hensikten med dette repetisjonssyndromet fra naturens side, at det skal tvinge en til å gjennomarbeide hendelsen, at opplevelsen skal bli en erfaring. Det er det sterke indre samhold som skal prege laget og troppen Det vil være avgjørende at det både i militære avdelinger i internasjonale oppdrag og i veteranorganisasjoner er god tilgang på lavterskeltilbud. Sanitetspersonell med spesiell kompetanse bør være lett tilgjengelig og bør være en integrert del av den oppsatte styrken. Det viser seg i praksis at skepsisen til psykiatere og psykologer lett overvinnes når man blir personlig kjent. En av erfaringene fra Irak-krigen er at tilbud om rådgivning og behandling av stresskader bør integreres i den vanlige sanitet. En ytterligere grunn til dette er at skadede og sårede også ofte er stresskadet. Ettersom stresskader er oppstått pga. en psykisk traumatisering, dvs. en overveldende opplevelse av hjelpeløshet og maktesløshet i en situasjon med stor fare og tilhørende tap av kontroll, er det maktpåliggende at den som søker hjelp er trygg på at behandlingen respekterer personens behov for å ha styring og kontroll. Dette betyr at det er opp til den som søker hjelp når, i hvilken grad og hvordan man vil bevege seg inn i det truende terreng og konfrontere seg Lars Weisæth med den traumatiske hendelsen. Som kjent er det i ferd med å bli lagt til rette for at også veteraner som er tilbake i det sivile liv, i en viss grad vil kunne få tilbud om militærpsykiatriske tjenester. En undersøkelse av det systematiske oppfølgingsarbeidet fra 1995 ved jegerkorpset Akershus regiment har gitt viktig informasjon: Resultatet fra undersøkelsen viser at medlemmene av de FN/NATO-personell som hadde opplevd potensielt traumatiserende situasjoner, gjennomgående var fornøyd med oppfølgingstilbudet. I den repatrierte gruppen av personell var det derimot lav grad av brukertilfredshet. Det ble påvist at repatrieringen i seg selv ble opplevd som en sterk belastning med en derav følgende skepsis til det militære system. Trolig bør oppfølgingen av denne gruppen i høyere grad baseres på ansikt-til-ansikt-samtaler eller samarbeid med sivilt hjelpeapparat (Andreassen et al. 2002). Referanser Andreassen, AL, Thoresen, S, Mehlum, L (2002). Traumeeksponert og repatriert personell fra militære FN-NATOoperasjoner. Forsvarets Overkommando/Sanitetsstaben/Kontor for psykiatri Weisæth, L (1989). Importance of high response rates in traumatic stress research. Acta Psychiatr. Scand. Suppl. 355;80:

6 Nyheter fra den norske FNdelegasjonen i New York Som den observante leser av Sjekkposten vet, har Norge en fast delegasjon til FN i New York. I denne delegasjonen, som er en UD-stasjon, har Forsvaret et kontor bestående av en militærrådgiver, en assisterende militærrådgiver og en uunnværlig sekretær. Av oberst Øyvind Dammen Militærrådgiver ved den norske FN delegasjonen Militærrådgiverne (MILRÅDene) er Forsvarsdepartementets (FDs) utsending til FN-delegasjonen og er faglig underlagt FD, men i sine relasjoner til FN er MILRÅDen underlagt UDs instruksjonsmyndighet. MILRÅD er FN-ambassadørens militærpolitiske og militærfaglige rådgiver og skal holde seg oppdatert innenfor sine fagområder og rapportere relevant og tidsriktig informasjon som bidrag til beslutningsprosessen i FD. I tillegg er MILRÅDene kontaktpunktet mellom nasjonale myndigheter og FN innenfor sitt ansvarsområde. En militærrådgivers hverdag FN delegasjonen er lokalisert på 825 Third Avenue og sitter ikke i selve FN sekretariatet som mange synes å tro. Vi har ca 15 minutters gange ned til FN, en fin liten trim vi gjennomfører opp til flere ganger pr. dag. Oppgavene som er listet over kan muligens virke byråkratiske og kjedelige, men jeg kan berolige leserne med at hverdagen er både hektisk og meget spennende. I tillegg til FNsekretariatet er jo kontakten med andre MILRÅDer fra 90 land både utfordrende og spennende. Når en jobber med disse sakene, både her og ikke minst ute i operasjonene, kan «fredsbevaringsverden» virke stor og uoverkommelig. Virkeligheten, slik jeg opplever den, er nesten det motsatte. Jeg møter igjen så mange tidligere kollegaer her borte. De kan være blant de som jobber i FN, andre lands MILRÅDer eller offiserer og sivile som er på besøk i jobbsammenheng. Dette er både morsomt, og ikke minst nyttig, å møte igjen min thailandske kollega fra to perioder i Aceh, Indonesia. Morsomt, fordi vi har opplevd noe spesielt sammen, og nyttig, ikke minst i disse dager, da Thailand møter noe av de samme utfordringene i forbindelse med en eventuell deltakelse i UNAMID-styrken i Darfur. Arbeidsdagen starter med gjennomgang av dagens elektroniske post fra Norge før delegasjonens morgenmøte starter kl 09:15. Etter morgenmøte er det gjerne møter i FN- hovedkvarteret frem til klokken 13:00 og fortsetter eller nye møter fra 15:00 til 18:00. Tidsforskjellen mellom Oslo og New York gjør at nødvendig instrukser og oppdateringer normalt er tilgjenglig om morgenen her borte, og at vi rapporterer dagens hendelser hjem på kvelden som da Oslo kan bearbeide mens natten senker seg på Manhattan. Slik sett er tidsforskjellen til alles beste. Møtene dekker både politiske problemstillinger så vel som rene militære saker innen fredsbevarende operasjoner. De politiske møtene er da i hovedsak med medlemslandene mens de militærfaglige gjerne er med avdelingen for fredsbevarende operasjoner, da i hovedsak med FNs militære offiserer og/eller med de øvrige militærrådgiverne. I tillegg til møter i FN, er hverdagen også opptatt med å tilrettelegge for besøk fra Norge og på den militære siden har vi nylig hatt besøk av forsvarsministeren hvor Darfur naturligvis tok mye av tiden. Oppfølgingen av det norsk/svenske tilbudet om ingeniøravdeling til UNAMID har vært og er hovedoppgaven for oss militære for tiden. Det gjelder både politisk oppfølging og ikke minst de forestående MoU-forhandlingene forut for deplyering av styrken. Store endringer i organiseringer FNs fredsbevarende operasjoner har over de siste år gjennomgått store endringer i organisering, oppdragenes art og kompleksitet. Som FN veteraner er kjent med, har ordet etterretning nesten vært som et «ikke ord» i FN-sammenheng. Med den virkelighet som FN møter i operasjonsområdene er dette nå endret og er ikke lenger et fremmedord. Gjennom innføring av konseptet for integrerte operasjoner, er det nå i alle FN-operasjoner opprettet noe som kalles Joint Mission Analyses Center (JMAC), hvor etterretningsopplysninger analyseres og gir verdifulle innspill til de operasjonelle tiltak operasjonen iverksetter, både på sivil og militær side. FN etterspør nå også UAVer og lignede kapasiteter fra medlemslandene. Dette har Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Operations (NORDCAPS) og Norge tatt på alvor. Forsvarets skolesenter Oberst Øyvind Dammen har siden august i år vært tilknyttet den faste norske delegasjonen til FNs hovedkvarter i New York som militærrådgiver. Gjennom Sjekkposten vil Dammen gi leserne et innblikk i dette systemet som er så viktig for verdensfreden. med seksjon for internasjonal virksomhet (Nodefic) har ansvaret for å utvikle utdanningspakker for NORD- CAPS innen FN-etterretning (NORD- CAPS UNINT). Dette arbeidet har medført oppstart av et samarbeid mellom FN og Nodefic hvor delegasjonen er involvert, i hovedsak på koordineringssiden. Sist, men ikke minst viktig, er jobben med å klarere norsk FN-personell til tjeneste i FN- operasjoner en viktig del av kontorets ansvarsområde, og her kommer kontorets sekretær inn som en nøkkelperson. Dette er en oppgave som krever nøyaktighet og rettidig arbeid både hjemme og her borte. Nyttig informasjon om norsk FN politikk, innlegg og annen informasjon finnes på FAKTA : Den Norske FN delegasjonen 825 Third Avenue 39 floor New York, NY USA Permanent representant: Ambassadør Johan L Løvald Assisterende permanent representant: Ambassadør Mona Juul Militærrådgiver: Oberst Øyvind Dammen Assisterende militærrågiver: Bent Holmen Sekretær: Sara Shah E-post: Webside:

