Verdighet for intensivpasienten. Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap

Transkript

1 Verdighet for intensivpasienten Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap

2 Verdighet for intensivpasienten Studiens tema og hensikt Problemstilling Metode Litteratur Resultater Konklusjon og oppsummering

3 Bakgrunn for valg av tema Intensivpasientens kontekst: Pleie og behandling i et høyteknologisk miljø. Fare for at pasientens psykososiale behov kommer i bakgrunnen. Pasientens verdighet kan være truet. Opplever intensivpasienten seg verdig behandlet?

4 Studiens hensikt Å belyse og erverve ny kunnskap om hva som ivaretar og fremmer intensivpasientens verdighet. Gjøre intensivsykepleiere og andre som arbeider med intensivpasienten bevisste på holdninger og handlinger som bidrar til å ivareta og fremme intensivpasientens verdighet.

5 Problemstilling Hvilke opplevelser har tidligere intensivpasienter i forhold til å få ivaretatt sin verdighet under oppholdet på intensivavdelingen?

6 Forskningsspørsmål Hvilke opplevelser har pasientene hatt i forhold til autonomi? Hvilke opplevelser har pasientene hatt i forhold til integritet? Hvilke opplevelser har pasientene hatt i forhold til kommunikasjon? Hva er verdighet for pasientene? Hva fremmer og hemmer pasientenes opplevelser av ivaretakelse av deres verdighet?

7 Metode Kvalitativ studie med fenomenologisk tilnærming. Kvalitativt forskningsintervju. Analysen gjort ut fra Giorgis meningsfortetting (1985). Utvalget bestod av syv tidligere intensivpasienter.

8 Inklusjonskriterier for utvalget Være over 18 år. Innlagt på en intensivavdeling i over 5 dager i løpet av det siste året. Være samtykkekompetent. Forstå og snakke norsk. Være orientert for tid og sted. Ha et ønske om å delta. Måtte huske noe fra oppholdet på intensiv.

9 Etikk Studien godkjent av REK. Studien godkjent av forskningssjef ved det aktuelle sykehuset. Skriftlig informert samtykke ble innhentet fra alle som deltok i studien.

10 Tidligere studier Det finnes en del studier som tar for seg intensivpasientens opplevelser fra intensiv. I disse studiene kan temaet verdighet være berørt. Det var nærmest fraværende med studier som ser på intensivpasienten og verdighet.

11 LiBeratur Verdighet er en fundamental verdi innenfor sykepleien. Nedfelt i NSFs Yrkesetiske Retningslinjer (2011). Nedfelt i Pasientrettighetsloven (1999). Fra det latinske ordet dignitus eller dignus: Likeverdighet eller troverdighet (Edlund, 2002).

12 Edlund: Om verdighet Edlund utformet en begrepsmessig modell om verdighet (2002). Mennesket har en absolutt og en relativ verdighet. Den absolutte: Er gitt mennesket i kraft av å være skapt som et menneske og kan ikke berøves eller fratas. Avspeiler seg som spor i den relative verdigheten.

13 Edlund: Om verdighet Den relative verdigheten deler Edlund i to dimensjoner: En indre etisk holdning som gir hvert menneske en bevissthet om egen og andres verdighet. En ytre estetisk verdighet som avspeiler verdighet i handlinger. Den relative verdigheten kan brytes ned, men også gjenopprettes og nyskapes.

14 Edlunds begrepsmessige modell om verdighet (2002)

15 Mer om verdighet Mange erstatter begrepet verdighet med integritet. Integritet er et aspekt av verdighet (Eriksson, 1996). Integritet: En tilstand av helhet. En personlig sfære. Visse moralske verdifulle egenskaper (Andersson, 1994).

16 Verdighet for intensivpasienten Intensivpasienten er i en kontekst der verdigheten kan være utsatt. Intensivpasienten kan være utsatt for redusert autonomi, redusert integritet og å ikke bli inkludert i kommunikasjonen (Stubberud, 2010). Hvilke opplevelser hadde pasientene selv?

17

18 7 temaer: Å bli hørt og sett. Det lille ekstra. Å la de som hjelper overta. Fortvilelse over ikke å kunne prate

19 7 temaer (forts): Å bli respektert Å bli krenket Den store overgangen

20 Å bli hørt og seb Å bli hørt og sett har med bekreftelse og innbydelse å gjøre. Det å bli sett som pasient av en sykepleier, bekrefter pasientens verdi som menneske (Nåden, 1999). Det handler om å skape en relasjon basert på likeverdighet. Pleieren må bruke sin makt på en positiv måte, ved å se og lytte til hva pasienten har av ønsker og behov (Norheim,2006). Pasientmedvirkning.

21 Det lille ekstra Arman & Rehnsfeldt (2007) sier at det lille ekstra lindrer lidelse. Å gjøre det lille ekstra for pasientene innehar en kraft som kan ivareta pasientens verdighet fordi de opplever ekte, omsorgsfull pleie og føler seg verdifulle. Karlsson (2012) bruker begrepet "å stå pasienten bi". I dette legger hun en holdning, en væremåte og en genuin vilje fra sykepleieren til å være tilgjengelig for pasienten.

