Sør-Rogaland distrikt

Transkript

1 Sør-Rogaland distrikt

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING NITROGENOKSIDER (NO X, NO OG NO 2 ) SVEVESTØV (PM 1 OG PM 2,5 ) CO BENZEN GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET NO SVEVESTØV (PM 1 OG PM 2,5 ) CO BENZEN NASJONALE MODELLER FOR VARSLING AV FORURENSET LUFT 9 2. MATERIALE OG METODE MÅLEUTSTYR VARSLING RESULTATER ÅRSVARIASJONER VÆRET TEMPERATUR NEDBØR NO VÅLAND KANNIK SVEVESTØV, PM VÅLAND KANNIK SVEVESTØV, PM 2, VÅLAND KANNIK CO VÅLAND KANNIK BENZEN VARSLING VURDERING NO SVEVESTØV CO VARSLING KONKLUSJON FREMTIDSUTSIKTER HVA MÅLINGENE SKAL BRUKES TIL 3 6. REFERANSELISTE 31 1

3 Målestasjonen for bybakgrunn på Forsiden: Gatestasjonen i Kannik 2

4 SAMMENDRAG I Stavanger er det etablert to målestasjoner for lokal luftkvalitet, en gatestasjon i Kannik og en bybakgrunnstasjon på. I tillegg er det en meteorologisk stasjon på Kiellandsmyra. Målestasjonene har vært i redusert drift i perioden. Ved bybakgrunnstasjonen på har det stort sett vært drift på alt måleutstyret. Imidlertid har ikke målinger kommet i gang ved gatestasjonen i Kannik før våren 25. For vinteren 23-4 var både nedbør og temperatur omtrent som normalt. Vinteren 24-5 var det imidlertid større nedbørsmengder og mildere enn normalt. Dette vises igjen ved en noe bedre luftkvalitet enn vanlig denne vinteren. Verken på eller i Kannik er det målt overskridelser av grenseverdien på 2 µg NO 2 /m 3 i perioden. Nedre vurderingsterskel kan være overskredet i Kannik, derfor må høykvalitetsmålinger av NO 2 i Stavanger fortsette. Grenseverdien for svevestøv på 5 µg PM 1 /m 3 er ikke overskredet verken ved eller Kannik. Både nedre og øvre vurderingsterskel er overskredet på, og det er all grunn til å anta at det samme vil være tilfelle for Kannik. Derfor må høykvalitetsmålinger av svevestøv fortsette. Målingene for CO viser verdier langt under både grenseverdien og vurderingstersklene for begge stasjonene. Varsling av forurensningsnivået har hatt en relativt stor treffsikkerhet i forhold til reell situasjon. Det er varslet til sammen 19 tilfeller av noe forurensning i perioden, fordelt på stasjoner og komponenter. Målte tilfeller var 5. Overestimeringen var størst for NO 2. Det er ikke varslet eller målt tilfeller med mye eller svært mye forurensning i perioden. 3

5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Prosjektet Bedre byluft ble initiert av Samferdselsdepartementet og styres fra Vegdirektoratet. I dag måles lokal luftkvalitet i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Det er etablert en prosjektorganisasjon gjennom prosjektet Bedre byluft som samordner dette arbeidet. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene og følges av Statens forurensningstilsyn (SFT), Folkehelseinstituttet og departementene. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en gatestasjon og en bybakgrunnsstasjon. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, mens bybakgrunnsstasjonen på er representativ for de sentrumsnære områdene. Samtidig er det etablert en værstasjon på Kiellandsmyrå. Disse tre stasjonene danner grunnlaget for utviklingen av en prognosemodell. Figur 1. Plassering av målestasjoner. Prognosemodellen kan på bakgrunn av befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp fra andre kilder enn bil, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger fortelle noe om spredningen av forurensningen. Ved bruk av denne prognosemodellen kan man gi varsel om luftforurensning. 4

6 Det er laget en varslingsmal for luftforurensning med fire forskjellige varslingsklasser. Varslingsklassene er kategorisert etter helsemessige vurderinger (se pkt. 1.5). Luftkvaliteten i Stavanger med de ulike varslingsklassene er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er: Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft Her omhandler kapittel 7 lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet og omfatter stoffene: svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ), nitrogendioksider (NO 2 ) og nitrogenoksider (NO), svoveldioksid (SO 2), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ) og karbonmonoksid (CO). I forskriften stilles det krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Det er angitt øvre og nedre vurderingsterskel for de ulike stoffene. Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel skal det gjennomføres høykvalitetsmålinger. Ved konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel kan det benyttes en kombinasjon av målinger og modellberegninger. Når konsentrasjonene er under nedre vurderingsterskel er det tilstrekkelig å benytte modellberegninger. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav (knyttet både til antall og plassering av målestasjoner) til et nasjonalt målenettverk med utgangspunkt i en soneinndeling av Norge og kunnskap om luftkvalitet i de ulike sonene. Konsentrasjonsnivåene i hver sone sett i forhold til et sett med vurderingsterskler og befolkningsmengde, er dimensjonerende for det antall målestasjoner som kreves innen en sone. Etter forskriften skal luftkvalitet rapporteres etter soneinndeling. Soneinndelingen er et element i samordningen av arbeidet med luftkvalitet i Europa basert på krav i EUs direktiver om luftkvalitet. Det enkelte land skal bruke sonene til å gjennomføre vurdering av luftkvalitet og behov for tiltak. All rapportering av data skal derfor også foregå på sonenivå. Soneinndelingen i Norge er foretatt av Statens forurensningstilsyn. Inndelingen er basert på vurdering av luftkvaliteten, avveininger i forhold til klimavariasjoner, befolkningsstruktur, administrative grenser, kostnader, områder med de størst problemene og sammenlignbarhet med andre land. Norge er på denne bakgrunnen inndelt i sju soner: tre bysoner og fire regionsoner. Stavanger tilhører sone 5 sammen med resten av Rogaland, Hordaland (unntatt Bergen som er egen bysone) og Sogn og Fjordane. I måleprogrammet som er satt opp for Norge kreves det at sone 5 måler NO 2 og PM 1 både ved gatestasjon og bybakgrunnstasjon, CO og benzen ved gatestasjon. 5