7 VINTER: Soldater fra Litauen deltar på vinterkurs på Dovrefjell. Foto: Lars Skjegstad Veteranarbeid i de baltiske landene Alle de baltiske landene har personell som har vært ute i internasjonale fredsoperasjoner. I Estland og Latvia kan offiserer med internasjonal bakgrunn bli medlemmer av de respektive lands reserveoffisersforeninger, mens foreningen i Litauen også er åpen for underoffiserer og menige. Av Vigar Aabrek I min tid som president i The Board of the Nordic Blue Berets (BNBB) , var det enighet om at det nordiske samarbeidet på sikt skulle utvides til også å omfatte FN/NATO-veteraner fra de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Det var enda ikke etablert egne foreninger for disse veteranene i noen av landene, men vi hadde forståelsen av at de respektive reservebefalsforeningene skulle være pådrivere i et slikt arbeid. Bakgrunnen for denne samarbeidsplanen var det militære samarbeidet som var utviklet mellom de nordiske og baltiske landene i internasjonale fredsoperasjoner. Blant annet inngikk et kompani fra Estland som del av NORBATT i Sør-Libanon i , og avdelinger fra de baltiske landene var integrert i nordiske avdelinger på Balkan. I tillegg var baltisk befal og mannskaper deltakere på øvelser i Norden. I dag deltar ca 90 mann fra Latvia i den norske kontingenten til ISAF i Afghanistan. Ingen veteranorganisasjoner Da jeg i 2007 gjennom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), etter søknad, mottok Det faglitterære fonds reisestipend på kr ,-, ville jeg benytte dette til å se på hvorledes dette arbeidet hadde utviklet seg. Basert på det arbeidet som står i fokus i FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF), valgte jeg som arbeidsgrunnlag å «gjøre meg kjent med hvorledes arbeidet for veteraner fra internasjonal fredstjeneste organiseres i de baltiske landene, og hvilken innflytelse veteranenes egne organisasjoner har på dette arbeidet.» Arbeidsgrunnlaget ble presentert som; «The follow-up of veterans after terminating their service for peace, and how the national veterans organizations affect this work» Reisene til de baltiske landene ble gjennomført i tre adskilte etapper. Det var naturlig å begynne i Latvia da det internasjonale reserveoffisersforbundet CIOR hadde sitt sommersymposium, «Post-deployment Care of Reserve Soldiers», i Riga 2. og 3. august Her traff jeg offiserer fra alle de baltiske landene. Symposiet stilte gjennom flere leksjoner spørsmål om hva reservepersonell burde forvente av sin regjering etter avsluttet tjeneste innen de juridiske -, medisinske - og sosiale områdene, og om hvorledes familiene til reservepersonell best kunne ivaretaes. Dette er kjente emner fra vårt eget organisasjonsarbeid, og det var interessant å høre at reserveoffiserene i andre nasjoner har de samme hindringene å overvinne som vi kjenner fra FNVLFs arbeid med bl a. PTSD (Post- traumatisk stressforstyrrelse). Representant fra USA sa at det var vanskelig å få akseptert PTSD etter SAMARBEID: 2. bataljon på Skjold forbereder seg til øvelsen i samarbeid med soldater fra Latvia. Foto: Vegard Breie avsluttet tjeneste da årsaken ikke kunne bevises, et problem som ble bekreftet av representant fra Storbritannia, og som gjennom andre innlegg synes å være allmenngyldig. Jeg merket meg at Forsvarssjefen i Latvia, brigadegeneral Juris Maklakovs, understreket i sin hilsningstale nødvendigheten av å følge opp mannskapene etter tjenesten, og at det var nødvendig å endre lovverket. Ingen av de baltiske landene har egen organisasjon for veteraner fra internasjonal tjeneste. Alle har imidlertid forbund for reserveoffiserer som også omfatter offiserer med internasjonal tjeneste, men det er bare Litauen som har åpnet adgang for underoffiserer og mannskaper i sin organisasjon, Lithuanian Armed Forces Reserve Association (LAFRA). Det heter bl.a. i LAFRAs stiftelseserklæring av 3 mars 1999: «- and decided to establish Lithuanian Armed Forces Reserve Association the public organization of voluntarily unified Reserve Officers of Lithuanian Armed Forces (generals, admirals, senior and junior officers, sergeants, warrant-officers, soldiers and sailors)». Anbefaling Som innen FNVLF og det nordiske samarbeidet i BNBB er også de baltiske landene opptatt av hvorledes personell i internasjonal tjeneste skal tas vare på under og etter tjenesten. Da det er reserveoffiserenes organisasjoner som tar opp disse spørsmålene er det naturlig at det i første rekke er denne personellgruppens problemer som blir drøftet, selv om løsning av mange av problemene også vil ha forgrening til mannskapenes situasjon. Alle de baltiske landene har personell som har vært ute i internasjonale fredsoperasjoner. I Estland og Latvia kan offiserer med internasjonal bakgrunn bli medlemmer av de respektive lands reserveoffisersforeninger, mens foreningen i Litauen også er åpen for underoffiserer og menige. For et eventuelt medlemskap i BNBB antas foreningene i Estland og Latvia å være for snever med en medlemsmasse begrenset til offiserer hvor internasjonal tjeneste ikke er noe krav. Viljen til samarbeid med BNBB synes imidlertid å være til stede, men formen for et slikt samarbeid må eventuelt avklares. Hva angår Litauen er grunnlaget bedre i og med at alt militært personell med internasjonal tjeneste (begrenset av antall år i tjeneste) kan bli medlemmer, men også her er det nødvendig med en gjennomgang. Mulig fremgangsmåte Jeg kan ikke komme med noen anbefaling da det er opptil BNBB om langtidsplanene for veteransamarbeid med de baltiske landene skal videreføres. Dersom BNBB ønsker å forfølge denne linjen, vil jeg skissere som en mulig fremgangsmåte at BNBB tilskriver hver av organisasjonene The Reserve Officers Association of Estonia, The Reserve Officers Association of Latvia og Lithuanian Armed Forces Reserve Association, og tilbyr møte om nærmere samarbeid med personell som deltar/har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner. Tilbudet bør omfatte besøk av en liten gruppe fra BNBB som orienterer om det nordiske veteransamarbeidet, og som kan være med på å skissere en organisasjonsform for et eventuelt samarbeid. Det må understrekes at et samarbeid med BNBB ikke er i konkurranse med de nasjonale reserveoffisersforeningene og deres medlemskap i det internasjonale reserveoffisersforbundet CIOR. Alle utgifter i forbindelse med besøket må dekkes av BNBBs medlemmer. Det er mitt inntrykk at det vil bli satt pris på en slik henvendelse

8 Forsvarets minnedag Tid til ettertanke Forsvarets minnedag ble avholdt for første gang 11. november. Hovedmarkeringen fant sted på Akershus Festning i Oslo med markeringer over hele landet. Av Dag Rydmark Forsvarssjefen har besluttet å innføre en minnedag for å hedre dem som har omkommet i tjeneste for Forsvaret. Dagen er også en verdig markering for deres pårørende samt en utstrakt hånd til dem som bærer merker på kropp og sinn etter tjeneste hjemme og ute. Veteraner og pårørende møttes til minnekveld Det var første gang en slik minnemarkering ble holdt, men det er allerede bestemt at en slik dag vil bli arrangert årlig framover. Om viktigheten av en felles markering av de som har mistet livet i tjenesten, påpekte forsvarssjef Sverre Diesen: At krigen som norske soldater kjemper i er så langt unna oss, gjør det enda mer uforståelig når man mister noen. Det gjør en slik markering enda viktigere, sa Diesen til forsamlingen. Kronprins Haakon var til stede på Minnelunden på Akershus festning der han la ned en krans til minne for Norges falne soldater. Representerte Forbundet Generalsekretær Vidar Falck representerte sammen med leder av kameratstøtteordningen, Knut Østbøll Forbundet under høytideligheten på Akershus Festning. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen fikk gjennom samtaler med pårørende kjenne på kroppen hvordan minnedagen kan være til støtte. Denne minnedagen har betydd mye for de pårørende jeg har snakket med. Én fortalte at selv om dagen har vært veldig trist, har den samtidig vært veldig fin. Det virker som de pårørende setter pris på initiativet fra Forsvaret til å gjøre en slik markering, sier Strøm-Eriksen. Dagen startet med velkomsttale fra forsvarssjefen, etterfulgt av feltprest ved Hærens Jegerkommando, Torstein Holten som sammen med professor Lars Weiseth reflekterte rundt det å leve med sorg og sorgprosessene ved tap av en nær venn eller familiemedlem. (Foto: FMS) Norske styrker i utlandet Oversikt over norsk militært personell i operasjoner i utlandet. Totalt antall: 626 (oppdatert 2. oktober 2007). MIDT-ØSTEN United Nations Truce Supervision Organization (Untso), 13 FN-observatører. Egypt: Multinational Force and Observers (MFO), 6 observatører. AFRIKA Sudan: United Nations Mission in Sudan (Unmis), 28 FN-observatører og stabsoffiserer. Etiopia og Eritrea: United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (Unmee), 3 FN-observatører, alle i Etiopia. Somalia: United Nations Political Office for Somalia, 1 militærrådgiver. BALKAN Kosovo: Kosovo Force (Kfor) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (Unmik), 7 stabsoffiserer. Bosnia: 13 stabsoffiserer (både Nato/Eufor HQ og Liaison Observer team i Cazin). ASIA Afghanistan: Cirka 500 soldater og offiserer primært knyttet til en norsk utrykningsstyrke i Mazar-e Sharif og den norskledede stabiliseringstyrken Provincial Reconstruction Team i Meymaneh. Norge har også stabsoffiserer i Kabul. Nepal: United Nations Mission in Nepal (Unmin), 3 FN-observatører. STILLE STUND: Med dempet lys ble krigsveteraner og pårørende ønsket velkommen til en stille stund i Trøgstad kirke i går kveld. Foto: Smaalenenes Avis Stille og rolig gikk de inn i kirken. Nikket til hverandre. Pratet fortrolig sammen ved kirkebenkene. Det var en kveld for ettertanke for soldatveteraner. Gunnar Fjellengen, Smaalenene.no Trøgstad kirke var soldatveteranenes samlingssted i går kveld. 11/11 klokka sluttet 1. verdenskrig i Siden har det blitt krigsveteranenes dag, som markeres verden rundt. I går var det ekstra grunn til å samles her i landet. En norsk FN-soldat har falt i krigen i Afghanistan. Feltprest Trøgstingen Frank Andersen, selv veteran med tjeneste i FN- og Natotropper bak seg, sto bak ideen om en minnegudstjeneste. - Jeg er nabo med sogneprest Birger Fossum, som har vært feltprest, og spurte ham om vi ikke kunne få til en markering i kirken på denne dagen. Fossum var positiv og dette ble resultatet, sier Andersen. I en time, fra til 20.00, var veteranene samlet til en stille stund i kirken. Bare noen få lys lyste opp i den nesten mørklagte kirken. Deretter gikk samlingen over i en minnegudstjeneste. Veteraner og deres familier fra store deler av Østfold og Akershus tok sine plasser i kirkebenkene. Noen av dem hadde mistet en av sine kjære i soldattjeneste. Ble borte - Vi veteraner har våre faste møtepunkter. Dette er et ønske om å møtes på en litt annen måte, sier Andersen. FN-veteranene i Indre Østfold og Follo jobber for å få et eget kontor i Askim. Det ble borte da HV-huset forsvant. Håpet er å få til et kontor i Folkets Hus, hvor både ex-soldater og pårørende kan komme innom. Ifølge Ulf Magnussen er det litt over 200 medlemmer i Follo og Indre Østfold FN-veteraner. VETERANER: De har alle vært med på FN-tjeneste for norske tropper. I går var de samlet i Trøgstad kirke. Fra venstre Ulf Magnussen, Helge Gregusson, Frank Andersen og Tom Torgersen. Foto: Smaalenenes Avis 14 15

