Bedre byluft. Overvåking av lokal luftkvalitet i Stavanger. Statusrapport 2008

Transkript

1 Bedre byluft Overvåking av lokal luftkvalitet i Stavanger Statusrapport 2008

2 Lokal kontaktadresse For Statens vegvesen: Livar Thomassen Postadresse: Statens vegvesen Region vest Askedalen Leikanger For Stavanger kommune: Regine Benz Avdeling for Miljørettet helsevern og skjenkekontroll regineb@brannsr.no; regine.benz@stavanger.kommune.no Postadresse: Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Jærveien Sandnes Takk for faglig støtte og innspill til SFT v/ Ingrid Myrtveit og Ingrid Strømme og til NILU v/ Kjersti Tørnkvist og Ingrid Sundvor! Videre en stor takk til Bergen kommune, Miljørettet helsevern v/ Olav Solheim, Arild Jensen og Ingvar Tveit! April, 2009 Regine Benz Kilde tittelbilder: privat og 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 5 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING NITROGENOKSIDER (NOX, NO OG NO2) SVEVESTØV (PM10 OG PM2,5) CO BENZEN GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET NO SVEVESTØV (PM10 OG PM2,5) CO BENZEN NASJONALE MODELLER FOR VARSLING AV FORURENSET LUFT MÅLEUTSTYR RESULTATER ÅRSTIDSVARIASJONER VÆRET TEMPERATUR NEDBØR 3.3. NO VÅLAND KANNIK Årsoversikt over andre norske byer SVEVESTØV, PM10 OG PM2, VÅLAND KANNIK DESEMBER VÅLAND OG KANNIK VÆRET FOR DESEMBER Våland og Kannik, svevestøv Våland og Kannik; svevestøv: BENZEN VURDERING NO SVEVESTØV CO KONKLUSJON UTFORDRINGER LOKALT OG NASJONALT 26 3

4 5.1. LOKALT Hva målingene skal brukes til Støy og lokal luftkvalitet Nasjonalt REFERANSELISTE 28 Vedlegg Vedlegg 1: 7-6 forurensningsforskriften, grenseverdier for tiltak 30 Vedlegg 2: soneinndeling 32 Vedlegg 3: definisjoner, ordforklaringer 33 Vedlegg 4: liste over mulige tiltak 35 Vedlegg 5: støykart, Stavanger 37 4

5 SAMMENDRAG I Stavanger er det etablert to målestasjoner for å overvåke den lokale luftkvaliteten: en stasjon ved en sterkt trafikkert gate i Kannik og en stasjon i et sentrumsnært boligområde på Våland. Temperaturen i måleperioden har ligget litt over normalverdiene ( april til september 2008). Fra slutten av september til desember 2008 lå temperaturen på normalkurven. I mai, september og desember 2008 var det tydelig mindre nedbør enn det som er vanlig nedbørsmengde på disse tidene. Samtidig har det vært en nokså våt oktober måned. I romjul har det vært kaldt, tørt vintervær søm førte til en økning av lokal luftforurensning. Denne effekten ble minsket noe pga mindre trafikk på disse dagene. Pga feilkilder ved målingene mangler vi en god del måleverdier. Vi har luket ut ikke- pålitelige tall og presenterer i denne rapporten pålitelige resultater. Videre fokuserer vi på grunnleggende fakta knyttet mot lokal luftforurensning. Hovedkilden til lokal luftforurensning i Stavanger er skapt gjennom menneskelig aktivitet: trafikk og i mindre grad boligoppvarming. Varslingen av dager med forurensning fungerer tilfredsstillende. Vurderingstersklene er overskredet for begge målestasjoner for svevestøv og NO2. Vurderingsterskler for CO har tidligere blitt overskredet, men ikke i Sammenlignet med andre norske byer ligger Stavanger på et lavt til moderat nivå iht lokal luftforurensning. Sånn sett er det en fordel med mye vind og nedbør. Økt forurensning med overskridelser av grenseverdi kan oppstå på kalde, tørre vinterdager med mye trafikk. 5

6 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Prosjektet Bedre byluft ble initiert av Samferdselsdepartementet og styres fra Vegdirektoratet. I dag måles lokal luftkvalitet i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Det er etablert en prosjektorganisasjon gjennom prosjektet Bedre byluft som samordner dette arbeidet. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene og følges av Statens forurensningstilsyn (SFT), Folkehelseinstituttet og departementene. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en gatestasjon og en bybakgrunnsstasjon. Gatestasjonen i Kannik står på et sted på gateplanet som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de sentrumsnære områdene. Samtidig er det etablert en værstasjon på Kiellandsmyrå. Plassering av målestasjoner. 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft Her omhandler kapittel 7 lokal luftkvalitet ( se vedlegg 1). Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. 6