7 For å tilfredsstille kravene i forskriften videreføres samarbeidet mellom vegkontoret og Stavanger kommune og deltakelsen i bedre byluft forum. Vegkontoret er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, og har derfor ansvaret for målinger ved gatestasjonen. Kommunen er ansvarlig for forurensning fra trafikk på kommunale veier og har ansvaret for bybakgrunnsstasjonen. 1.3 Helseeffekter av luftforurensning Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser, særlig i luftveiene. Noen stoffer har også mutagene og kreftfremkallende effekt. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold, er PM 1 og NO 2. De viktigste kilder til uteluftforurensningen i norske byer og tettsteder er utslipp fra biltrafikk, boligoppvarming og industri, hvorav transportsektoren ofte står for det største bidraget Nitrogenoksider (NO x, NO og NO 2 ) Det finnes en rekke nitrogenoksider i atmosfæren. De to viktigste er nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Forurensning med NO 2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO 2 -forurensning er biltrafikk. Ettersom NO 2 -forurensning hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer er observert på kalde dager med lite vind. NO 2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt og muligens økt dødelighet. I motsetning til friske mennesker kan de tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, reagerer astmatikere etter kort tids eksponering med nedsatt lungefunksjon. NO 2 kan også være involvert i en forsterket allergisk respons. NO er enda mindre vannløselig enn NO 2, og trenger derfor enda lettere dypt ned i lungene. Det finnes få toksikologiske studier av innåndet NO, men blodkarutvidelse se ut til å være den mest følsomme effekten av NO. For individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) kan akutt eksponering for nivåer over 2 ppm utløse alvorlige pusteproblemer Svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ) Svevestøv er små partikler som svever i lufta i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM 1, PM 2,5 og PM,1 ) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. PM 1 er partikler med diameter mindre enn 1µm, og fraksjonen inkluderer selvsagt også partikler med diameter på 2,5 og,1 µm. I tillegg til stor spredning i størrelse kan svevepartikler variere betydelig med hensyn til form, overflateegenskaper, kjemisk sammensetning, bundne metaller og organiske stoffer. De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM 1 og PM 2,5. Partikler større enn 1 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. 6

8 Man kan dele svevepartikler inn i partikler fra forbrenning, partikkeldannede reaksjoner i atmosfæren og mekanisk genererte partikler (piggdekkavrivning, oppvirvling, riving, jordarbeiding, steinknusing mm). Et flertall av svevepartiklene i størrelse mellom 2,5 og 1 µm synes å komme fra mineraler, mens fraksjoner under 2,5 µm er dominert av svevepartikler fra forbrenningsprosesser. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, vedfyring og oljefyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Om vinteren kan PM 2,5 være høyere på bybakgrunnsstasjon i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Vedfyring er den største kilden til utslipp av svevestøv, spesielt fra gamle ovner og fyring med dårlig trekk. Samtidig er veistøv en kilde til svevestøv. Mengden avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt. Eksponering for svevepartikler gir økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. Partikler med diameter mindre enn ca. 1 µm kan trekkes ned i luftveiene. Grovfraksjonene avsettes stort sett i nese og svelg. Finfraksjonene har størst helsemessig betydning fordi mesteparten av disse partiklene kan nå helt ned i lungeblærene. Partikler kan være bærere av allergener og andre stoffer som eventuelt kan utvikle allergi CO Karbonmonoksid (CO) i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Generelt sett er derfor biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at COforurensning først og fremst kan være et problem i by- og tettstedsluft. CO er omtrent en luktfri gass. Bakgrunnskonsentrasjonen av CO i atmosfæren er ca.,5 mg/m 3. I sterkt trafikkerte gater og tunneler kan konsentrasjonen komme opp i flere titalls mg/m 3. Gassen binder seg til hemoglobin (Hb) i røde blodlegemer og påvirker oksygentransporten i blod og oksygentilførselen til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev kan dermed påvirkes. Personer med hjerte-/karlidelser er svært følsomme overfor CO-påvirkning. Det synes ikke å være påvist helseeffekter hos friske, voksne mennesker ved CO-eksponering som medfører mindre enn 5% COHb i blodet. Imidlertid synes et COHb-nivå fra 2% å kunne ha uheldige virkninger hos syke og sårbare individer, bl.a. hos folk som lider av alvorlige hjerte- /karsykdommer Benzen Benzen er et hydrokarbon som finnes naturlig i olje. Benzen er en vanlig forekommende luftforurensningskomponent i byer og tettsteder som følge av innholdet av benzen i bensin og utslipp fra forbrenning. Benzeneksponeringen skjer nesten utelukkende gjennom innånding. Ved de konsentrasjoner av benzen man eksponeres for fra trafikk og evt tobakk, kan benzen være kreftfremkallende. Benzen kan akkumuleres i fettvev. Ved høyere konsentrasjoner (16 mg/m 3 ) er det også påvist sammenheng mellom benzeneksponering og undertrykking av immunforsvaret. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet 7

