13/08 SAMHANDLINGSMINISTEREN HVA ER SAMISK SAMFUNNSMEDISIN?

Transkript

1 13/08 Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo ISSN oktober årgang SAMHANDLINGSMINISTEREN Vi har lagt lista så høyt at vi ganske sikkert kan gå rakrygget under, innledet helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han presenterte samhandlingsreformen for et fullsatt auditorium i Helsedirektoratet nylig. [Tekst og foto: Bård Andrew] Helseministeren ville møte Helsedirektoratets ansatte for å beskrive samhandlingsreformen med egne ord. Vi har hatt mange store reformer innen norsk helsevesen de siste tjue årene. Hver og én av dem har hatt god effekt, men vi får ikke til å samhandle om pasientene. Det vi trenger nå er en reform som brygger bro mellom disse reformene, sa Hanssen og refererte blant annet til sykehusre- form, fastlegeordning og handlingsplan for eldreomsorgen. Bruker pengene feil Han mener mangel på samhandling rammer mange pasientgrupper. Ansvaret er oppstykket. Pasientene havner mellom flere stoler, for eksempel innen rus og psykiatri. Vi må få slutt på den fordummende debatten om at det kun er et spørsmål om mer penger for å få et bedre helsevesen. Jeg mener vi bruker mye penger feil, og at hovedmålet må være å få mer ut av de pengene vi har. I Internasjonal sammenheng så bruker vi mest, men er ikke best, sa Hanssen og skyndte seg å føye til: Jeg vet at Bjørn-Inge Larsen ikke ville formulert det sånn, men det er jeg som er sjefen. Norge rundt på ti dager Da han tiltrådte som helseminister, dro han land og strand rundt i ti dager for å få et inntrykk av hvordan tilstanden var i Helse-Norge. Han så mange gode eksempler på samhandling. Dessverre var fellesnevneren at samhandlingen skjedde på tross av systemet, og ikke på grunn av. Heldigvis har mange holdningen «vi gjør det læll», sa Hanssen og understreket viktigheten av å være trønder; «lell» eller «likevel» fungerer ikke i denne sammenhengen. I god trønderånd trakk han da også fram Stjørdal som et godt eksempel på samhandling. Her har man etablert et distriktsmedisinsk senter med sengeplasser som tar i mot pasienter med én gang de er ferdigbehandlet på sykehuset. Hver sengeplass koster omtrent halvparten av den sykehjemsplassen som ellers måtte bli brukt, og den faglige kompetansen er høyere. Her sparer både kommunen og spesialisthelsetjenesten mye penger. Da er spørsmålet hvorfor vi bare har om lag ti slike sentre i Norge, hvorfor har vi dem ikke overalt? undret ministeren. For ekstra liggedøgn på sykehus er dyrt. I 2007 sto utskrivningsklare pasienter for liggedøgn på norske sykehus. Det betydde merutgifter på svimlende 800 millioner kroner. Kommunene mangler plasser, og dermed er noen dager ekstra på sykehus eneste vei. Ekspertgruppe Bjarne Håkon Hanssen er opptatt av at ting skal skje på grunn av systemet i framtida. Hvilke økonomiske og juridiske grep som trengs for å få til dette, er kjernespørsmålet i samhandlingsreformen. Til dette arbeidet har han satt i sving en prosjektgruppe med 16 heltidsarbeidere, et dialogprosjekt med bruker- og fagorganisasjoner, samt en bredt sammensatt ekspertgruppe med 13 medlemmer. Blant dem er Bjørn-Inge Larsen. Denne gruppa skal gi meg råd i mitt arbeid, selv om jeg må trekke konklusjonene selv. Gruppa kjennetegnes av kunnskap, klokskap og erfaring, og meningen er at alle skal være der som frie enkeltindivider. Ingen skal trenge noen styregodkjenning for å mene noe, fastslo Hanssen. Han er tindrende klar på at samhandlingsreformen ikke bare