7 Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet og omfatter stoffene: svevestøv ( PM 10 og PM 2,5, nitrogendioksider NO2 og nitrogenoksider NO, svoveldioksid SO2, bly Pb, benzen C6H6 og karbonmonoksid CO. I forskriften stilles det krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav (knyttet både til antall og plassering av målestasjoner) til et nasjonalt målenettverk med utgangspunkt i en soneinndeling av Norge og kunnskap om luftkvalitet i de ulike sonene. Konsentrasjonsnivåene i hver sone sett i forhold til et sett med vurderingsterskler og befolkningsmengde, er dimensjonerende for det antall målestasjoner som kreves innen en sone. Stavanger tilhører sone 5 ( se vedlegg 2)sammen med resten av Rogaland, Hordaland (unntatt Bergen som er egen bysone) og Sogn og Fjordane ( vedlegg 2: soneinndeling). I måleprogrammet som er satt opp for Norge kreves det at sone 5 måler NO2 og PM10 både ved gateplan og bybakgrunnstasjon, CO og benzen ved gatestasjon. (Stavanger har ikke begynt å måle benzen.) Etter forskriften skal luftkvalitet rapporteres etter soneinndeling. Soneinndelingen er et element i samordningen av arbeidet med luftkvalitet i Europa basert på krav i EUs direktiver om luftkvalitet. Det har trådt i kraft et nytt EU- direktiv i fjor: Directive 2008/50/EC of the European Parliament and of the Council of 21 May 2008 on ambient air quality and cleaner air of Europe. Rapporteringen skjer ved hjelp av et databasert kvalitetssikringssystem for måling av luftkvalitet, Airquis utviklet av NILU. Det enkelte land skal bruke sonene til å gjennomføre vurdering av luftkvalitet og behov for tiltak. All rapportering av data skal derfor også foregå på sonenivå. Soneinndelingen i Norge er foretatt av Statens forurensningstilsyn. Inndelingen er basert på vurdering av luftkvaliteten, avveininger i forhold til klimavariasjoner, befolkningsstruktur, administrative grenser, kostnader, områder med de størst problemene og sammenlignbarhet med andre land. Norge er på denne bakgrunnen inndelt i sju soner: tre bysoner og fire regionsoner. For å tilfredsstille kravene i forskriften samarbeides det mellom vegkontoret og Stavanger kommune og det deltas i bedre byluft forum. Forurenser skal gjennomføre tiltak. Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet, som for eksempel veier og industribedrifter. Vegkontoret er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, og har derfor ansvaret for målinger ved gatestasjonen. Kommunen er ansvarlig for forurensning fra trafikk på kommunale veier og har ansvaret for bybakgrunnsstasjonen. I Stavanger er det få store luftforurensende industribedrifter. Pga klimatiske forhold, beliggenhet og arealutformingen er det en større spredning av forurensning til luft i lokal sammenheng. F.eks. er aktivitet fra båter i havneområdet kun delvis lokalisert i sentrum. NILU har foretatt egen beregning her. Det er en del utslipp til luft som gjør seg mer bemerket som luktplage. Formål Luft angår alle og er et viktig element i et folkehelseperspektiv. 7

8 Formålet med målingene er i første rekke å gi befolkningen informasjon om den aktuelle luftkvaliteten. Gjennom varslene får befolkningen prognoser for morgendagens luftkvalitet og hvilken helsemessig betydning luftforurensningen kan ha for utsatte grupper. Meteorologisk institutt (met.no) og NILU (Norsk institutt for luftforskning) utarbeider varslene for luftkvalitet i utvalgte byer, deriblant Stavanger. Dataene legges daglig ut og gjøres tilgjengelig for pressen og NRK. Menneske som er blant utsatte grupper kan få varslinger via e- post eller SMS. Videre danner målingene dokumentasjonsgrunnlaget for å vurdere og gjennomføre tiltak, på nasjonalt og lokalt nivå, både på kort og lang sikt, som f.eks. under utarbeidelse av reguleringsplaner. Det er viktig å forebygge helseskader forårsaket av luftforurensning. 1.3 Helseeffekter av luftforurensning Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser, særlig i luftveiene. Noen stoffer har også mutagene og kreftfremkallende effekt. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold, er PM 10og NO2. De viktigste kilder til luftforurensningen i norske byer og tettsteder er utslipp fra biltrafikk, boligoppvarming og industri, hvorav transportsektoren ofte står for det største bidraget. Effekten fra en renere bilpark i de siste årene er blitt spist opp av trafikkveksten (SFT). EEA technical report no 1/2009 slår fast at luftforurensning kan føre til for tidlig død (SFT). Et visuelt inntrykk av lokal luftforurensning: filterskifte etter henholdsvis 5 uker og 3 måneder Nitrogenoksider (NOX, NO og NO2) Det finnes en rekke nitrogenoksider i atmosfæren. De to viktigste er nitrogenmonoksid NO og nitrogendioksid NO2. Forurensning med NO2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO2-forurensning er biltrafikk. Ettersom NO2-forurensning hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer er observert på kalde dager med lite vind. NO2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt og muligens økt dødelighet. Mens friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, reagerer astmatikere etter kort tids eksponering med nedsatt lungefunksjon. NO2 kan også være involvert i en forsterket allergisk respons. 8

9 NO er mindre vannløselig enn NO2, og trenger derfor enda lettere dypt ned i lungene. Det finnes få toksikologiske studier av innåndet NO, men blodkarutvidelse ser ut til å være den mest følsomme effekten av NO. For individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) kan akutt eksponering for nivåer over 20 ppm utløse alvorlige pusteproblemer Svevestøv PM10 og PM 2,5 Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM10, PM 2,5 og PM 0,1) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. PM10 er partikler med diameter mindre enn 10µm, og fraksjonen inkluderer selvsagt også partikler med diameter på 2,5 og 0,1 µm. I tillegg til stor spredning i størrelse kan svevepartikler variere betydelig med hensyn til form, overflateegenskaper, kjemisk sammensetning, bundne metaller og organiske stoffer. De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM10 og PM 2,5. Partikler større enn 10 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. Man kan dele svevepartikler inn i partikler fra forbrenning, partikkeldannede reaksjoner i atmosfæren og mekanisk genererte partikler (piggdekkavrivning, oppvirvling, riving, jordarbeiding, steinknusing mm). Et flertall av svevepartiklene i størrelse mellom 2,5 og 10 µm synes å komme fra mineraler, mens fraksjoner under 2,5 µm er dominert av svevepartikler fra forbrenningsprosesser. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, vedfyring og oljefyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Eksponering for svevepartikler gir økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. Partikler med diameter mindre enn ca. 10 µm kan trekkes ned i luftveiene. Grovfraksjonene avsettes stort sett i nese og svelg. Finfraksjonene har størst helsemessig betydning fordi mesteparten av disse partiklene kan nå helt ned i lungeblærene. Sammenhengen mellom eksponering for svevestøv og lungesykdom har vært rapportert gjennom lengre tid, og synes godt dokumentert. Kunnskapen om sammenhengen mellom hjerte- karsykdom og svevestøv er av nyere dato, men bekreftes stadig i nye befolkningsstudier. Partikler kan være bærere av allergener og andre stoffer som eventuelt kan utvikle allergi. Helseeffekter som resultat av svevestøveksponering viser en doseavhengig økning. Det betyr at ved en økning, eller en reduksjon, i svevestøvkonsentrasjonen vil man kunne beregne en forventet økning, eller reduksjon, i antall personer som opplever helseskade CO Karbonmonoksid (CO) i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Generelt sett er biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at CO -forurensning først og fremst kan være et problem i by - og tettstedsluft. CO er en nesten helt luktfri gass. Bakgrunnskonsentrasjonen av CO i atmosfæren er ca. 0,05 mg/m 3. I sterkt trafikkerte gater og tunneler kan konsentrasjonen komme opp i flere titalls mg/m 3. Gassen binder seg til hemoglobin (Hb) i røde blodlegemer og påvirker oksygentransporten i blod og oksygentilførselen til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev kan dermed påvirkes. Personer med hjerte-/karlidelser er svært følsomme overfor CO - påvirkning. Høye karbonmonoksid- konsentrasjoner gir hjertesymptomer hos pasienter med hjertekrampe (angina pectoris). Det er ikke påvist helseeffekter hos friske, voksne mennesker ved moderat CO - eksponering. 9

