Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol.8 Nr Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013 Soppmidler Redaktør: Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse 1 Prøving av soppmidler. 8 (181) 20132

2 1-4 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

3 1-5 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

4 Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/ tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Utprøving i småkulturer finansiert over Handlingsplanen via Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er også inkludert her. Enheter i NLR gjør en stor egeninnsats i forsøkene. Vi takker for støtten til disse forsøkene. Det er også gjennomført restanalyseforsøk. De kjemiske analysene er gjennomført av Bioforsk Plantehelse, Fagseksjon Pesticidkjemi som er akkreditert etter NS-EN ISO/IEC og innehar også fleksibel akkreditering, se vedlegg. Det er en rapport fra hver anvendte fagseksjon i Bioforsk Plantehelse. Oppsettet i rapportene følger samme oppsett som i fjor. Under kommentarene for hver serie er det en kort forsøksbeskrivelse, etterfulgt av resultater og tabeller til den respektive serie. Bakgrunnsopplysninger for det enkelte forsøk følger etter tabellene for det respektive forsøk. For hver serie er det spesifisert hvor finansieringen kommer fra. Det er også satt inn en liste over forsøk som ikke er gjennomført i henhold til planen. Den praktiske delen av forsøkene er utført ved rådgivingsenhetene, ved Bioforsk Plantehelse, og/eller ved andre enheter i Bioforsk. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet 1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid. Bioforsk Plantehelse (tidligere Planteforsk Plantevernet) fikk sitt GEP-sertifikat i mai Til orientering følger vedlagt en kopi av sertifikatet. Ved å holde GEP-kvalitet vil våre forsøksresultater også kunne aksepteres under lignende klimatiske forhold i andre land. I alt 6 forskningssentre ved Bioforsk og 26 rådgivingsenheter i NLR er med på GEP-ordningen. Rådgivingsenhetene kan presentere resultater fra egen enhet i tabellform og sammendraget for seriene de har vært med på i årsrapporten eller forsøksmeldinga. Ved annen publisering må dette avtales med Bioforsk Plantehelse. Ved all presentasjon av disse resultatene, må det henvises til denne rapporten. Kirsten Semb Tørresen Koordinator for middelprøvingen 1 GEP er forkortelse for God Eksperimentell Praksis eller God EffektivitetsPrøving 1 Prøving av soppmidler. 8 (181) 20132

5 Innhold Innhold 3 1 Korn, oljevekster, erter og mais Godkjennings- og utviklingsprøving av soppmidler mot sjukdommer i bygg (Serie NPLH ) Godkjennings- og utviklingsprøving av soppmidler mot sjukdommer i vårhvete (Serie NPLH ) Godkjennings- og utviklingsprøving av soppmidler mot sjukdommer i oljevekster (Serie NPLH ) Utviklingsprøving av soppmidler mot overvintringssopp (Serie NAPE ) Beiseforsøk i bygg 2013 v/guro Brodal Beiseforsøk i havre 2013 v/guro Brodal Beiseforsøk i vårhvete 2013 v/guro Brodal Potet Nye fungicider mot tørråte og tørrflekksyke i potet (Serie HP1-2013) Forebyggende og kurativ effekt av tørråtemidler (Serie HP ) Beising av settepotet ved opptak mot lagringssykdommer og skurv (Serie HP ) Grønnsaker på friland Fungicidforsøk mot bladflekksopper og lagringssjukdommer i gulrot (Serie HG ) Fungicidforsøk mot bladflekksopper og lagringssjukdommer i gulrot (Serie HG ) Fungicidforsøk mot selleribladflekk i selleri (Serie HG3-2013) Forebyggende og kurativ effekt mot selleribladflekk Fungicidforsøk mot soppsykdommer i løk. Lagringsforsøk (Serie HG7L ) Fungicidforsøk mot gråskimmel, storknollet råtesopp og salatflekk i salat (Serie HG8-201)73 4 Frukt og bær Utprøving av Geoxe 50 WG (fludioksonil) og Serenade (Bacillus subtilis) mot gråskimmel i jordbær, forsøk i Lier Restanalysar av fenhexamid (Teldor) i eple, forsøk i Ullensvang og på Sandane BAS F (ditianon + pyrimetanil) og BAS F (ditianon + fosfonsyre) mot skurv og lagersjukdomar i eple, Ullensvang Restanalyser av fenheksamid (Teldor WG 50) i bringebær i veksthus, forsøk i Lier (1 forsøk) og Rogaland (3 forsøk) Grønnsaker i veksthus Biologisk testing av Geoxe og Suntilex mot agurkmjøldogg Liste over soppmidler med i forsøk Oversikt over forsøk som ikke er utført/ fullført i Vedlegg Vedlegg 1. Kopi av GEP- sertifikat Vedlegg 2. Kopi av akkrediteringbevis Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

6 1 Korn, oljevekster, erter og mais 1.1 Godkjennings- og utviklingsprøving av soppmidler mot sjukdommer i bygg (Serie NPLH ) v/andrea Ficke Finansiering Godkjennings og utviklingsprøving fra Mattilsynet og LMD Formål Forsøkene er effektivitets- og utviklingsforsøk og formålet er å finne og optimalisere virkningen av nye og gamle soppmidler mot sjukdommer i bygg Behandlinger Ledd Virksomt stoff Handelsnavn g v.s./daa Preparat g/daa 1 Vann Protiokonazol Proline Protiokonazol Proline Bixafen, Fluopyram, 4 Protiokonazol Ascra Xpro Bixafen, Fluopyram, 5 Protiokonazol Ascra Xpro Fluxapyroxad BAS 70000F Fluxapyroxad BAS 70000F Benzovindiflupyr Solanatol Benzovindiflupyr Solanatol Forsøksplan og plassering Forsøksplanen var et randomisert blokkforsøk med fire gjentak. Planen ble generert i Nordic Field Trials (NFT) og innsamlede data ble også lagt inn i samme systemet. Det ble anlagt 1 forsøk i Norsk Landbruksrådgiving Namdal, 1 forsøk i Norsk Landbruksrådgiving Hedmark og 1 forsøk i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Alle forsøkene er gjennomført etter planen. I år har vi sammenlignet effektene av 4 ulike preparater (Proline, Ascra Xpro, BAS F og Solanatol) på sjukdomsangrep og avling. Alle midler ble sprøytet ut rundt blomstring (i henhold til anbefalinger fra tilvirker. Hvert preparat ble testet i to forskjellige doser Registreringer En visuell gradering av prosent bladareal angrepet av ulike bladsjukdomer ble foretatt ved BBCH 60 og Ved høsting ble det foretatt avlingskontroll og vannprosent ble målt. Etter høsting ble hektolitervekt målt Beregninger Toveis variansanalyse og LSD 5% test er brukt for å skille signifikante effekter av behandling i enkeltfelt. Alle resultatene er beregnet i Minitab ANOVA GLM. 4 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