skal bli prat. Han vil røske opp i strukturene, og fokusere på de tydeligste maktmidlene han har tilgjengelig: Jus og økonomi. Løftet er foreløpig dette: - Dette skal ikke bli noe «god jul og godt nyttår»-prosjekt. Referansekode: OLE Stikkord: Samhandling. Hanssen Bjarne Håkon. HVA ER SAMISK SAMFUNNSMEDISIN? Ole Mathis Hetta, tidligere fylkeslege i Rogaland, kommer fra den samiske befolkningsgruppen. Nå er han seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin, oppdragsgiver er Helsedirektoratet. Han har laget en redegjørelse for sitt arbeid og lister også opp utfordringene slik han ser dem i dag: Samfunnsmedisin som fagområde har sin oppmerksomhet rettet mot helsetilstanden i hele eller deler av befolkningen, samt på livsmiljøet og samfunns- forholdene befolkningen lever i. Samfunnsmedisinen tar sikte på å identifisere forhold i menneskenes livsmiljø som kan påvirke helsen positivt og negativt; det være seg av biologisk, fysisk, kjemisk eller sosial natur. Samfunnsmedisin er altså opptatt av: Forholdet mellom levekår og helse. Jeg pleier å si at det som skjer utenpå skinnet av mennesker og som påvirker helsen, er samfunnsmedisinens hovedtilnærming. Under skinnet er samer og nordmenn stort sett like, men ikke utenpå. Viktige ulikheter gjenspeiles i: Næringer, arbeidsledighet, økologi, natursyn, livsstil, forholdet mellom en majoritetsbefolkning og samene som minoritet, merket av langvarig diskriminering, identitetskrise, fornekting av samisk etnisitet, små og tette 1

2 samfunn, bosettingsforhold, slektsforhold og slektsfølelse, måten å snakke/kommunisere på, (samisk uttrykksmåte, bildebruk, fortellinger), motsetninger mellom ulike grupper samer, tro, læstadianisme, moderniseringen og coca-cola kulturen i Sápmi mv. Det betyr at i samisk samfunnsmedisin vil en ha en del perspektiver og problemstillinger som en er opptatt av, i tillegg de vanlige norske samfunnsmedisinske perspektiver. Mitt arbeid Jeg er tilsatt i en stilling som seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet (Hdir). I beskrivelsen av min stilling står som formål: 1. Å bidra til øket bevisstgjøring om hva språk, kultur og identitet betyr for helse og sosiale forhold. 2. Å bidra til utvikling og iverksetting av helsemyndighetenes politikk for tilrettelegging av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning. Videre nevnes følgende samarbeidsparter og målgrupper for påvirkning: 1. Sentrale helsemyndigheter (HOD, SHdir, Htil) 2. Regionale helsemyndigheter (Fylkesmenn og Helsetilsynet i fylkene, RHF) 3. Lokale tjenesteytere (HFer, kommuner hvor det bor samer) 4. Utdanningsinstitusjoner for helsepersonell 5. Nordiske og russiske sammenhenger hvor samiske helsespørsmål er aktuelle problemstillinger (nordiske møter, Barentssamarbeidet) 6. Internasjonale fora hvor urfolkshelse drøftes Jeg bor i Stavanger og har kontor hos Fylkesmannen i Rogaland, men reiser mye til ulike deler av Norge hvor det bor samer og også til andre nordiske land. Jeg pleier å si at jeg er blitt en ordentlig flyttsame fordi jeg stadig er på reisefot. Hva gjør jeg? Jeg inviterer meg selv til møter med kommuner, HFʼer, samiske organisasjoner og bygdelag, holder foredrag, møter helse- og sosialpersonell, deltar på møter hvor Hdir ber meg være med eller HOD inviterer meg med, deltar på ulike samarbeidsfora som Sametinget har med regionale og sentrale helsemyndigheter om policy spørsmål eller konkrete prosjekter/saker. Jeg dytter litt her og dytter litt der og slik blir det bevegelse. Jeg