10 1.3.4 Benzen Benzen er et hydrokarbon som finnes naturlig i olje. Benzen er en vanlig forekommende luftforurensningskomponent i byer og tettsteder som følge av innholdet av benzen i bensin og utslipp fra forbrenning. Benzeneksponeringen skjer nesten utelukkende gjennom innånding. Ved de konsentrasjoner av benzen man eksponeres for fra trafikk og evt tobakk, kan benzen være kreftfremkallende. Benzen kan akkumuleres i fettvev. Ved høyere konsentrasjoner (16 mg/m 3 ) er det også påvist sammenheng mellom benzeneksponering og undertrykking av immunforsvaret. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet I forurensningsforskriftens kapittel 7 opererer man med ulike grenseverdier og vurderingsterskler som setter ulike krav til overvåkning. Det gis i 7-6 grenseverdier ( se vedlegg 1) for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et angitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. 7-7 angir øvre og nedre vurderingsterskler, både i forhold til helse og vegetasjon. Får man verdier høyere enn øvre vurderingsterskel påkreves høykvalitetsmålinger. Ved verdier under øvre men over nedre vurderingsterskel kreves også målinger, men færre målinger vil være nødvendig eller mindre intensive metoder kan anvendes. Dersom verdiene ligger under nedre vurderingsterskel kan det være tilfredsstillende med beregninger NO2 Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: o Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen: (måles over kalenderår) 200 µg/m 3 NO2 40 µg/m 3 NO2 30 µg/m 3 NOX Timesmiddelkonsentrasjon på 200 µg/m 3 NO2 skal ikke overskrides mer enn 18 timer pr. år. Øvre vurderingsterskel er satt til 140 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelverdien skal ikke være over 32 µg/m 3. Nedre vurderingsterskel er 100 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelen ikke skal være over 26 µg/m Svevestøv (PM10 og PM2,5) Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 µg/m 3 PM10 40 µg/m 3 PM10 Døgngrenseverdi på 50 µg/m 3 ikke skal overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 40 µg/m 3. Øvre vurderingsterskel er satt til 30 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelverdien skal ikke være over 14 µg/m 3. Nedre vurderingsterskel er 20 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelen skal ikke være over 10 µg/m CO 10

11 Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 10 mg/m 3 (max. daglig 8t gj.snitt) Øvre vurderingsterskel er satt til 7 mg/m 3 (8-timesmiddel) og nedre vurderingsterskel er 5 mg/m 3 (8-timesmiddel) Benzen WHO anbefaler ikke noen grenseverdier for benzen, men tallfester i stedet dødsrisiko for kreft ved livslang eksponering til å være at 6 personer i en befolkning på en million vil dø når de eksponeres for en livstids benzenkonsentrasjon på 1 µg/m 3. Nasjonalt tiltaksmål for benzen er at årsmiddelkonsentrasjonen innen 2010 ikke skal overskride 2 µg/m 3 som bybakgrunnsverdi. I forurensningsforskriftens 7-6 settes grenseverdier for benzen for årsmiddelverdi til 5 µg/m 3, som ikke skal overskrides innen 1. januar Denne verdien er ikke begrenset til bybakgrunn. Øvre vurderingsterskel er satt til 3,5 µg/m 3 (årsmiddel) og nedre vurderingsterskel er 2 µg/m 3 (årsmiddel). 1.5 Nasjonale modeller for varsling av forurenset luft Det er utarbeidet varslingsmal for luftforurensning med tilhørende varslingstekst. Hensikten med varselet er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil også ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak. Varselet vil gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). Varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. Meteorologisk institutt region vest i Bergen står for varslingen for Stavanger. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på nettsiden Nivå PM2,5 PM10 NO2 SO2 Farge Beskrivelse Lite <25 <50 <100 <150 Liten eller ingen helserisiko. forurenset Noe Helseeffekter kan forekomme hos forurenset astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige Mye hjerte- eller luftveislidelser bør unngå forurenset opphold utendørs i mye forurensede områder. Svært forurenset >100 >150 >200 >350 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. 11