9 Midt-Finnmark Min lokalforening Nato/FN-Veteranforening I den første tiden levde vi en omflakkende tilværelse med styremøter på lensmannskontor, kommunelokaler og i privathjem inntil vi i 2004 fikk vi en avtale om lokaliteter med Forsvaret ved Banak Flystasjon. Her holder vi til et lite steinkast fra Lakselv sentrum. Midt-Finnmark Nato/FN veteranforening er i dag vel etablert i Lakselv i Porsanger kommune i Finnmark. Den første spede begynnelse til etablering av egen forening fant sted 6. september 1995 i form av en telefonsamtale mellom Hans Atle Strømmeng i Lakselv og daværende generalsekretær i landsforbundet Erling Hoem. Deretter fulgte en periode med ett til to brev i året fram til et interimsstyre ble dannet 23. november Selve stiftelsesmøtet ble holdt på Lakselv Hotell 16. desember samme år hvor vi talte opp møtte 16 frammøtte. Fra Landsforbundet møtte generalsekretær Erling Hoem. Det første årsmøtet ble avholdt 27. januar 1999 der Hans Atle Strømmeng ble valgt til foreningens første leder. Etter hvert fikk vi flere medlemmer, og den siste tiden har tallet holdt seg rimelig stabilt på i underkant av 30. I den første tiden hadde vi besøk av både generalsekretær Hoem og visepresident Ramstad på medlemsmøtene våre. Lokalforeningen var også representert som observatør under den store øvelsen «Barents Peace» i 1999 der også Forbundets daværende president, Vigar Aabrek, visepresident Halgeir Ramstad, generalsekretær Erling Hoem samt presidentene fra Finland og Danmark var til stede. Enorme avstander Foreningen startet som «Vest-Finnmark Nato/ FN- veteranforening», men etter hvert gjorde de enorme avstandene her i Finnmark seg gjeldene. Fra Lakselv til Alta er det 170 km en vei, og omtrent tilsvarende til Hammerfest, Havøysund og Honningsvåg. Dette medførte at ambisjonsnivået ble redusert noe slik at i dag har man konsentrert seg om Midt-Finnmark med navn deretter. I januar i 2003 ble det gjort et forsøk med oppstart både i Hammerfest og Alta med støtte fra sentralt hold uten at det førte fram den gang. Siden har jo Alta fått sin forening og er i dag livskraftig med et høyt aktivitetsnivå. Havøysund og Kvalsund har også egne lokalforeninger med åtte til 10 medlemmer hver. Midt-Finnmark ligger vel i dag omtrent midt på treet når det gjelder aktivitet for medlemmene med et par samlinger i året mai/juni og november. Vi holder styremøter åtte til 10 ganger i året, og forsøker etter beste evne å holde oss oppdatert på det meste som rører seg både her til lands og utenlands. Mange har vært ute I forhold til folketallet har vi en forholdsvis høy prosent av soldater som har deltatt i internasjonale operasjoner, og dermed et rimelig godt potensial for flere medlemmer. Vi opplever imidlertid det vanskelig å rekruttering nye medlemmer til foreningen vår. Noe kan nok tilskrives avstander, men et vanlig påskudd for ikke å være medlem er at, «jeg ikke er syk, og har heller ikke behov for hjelp». Som forening må vi nok påta oss litt skyld for at vi ikke har vært flinke nok til å gjøre oss attraktive. En annen faktor knyttet til tidvis negativ mediefokusering på personell som har utviklet problemer og som fremstilles som «tikkende bomber». Vi har derfor en vei og gå for å nå ut med alt det positive som skjer i regi av FNVLF, og er derfor mottakelig for tips fra andre lokalforeninger som har lyktes med sitt rekrutteringsarbeid. Fra neste år håper vi å få i gang en pizza-aften for alle veteranene slik som i Kirkenes og Alta. Dette tiltaket er positivt for både gamle eller ferske veteraner og deres pårørende. Vi får dermed en mulighet til å vise oss fram i nærmiljøet, og dette kan være nok til å skape entusiasme og interesse rundt veteranarbeidet. Håpet er at dette skal virke rekrutteringsfremmende slik at terskelen for. Vi kan alltids håpe! Dette var i korte trekk om oss i Midt- Finnmark. Vi lar nå julefreden senke seg og ønsker alle en riktig god jul og et fredfylt nytt år samtidig som vi ønsker alle hjertelig velkommen til å ta kontakt. Hilsen styret i Midt-Finnmark Nato/FN- veteranforening

10 Altaveteranene inviterer til Scootersafari på Finnmarksvidda Safarien kan ta med maksimum 30 deltakere der alle får kjøre sin egen scooter. Arrangøren stiller med seks erfarne guider som vil lede deg sikkert gjennom en eksotisk reise over vidda. Litt om safarien Underveis besøker vi Masi, Kautokeino og flere fjellstuer. Utkjørt distanse vil være ca 400 kilometer. Kjøreruta ses på kartet på denne siden. Det kreves sertifikat, og bilsertifikat er greit nok. Tidligere erfaring med scooter er ikke nødvendig da kjøre- og sikkerhetsopplæring vil bli gitt. innbetales til konto I dette beløpet inngår egen scooter m/drivstoff, scooterdress, balaclava hjelmlue, hjelm m/visir, scootersko, votter, all mat, overnatting, forsikring, guiding samt transport i Alta. Ytterligere opplysninger som hva du skal ta med, Alta og stedene vi besøker, historie, detaljert program, reisen, sosialt samvær m.m. finner du mer om på vår nettside: Meld deg på snarest, og senest innen 1. mars 2008 til Sigurd Pedersen, tlf , Arne Stein Hestvik, tlf Se også våre nettsider: , e-post eller Leif Jansen, tlf eller Disse vil også svare på spørsmål du måtte ha. Vel møtt til en uforglemmelig naturopplevelse! Vi starter safarien fra Gargia Fjellstue ca 20 km fra Alta, og drar over det kjente fjellpartiet Bæskades og fram til samebygda Masi hvor det serveres lunsj i lavvo. Videre går ferden til Kautokeino. Dagen etter besøker vi en Samisk Siida (reinby) hvor det blir servert en meget eksotisk lunsj. I Kautokeino besøker vi flere severdigheter, blant annet Juhls sølvsmie og Kautokeino kirke. Det er avsatt god tid til sosialt samvær hvor det også blir fortalt lokalhistorie. Siste dag går turen tilbake til Alta, men da etter en rute over flate og nakne vidder. Alta og omegn inviterer til snøscootersafari på Finnmarksvidda medio april Turen går fra Alta til Kautokeino og tilbake igjen og tar tre dager. Praktiske opplysninger Tidsrommet for safarien er 10. til 13. april. Ved ankomst til Alta 10. april samles alle i Gargia til felles middag og sosialt samvær. Dagen etter starter på reisen over Finnmarksvidda, og vi er tilbake søndag 13. i god tid til å rekke flyene hjem samme dag. Det blir også felles middag og sosialt samvær i Kautokeino. FNVLF støtter prosjektet med inntil kroner. Dette beløpet vil i sin helhet bli brukt til å gjøre safarien billigere for deg som deltar. Det betyr at flyreisen tur-retur Alta vil bli dekket av oss med inntil kr pr deltaker. Alta har flere daglige direkteruter (Norwgian og SAS) fra Oslo. Flytiden er 1 time og 45 min. Bestill derfor flybillett snarest. Scootersafarien koster kr og Vår forening har som målsetting å skape aktiviteter for våre medlemmer. Klarer vi det, oppfyller vi også vårt mål om å få flere medlemmer. Denne gang ønsker vi også å ta medlemmer utenfor vår egen forening med på en aktivitet de aldri vil glemme.