9 I forurensningsforskriftens kapittel 7 opererer man med ulike grenseverdier og vurderingsterskler som setter ulike krav til overvåkning. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et angitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. 7-7 angir øvre og nedre vurderingsterskler, både i forhold til helse og vegetasjon. Får man verdier høyere enn øvre vurderingsterskel påkreves høykvalitetsmålinger. Ved verdier under øvre men over nedre vurderingsterskel kreves også målinger, men færre målinger vil være nødvendig eller mindre intensive metoder kan anvendes. Dersom verdiene ligger under nedre vurderingsterskel kan det være tilfredsstillende med beregninger NO 2 I retningslinjene for luftkvalitet fra WHO (verdens helseorganisasjon) er det angitt en verdi på 2 µg/m 3 med en time som midlingsverdi og en verdi på 4 µg/m 3 med 6 måneder som midlingstid. Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 2 µg/m 3 NO 2 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 4 µg/m 3 NO 2 o Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen: 3 µg/m 3 NO x (måles over kalenderår) I følge forurensningsforskriftens 7-6skal mål for grenseverdier for helse når det gjelder NO 2 nås innen 21. Timesmiddelkonsentrasjon på 2 µg/m 3 NO 2 skal ikke overskrides mer enn 18 timer pr. år. Grenseverdien for beskyttelse av vegetasjon skal ha vært oppnådd innen Øvre vurderingsterskel er satt til 14 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår og årsmiddelverdien skal ikke være over 32 µg/m 3. Nedre vurderingsterskel er 1 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår og årsmiddelen skal være over 26 µg/m Svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ) WHO vurderer tilgjengelige data slik at de ikke egner seg for en presis angivelse av en nedre grense for effekt. I stede angis hvor mye man regner med at en uønsket effekt øker med, når konsentrasjonen av svevepartikler øker. Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 5 µg/m 3 PM 1 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 4 µg/m 3 PM 1 I følge forurensningsforskriftens 7-6 skulle mål for grenseverdier for svevestøv (PM 1 ) nås innen 1. januar 25. Døgngrenseverdi på 5 µg/m 3 skal ikke skal overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 4 µg/m 3. I tillegg til grenseverdien for PM 1 i 25, har EU fastsatt en veiledende grenseverdi for PM 1 med oppfyllelsesfrist innen 21 på 5 µg/m 3 med 7 tillatte overskridelser. Denne grenseverdien er foreløpig ikke bindende, men det må påregnes at det senere vil bli fastsatt en bindende grenseverdi for PM 1 også for 21. Øvre vurderingsterskel er satt til 3 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår og årsmiddelverdien skal ikke være 8

10 over 14 µg/m 3. Nedre vurderingsterskel er 2 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår og årsmiddelen skal være over 1 µg/m 3. Forskriften stiller krav til at PM 2,5 skal måles i større byområdet, men angir ikke noen grenseverdi eller vurderingsterskler. Ved konsentrasjoner på timemiddel over 25 µg/m 3 oppgis situasjonen som noe forurenset. Passeres 5 og 1 µg/m 3, er situasjonen henholdsvis mye og svært forurenset CO WHOs retningslinjer for karbonmonoksid (CO) er: 1 mg/m 3 (15 minutters middelverdi) 6 mg/m 3 (3 minutters middelverdi) 3 mg/m 3 (1 times middelverdi) 1 mg/m 3 (8 timers middelverdi) Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 1 mg/m 3 (max. daglig 8t gj.snitt) I forurensningsforskriftens 7-7 settes grenseverdier for karbonmonoksid ved maks daglig 8- timers middelverdi på 1 mg/m 3, som ikke skal overskrides etter 1. januar 25. Øvre vurderingsterskel er satt til 7 mg/m 3 (8-timesmiddel) og nedre vurderingsterskel er 5 mg/m 3 (8- timesmiddel) Benzen WHO anbefaler ikke noen grenseverdier for benzen, men tallfester i stedet dødsrisiko for kreft ved livslang eksponering til å være at 6 personer i en befolkning på en million vil dø når de eksponeres for en livstids benzenkonsentrasjon på 1 µg/m 3. Nasjonalt tiltaksmål for benzen er at årsmiddelkonsentrasjonen innen 21 ikke skal overskride 2 µg/m 3 som bybakgrunnsverdi. I forurensningsforskriftens 7-6 settes grenseverdier for benzen for årsmiddelverdi til 5 µg/m 3, som ikke skal overskrides 1. januar 21. Denne verdien er ikke begrenset til bybakgrunn. Øvre vurderingsterskel er satt til 3,5 µg/m 3 (årsmiddel) og nedre vurderingsterskel er 2 µg/m 3 (årsmiddel). 1.5 Nasjonale modeller for varsling av forurenset luft Det er utarbeidet varslingsmal for luftforurensning med tilhørende varslingstekst. Hensikten med varselet er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil også ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak. Varselet vil gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. 9

11 Strakstiltaksnivåer skiller mellom mye forurenset og svært forurenset, men det forutsettes at minst 2 personer eksponeres for svært forurenset luft før strakstiltak iverksettes. I den nye forskriften er det noe som kalles alarmterskel. Hvis konsentrasjoner av svoveldioksid overstiger 5 µg/m 3 eller konsentrasjonen av nitrogendioksid overstiger 4 µg/m 3 i tre sammenhengende timer på steder som er representative for luftkvalitet over minst 1 km 2 eller en hel sone eller et større byområde skal offentligheten varsles. Ved slike nivåer kan det oppstå helserisiko for mennesker selv ved kortvarig eksponering. Slike nivåer vil neppe forekomme i Norge annet enn ved akutt forurensning. Det er Meteorologisk institutt region vest i Bergen som står for varslingen for Stavanger. Nivå PM 2,5 PM 1 NO 2 SO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset <25 <5 <1 <15 Liten eller ingen helserisiko. Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset >1 >15 >2 >35 Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 1. Varslingsklasser for luftforurensing. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). 1