12 Varslingsklasser for luftforurensning. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). 2. MÅLEUTSTYR Det er etablert to målestasjoner i Stavanger. Stasjonen i Kannik måler forurensningen fra en av de mest trafikkerte gatene i byen. Stasjonen på Våland måler forurensningen i et rolig boligområde sentralt i byen. Målestasjonene har følgende utstyr: 1 NOx-monitor ML 9841A (NO, NO2, NOX) 1 CO-monitor ML 9830A (CO) 1 TEOM-monitor 1400AB (PM10) 1 TEOM-monitor 1400AB (PM2,5) 3. RESULTATER I løpet av år 2008 har det vært drift på målestasjonene i Stavanger. Svikt på utstyr og sykdom hos ressurspersoner har ført til tidsvis mangelfulle målinger. I denne rapporten blir det fokusert på kvalitetssikrede måleverdier, dvs resultater vi kan stole på Årstidsvariasjoner Vanligvis vil forurensningen være størst i vinterhalvåret. Det skyldes i hovedsak bruk av piggdekk og ved-/oljefyring, samt effekter fra været. Dette er faktorer som bidrar til økt mengde av svevestøv i luften. Hovedkilden til NO2 er eksos fra trafikken, som vil være noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO2 også normalt være høyere i vinterhalvåret, da klimatiske forhold (stabilt kaldt og tørt vær skaper forhold som kalles inversjon) kan gjøre at forurensningen henger i lufta i perioder Været Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Selv om det kan være store forurensningsmengder kan store nedbørmengder og sterk vind føre til at forurensningen blåser og regner bort. Vind skifter ut luften slik at forurensningen tynnes ut. På regnværsdager blir ikke forurensningen hengende i luften, men fanges opp av regndråpene. I tillegg blir støv som ligger på bakken og ellers kunne blitt virvlet opp, bundet eller skylt bort av regnet. Det er spesielt kalde og tørre vintre forurensningen gir negative effekter på luftkvaliteten. Dersom det i tillegg er vindstille, kan det dannes såkalt inversjon: Tung kald luft legger seg i de laveste områdene i terrenget, og er vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk merke temperaturstigningen, mens den kalde lufta blir liggende i daler og søkk. Her holder det seg kaldt. Forurensning som oppstår i disse lavtliggende områdene vil heller ikke kunne spre seg, og blir akkumulert. Det må kraftig vind til for å blande luften slik at temperaturstigningen kommer også i de mest skjermete lavereliggende områdene. Først da blir forurensningen spredt utover, og den lokale luftkvaliteten bedres. 12

13 Temperatur og nedbør: årsoversikt Kilde: yr.no

14 Forklaring til grafene Den svarte streken viser normalen (både nedbør og temperatur). På enkelte stasjoner er det foreløpig ikke utarbeidet normalverdier. Den røde/blå streken viser middeltemperatur over døgnet (som er utjevnet over 30 dager for å kunne sammenlignes med normaltemperaturen). Streken er rød ved plussgrader, blå ved minusgrader. De røde/blå feltene viser temperaturvariasjonene gjennom døgnet, med maks- og minimumstemperatur som endepunkter. Feltene er rød ved plussgrader, blå ved minusgrader. De lyseblå søylene viser total nedbør denne måneden. De svarte strekene som krysser dem er nedbørnormalen. De mørkegrå søylene bak nedbøren viser målt snødybde dag for dag. Noen målestasjoner måler bare nedbør, andre måler bare temperatur. Om et felt eller en søyle mangler, er det fordi det ikke finnes data fra målestasjonen. Temperaturen i april til september 2008 har ligget over normalverdiene. Fra slutten av september til desember fulgte temperaturen stort sett normalkurven. Nedbør Tallene viser en våt oktober- måned med mye nedbør, mens mai, september og desember ligger tydelig under normalverdiene. Spesielt rundt jul (etter ) har det vært tørt, kaldt vintervær. Vi kommer tilbake til denne tidsperioden NO Våland Kilde: luftkvalitet.info.no

15 Figuren viser en oversikt over antall overskridelser av grenseverdien for årsgjennomsnitt for NO2 på Våland fra år Den røde linjen som er grenseverdien satt av myndighetene, har en fallende tendens pga målsetningene om å redusere utslippene. Kilde: luftkvalitet.info.no Vi ser av figuren at det er få overskridelser av grenseverdien for timegjennomsnitt for NO2 på Våland fra år Det har vært få overskridelser i årene 2006 og 2007 ingen i Begge figurene synliggjør at måleverdiene for NO2 i Stavanger ligger på Våland langt under myndighetenes grenseverdiene Kannik For Kannik har vi ikke pålitelige tallverdier når det gjelder måling av NO2 i måleperioden Men det er grunn til å anta at verdiene ved Kannik ligger over Vålands nivå. De tallene vi har viser en tendens til økning av forurensning med NO2 på Kannik generelt. Spesielt på enkelte dager med inversjonsvær kan vi ikke med sikkerhet utelukke at NO2 ikke kommer over grenseverdien for timesmiddel for NO2. Pga Stavangers geografiske, demografiske og klimatiske situasjon er det lite trolig at NO2- nivået på Kannik ligger over grenseverdiene på årsmiddel- nivå. Vi ser derfor på målte verdier fra andre norske byer Årsoversikt over andre norske byer En sammenligning fra forskjellige byer har vist et relativ stabilt forekomst av NO2 i løpet av de siste årene. Et oversiktsdiagram fra SFT viser målte årsmiddelverdier fra fem byer i Norge, fra 2003 til

16 Årsmidler for NO Mikrogram/m Ålesund Oslo Bergen Lillehammer Trondheim Kilde: SFT, Ingrid Myrtveit 3.4. Svevestøv, PM 10 og PM 2, Våland Det foregikk målinger av PM 2,5 på Våland i deler av perioden, men på grunn av tekniske problemer ga ikke målingene pålitelige resultater. Derfor rettes det fokus på målingene av PM10. Kilde: luftkvalitet.info.no 16

17 Grafen viser at forurensning med PM10 har økt noe fra 2007 til Nivået på PM 10 har holdt seg ganske stabilt på nivåene til de siste 4 år. Kilde: luftkvalitet.info.no Grafen viser at forurensning med PM 10 økte mot vinteren, og ligger høyest i desember. Begge grafene viser at målte verdier på PM 10 på Våland ligger under grenseverdiene Kannik Det foregikk målinger av PM 2,5 i Kannik i deler av perioden, men på grunn av tekniske problemer ga målingene ikke pålitelige resultater. Derfor rettes det fokus på måling av PM10. Kilde: luftkvalitet.info.no 17

18 Kilde: luftkvalitet.info.no Grafene viser at nivåene på svevestøv, PM 10, ligger over nivåene fra 2007, men har gått ned i et 4- årig perspektiv. Måleverdiene ligger under grenseverdien, markert med rød linje. I desember 2008 blir det målt høye verdier av PM 10 på Kannik og her nærmer forurensningen seg grenseverdien. Grafene viser et generelt høyere nivå i Kannik, sammenlignet med Våland. Vi vil se på målte årsmiddelverdier i andre norske byer før vi ser nærmere på desember Årsmiddelverdier for PM Mikrogram/m Oslo Trondheim Bergen Lillehammer Kilde: SFT, Ingrid Myrtveit 18

