6-7 REGN MED OSS. Guro på glid mot formen. Forretning i generasjoner. Mer kraft gir miljøløft 4-5. Medeier i næringshage 2. HelgelandsKraft informerer

Transkript

1 HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Nr Forretning i generasjoner 6-7 Mer kraft gir miljøløft 4-5 Guro på glid mot formen 3 Medeier i næringshage 2

2 Markedssjef Arild Markussen Klimatrusselen Ien serie av interne kurs for våre medarbeidere avslutter HelgelandsKraft i disse dager med HK Ambassadør. Formålet med prosjektet er å utvikle et kunde- og markedsperspektiv hos den enkelte medarbeider i HelgelandsKraft slik at alle medarbeidere kan være gode ambassadører for bedriften. Målsetningen er at alle medarbeidere skal få en økt kundefokus og servicegrad som igjen skal føre til at våre kunder blir enda bedre ivaretatt enn i dag. Kraftbransjens omdømme svinger i stor grad i takt med strømprisen. Når prisene stiger, faller omdømmet og omvendt. I så måte bør vi i bransjen være forberedt på at omdømmeindeksen kan falle fra nyttår av. Da innføres det ett nytt regime for CO2 kvoter og strømprisene vil på bakgrunn av dette øke med mellom 10 og 15 øre/kwh. I fastprisavtaler som allerede er inngått, og i nye avtaler inngår denne avgiften. Ien meningsmåling utført for Nordisk Råd kommer det frem at 58 prosent av befolkningen godtar dyrere strøm dersom det kan bidra til å redusere klimaproblemene. Det at nesten 6 av 10 nordmenn har en slik holdning til klimatrusselen er et uttrykk for at folk er villig til å bidra for å få ned utslippene. Behovet for økt kraftutbygging av fornybar energi i Norge er i aller høyeste grad til stede. I 6 av 10 år er Norge avhengig av kraftimport fra våre naboland. Utbyggingen av Ormene Lange på Nordvestlandet med påfølgende kjøp av to mobile gasskraftverk aktualiserer problemstillingen. Det er særdeles viktig å få på plass de politiske rammevilkår som må til for å starte større satsning på økt produksjon av fornybar energi. Mer fornybar energiproduksjon fra Norge reduserer CO2 utslipp fra Nordisk kraftproduksjon. Regn med oss! HelgelandsKraft ønsker å bidra til regional næringsutvikling. Derfor går vi inn på eiersida i Sentrum Næringshage AS, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk. Medeier i næringshage Styret i HelgelandsKraft har besluttet å gå inn på eiersida i Sentrum Næringshage AS. 3. desember i fjor besluttet generalforsamlingene i Sentrum Næringshage Mosjøen og Næringshagen i Sandnessjøen AS å slå seg sammen til ett selskap. Det nye selskapet heter Sentrum Næringshage AS, og HelgelandsKraft går inn på eiersida med 8,45 prosent av aksjene i det nye selskapet. De andre store eierne er SIVA med 29 prosent, Helgeland Vekst 14,6 prosent, Prefecto AS med 12,2 prosent. Regional utvikling - Sentrum Næringshage AS skal være et utviklingsorientert og regionalt ressurssenter, og har som formål å koble enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner i faglige og forretningsmessige allianser med sikte på å skape innovasjon og nyskapning i regionen. Dette er sammenfallende med HKs mål å bidra til regional utvikling. Derfor har styret besluttet at vi skal gå inn på eiersida i Sentrum Næringshage AS, sier administrerende direktør i HelgelandsKraft, Ove Brattbakk. Synlig Han mener det er viktig at HK synliggjør målsettingen om å bidra til regional utvikling og vekst. - Sentrum Næringshage AS har en visjon, målsettinger og regionale funksjoner som er rettet mot regional utvikling. Stikkord er nettverks- og kompetansebygging samt fellesfunksjoner - også for aktivitet utenom de kommuner der næringshagen har sin fysiske tilstedeværelse. I tillegg vil næringshagen videreutvikle samarbeidet med Torgar, kunnskapsparken på Mo og i Bodø og inkubatormiljøene i regionen. Dette er innovasjon, og det er viktig for oss, sier Brattbakk. Tilfreds Styreleder i Sentrum Næringshage AS, Kalle Tysnes, er meget tilfreds med at HelgelandsKraft går inn på eiersida. - Vi trenger eiere som har en sterk regional forankring og er langsiktige. I så måte er HKs engasjement svært viktig. Næringshagen er et forretningsnettverk som skal legge til rette for regional forretningsutvikling og øke konkurransekraften til medlemsbedriftene. Vi skal også drive samarbeid med inkubatormiljøene og ulike miljøer utenfor regionen, sier Kalle Tysnes. 2

3 Verdenscup og Bysprint Etter problematiske sesongforberedelser preget av sykdom, ser skisprinteren Guro Strøm Solli fra Mosjøen fram til en begivenhetsrik vinter. Verdenscup i Canada i slutten av januar og Bysprinten i Mosjøen 12. april er to av sesongens høydepunkter. - For meg er det viktig å få full klaff i sprintrennene i Canada. De litt trøblete sesongforberedelsene har nok gjort at jeg er litt på etterskudd, forteller hun. Du bor i Trondheim - hvorfor? Etter at jeg fullførte videregående skole i Mosjøen var jeg svært usikker på om jeg skulle fortsette å satse på ski eller studier. Det ble ski og for å være i et større miljø flyttet jeg til Meråker. I Meråker hadde jeg fire flotte år, og utviklet meg masse som skiløper. For å kunne kombinere ski og studier valgte jeg å flytte til Trondheim høsten Hvordan har du forberedt deg til årets sesong? Starten på sesongforberedelsene fra mai til og med juli gikk veldig bra. I disse månedene består ukene av 15 til 20 timer trening. I august og september slet jeg mye med sykdom, og måtte skyve på det planlagte treningsprogrammet. Det har nok bidratt til at jeg ikke har vært helt i slag på førjulsvinteren. Hvilke konkurranser skal du gå framover? I januar er det først to norgescuprenn. Så kommer to viktige verdenscupsprinter i Canada. Måneden avsluttes med NM sprint på Lerkendal! I februar er det verdenscup i Ottepaa og Stockholm, og i begynnelsen av mars er det WC i Drammen. Hva betyr det for deg å få støtte fra det lokale næringsliv som HK? Det betyr veldig mye! Økonomi er en forutsetning for å kunne trene optimalt. I tillegg gir det meg en god følelse og er veldig motiverende når jeg opplever at folk i nærmiljøet har tro på meg og synes det jeg driver med er positivt. Skisprinteren og landslagsløperen Guro Strøm Solli tar sats og er klar til en begivenhetsrik vinter. - Mitt første store mål er gode plasseringer under verdenscupsprintene i Canada i slutten av januar, sier hun. Hvilke ambisjoner har du som skiløper? Først og fremst har jeg lyst til å se hvor god jeg kan bli. I tillegg har jeg veldig lyst til å gå OL! Hva er ditt store sesongmål? Hovedmålet denne sesongen verdenscup i Canada 23. og 25. januar. I tillegg er det NM og verdenscup i Ottepaa og Drammen. Selvsagt har jeg også lyst til å vinne Bysprinten i Mosjøen 12. april! Er du i gang med å rekruttere løpere til Bysprinten i Mosjøen? Jeg er i gang med å rekruttere løpere. Jeg håper å få med de fleste som var med i fjor. I tillegg håper jeg å få verdens beste kvinnelig skiløper Marit Bjørgen og noen flere utenlandske løpere til byen. Hobbyer? Jeg er veldig glad i å kjøre snowboard og telemark. Toppturer på telemarkski skulle jeg gjerne hatt flere av. I tillegg liker jeg å klatre og padle kajakk. Hva gjør du når du ikke går på ski? Jeg studerer informatikk på høgskolen i Sør-Trøndelag, så litt skole blir det. Ellers er jeg mye sammen med venner og glad i å lese. Mamma forer meg med mange gode bøker. Favoritten er krim og Liza Marklund. HKs sponsoraktivitet HelgelandsKraft bruker 2,2 millioner kroner hvert år til sponsoraktivitet. Det gis støtte til om lag 100 lag, foreninger, arrangement og enkeltpersoner over hele Helgeland. Hvert år kommer rundt 200 henvendelser om støtte til en samlet verdi på rundt 5 millioner kroner. All støtte fra HK gis på bakgrunn av en begrunnet søknad Når støtte gis tar HK særlig hensyn til aktiviteter for barn og ungdom. 3

4 Miljøløft kraftprod Mange vil ta i bruk varmepumpe som alternativ oppvarming i boligen. - Gjennom HK får du tilbud om gunstig finansiering og montering som utføres av lokale firma, sier Stian Vikdal i HK Stor respons på varmepumper - Mange av våre kunder har investert i varmepumpe, og enda flere ønsker å vite mer om varmepumper som alternativ varmekilde. Det sier salgsleder Stian Vikdal i HelgelandsKraft. I fjor høst gikk HK ut med tilbud til kundene om å kjøpe varmepumpe og betale den gjennom faste avdrag på strømregninga. - Vi lanserte dette gjennom kundebladet Regn med oss, og fikk meget stor respons. I løpet av de to første ukene etter at bladet kom ut hadde vi solgt 30 varmepumper, og vi hadde over 100 henvendelser fra folk som ønsket å vite mer om ordningen, forteller han. Lavere kostnader Det unike med HKs tilbud om kjøp av varmepumper, er at de kronene en standard varmepumpe koster ferdig montert, kan betales med 35 prosent kontant og resten fordelt over strømregninga med faste avdrag i fem år, pluss renter. - På den måten vil en slik investering kunne fordeles over fem år. Litt av hensikten med at vi nå tilbyr varmepumpe, er at strømforbruket reduseres. I en standard bolig går 50 til 60 prosent av energikostnadene til oppvarming. Med varmepumpe kan disse kostnadene reduseres betydelig, sier Vikdal. Veileder Han legger også vekt på at inneklimaet forbedres betydelig dersom man benytter varmepumpe. Stabil temperatur, rensing av innelufta og jevn luftfuktighet er noen av fordelene med varmepumpe. Det er også slik at det kan monteres varmepumpe i de aller fleste eneboliger og i mange leiligheter. HKs kundesenter veileder interesserte videre. Dersom man er i tvil om man kan montere varmepumpe, og hvor den skal monteres, så vil HKs samarbeidspartnere kunne veilede og gir råd om dette. Lavere forbruk HK tilbyr kundene denne løsningen i samarbeid med lokale montører, og at dette er en av merverdiene HK ønsker å levere til sine kunder. - Det totale strømforbruket øker. Samtidig ser vi at produksjonen av kraft ikke øker i samme takt som forbruket. Nå kan HK tilby en alternativ oppvarmingskilde med en svært stor utnyttelsesgrad og lavere strømforbruk, og som i tillegg har en betydelig effekt på inneklimaet og på miljøet, sier han. Vil du vite mer om varmepumper? Ta kontakt med HKs kundesenter på tlf eller slå opp på HelgelandsKraft har de siste ti årene brukt om lag 240 millioner kroner til oppgradering og utbedring av eksisterende kraftanlegg. Dette har gitt en produksjonsøkning på 120 GWh, og representerer et stort miljøløft. - Produksjonsøkningen kommer som et resultat av at vi har utbedret eksisterende anlegg og tatt i bruk ny teknologi. Utbedringen er en meget lønnsom affære, og er utvilsomt et miljøløft. Det er faktisk slik at jo mer fornybar og miljøvennlig energi vi produserer i Norge, jo mindre blir behovet for sterkt forurensende kullkraft, sier produksjonssjef i HelgelandsKraft, Ottar Olsen. Lavere CO 2 -utslipp Oppgraderingen og utbedringen av eksisterende anlegg skjer helt uten at man har gjort inngrep i naturen. Her har det kun vært snakk om å ta i bruk ny teknologi og drive aktivt vedlikehold. - Det er viktig at HelgelandsKraft kan gå foran og vise at høy standard på eksisterende anlegg bidrar til økt kraftproduksjon samtidig som vi kan være med å redusere utslippene av skadelige klimagasser. De oppgraderingene vi har gjort, og som har gitt en FAKTA: Oppgradering og utvidelse av HKs vannkraftverk pågår kontinuerlig. I perioden 1998 til 2004 ble det investert nesten 200 millioner kroner i oppgradering og utvidelse av vannkraftverk. Fra 2004 og fram til i dag er følgende prosjekter realisert: * Fagervollan 2004: Nye overføringer i reguleringsanlegg. Produksjonsøking 12 GWh. Pris 33 mill. * Langfjord 2005: Nytt kraftverk. Produksjonsøking 7 8 GWh. Pris 54 mill. * Ildgruben 2005: Nytt aggregat og kontrollanlegg. Produksjonsøking ca. 2 GWh. Pris 14 mill. * Kaldåga 2007: Nytt kontroll og apparat- 4

5 med økt uksjon produksjonsøkning på 120 GWh, innebærer en reduksjon av CO 2 - utslippene på tonn pr. år, sier Olsen. Miljøvennlig vannkraft Dersom den norske vannkraftproduksjonen hadde blitt fordoblet, ville det bidratt til å nulle ut norske utslipp av CO 2, nettopp fordi behovet for sterkt forurensende kraft, særlig fra kullkraftverk, hadde blitt redusert. - Den globale økningen av forurensende kraftproduksjon bør ha som konsekvens at vi i større grad kan utnytte våre naturgitte forutsetninger for miljøvennlig vannkraftproduksjon i Norge. En ting er meget lønnsomme og miljøvennlige oppgraderinger av eksisterende anlegg. En annen ting er å utnytte vannfall som i dag ikke er utbygd. Vannkraftprosjekter i dag er underlagt helt andre krav til å ta vare på naturen enn hva tilfellet var tidligere, sier han. Miljøgevinsten ved økt vannkraftproduksjon er dokumentert gjennom en studie utført av SIN- TEF, som konkluderer med at for hver megawattime fornybar kraftproduksjon i Norge, så reduseres Europas CO 2 -utslipp med 562 kilo pr. år Økt vannkraftproduksjon gir en miljøgevinst i form av reduserte CO2-utslipp, sier produksjonssjef i HelgelandsKraft, Ottar Olsen. anlegg. Ny turbinregulator og oppgradering av turbin. Produksjonsøking ca. 0,5 GWh. Pris 16 mill. * Ildgruben 2007: Ny vannvei. Produksjonsøking ca. 1 GWh. Pris 23 mill. * Kolsvik 2007/2008: Turbin, generator og kuleventilrevisjon. Virkningsgradsforbedring ca. 1 prosent og tilsvarende produksjonsøking. Pris ca mill. * Sjona 2007: Nytt styresystem for kuleventil. Pris 1,7 mill. * Nytt vannstandsmålesystemer i alle reguleringsanlegg. Pris 4 mill. Stor verdi for eierne HelgelandsKraft har meget stor verdi for eierne. For Leirfjord kommune betyr eierskapet i HK over fire millioner kroner. Det sier ordfører i Leirfjord kommune, Ivan Haugland (bildet). Leirfjord kommune får over fire millioner kroner årlig i utbytte og ansvarlig lån fra HelgelandsKraft. Disse pengene har vært brukt både til næringsutvikling og til å ruste opp det kommunale veinettet i kommunen. HelgelandsKraft er en stor bedrift som drives meget godt og som er eid helt og fullt av kommunene på Helgeland. Det skal vi være stolte av, og det er viktig at dette eierskapet videreføres, sier Haugland. 5

6 Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning Lange tradisjoner innen bygg Steinar Folgerø (t.h) er daglig leder i den flotte Byggmakkerbutikken, mens Torbjørn Folgerø driver entreprenørbedriften Sørra Bygg.. De to brødrene Steinar og Torbjørn Folgerø driver henholdsvis Byggmakker Sørra og Sørra Bygg i Sandnessjøen. Gjennom varehuset og entreprenørbedriften fører de forretningsdriften videre som tredje generasjon. Det hele startet i 1928 da byggmester Leonhard Sørra startet virksomhet i Sandnessjøen. Etter hvert begynte han med salg av trelast, i tillegg til byggmestervirksomheten. Utgangspunktet Kundesenteret svarer Hvor ofte kan jeg melde fra om målerstanden? På målertelefonen kan du ringe så ofte du vil. Når jeg ikke melder fra om målerstanden beregnes strømforbruket ut fra en normalprofil. Hvordan beregnes normalprofilen, og hva kan påvirke den? Normalprofilen er beregnet etter gjennomsnittet av normalforbruket på Helgeland. Bruker du f.eks. ikke strøm til oppvarming betyr det at du likevel vil bli avregnet med mest timer i perioder strømforbruket generelt er høyt (vintermåneder) hvor folk flest bruker mest strøm. Hvis du ikke bruker strøm i henhold til normalen, bør du lese av måleren oftere, f.eks. hver måned, for at avregninga skal bli mest mulig korrekt. Hvorfor må vi betale CO 2 -avgift? Handel med CO2-kvoter er en oppfølging av Kyoto-avtalen, som Norge har forpliktet seg til å følge. Hensikten med Kyoto var å redusere utslippene av CO2 for å forhindre en fremtidig klimakrise på jorda. En logisk konsekvens av en avtale som tar sikte på å redusere verdens CO2-utslipp, er at Co2-fri produksjon av energi blir mer Fra venstre Åse Kildal, Torbjørg Myhre, Tone Svingen Larsen og Anne Lise Sætermo i HKs Kundesenter svarer på spørsmål fra kundene. verdifull. Derfor er den norske vannkraftformuen mer verdt etter iverksettelsen av Kyoto-avtalen. Resultatet er økt incentiver for investeringer i ren kraft, slik meningen hele tiden har vært. 6

7 HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. Jeg jobber i HK og handel for bedriften var en av bryggene i Vågen i Sandnessjøen, etter hvert etablerte man seg med kontor i sentrum og deretter med butikk i lokalene som i dag huser butikken Big. Bryggene i Vågen ble tragisk nok totalskadet i brann midt på 90-tallet. Byggmakkerkjeden I 1975 kom Steinar Folgerø inn i bedriftene. Steinar startet butikken som i dag er Byggmakker Sørra. Det var i 1993 at forretning ble med i Byggmakkerkjeden, og i 1999 tok virksomheten i bruk den nye butikken i Sandnessjøen. På 4000 kvadratmeter er det en moderne Byggmakkerbutikk med et særdeles rikt vareutvalg, i tillegg til varelager både for trelast og andre varer. Sørra Bygg er også etablert i de samme lokalene. Husbygging, renovering og skadeutbedring er viktige forretningsområder. I fjor høst ferdigstilte de den nye tannklinikken i Sandnessjøen etter et omfattende renoveringsarbeid i det gamle sykehuset i Sandnessjøen. Prosjektet til om lag ti millioner kroner som var teknisk krevende ble overlevert til kundens tilfredshet. De bygger også boliger nøkkelferdig eller etter kundens spesifikasjon, utfører skadeutbedringer på vegne av forsikringsselskaper, flislegging og betongarbeider. HALD hovedmarked. - Hovedmarkedet vårt er HALDkommunene, og kystkommunene nordover. Det er et lite område. Skal vi kunne overleve er vi avhengige av å levere kvalitet, og vi må gi kundene god service. Vi har tenkt å utvikle oss i lokalsamfunnet i mange år. Derfor er vi helt nødt til å opptre på en troverdig måte. I tillegg ønsker vi et lokalt og sterkt eierskap. Eldbjørg Olufsen og Henrik Andersen representerer to av de 20 ansatte i varehuset. Derfor har de største virksomhetene i Byggmakkerkjeden i Nordland gått sammen i en egen kjede, for å sikre best mulig betingelser på innkjøp. Og for å benytte lokale leverandører der det er mulig. Kjeden heter N-gruppen as, og består av Byggmakker-bedriftene i Sandnessjøen, Mo, Mosjøen, Bodø, Leknes og Svolvær, sier Steinar Folgerø. Langsiktighet Både han og Torbjørn Folgerø legger vekt på verdien av at næringslivet er lokalt eid og at man tenker langsiktig og leverer kvalitet. I så måte er vi ikke så ulike HelgelandsKraft. De er også langsiktige og de er helt avhengige av å levere kvalitet. Samtidig er selskapet helt og fullt lokalt eid, og skaper store verdier til beste for eierkommunene og legger til rette for aktivitet og trivsel gjennom den støtten de gir blant annet lag og foreninger, sier Torbjørn og Steinar. Navn: Anders Hegge Funksjon i HK: Prosjektingeniør Alder: 63 Bosted: Hommelstø i Brønnøy kommune Hva er du opptatt av nå? Jeg jobber med en rekke prosjekter i HK. I tillegg er jeg opptatt av at det snakkes mye om energisparing i Norge, men gjøres lite. Hva er det beste med å jobbe i HK? Godt arbeidsmiljø. Får arbeide sammen med utrolig dyktige og trivelige kolleger. Hva gjør du i fritida? Bruker mye tid på fjorden, dvs. Velfjorden. På tur, fiske i sjøen. Setter sildegarn. Lessbørja er blitt fristed for meg og familien, som vi trives å være. Inviter en kjent person på middag! Samferdselsministeren kunne jeg tenke meg å møte. Jeg kjører mye bil og ser alt for mye dårlige veger til at jeg synes Norge har en vegstandard som kan aksepteres. Hva ville du servert? Lutefisk med bacon og gul erterstuing, selvfølgelig med juleakevitt og bokkøl. Anbefal en god bok! Olav Duun og Knut Hamsun er mine favoritter. Hva er du villig til å demonstrere for? Urettferdighet, som rasediskriminering - fremmedhat. På 4000 kvadratmeter har Byggmakker Sørra en moderne og innholdsrik butikk og varelager og Sørra Bygg sine lokaler. 7

8 HKs første gassbil Etter snart to måneder kan Arne Petter Solvang i HelgelandsKraft slå fast at driftsutgiftene blir kraftig redusert ved å bruke gass som drivstoff på arbeidsbilen. - Driftsutgiftene blir nesten halvert ved bruk av miljøvennlig gass i stedet for bensin. Med en gasspris på fem kroner literen koster det drøyt sju kroner i drivstoffutgifter pr. mil jeg kjører. Dersom bilen utelukkende går på bensin, vil prisen vært i overkant 12 kroner pr. mil, sier Solvang. Ombygd Det var i oktober i fjor at tanken om å teste ut gass som drivstoff på tjenestebilen ble lansert. Solvang kjører en Suzuki Grand Vitara firehjulstrekker med automatgir og bensinmotor. Hvert år går bilen mellom og kilometer. Bilen ble ombygd ved Auto Senteret i Mosjøen. - Vi leverte inn bilen der og fikk den tilbake etter om lag sju dager. Ombyggingen innebærer at det er montert en gasstank, som nesten ser ut som et reservehjul, i lasterommet. Selve fyllenippelen er festet bak og under bilen. Det eneste som vises i motorrommet er et ventilsystem og slanger som går fra ventilsystemet inn på sylinderen. Bilen startes ved hjelp av bensin. Når kjølevanntemperaturen er 50 grader går den automatisk over på gass. En bryter på instrumentpanelet viser nivået på gasstanken. Og ved hjelp av en bryter kan jeg på en enkel måte styre om bilen skal gå på bensin eller gass, forteller han. Miljøvennlig Han vil være forsiktig med å konkludere endelig om dette er en lønnsom investering, særlig når man tar i betraktning at det koster ca. kr i ombygging. Jeg tror også dette vil bli billigere i fremtiden om det blir konkurranse i markedet. - Men slik jeg vurderer det nå, vil dette lønne seg. Særlig om man tar i betraktning at bensinprisene neppe vil gå ned, mens gassprisen vil holde seg stabil på rundt fem kroner. Drivstoff forbruket er om lag 15 prosent høyere med gass sammenlignet med bensin, dette fordi energitettheten i bensin er større. Men den lave literprisen tror Arne Petter Solvang med HelgelandsKraft sin første gassbil. - Vi sparer både kostnader og miljø ved å kjøre på gass, sier han. jeg vil gjøre dette lønnsomt. Samtidig er det viktig for HelgelandsKraft at vi kan kjøre biler på miljøvennlig drivstoff, sier han. Solvang merker lite til redusert effekt av motoren. Et nesten umerkelig klikk er det eneste man merker når bilen automatisk går over fra bensin til gass. - Som arbeidsbil er dette et meget godt alternativ ut fra de erfaringene vi har så langt, sier Arne Petter Solvang i HelgelandsKraft. Arne Petter Solvang viser hvor man fylles gass. Den runde tanken i bagasjerommet er gasstanken. Adresse: Industrivn Mosjøen SENTRALBORD KUNDESENTRET MÅLERTELEFON FEILMELDING Redaksjon: Arild Inge Markussen Tekst, foto, layout: HA reklame, Mosjøen Trykk: Grafisk trykk as Opplag: stk REGN MED OSS