11 Hva er egentlig kameratstøtte? Julesherry i F12 Tradisjonen tro ble Forbundets juleavslutning, eller julesherry markert. Vanligvis holdes dette så tradisjonsrike arrangementet i Oslo Militære Samfund, men i og med at Forbundets åpnet sitt informasjonssenter 24. oktober, ble arrangementet i år lagt hit. Dette er også i tråd med ønsket om å gjøre F12 til et utstillingsvindu og forbundets ansikt utad. Et femtitalls gjester hadde funnet veien til F12, og tidligere presidenter, generalsekretærer og æresmedlemmer prydet gjestelisten. Det ble utdelt to hederstegn i sølv til hhv. lederen av Osloforeningen, Jon Birger Berntsen og ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet, Elisabeth Bødtker Larsen. I tillegg har følgende mottatt Forbundets hederstegn i sølv i år; Roy Gjertsen, Aust-Agder, Asgeir Dalen, Ruth Dalen, begge Rana og Omegn, Magne Bjoland og Svein Eriksen, begge Bergen og Hordaland, Bjørn Ødegård og Knut Bjerknes, begge Ringerike, tidligere generalsekretær Jon Aabakken samt Ragnar Olsen fra Kristiansand. Kameratstøtte er å være et medmenneske som er villig til å hjelpe veteraner som har fått problemer etter sin utenlandstjeneste. I det sivile er det vanlig at kunnskapen om utenlandstjenesten er mangelfull. Interessen er begrenset. Vi foretrekker ofte å snakke om det vi selv har erfaring med. Av Knut Østbøll Hverdagen for den som har fått problemer etter sin utenlandstjeneste preges av trivialiteter og stillhet. I stillheten kommer ofte minnene, både de gode og de vonde. Mange har savnet kameratskapet og samholdet etter dimisjon. Det er her vi som medmenneske og samtalepartner kan gi en meget god støtte til den som sliter. Målet videre for oss er å få den samme personen ut av isolasjonen og gradvis tilbake til en meningsfylt hverdag. Kameratstøttegruppe FNVLFs kameratstøttegrupper springer ut av samholdet i en utenlandsavdeling. Gruppen er et utvalg innen Denne forsamlingen gjennomførte trinn III på Bæreia nå i oktober. foreningen bestående av personer med spesiell tillit. Flere personer i en lokalforening går sammen og danner de lokale kameratstøttegruppene. Personene i disse gruppene er foreningenes forlengede arm i det daglige arbeid (kameratstøtte) med veteraner som har problemer. Alle personer som skal arbeide med disse krevende, men så viktige oppgavene, kurses med til sammen tre weekendseminarer. Trinn I grunnkurs (lytte/samtale teknikk) trinn II førstehjelp ved selvmordsfare, trinn III samarbeidende organisasjoner. FNVLF s mål er at vi skal ha innslag av kameratstøtte (gruppe eller kontakt person) i alle våre lokalforeninger. Er du interessert i å arbeide med veteraner som har fått problemer etter sin tjeneste utenlands, ta kontakt med leder kameratstøtte FNVLF Knut Østbøll på telefon eller send en e-post til NORCO-treff på Bæreia Etter så mange år var det med spenning vi entret salen på Bæreia. Et dypt og hjertelig kameratskapet var øyeblikkelig til stede selv om mange ikke hadde sett hverandre siden i Av Helge Messelt Sæthershagen For mange er det, som det ble uttrykt; vanskelig å snakke med familie og venner om det vi var med på i Libanon rett og slett fordi man må ha vært der for å kunne forstå hva man snakker om. Jeg tror dette er noe av det aller viktigste ved slike sammenkomster, man får anledning til å gjenoppleve både vanskelige og gledelige opplevelser sammen med mennesker som har samme erfaringsgrunnlag. Opplegget var meget bra både i innhold og form. Med et variert program fikk man anledning til å snakke sammen i ulike grupper som naturlig endret seg gjennom dagene. Takk til arrangørene for et profesjonelt, interessant og særdeles hyggelig opplegg. 21

12 «Oss er en evig frelser født!» Julehilsen fra oberst Arne Svilosen, feltprost i Forsvaret Det er jul. Førjulsstresset er over og vi går inn i høytiden. Juletiden med helligdagene er så spesiell, at vi kaller den en høytid. Men hva er en høytid? Enkelt kan det sies at høytid er en tid som er høyere enn andre tider og som er annerledes enn lavtid. Lavtid eller hverdag om du vil, det er flest av dem. Og det er slett ikke noe galt med hverdager. De er usedvanlig viktige og gir mye innhold til livet ikke bare fordi de er flest, men fordi det er så mye kvalitet i hverdagene. Selv om hverdager er viktige, er det godt at livet ikke bare består av slike. Vi trenger også dager som er annerledes, noen stunder som gjør at vi kan legge det daglige til sides, tider som er hellige og gir glimt av høytid. Jul er høytid. Hus pyntes. Familie samles. Den beste maten er på bordet. Gaver gis. Finstasen tas på. Få ting sitter så sterkt i oss voksne som barndommens jul. Vi kjenner luktene, ser menneskene og minnes tradisjonene. Høytiden har noe av det samme ved seg som høydedraget. Når vi kommer opp i høyden, åpner landskapet seg. Alle som er glad i fjellet, vet at få ting kan måle seg med det å stå på en fjelltopp i Hjørundfjorden og nyte utsikten over landskap og fjord. Høytid er høydepunkt i livet. Uten høydepunkter blir lavpunktene grå og kjedelige. Julen handler om han som «kom fra himlens høye slott, ned til vår arme jord». Den handler om han som kom fra det høye og ned til det lave. Julens kristne sentrum er at Gud ble menneske. Han som bor i himmelen, bosetter seg på jorden. Det er Gud som setter sine føtter på jorden julenatt. «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er». Joh 1,18. Bedre enn dette kan det ikke uttrykkes hva julen handler om og hva hellig høytid er. Men det betyr også at han som kom fra det høye og ned til det lave, kan gi oss noe som løfter oss fra det lave til det høye. Jesus møter oss med de høye perspektiver, med himmelens perspektiver. Og høyere enn til himmelen, er det ikke mulig å komme. Ingen perspektiver er større, enn de som sees fra himmelen over livet. Når den høye gjest kommer til jord, da er det høytid. Hellig høytid fordi «oss er en evig Frelser født». Når julefortellingen og Kristus-fortellingen veves inn i våre livsfortellinger, da blir julen mer enn tradisjon. Da blir det som den store salmedikter Brorson sier: «Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mott hjerte svøpt». Velsignet jul og Guds fred over høytiden! S I D E N S I S T : Som fersk generalsekretær i FNVLF har det gledet meg å registrere at samfunnets oppmerksomhet på veteransaken synes å være bedre enn på lenge. Både forsvarsministeren og forsvarssjefen har tatt dette opp, blant annet ved å opprette Forsvarets veteranadministrasjon og ved å gi Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk et spesielt ansvar som kontaktpunkt for veteraner med skader. FNVLF mottar også betydelige midler som støtte til vårt arbeid for alle veteraner. I dette landskapet er det min klare oppfatning at FNVLF er den organisasjonen som best kan ivareta veteranenes interesser, men vi kan alltid bli bedre. Som generalsekretær er det min oppgave å videreføre det gode arbeidet som er gjort før meg, samtidig som jeg hele tiden, i samarbeid med forbundsstyret, lokalforeningene og sekretariatet, ønsker å arbeide for at FNVLF skal bli en enda bedre representant for alle veteraner fra internasjonale operasjoner, og bli enda mer profesjonell som interesseorganisasjon. På den andre siden er det viktig å ta vare på og videreutvikle FNVLFs lokalforeninger, slik at vi fortsetter å være en kameratforening og et treffsted for veteraner på lokalplanet. Målsettingen i Strategisk plan for var minst 50 lokalforeninger i I disse dager etableres nr 48, og flere «ligger på beddingen». Det lover godt for fremtiden! I fjor var det 50 år siden FNs første, egentlige fredsbevarende operasjon ble satt inn i Gaza, med nordmenn og dansker i første rekke. I løpet av disse drøyt 50 årene har mer enn norske kvinner og menn deltatt i en lang rekke operasjoner i ulike deler av verden. Går vi tilbake til 1947, blir tallet over FNVLF har i skrivende stund medlemmer, og tallet vokser for hver dag. Dette er meget gledelig, men det er ikke nok! Målsettingen i Strategisk plan er , og det er ennå et godt stykke igjen. Derfor har jeg en liten utfordring: Dersom hver og en av oss verver ett nytt medlem i løpet av 2008, hvor er vi da? I sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfund i høst, sa Forsvarssjefen blant annet: «La meg begynne med å si at det å være veteran i militær betydning altså det å ha tjenestegjort i Forsvaret under aktive operasjoner i seg selv ikke er noen diagnose, eller noe vi ønsker å sykeliggjøre.» Forsvarssjefen har rett. De aller fleste av oss har kommet hjem med et vell av verdifulle erfaringer som vi drar nytte av resten av livet. Noen av oss har imidlertid hatt opplevelser som gjør at vi før eller siden risikerer å utvikle problemer noen sliter med minnene. I slike situasjoner kan det være godt å ha noen å snakke med, noen som har opplevd noe av det samme og som forstår. Derfor er kameratstøttearbeidet noe av det viktigste vi driver med i FNVLF. Dette arbeidet drives av frivillige i lokalavdelingene rundt i landet. Dersom du kunne tenke deg å være en av disse frivillige, bør du kontakte kameratstøttegruppen eller kameratstøttekontakten i din lokalforening. Neste år blir et travelt år med landsmøte og UNIFIL-jubileum, og i sekretariatet er vi i full gang med forberedelsene. Det vet jeg at mange av lokalforeningene er også. For min egen del håper jeg å få mulighet til å besøke så mange lokalforeninger som mulig, og ser frem til et fruktbart samarbeid med dere alle. Før det skal vi roe ned og feire jul og nyttår, og jeg benytter anledningen til å ønske alle medlemmer og andre veteraner en fredelig jul og et riktig godt, nytt år. Vidar Falck Generalsekretær 22 23