kjenner jo norsk helsevesen godt og jeg kjenner jo det samiske samfunnet med språk, kultur og organisasjoner godt, har dermed nokså unik kompetanse til denne rådgivningsjobben med svært ulike adressater. Jeg har også de siste 5 årene hatt gleden av å være med på de nordiske helsedirektørmøter som samenes representant. De fem nordiske nasjonalstater er jo representert der, men i tillegg er Færøyene, Grønland og med meg Sápmi representert på disse møtene. De store utfordringene slik jeg ser dem i dag. Manglende forståelse og aksept blant norsk helsepersonell, norske kommuner, norske sykehus for at samene har behov for tilrettelagte helsetjenester hvor bruk av kompetanse i samisk språk og kultur er med. I praksis betyr det at norske leger og annet helsepersonell ikke bruker tolk når de skal undersøke og behandle samiske pasienter. Det er fortsatt svært mange samer, som har så dårlig norsk språkbeherskelse at de i en krisesituasjon som jo sykdom kan være for den enkelte, ikke klarer å formidle på en adekvat måte sin sykehistorie og sine symptomer og langt mindre forstå hva slags råd og informasjon de får fra behandlerne. Likeverdige helsetjenester betyr ikke like helsetjenester. Helsetjenestene i Norge er tilrettelagt for majoritetsbefolkningen, norske nordmenn som kan språket og som kjenner systemene. For at minoriteter skal få likeverdige tjenester, må tjenestene tilrettelegges og tilpasses. I mange situasjoner kan det være behov for å bruke kulturtolk, ikke bare en språktolk for å kunne yte adekvat hjelp. Slike situasjoner kan være innleggelser på psykiatrisk institusjon, rehabiliterings- og attføringssaker, andre saker hvor NAV er tjenesteyter, barnevernssaker Sentrale helsemyndigheter (HOD, Hdir, Htil) er ganske tydelige i sine oppdragsdokumenter på at den samiske befolkningen skal ha tilrettelagte tjenester, men i praksis blir ikke dette fulgt opp av RHFʼer, HFʼer, og norske kommuner som tjenesteytere. Svært lite opplysningsmateriell fra ulike kilder er tilrettelagt og oversatt til samisk. Det er mangel på samiske tolker og ingen instans ser ut til å ansvar for å rette på dette. Det er fortsatt slik at i mange kommuner hvor det bor samer, kan disse risikere å bli dårlig behandlet dersom de krever sin rett til likeverdige offentlige tjenester. Det finnes fortsatt altfor mange diskriminerende strukturer i velferdsstaten Norge. Ole Mathis Hetta Referansekode: HTJ Stikkord: Samisk samfunnsmedisin. Hetta Ole Mathis. 10-ÅRS JUBILEUMSSEMINAR i Norsk forening for folkehelse (NOPHA) Helsedirektoratets Auditorium, Univ.gt.2, Oslo 20.nov. kl * * * PROGRAM: Ordstyrer: Ketil Drangsholt, styreleder i NOPHA Fremtidens politiske satsing på folkehelsearbeid i Norge v/ statssekretær Ellen B. Pedersen, Helse og Omsorgsdepartementet Folkehelsens utfordring de neste år: Norge, Sverige, verden v/ Prof. Peter Allebeck, Karolinska Institutet, Stockholm Past President in EUPHA. Editor European J Public Health Pause med kaffe og forfriskninger års tilbakeblikk i årene med Norsk forening for folkehelse v/ Prof. Gunnar Tellnes, tidl. styreleder i NOPHA ( ) Pause Trenger vi Folkehelseforeningen når vi har etablert et Helsedirektorat som vektlegger folkehelsearbeid? v/ Anders Smith, tidligere nestleder i NOPHA Visjoner for folkehelsearbeidet i fremtidens Norge v/ Lena Engfeldt, nestleder i NOPHA Avslutningshilsen v/ Postdoktor Johan Lund, sekretær i NOPHA Jubileumsmiddag Café Florence, IASAM, UiO Seminaret er gratis for medlemmer, og koster 250 kroner for ikkemedlemmer. Jubileums