12 2. MATERIALE OG METODE 2.1. Måleutstyr Det er etablert to målestasjoner i Stavanger. Stasjonen i Kannik måler forurensningen fra en av de mest trafikkerte gatene i byen. Stasjonen på måler forurensningen i et rolig boligområde sentralt i byen. Målestasjonene har følgende utstyr: 1 NO x -monitor ML 9841A (NO, NO 2, NO x ) 1 CO-monitor ML 983A (CO) 1 TEOM-monitor 14AB (PM 1 ) 1 TEOM-monitor 14AB (PM 2,5 ) Figur 2: TEOM-monitor for måling av svevestøv Monitorene er kontinuerlige dvs. at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM 1, PM 2,5, CO og NO 2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 1. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer basert på dette middelverdier for 1 time. Nøyaktigheten for NO x -monitoren oppgis å være: - Deteksjonsgrense:,5 ppb eller,2 % av konsentrasjonsavlesning. - Presisjon: Den største av,5 ppb eller 1 % av konsentrasjonsavlesning. Nøyaktigheten for CO-monitoren oppgis å være: - Deteksjonsgrense:,5 ppm eller,2 % av konsentrasjonsavlesningen. - Presisjon: Den største av,1 ppm eller 1 % av konsentrasjonsavlesningen. Nøyaktigheten for TEOM-monitoren oppgis å være: - Deteksjonsgrense,6 µg/m 3 (1 times middelverdi). - Presisjon ± 1,5 µg/m 3 (1 times middelverdi). - Nøyaktighet ±,75 %. 11

13 Figur 3: Monitorer og gassflasker for måling av CO og No x. Statens vegvesen (Rogaland vegkontor) og Stavanger kommune samarbeider om datainnsamling og kvalitetskontroll. Stavanger kommune har ansvar for den helsemessige vurderingen vedrørende luftkvalitet. PM 1 og PM 2,5 skal oppgis i 24 timesmiddelverdi. Det finnes to måter å regne ut middelverdien på, enten fast eller glidende. Ved fast døgnmiddel velger man en gitt 24 timers tidsperiode og regner gjennomsnittet av de timene. Samme tidsperiode brukes til døgnmiddelberegning gjennom hele måleperioden. Det glidende 24 timesmiddelet for en time beregnes som 1/24 av summen av de 12 forutgående timesmidlende, timemiddel for den aktuelle timen pluss timesmidler for de neste 11 timer. Dette regnes for hver time i løpet av et døgn. Det høyeste tallet i løpet av et døgn vil være det gjeldende for det gitte døgnet. Ved å regne med glidende døgnmiddel vil man få flere overskridelser av gjeldende normer enn om man regner med fast døgnmiddel. Glidende døgnmiddel brukes når det skal utarbeides varsel, mens fast døgnmiddel brukes ved rapportering. Det skal også måles benzen, i første omgang ved gatestasjonen i Kannik. Utstyret er bestilt, og målingene kommer trolig i gang i løpet av vinteren Det er satt opp en værstasjon på Kiellandsmyra ved motorveien. Værstasjonen måler hver time lufttemperatur ved 2 m, 1 m og 25 m, vindhastighet og vindretning ved 1 m og 25 m samt relativ fuktighet. 12

14 2.2. Varsling Varsling av luftkvalitet har to målsetninger. Det er informasjon til publikum, som dermed kan begrense sitt opphold utendørs i forurensede perioder. Videre danner varslingen grunnlag for å redusere forurensende utslipp, hovedsakelig ved akuttiltak. Varslet er altså et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter, for eventuelle trafikkstyringstiltak og adferdsendringer. Utgangspunktet for varslet er timeferske måledata, historiske måledata, klimadata fra lokale metstasjoner, Icecast ol, metogram og andre værprognoser, værradar, MM5-prognoser (værprognoser) og AirQUIS-prognoser (forurensningsprognoser) mm, samt erfaringer og annen faglig kunnskap. Å utarbeide et luftkvalitetsvarsel vil ofte være mer usikkert enn å utarbeide et værvarsel, da den opererer med flere usikre variabler i tillegg til været. Spredningsberegningene i Bedre byluft prosjektet blir gjennomført ved hjelp av Norsk institutt for luftforsknings (NILU) AirQUIS system. AirQUIS er et system for luftkvalitetsovervåkning og miljøinformasjon. Systemet inneholder flere delsystemer, bl.a. en måledatabase, en utslippsdatabase, sprednings- og eksponeringsmodeller, samt ulike presentasjonsmåter ved hjelp av GIS verktøy. NO2 modellen baser seg på et beregnet NOx utslipp fra kjøretøy, motorer og forbrenningsanlegg. Tilgangen på ozon (fra kontinentet) påvirker hvor mye av NO som omdannes til NO2. Støvmodellen bergegner hvor mye svevestøv som kommer fra vedfyring, bileksosen og vegstøvet. Data om vedfyring kommer fra undersøkelser om folks vedfyringsvaner ved SSB. Vegstøvutslippet er i stor grad styrt av piggdekkandelen og kjørehastigheten. Modellen legger deretter inn demping på utslippet knyttet til bl a nedbør og snø. Vind vil føre til at forurensende utslipp fortynnes. Men litt vind kan også virvle opp noe støv. MM5 er en meteorologisk modell som utarbeides ved Meteorologisk Institutt (DNMI). MM5 viser hvordan nedbøren, vinden og temperaturen varierer geografisk på kart. MM5 viser også temperatur- og doggpunktsonderingen vertikalt som gir grunnlag for å tolke vertikal lufttransport og mulighet for nedbør eller dogg der RF er nærmere 1 %. Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger i vinterhalvåret (oktober/novemberapril). Dette arbeidet utføres ved Meteorologisk Institutt i Bergen. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på nettsiden 13

15 3. RESULTATER Fra januar 24 til våren 25 har det vært redusert drift på målestasjonene i Stavanger J F M A M J J A S O N D J F M A M J J PM 1 PM 2,5 NO 2 CO Kannik PM 1 PM 2,5 NO 2 CO Benzen Figur 4: Drift av måleutstyret 24-5 i Stavanger Utstyret i Kannik-stasjonen ble tatt ut av drift fordi det skulle utføres omfattende anleggsarbeid i området. I stedet ble utstyret brukt til å overvåke forurensningen ved Storhaugtunnelen fram til våren 24. Videre førte tekniske problemer til at stasjonen i Kannik ikke ga brukbare data i resten av 24. Det er først i løpet av våren 25 at stasjonen har kommet i full drift igjen. Vi har derfor kun data for perioden mars til juli 25 fra den mest forurensningsutsatte stasjonen. målestasjon har også hatt enkelte tekniske problemer, men har stort sett hatt drift på alt utstyret. I vurdering av luftkvaliteten fra januar 24 til 25 vil data fra vise om tilstanden har vært normal i forhold til tidligere år. Dersom forurensningssituasjonen har vært uforandret på, er det grunn til å anta at det samme er tilfelle ved Kannik. 14

16 3.1. Årsvariasjoner 4, 35, 3, 25, 2, 15, PM1 PM2,5 NO2 1, 5,, jan.4 feb.4 mar.4 apr.4 mai.4 jun.4 jul.4 aug.4 sep.4 okt.4 nov.4 des.4 jan.5 feb.5 mar.5 apr.5 mai.5 jun.5 jul.5 Figur 5: Årstidsvariasjoner for PM 1, PM 2,5, NO 2 på, basert på gjennonsnitt døgnverdi for hver måned. Verdier i ug/m 3 Figuren viser noe høyere verdier i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret. Vi ser forskjellen tydeligst på svevestøv, og da spesielt PM 2,5. For NO 2 er forskjellen mindre merkbar. 12, 1, 8, 6, 4, NO NO2 NOX PM2,5 2,, mar.5 apr.5 mai.5 jun.5 jul.5 Figur 6: Årstidsvariasjoner for PM 2,5,NO x, NO og NO 2 i Kannik, basert på gjennomsnitt døgnverdi for hver måned.. Verdier i ug/m 3 15

17 Nedgangen i forurensningsmengde er enda tydeligere for Kannik. Selv om vi bare har data fra og med mars 25, ser vi likevel en nedgang for alle faktorene fra mars til mai, hvor det så var stabilt på et lavt nivå mai til juli 25. Det normalt at forurensningen er større i vinterhalvåret. Det skyldes i hovedsak bruk av piggdekk og ved-/oljefyring. Dette er faktorer som bidrar til økt mengde av svevestøv i luften. Hovedkilden til NO 2 er eksos fra trafikken, som vil være noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO 2 også normalt være høyere i vinterhalvåret, da klimatiske forhold (stabilt kaldt vær, såkalt inversjon) kan gjøre at forurensningen henger i lufta i perioder Været Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Selv om det kan være store forurensningsmengder kan store nedbørmengder og sterk vind føre til at forurensningen blåser og regner bort. Det er spesielt kalde og tørre vintre forurensningen gir negative effekter på luftkvaliteten. Dersom det i tillegg er vindstille, kan det dannes såkalt inversjon: Tung kald luft legger seg i de laveste områdene i terrenget, og er vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk merke temperaturstigningen, mens den kalde lufta blir liggende i daler og søkk. Her holder det seg kaldt. Forurensning som oppstår i disse lavtliggende områdene vil heller ikke kunne spre seg, og blir akkumulert. Det må kraftig vind til for å blande lufta slik at temperaturstigningen kommer også i de mest skjermete lavereliggende områdene. Først da blir også forurensningen spredt utover, og den lokale luftkvaliteten bedres Temperatur Temperatur 1 5 Døgn temp. normaler Figur 7: Døgntemperaturer og månedsnormaler for døgntemperaturer i perioden Kilde: Meteorologisk institutt ( Temperaturen i perioden har i stor grad ligget over normalverdiene. På senvinteren 24 og vinteren 24-5 ser vi at de fleste av døgntemperaturene ligger over månedsnormalene. Det er kun i februar-mars 24, en kort periode i november 24 og en periode i mars 25 det har vært 16

18 kuldeperioder med minusgrader. Dersom dette også har vært tørre perioder, er det spesielt på disse tidspunktene det kan ha vært dårlig luftkvalitet i Stavanger Nedbør 25 2 Nedbør mm jan.4 feb.4 mar.4 apr.4 mai.4 jun.4 jul.4 aug.4 sep.4 okt.4 nov.4 des.4 jan.5 feb.5 mar.5 apr.5 mai.5 jun.5 jul.5 Målt Normal Figur 8: Månedlig nedbør målt og normal i perioden Kilde: Meteorologisk institutt ( Figur 7 viser at våren og forsommeren 24 hadde nedbørsmengder omtrent som normalt. Ut over høsten og vinteren var det så større nedbørsmengder enn normalt, og med unntak av februar varte dette fra juli 24 til mai 25. Større nedbørsmengder enn normalt vil dempe forurensningens innvirkning på luftkvaliteten. På regnværsdager blir ikke forurensningen hengende i luften, men fanges opp av regndråpene. 17

19 3.3. NO NO Figur 9: Døgnmiddel NO 2 for perioden på. Verdier i ug/m 3 NO Figur 1: Døgnmiddel NO 2 for perioden på. Verdier i ug/m 3 Figur 5 og 6 viser døgnmiddelverdier for periodene NO 2 -monitoren var i funksjon på. I perioden til var utstyret ute av drift. For både 24 og 25 ser vi at nivåene er lavere i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Begge årene har de høyeste konsentrasjonene forekommet i februar. 18

20 Høyeste verdi målt i perioden var 52,28 µg/m 3 den Høyeste verdi i 25 var var 42,72 µg/m 3 den Grenseverdien på 2 µg/m 3 er ikke overskredet. Verdien ligger også under vurderingstersklene I vintersesongen 22-3 ble det heller ikke målt verdier over 2 µg/m 3 på. Høyeste verdi vinterhalvåret 22-3 var på 87,9 µg/m 3 i februar. Vurderingstersklene er ikke overskredet. Vintersesongen 21-2 ble det ikke målt timemiddel over 2 µg/m 3 på, med høyeste verdi på 13,1 µg/m Kannik NO2 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 11: Døgnmiddel NO 2 for perioden i Kannik. Verdier i ug/m 3 NO 2 -målinger i Kannik kom ikke i gang før i slutten av april 25 på grunn av tekniske problemer. Det er kun målt lave konsentrasjoner av NO 2 i Kannik i perioden. Høyeste målte verdi er 52,92 µg/m 3 den Dette er langt under grenseverdien på 2 µg/m 3 og øvre og nedre vurderingsterskel på hhv 14 og 1 µg/m 3 Vintersesongen 21-2 ble det ikke målt verdier over 2 µg/m 3 i Kannik hvor høyeste verdi var 124,2 µg/m 3. Dette overskred nedre vurderingsterskel. 19

21 Tabell 2. Antall overskridelser av NO 2 timemiddel i måleperioden sammenlignet med samme periode i 22/23. Måleperiode Sted 2 µg/m 3 14 µg/m 3 1 µg/m Totalt Kannik Kannik Kannik Kannik Kannik Totalt for Sesongen 24/25 Sesongen 22/23 Sesongen 21/22 Kannik 1 8 2

22 Tabell 2 viser antall timer som overskrider luftkvalitetskriterier oppgitt i forurensningsforskriftens kapittel 7 samt øvre og nedre vurderingsterskel. Det ble ikke målt noen timemiddel over nedre vurderingsterskel på 1 µg/m 3. Sammenlignet med tidligere år har det vært noe lavere verdier i denne perioden. Vintersesongen 22-3 var det heller ingen målinger høyere enn 1 µg/m 3. Vinteren 21-2 var det 1 måling på og 8 i Kannik som oversteg 1 µg/m 3, men alle disse var under 14 µg/m 3. På bakgrunn av dette kan vi si at det er lite sannsynlig at NO 2 -nivået overskrider grenseverdien på 2 µg/m 3, både når det gjelder ved den trafikknære stasjonen i Kannik og bybakgrunnsstasjonen på. Derimot kan nedre vurderingsterskel være overskredet for Kannik 3.4. Svevestøv, PM PM Figur 12: PM 1 døgnmiddel Verdier i ug/m 3 Figur 7 viser at de høyeste døgnmiddelverdiene forekommer i vinterhalvåret, og spesielt i månedene januar til april. Dette er som forventet i og med at det er da det er størst forekomst av piggdekkbruk og fyring med ved og olje. Høyeste verdi målt ved målestasjon i perioden er 37,77 µg/m 3 den Høyeste verdi i 24 var 36,88 µg/m 3 den

23 Kannik Vi har ingen målinger av PM 1 i Kannik for perioden. Tabell 3. Antall overskridelser av PM 1 døgnmiddel i måleperioden sammenlignet med samme periode i 22/3. Måleperiode Sted 5 µg/m 3 3 µg/m 3 2 µg/m Totalt Totalt for Sesongen 24/25 Sesongen

24 22/23 Sesongen 21/22 Kannik Tabell 3 viser antall døgnmiddel som overskrider grenseverdien oppgitt i forurensningsforskriftens kapittel 7 og øvre og nedre vurderingsterskel 24-5 sammenlignet med vintersesongen 22/23. I forskriften er det tillatt 35 overskridelser av 5 µg/m 3 innen 25. Denne vintersesongen var det ingen måleverdier som var over 5 µg/m 3. Sammenlignet med tidligere år var det noen flere målinger som oversteg 2 og 3 µg/m 3 vinteren Imidlertid overstiger ingen målinger grenseverdien på 5 µg/m Svevestøv, PM 2, PM 2,5 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Figur 13: Døgnmiddelverdier for PM 2,5 i perioden på. Verdier i ug/m 3 Den høyeste døgnmiddelverdien i perioden ble målt til 25,1 µg/m 3 den De høyeste verdiene er målt fra desember til april. På nyttårsaften ble den høyeste timemiddelverdien målt med 24,5 µg/m 3 mellom kl Antall målinger <25 µg/m 3 Lite forurenset 788 >25 µg/m 3 Noe forurenset 159 >5 µg/m 3 Mye forurenset 7 >1 µg/m 3 Svært forurenset 1 Tabell 4: Timemiddelverdier for PM 2,5 på Det ble i perioden målt 159 timesmiddel som karakteriseres som noe forurenset, mens det var 7 tilfeller av mye forurensning, og 1 tilfelle med svært forurenset luft. Sistnevnte tilfelle var på nyttårsaften. Tilfellene med mye forurensning skjedde på nyttårsaften mellom kl 23 og 2, og om 23

25 kvelden , , og Fyrverkeri gir markante utslag på målingene. Ellers er det trolig fyring om kvelden som har hatt innvirkning på konsentrasjonen av svevestøv Kannik PM2,5 25, 2, 15, 1, 5,, Figur 14: Døgnmiddelverdier for PM 2,5 i perioden i Kannik. Verdier i ug/m I måleperioden ble det målt 3 døgn med noe forurensning. Den høyeste døgnmiddelverdien ble målt til 21,64 µg/m 3 den De høyeste verdiene er målt i mars-april. I måleperioden var det 2 døgn med verdier over 2 µg/m 3. (Dette er en grenseverdi som tidligere ble anbefalt). Sammenlignet med vintersesongen 22-3 er det målt atskillig færre døgn med høye verdier. Det var da 33 målinger som viste over 2 µg/m 3. Været vinteren 22-3 var gjennomgående kaldere og tørrere enn andre år. Antall målinger <25 µg/m 3 Lite forurenset 3577 >25 µg/m 3 Noe forurenset 92 >5 µg/m 3 Mye forurenset 3 >1 µg/m 3 Svært forurenset Tabell 5: Timemiddelverdier for PM 2,5 i Kannik I periden ble 92 timemiddel målt som noe forurenset, mens 3 var mye forurenset. De tre sistnevnte målingene skjedde i morgenrushet og og på kvelden De høye verdiene om morgenen skyldes trolig støv fra veitrafikk, mens på kveldstid vil det være fyring som dominerer. 24

26 3.6. CO CO 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Figur 15: Døgnmiddelverdier for CO i perioden på. Verdier i mg/m 3. Vi ser at verdiene er høyest i januar og februar, og avtar så ut over våren. For målinger av CO var det ingen overskridelser av forskriftens krav på 1 mg/m 3 for 8 timers middelverdi. Det er heller ingen overskridelser av øvre vurderingsterskel på 7 mg/m 3 for 8 timesmiddel eller nedre vurderingsterskel på 5 mg/m 3. Høyeste CO-verdi målt på er,89 mg/m 3 for 1 times midlingstid. 25

27 Kannik CO 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Figur 16: Døgnmiddelverdier for CO i perioden i Kannik. Verdier i mg/m 3. Vi ser at verdiene er høyest i mars, og avtar så ut over våren. For målinger av CO var det ingen overskridelser av forskriftens krav på 1 mg/m 3 for 8 timers middelverdi. Det er heller ingen overskridelser av øvre vurderingsterskel på 7 mg/m 3 for 8 timesmiddel eller nedre vurderingsterskel på 5 mg/m 3. Høyeste CO-verdi målt i Kannik er,9 mg/m 3 for 1 times midlingstid den Benzen Det er ikke satt i gang måling av benzen. En slik måling må foretas for å oppfylle EUs minimumskrav til antall og type stasjoner. Utstyret er bestilt, og vi regner med at målinger vil komme i gang i løpet av vinteren Det blir i første omgang målinger av benzen kun ved gatestasjonen i Kannik, for først å se om nivået tilsier at høykvalitetsmålinger på også må foretas Varsling Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger i vinterhalvåret (oktober/novemberapril). Varsel utarbeides av Meteorologisk Institutt i Bergen og er basert på modeller for beregning av blant annet forurensningsmengde og værvarsling. Det ble ikke utarbeidet varsler i vintersesongen 23-4 på grunn av manglende målinger for stasjonene. Varsel utarbeides i forkant, og målinger viser hvordan forurensningssituasjonen virkelig ble. Det kan være nyttig å se på hvor ofte varslingen har truffet rett i forhold til hva situasjonen ble. Varsel inndeles i fire kategorier for forurensning: Lite, noe, mye og svært mye forurensning. I løpet av sesongen 24-5 ble det kun varslet 1 tilfelle av noe forurensning av svevestøv PM 2,5 i Kannik, mot 3 tilfeller målt. For NO 2 ble det for 6 tilfeller varslet noe forurensning, mens kun 1 tilfelle ble målt. På ble det varslet 2 og målt 1 tilfelle av noe forurensning av svevestøv 26

28 PM 1, og varslet 1 og målt tilfeller av noe forurensning av NO 2. Det er ikke varslet eller målt tilfeller av mye eller svært mye forurensning i perioden.!" #$% &' $ ( (!" #$ &' $ ( ) * ) *! * + + % $ $,-,-!" +% &' $ ( (!" +% &' $ ( ) * ) *.. + * + $ $,-,- Tabell 6: Varslet og målt forurensningsmengde 27

29 4. VURDERING 4.1. NO 2 I løpet av måleperioden ble det ikke målt overskridelser av grenseverdien på 2 µg NO 2 /m 3 timemiddel på. Det samme var tilfelle for vintersesongene 21-2 og I Kannik er det ikke registrert overskridelser av grenseverdien for NO 2 i perioden målinger foregikk. Forrige vintersesong stasjonen var i drift (21-2) ble det heller ikke målt noen overskridelser. Verken øvre eller nedre vurderingsterskel er overskredet på. Videre er det trolig at nedre vurderingsterskel har vært overskredet ved Kannik, men ikke mer enn 18 ganger. Dette har ikke forekommet tidligere år, og på grunn av værforholdene har det trolig heller ikke skjedd de to siste vintrene. Konsentrasjonen av NO 2 øker ved lave temperaturer, lite nedbør og vindhastighet lavere enn 5 m/s. Forurensningsmengden varierer med trafikkmengden. Høyere NO 2 -konsentrasjoner på kalde dager om morgenen kan skyldes kalde motorer som avgir mer forurensning enn varme motorer. Vintersesongene i måleperioden har vært varmere enn vanlig, og det har til tider vært større nedbørsmengder enn normalt. På har NO 2 -konsentrasjonen vært lavere enn de foregående årene. Det samme må vi da kunne anta har vært tilfelle i Kannik. Det er derfor lite trolig at grenseverdien har blitt overskredet i Kannik, selv om vi ikke har målinger fra de to siste vintersesongene Svevestøv I måleperioden var det ingen overskridelser av grenseverdien på 5 µg PM 1 /m 3 døgnmiddel på. Det samme var tilfelle for vintersesongen Vi har ingen målinger for Kannik for perioden. Det var 1 overskridelser av øvre vurderingsterskel på 3 µg PM 1 /m 3 på vinteren 24-5, mot 15 vinteren 22-3 og 7 vinteren Fordelt på kalenderår blir dette 3 i 24 og 9 i 25. Dette er en overskridelse av 7 ganger pr kalenderår, jf 7-7. Forskriftens krav til to stasjoner er derfor fortsatt gjeldende for Stavanger. Det er målt 69 overskridelser av nedre vurderingsterskel vinteren 24-5, mot 42 og 39 foregående år. Når det gjelder svevestøv PM 2,5 er det veitrafikk som bidrar til de høyeste verdiene i Kannik, mens på utgjør trolig fyring hovedkilden. Fyrverkeri på nyttårsaften gir kraftige utslag. Det var svært få tidspunkter der luften var mye eller svært forurenset i perioden, både for Kannik og. Det har vært flere tilfeller med noe forurensning på timesnivå. På døgnmiddelnivå var situasjonen atskillig bedre de to siste vintrene enn vinteren Luftkvaliteten på er innenfor grenseverdiene, som ikke tillater mer enn 35 årlige overskridelser. Verdier over 3 µg PM 1 /m 3 har forekommet omtrent like ofte som foregående år, riktignok noe færre enn den relativt kalde og tørre vinteren Verdier over 2 µg PM 1 /m 3 har imidlertid forekommet atskillig hyppigere enn foregående år. På grunn av relativt milde vintre med mye nedbør må vi anta at det har vært mindre vedfyring enn vanlig. Samtidig har 28

30 svevestøvet regnet bort. Vi kan ikke si sikkert om grenseverdiene er overskredet i Kannik. Med bakgrunn i tidligere års målinger og de siste vintrenes klima antar vi at luftkvaliteten i Kannik er innenfor det akseptable. Forurensningen kan ha vært høyere enn vanlig, da det stort sett har vært bar asfalt. Imidlertid har trolig luftkvaliteten vært bedre enn vanlig, da det har vært få og korte kalde perioder, og mye nedbør CO Det er ikke målt overskridelser av grenseverdien på 1 mg CO/m 3, verken ved eller Kannik. Verdiene ligger også langt under vurderingstersklene på 7 og 5 mg CO/m 3. Høyeste målte timemiddel var,9 mg/m 3 ved Kannik og,89 mg/m 3 på. Vinteren 21-2 var høyeste målte 8 timers midlingsverdi for henholdsvis Kannik og 6,7 mg/m 3 og 3,8 mg/m 3, og for 1 times midlingstid 9,1 mg/m 3 og 6,2 mg/m 3. Dette forekom dager med inversjon. Med utgangspunkt i måleresultater på og de måleresultater som foreligger for Kannik er det grunn til å anta at grenseverdiene ikke er overskredet i Kannik i perioden. Selv om COkonsentrasjonen øker kraftig på dager med inversjon, er det lite trolig at det har vært over grenseverdien. Biltrafikk er den største kilden til CO-utslipp. Vi kan dermed vanligvis forvente at verdiene er høyere i Kannik enn på. Dette ser vi også til en viss grad på måleresultatene Varsling Varslingen har stemt relativt godt overens med observasjonene når det gjelder varsling av forurensning i Stavanger. For svevestøv, PM 2,5 skjer det en underestimering i modellen. For PM 1, og spesielt NO 2 har det vært en overestimering i modellen for varsling Konklusjon Før man kan trekke slutninger om luftkvaliteten i Stavanger bør man fortsette målingene. Siden målingene kom i gang vinteren 1999 ser det ut til at Stavanger har mer forurensning av svevestøv enn NO 2 og CO. Det er ikke foretatt nødvendig mengde målinger for å kunne trekke slutninger om luftkvaliteten de to siste vintersesongene. Imidlertid er antall overskridelser få, og det er derfor grunn til å anta at luftkvaliteten er innenfor grenseverdiene for lokal luftkvalitet. Ved fortsatte målinger vil det vise seg om dette er noe som er stabilt, eller om situasjonen endrer seg over tid. På grunn av manglende målinger de to siste vintrene vil det være nødvendig å fortsette målinger som i dag før det tas en vurdering av hvilke målinger som kreves. Måling av benzen skal også settes i gang. 29

31 5. FREMTIDSUTSIKTER Etter kalibrering høsten 25 skal alt måleutstyr ha kommet på plass. I løpet av vintersesongen starter også måling av benzen i Kannik. Vegdirektoratet mener at benzen skal måles på gatestasjonen først for å se om det er behov for målinger også ved bybakgrunnsstasjonen. Stavanger står foran store framtidige endringer i trafikkmønsteret i sentrum. Det utarbeides blant annet løsninger for en ny avslutning av motorveien, med tilhørende endring av gjennomgangstrafikken gjennom sentrum. Satsing på kollektivtransport som buss og bybane kan ha positiv innvirkning på luftkvaliteten i sentrum. Samtidig kan økt personbiltransport forverre luftkvaliteten. Fortsatte målinger vil kunne vise hvordan dette innvirker på den lokale luftkvaliteten i sentrum Hva målingene skal brukes til Det er to viktige elementer i målingene: 1. I henhold til EU-direktivet hvor EØS-landene er forpliktet til å gjennomføre luftkvalitetsmålinger skal målingene gi den nødvendige dokumentasjon på luftforurensningen på den verst utsatte trafikkåren i byen, samt en bybakgrunnstasjon som er representativ for de sentrumsnære områder. Kartleggingen rapporteres til Vegdirektoratet som igjen koordinerer data fra alle byene i Norge og rapporterer til EU. 2. Målingene skal gi vegvesenet og kommunen innsikt i luftforurensningen i dag samt utviklingen over tid fordelt på time, døgn, uke og år. Dette vil gi grunnlag for videre arbeid med: - Tiltaksutredning for å sikre at grenseverdiene overholdes. - Langsiktige tiltak for å redusere eller stabilisere luftforurensningen. - Akuttiltak/strakstiltak for enkeltdager dersom grenseverdiene overskrides. - Varsling av luftkvalitet. Aktuelle tiltak kan være: - Hastighetsrestriksjoner i bestemte områder/for bestemte strekninger. - Kjøreforbud for ulike bilgrupper f.eks. biler uten katalysator. - Stenging av visse veier. - Forsterket renhold. - Annet 3

32 6. REFERANSELISTE o Folkehelseinstituttet. Revisjon 23. Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase. Oslo. 348 s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger vintersesong Stavanger. 15s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger februar 21. Stavanger. 15s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger august 2. Stavanger. 12s. o Luftkvaliteten i Oslo - Status 24. Oslo. 68s. o FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kapittel 7: Lokal luftkvalitet. o Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 7. SFT og Statens Vegvesen. TA194/23. 41s. o o Meteorologisk institutt, o Luftkvalitet i norske byer Håndbok for webløsning på NILU:TR 7/23, 4s. o Bedre byluft Håndbok for varsling av luftkvalitet 25, Statens vegvesen Vegdirektoratet, 19s. o Høringsutkast kommuneplan for Stavanger