13 FNVLF vokser stadig: Lokalforening også i Mosjøen ISBJØRN: Fra Øvre torg i Kristiansand, for anledningen foran isbjørnen til iskunstneren Peder Istad og kollega Lukas Arons. Fra venstre Jan Wendel, Kaare Granå og Oddbjørn Wiggen. Er det grunn til å feire? Dette var overskriften daglig leder for FN- sambandet Sør i Kristiansand, Gunvor K. Andresen brukte i sin artikkel i regionavisen Fædrelandsvennen på FN- dagen den 24. oktober i år. Av Kaare Granå Som en del av «FN- familien», deltok Kristiansand og Omegn FN/ NATOveteranforening på den årlige markeringen av FN- dagen i Kristiansand. Det er i år 62 år siden FN ble dannet og i Kristiansand ble dagen markert med et FN- tog gjennom byen. FNflaggene som vaiet fra kommunens flaggstenger markerte åpningen på den internasjonale uken, som FN- Sambandet sammen med NORAD, Kristiansand kommune og mange lokale krefter har vært med på å arrangere siden 2002 i byen. FNs menneskerettighetscharter I år hadde den internasjonale uka et spesielt fokus på miljø, klima og bærekraftig utvikling. Som mange kjenner til består «FN- familien» i dag av totalt 192 medlemsland hvor målet til FN er å skape trygghet, fred og oppfylle menneskerettighetene for alle verdens borgere. På tross av utfordringene med å oppnå enighet har FN gjennom sine 62 oppnådd mye og vi har derfor god grunn til å feire denne fødselsdagen. Kristiansand og Omegn FN/ NATO- Veteranforening fikk en utrolig fin plassering i toget, nemlig helt fremst med det norske flagg og to FN- flagg. Vi var ikke mange, men for en flott markering og oppmerksomhet vi fikk med tv- opptak gjort både av NRK, TV-Norge og et reportasjeteam fra regionavisen Fædrelandsvennen. FNtoget avsluttet på Øvre torg foran en isbjørn hogd ut fra en seks tonn tung isblokk som symbol på vår tids miljøtrusler. Vi ble også plassert på podiet ved siden av blant annet ordføreren i Kristiansand under forskjellige taler i tillegg til at FN- sambandet sa litt om oss. Med andre ord, en kjempereklame for oss veteraner som denne dagen selvsagt stilte i blått utstyr. Hilsen fra veteranene i Kristiansand OPPSTILLINGEN: FN-toget utenfor «Slottet» i Markensgate. Fra venstre Oddbjørn Wiggen, Kaare Granå og Jan Wendel. Torsdag 29. november ble Mosjøen og omegn FN/NATO Veteranforening stiftet. 33 veteraner møtte opp på stiftelsesmøtet. Av Trond Erik Vollen Forsamlingen hadde en allsidig erfaring som strakte seg fra Tysklandsbrigaden for 60 år siden og fram til dagens operasjoner i Afghanistan. President i FN Veteranenes Landsforbund (FNVLF), Odd Helge Olsen, uttrykte i sin tale glede over at det ble stiftet en slik forening i Mosjøen. Olsen var regimentssjef her i byen i perioden Tidligere på dagen hadde Olsen vært oppe på Drevjamoen og fikk der brief og omvisning av sjef HV-14, oberstløytnant Jan-Erik Fransson. Videre på ettermiddagen avla Olsen et besøk ved graven til Rune Opland, som ble skutt og drept i Libanon mens han var sjef for den norske bataljonen i UNIFIL. Følgende interimsstyre ble valgt fram til årsmøtet i februar 2008: Leder Roy Brubakk, nestleder Kjetil Valrygg, sekretær Trond Erik Vollen og kasserer Kristian Strauman. Nordmenn i Berlin. Glimt fra Berlins historie Det var hit nordmenn dro. Ingen andre europeiske byer har fått så mange besøk av nordmenn på jakt etter kunnskaper og impulser. Her var den største norske kunstnerkolonien utenfor Norge. I dag er nordmenn i ferd med å gjenoppdage Berlin. Det er spennende å se nærmere på nordmenns historie i byen. Den omfatter en rekke fortellinger som er lite kjent. Sogningen Jonas Henriksen ble gitt som gave til den prøyssiske kongen og ble Prøyssens mest kjent soldat. Her fikk Munch og Ibsen sine internasjonale gjennombrudd. Berlin var en viktig norsk kunstnerby. Den norske ambassaden i Berlin ble tipset om invasjonen på Norge 4. april 1940, men skuslet bort tipset. Norske soldater forsvarte Hitlers rikskanselli i sluttkampene om Under stiftelsesmøtet, som foregikk på Fru Haugans Hotel, ble ni personer tildelt «Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner». Medaljen ble innstiftet i 2000 og tildeles som takk og anerkjennelse til norsk personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Presidenten Odd Helge Olsen foretok utdelingen av medaljene til Tor Grotnes, Espen Aune, Knut Avdem, Terje Karlstad, Olav Olsen, Fredrik Krutnes, Terje Turmo, Stig Bjerknesli og Stein Reinfjell. VETERAN: Presidenten i FNVLF, Odd Helge Olsen overrekker medalje til UNEF-veteran Fredrik Krutnes. (Foto: Trond Erik Vollen MEDALJEMOTTAKERE: 29. november ble Mosjøen og omegn FN/NATO Veteranforening stiftet. Under stiftelsesmøtet ble ni personer tildelt "Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner". Fra venstre: Odd Helge Olsen, Tor Grotnes, Espen Aune, Knut Avdem, Terje Karlstad, Olav Olsen, Fredrik Krutnes, Terje Turmo, Stig Bjerknesli og Stein Reinfjell. (Foto: Trond Erik Vollen) Berlin i 1945, og Hitler seiersmonument skulle bygges av norsk granitt. I denne boken tegner Sverre Jervell et fascinerende bilde av nordmenns historie i Berlin. Han ser på det som er igjen av norske spor i Berlin og spor av Berlin i Norge. Berlins dramatiske histore innleder boken. Byen vokste fram under prøysserstaten, den ble skjendet av nazistene, bombet av de allierte og delt av den kalde krigen. I dag melder Berlin seg igjen på den internasjonale arena, politisk og kulturelt. Det er mange grunner til å vende blikket mot Berlin og den stadig viktigere rolle byen vil spille også for oss nordmenn. Til salgs på eller i bohandelen 24 25

14 Wilhelm Boeck Bidenkap: Første norske lege i aktiv krigstjeneste i det 20. århundre? Under forberedelsene til et foredrag i Norsk Våpenhistorisk forening om boerkrigen oppdaget jeg at en norsk lege, Wilhelm Boeck Bidenkap hadde vært sjef for den skandinaviske ambulanse i Sør-Afrika under boerkrigen. Via etterkommere av Bldenkap-familien i Norge fikk jeg tilgang til en lang rekke brev og avisartikler fra denne legen. Brevene og artiklene gir et godt bilde av forholdene i Sør-Afrika på den tiden og de primitive forholdene leger måtte arbeide under. Av Thor Treider Når det 20. århundrets historie skal skrives, vil det høyst sannsynlig bli betegnet som et av de blodigste århundrer i menneskehetens historie. To verdenskriger har funnet sted foruten et utall av «mindre» kriger. Århundredets første krig var den som brøt ut i SørAfrika 11. oktober 1899, og som sluttet først 31. mai Krigen er kjent som boerkrigen, idet den ble utkjempet mellom de to boerrepublikker og det britiske imperium, som på den tiden stod på toppen av sin makt. I våre dager er det vanskelig for oss å forstå at den gangen var sympatien her hjemme hovedsakelig på boemes side. Krigen ble sett på som et frihetselskende folks kamp for frihet Bilde fra slagmarken i Elandslaagte mot en imperialistisk stormakt. Det var på denne tiden at unionskampen mot Sverige begynte å tilspisse seg, så man trakk vel parallellen mellom det som fant sted i Sør-Afrika og det som kanskje kunne finne sted her hjemme. I slutten av forrige århundre var det stor utvandring fra Skandinavia, først og fi-eiiis t til Amerika, men en del nordmenn fant også veien til Sør-Afrika. Da krigen brøt ut, besluttet den skandinaviske koloni i Johannesburg å opprette et korps av skandinaviske frivillige. Som sjef for korpsets sanitet fungerte den norske legen Wilbelm Boeck Bidenkap, født i Kristiania 22. februar Faren var daværende dr. Johan Lauritz Bidenkap ( ), stadsfysikus i Kristiania og overlege ved Rikshospitalet.Wilhelm avla medisinsk embetseksamen i Det ser imidlertid ut til at det var en vanskelig tid her i landet for leger. Det var et begrenset antall stillinger i det offentlige helsevesen, og privatpraksis kastet ikke meget av seg. Wilhelm utvandret derfor til SørAfrika hvor han praktiserte i tre år i Johannesburg ble han ansatt som distriktslege i Swaziland. Wilhelms bror, Johan Henrik Bidenkap ( ), var på den tiden kommunelege i Vardø. Senere ble han distriktslege i Lesja. Brødrene korresponderte jevnlig med hverandre og heldigvis er de fleste av Wilhelms brev til broren tatt godt vare på, og er nå i god behold hos fru Ragnhild Holstad. Hun er datterdatter av Johan Bidenkap og har meget elskverdig latt meg få låne brevene. Det første brevet er datert og det siste Brevene gir et godt innblikk i forholdene i Sør-Afrika på den tiden, og brevene skrevet under felttoget er særlig interessante. Wilhelm var med det skandinaviske korps under beleiringen av Mafeking og Kimberley, og ble tatt til fange ved Paardeberg. Etter en kort tid ble han frigitt. Han kom seg ned til Cape Town og så videre med et fransk skip til Lorenco Marquez i portugisisk Mosambik. Derfra dro han med tog til Pretoria hvor han meldte seg til tjeneste igjen for boerne. Han ble da beordret som lege til en fangeleir for britiske krigsfanger rett utenfor Pretoria. Da britiske styrker stod utenfor Pretoria fikk han ordre om å transportere fangene til Middelburg. Fra denne by gikk ferden videre til Barberton hvor han opprettet et feltsykehus. Kort etter ble byen erobret, og han ble igjen tatt til fange. Etter en kort tid som fange ble han midlertidig sjef for et sinnssykehus i Pretoria. Han drog så hjem til Norge hvor han i 1901 skrev en artikkelserie om boerkrigen. Artiklene ble trykket i Aftenposten (antakelig i juli/ august). Artiklene gir et meget godt bilde av livet og forholdene i felten. Man kan ikke la være å undre seg over de primitive forhold som en lege den gangen arbeidet under. Transporten av sårede foregikk med oksevogner eller muldyrkjerrer. Antibiotika var selvsagt helt ukjent, men Bidenkap uttrykker sin overraskelse over hvor få sårinfeksjoner som oppstod blant de pasienter som ble behandlet i telt i motsetning til dent som ble behandlet i hus. Likeledes var han overrasket over hvor små skader projektilene fra de moderne finkalibrede rifler gjorde i motsetniiig til de gamle grovkalibrede som ennå var i bruk. Boerne hadde rett før krigsutbruddet gått til innkjøp av Mauser rifler i kaliber 7.57mm, mens britene brukte sine Lee Metford eller Lee Enfield i kaliber 303. Det kan forøvrig bemerkes at for første gang ble vårt norske Krag-Jørgensen gevær brukt i strid. Boerne hadde i årene før krigsutbruddet kjøpt noe i overkant av 300 rifler. De var meget fornøyd imed våpenet, og ville gjeme ha kjøpt flere, men Krag-Jørgensen Rifle Co. var ikke i stand til å effektuere større leveranser. Men tilbake til dr. Wilhelm Bidenkap. Det later til at han ikke fant seg til rette hjemme i Norge; for allerede i oktober 1901 var han igjen på vei tilbake til Sør-Afrika. Etter å praktisert en kortere tid i Cape Town flyttet han til Haartebeestfontein i nærheten av Johannesburg. Han opparbeidet seg der en god praksis. I tillegg til sitt virke som lege gav han også undervisning i piano. Han døde plutselig av hjertesvikt 19. mai 1911, og ble begravet på kirkegården i Haartebeestfontein. En av hans krigskamerater fra det Skandinaviske Korps, Axel Onsum, var til stede under begravelsen og skriver i et brev til Bidenkaps niese at han fikk den største begravelse som noen hvit mann hadde fått i Transvaal. Folk kom fra nær og fjern og i hundrevis fulgte de ham til graven. Han skriver videre: «Han var jo kjendt for å være en mann der ikke praktiserede så meget for fortjenestens skyld som av menneskekjærlighet.» For noen år siden ble hans gravsted ødelagt av en flom og eksisterer ikke mer, men minnet om ham lever fortsatt i Sør-Afrika, og vil bli hedret under de arrangementer som vil finne sted i anledning 100-årsdagen for krigens utbrudd. I Norge er det grunn til å minnes ham som den første norske lege som gjorde aktiv tjeneste under en krig i det 20. århundre. I hans fotspor har det siden fulgt et anselig antall leger som har gjort tjeneste på forskjellige krigsskueplasser rundt omkring i verden