19 Stort sett ser vi en positiv utvikling med lett nedgang på årsmiddelverdiene i nesten alle byer. Når vi legger fjorårets nivå til grunn ligger Stavanger på et lavt til moderat nivå. Grenseverdien er tegnet inn som en stabil linje. Det presiseres i denne sammenhengen at nasjonal og europeisk målsetning er å få bl.a. PM 10- nivået ned. Dvs på sikt vil grenselinjen skråne nedover. ( mer om det under utfordringer) Desember Våland og Kannik i perioden , CO Figuren viser målte 8- timersmiddelverdier for CO på Kannik og Våland. Det måles stort sett høyere verdier på Kannik. For grenseverdier av CO - karbonmonoksid (kullos) tyder ikke måleresultatene fra desember 2008 ( heller ikke for hele 2008) at Stavanger må iverksette særlige tiltak. Verdiene for karbonmonoksid er også under laveste vurderingsterskel for helse. Figuren synliggjør en tydelig økning av verdiene fra perioden , Jul og romjulstiden. Vi vil se nærmere på de aktuelle dagene. 19

20 3.5.2 Været for desember 2008 (værdata kilde: met.no) Dag Døgn Min Max Max Middel Relativ Nedbør Snøtemp. temp. temp. vind vind fuktighet dybde 1 0,2-2,3 2,4 4,8 1,2 89 0, ,4-2,3 3,1 3,4 0,7 94 0, ,2-5,6 0,4 3,7 1,6 91 0, ,8-2,0 3,5 7,1 4,5 77 0, ,9 2,5 4,8 9,8 3,4 64 0, ,6 0,9 4,4 4,1 1,3 85 0, ,1-3,6 4,8 4,5 2,6 91 0, ,2 3,4 8,2 8,0 5,0 85 5, ,5 0,7 6,4 7,6 2,4 87 5, ,2-2,1 3,4 4,1 1,9 83 7, ,1-6,0 2,4 4,5 1,5 74 0, ,1-2,3 2,7 8,5 5,7 67 0, ,1 1,4 5,2 14,7 9,7 64 0, ,5 3,6 6,3 10,6 5,6 61 0, ,6 3,2 6,4 7,6 4,9 75 0, ,9 4,6 6,9 11,1 8,9 84 0, ,1 3,6 7,5 12,2 6, , ,9 5,0 9,7 10,9 6,3 88 8, ,0 2,0 7,4 7,5 5,1 81 1, ,3 2,7 9,1 24,3 12, , ,5 2,6 10,0 13,6 7,1 80 1, ,1 5,9 8,7 17,7 9,1 74 6, ,3 2,1 6,8 6,3 2,4 89 0, ,4 0,6 8,0 9,4 4,0 86 1, ,6-1,7 4,6 4,2 1,8 79 0, ,0-2,7 2,9 3,7 0,8 89 0, ,5-3,5 2,2 1,8 0,4 96 0, ,4-4,4 1,6 2,2 0,5 94 0,0 0 20

21 Kilde: met.no 29 1,5-0,1 2,5 5,2 2,1 76 0, ,0 0,9 2,9 4,5 2,4 71 0, ,1 0,0 2,3 2,8 0,8 85 0,0 0 Etter ble det stabilt, kaldt, tørt vintervær: ingen nedbør etter og ut året, vi får minusgrader og det er relativ lite vindbevegelse. De fleste vil nok huske at det var en flott finværsperiode. Samtidig betyr det inversjonsvær og at forurensninger ikke blir skylt bort og blåst vekk. Dermed øker det lokale luftforurensningsnivået generelt. At verdiene ikke ligger høyere er pga mindre trafikk i en periode da de fleste arbeidstakere har juleferie (mindre rushtrafikk og redusert tungtransport) Kannik og Våland i perioden , svevestøv Timemiddel 21

22 Døgnmiddel Kannik og Våland i perioden , svevestøv Timemiddel 22

23 Figurene viser et generelt lavere nivå av svevestøvforurensning på Våland. På Våland er det mindre forurensning fra transport/ trafikk. Dette kan tolkes som om trafikk/ transportsektoren gir størst utslag som forurensingskilde i Stavanger. Timemiddelverdier i Jul og romjul 2008 Figuren viser at det ble målt relativ høye verdier i denne avgrensede perioden. Videre blir det godt synlig i denne framstillingen at lokal forurensning stiger i løpet av dagen og avtar etter kl. 22:00. Dette gjelder både for forurensning fra trafikk og vedfyring. 23

24 Døgnmiddel Figuren viser måleresultater på samme tidsrom, men beregnet som døgnmiddel. Grenseverdien for døgnmiddel ligger på 30 µg/m 3 blir overskredet på Kannik den 24., 25. og på Våland. På Kannik blir grenseverdien overskredet den 25., 27. og Benzen Målestasjonene har ikke måleutstyr for benzen. 4. VURDERING 4.1. NO2 I løpet av måleperioden har vi pålitelige verdier kun fra målestasjonen på Våland, dvs stasjonen med bybakgrunn. Her er det ingen overskridelser av grenseverdien for NO2. Årsmiddleverdi på Våland ligger også under nedre vurderingsterskel for beskyttelse av vegetasjonen. Fra Kannik, målestasjonen på gateplan med mye mer trafikk har vi ingen pålitelige måleverdier for gjeldende tidsrom. Helthetsbildet på Kannik, supplert med resultater fra andre byer (norske byer, Stockholm, København) og erfaring fra tidligere år peker på trolig langt høyere verdier for NO2 på Kannik sammenlignet med Våland. 24