22 Å la de som hjelper overta Lindwall (2004) sier noe om pasienter som i en perioperativ omsorgssituasjon overgir seg i pleierens hender. Pasienter erfarer en følelse av velbehag når pleierne tar imot og beskytter kroppen mot skade. Relasjonen er asymmetrisk, men baseres på en tillit og en forventning om at pleieren tar ansvar. Pleielidelse oppstår når pasienten erfarer en relasjon som ikke er preget av respekt og likeverdighet (Eriksson, 1995).

23 Fortvilelse over å ikke kunne prate Kommunikasjon mellom respiratorpasienten og pleieren krever nærhet, nærvær, kontakt og forbindelse (Karlsson, 2012). Hun skiller mellom en "vårdande" og en "ikke vårdande" kommunikasjon: "Vårdande": Nærværende og oppmerksom pleier. Blikkontakt og varm berøring. Involvering av pasienten. "Ikke vårdande": Fraværende, neglisjerende og ignorerende pleier. Pasienten må kjempe for å få oppmerksomhet fra pleieren.

24 Å bli respektert Respekt kan sees som synonymer til begrepet aktelse og ærbødighet (Eriksson, 1996). Ved at sykepleieren viser pasienten respekt, sann ærbødighet, bekrefter hun hans absolutte og relative verdighet(edlund, 2002). Motsetningen til respekt blir krenkelse (Eriksson, 1996).

25 Å bli krenket En form for pleielidelse er der krenkelsen er abstrakt, som ved mangelfulle etiske holdninger hos sykepleieren, eller der pleieren ikke ser pasienten som et menneske og ikke gir pasienten plass (Eriksson, 1996). Å være syk og hjelpeløs er en form for sykdomslidelse (Eriksson, 1995). Det truer menneskets relative verdighet.

26 Konklusjon og oppsummering. Intensivpasientenes opplevelse av ivaretakelse på intensiv er god, til tross for et høyteknologisk miljø preget av høy aktivitet. Resultatene indikerer at det også er forbedringspotensialer på flere områder. Overgangen til sengeavdelingen var stor.

27 Konklusjon og oppsummering. En bevisst holdning, moralsk integritet og væremåte hos intensivsykepleieren og andre som arbeider med intensivpasienten er sentralt i en verdig pasientbehandling ut fra intensivpasientens perspektiv.

28 Følge for praksis? Gis/finnes det tid og rom for verdig pasientbehandling? Refleksjon? Hvordan er pleiekulturen? Tør vi påpeke krenkende handlinger? Er pasientene forberedt på overflytting til sengeavdelingene? Oppfølging fra intensivpersonalet på sengeavdelingene? Ettersamtaler?

29 Til slub Sitat til slutt: "Å gjøre det lille ekstra for pasientene betyr å gjøre mer enn bare rutinene, å gjøre mer enn det som er forventet og strekke seg enda litt lenger for å imøtekomme pasientens ønsker og behov "(Arman & Rehnsfeldt, 2007). Takk for meg! Ellen Klavestad Moen

30 LiBeraturliste Andersson, M. (1994).Integritet som begrepp och prinsip. En studie av ett vårdetisk ideal i utveckling.doktorgradsavhandling. Åbo:Åbo akademis Förlag-Åbo Akademi Univeristy Press. Arman, M & Rehnsfeldt A. (2007). The little extra that alleviates suffering. Nursing ethics, 14 (3), Bredland, EL., Linge OA. & Vik, K. ( Det handler om verdighet og deltakelse. Verdigrunnlag og praksis i rehabiliteringsarbeid. (3.utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Edlund, M. (2002). Människans värdighet: ett grundbegrepp inom vårdvetenskapen. Doktoravhandling.Åbo: Åboa akademis Förlag-Åbo University Press. Eriksson, K. (1995). Om människans värdighet. I: T.Bjerkreim, J. mathisen, R. Nord (Red.), Visjon, viten og virke. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Eriksson, K. (1996). Det lidende mennesket. Oslo: TANO AS. Karlsson, V. (2012). Att vårdas vaken på respirator- Patienters och närståendes upplevelser från en intensivvårdavdelning. Doktorgradsavhandling ved Göteborgs universitet.

31 LiBeraturliste Lindwall, L. (2012). Kroppen som bärare av hälsa och lidande. Doktorgradsavhandling. Åbo: Åbo Akademis Forlag - Åbo Akademis press. Norheim, A. (2006). Pleiekulturens betydning for en god profesjonell omsorg et etisk perspektiv. I: A. Barbosa da Silva. (red). Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Norsk Sykepleierforbund NSFserien (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler. Nåden, D. (1999). Når sykepleie er kunstutøvelse. En undersøkelse av noen nødvendige forutsetninger for sykepleie som kunst. Akademisk avhandling. Oslo: Universitetsforlaget AS. Pasientrettighetsloven (1999). Formål 1-1: Trådt i kraft 1. januar 2001, sist endret 24. juni Hentet 5. mai 2012 fra Stubberud, D.G. (2010). Pasientens psykososiale behov. I: T.Gulbrandsen & D.G. Stubberud. (red). Intensivsykepleie. (s ). (2.utg.) Oslo: Akribe AS