SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den kl i møterom Formannskapssalen.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den kl i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf / , eller til POSTPS@alta.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Saksliste 19/11 11/981 REGNSKAPSRAPPORT PR. FEBRUAR BARN- OG UNGESEKTOREN 20/11 På grunn av oppstått feil ved saksdokumentproduksjonen skal dette saksnr ikke regnes med. 21/11 11/968 RESSURSER SKOLER 2011/ /11 11/970 SKOLERUTA /11 11/969 BARNEHAGEOPPTAK /11 09/897 RUSSISKUNDERVISNING Alta, Otto Erik Aas Leder Camilla Nielsen Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 19/11 REGNSKAPSRAPPORT PR. FEBRUAR BARN- OG UNGESEKTOREN Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 11/981 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/11 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalget for barn og unge tar regnskapsrapporten pr. februar 2011 til orientering Vedlegg: 1. Regnskapsrapport pr. februar 2011 for Barn- og ungesektoren oppsummering 2. Månedsrapport pr. februar 2011 m/kommentarer på enhetsnivå 3. Brev av fra Vest-Finnmark kommunarevisjon IKS Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Grunnet regnskapsresultatet for 2010 har rådmannen besluttet at de månedlige regnskapsrapportene skal legges frem for hovedutvalgene og formannskapet til orientering. Høring/merknader: Forbruket for februar er ikke påviselig påvirket av de innstrammingstiltak rådmannen har iverksatt. Effekten av de ulike tiltakene vil sannsynligvis ikke begynne å bli synlig før tidligst i mars. Økonomiske konsekvenser: Prognosen for februar tilsier et merforbruk på ca. 10 mill. som fordeler seg slik: Barn- og ungetjenesten Tiltaksbasen Lærebokkjøp, dekning ikke anvist Merinntekt brukerbetalig barnehage Mindreinntekt brukerbetaling SFO ca.8,000 mill. ca. 0,213 mill. ca. 1,381 mill. ca.- 0,120 mill. ca. 0,190 mill. Side 2 av 28

3 Sak 19/11 Prognosen forutsetter for øvrig at inntektssiden blir i samsvar med budsjett, herunder refusjon sykelønn og foreldrepenger. Vurdering: En del av merforbruket søkes dekket gjennom det mindreforbruk knyttet til innstrammingstiltakene vil medføre samt omdisponering av ikke disponerte lønnsmidler. Sektoren vil sannsynligvis ikke klare å finne inndekning for hele overskridelsen innenfor egen ramme da det ikke vil være mulig å ta ned tjenestetilbudet så mye. Det vises for øvrig til vedlegg 1 og 2 til saksfremlegget Side 3 av 28

4 RESSURSER SKOLER 2011/2012 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 11/968 Arkiv: 410 A2 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/11 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalg for barn og unge tar det framlagte ressursbrev med vedlegg til orientering. Vedlegg: 1. Ressurser til skolene skoleåret Stillingsberegning Elevtall Ressurs spesialundervisning Timer til fysisk fostring og leksehjelp 6. Tidlig innsats særskilt ressurs 7. Fag og timefordeling i grunnskolen Andre saksdok.: Bakgrunn: Ressurser til skolene i Alta fastsettes hvert år med basis i Budsjettrammer Elevtall Vurderinger knyttet til utfordringer i skoler Skolene i Alta får tildelt grunnressurser til administrasjon og til ulike undervisningsformål gjennom årlig fastsettelse av stillingsressurser. Denne tidelingen skjer administrativt i henhold til delegert myndighet til sektorleder. Skolenes ressurser bestemmes i det alt vesentlige av skolestørrelse med basis i elevtall, skoletype og andre særskilte formål. Ressurser til de fulldelte skolene tildeles med basis i matematisk beregning basert på elevtall. Ressurser til administrasjon fastsettes særskilt. Ressursene som tildeles dekker ikke følgende områder: - senior tiltak - samiskundervisning, jfr opplæringslovens 6-2 og finskundervisning jfr opplæringslovens undervisning av fremmedspråklige, jfr opplæringslovens ressurser til spesialundervisning knyttet til elever som er hjemmehørende i andre Side 4 av 28

5 kommuner (fosterhjemsplasserte barn). Disse ressurser fastsettes særskilt dels på basis av søknader og dels på basis av lister fra skolene. Skolenes samlede stillingstilfang fastsettes for den enkelte skole, og justeres fortløpende med bakgrunn i tildelinger til ulike særskilte formål. Følgende områder skal ivaretas/dekkes av skolenes grunnressurs: ordinær opplæring, jfr opplæringslovas 1-2, 2-1, 2-2, 2-3, 2-15, 8-1 inndeling av elevene i grupper etter behov og pedagogisk forsvarlighet, jfr opplæringslovas 8-2 tilpasset opplæring, jfr opplæringslovas 1-2 gruppedeling jfr 8-2 funksjoner (kontaktlærer, IKT, spesialpedagogisk ansvarlig etc), skolens administrasjon, jfr opplæringslovas 9-1 byrdefullhet jfr tariffavtale fast vikarpott, andre prioriterte felt i henhold til skolens plan og vedtak skolens beredskap for periodisk å kunne imøtekomme særskilte behov hos enkeltelever eller grupper av elever. Tildeling av ressurser er grunnlaget for skolenes organisering og inndeling av elevene i grupper og klasser. I grunnressursene ligger skolenes ramme for tilpasset opplæring og for deling av klasser/grupper i ulike fag. Gjennom skolens valg av organisering foretar skolene prioriteringer av de ressurser skolen har tilgjengelig. Rektor drøfter ressursbruk i personalet, med fagforeninger og skolens anvendelse av personalressurser legges fram for rådsorgan til orientering. Saken legges fram for hovedutvalget slik at utvalget skal få en kunnskap og oversikt over saksfeltet. Høring/merknader: Før ressursbrevet ble utformet og ressurstildeling ble foretatt har skolene v/rektor blitt invitert til å gi innspill om særskilte utfordringer ved den enkelte skole. Innspill fra skolene er tatt med i saksbehandlingen. Økonomiske konsekvenser: Ressurstildeling til skolene er foretatt innefor den fastsatte budsjettramme. Etter at ressurser er tildelt skolene til alle formål også de som ikke er omfattet av vedlagte ressursbrev foretas det en gjennomgang av det detaljerte budsjett for skolene. Sektoren Side 5 av 28