25 Her kan vi gå ut fra et nivå som ligger i gjennomsnittet for årsmiddel over øvre vurderingsterskel for vegetasjon ( 24 µm/ m 3 ) og kan på enkelte dager med kaldt, tørt vintervær komme opp mot satte grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse Svevestøv Her har vi pålitelige tall for måling av PM10 fra både Kannik og Våland. Kannik ligger stort sett over nivået fra Våland. På Våland har vi overskridelser av helsebaserte nedre vurderingsterskler for døgnmiddel på utsatte dager i perioden Jul/ romjul Nivået holder seg under helsebaserte øvre vurderingsterskel. På Kannik finner vi flere overskridelser av helsebaserte øvre vurderingsterskel på dager med inversjonsvær. Årsmiddelverdiene viser at Kannik ligger i gjennomsnitt under grenseverdien, men kommer i perioder med kaldt, tørt vintervær opp mot grenseverdien CO Grenseverdien for CO er ikke overskredet i Kannik eller på Våland. Vurderingstersklene for CO er ikke overskredet ved noen av målestasjonene. Målte 8- timersmiddelverdier for CO bekrefter høyere verdier på Kannik. For grenseverdier av CO tyder ikke måleresultatene fra desember 2008 (heller ikke for hele 2008) at Stavanger må iverksette særlige tiltak Konklusjon Siden målingene kom i gang vinteren 1999 har Stavanger hatt mer forurensning av svevestøv enn NO2 og CO ift til grenseverdiene. Dette er også tilfelle for Den eneste grenseverdien som er overskredet er grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen med NO2 på Kannik. Helsebasert øvre vurderingsterskel for døgnmiddel PM 10 på Kannik ble overskredet på enkelte dager. Vi ser en tendens til økning av NO2 med mulige overskridelser på Kannik, men pga feilkilder kan vi ikke konkludere sikkert. Det er ikke nødvendig å iverksette tiltak med tanke på CO. Det kan være aktuelt med tiltak for å redusere forurensningen i form av PM10 og NO2 i Kannik for å unngå negativ innvirkning på vegetasjonen og helsen til enkelte følsomme befolkningsgrupper. Individer med eksisterende lunge- og hjerte- karsykdom og diabetes, samt fostre, barn og eldre er sårbare grupper. Dette kan dreie seg om langsiktige tiltak eller strakstiltak på dager med akutt forurensning. Dvs trafikkreduserende tiltak der det er mest trafikk: med geografiske og/ eller tidsavhengige tiltakselementer. Nedre vurderingstersklene ble overskredet for begge målestasjoner for NO2 og PM10. Vurderingsterskler for CO er ikke overskredet i 2008, men det har skjedd tidligere år. Værsituasjonen i perioden kan ha bidratt til at nivået for CO har vært lavt. Dette innebærer at målingene må fortsette for alle faktorene på begge målestasjonene. 25

26 5. Utfordringer lokalt og nasjonalt 5.1. Lokalt Det har vært tekniske problemer med utstyret og en redusert bemanning i Stavanger kommune over tid slik at ikke alle målinger er gjennomført. Det arbeides med å få utstyret til å fungere, øke kompetansen hos nye medarbeidere og økt stabilitet i staben. Stavanger står foran store framtidige endringer i trafikkmønsteret i sentrum. Det utarbeides blant annet planer for en ny avslutning av motorveien, Ryfast- prosjekt, med tilhørende endring av gjennomgangstrafikken gjennom sentrum. Satsing på kollektivtransport som buss og bybane kan ha positiv innvirkning på luftkvaliteten i Stavanger, men kan pga flere busser føre til større belastning i sentrum. (Avhengig av hvilken type drivstoff som brukes.) Samtidig kan økt personbiltransport forverre luftkvaliteten. Fortsatte målinger vil kunne vise hvordan dette innvirker på den lokale luftkvaliteten i sentrum Hva målingene skal brukes til Det er to viktige elementer i målingene: 1. I henhold til EU-direktivet er EØS-landene forpliktet til å gjennomføre luftkvalitetsmålinger. Disse skal målingene gi den nødvendige dokumentasjon på luftforurensningen fra den verst utsatte trafikkåren i byen, samt en bybakgrunnstasjon som er representativ for de sentrumsnære områder. Kartleggingen rapporteres til Vegdirektoratet som igjen koordinerer data fra alle byene i Norge og rapporterer til EU. 2. Målingene skal gi vegvesenet og kommunen innsikt i luftforurensningen i dag samt utviklingen over tid fordelt på time, døgn, uke og år. Dette vil gi grunnlag for videre arbeid med: - Tiltaksutredning for å sikre at grenseverdiene overholdes. - Langsiktige tiltak for å redusere eller stabilisere luftforurensningen. - Akuttiltak/strakstiltak for enkeltdager dersom grenseverdiene overskrides. - Varsling av luftkvalitet. Aktuelle tiltak kan være: - piggdekkgebyr, - forbud - rushtidavgift - Hastighetsrestriksjoner i bestemte områder/for bestemte strekninger - Kjøreforbud for ulike bilgrupper f.eks. biler uten katalysator - stimulering til bytting av vedovn - bedre renhold - økt satsing på sykling: utbygging av sykkelveinett, holdningsskapende kampanjer, økonomiske virkemidler - annet : se vedlegg : hvilke tiltak kan være aktuelle ( kilde: veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet) Her kan vi bruke erfaringene gjort i andre norske og europeiske byer. Bare for å nevne noen eksempler: - mange europeiske byer har innført såkalte lavutslippssoner - Bergen: 26