7 1.1.3 Resultater og diskusjon Angrep av grå øyeflekk var for lavt (<5%) i alle tre felt til å kunne trekke noen konklusjoner om effekten av de ulike sprøytemidlene på denne sjukdommen. Det samme gjelder angrep av spragleflekk og byggbrunflekk i Namdal og Hedmark. Mjøldogg ble ikke funnet i noen av de tre feltene. Observasjoner gjort av Sør-Trøndelag Landbruksrådgiving viste tydelige angrep av spragleflekk og noe angrep av byggbrunflekk. Bare Ascra Xpro og Solanatol i høy dose hadde en signifikant effekt på begge sjukdommene. Alle preparatene reduserte byggbrunflekk, uten signifikant forskjell mellom høy og lav dose. Ascra Xpro, BAS F og Solanatol i begge doser viste en signfikant bedre effekt på byggbrunflekk enn Proline i lav dose. Ascra Xpro i høy dose hadde den største effekten på relativ avling. Med bare ett felt med noe særlig sjukdomsangrep og signifikant forskjell i effekt av behandling, har vi ikke laget sammendrag fra forsøkene. For å synligjgøre værforhold i de ulike områdene har vi satt inn grafer for nedbør og temperatur under tabellene Konklusjon Etter to års testing av BASF i bygg, med svakt til medium angrep av byggbrunflekk, kan vi konkludere at dette preparatet kan være aktuelt for a redusere byggbrunflekk under norske forhold. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å vurdere effekten av BASF F ved sterkere angrep. Til dette trengs mer felttesting. Ingen av de fire preparatene hadde tilfredenstillende effekt på spragleflekk, men Ascra Xpro og Sonatol hadde god effekt på byggbrunflekk i Sør-Trøndelag. Vi anbefaler at begge preparatene tas med i neste års utprøving. 5 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

8 Tabell. NPLH Godkjennings- og utviklingssprøving av soppmidler. Sjukdommer i bygg Norsk Landbruksrådgiving Hedmark. Virksomt Gram Sprøytetid BBCH Mjøldogg Byggbrunflekk % Grå øyeflekk % Rå ruteavling Relativ Vann- % Hl Ledd stoff Handelsnavn preparat/daa % Z 60 Z75 Z75 gram/daa avling høsting vekt Vann ,8 0, Protiokonazol Proline ,3 0, Proline Protiokonazol Bixafen, Fluopyram, Ascra Xpro ,8 4 Protiokonazol Bixafen, Fluopyram, Ascra Xpro 120 0,3 0 5 Protiokonazol Fluxapyroxad BAS F , Fluxapyroxad BAS F 100 0,3 0, Benzovindiflu Solanatol ,8 pyr Benzovindiflu Solanatol pyr P LSD Is Is Is 6 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

9 Forsøksopplysninger Feltforsøk Serie/forsøksnr NPLH Forsøksring: Hedmark Anleggsrute: m x m Høsterute: m x m Nærmeste klimastasjon: Ilseng km fra feltet: Kartreferanse (UTM): Sprøytetid med dato A:_6_/_7_ B: / C: / Klokkeslett (fra-til) for sprøyting Utvikling/angrep av skadegjørere ved sprøyting, BBCH for ugras Art: Utvikling av kultur ved sprøyting BBCH: 63 Sprøytetype: Dysetype brukt: XR TeeJet Dysetrykk i Bar: 1.5 Jordfuktighet i de øvre 2 cm 2 Svært tørt (1) - Tørt (2) Middels fuktig (3) Fuktig (4) - Svært fuktig (5) Jordfuktighet i sjiktet 2-10 cm 3 Svært tørt(1) Tørt(2) Middels fuktig(3) Fuktig (4) Svært fuktig (5) Vekstforhold siste uke før sprøyting 2 Optimale(1) Gode (2) Middels gode (3) Dårlige (4) Svært dårlige(5) Plantenes vannforsyning ved sprøyting: Våte planter(1) Tørre planter, saftspente(2) 2 Tørre planter (3) Tørre planter, tørkepreget (4) Tørre planter, slappe blad (5) Vind ved sprøyting, m/sek ,9-1,0-1,9 - Over 1,9 Hvor mye? Angi vindretning Lysforhold ved sprøyting 2 Skyfritt, sol (1) Lettskyet,sol (2) Lettskyet (3) Overskyet (4) Vekstforhold første uke etter sprøyting Optimale (1) Gode (2) Middels gode(3) Dårlige(4) Svært dårlige(5) Temperatur ved sprøyting, C (målt) 17 Relativ luftfuktighet (RF %) ved sprøyting (målt) 73 Forkultur: Kulturart og sort: Jordart: Bygg (Helium) (Sandjord Siltjord Leirjord Morene Myrjord) Så/sette/plantetid: Spiredato: Skytedato (evt. blomstring): Registreringsdato(er): , , Høstedato(er): Sprøyting, gjødsling og vanning på forsøket utenom forsøksbehandlingen Sprøyting Vanning Gjødsling Middel Mengde Dato mm Dato Slag Kg/daa Dato Express ST 0.1 tab Gris Møkk Tomahawk ml NPK kg Sumi Alpha 5 FW 15ml NPK kg Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere Mhp. avling x x Årsak til evt. lavt avlingsnivå: Tørke (1) Ugras (2) Dårlig jordstruktur (3) sjukdommer (4) Næringsmangel (5) Lav ph (6) annet (7, spesifiser over) Andre merknader: Forsøket er utført etter godkjente GEP retningslinjer. Dato: (sign) Ansvarlig: Morten Berntzen 7 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

10 Tabell. NPLH Godkjennings- og utviklingssprøving av soppmidler. Sjukdommer i bygg Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Ikke funnet mjøldogg og stråknekk. Ledd Virksomt stoff Handelsnavn Gram preparat pr daa Sprøytetid BBCH Spragleflekk % 75 Byggbrunflekk % Z75 Grå øyeflekk % Avling ved 15% vann Relativ avling Vann-% høsting Hl vekt 1 Vann , Protiokonazol Proline , Protiokonazol Proline ,5 1,8 3, Bixafen, ,8 4 Fluopyram, AscraXpro 60 5 Protiokonazol 0, Bixafen, ,5 5 Fluopyram, AscraXpro Protiokonazol 0, ,3 Fluxapyroxad BAS F , ,3 Fluxapyroxad BAS F Benzovindiflupyr 0, ,8 Solanatol Benzovindi Solanatol 60 0 flupyr 0, P LSD P= P< IS 5.72 IS Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

11 Forsøksopplysninger Feltforsøk Serie/forsøksnr NPLH Forsøksring: Sør Trondelag Anleggsrute: 3 m x 8 m Høsterute: 1.5 m x 6.4 m Nærmeste klimastasjon: Meldal km fra feltet: 2 Kartreferanse (UTM): Sprøytetid med dato A: 01/_07_ B: / C: / Klokkeslett (fra-til) for sprøyting Utvikling/angrep av skadegjørere ved sprøyting, BBCH for ugras Art: Utvikling av kultur ved sprøyting BBCH: 45 Sprøytetype: Dysetype brukt: XR TeeJet Dysetrykk i Bar: 1,5 Jordfuktighet i de øvre 2 cm 4 Svært tørt (1) - Tørt (2) Middels fuktig (3) Fuktig (4) - Svært fuktig (5) Jordfuktighet i sjiktet 2-10 cm 4 Svært tørt(1) Tørt(2) Middels fuktig(3) Fuktig (4) Svært fuktig (5) Vekstforhold siste uke før sprøyting 2 Optimale(1) Gode (2) Middels gode (3) Dårlige (4) Svært dårlige(5) Plantenes vannforsyning ved sprøyting: Våte planter(1) Tørre planter, saftspente(2) 2 Tørre planter (3) Tørre planter, tørkepreget (4) Tørre planter, slappe blad (5) Vind ved sprøyting, m/sek ,9-1,0-1,9 - Over 1,9 Hvor mye? Angi vindretning Lysforhold ved sprøyting 2 Skyfritt, sol (1) Lettskyet,sol (2) Lettskyet (3) Overskyet (4) Vekstforhold første uke etter sprøyting 2 Optimale (1) Gode (2) Middels gode(3) Dårlige(4) Svært dårlige(5) Temperatur ved sprøyting, C (målt) 23 Relativ luftfuktighet (RF %) ved sprøyting (målt) 75 Forkultur: Bygg Kulturart og sort: Bygg Brage Jordart: Sand jord (Sandjord Siltjord Leirjord Morene Myrjord) Så/sette/plantetid: Uke 20 Spiredato: Skytedato (evt. blomstring): Registreringsdato(er): , , Høstedato(er): Sprøyting, gjødsling og vanning på forsøket utenom forsøksbehandlingen Sprøyting Vanning Gjødsling Middel Mengde Dato mm Dato Slag Kg/daa Dato Starane 180S 0,05 l Storfe 2000 kg Harmony Plus ST 0,1 tab F.lgjødsel kg Kalksalpeter Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere Mhp. avling x x Årsak til evt. lavt avlingsnivå: Tørke (1) Ugras (2) Dårlig jordstruktur (3) sjukdommer (4) Næringsmangel (5) Lav ph (6) annet (7, spesifiser over) Andre merknader: Noe ujevn åker muligens pga forhold round såïng Forsøket er utført etter godkjente GEP retningslinjer. Dato: Ansvarlig: Jan-Eivind Kvam-Andersen (sign) 9 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

12 Tabell. NPLH Godkjennings- og utviklingssprøving av soppmidler. Sjukdommer i bygg Norsk Landbruksrådgiving Namdal. Ledd Virksomt stoff Handelsnavn Gram preparat/daa Sprøytetid BBCH Spragleflekk % 73 Byggbrunflekk % Z73 Grå øyeflekk % Z73 Avling ved 15 % vann Relativ avling Vann % høsting Hl vekt 1 Vann ,3 1,8 3, Protiokonazol Proline Protiokonazol Proline Bixafen, Fluopyram, AscraXoro 60 2 Protiokonazol Bixafen, Fluopyram, AscraXoro Protiokonazol Fluxapyroxad BAS 70000F Fluxapyroxad BAS 70000F Benzovindiflupyr Solanatol Benzovindi Solanatol 60 2 flupyr P P<0.000 P=0.04 P<0.00 Is Is LSD Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

13 Forsøksopplysninger Feltforsøk Serie/forsøksnr NPLH Forsøksring: Namdal Anleggsrute: m x m Høsterute: 7 m x 2.40 m Nærmeste klimastasjon: Skogmo km fra feltet:9 Kartreferanse (UTM): Sprøytetid med dato A:_12_/7 B: / C: / Klokkeslett (fra-til) for sprøyting Utvikling/angrep av skadegjørere ved sprøyting, BBCH for ugras Art: Utvikling av kultur ved sprøyting BBCH: 55 Sprøytetype: NOR Dysetype brukt: XR TeeJet Dysetrykk i Bar: 1,75 Jordfuktighet i de øvre 2 cm 4 Svært tørt (1) - Tørt (2) Middels fuktig (3) Fuktig (4) - Svært fuktig (5) Jordfuktighet i sjiktet 2-10 cm 4 Svært tørt(1) Tørt(2) Middels fuktig(3) Fuktig (4) Svært fuktig (5) Vekstforhold siste uke før sprøyting 2 Optimale(1) Gode (2) Middels gode (3) Dårlige (4) Svært dårlige(5) Plantenes vannforsyning ved sprøyting: Våte planter(1) Tørre planter, saftspente(2) 2 Tørre planter (3) Tørre planter, tørkepreget (4) Tørre planter, slappe blad (5) Vind ved sprøyting, m/sek ,9-1,0-1,9 - Over 1,9 Hvor mye? Angi vindretning Lysforhold ved sprøyting 4 Skyfritt, sol (1) Lettskyet,sol (2) Lettskyet (3) Overskyet (4) Vekstforhold første uke etter sprøyting 3 Optimale (1) Gode (2) Middels gode(3) Dårlige(4) Svært dårlige(5) Temperatur ved sprøyting, C (målt) Relativ luftfuktighet (RF %) ved sprøyting (målt) 100 Forkultur: Bygg, Tyra Kulturart og sort: Bygg, Tyra Jordart: Sandjord (Sandjord Siltjord Leirjord Morene Myrjord) Så/sette/plantetid: Spiredato: Skytedato (evt. blomstring): Registreringsdato(er): , , Høstedato(er): Sprøyting, gjødsling og vanning på forsøket utenom forsøksbehandlingen Sprøyting Vanning Gjødsling Middel Mengde Dato mm Dato Slag Kg/daa Dato Express 1 g Nei F Tomabawk 40 ml Nei Kalksalpeter, 30 Ca Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere Mhp. avling x x Årsak til evt. lavt avlingsnivå: Tørke (1) Ugras (2) Dårlig jordstruktur (3) sjukdommer (4) Næringsmangel (5) Lav ph (6) annet (7, spesifiser over) For svak angerp av soppsykdommer, noe som gjør at midlene ikke fikk prøve seg mot Andre merknader: hverandere. Forsøket er utført etter godkjente GEP retningslinjer. Dato: Ansvarlig: Asbjørn Bjerkan (sign) 11 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

14 1.2 Godkjennings- og utviklingsprøving av soppmidler mot sjukdommer i vårhvete (Serie NPLH ) v/andrea Ficke Finansiering Godkjennings og utviklingsprøving fra Mattilsynet og LMD Formål Forsøkene er effektivitets- og utviklingsforsøk og formålet er å optimailisere og finne virkningen av nye og gamle soppmidler mot sjukdommer i hvete Behandlinger Ledd Virksomt stoff Handelsnavn g v.s./daa Preparat g/daa Sprøytetid 1 Vann Protiokonazol Proline 250 EC Bixafen, Fluopyram, AscraXpro 150 Protiokonazol Fluxapyroxad BAS 70000F Benzovindiflupyr Solanatol Pyraklostrobin, BAS 70304F Fluxapyroxad 7 Folpet Folpan500SC Penthiopyrad, LHTN Pikoksystrobin Forsøksplan og plassering Forsøksplanen var et randomisert blokkforsøk med fire gjentak. Planen ble generert i Nordic Field Trials (NFT) og innsamlede data ble også lagt inn i samme systemet. Det ble anlagt 3 forsøk. Ett forsøk i hver av ringene, Norsk Landbruksrådgivning SørØst, Romerike og Viken. Vi har testet 7 forskjellige preparater i en dose Registreringer En visuell gradering av prosent bladareal angrepet av bladsjukdommer ble foretatt ved BBCH 60 og Ved høsting ble det foretatt avlingskontroll og vannprosent ble målt. Etter høsting ble tusenkorn- og hektolitervekt målt. Registreringer av hvetebrunflekk (Drechslera), hvetebladprikk (Septoria) og hveteaksprikk (Stagonospora) er sammenslatt til bladflekksjukdommer fordi symptomene for disse sjukdommene er for vanskelig å skille under feltforhold Beregninger Toveis variansanalyse og LSD 5% test er brukt for å skille signifikante effekter av behandling i enkeltfelt og faktoriell variansanalyse i sammendrag over felt. Alle felt er beregnet i Minitab ANOVA GLM Resultater og diskusjon I år ble det lav avling i forsøket i Viken og effekten av preparatene på avling var lav. Det samme ble registrert ved sprøyting i Romerike og SørØst, sammenfallende med lave og sterke sjukdomsangrep. Variasjoner mellom gjentak var for for stor til å få signifikante effekter, men vi ser tendenser til avlings-økning når bladfekkskjukdommene ble redusert. Redusert avling i Viken kan skyldes delhvis abiotiske faktorer og er derfor lite påvirket av sprøyting. 12 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

15 Alle preparatene reduserte angrep av bladflekksjukdommer under svake (5-10%), medio (11-40%) og sterke (>41%) sjukdomsangrep. Når angrepene var sterke, var det bare sprøyting med Ascra Xpro (150ml/daa) som reduserte bladflekksjukdommene til under 10%. Det mest virksomme middel mot bladflekksjukommer var Ascra Xpro, en kombinasjon av bixafen, fluopyram og protiokonazole. Konsentrasjonen av protiokonazole var sammenligbar med konsentrasjonen av protiokonazole i Proline. Forskjellen mellom Proline og Ascra XPro var ikke signifikant i 2 av 3 felt og tilleggseffekten av fluopyram og bixafen er vanskelig å vurdere uten å inkludere et preparat med sammenlignende konsentrasjon av det ene eller det andre stoffet i de samme feltforsøkene. BAS 70304F og BAS F inneholder begge fluxopyroxad, og reduserte angrepene av bladflekksjukdommer. Til tross for den høyere konsentrasjonen av fluxopyroxad og med tillegg av pyraklostrobin i BAS 70304F, ser vi ikke økt effekt av dette preparatet i forhold til F. Det var ingen mjøldoggangrep i de tre feltene og vi kunne derfor ikke vurdere preparatenes effekt på denne sjukdommen Konklusjon Proline og Ascra Xpro hadde den beste effekten på bladflekksjukdommene. Begge inneholder det virksomme stoffet protiokonazole og vi bør i tillegg ha minst et preparat med en annen virkemekanisme for å forhindre resistensutvikling mot protiokonazol. Vi har valgt å teste flere preparater med ulike virkemekanisme for å vurdere hvilke stoffer som kan bli aktuelle å blande med for å redusere risiko for resistensutvikling. Folpan (Folpet), BAS F (Fluxapyroxad), Solanatol (Benzovindiflupyr) og LHTN12 (Penthipyrad og Pikoksystrobin) hadde ikke like sterk effekt som Proline eller Ascra Xpro, men uansatt hadde de signifikante effekt på bladflekksjukdommene og kunne derfor bli aktuelle som gode blandingspartnere med protiokonazol. 13 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

16 Tabell. NPLH Godkjennings- og utviklingssprøving av soppmidler. Sjukdommer i vårhvete Norsk Landbruksrådgiving Sør Øst (Ås) Ledd Virksomt stoff Handelsnavn Preparat/ daa ml Sprøytetid BBCH Bladflekksjukdom (%) Avling Kg/daa 15% vann Relativ avling Vann- % høsting HL- Vekt kg P LSD Vann Protiokonazol Bixafen, Fluopyram, Protiokonazol Fluxapyroxad Benzovindiflupyr Piraklostrobin, Fluxapyroxad Folpet Penthiopyrad, Pikoksystrobin Proline 250 EC Ascra Xpro BAS F Solanatol BAS 70304F Folpan 500SC ,5 0 0, , ,6 200 LHTN ,3 1,3 p<0,000 1, Is kornvekt g Is 1.05 P<0, Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

17 Forsøksopplysninger Feltforsøk Serie/forsøksnr NPLH Forsøksring: Sør Øst Anleggsrute: m x m Høsterute: m x m Nærmeste klimastasjon: Ås km fra feltet: Kartreferanse (UTM): Sprøytetid med dato A:_12_/_07_ B: / C: / Klokkeslett (fra-til) for sprøyting Utvikling/angrep av skadegjørere ved sprøyting, BBCH for ugras Art: Utvikling av kultur ved sprøyting BBCH: 55 Sprøytetype: Nor Dysetype brukt: XR TeeJet Dysetrykk i Bar: 2 Jordfuktighet i de øvre 2 cm 2 Svært tørt (1) - Tørt (2) Middels fuktig (3) Fuktig (4) - Svært fuktig (5) Jordfuktighet i sjiktet 2-10 cm 3 Svært tørt(1) Tørt(2) Middels fuktig(3) Fuktig (4) Svært fuktig (5) Vekstforhold siste uke før sprøyting 1 Optimale(1) Gode (2) Middels gode (3) Dårlige (4) Svært dårlige(5) Plantenes vannforsyning ved sprøyting: Våte planter(1) Tørre planter, saftspente(2) 2 Tørre planter (3) Tørre planter, tørkepreget (4) Tørre planter, slappe blad (5) Vind ved sprøyting, m/sek ,9-1,0-1,9 - Over 1,9 Hvor mye? Angi vindretning Lysforhold ved sprøyting 1 Skyfritt, sol (1) Lettskyet,sol (2) Lettskyet (3) Overskyet (4) Vekstforhold første uke etter sprøyting Optimale (1) Gode (2) Middels gode(3) Dårlige(4) Svært dårlige(5) Temperatur ved sprøyting, C (målt) 23.5 Relativ luftfuktighet (RF %) ved sprøyting (målt) 90 Forkultur: Havre Kulturart og sort: Vårhvete (Demonstrant) Jordart: Leir (Sandjord Siltjord Leirjord Morene Myrjord) Så/sette/plantetid: Spiredato: Skytedato (evt. blomstring): Registreringsdato(er): Høstedato(er): Sprøyting, gjødsling og vanning på forsøket utenom forsøksbehandlingen Sprøyting Vanning Gjødsling Middel Mengde Dato mm Dato Slag Kg/daa Dato F.gjød Granulert F.gjød Granulert Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere Mhp. avling Årsak til evt. lavt avlingsnivå: Tørke (1) Ugras (2) Dårlig jordstruktur (3) sjukdommer (4) Næringsmangel (5) Lav ph (6) annet (7, spesifiser over) Andre merknader: Forsøket er utført etter godkjente GEP retningslinjer. Dato: Ansvarlig: Bjørn Inge Rostad (sign) 15 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

18 Tabell. NPLH Godkjennings- og utviklingssprøving av soppmidler. Sjukdommer i vårhvete Norsk Landbruksrådgiving Romerike (Årnes). Ledd P LSD Virksomt stoff Preparat/ daa g Sprøytetid BBCH Bladflekk sjukdom% Z 75 Vann ,5 Folpet Protio konazol Bixafen, Fluopyram, Protiokonazol Fluxapyroxad Benzovindiflupyr Piraklostrobin, Fluxapyroxad Penthiopyrad, Pikoksystrobin Proline 250 EC Ascra Xpro BAS F Solanatol BAS 70304F Folpan 500SC LHTN ,5 31,25 26, ,5 32,5 P<0, Avling Kg/daa 15% vann Relativ avling Handelsnavn Vann- % høstin g Hl Vekt. kg kornvekt. g Is Is 1.42 Is Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

19 Forsøksopplysninger Feltforsøk Serie/forsøksnr NPLH Forsøksring: Romerike Anleggsrute: m x m Høsterute: m x m Nærmeste klimastasjon: Årnes km fra feltet: Kartreferanse (UTM): Sprøytetid med dato A:_01_/07 B: / C: / Klokkeslett (fra-til) for sprøyting Utvikling/angrep av skadegjørere ved sprøyting, BBCH for ugras Art: Utvikling av kultur ved sprøyting BBCH: 55 Sprøytetype: Dysetype brukt: XR TeeJet Dysetrykk i Bar: Jordfuktighet i de øvre 2 cm 2 Svært tørt (1) - Tørt (2) Middels fuktig (3) Fuktig (4) - Svært fuktig (5) Jordfuktighet i sjiktet 2-10 cm 3 Svært tørt(1) Tørt(2) Middels fuktig(3) Fuktig (4) Svært fuktig (5) Vekstforhold siste uke før sprøyting 1 Optimale(1) Gode (2) Middels gode (3) Dårlige (4) Svært dårlige(5) Plantenes vannforsyning ved sprøyting: Våte planter(1) Tørre planter, saftspente(2) 2 Tørre planter (3) Tørre planter, tørkepreget (4) Tørre planter, slappe blad (5) Vind ved sprøyting, m/sek ,9-1,0-1,9 - Over 1,9 Hvor mye? Angi vindretning Lysforhold ved sprøyting 4 Skyfritt, sol (1) Lettskyet,sol (2) Lettskyet (3) Overskyet (4) Vekstforhold første uke etter sprøyting Optimale (1) Gode (2) Middels gode(3) Dårlige(4) Svært dårlige(5) Temperatur ved sprøyting, C (målt) 25.5 Relativ luftfuktighet (RF %) ved sprøyting (målt) 67 Forkultur: Kulturart og sort: Jordart: Vårhvete Vårhvete (Demonstrant) (Sandjord Siltjord Leirjord Morene Myrjord) Så/sette/plantetid: Spiredato: Skytedato (evt. blomstring): Registreringsdato(er): , Høstedato(er): Sprøyting, gjødsling og vanning på forsøket utenom forsøksbehandlingen Sprøyting Vanning Gjødsling Middel Mengde Dato mm Dato Slag Kg/daa Dato F.gjød Granulert OPTI-Start NP , granulert OPTI-Kas , Yara Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere Mhp. avling Årsak til evt. lavt avlingsnivå: Tørke (1) Ugras (2) Dårlig jordstruktur (3) sjukdommer (4) Næringsmangel (5) Lav ph (6) annet (7, spesifiser over) Andre merknader: Forsøket er utført etter godkjente GEP retningslinjer. Dato: Ansvarlig: Marit Berger (sign) 17 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

20 Tabel. NPLH Godkjennings- og utviklingssprøving av soppmidler. Sjukdommer i vårhvete Norsk Landbruksrådgiving Viken (Ramnes) Ledd Virksomt stoff Handelsnavn Preparat g/daa Sprøyte tid BBCH Mjøl dogg (%) Blad flekk sjukdom. (%) Str åkn ekk % Avling Kg/daa 15% vann Relativ avling Vann % høsti ng Hl Vekt. kg P LSD Vann ,3 3,5 Protio Proline konazol 250 EC 80 Bixafen, Fluopyram, Ascra Protiokonazol Xpro 150 Fluxapyroxad 00F BAS Benzovindiflupyr Solanatol 75 Piraklostrobin, BAS Fluxapyroxad 70304F 100 Folpet Folpan 500SC 200 Penthiopyrad, Pikoksystrobin LHTN , ,5 5,5 2,8 7,3 3,8 7,3 4,5 6,8 2,8 6,5 4,3 P< Is kornvekt. g IS Is 1.42 Is Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

21 Nedbør (mm) Temperatur 1 Prøving av soppmidler. 8 (181) 20132

22 Forsøksopplysninger Feltforsøk Serie/forsøksnr NPLH Forsøksring: Viken Anleggsrute: m x m Høsterute: m x m Nærmeste klimastasjon: Ramnes km fra feltet: Kartreferanse (UTM): Sprøytetid med dato A:_9_/_7_ B: / C: / Klokkeslett (fra-til) for sprøyting Utvikling/angrep av skadegjørere ved sprøyting, BBCH for ugras Art: Utvikling av kultur ved sprøyting BBCH: 60 Sprøytetype: Dysetype brukt: XR TeeJet Dysetrykk i Bar: Jordfuktighet i de øvre 2 cm 4 Svært tørt (1) - Tørt (2) Middels fuktig (3) Fuktig (4) - Svært fuktig (5) Jordfuktighet i sjiktet 2-10 cm 4 Svært tørt(1) Tørt(2) Middels fuktig(3) Fuktig (4) Svært fuktig (5) Vekstforhold siste uke før sprøyting 1 Optimale(1) Gode (2) Middels gode (3) Dårlige (4) Svært dårlige(5) Plantenes vannforsyning ved sprøyting: Våte planter(1) Tørre planter, saftspente(2) 3 Tørre planter (3) Tørre planter, tørkepreget (4) Tørre planter, slappe blad (5) Vind ved sprøyting, m/sek ,9-1,0-1,9 - Over 1,9 Hvor mye? Angi vindretning Lysforhold ved sprøyting 4 Skyfritt, sol (1) Lettskyet,sol (2) Lettskyet (3) Overskyet (4) Vekstforhold første uke etter sprøyting Optimale (1) Gode (2) Middels gode(3) Dårlige(4) Svært dårlige(5) Temperatur ved sprøyting, C (målt) 21 Relativ luftfuktighet (RF %) ved sprøyting (målt) Forkultur: Hvete Kulturart og sort: Hvete (Zebra) Jordart: Lettleir (Sandjord Siltjord Leirjord Morene Myrjord) Så/sette/plantetid: Spiredato: Skytedato (evt. blomstring): Registreringsdato(er): Høstedato(er): Sprøyting, gjødsling og vanning på forsøket utenom forsøksbehandlingen Sprøyting Vanning Gjødsling Middel Mengde Dato mm Dato Slag Kg/daa Dato Hussar 0.01 l F.gjød Granulert Renol 0.05 l F.gjød Granulert Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere Mhp. avling Årsak til evt. lavt avlingsnivå: Tørke (1) Ugras (2) Dårlig jordstruktur (3) sjukdommer (4) Næringsmangel (5) Lav ph (6) annet (7, spesifiser over) Andre merknader: Forsøket er utført etter godkjente GEP retningslinjer. Dato: Ansvarlig: Ingrid Evju (sign) 20 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

23 Tabell NPLH Godkjenningsprøving av soppmidler. Sjukdommer i hvete Sammendrag 3 felt. Ledd P LSD Virksomt stoff Preparat/ daa g Sprøytetid BBCH Bladflekk sjukdom% Z 75 Vann Folpet Protio konazol Bixafen, Fluopyram, Protiokonazol Fluxapyroxad Benzovindiflupyr Piraklostrobin, Fluxapyroxad Penthiopyrad, Pikoksystrobin Proline 250 EC Ascra Xpro BAS F Solanatol BAS 70304F Folpan 500SC LHTN Avling Kg/daa 15% vann Relativ avling Handelsnavn Vann- % høstin g Hl Vekt. kg kornvekt. g P<0, P<0, P<0, Is 21 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

24 1.3 Godkjennings- og utviklingsprøving av soppmidler mot sjukdommer i oljevekster (Serie NPLH ) v/andrea Ficke Finansiering Godkjennings og utviklingsprøving fra Mattilsynet og LMD Formål Forsøkene er effektivitets- og utviklingsforsøk og formålet er å finne og optimalisere virkningen av nye og gamle soppmidler mot sjukdommer i oljevekster Behandlinger Ledd Virksomt stoff Handelsnavn g v.s./daa Preparat/daa Sprøytetid 1 Vann Protiokonazol Proline 250 EC Protiokonazol Proline 250 EC Fluopyram + Protiokonazol Propulse Fluopyram + Protiokonazol Propulse Coniothyrium minitans Contans 4 *10 11 active spores 400 Før såing Forsøksplan og plassering Forsøksplanen var et randomisert blokkforsøk med fire gjentak. Planen ble generert i Nordic Field Trial (NFT) og innsamlede data ble også lagt inn i samme systemet. Det ble anlagt 2 forsøk. Ett i Norsk Landbruksrådgiving SørØst og ett i Romerike Landbruksrådgiving. Forsøket ble gjennomført etter planen i Romerike. Preperat Contans ankom for seint for å bli innarbeidet i jorda før såing og sklerotier ble ikke plassert i jorda for å øke smittepress i SørØst Registreringer En visuell gradering av prosent angrepne planter (hvite stengler) per behandling ble foretatt ved utviklingsstadiet BBCH 80 og ved høsting. I tillegg har vi evaluert antall sklerotier i avrens i Romerike etter høsting. I forsøket i SørØst ble bare prosent planter med storknolla råtesopp vurdert før høsting. Ved høsting ble det foretatt avlingskontroll og vannprosent ble målt Beregninger Toveis variansanalyse og LSD 5% test er brukt for å skille signifikante effekter av behandling i enkeltfelt. Alle felt er beregnet i Minitab ANOVA GLM Resultater og diskusjon Angrepene av storknolla råtesopp var for lav i SørØst for å dra noen konklusjoner om effekten av sprøytemiddel og sprøytetid. I Romerike hadde vi sterke angrep (>50% ved BBCH 80 og ved høsting). Effekten av Proline, Propulse og Contans på sjukdomsangrep var ikke signifikante når preparater ble sprøytet ved BBCH 55 eller BBCH 60. Når vi vurderte antal sklerotier i avrens, fikk vi nær signifikant forskjell mellom ubehandlet og behandlet ledd. Alle midler har redusert sklerotier i avrens, men variasjonen var så høy mellom gjentak at effekten ikke var signifikant. Propulse har en mindre konsentrasjon av protiokonazole enn Proline, men i tillegg er protiokonazole i Propulse komplementert med fluopyram, en stoff med en annen virkningsmekanisme enn protiokonazole. Vi så en tendens til mindre sjukdomsangrep etter 22 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

25 sprøyting med Propulse enn med Proline og dette kan skyldes en ekstra effekt av fluopyram, men sjukdomsangrepene var for store til å få sikre forskjeller. Contans er et preparat med levende soppsporer. Sporene må spire i nærheten av sklerotier for å kunne infisere og ødelegge de. Vi ser en øking i sjukdomsangrep med Contansbehandling. Det kan skyldes at et økt antall sklerotier kan ha kommet opp til jordoverflata med innarbeiding av Contans før såing. Contans ble sendt ut til Norsk Landbruksrådgiving- enheter seint på våren. Dermed kan soppen ha hatt for dårlig tid til å etablere seg og angripe sklerotier før de begynte å spire. Det kan også forklare effekten av Contans vi ser på antal sklerotier i avrens Konklusjon Fordi vi kunne vurdere bare ett felt med sterke sjukdomsangrep, er det vanskelig å dra noen konlusjoner. I 2012 testet vi Proline i tre forskjellige doser mot storknolla råtesopp, sprøytet ved BBCH 63. Sjukdomsangrepene varierte mellom de to feltene vi hadde (18-55%), men vi fikk ikke noen effekt av Proline på sjukdomsangrep. 23 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

26 Tabell. NPLH Godkjennings- og utviklingssprøving av soppmidler. Sjukdommer i oljevekster Norsk Landbruksrådgiving Sørøst (Øsaker). Ledd 1 Virksomt stoff 2 Protiokonazol 3 Protiokonazol 4 5 Preparat/ daa. ml Sprøyte-tid BBHC Storknollet råtesop % Z 90 Vann Fluopyram + Protiokonazol Fluopyram + Protiokonazol Proline 250 EC Proline 250 EC Propulse 100 Propulse C. minitans Contans 400 P LSD For såaing Avling Kg/daa 15% vann Relativ avling Handelsnavn Vann- % høstin g x x x x - 24 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

27 Forsøksopplysninger Feltforsøk Serie/forsøksnr NPLH Forsøksring: Sør Øst Anleggsrute: m x m Høsterute: m x m Nærmeste klimastasjon: Øsaker km fra feltet: Kartreferanse (UTM): Sprøytetid med dato A:_1_/_7_ B:_9_/_7_ C: / Klokkeslett (fra-til) for sprøyting Utvikling/angrep av skadegjørere ved sprøyting, BBCH for ugras Art: Utvikling av kultur ved sprøyting BBCH: Sprøytetype: Nor Nor Dysetype brukt: XR TeeJet Dysetrykk i Bar: 2 2 Jordfuktighet i de øvre 2 cm 4 3 Svært tørt (1) - Tørt (2) Middels fuktig (3) Fuktig (4) - Svært fuktig (5) Jordfuktighet i sjiktet 2-10 cm 4 4 Svært tørt(1) Tørt(2) Middels fuktig(3) Fuktig (4) Svært fuktig (5) Vekstforhold siste uke før sprøyting Optimale(1) Gode (2) Middels gode (3) Dårlige (4) Svært dårlige(5) 2 1 Plantenes vannforsyning ved sprøyting: Våte planter(1) Tørre planter, saftspente(2) 2 2 Tørre planter (3) Tørre planter, tørkepreget (4) Tørre planter, slappe blad (5) Vind ved sprøyting, m/sek Sør Sør 0-0,9-1,0-1,9 - Over 1,9 Hvor mye? Angi vindretning Lysforhold ved sprøyting 2 2 Skyfritt, sol (1) Lettskyet,sol (2) Lettskyet (3) Overskyet (4) Vekstforhold første uke etter sprøyting 1 Optimale (1) Gode (2) Middels gode(3) Dårlige(4) Svært dårlige(5) Temperatur ved sprøyting, C (målt) Relativ luftfuktighet (RF %) ved sprøyting (målt) Forkultur: Vårhvete Kulturart og sort: Vår raps (Brando) Jordart: Mellom leir (Sandjord Siltjord Leirjord Morene Myrjord) Så/sette/plantetid: Spiredato: Skytedato (evt. blomstring): Registreringsdato(er): Høstedato(er): Sprøyting, gjødsling og vanning på forsøket utenom forsøksbehandlingen Sprøyting Vanning Gjødsling Middel Mengde Dato mm Dato Slag Kg/daa Dato F.gjød Granulert Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere Mhp. avling Årsak til evt. lavt avlingsnivå: Tørke (1) Ugras (2) Dårlig jordstruktur (3) sjukdommer (4) Næringsmangel (5) Lav ph (6) annet (7, spesifiser over) Andre merknader: Forsøket er utført etter godkjente GEP retningslinjer. Dato: Ansvarlig: Bjørn Inge Rostad (sign) 25 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

28 Tabell. NPLH Godkjennings- og utviklingssprøving av soppmidler. Sjukdommer i oljevekster Norsk Landbruksrådgiving Romerike (Årnes). Ledd Virksomt stoff Preparat ml/daa. Handelsnavn Sprøytetid Storknollet råtesopp % Z 80 Storknollet råtesopp % Z 97 Storknollet råtesopp, % i avrens Rå rute avling Kg/daa 15% vann Relativ avling Vann-% høsting Vann , Protiokonazol Proline 55 6, EC Protiokonazol Proline 65 6, EC Fluopyram + 4 Protiokonazol Propulse , Fluopyram + 5 Protiokonazol Propulse , C. minitans Contans 400 Før såing ,3 P LSD P= P= P=0.061 IS P= Blomstring (60-67) Nedbør (mm) Temperatur Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

29 1.4 Utviklingsprøving av soppmidler mot overvintringssopp (Serie NAPE ) v/unni Abrahamsen Formål Sjukdomsangrep i løpet av vinteren kan ødelegge en høstkornåker totalt, og kan sette begrensninger for mathvetedyrkingen i Norge. Målet med forsøkene er å finne ut om nye midler eller midler som er på markedet kan være effektive mot sjukdommene Behandlinger Ledd Virksomt stoff Handelsnavn protiokonazol trifloksystrobin + protiokonazol trifloxystrobin + protiokonazol protiokonazol + pyraklostrobin pikoksystrobin + cyprodinil Ingen behandling Proline 250 EC Delaro Delaro (Proline250 EC + Comet) Acanto Prima protiokonazol + bixafen Bay F 105 protiokonazol + bixafen Bay F 105 protiokonazol + bixafen Bay F 072 protiokonazol + bixafen Bay F 072 protiokonazol Proline g v.s./daa Ml preparat/daa Sprøytetid. BBCH ( ) protiokonazol+( protiokonazol+ bixafen) Proline + Bay F (10+3) protiokonazol+(protiokon azol+bixafen) Proline + Bay F ( ) Forsøksplan og plassering Planen er blokkforsøk med 3 gjentak. Det ble anlagt 4 forsøk i høstkorn høsten Det ble sådd svært lite høstkorn høsten 2012, og det var relativt vått ved etablering av åkrene. Mange åkre kom relativt kort i utvikling før innvintring. På mesteparten av Østlandet var det mye tele, og angrepene av overvintringssopp var generelt små. I områder med mer stabilt snødekke, slik som på Bioforsk Øst Apelsvoll, kom det imidlertid en del snø, og teleproblemene var betydelig mindre. Alle de 4 feltene hadde høye avlingsnivå. Det ble bare registrert angrep av overvintringssopp i feltet på Bioforsk Øst Apelsvoll Registreringer En visuell gradering av % overvintring og utvintringsårsak ble foretatt rett etter at snøen forsvant om våren. Det ble foretatt avlingskontroll og kornavlinga ble analysert. 27 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

30 Beregninger Toveis variansanalyse og LSD 5% er brukt for å skille signifikante effekter Resultater og diskusjon Tabell 1. Sammendrag for 2 felt med angrep av overvintringssopp i 2012 og ett felt i Ledd Virksomt stoff Handelsnavn Preparat/daa Avling Rel. Vann% % kg/daa avling v/høst Snømugg 1 Kontroll ,9 5 2 CGA64250/SYN ml ,1 3 4 Picoksystrobin + cyprodinil Acanto Prima 100 g ,4 1 5 Protiokonazol + trifloksystrobin Delaro 66,7 ml ,5 1 P% 12 i.s. 1,3 Det var kun i ett felt at det var angrep av overvintringssjukdommer vinteren 2012/2013, så det blir bare lagt vekt på resultatene fra dette ved vurdering av resultatene. Et sammendrag for de 4 feltene i 2013 blir derfor ikke presentert. Tabell 1 viser sammendrag for 2 felt i 2012 og ett felt i 2013 der det var registrert angrep av overvintringssopp. Angrepene var dominert av snømugg. Angrepene er beskjedne, og på et så lavt nivå at en god høstkornåker vil kunne kompensere for utgåtte planter. Avlingsforskjellene er heller ikke signifikante, P % = 12. I det ene feltet med angrep av overvintringssopp i 2013 (tabell 2), og sammendraget for de 3 feltene i som har hatt angrep, har en ikke kunnet påvise noen sikker effekt av CGA64250/SYN på avlingen, men midlet har i gjennomsnitt for feltene redusert angrepet av snømugg. De to midlene som er tatt med som målestokker, Acanto Prima og Delaro har imidlertid gitt en bedre effekt på angrep av overvintringssopp, og tendenser til bedre avlingsresultat. Preparatene BAS F og LHTN12 viste god effekt på angrepet av overvintringssopp i det ene feltet med angrep i 2012/2013, og ga avling på høyde med Delaro i dette feltet. Acanto Prima ga noe bedre avling enn disse preparatene i feltet. Midlene bør prøves videre for å få sikrere kunnskap om virkningen av midlene på overvintringssopper Konklusjon Angrep av overvintringssopp varierer mye fra sted til sted og mellom år. Sammenhengen mellom angrep og avling er varierende, da både plantenes størrelse ved innvintring, plantenes 28 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

31 kondisjon om våren og vekstforholdene tidlig på våren påvirker skadens omfang og åkerens evne til å kompensere for utgåtte planter. Angrepene av snømugg har vært beskjedne i de fleste feltene de siste årene. Tidligere år har imidlertid vist at overvintringssopp kan gi svært stor skade, og at effektive midler kan gi svært store avlingsgevinster. Av midlene som er prøvd er Acanto Prima og Delaro godkjent for bruk mot overvintringssopp (ledd 4 og 5). En har ikke kunnet påvise at CGA64250/SYN (ledd 2) er like god eller bedre enn allerede godkjente preparater mot overvintringssjukdommer. Preparatene BAS F og LHTN12 viste god effekt på angrepet av overvintringssopp i det ene feltet med angrep i 2012/2013, og ga avling på høyde med Delaro i dette feltet. Acanto Prima ga noe bedre avling enn disse preparatene i feltet. Midlene bør prøves videre for å få sikrere kunnskap om virkningen av midlene på overvintringssopper. Forsøk med sprøyting mot overvintringssopp 2012/2013. Enkeltfelt. NAPE Sprøyting mot overvintringssopp. Tabell 2. Feltstyrer: Bioforsk Øst Apelsvoll. CV% avling = 3,0 Ledd Vann% Avling Hl-vekt Bestand Bestand % % v/høst kg/daa rel kg % vår* beg juni protein 1 Kontroll 17, , , ml Seguris Pro 16, , , ml LHTN12 16, , , g Acanto Prima 15, , , ml Delaro 15, , , g Option 16, , , ml BAS F 15, , ,9 P% 1,02 <0,01 Lsd5% 0,9 30 * Slutten av april 29 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013

32 1.5 Beiseforsøk i bygg 2013 v/guro Brodal Finansiering Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse Formål Formålet med forsøkene var å undersøke effekt av en del beisemidler mot sjukdommer på såkorn av bygg Forsøksbeskrivelse Naturlig infisert såkorn av tre partier av bygg (parti 1 sort Iver; parti 2 sort Tyra; parti 3 ukjent 6-radssort), ble behandla med ulike beisemidler. Prøver av ubehandla såkorn og alle behandlinger ble sådd i rekkeforsøk i felt, samt analysert i laboratoriet Forsøksplan og plassering Rekkeforsøk (randomiserte blokker med 8 gjentak der hvert ledd besto av 100 korn i en rad på 1,5 meter) ble anlagt på Kirkejordet i Ås av Bioforsk Plantehelse. Sådato: Registreringer Oppspiring i felt ble registrert ved opptelling av antall spirte planter pr meter sårad når plantene hadde ca 1,5-2 blader ( ). Angrep (primærsymptomer) av byggbrunflekk (Drechslera teres) ble registrert samme dag. Felt 2 ble undersøkt for angrep av naken sot (Ustilago nuda) 26. juni og felt 3 ble undersøkt for stripesjuke (Drechslera graminea) 10. juni. Alle ledd ble analysert for spireevne (2x100 korn), byggbrunflekk (Drechslera teres, 2x100 korn) og spiringsfusariose (Fusarium spp./microdochium nivale, 2x100 korn pr ledd), samt at ubehandla ledd fra felt 2 ble analysert for naken sot hos Kimen Såvarelaboratoriet AS Beregninger Oppspiring i felt og primærangrep av byggbrunflekk (andel angrepne planter) i felt, ble analysert i toveis variansanalyse og LSD 5% test er brukt for å skille signifikante effekter av behandling (Minitab ANOVA GLM). Resultater fra laboratorieanalyser er analysert i enveis variansanalyse (Minitab ANOVA One-Way) Resultater og diskusjon I laboratorieanalysene var det ingen signifikante forskjeller i spiring mellom ubehandla og beiset såvare, eller mellom beisebehandlinger, i parti 1 og 3. I parti 2 viste beising med fluxapyroksad og sedaksane+fludioksonil noe økt spireevne. I felt var det ingen effekt av beising på oppspiring i parti 3. I parti 1 og 2 ga beising med fluxapyroksad og sedaksane+fludioksonil, samt fludioksonil, forbedret oppspiring. Smittenivået av spiringsfusariose på såkornet var middels høyt i parti 1 og 2 og lavt i parti 3. Alle beisebehandlingene viste god smittesanering i laboratorieanalysene av alle partiene. Til tross for god effekt mot Fusarium i laboratorieanalysene, var det ingen signifikant økning i spireevne og oppspiring ved beising med ipconazole+imazalil. Ved registrering av byggbrunflekk i felt var det signifikante effekter av alle beisebehandlinger i forhold til ubehandlet, unntatt med fludioksonil alene i parti 3. Laboratorieanalysene viste generelt signifikant effekt av beising mot byggbrunflekk, men det var betydelige mengder restsmitte etter alle behandlingene, særlig i parti 1 og parti 3. Sedaksane + fludioksonil hadde noe bedre effekt enn de øvrige behandlingene. Parti 2 var et forsøk på å undersøke effekt av beisemidler mot naken sot, og i parti 3 var det 30 Prøving av soppmidler. 8 (181) 2013