middagen er på Café Florence Inst. for allmennog samfunnsmedisin. Pris kr Påmelding sendes snarest til: johan.lund@medisin.uio.no Dersom du melder deg på og ikke kommer, vil du bli fakturert med 100 kroner for dekning av utgifter til mat, drikke etc. Bli medlem eller verv nye medlemmer! Redusert pris: kr 500 for begge årene 2008 og 2009! Som medlem i Norwegian Public Health Association ( blir du også medlem i og du får tilgang til European Journal of Public Health og til Scandinavian Journal of Public Health Referansekode: KUR Stikkord: Folkehelseforeningen. 2

3 Karl Evang-seminaret 2008 Åpent seminar i Oslo Kongressenter, auditoriet, 14. oktober 2008 Youngsgt. 11, Oslo D I S K R I M I N E R I N G Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen Lars E. Hanssen Direktør for Statens helsetilsyn Diskrimineringsvernet -- i perspektiv Aslak Syse Leder av likestillings- og diskrimineringsnemnda Er rusmiddelavhengige annerledes enn andre? Jon Storaas Leder, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Pause med forfriskninger Tove Margrethe Erikstad Cello Erlend Habbestad - Cello Likestilling på blå resept Lars Ødegård Generalsekretær i Norges Handikapforbund Diskriminering Bjarne Håkon Hanssen Helse- og omsorgsminister Kl Utdeling av Karl Evangs pris 2008 Kl Vi inviterer til sosialt samvær og serverer fingermat. Ingen påmelding, gratis adgang Møteleder: Jan Vaage Fylkeslege i Sør-Trøndelag Tegning: Finn Graff 3

4 NYHETSBREV FRA EMNEBIBLIOTEK FORGIFTNINGER Nr. 1 juli 2008 Nyhetsbrevet utgis av Emnebibliotek forgiftninger og kommer ut ca. 1 gang i måneden. På nettsiden Emnebibliotek forgiftninger finnes nyhetsbrevet i venstremenyen, under Om emnebiblioteket. Nyhetsbrevet vil ha en fast struktur med omtale av 1. Nye behandlingsanbefalinger i emnebiblioteket 2. Aktueltsaker 3. Tips om innhold og bruk av emnebiblioteket 4. Diverse Foto: Jan Borgeraas, Giftinformasjonen 1. Nye behandlingsanbefalinger Hypokloritt - behandlingsanbefaling ved forgiftning Giftinformasjonen har gitt ut nye behandlingsanbefalinger for Natriumhypokloritt og Gasser fra hypokloritt blandet med ammoniakk eller sterke syrer. Den tidligere behandlingsanbefalingen fra 1997 kalt Hypokloritt behandlingsanbefaling ved forgiftning er fjernet fra emnebiblioteket, ettersom de to nye anbefalingene inneholder oppdatert informasjon om temaet. Behandlingsanbefaling for natriumhypokloritt: /23912.cms Behandlingsanbefaling for gasser fra hypokloritt blandet med ammoniakk eller sterke syrer: /23920.cms Akonitinholdige planter og Ridderspore Giftinformasjonen har utarbeidet to nye behandlingsanbefalinger om giftige planter. En anbefaling omhandler forgiftning med akonitinholdige planter (Aconitum-arter), eksempelvis storhjelm, tyrihlem og prakthjelm: Den andre anbefalingen omhandler ridderspore (Consolida- og Delphinium-arter). Dette er planter som inneholder giftstoffer som likner akonitin, men i lave konsentrasjoner slik forgiftningsfaren er mye mindre: Alle behandlingsanbefalinger Totalt er det ca. 120 behandlingsanbefalinger i Emnebibliotek forgiftninger, fordelt på emnene: Gasser og kjemikalier Legemidler Næringsmidler Planter Rusmidler Sopp Stikk og bitt Ventrikkelskylling Brekningsfremkalling Kull Antidoter Se: 2. Aktueltsaker Husvask til besvær Ved vask av hus og hjem er det mange som blander ulike rengjøringsmidler. Dersom man blander produkter som innholder hypokloritt (for eksempel "Klorin") med enkelte andre husholdningskjemikalier kan det dannes giftige gasser cms Kullos og andre branngasser Karbonmonoksid (kullos) dannes ved ufullstendig forbrenning, og kan gi alvorlige forgiftninger og dødsfall. Se her for Giftinformasjonens behandlingsanbefalinger. Europas giftigste planter? Sommeren er høysesong for planteforgiftninger. Enkelte planter er farligere enn andre, og blant de giftigste er hjelmplanter som storhjelm og tyrihjelm cms Giftinformasjonen vet - der andre lurer Er det farlig? Om henvendelser til Giftinformasjonen ved akutte eksponeringer for kjemiske produkter. Les omtale og artikkel fra Tidsskrift for Den norske legeforening her cms 3. Søk i Emnebibliotek forgiftninger For å finne ønsket informasjon i Emnebibliotek forgiftninger, kan du blant annet bruke søk. Søkefunksjonen er tilgjengelig fra alle sider i Emnebibliotek forgiftninger, og er plassert øverst til høyre i skjermbildet. I boksen for søk (se også skjermbilde på neste side) er det automatisk krysset av for Om forgiftning. Du bør la det bli stående slik ved søk innen fagområdet forgiftninger. Søkeresultatet er begrenset til sentrale kilder med informasjon om forgiftninger. Eksempler er Giftinformasjonens behandlingsdokumenter, forgiftningskapittelet i Felleskatalogen, bilder av planter og sopp, interaksjoner.no, enkelte tidsskrifter. Søkeresultatet blir presentert i et eget vindu. Giftinformasjonens behandlingsanbefalinger kommer først blant resultatene. 4

5 Søket fungerer dessverre ikke optimalt enda, men det jobbes med dette. Søket vil likevel kunne være til god nytte for å finne informasjon i Emnebibliotek forgiftninger. Synonymer, preparatnavn og plantenavn er blant det du kan få treff på ved søk. Ved treff i forgiftningskapittelet i Felleskatalogen kommer du kun til hovedsiden for legemiddelet man har søkt på. Herfra må du selv navigere deg frem til riktig virkestoff. Send gjerne tips eller kommentarer til form og innhold i nyhetsbrevet, eller ønsker om nytt innhold i Emnebibliotek forgiftninger. E- post: hks@helsebiblioteket.no Referansekode: SKA Stikkord: Forgiftninger. Emnebibliotek forgiftninger. To andre typer søk er laget for hele Helsebiblioteket.no. Hvis du velger et av disse søkene er ikke søket begrenset til relevante kilder om forgiftninger. I pasientmøtet: Søkeresultatet er begrenset til kilder som Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Clinical Evidence, Legemiddelhåndboka, Felleskatalogen og noen av de største tidsskriftene. Det er fokus på praksisnær informasjon. For faglig oppdatering: Dette er et mer omfattende søk som inklu derer mer forskningsbasert materiale. 4. Behov for papirutgaver av behandlingsanbefalingene? Som sikkerhetskopi ved manglende internett-tilgang kan enkelte avdelinger ha behov for å lage permer med utskrifter av behandlingsanbefalingene. Som hjelp til organiseringen har vi laget indekser som kan brukes for permer om henholdsvis Legemidler, Gasser og kjemikalier og Annet. Disse ligger under Om emnebiblioteket i menyen på Emnebibliotek forgiftninger. Hvis en beslutter å etablere en slik ordning bør den som har ansvar for permene også abonnere på RSS nyhetsstrøm eller nyhetsbrevet fra emnebiblioteket, så nye eller oppdaterte behandlingsanbefalinger blir oppdaget og inkludert i permene. 5. Hvordan abonnere på nyhetsbrev fra Emnebibliotek forgiftninger? Meld deg på e-postliste for nyhetsbrev fra Emnebibliotek forgiftninger ved å sende e-post og skrive at du ønsker å motta nyhetsbrev. E-post: hks@helsebiblioteket.no. For å ikke lenger stå på liste for å få nyhetsbrev, send e-post til hks@helsebiblioteket.no. 5