27 økonomisk tilskuddsordning i tidligere år for å stimulere til å skifte ut vedovn piggdekkgebyr - Stockholm. Redusert trafikk og dermed redusert lokal luftforurensning gjennom køprising/ rushtidsavgift/ bomring rundt bykjernen Støy og lokal luftkvalitet Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet påpeker at I en realistisk situasjon kan det innenfor et geografisk område være overskridelse både av grenseverdiene for luft og støy der samferdselssektoren bidrar vesentlig. Situasjonen krever gjennomføring av tiltak både for å redusere støynivåer og bedre luftkvaliteten. I en slik situasjon kan det være samordningsgevinster hvis virkningene av alle tiltakene vurderes både med hensyn til støy og luft. Det kan da samlet sett vise seg at det vil være kostnadseffektivt først å gjennomføre tiltak som primært er rettet mot lokal luftforurensning, før man eventuelt går inn på spesialtiltak rettet mot støy. Den omvendte situasjonen kan også forekomme, jf. forskrift om grenseverdier for støy 9. Generelt vil det nok være slik at grenseverdien for støy oftere utløser krav om tiltak enn forskrift om lokal luftkvalitet. Langsiktige samordningsgevinster kan likevel oppnås ved å vurdere disse effektene og tiltakene i sammenheng. I denne sammenhengen vises det til støykart i henhold til EUs rammedirektiv for støy ( direktiv 2002/48/EF). Statens vegvesen har utarbeidet støykart bl.a. for Stavanger, del 1 og del 2 som ble sist oppdatert i oktober 2008, se vedlegg Nasjonalt Det nye EU- direktivet ( Directive 2008/50/EC) skal implementeres i norsk lovgivning. SFT viser følgende utfordringer på nasjonalt nivå: - NO2: Nye fremskrivninger viser at NO2-nivåene vil øke frem mot 2015 (tunge kjøretøy og økt NO2/NOx - andel). -PM10: Langt fra å nå nasjonalt mål i Dagens bruk av tiltak og virkemidler er ikke tilstrekkelig for å nå nasjonale mål eller grenseverdier i SFT anbefaler nødvendig statlig innsats for følgende : Staten må legge til rette for at kommunen kan innføre lokale tiltak og virkemidler: - Revidere forurensingsforskriften og piggdekkreguleringen - Revidere faglig grunnlag for piggdekkpolitikken - Lavutslippssoner - Planretningslinjer - Økonomiske virkemidler for renere bilpark - Bedre informasjon om kjøretøy og drivstoff 27

28 6. REFERANSELISTE o Bedre byluft statusrapport Stavanger vinteren o ; Norsk Institutt for luftforskning o FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kapittel 7: Lokal luftkvalitet. o Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 7. SFT og Statens Vegvesen. TA1940/ s. o o Meteorologisk institutt, o Bedre byluft Håndbok for varsling av luftkvalitet 2005, Statens vegvesen Vegdirektoratet, 19s. o o o Folkehelseinstituttet. Revisjon Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase. Oslo. o o o 28

29 Vedlegg Vedlegg 1: forurensningsforskriften: grenseverdier for tiltak 7-6. Grenseverdier for tiltak Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Svoveldioksid 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 3. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet 1 time 350 µg/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår Dato for oppnåelse av grenseverdi 1. januar døgn (fast) 125 µg/m 3 Grenseverdien må 1. januar 2005 ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Kalenderår og i 20 µg/m 3 4. oktober 2002 vinterperioden (1/10-31/3) Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for 1 time 200 µg/m 3 beskyttelse av N02 menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 3. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Svevestøv PM10 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Bly Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Benzen Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 µg/m 3 N02 1. januar 2010 Kalenderår 30 µg/m 3 N0x 4. oktober døgn (fast) 50 µg/m 3 PM10 Kalenderår 40 µg/m 3 PM10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar januar 2005 Kalenderår 0,5 µg/m 3 4. oktober

30 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Karbonmonoksid Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 5 µg/m 3 1. januar 2010 Maks. daglig 8- timers gjennomsnitt 10 mg/m 3 1. januar 2005 Tiltak i ett område skal ikke medføre overskridelser av tiltaksgrensene i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter tiltaksgjennomføring. Inntil tidspunktene for oppfyllelse av grenseverdiene i denne bestemmelsen har funnet sted, gjelder minstekravene i EUs direktiv 80/779/EØF og direktiv 85/203/EØF. 30

31 Vedlegg 2: soneinndeling: kilde: veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet 31

32 Vedlegg 3: Definisjoner Definisjoner (kilde: veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet og wikipedia.no) Airquis: Air Quality Information System; et databasert kvalitetssikringssystem for måling av luftkvalitet, utviklet ved NILU Akutt forurensning: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven eller tilhørende forskrifter Alarmterskler: Et nivå der det i tifelle overskridelser oppstår helserisiko for mennesker ved kortvarig eksponering, og der kommunene umiddelbart skal treffe tiltak i samsvar med forskriften Anleggseiere Eier av et anlegg hvor det skjer aktivitet som medfører utslipp luftforurensninger. Benzen (C6H6): Et forurensende stoff bestående av en ring av 6 karbonatomer med 6 hydrogenatomer tilknyttet. Kjemisk formel C6H6. Forurensende stoff: Ethvert stoff som mennesket direkte eller indirekte slipper ut i luften, og som kan ha skadelig virkning på menneskers helse og/eller på miljøet som helhet.jf. forurensningsloven 6 Grenseverdi: Et nivå som er fastsatt på vitenskapelig grunnlag med sikte på å unngå, forebygge eller begrense skadelige virkninger på menneskehelsen og/eller på miljøet som helhet, og som skal nås innen en gitt frist og deretter ikke overskrides. Grenseverdien i forskriften er rettslig bindende. Inversjon: En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden som den vanligvis gjør. Siden kaldluft er tyngre enn varmluft vil et luftlag med en inversjon være svært stabilt, og dette kan føre til at toppen av luftlaget virker som et lokk der luften blir fanget innenfor laget. En inversjon kan ofte oppstå ved bakken, og kan da føre til at forurensning som smog kan samle seg opp i større konsentrasjoner enn i situasjoner uten inversjoner. Temperaturinversjoner oppstår ofte om vinteren i klarvær på grunn av stor varmeutstråling fra bakken. Langtransporterte luftforurensninger: Utslipp av forurensende stoffer som spres over store områder og transporteres med luftmasser på tvers av landegrenser og kontinenter Lokal luftkvalitet: Beskrivelse av kvaliteten i utendørs luft i området der man til daglig oppholder seg. En beskrivelse av kvaliteten vil si angivelse av mengden av ulike stoffer i lufta (konsentrasjonsnivåer). Midlingstid: Det tidsrom som er anvendt for å beregne et gjennomsnittsnivå, dvs. summen av en rekke tall dividert med antallet av dem innenfor et gitt avrensning f.eks. et tidsrom. Mikrometer: En milliondel av en meter, forkortes µm. Målestasjon: En utplassert teknisk innretning som måler f.eks. konsentrasjoner i luft. Nedre vurderingsterskel: Et forurensningsnivå som angir grensen for når det er påkrevd 32