15 Ved et 30-årsjubileum Samhold - Erfaring - Styrke Kjære FN-veteran FN-soldater som fra sin sivile status mobiliserte i påsken 1978 var på plass i operasjonsområdet i Sør-Libanon 14 dager senere. Det er mange som husker daglige beskytninger, timer i shelteret og episoder hvor egne våpen måtte tas i bruk. 21 kamerater kom hjem i kiste. Av Vigar Aabrek FN-Veteranenes Landsforbund har satt UNIFIL på dagsorden, og arrangerer landsdekkende markeringer i forbindelse med at det er 30 år siden den fredsbevarende operasjonen startet. Med utgangspunkt i situasjonen som førte til opprettelsen av UNI- FIL er det vel egentlig ikke noen FAKTA : Norge var med i det fredsbevarende arbeidet i Sør-Libanon stort sett fra den dagen UNIFIL gikk inn i området 2. april Bare en uke etter at franskmennene gikk inn, var Norbatt etablert. Det første året med UNIFIL var Norge representert med fire avdelinger i styrken. I tillegg til Norbatt, kom helikoptervingen, Norair og Normedcoy etablert i Naqoura og Normaintcoy Tibnin. Oberst Aabrek var den første kontingentsjefen for den norske FNstyrken i Libanon grunn til å kalle det et jubileum, men det er viktig med en markering for å synliggjøre 20 års historie om Forsvaret i fredens tjeneste. Historie som er kommet i skyggen av senere begivenheter, men som angår norske FN-soldater. FN-soldater som fra sin sivile status mobiliserte i påsken 1978 og som var på plass i operasjonsområdet i Sør-Libanon 14 dager senere. FN-soldater som husker daglige beskytninger, timer i shelteret, episoder hvor egne våpen måtte tas i bruk og 21 kamerater som kom hjem i kiste, åtte på grunn av partenes våpenbruk. FN-soldater som også husker gode dager i samvær med den lokale befolkningen som satte pris på deres nærvær. Etter 20 år forlot nordmennene et lokalsamfunn som nærmet seg normalen, en utvikling som senere fikk en brå slutt. Veteranenes lojalitet samfunnets forpliktelse Som veteranene fra tjeneste i utlandet 200 år tidligere hadde brakt med seg til Norge folkeopplysning om poteten, brakte UNIFIL-veteranene med seg hjem folkeopplysning om forholdene i Midtøsten, og var en vesentlig faktor til opinionens forståelse av at forholdet mellom Israel og palestinerne ikke var et svart - hvit bilde. Til Forsvaret hjemme bidro veteranene med erfaring til mobiliseringshæren, og demokratiseringsprosessen i Forsvaret fikk fremdrift basert på det nære forholdet mellom befal og mannskaper som utviklet seg gjennom feltlivets gjensidige avhengighetsforhold. Hjemme kunne en stortingsmann få seg til å sammenligne soldatenes innsats i Libanon med trafikkonstabler, og Forsvarsdepartementet skrev i St. meld. nr. 38 ( ): «Det norske engasjementet i internasjonale fredsoperasjoner har tradisjonelt demonstrert betydelig utholdenhet over tid, men i mindre grad evnet å reagere raskt og tilpasset i en akutt krisesituasjon.» Med en slik historieløshet er det på sin plass å markere den innsatsen UNIFIL-veteranene gjorde gjennom 20 år. Og UNIFIL-veteranene trakk den lærdommen at en fredsbevarende operasjon ikke bare er planlegging, innsetting, gjennomføring og uttrekning, men at den også må omfatte oppfølging av personellet i årene etter dimisjon. Denne lærdommen har våre myndigheter enda ikke tatt den fulle konsekvensen av. UNIFIL-jubileet er en del av FN-Veteranenes Landsforbunds arbeid med å vise hva UNIFIL-veteranene har gitt samfunnet, og hvilke forpliktelser samfunnet har overfor veteranene. I 2008 er det 30 år siden UNIFIL ble etablert og siden den gang har mer enn norske kvinner og menn deltatt i operasjoner i Libanon. Som deltaker i en UNIFIL-operasjon har du som medlem i FN-Veteranenes Landsforbund anledning til å delta i ulike lokale arrangementer og der treffe andre veteraner for felles mimring. Vi har utarbeidet en minnemedalje samt diplom som vil bli tildelt kostnadsfritt de av våre medlemmer som har deltatt i en UNIFIL-operasjon. FN-Veteranens Landsforbund arbeider for veteranenes rettigheter. Om du ikke er medlem, bli Medlem fra før medlem nå og vit at samhold og erfaring gir oss styrke i vårt videre arbeid. Fyll ut baksiden av denne folderen og returner en kopi til oss før Du vil da motta kostnadsfritt vår jubileums T-skjorte (verdi kr ). Les mer om UNIFIL-jubileet på og her i Sjekkposten. Ønsker å bli medlem Navn:... E-post...Tlf:... Fødselsdato:... Adresse:... Postnr./Sted:... Tjeneste:... Lokalforeningsønske:... Ønsker UNIFILs Jubileumsmedalje og T-skjorte Tilsendt Overlevert ved tilstelning T-skjorte i størrelse:... Medlemskap i FNVLF koster kr 200,00 pr år. FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 28 29