6 foretar justering av budsjettene slik at budsjettrammer for den enkelte skole er i samsvar med tildelte stillinger/ressurser. Vurdering: Forsterket innsats knyttet til grunnleggende ferdigheter. Alle skoler er tildelt ressurs til forsterket innsats knyttet til grunnleggende ferdigheter dette formålet, og anvendelse av denne ressursen er særskilt regulert. I retningslinjer for anvendelse av denne ressursen er det fastslått: - ingen fast utlegging på trinn/team til deling eller til generell styrking - skal anvendes for å gi hjelp til elever som sliter eller ikke henger med - vekt på grunnleggende ferdigheter lesing/skriving og regning - skal sikre elevene et tilbud utover det skolen ellers ville tilbudt - tilbudet vil normalt ikke driftes et skoleår, men avvikles i løpet av uker Det er viktig å understreke at denne innsatsen skal øremerkes å bistå barn som sliter med de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å regne. Gjennom målrettet tidlig innsats skal denne ressursen bidra til at elever får bedre og mer kvalifisert hjelp tidligere. Organisering og opplegg rundt leksehjelp. Stortinget har i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 forutsatt at det etableres et tilbud om leksehjelp til barn på trinn. Omfanget av dette tilbudet er på 2 timer pr uke til elever på trinn. Ressurser til leksehjelp tildeles skolene som et timetall. Budsjettmessig legges det inn som kostnad ved en lærertime uten for- og etterarbeid. Dette tilsvarer kostnad for fagarbeider. Dette er forutsetningen fra sentrale myndigheter. En lærertime uten for- og etterarbeid tilsvarer 2,67%. Leksehjelp er elevtilbud, men det er ikke beskrevet som undervisning. Det innebærer at det ikke er beregnet for- og etterarbeid for den voksne som skal utføre arbeidet. Leksehjelp er et tilbud til elevene. Det er ikke obligatorisk, og det er de foresatte som i samråd med sitt barn bestemmer om barnet skal bruke dette tilbudet. Skolen organiserer tilbudet om leksehjelp som et tilbud i tillegg til elevenes undervisning. Skolene stilles fritt til hvilket personale de vil bruke i disse tilbudene: - assistent - lærer Ressurstildeling og budsjett vil bygge på de forutsetninger som er beskrevet innledningsvis. Dersom skolen velger andre løsninger må skolen sikre budsjettmessig dekning for dette. SKOLERUTA Side 6 av 28

7 Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: B06 Arkivsaksnr.: 11/970 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/11 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalg for barn og unge tar framlagt sak vedrørende prosess og innhold knyttet til skoleruta for til orientering. Vedlegg: 1. Høringssvar Gakori skole 2. Høringssvar Alta ungdomsskole 3. Høringssvar Utdanningsforbundet 4. Høringssvar Bossekop skole 5. Høringssvar Aronnes skole 6. Høringssvar Sandfallet ungdomsskole 7. Høringsdokumenter skolerute utsendt til skoler og rådsorgan Andre saksdok.: Bakgrunn: Skoleruta for Alta kommune fastsettes med hjemmel i opplæringslovas 2-2, 2. og 3. ledd: Opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innafor ei ramme på 45 sammanhengande veker i skoleåret. Kommunen gir forskrifter om skole og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Forslag til skolerute for Alta kommune har vært sendt ut på høring til alle parter i skolesamfunnet med rådsorgan, ansatte og ansattes organisasjoner. Kommunale bestemmelser: Vedtekter for skolefritidsordningen: 1. ÅPNINGSTIDER 0G FERIE Side 7 av 28

8 Daglig åpningstid fastsettes av samarbeidsutvalget med utgangspunkt i foresattes behov og skolens ressurser. Med unntak av der SFO følger skoleruta, er SFO stengt 1 måned i løpet av tidsrommet SFO har åpent alle hverdager unntatt lørdager og offentlige høytids- og helligdager. SFO stenger kl onsdager før skjærtorsdag. Jule- og nyttårsaften er SFO stengt. SFO har stengt 5 dager hvert SFO-år i forbindelse med kurs og planleggingsarbeid for personalet. Disse dagene framgår av skole/sfo - rute Høring/merknader: Høringssvar: 1. Utdanningsforbundets klubb ved Kaiskuru nærmiljøsenter: Vi på Kaiskuru nærmiljøsenter har hatt klubbmøte. Vi støtter forslaget til Aronnes skole med seinere oppstart og ei uke høstferie. Mvh Sissel Lillegård, tillitsvalgt utdanningsforbundet. 1. Gakori skole Utdanningsforbundets klubb Det er ønskelig med mer konsentrerte ferier istedenfor mange singeldager og vi foreslår derfor litt lengre høst- og vinterferie. Vi ønsker å ha vinterferien litt tidligere enn det som er foreslått slik at den ikke kommer så nært opp mot påsken. For å få lengre høstog vinterferie foreslår vi at siste skoledag før sommerferien endres til fredag 22. juni og dermed får vi et par dager ekstra fri i løpet av skoleåret. Vi ønsker også å flytte planleggingsdagen den 2.januar til 29.mai for å kunne planlegge det kommende skoleåret. I tillegg kan elevene få en ekstra fridag i tillegg til pinsen. Se vedlegg 1 2. Alta ungdomsskole Vedlagt følger vedtak fra samrådingsmøte mellom tillitsvalgte og ledelse i sak 35/11 fra møte Vedtaket var enstemmig. Mvh Øystein Røsland Det er ønskelig med mer konsentrerte ferier istedenfor mange singeldager. Dette fordi vi har mange elever som ønsker å reise bort for lengre perioder (jfr. antall permisjonssøknader skolen mottar). Side 8 av 28

9 Det er ønskelig med en uke høstferie. Mange elever har foreldre som bor andre steder enn i Alta, og høstferien brukes til å besøke disse. Andre planlegger lengre feriereiser i høstferien. Jakt og friluftsliv drives det også mye med i denne perioden. En ukes høstferie for elevene anses som nødvendig og heldig. Det er ønskelig med en tidligere vinterferie slik at den ikke kommer så tett opptil påskeferien. Se vedlegg Utdanningsforbundet i Alta Utdanningsforbundet Alta ønsker følgende endringer i foreslåtte skolerute: Planleggingsdag/fagdag SFO 8.august Oppstart for elever SFO 9.august Skolestart for lærere mandag 22.august og 23.august med planleggingsdager/fagdager, der også personalet på SFO deltar en av dagene. SFO stengt enten 22. el. 23.august. Skolestart for elevene 24.august Fridagene 16.september,21.november og 17.februar flyttes til høstferien uke 40. Det oppleves ikke som positivt for læringsarbeidet at uker blir avkortet med enkeltfridager. Elevene har fri 3. 7.oktober. Lærerne har fri oktober. Lærerne og SFO har planleggingsdager 6. og 7.oktober. Det er ønskelig med mer konsentrerte ferier istedenfor mange single dager. Dette fordi vi har mange elever som ønsker å reise bort for lengre perioder. Det er ønskelig med en tidligere vinterferie, ( feb evnt februar), slik at den ikke kommer så tett opp mot påskeferien.. Skoleslutt for lærere og elever foreslås til fredag 22.juni. Tidspunkt for 5.planleggingsdag i f.t 39.skoleuke for lærerne bestemmes lokalt på skolene. Aronnes SFO ønsker avvikling av sommerferie lik tidligere, dvs. medio juliaugust. Fellesferien avvikles i dette tidsrommet. Mvh Marit Lundgren Hovedtillitsvalgt Lisa H. Bellika Leder Utdanningsforbundet Alta Utdanningsforbundet Alta Se vedlegg 3 4. Øvre Alta skole skolefritidsordningen Vedrørende høring på skolerute Øvre Alta SFO har følgende uttalelse: Side 9 av 28

10 Når det gjelder planleggingsdager, synes vi det er naturlig at den enkelte SFO setter disse selv ifht deres virksomhet og behov. Det er for eksempel stor forskjell på naturlig plassering av planleggingsdagen sammen med lærerne i august, noen vil ha den på torsdag og noen på fredag. Planleggingsdagene bør ikke være nedfelt i den generelle skoleruta. Der bør det bare stå at SFO har 3 planleggingsdager. De to kommunale kursdagene må stå i skoleruta. Det har vært lang tradisjon i SFO at sommerferien har vært avviklet de 3 siste ukene i juli og den første i august. Det viser seg at det passer de fleste foreldre, det er få som har sommerferie allerede 1. juli. De fleste er også vant til at barnehageåret går til ca. 10 august. Mvh Øvre Alta SFO May-Liss Thomassen 5. Talvik skole Referat fra møte i samarbeidsutvalget den Skoleruten : Samarbeidsutvalget ønsker en lengre høstferie for elevene. Vi foreslår derfor at fridagen den og fridagen den flyttes til og Vi ønsker at høstferien blir i perioden Samarbeidsutvalget mener at en slik ferie gir hjemmene muligheter til for eksempel å reise bort. Vi mener at konsekvensen av å ha en enkelt dag fri for eksempel og ofte ender med en dårlig utnyttelse av fridagen da den ikke koordineres med fri fra jobb etc. En enkelt dag gi også få muligheter til å reise bort sammen. Dersom kommunen gjennomfører en ukes ferie på høsten (/ vinteren) gjennom flere år og gjerne på fast tidspunkt så tror vi at dette kan innarbeides i hjemmene og følgelig utnyttes bedre. Dette er det eks på fra andre deler av landet. Steinar Henriksen -rektor- 6. Bossekop skole Her kommer et forslag fra klubben ved Bossekop skole. Foreldrene har også kommet med en del innspill. De ønsker ikke at elevene har fri 16. september (for tidlig etter en lang sommerferie) Denne dagen ønsker de skal flyttes til 16. februar i lag med fridagen (17.02) som allerede er satt opp. Side 10 av 28

11 De ønsker at elevene skal starte direkte etter en lang juleferie. Altså skolestart allerede 2. januar. Ellers har de ingen innvendinger. Mvh. Trude T. Andersen Se vedlegg 4 7. Komsa skole Her er tilbakemelding fra Komsa skole: Elevrådet hadde ingen kommentarer til skoleruta fra oppvekstkontoret Fra personalet og FAU: Tilbakemelding på skolerute for skoleåret 2011/2012 Dersom 17.februar er en fridag, er det bare 20 skoledager i februar måned. Se opprinnelige plan som viser 21 dager! Det blir feil på antall skoledager for elevene. Komsa skole ønsker disse endringene: Uke 41 Høstferie hele uka for elevene. 3 dager for lærerne. Ikke fridag 17.september, 21.november og 17.februar/3.mars Vinterferien flyttes til uke 16, 1. og 2.mars Vennlig hilsen Mari-Ann Pettersen, Rektor Komsa skole 8. Kommunalt foreldreutvalg Innspill til skolekalenderen Oppstarten for SFO - barn den 1.aug synes foreldrene er ett veldig godt forslag. At det ikke er en heluke fri i forbindelse med høstferien er veldig uheldig. Å spre fridagene over sep, okt og nov er ikke gunstig, det blir mer søknader om permisjon på denne måten. Forslag: fridagene 16. sep og 21.nov flyttes til mandag og tirsdag i uke 41 Vinterferien forslag om endring: bør flyttes, fridagene 17. feb, 12.,13. og 14.mars flyttes alle til uke 9. Side 11 av 28

12 Heidi Øines 9. Aronnes skole Vedlagt følger innspill til skolerute for 2011/2012 fra Aronnes skole. Har vært oppe i SU og er et felles forslag fra personalet og FAU. Kommunens skolerute har ikke tatt med 2. Pinsedag 28. Mai i sin skolerute. Vi ønsker senere skolestart og to dager lengre skole i juni. Dette fordi været i august er bedre enn i slutten av juni. Det er ønskelig med mer konsentrerte ferier istedenfor mange singeldager. Dette fordi vi har mange elever som ønsker å reise bort for lengre periode. Det er ønskelig med en uke høstferie. Mange elever har foreldre som bor andre steder enn i Alta, og høstferien brukes til å besøke disse. Andre planlegger lengre feriereiser i høstferien. Vi har flyttet singeldagene fra september, november og siste dag av vinterferien til høstferien. Videre mener vi det er nok med 2 dager vinterferie da det kun er to uker til påske. Aronnes SFO ønsker avvikling av sommerferie lik tidligere, dvs. medio juli-august. Fellesferien avvikles i dette tidsrommet. Hilsen Turid Hammari Se vedlegg Kaiskuru sfo Her kommer innspill på skole/sforuta fra Kaiskuru SFO Innspill til skoleruta fra Kaiskuru Nærmiljøsenter SFO. - Vi ønsker ikke at SFO ruta starter 1. august. Vi ønsker å opprettholde dagens ordning vi har ved KNS der vi har ferie uke 28, 29, 30 og 31 fordi: - I henhold til vedtekter for skolefritidsordningen i Alta kommune står det at SFO er stengt 1 måned i løpet av tidsrommet Det betyr at det er opp til den enkelte SFO å fastsette når tid man skal ha stengt på sommeren - jamfør lokale variasjoner. På midten av 90 tallet hadde vi store diskusjoner og erfaringsdrøftinger på SFO ledermøter om når tid det er best å ha stengt på SFO. Det vi kom frem til da ga grunnlag for at vi har stengt 3 uker i juli og 1 uke i august uke 28,29,30,31 ved KNS. Dette har vi hatt siden oppstart og det går veldig bra. - Fellesferien gjør at mange foreldre ikke har behov å starte opp 1. august. Flere foreldre har tidligere år gitt tilbakemelding at de har ferie første uka i august og enda til har ferie når vi har startet opp rundt 7. august. - Vi har veldig lite barn på SFO den første uka, dvs. fra 8. august. Mange barn deltar på fotballskolene som arrangeres i forbindelse med Altaturneringen. - Vi har også tilpasset planleggingsdager til Altaturneringen i fotball. Senteret er utleid fredagen 2. uka i august og vi har da stengt SFO. Det blir veldig uheldig om man nå skal stenge 13. og 19. august. Side 12 av 28

13 - Erfaringsmessig er det gode muligheter for godt vær første uka i august. Vi har da sett år etter år at foreldre tar fri og blir hjemme med barna sine. Ansatte ønsker også å ha ferie da. - Avvikling av ferie til de ansatte er enklere da vi har lite barn på SFO siste uka før ferien og oppstartsuka. Om ferien flyttes en uke frem kan det medføre større utfordringer i avviklingen av ferien. Dette da det viser seg at vi har et større antall barn på SFO, og har behov for flere ansatte på jobb. Einar Lyng Johansen 11. Sandfallet ungdomsskole Høringsfristen falt mellom to møter i samarbeidsutvalgets møteplan. Samarbeidsutvalget drøftet sine prinsipielle holdninger i møtet uten innsyn i det forslag som ble lagt fram på rektormøtet Vedlegget "Sandfallet Ungdomsskole sitt forslag til skolerute" er forslaget lærerne fremmet via sin klubb Elevrådet gjorde et tilsvarende vedtak i sitt møte Elevrådet understreket at "de ønsker lange ferier i stedet for korte ferier." Lærernes og elevenes forslag stemmer overens med de prinsipper samarbeidsrådet var enige om i møtet Med hilsen Knut Ingar Olsen Se vedlegg Kaiskuru nærmiljøsenter Svar på Høring skolerute 2011/12 fra FAU på Kaiskuru Nærmiljøsenter Rektor ble bedt om å sende følgende tilbakemelding fra FAU etter møte : August er den beste sommermåneden i Alta. Derfor støtter vi klubben til Utdanningsforbunset som ønsker skolestart for elevene 24. august. Vi ønsker at fridager samles mest mulig opp for å forlenge ferier. Da vil foreldrene kunne legge eventuelle ferier til disse. Dette vil redusere fraværs problemene for mange. Enkeltdager er en belastning for småbarnsfamilier. Fau støtter også SFO sin høringsuttaleles. Vi mener svært få foreldre vil kunne benytte første uka i august da svært mange ønsker ferie i august. Erfaringene rundt Altaturneringen bør også vektlegges. Vi ønsker også at respekten for feriemuligheter for ansatte i SFO bør vektlegges sterkt! Solveig Ottemo Paulsen rektor 13. Gakori skole Side 13 av 28

14 GAKORI SKOLE sitt forslag til skolerute 2011/2012 Det er ønskelig med mer konsentrerte ferier istedenfor mange singeldager og vi foreslår derfor litt lengre høst- og vinterferie. Vi ønsker å ha vinterferien litt tidligere enn det som er foreslått slik at den ikke kommer så nært opp mot påsken. For å få lengre høstog vinterferie foreslår vi at siste skoledag før sommerferien endres til fredag 22. juni og dermed får vi et par dager ekstra fri i løpet av skoleåret. Vi ønsker også å flytte planleggingsdagen den 2.januar til 29.mai for å kunne planlegge det kommende skoleåret. I tillegg kan elevene få en ekstra fridag i tillegg til pinsen. Unni Tollefsrud 14. Øvre Alta skole SU-Øvre Alta skole har i sak 5/11 følgende uttalelser til forslag skolerute : Læringsdagene 6. og 7. oktober flyttes til 5. og 6. oktober. Fridagen 16. sept. flyttes til 7.oktober da det ikke er behov for fridag så nært opp til skolestart. Vinterferien bør ikke legges til Borealisuka. Aktivitetene foregår for det meste på ettermiddagstid og mange vil være med på det som skjer i tillegg til Finnmarksløpet. Foreldrene kan derfor ikke reise bort i den uka. Vinterferien ønskes lagt til uke 9 og samles til en uke ved å ta bort fridager i november og februar. Sekundært 3 dager i uke 9. SFO: Sommerferien har vært de tre siste ukene i juli og første uka i august i mange år. Det er fortsatt ønske om disse ukene, da det passer de fleste foreldre best. Planleggingsdagene ønskes ikke fastlagt i skoleruta, det må den enkelte virksomhet bestemme, da det er forskjellig hvilke behov som er. Kursdagene ønskes slik de er. Med hilsen Torill Sætermo 15. Ordfører Geir Ove Bakken En oppfordring til partene. Ber om at alle tar positivt hensyn til Borealisfestivalen i sin planlegging. Det gjøres mye bra arbeid og det er viktig at de yngste får et godt og aktivt forhold til festivalen. Borealisfestivalen er blitt en merkevare vinterstid og årets festival inkl Finnmarksløpet er den beste reklamen vi kan få. 16. Kultursektoren v/sylvi Bellika Ikke for å starte noen diskusjon, men jeg er nok enig med Inger. Har tidligere sendt melding til Ole om dette. Borealis har etterhvert blitt en arena for barn og unge. Planen er at Alta kulturskole skal ha ansvar for åpningen til neste år. Åpningen er alltid torsdag i uke 10, neste år er dette 8. mars. Av erfaring vet jeg at det jobbes hardt helt til denne dagen. Side 14 av 28

15 I år har vi merket at grunnskolen har vinterferie i festivaluka. De to forrige årene har vi invitert barnehager og skoler til utstilling med festivalkunsteren gjennom hele uka. I år var målgruppa fra 6. trinn og oppover. Med fridager mandag og tirsdag virker det som om at skolene har bortprioritert dette for det er kun Alta Ungdomsskole som etter flere purringer har reagert. De stiller med to grupper. Dersom vi skal kunne involvere skolen slik det er ønskelig kan det være fint om vinterferien samordnes best mulig. 17. Alta videregående skole v/rektor Inger Persen Hmm.. Borealisfestivalen er jo kommunens festival, og det virker litt underlig at vi på videregående skole legger til rette for en god gjennomføring av festivalen, mens kommunen ikke tar hensyn til det i sin planlegging av skoleruta? En del av vår evaluering fra i år er at dersom vi skal kunne realisere de praktfulle sne og is skulpturene og scenen, så må flere enn bare byggfagelever inn. Og da er det kanskje naturlig å tenke kroppsøvingstimer for elever både på grunnskole og andre programområder på vgs. Vi ser også for oss at vi neste år kan lage opplegg der vi har løyper som barn og unge kan følge med mange ulike aktiviteter underveis. Da vil det være naturlig å invitere barnehager og grunnskoleelever. I tillegg vil en evt vinterferie under Borealisfestivalen kunne medføre at foreldre tar barna med seg og reiser bort, noe som reduserer besøksgrunnlaget og folkefesten. Vi har klart å bygge opp et så stort engasjement blant elever og ansatte at klarer å få gjennomslag for en litt mer ugunstig plassering av vinterferien uten store diskusjoner. Jeg skulle ønske at også kommunen klarte det. Men for oss holder det ikke å fremskynde ferien med en uke. Elevene starter en uke før festivalen med å lage skulpturer og scene. Derfor må vinterferien bli senest i uke 8, eller etter uke 11 Kan dere gjøre en ny vurdering? 18. Elvebakken skole Forslag fra Samarbeidsutvalget ved Elvebakken skole: 16. sept flyttes til uke 41 > utvidet høstferie Skoleåret utvides til 22. juni 2012 > 2 dager flyttes til uke 41 > 1 hel uke høstferie. Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Skoleruta er forskrift og i samsvar med bestemmelser i fiorvaltningsloven har saken vært sendt på høring til berørte parter i skolesamfunnet. Side 15 av 28

16 Saken legges fram for hovedutvalget for å sikre at alle får mulighet til å gi innspill signaler fordi hovedutvalget i 2010 ønsket å få gi slike. Utsendt forslag til skolerute følger vedlagt som vedlegg 7. Ut fra helhetlig vurdering av innspill fra berørte parter har sektorleder i stor grad imøtekommet de fleste innspill. Når det gjelder oppstart for nye barn i skolefritidsordningen til 8.august er dette en følge av kommunalt vedtak om forskrifter for skolefritidsordningen. Her fastsettes ferietiden av den enkelte skole, og hovedinnspillene på dette området er at feriefritiden for barn og ansatte er lagt til de tre siste ukene i juli og første uke i august. Sektorleder har derfor landet på det forslag som følger under: FORSKRIFT OM SKOLERUTE FOR SKOLENE I ALTA KOMMUNE. Skoleruta for Alta kommune fastsettes med hjemmel i opplæringslovas 2-2, 2. og 3. ledd: Opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innafor ei ramme på 45 sammanhengande veker i skoleåret. Kommunen gir forskrifter om skole og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Forslag til skolerute for Alta kommune har vært sendt ut på høring til alle parter i skolesamfunnet med rådsorgan, ansatte og ansattes organisasjoner. De høringsinnspill som foreligger er vedlagt dette dokument. Nasjonale prøver 2011 avvikles slik: Nasjonal prøve i: Gjennomføres: Reservedatoer: Lesing 5. trinn (papirprøve) Lesing 8. trinn (papirprøve) Lesing 9. trinn samme prøve som på 8. trinn (papirprøve) Engelsk 5. trinn (elektronisk prøve) Engelsk 8. trinn (elektronisk prøve) Regning 5. trinn (elektronisk prøve) Regning 8. trinn (elektronisk prøve) Onsdag 14. september Frist registrering av resultater i PAS: 30. sept. Onsdag 14. september Frist registrering av resultater i PAS: 30. sept Onsdag 14. september Frist registrering av resultater i PAS: 30. sept. Uke 38 ( september) Uke 39 ( september) Uke 42 ( oktober) Uke 43 og 44 (24. okt. 4. november) Uke 39 Uke 40 eller 41* Uke 43 Uke 45 Side 16 av 28

17 Regning 9. trinn samme prøve som på 8. trinn (elektronisk prøve) Uke 43 og 44 Uke 45 (24. okt. 4. november) Skoleruta omfatter også SFO. Skoleruta er fastsatt som en felles skolerute for alle skoler i kommunen. Skolene legger selv kurs/planleggingsdager for lærerne på elevfrie dager i samsvar med skolenes arbeidstidsavtale. Dersom det er forhold som gjør at samarbeidsutvalget ved skolen ønsker endringer av skoleruten, må søknad om slik endring sendes Barn og unge sektoren. Søknader om endring vil ikke kunne behandles med mindre det er godtgjort at alle foresatte er gitt anledning til å uttale seg om slik endring. Kalender for skoleruta : Skolekalender Høst 2011 Måned Antall skoledager Merknad August 8 8. august Oppstart for barn i SFO. 18. august Planleggingsdag lærere (SFO har ferie i hht vedtekter 1 mnd i perioden , og det er anledning for SFO å fastsette ferietiden innenfor denne ramme. Her legges det til grunn ferie i SFO i perioden ) 19. august Planleggingsdag for lærere og SFO. SFO er stengt. 22. august Skolestart for elever, se annonse i avisene September 22 Oktober oktober 6. og 7. oktober November 22 Høstferie elever Læringsdager for lærere og ansatte i SFO. SFO er stengt Desember 14 Side 17 av 28

18 20. desember Siste skoledag før juleferien. Skolekalender vår 2012 Januar 21 SFO åpen 21. til 23. og 27. til 30.desember 2. januar Planleggingsdag lærere og SFO. SFO er stengt 3. januar Oppstart skole og SFO etter juleferien Februar februar Vinterferie Mars mars Siste skoledag før påske April april 10.april 30. april Fri elever og lærere Mai 19 1.mai 17.mai SFO er åpen, men stenger kl april Første skoledag etter påske. SFO åpner. Offentlig fridag Offentlig fridag 18. mai Fri elever og lærere. 28.mai Juni 14 2.pinsedag 20. juni Siste skoledag før sommerferien Totalt juli Siste dag før sommeren i SFO Side 18 av 28

19 Sak 23/11 BARNEHAGEOPPTAK 2011 Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/969 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/11 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalg for barn og unge tar barnehageopptaket 2011 til orientering. Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedopptak til barnehager har funnet sted med bakgrunn i registrerte søknader pr søknadsfrist Hovedopptaket har funnet sted med bakgrunn i bestemmelser i Lov om barnehager og kommunale vedtekter. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Bakgrunnsdata etter at søknader er registrert og systematisert: 1. Nettoventeliste (antall barn totalt på ventelista) pr 1. mars inkl 6 søkere som har fått tilbud om barnehage plass fra mars/april 2. Antall nye søkere (inkl status avslått, dvs barn som det tidligere er takket nei for) 287 Antall barn på ventelista som allerede har barnehageplass: 51 Det var 53, men 2 søkere har trukket sitt ønske om bytte. Side 19 av 28

20 Sak 23/11 48 barn søker plass i annen barnehage (bytte av barnehage) 2 barn har registrert søknad om økning av plass (ikke vanlig at det gjøres) 1 har registret annen banehage som prioritet nr 2 hvis søster ikke får plass i samme barnehage. ( = 338) 3. Antall søkere i hver opptakskategori: Kategori 10 1 søker (Har fått plass fra 1.april) Kategori 20 ingen søkere Kategori søkere Flere av søkeren hadde registret kategori 30 minoritesspråklige barn, der bare den ene foresatte er minoritetsspråklig. Disse har jeg endret på da dette ikke er i samsvar med vedtektene. Kategori søkere (En har fått plass fra 1. april) Kategori søkere Kategori 60 ingen søkere Flere av søkerne hadde registrert denne kategorien da de er kommunalt ansatte, men disse har jeg endret på. Ingen har kategori 60 etter vedtektene. Kategori søkere(4 har fått plass fra mars/april) (Sum 338) Fra Vedtekter for kommunale barnehager - opptakskategorier: Kategori 10: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. (jfr. barnehagelovens 13 Prioritet ved opptak) Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak. (jfr. barnehagelovens 13 Prioritet ved opptak) Kategori 20: Barn med sakkyndig vurdering fra faginstans som PPT, BUP, spesialistinstanser Kategori 30: Minoritetsspråklige barn. andre Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Kategori 40: Barn med anbefaling fra barnevern, helsesøster, lege Side 20 av 28

21 Sak 23/11 Kategori 50: Barn av enslige foreldre i arbeid eller under utdanning. Kategori 60: Barn av kommunalt ansatte i stillinger som er vanskelig å få besatt etter anbefaling av personalsjefen. Kategori 70: Barn som bor sammen med begge foreldrene. I denne store gruppen av barn som ikke har et særskilt grunnlag for prioritet legger vi følgende forhold til grunn: ekstraordinære belastninger i hjemmet, søsken i barnehagen, bosted/tilhørighet til barnehagens nærområde, aldersammensetning i barnegruppa, kjønnssammensetning i barnegruppa. 4. Antall samiske søkere: 27 hvorav 23 søkere har registrert samisk som morsmål + 4 søkere til Alta siida som ikke har gjort det Av de 23 har 17 Alta siida som prioritet nr 1 (totalt 21 søkere har Alta siida som prioritet) 1, 4 har SIF barnehage, 1 har Tornerose og 1 har Saga. 3 har Oterfaret som 2.el 3. alternativ 5. Antall minoritetsspråklige barn: 17 Hvorav - Russisk 5, urdu 1, polsk 4, nepali 3, dari 2, grebo 1, kurdisk 1 6. Ene foresatte er minoritetsspråklig: Russland, Thailand, Brasil (portugisisk), Tyskland, Kina, Island 7. Antall søkere til kommunale barnehager: 183 Barnehage Barnehage som 1. prioritet Barnehage som 1. prioritet Barnehage som 1. prioritet Barnehage som 1. prioritet ARONNES BREIDABLIKK GAKORI KAISKURU KRONSTAD Side 21 av 28

22 Sak 23/11 LEIRBOTN MIDTBAKKEN OTERFARET RAFSBOTN SAGA SENTRUM TALVIK TVERRELVDALEN Søkere inklusive de som ønsker å bytte. 8. Antall søkere til private barnehager: 155 Barnehage Bhg som 1. pri Bhg som 1. pri Bhg som 1. pri Bhg som 1. pri ALTA SIIDA BREVERUD BOSSEKOP FRIKIRKEN FURUA FURULY HOLMEN HOLTEN IMI KOMSATOPPEN NYLAND RISHAUGEN SNEHVIT TORNEROSE ÅSEN Side 22 av 28

23 Sak 23/11 Søkere inklusive de som ønsker å bytte. 9. Antall barn med lovfestet rett til barnehageplass: 263 søkere 51 har plass og ønsker tildelt plass i annen barnehage eller annen type plass. Netto antall barn med lovfestet krav om barnehageplass : 212 ( = 212) 10. Antall barn fordelt på alder, det årstall de er født i: o o o o o o Sum Ønsket plassdato: Januar 16 Februar 9 Mars 20 April 11 Mai 10 Juni 7 Juli 8 August 214 September 15 Oktober 8 November 4 Desember 2 Sum Januar 12 Februar 0 Mars 2 Sum Totalsum : 338 Side 23 av 28

24 Sak 23/ Klageplasser: Vi vet aldri hvor klagene kommer, men ut fra søkermasse til hver enkelt barnehage, avsettes klageplasser slik fordelt på barns alder: a. 0-3 år i følgende barnehager: Saga Kaiskuru Aronnes Oterfaret b. 3 5 år i følgende barnehager: Kaiskuru 13. Utenbys søkere: 43 barn på ventelista har adresse utenfor Alta på søknadstidspunktet. 14. Ledig kapasitet første oversikt, rapportert i februar: 0-3 år: 55,5 3-6 år: 28 Plasspoeng: 86 Sum ledige 225 Antall barn født i 2005 (skolebegynnere): Søkere på barnehageplass uten lovfestet rett til barnehageplass fordelt etter vedtektenes kriterier: Kategori 30 2 søkere Kategori 40 1 søker Kategori søkere Kategori søkere Sum : 75 søkere ( = 338) Oppsummering etter opptaksmøtet 18.mars 338 barn sto på ventelista pr 1.mars barn har fått tilbud i privat barnehage 100 barn har fått tilbud i kommunal barnehage Side 24 av 28

25 Sak 23/11 30 har fått innvilget bytte (både fra kommunal til privat og motsatt) = 281 tildelt plasser ved årets hovedopptak avslag + 18 ikke innvilget bytte = 338 Det er sendt ut 39 avslag på søknad om barnehageplass. Antall tildelte plasser : 281 Antall tilbud i kommunale barnehager: 100 Antall tilbud i private barnehager: barn som har fått innvilget bytte Antall barn som har fått første ønske oppfylt: 184 Antall barn som har fått andre ønske oppfylt: 46 Antall barn som har fått tredje ønske oppfylt: 12 Antall barn som har fått tilbud om plass i ikke søkt barnehage: 40 Antall barn på ventelista etter hovedopptaket: Alle barn med lovfestet rett til barnehageplass, får tilbud om plass. 39 barn ikke får tilbud om plass ved hovedopptaket. Søkere på barnehageplass uten lovfestet rett til barnehageplass fordelt etter kommunale opptakskriterier: Kategori 30 2 søkere Kategori 40 1 søker Kategori søkere Kategori søkere 0 tilbud 0 tilbud 6 tilbud (i private barnehager) 29 tilbud (28 i private barnehager og 1 i kommunale barnehage) Side 25 av 28

26 Sak 23/11 Etter hovedopptak: I perioden 3.mars til 23.mars er det kommet inn 19 nye søknader i innboksen i Extens. Disse er foreløpig ikke godkjent og barna er derfor ikke på ventelista. Disse søknadene behandles etter av svarfrist for hovedopptaket er utløpt. 5 av disse ønsker plass i Talvik, 2 fra mai, 1 fra august, 1 fra november og 1 fra januar 2012 I tillegg har 2 søkere endret på sin søknad, men endringen kan ikke godkjennes før tilbud er behandlet. Den ene søkeren har den endret opptakskriteriet fra 70 til 50, pga separasjon. Foreløpige konklusjoner: 1. Det er tildelt plasser til alle barn med lovfestet rett til barnehageplass i opptaksmøte 18.mars 2. Ved økt kapasitet i barnehagesektoren i løpet av 2011/2012 slik: Breverud 45 plasser Sentrum ny avdeling 12 plasser Saga - ny avdeling 12 plasser Tverrelvdalen 7 plasser Sum 76 plasser vil Alta kommune kunne tildele i alt 301 barn plass i 2011/2012 der vi p.t. har samlet 287 søkere. Totalt sett vil der i bli en viss overkapasitet i sektoren slik at det også kan tas opp barn etter at alle som har søkt til hovedopptaket har fått plass. Side 26 av 28

27 Sak 24/11 RUSSISKUNDERVISNING Saksbehandler: Ole Johansen Arkiv: A03 Arkivsaksnr.: 09/897 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/09 Hovedutvalg for barn og unge / Hovedutvalg for barn og unge 52/10 Hovedutvalg for barn og unge /11 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: - Prosjektet forlenges ut skoleåret 2013/14 - Alta voksenopplæringssenter gis et årlig lønnstilskudd på kr ,-. For hele prosjektperioden kr ,- - Årlig rapport, innen utgangen av mai, skal levers HBU - Elevene gis tilbud i en gruppe. Denne omfatter elever fra og med 1. trinn til og med 7. trinn. - Tilbudet er på 2 skoletimer i uka etter skoletid - Foresatte må selv stå for transport til og fra skolen. - Tilbudet gis til alle barn i Alta. Det stilles ikke krav om språklige ferdigheter. - Det er en egenandel på kr. 500 per barn per år Bakgrunn: Hovedutvalget for barn og unge fattet i sak 52/10 følgende vedtak: - Prosjektet forlenges ut skoleåret 2010/11 - Innen april 2011 skal det være lagt frem skriftlig evaluering for hovedutvalget - - Prosjektet søkes forlenget til skoleårene 2011/12, 2012/13 og 2013/14 - Fra og med skoleåret 2011/12 skal det være to grupper. En for elever på 1. til 4. trinn og en for elever på 5. trinn og eldre. - Tilbudet er på 2 skoletimer i uka etter skoletid - Foresatte må selv stå for transport til og fra skolen. - Tilbudet gis til alle barn i Alta. Det stilles ikke krav om språklige ferdigheter. - Det er en egenandel på kr. 500 per barn - Prosjektet skal søkes eksternt finansiert. - Eventuell forlengelse av prosjektet skal fremmes som sak for hovedutvalget senest i mai I 2010/11 er det 7 barn, fordelt på 1. til 4. trinn. Ut fra antall barn gis tilbudet i en gruppe. Av praktiske årsaker er tilbudet flyttet fra Alta voksenopplæringssenter til Aronnes skole. Antall barn er lavere enn forventet ut fra meldt forhåndsinteresse. Dette forklares med at tilbudet gis på dagtid og på en skole. Mange finner det komplisert å bringe og hente barnet og velger derfor bort tilbudet. Prosjektet er forsøkt finansiert eksternt. I hovedsak utenfor Alta. Dette på grunn av at sektoren har en del andre prosjekter som Newtonrommet og First Lego league som i stor grad Side 27 av 28

28 Sak 24/11 finansieres eksternt. En henvendelse angående russisk ville kunne komme i konflikt med allerede ekstern støtte, noe en ikke ønsker. Dessverre har det vist seg at det ikke finnes støtte til drift. Derimot finnes det muligheter for støtte til for eksempel gjensidig kontakt med russiske skoler. Bakgrunn for å gi tilbudet har vært: Alta kommune har gjennom flere år hatt en økning i russisktalende innbyggere. Mange av disse og russiskforeninga har over tid ønsket at deres barn skal tilbys russisk som fag. I henhold til Opplæringsloven er kommunen ikke pliktig å tilby russisk. Denne plikt gjelder kun norsk, finsk og samisk. På ungdomstrinnet har det i noen år vært mulig å velge russisk som andre fremmedspråk. Dette tilbudet gis også i videregående skole. Erfaringer fra Alta og andre kommuner har dog vist at når elever tilbys russisk først på 8. trinn er det et fåtall som velger tilbudet. Leder Barn og unge mener det er viktig at det tilbys russisk i grunnskolen i Alta. Med bakgrunn i nordområdesatsing, politisk utvikling og Altas nærhet forventes Russland å kunne bli en betydelig arena for gjensidig økonomisk og praktisk samkvem i fremtiden. I en slik situasjon vil det være av stor viktighet å ha innbyggere som i tillegg til norsk også behersker russisk språk og kultur. Alta har etter hvert fått en ikke ubetydelig tilflytting av russere, noen av disse innehar spesialkompetanse av stor viktighet for lokale bedrifter. For å kunne holde på disse og rekruttere nye er det viktig at vi for eksempel kan tilby barna deres opplæring i russisk. Over tid antas det at det også vil være behov for tospråklighet og kulturkompetanse i for eksempel omsorgsektoren. Leder Barn- og unge vil også påpeke at erfaringer viser at slike tilbud er med på å styrke barns sjølbilde og trivsel. Leder Barn og unge ser ikke at dette har endret seg. En ordning med ny behandling i HBU hvert år anses som byråkartisk og arbeidskrevende. Det fremmes derfor forslag om årlig bevilgning for perioden 2011/12, 2012/13 og 2013/14, med årlig rapportering til HBU. Lønnsutgifter til prosjektet er ca kr ,- per år. Utgifter til husleie, vask, osv. er ikke tatt med da tilbudet gis i kommunale lokaler som uansett varmes opp, vaskes, osv. To timers bruk per uke antas heller ikke medføre særlige ekstra vedlikeholdskostnader. Økonomiske konsekvenser: Lønnsutgifter til prosjektet er ca kr ,- per år. Utgifter til husleie, vask, osv. er ikke tatt med da tilbudet gis i kommunale lokaler som uansett varmes opp, vaskes, osv. To timers bruk per uke antas heller ikke medføre særlige ekstra vedlikeholdskostnader. Side 28 av 28