33 med målestasjoner. Nivåene for de ulike stoffene er spesifisert i forskriften. NO2 Nitrogendioksid: Et stoff bestående av ett nitrogenatom og to oksygenatomer. NOX Nitrogenoksider: Summen av nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (NO2) og nitrat (NO3-) Objektive metoder: Etterprøvbare og nøytrale metoder for beskrivelse og vurdering av kvaliteten på uteluften PM10 Partikler: Små partikler som er mindre enn 10 mikrometer (milliontedels meter) i diameter. PM2,5 Partikler: Små partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer (milliontedels meter) i diameter. SO2 Svoveldioksid: Et stoff bestående av ett svovelatom og to oksygenatomer. Sone: En del av Norges territorium avgrenset og angitt i denne Forskriften Spredningsforhold: De fysiske og kjemiske forhold som bestemmer hvordan et stoff spres og fortynnes i en annen løsning, f.eks. uteluften. Meteorologiske forhold som vind, temperatur og luftfuktighet er viktige forhold som bestemmer spredningen av luftforurensninger. Større byområder: Tettbebygde områder med mer enn innbyggere Svevestøv: En betegnelse for små partikler som holder seg lenge svevende i lufta. Brukes ofte som samlebetegnelse på partikkelforurensning av PM10 som selvsagt pr def inkluderer PM2,5. Tiltaksutredning: En utredning av mulige/aktuelle tiltak for å forbedre luftkvaliteten (inkl. tiltak som reduserer utslipp som bidrar til dårlig luftkvalitet). Utredningen skal inneholde en analyse og kvantifisering av potensial, kostnader, mm. Tiltaksvurdering: En vurdering av mulige/aktuelle tiltak for å forbedre luftkvaliteten (inkl. tiltak som reduserer utslipp som bidrar til dårlig luftkvalitet). Vurderingen kan være av mer overordnet karakter og lavere presisjonsnivå enn en tiltaksutredning. Utslippskilde: En aktivitet/virksomhet som forårsaker utslipp. Øvre vurderingsterskel: Et forurensingsnivå som angir grensen mellom noe svakere og de strengeste krav til målenettverk. Nivåene for de ulike stoffene er spesifisert i forskriften. 33

34 Vedlegg 4. Liste over mulige tiltak (kilde: veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet) Hvilke tiltak kan være aktuelle? (kilde: veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet) Tiltakene er inndelt i to hovedkategorier, utslippsreduserende tiltak og plantiltak. Under hver av disse igjen er det inndelt i kilder/sektorer. Utslippsreduserende tiltak Mobile kilder Veitrafikk Restriksjoner på bruk av piggdekk, avgifter/gebyr. Har virkning på maksimalkonsentrasjoner og konsentrasjoner over lengre tid. Hyppig vasking av veibane og skulder medfører mindre oppvirvling av støv fra veibanen og dermed lavere utslipp fra veibanen. Har spesielt virkning på maksimalkonsentrasjoner, men kan avhengig av vaskeskjema også medføre reduksjoner i langtidskonsentrasjoner. Miljøsoner med strengere krav til utslipp fra kjøretøy, f.eks. kun tyngre kjøretøy med katalysator kan trafikkere området, etc. (også plantiltak) Virker innenfor det område som er definert som miljøsone og gir lavere utslipp fra kjøretøy. Tiltaket har virkning på maksimalkonsentrasjoner og konsentrasjoner over lengre tid. Forbud mot tomgangskjøring reduserer utslipp fra kjøretøy. Har i hovedsak innvirkning på maksimalkonsentrasjoner. Stasjonære kilder Industri Effektivisering av industriprosesser, utskiftning av innsatsfaktorer eller rensing av røykgassene. Har virkning på maksimalkonsentrasjoner og konsentrasjoner over lengre tid. Stasjonære kilder Forbrenning Rensing av prosess- og forbrenningsutslipp ved bruk av partikkelfiltre og katalystisk rensing. Har virkning på maksimalkonsentrasjoner og konsentrasjoner over lengre tid. Regulering av utslipp fra mindre fyringsanlegg, f.eks. krav om utskiftning eller tilskudd til utskiftning av eldre ovner, avgift på bruk av eldre ovner, krav om rensing av utslipp, etc. Har virkning i hovedsak på maksimalkonsentrasjoner fordi det er i spesielle situasjoner utslipp fra disse kildene bidrar vesentlig til konsentrasjonene. Etablering av fjernvarmenettverk. Har først og fremst virkning på konsentrasjoner over lengre tid. Restriksjoner på avfallsforbrenning. Har virkning på konsentrasjoner både på kort og lang sikt. Mobile kilder Skip inkl. havneområder Katalystisk rensing av utslipp fra skip. Har i hovedsak virkning på maksimalkonsentrasjoner fordi skipene kun ligger i havn i relativt korte perioder, men også langtidskonsentrasjoner påvirkes i havner med anløp av rutebåter. Krav om lavsvovel i marin diesel som anvendes inn og ut av havneområdet. Har i hovedsak virkning på maksimalkonsentrasjoner. Tilrettelegging for bruk av elektrisitet fra land ved kailigge for redusere bruk av hjelpemotorer. Har i hovedsak virkning på maksimalkonsentrasjoner. Plantiltak Mobile kilder Veitrafikk Parkeringsbestemmelser eller normer. Kan inngå i reguleringsbestemmelser som maksimalt antall tillatte parkeringsplasser i tilknytning til nye utbyggingsprosjekter. Tiltaket har virkning på samlet trafikkvolum og rushtidstopper, og har dermed effekt på både på maksimalkonsentrasjoner og langtidskonsentrasjoner. Miljøsoner der trafikkvolumet reduseres ved bruk av ulike virkemidler som bomregulert gjennomkjøring, lysregulering, etablering av kollektivbetjening, kollektivfelt, etc. Har virkning på maksimalkonsentrasjoner og konsentrasjoner over lengre tid. Flytting av virksomhet, f.eks. transportterminaler. Har virkning på maksimalkonsentrasjoner og konsentrasjoner over lengre tid. 34