16 Kommentar fra et gatebarn: Tatt inn fra gaten til oppdrag i UNIFIL Jeg leste lederen til president Odd Helge Olsen i Sjekkposten i nr , en god og betimelig korreks til brigader Gustavsens historieløse leggspark til UNIFIL i Libanon i intervjuet i Aftenposten 14. september KONTAKT MED LESERNE Jeg er blant dem som etter Gustavsens oppfatning ble «ble hentet rett fra gata» til tjeneste i Unifil. Det var høsten 1979 jeg ble innkalt til Sør- Gardermoen. Derfra bar det med nedover med forpartiet i Norbatt II til tjeneste som vakthavende offiser ved bataljonstaben i Ebel es Saqi. Gustavsen er ikke helt presis i hva han mener med «rett fra gata». Dersom han mener at vi ble tatt inn uten sjekk for å fylle rekkene tar han jo feil. Dersom han mener at det var mange sivilister og reservister i rekkene, har han trolig rett. Mener han dette var en ulempe for oppdraget, burde påstanden underbygges. Det kan jo heller være at «sivilistene» var en styrke og en stor ressurs her nede. Oppdraget var jo å roe ned, gå imellom. Ord og begreper som islamitter, terrorister og terrorisme var ennå ikke kommet inn i vårt vokabular når vi bedømte nabolaget og lokalbefolkningen. De norske avdelingene i UNIFIL gjorde en god jobb i Libanon. Det er vel ikke noen som er direkte uenige i det. Nettopp det at så mange av dem var hentet «inn fra gata» med yrkeserfaring og modenhet som ballast, kan være en grunn til at de gjorde det så bra. Så ble det mange slags kontakter og nettverk med lokalbefolkningen, en kopp kaffe her, en håndsrekning der, gjensidig kunnskap, vennskap og til og med et og annet ekteskap. Kunnskaper om hverandre og ofte positive holdninger i stedet for motvilje og fiendskap. Takk og lov for at vi ikke hadde topptrente elitesoldater, snauskaller med svake sivile referanserammer nede i Norbatt. Tonen hadde nok blitt en annen dersom Norbattkarene hadde lekt okkupanter og herrefolk og begynt å sparke inn dørene hos folk fremfor å banke på. Brigaderen uttalte seg om norske soldater i førstegangstjeneste til utenlandstjeneste og skarpe oppdrag: Det han sa om Unifil var sitat: «De som sendes til Afghanistan kan absolutt ikke sammenliknes med dem som ble tatt inn fra gaten til tidligere UNIFILoppdrag i Libanon». Hva mente han med «fra gaten»? Hvem som helst, dårlig standard, for lav inntaksterskel, for dårlig utdannet og trent for oppdraget i Libanon? Det stemmer jo ikke! Påstanden står ikke til troende, og burde i alle fall underbygges. Eller mener han at det var for mange reservebefal og repkarer i UNIFILs rekker og for få yrkesbefal og vervete? Bygger han på noen slags studie eller evaluering av UNIFILs innsats? Var ikke «sivilistene» i avdelingen snarere en styrke og en ressurs som i stor grad bidro til at det ble så gode relasjoner både til lokalbefolkningen og til de stridende fraksjonene, ja til en normalisering av forholdene? Oppdraget var jo å gå imellom, å roe ned. En grunn til at det ble så god tone mellom lokalbefolkningen og de norske er naturligvis at de hadde bruk for oss og at vi gjorde nytte for oss. Vi bidro til trygghet og orden, vi hadde kjøpekraft og la igjen penger, ga praktisk og medisinsk hjelp, og begge parter oppførte seg i det hele ordentlig. Slik fikk vi velvilje tilbake, og så la det på seg, en slags god sirkel. Men det er gått nesten tretti år siden Norbatt II i 1978/79, og verden og særlig Midtøsten er visst blitt ti tusen djevler verre. Så skal det sendes flere norske soldater ut i heksegryta. I intervjuet med Gustavsen var det snakk om soldater i førstegangstjeneste til Midtøsten, nå på nyåret er det klart for nye elitesoldater til Afghanistan. De som blir sendt ut skal ikke bare gjøre en jobb ute, de skal SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 5/2007 Mot en bedre framtid -Våre oppdrag i Afghanistan INFORMASJONS- SJEF/REDAKTØR FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) har ledig et vikariat som informasjonssjef/redaktør fram til 1. oktober 2008 med mulighet for fast ansettelse. Det er ønskelig med hurtig tiltredelse. FNVLF er en landsdekkende, upolitisk ideell frivillig organisasjon med hovedoppgave å ivareta og fremme interessene for personell som har deltatt i en internasjonal operasjon. Forbundet har 50 lokalavdelinger med et tredvetalls kameratstøttegrupper over hele landet som samarbeider nært med Forsvarets ledelse. Vi holder til i historiske omgivelser på Akershus Festning i Oslo. Arbeidsoppgaver Lede og koordinere forbundets interne og eksterne informasjonsvirksomhet Planlegging, produksjon og utgivelse av Sjekkposten som er Forbundets medlemsblad Ansvar for utvikling og oppdatering av Forbundets hjemmeside helst også hjem igjen, og så skal det være et godt apparat som tar imot dem. Ikke bare for dimittering og innlevering av utstyr, men også for oppfølging og hjelp til dem som trenger det. Det er mulig soldaten i førstegangstjeneste er mer «fleksibel» enn en som er fem eller ti år mer voksen og moden, og dermed i enkelte sammenhenger mer anvendbar. Jeg tviler ikke på at opplæringa og treninga de får både for å løse oppdragene og å holde seg i live er den aller beste. Og det er som soldater de sendes ut, men de som setter rammen og premissene for oppdraget, som sender ferskingene ut, politikerne og de høye sjefer, de drar ikke ned selv. Kanskje er de mer opptatt av prologen og åpningsscenene enn av epilogen? Så når ferskingen, enten han er nitten eller niogtyve en gang vender tilbake til fedrelandet og det sivile samfunn som veteran mer eller mindre helskinnet, er de som sendte ham ut ikke lenger der, men sannsynligvis i andre posisjoner og med oppmerksomheten mot andre horisonter. Og så får kanskje veteranen føle ettervirkninger og senskader, mange år etter. Hvordan er apparatet som skal ta seg av de oppgavene? Den som trenger hjelp vil bli spurt om dokumentasjon på tjenesten og av skadene, så spørs det om det er sjekk på rulleblad, helsekort og krigsdagbøker i de militære arkiver, om det er behandlingstilbud og økonomi, kort sagt om det er tenkt godt nok på denne delen av utenlandsoperasjonene. Jeg leste i Jyllandsposten 30. mars at hjemvendte danske soldater må vente i årevis for å få erstatning etter psykiske skader, og at en ventetid mellom 5 og 10 år er ikke unormalt. Men her i Norge arbeides det godt med disse spørsmålene, for alt jeg vet. Men det er ikke meget fremme i offentligheten. Det er gledelig at Forsvarets Veteranadministrasjon er etablert og har vært i virksomhet i over et år. Kanskje er nå alt i god skikk med forholdene lagt til rette for dem som trenger til hjelp etter utenlandstjenesten? Det kan bli mange etter hvert. Ola Sæther Ex. kaptein og vakthavende offiser i Norbatt II Ansvarlig for å gi lokalforeningene nødvendig bistand med å utvikle lokale hjemmesider Lage årlige budsjettforslag for eget ansvarsområde Utarbeide og implementere profileringsstrategi Ansvarlig for å besvare henvendelser fra presse, radio og fjernsyn samt generere oppmerksomhet om Forbundet i media Ønskede kvalifikasjoner Søkerne bør ha informasjonsfaglig og/eller journalistisk utdanning, gode samarbeidsevner, utadvent og evne til å kommunisere strukturert. Bred erfaring fra informasjonsvirksomhet kan kompensere for manglende utdanning. Det er ønskelig at søkerne har erfaring med bl.a. Photoshop og Office-pakken samt at vedkommende behersker fotografering. Det vil være en fordel om vedkommende har et relevant nettverk innen Forsvaret. Organisasjonserfaring vil bli sterkt vektlagt, og vi ser det som en fordel om søkeren har erfaring fra deltakelse i internasjonale operasjoner. Generelt Stillingen er et vikariat fram til 1. oktober 2008 med mulighet for fast ansettelse. Stillingen er direkte underlagt generalsekretæren. Lønn etter avtale. For nærmere opplysninger kontakt informasjonssjef Dag Rydmark, mobil , generalsekretær Vidar Falck, tlf , mobil eller president Odd Helge Olsen, mobil Kortfattet søknad med CV sendes FN-Veteranenes Landsforbund, postboks 1635 Vika, 0119 Oslo eller på e-post til eller snarest og senet innen 3. januar

17 Hjelp oss å støtte! Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp» En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har Forbundsstyret besluttet å opprette Stiftelsen Veteranhjelp. VI HAR VI ET NÆRT og godt samarbeid med Krigshospitalkassen (KHK) som som har vært til uvurderlig hjelp for mange veteraner. Felles for krigshospitalkassen og andre hjelpsystemer er at det ofte er lang saksbehandlingstid. Dette gjør at de veteraner som er i en virkelig prekær økonomisk situasjon, de mest trengende, ikke får den hjelpen de trenger i tide. Noen veteraner venter også alt for lenge med å be om økonomisk hjelp og støtte, og kommer derfor i en fortvilet situasjon. Øyeblikkelig hjelp For å hjelpe der ingen av dagens systemer er raske nok, eller ikke strekker til, har Forbundsstyret vedtatt å etablere stiftelsen Veteranhjelp (VH) som skal gjøre det mulig å gi øyeblikkelig hjelp til alle veteraner/nærmest pårørende som er i akutt, økonomisk krise og som ber om bistand. Veteranhjelp er opprettet som en stiftelse med egen regnskaps- og revisjonsplikt. Det er valgt et styre bestående av president Odd Helge Olsen og styremedlemmene Sven Dyrvik og Ola van der Eynden. Grunnen til at styret består av kun tre personer er at det skal være handlekraftig og ubyråkratisk slik at det kan handles hurtig. Det er etablert vedtekter som er godkjent av Forbundsstyret på styremøte nr 4/-07. For effektivitetens skyld skal de samme firmaene som fører regnskap/revisjon for FNVLF også utføre dette for stiftelsen. Det skal føres protokoll mht. alle avgjørelser og utbetalinger. Håper på stor giverglede Forbundet har gitt en startkapital på kr til Stiftelsen, og FNVLF oppfordrer deg til å støtte denne svært viktige saken. Vi håper at tiltaket blir godt mottatt, og at du som leser ønsker å bidra uansett om du er veteran eller ikke. Vi håper at dette kan bekjentgjøres til venner og kjente slik at flest mulig får kjennskap til intensjonene med Veteranhjelpen. Alle bidrag er like velkomne, små som store. Midlene vil stå i beredskap for å kunne hjelpe veteraner/pårørende som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes. Vi mener at kr. 175,- kan være en passende sum, men du gir den summen som passer for deg enten beløpet er større eller mindre. Du påfører selv den sum du ønsker. Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende som trenger økonomisk støtte. Det er opprettet en egen konto i Forsvarets Personellservice. Vennligst merk innbetalingen med Stiftelsen Veteranhjelp Jeg håper på stor giverglede! På forhånd takk! Jon Aabakken 33