6 NYHETSBREV FRA EMNEBIBLIOTEK FORGIFTNINGER Nr. 2 september 2008 Nyhetsbrevet utgis av Emnebibliotek forgiftninger og kommer ut ca. 1 gang i måneden. På nettsiden Emnebibliotek forgiftninger finnes nyhetsbrevet i venstremenyen, under Om emnebiblioteket. Nyhetsbrevet vil ha en fast struktur med omtale av 1. Nye behandlingsanbefalinger i emnebiblioteket 2. Aktueltsaker 3. Tips om innhold og bruk av emnebiblioteket 4. Diverse Copyright: Giftinformasjonen 1. Nye behandlingsanbefalinger Etanol - behandlingsanbefaling ved forgiftning Høyt inntak av etanol med påfølgende forgiftningssymptomer er svært vanlige, og en del pasienter kommer inn til behandling. Giftinformasjonen har utarbeidet behandlingsråd til bruk i disse situasjonene. Behandlingsanbefaling for etanol: /25004.cms Isopropanol - behandlingsanbefaling ved forgiftning Giftinformasjonen har utarbeidet en egen behandlingsanbefaling for forgiftninger med isopropanol. Disse forgiftningene oppstår oftest etter forvekslingsuhell eller misbruk av teknisk-kjemiske produkter som inneholder denne forbindelsen. Behandlingsanbefaling for isopropanol: /25005.cms Alle behandlingsanbefalinger Totalt er det ca. 120 behandlingsanbefalinger i Emnebibliotek forgiftninger, fordelt på emnene: Gasser og kjemikalier Legemidler Næringsmidler Planter Rusmidler Sopp Stikk og bitt Ventrikkelskylling Brekningsfremkalling Kull Antidoter Se: 2. Aktueltsaker Alkoholforgiftning - med etanol eller isopropanol Etanol finnes i alkoholholdig drikke. Ellers finnes etanol og isopropanol i en rekke produkter, blant annet desinfeksjonsmidler og løsemidler. Behandlingsanbefalinger ved forgiftning med etanol og isopropanol er laget av Giftinformasjonen og publisert i Emnebibliotek forgiftninger cms Stor økning i henvendelser om huggorm Det kan virke som om huggormene er tallrike i år. Giftinformasjonen mottar flere henvendelser om huggormbitt enn normalt cms Papirutgaver av behandlingsanbefalingene Som sikkerhetskopi ved manglende internett-tilgang kan enkelte avdelinger ha behov for å lage permer med utskrifter av behandlingsanbefalingene. Giftinformasjonen har laget indekser til bruk i permer. apirutgaver+og+indeks 3. Send forgiftningsepikriser til Giftinformasjonen Epikrisene er viktige for å øke Giftinformasjonens erfaringsgrunnlag når det gjelder akutte forgiftninger. Vi oppfordrer behandlende lege og/eller sykehus til å sende anonymiserte epikriser om forgiftningstilfeller til Giftinformasjonen. Epikrisene sendes til: Giftinformasjonen, Helsedirektoratet, Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 OSLO /Epikriser+til+Giftinformasjonen 4. Hvordan abonnere på nyhetsbrev fra Emnebibliotek forgiftninger? Meld deg på e-postliste for nyhetsbrev fra Emnebibliotek forgiftninger ved å sende e-post og skrive at du ønsker å motta nyhetsbrev. E-post: hks@helsebiblioteket.no. For å ikke lenger stå på liste for å få nyhetsbrev, send e-post til hks@helsebiblioteket.no. Send gjerne tips eller kommentarer til form og innhold i nyhetsbrevet, eller ønsker om nytt innhold i Emnebibliotek forgiftninger. E-post: hks@helsebiblioteket.no Referansekode: SKA Stikkord: Forgiftninger. Emnebibliotek forgiftninger. HELSERÅDET Nytt fra emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Helsebiblioteket, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaktør: Anders Smith Telefon Internett: e-post: smi@helsebiblioteket.no 6

7 Rosenborg Reklame R33488 Klipp her og send inn! Leger, sykepleiere, helsesøstre, apotekpersonell, husøkonomer, og alle som er opptatt av helse, miljø og tilgjengelighet for alle. EMNEKURSET ER GODKJENT AV LEGEFORENINGEN MED: Allmennmedisin 6 valgfrie kurspoeng til videre og etterutdanning. Barnesykdommer 7 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistens etterutdanning. SYKEPLEIERFORBUNDET HAR GODKJENT KURSET: Som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med minst 5 timer. Sted: Helsedirektoratets Auditorium i Oslo (se Deltageravgift: kr 900,- pr. person, studenter kr 400,-. Prisen inkluderer, lunsj, kaffepauser og bøkene Gode råd er grønne og Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Er det flere fra samme arbeidssted er prisen pr person kr. 600,- Obs! Påmelding innen 6. oktober 2008 Navn: Stilling: Navn: Stilling: Tlf: Epost: Fakturaadresse: Påmeldingen sendes til NAAF Region Sør-Trøndelag, Postboks 89, 7541 Klæbu, eller faks eller bruk epost naafstrl@online.no 7

8 Mer enn 20% av oss har allergi, duftoverfølsomhet eller annen overfølsomhet mot pollen og planter! HVORDAN PÅVIRKER DET DITT ARBEID OG DIN ARBEIDSDAG? ENDELIG... HER ER KURSET SOM GIR DEG KUNNSKAP OG PRAKTISK ERFARING, RÅD, INSPIRASJON OG GLEDE OM ALLERGI, HELSE OG PLANTER NYT KURSET, DU VIL FÅ MANGE AHA OPPLEVELSER Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer sier at minst 20% av landets befolkning har pollenallergi og/ eller duftoverfølsomhet, i tillegg kommer deres pårørende som også blir berørt av problemstillingen. Tilgjengelighet for alle og Universell utforming er viktig og nødvendig, og helseforetakene vedtar nå at dette skal innpasses i våre sykehus og sykehjem. Kommunene vedtar at det skal innpasses i våre skoler og barnehager, ja alle offentlige steder. Pollenallergikerne øker i antall. År etter år kommer plagene fra øyne, nese og kanskje også fra bronkier og hud. Når nesen renner, klør og er tett, øynene er røde, kløende og hovne, pustebesværet melder seg og også huden klør, kan utelivet i stedet for å være en glede snarere arte seg som en sann lidelse. Da er det bedre å være innendørs bak skalkede luker med lukkede vinduer og ventiler. Hvis da ikke også innemiljøet inneholder planter og blomster som allergikeren reagerer på! sier barnelege Roald Bolle. ARBEIDER DU MED HELSE OG MILJØ? VI GIR DEG MER KUNNSKAP OM ALLERGI OG PLANTER? Tid : Mandag 3. november 2008 Sted: Helsedirektoratets Auditorium i Oslo PROGRAM Kl 0900 Registrering 0930 Åpning v/seniorrådgiver Anders Smith, Helsedirektoratet Kulturinnslag 1000 Strategiplanen - helse og inneluft Leder av NFBIB Tore Andersen 1030 Hvorfor satte vi i gang med prosjektet Gode råd er grønne? Hvorfor er planter viktige for alle, også for allergikere? Prosjektleder/forfatter og regionsekretær Marianne Bjerke NAAF 1100 Pause med kaffe og frukt 1120 Helsepåvirkende egenskaper hos planter Overlege/Barnelege/Medforfatter/Førsteamanuensis Roald Bolle, UNN 1215 Lunsj i kantinen 1315 Roald Bolle fortsetter med Pollenallergi, kryssreaksjoner, matallergi, hudreaksjoner, Duftoverfølsomhet m.m Uteplanter og helsepåvirkning. Har det noen betydning hvilke planter vi velger utenfor sykehuset, legekontoret og sykehjemmet? Pollenforsker og forfatter Hallvard Ramfjord, NAAF/NTNU 1445 Kaffe med kake 1500 Inneplanter og helsepåvirkning i teori og praksis med bilder og levende eksempler. Hallvard Ramfjord og medforfatter og dobbel Trøndersk mester i blomsterdekorering Gunn Kristin Forseth 1610 Avslutningsord og veien videre! Generalsekretær i NAAF Geir Endregard 1630 Slutt