18 L O K A L F O R E N I N G E R L O K A L F O R E N I N G E R Alta og omegn Per Martin Ovesen Postboks Alta Tlf Vakttelefon: omegnfnvlf Veteraner fra INTOPS Avd. Asker og Bærum Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B, 1363 Høvik Mob Aust Agder FNVF Roy Gjertsen Postboks 1401 M Arendal Bergen og Hordaland FNVF Ulf Arnesen Postboks 941, Sentrum Tlf M Bergen Bodø og Omegn FNVF Audun Spjell Postboks 62 Tlf M Bodø Sandefjord og Vestfold Anders Forreløkken Tlf.: M Fax: Postboks Sandefjord Vestfold og Telemark Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F Tlf M Fax Larvik kommune.no FNV Nordmøre Lorentz Boxaspen Postboks Kristiansund Tlf. priv.: M Veteraner fra INTOPS Gildeskål, Meløy, Rødøy Geir Haukland Postboks Ørnes Tlf Tlf. (p): M Glåmdal FNVF Arve Nilsen Postboks Kongsvinger Tlf M Gudbrandsdal Reidar Melhuus Hageskogen Ringebu Tlf A M netcom.no Hadeland Tor Gunnar Haugerøy Salemv Brandbu Tlf. p M fax Hamar og omegn Knut Johannessen Retterstadveien Stavsjø M Hammerfest FN-veteranforening Ove Mathisen Siriusveien Hammerfest Tlf.: M Harstad og omg. FNVF Olav Henrik Olsen Postboks 615 Tlf M Harstad Haugaland FNVF Odd J. Bentsen Kvednahaugveien Torvastad Tlf.: M FN-Veterangruppe Havøysund Gunnar Jacobsen Strandgate Havøysund M Hedmark FNVF Bjørn Viktor Steen Postboks Elverum Tlf M FN-veteranene Follo og Indre Østfold Harald Skoglund Belsjøv Drøbak Tlf.: M Kongsberg og omegn Stein Løvdok Postboks Kongsberg Tlf. priv: M Kristiansand og omegn Kåre Granaa Fidjeåsen Kristiansand M home.no.net/agdervet Kvalsund FN-NATO Veteranlag Peder B Pedersen Sandmovn Kvalsund Tlf.: M Namdal Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A 7800 Namsos Tlf.: Midt-Finnmark FNVF Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf M Kontor Banak Mandal og Lister Region Thomas Fjell Heiveien 6, Tlf Mandal Mosjøen og Omegn Roy Brubakk M co/trond Erik Vollen Boks 14, 8651 Mosjøen Ofoten Hallgeir Ramstad Holmenveien Narvik Tlf M Oslo FN og NATO soldaters forening Jon Birger Berntsen Tlf Fax: M Bygning 8 Oslo MIL 0015 Oslo mune.no Rana og Omegn FNVF Arnljot Skogheim Postboks 1426 Tlf M Mo i Rana Ringerike og omegn Heidi Heien Steinliveien Hønefoss M et/styret.htm Rogaland FNVF Kjell Brosten Øvre Stokkavei Stavanger Tlf M Romsdal Terje Hoel Henrik Ibsensvei Molde Tlf M Røros og Fjellregionen FN og NATO VF Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Tlf Fax Svalbard FNVF Arne Elgaaen Postboks Longyearbyen Sør Helgeland FNVF Jørn Johansen Blomstervikveien Tlf Ktr Brønnøysund Sør Varanger FNVF Arnt Nystad Postboks 70 Tlf M Hesseng Sunnmøre Anne-Kari Andreassen Postboks 1114 Sentrum Tlf M Ålesund Søre Sunnmøre FNVF Per Inge Øye M Vartdal Tana og omegn FN/NATO- Veteranforening Asbjørn Dalsbø Smalfjord 9845 Tana Tlf M Troms FNVF Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 M Bardufoss Tromsø FNVF Dag Rydmark Postboks Tromsø M Trøndelag FNVF Svein Dyrvik M Stadsbygd Valdres Roger Markussen Rute Bagn Tlf M valdres-fnnato-veteranforening Vesterålen FN VF Per H. Lamark Postboks 239 Tlf / M Bø i Vesterålen Voss og omland Tore Grevle Postboks 567 Tlf M Voss Østfold FNVF Frøyasvei Sarpsborg Tlf M Øvre Romerike FNVF Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 Tlf M Jessheim Aktivitetskalender UNIFIL-JUBILEUM februar Lederkonferanse, kameratstøtte 29. febr mars Kameratstøtte trinn I, Bæreia april Styremøte/Landsmøte, Stavanger Tentativ utgivelsesplan Sjekkposten; januar/februar, mars/april, mai/juni, juli/august, september/oktober, november/desember Tlf VÅR LANDSDEKKENDE KAMERATSTØTTETELEFON BETJENT AV OSS FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo For de som har tjenestegjort i UNEF fra : Her bestiller du minnemedaljen for UNEF 50 år Medaljen selges av FNveteranenes Landsforbund og kan kjøpes av alle som har tjenestegjort i UNEF/Gaza. Det medfølger diplom med medaljen, og prisen inkluderer frakt og porto. For de som er medlemmer av FNVLF er medalje og diplom gratis. Skulle du ikke være medlem i FNVLF men ønsker medlemskap, vil innmeldingsavgift også inkludere diplom og medalje. Den totale kostnad er uansett kr 200,- Jeg ønsker tilsendt minnemedaljen for UNEF 50 år. Kryss av for ønsket bestilling: Er medlem, kun medalje og diplom Ønsker medlemskap, medalje og diplom Ikke medlemskap, kun medalje og diplom Navn: Adresse: Postnr/Poststed: Tlf: Fødselsdato/år Tjeneste i UNEF/Gaza Signatur: Send kupongen til FNVLF, pb Vika, 0119 Oslo eller fax den til eller e-post til 34

19 B Returadresse: FN-Veteranenes Landsforbund, Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. Takk fra garnisonsbyen Hønefoss Vår by og vårt distrikt har gjennom mange, mange år vært en garnisonsby med tre garnisoner i nærheten av Hønefoss. Av Jan Erik Berg, kultursjef i Ringerike kommune Vi har opplevd, slik som mange andre steder i landet, at militær virksomhet er nedlagt, ærverdige bygninger står nakne igjen som etter hvert tas i bruk til nær sagt hva som helst. Tilbake er minner om tiden fra den gang hvor vi kunne se militær aktivitet der enten vi selv eller noen vi kjenner hadde avtjent verneplikt og noen sogar deltatt i utenlandstjeneste for fred. Hadde ikke dette veteranmonumentet blitt reist, ville vi trolig i vår by om noen 10-år neppe hatt andre minner om forsvar av vårt land enn en minnebauta fra annen verdenskrig i Nordre park og enkelte krigsgraver. Det er viktig, både for oss som har opplevd noen år på vår jord og de kommende generasjoner at forsvar av vårt land også har det element at vi skal forhindre at ufred oppstår andre steder i verden. Det veteranmonumentet som nå er etablert i vår Søndre Park illustrere på en betydningsfull måte en part som holder to andre parter fra hverandre, og derved forhindrer uønsket aktivitet. Monumentet er en høvisk hilsen til alle de nordmenn som har deltatt i fredbevarende virksomhet andre steder i verden. Vi ønsker alle disse som er gjenlevende om å besøke vår by og oppleve den verdige hilsen som monumentet gir i respekt til alle veteraner. Takk til den lokale veteranforening for et verdig veteranmonument som har gitt oss et samlingspunkt i form av et stilig hedersmonument til ære for alle nordmenn i fredens tjeneste. Artikkelforfatteren Jan Erik Berg

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland OP-POSTEN NR. 1 2010 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland Samhold Erfaring - Styrke 2 Lederen har ordet Først vil jeg takke årsmøte for tilliten dere har gitt

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Snakk om familieutfordringer

Snakk om familieutfordringer Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND

NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND The Norwegian Federation of Military Veteran Associations FORBUNDETS HØYE BESKYTTER: H. M. KONG HARALD V Forsvarets Seniorforbund Akershus Festning, 14. mars

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

SJEKKPOSTEN. Landsmøtet 25.-27. april i Stavanger «Og barnets navn skal være...»

SJEKKPOSTEN. Landsmøtet 25.-27. april i Stavanger «Og barnets navn skal være...» SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 2/2008 Landsmøtet 25.-27. april i Stavanger «Og barnets navn skal være...» Soldater som gir sitt liv for fedrelandet «Betaler den nest høyeste

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011

NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011 NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011 1 Agenda + Hvorfor Afghanistan? + Hva gjør vi? + Nytter det? + Hva møtte oss? + Hva har vi utført? + Hva innenbærer oppdraget for Forsvaret?

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

04.februar 2012. Side 1 av 7

04.februar 2012. Side 1 av 7 Årsrapport 2011 04.februar 2012 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2011 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted i Lyngdal, mens ungdomssamlingen ble

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Forsvarets høgskoleforening

Forsvarets høgskoleforening Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Årsberetning 2010 Til årsmøtet 17. mars 2011 fra styret 2010 Årsberetning 2010 1. Styret i 2010-2011 Styreleder velges hvert år, styrmedlemmer for to år av gangen.

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE Side 1 av 5 ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE ÅRSMØTE Årsmøte for NVIO avd. Nordmøre ble avholdt på Vårsøg Hotell, Surnadal, 8.3.2013. Hovedstyret/foreningstyre i 2013 bestått av: Leder: Per Kvarsvik

Detaljer

Referat fra Lions Barentskonferanse 8-10 mai 2015 på Stiftsgården i Skellefteå, Sverige.

Referat fra Lions Barentskonferanse 8-10 mai 2015 på Stiftsgården i Skellefteå, Sverige. Referat fra Lions Barentskonferanse 8-10 mai 2015 på Stiftsgården i Skellefteå, Sverige. Vi startet med «bli kjent» treff på fredag kveld. Dette ble holdt i Bonnstan som er et kirkested fra gammelt av.

Detaljer

LAGLEDERMØTE 2011. Bardufosstun Lørdag 5. februar kl. 10:30-13:50 SAKSLISTE INNSTILLINGER

LAGLEDERMØTE 2011. Bardufosstun Lørdag 5. februar kl. 10:30-13:50 SAKSLISTE INNSTILLINGER Møteprotokoll LAGLEDERMØTE 2011 Bardufosstun Lørdag 5. februar kl. 10:30-13:50 SAKSLISTE INNSTILLINGER Til stede: Bardu Bjerkvik BUL-Tromsø Harstad Kvæfjord Mellembygd Målselv Nordreisa Silsand Storsteinnes

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Langtidsplan 2010 2015 Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Innhold 1. Hensikt side 3 2. Organisasjon side 4 3. Sikkerhet side 6 4. Rekruttering side 7 5. Konkurranse side 8 6. Økonomi side 9 7. Kommunikasjon

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer