Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene. Halvt nedsenkbar produksjonsplattform (SEMI)

Transkript

1 Notat Til: Kari Sveinsborg Eide, Statoil Fra: Martin Ivar Aaserød, Acona Group Dato: Emne: Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene Dette notatet er en oppdatering av notat av 13. oktober 2005 fra Acona Group "Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene" Noen av de tekniske forutsetningene som er lagt til grunn for notatet er presentert i gule tekstbokser. Disse tekstboksene kan fjernes ved innarbeidingen av notatet i selve konsekvensutredningen, da dette er opplysninger som vil framkomme andre steder i KU en. For utbygging av Gjøa vurderes følgende utbyggings og transportløsninger: Utbyggingsløsning Halvt nedsenkbar produksjonsplattform (SEMI) Havbunnsutbygging 12 produksjonsbrønner (8 olje og 4 gass) knyttet opp til 3 brønnrammer. I tillegg installeres en enkeltbrønn Oljetransport Rør tilknyttet Troll oljerørledning II (60 km 17 ) Gasseksport Referanseløsning: ny rørledning som tilknyttes FLAGS PLEM (130 km 30") Alternative rørledningstrasé: via Tampen Link, tilknytning ved Statfjord B PLEM (114 km 24")

2 acona Side 2 1 Fiskeressurser i Nordsjøen Flere kommersielt viktige fiskeslag har sine gyte og oppvekstområder i Nordsjøen. Figur 1 viser gyteområder for arter som er viktige for det norske fisket: Figur 1: Gyteområde for kommersielt viktige fiskeslag i Nordsjøen (MRDB 2004). Den planlagte feltutbyggingen og alternative rørledningstraséer ligger innenfor gyteområdet for makrell, og rørledning(er) fra feltet kan i tillegg berøre gyteområder for øyepål og sei.. Gyteperioden for disse artene framkommer av tabellen nedenfor. Gytingen i Nordsjøen foregår ikke så konsentrert verken i tid eller rom som i områdene lengre nord (Bjørke et al., 1991). Tabell 1: Gyteperiode for arter som gyter i områder som kan berøres av utbyggingen av Gjøa (Bjørke et al., 1991 og FRS 2005). Øyepål Makrell Sei Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des I sin bestandsrapport for 2006 viser Havforskningsinstituttet til at det i de siste tre fire årene har vært dårlig rekruttering til bestandene av tobis, øyepål, torsk og til dels sild i Nordsjøen (Havforskningsinstituttet 2006). Dette skyldes i hovedsak endringer i fysiske

3 acona Side 3 og biologiske betingelser, mens torske og tobisbestanden også har lidd under overfiske. Fisket etter torsk i Nordsjøen skulle vært stoppet for flere år siden. Illegale landinger og dumping av fisk gjør det dessuten vanskelig å beregne størrelsen på enkelte bestander, spesielt makrell og torsk. Industritrålfisket er vesentlig basert på ressursene av tobis, øyepål og kolmule. Fangstene benyttes til produksjon av fiskemel og fiskeolje. På grunn av høyt fettinnhold og god kvalitet på melet, er tobis den mest ettertraktede ressursen. Fiskemel og olje er viktige protein og fettkilder for fiskeoppdrettsnæringen. Uvanlig varmt vær på ettersommeren og høsten 2005 medførte at temperaturene i Nordsjøen var ekstremt høye ved inngangen til 2006, det varmeste på 35 år. Både i sørlige og nordlige deler av Nordsjøen var det lave oksygenverdier ved bunnen rundt tusenårsskiftet. Dette kan være en medvirkende årsak til at det står dårlig til med tobisbestanden. Foreløpig er tobisfisket stengt og vil kun bli åpnet dersom et forsøksfiske viser at det er oppsving i bestanden. Tobis har en sentral rolle i økosystemet siden den er viktig føde for flere fiskearter og for hval. Bestandene av øyepål er også rekordlave og har stor risiko for dårlig rekruttering. Fisket etter øyepål var stengt i 2005 og vil forbli stengt i I perioden er det fisket om lag tre ganger mer kolmule enn Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har anbefalt. Likevel er bestanden antatt å være godt over førevargrensen. Årsaken til at kolmula har tålt et mye større uttak enn antatt er at rekrutteringen til bestanden har økt dramatisk. Alle årsklasser etter 1995 kan betraktes som sterke eller svært sterke i forhold til rekrutteringen i perioden De viktigste artene for ringnotfisket i Nordsjøen er sild og makrell. Bestanden av nordsjøsild høstes bærekraftig. Men de tre siste årsklassene er blant de svakeste siden sammenbruddet i bestanden på 1970tallet. Det at tre svake, påfølgende årsklasser rekrutterer til bestanden av nordsjøsild, er en uvanlig situasjon som krever spesiell oppmerksomhet fra forvalterne for å sikre gytebestanden i de kommende årene. Den nordøstatlantiske makrellbestanden har vist tilbakegang siden Dagens beskatningsnivå er for høyt. Fangstnivået er sannsynligvis langt høyere, kanskje det dobbelte av det fangststatistikken viser. Dette fører til stor usikkerhet om bestandsnivået. Bunntrål og snurrevadfisket til konsum beskatter torsk, hyse og hvitting i blanding. Dessuten påfører industritrålfisket og bomtrålfisket etter flatfisk en betydelig dødelighet på de yngre årsklassene av disse artene. Gytebestanden av torsk er på et historisk lavmål, og beskatningen er ikke bærekraftig. ICES anbefaler ingen fangst av torsk. Gytebestanden av sei er i god forfatning, og fiskedødeligheten ligger innenfor førevargrensen. 2 Fisket i områder som berøres av utbyggingen 2.1 Kort om fiskeristatistikken Fiskeristatistikken er mest detaljert for trål og ringnotfiske. Her finnes det statistikk på lokasjonsnivå, der en statistikklokasjon tilsvarer seks oljeblokker (en grad østvest og en halv grad nordsør). For fiske omkring grensen til andre lands sektorer i Nordsjøen viser fiskerstatistikken norske fangster for hele lokasjonen, uten hensyn til om fangsten er tatt på norsk eller utenlandsk side av delelinjen.

4 acona Side 4 Figur 2. Trålfelt i Tampen og Trollområdet (RKUNordsjøen, 1999). Fiskeristatistikken er ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne foreta en detaljert vurdering av de fiskerimessige konsekvenser av verken feltinstallasjoner eller rørledninger. Fra fiskeriforvaltningen er det pekt på at fiskeristatistikken på lokasjonsnivå inneholder muligheter for feil pga. feilrapporteringer mv. En eventuell fordeling av fangsten på de seks blokkene i en lokasjon må baseres på skjønn, og er praksis lite egnet til å vurdere i detalj hvilke fiskerier som foregår nær de ulike feltinstallasjoner og rørledninger. Slike vurderinger må baseres på kunnskap om det fisket som faktisk foregår i det aktuelle området. Slik kunnskap kan i hovedsak framskaffes fra fiskere som benytter de aktuelle havområdene og fra Fiskeridirektoratets ordning med satellittsporing av større fiskefartøyer (over 24 meter lengste lengde). Til tross for de innvendinger som kan reises mot fiskeristatistikken gir den en mulighet for å vurdere hvilke fiskerier som drives i et geografisk område, og for å vurdere ulike områders betydning mot hverandre. 2.2 Konsumtrålfiske Det meste av konsumtrålfisket, med sei som viktigste fiskeslag, foregår fra omlag meter i vestskråningen av Norskerenna og videre vestover. Bankområdet vest for eggaskråningen er hovedområdet for dette fisket.

5 acona Side 5 Det forekommer store svingninger over tid i konsumtrålfisket, jf tabell 1. De største konsumtrålfangstene tas i senere år i området i øvre del av eggaskråningen og vestover fra denne. De viktigste konsumtrålfeltene ligger i områdene omkring Statfjord og Oseberg, dvs de tradisjonelle feltene Tampen og Vikingbanken (jf figur 2). Det aktuelle området tilsvarer oljeblokkene 33/712 og 34/712 og blokkene 30/112. Det utenlandske konsumtrålfisket innenfor berørt område drives stort sett i de samme områdene som det norske fisket. Det utenlandske konsumtrålfisket i Nordsjøen har avtatt de siste årene. Det fiskes noe konsumfisk med bunntrål i de dypere deler av eggaskråningen. I hovedsak er dette lange og brosme som tas som bifangst under industritrålfisket. Det drives sjelden et direkte bunntrålfiske på torskeartet fiske her. I dypere deler av Norskerenna som kan bli berørt av den planlagte utbyggingen drives det ikke konsumtrålfiske. Konsumtrålfangstene i området tas tradisjonelt av både industritrålerne og større hekktrålere, men i de aller siste årene har industritrålerne deltatt lite i dette fisket. Fisket foregår i dag hovedsakelig med større ferskfisktrålere og fabrikktrålere. Typisk størrelse på tråldørene som benyttes i fisket er 4,5 tonn. Ved lave fangstrater benytter enkelte trålerne dobbelttrål utstyrt med midtlodd. Midtloddet dras langs havbunnen, og har en vekt på inntil 80 % mer enn en tråldør. Typisk størrelse på midtlodd som benyttes i Nordsjøen i dag er 6,5 tonn. Trålerne som benytter dobbeltrål og midtlodd har tre vinsjer, hver med en trekkraft på tonn (Remøy 2004). 2.3 Industritrålfiske Med industritrålfiske forstås trålfiske etter arter som leveres til fiskemelindustrien for oppmaling og produksjon av fiskemel og olje. De viktigste artene i dette fisket er øyepål, kolmule og tobis. I områder som berøres av den planlagte utbyggingen foregår alle disse fiskeriene. Fisket etter øyepål og kolmule foregår i hovedsak i eggaskråningen og i selve Norskerenna. Det karakteristiske ved industritrålfisket etter øyepål langs eggakanten er at fisken ofte står på en bestemt dybde, og at trålingen dermed foregår langsetter dybdekotene. Det viktigste øyepålfisket har i hovedsak foregått fra 300 meters dyp og videre vestover mot grunnere vann. I senere år har det forgått lite øyepålfiske på mindre enn meters dyp. For det norske industritrålfisket etter øyepål langs eggaskråningen har aktiviteten vært størst i månedene august mars. Det framgår av tabell 1 at det har vært et svært begrenset øyepålfiske i det aktuelle området i senere år. Pga den kritisk lave øyepålbestanden har fisket etter øyepål vært forbudt i 2005 og 2006 (J og J ). Fra 280 til rundt 350 meters dyp fiskes det kolmule. Tabell 1 viser at dette er det viktigste trålfisket regnet i kvantum i områder som kan bli berørt av feltutbygging og nye rørledninger. Kolmula opptrer pelagisk og står på grunt vann om natta. Utover dagen trekker den mot stadig dypere vann. Den når bunnen og er tilgjengelig for industritrålerne på meters dyp. Deretter går kolmula mot dypere vann til rundt trefiretida om dagen, da den snur og vandrer mot grunnere vann igjen. Dette medfører at det fiskes på skrå nedover langs dybdekotene mens kolmula vandrer mot dypere vann, og tilsvarende på skrå oppover langs dybdekotene når kolmula utpå dagen går mot

6 acona Side 6 Tabell 1: Norske trålfangster i områder som kan bli berørt av planlagt utbygging. Noen av lokasjonene inkluderer områder i britisk sektor. Fangst i 1000 tonn rund vekt (Ref: Fiskeridirektoratet). Trål Lokasjon 4274 Blokk 33/712 Lokasjon 2853 Blokk 34/712 Lokasjon 2811 Blokk 35/712 Lokasjon 2803 Blokk 36/712 Lokasjon 2802 Blokk 32/16 Norsk fangst i Nordsjøen 3) År 1) Konsum 2) 4,9 2,2 3,4 7,1 5,2 1 0,0 0,0 0,0 36,5 23,5 47,8 Industri øyepål tobis kolmule sild 3,9 2,1 6,6 0,7 4,7 0,2 23,6 19,2 1,2 0,7 0,6 0,7 0,7 39,0 350,6 32,5 6,0 257,5 48,1 119,0 84,1 1,8 189,4 11,3 29,6 Tabell 2: Norske ringnotfangster i områder som kan bli berørt av planlagt utbygging. Noen av lokasjonene inkluderer områder i britisk sektor. Fangst i 1000 tonn rund vekt (Ref: Fiskeridirektoratet). Ringnot Lokasjon 4274 Blokk 33/712 Lokasjon 2853 Blokk 34/712 Lokasjon 2811 Blokk 35/712 Lokasjon 2803 Blokk 36/712 Lokasjon 2802 Blokk 32/16 Norsk fangst i Nordsjøen 3) År 1) I alt sild makrell hestmakr. 1,5 1,7 1,7 1,6 0,2 0,2 0,0 0,6 0,3 0,2 1,1 0,5 0,6 3,8 3,7 3,0 2,1 0,0 2,2 0,6 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 36,3 81,8 44,5 206,2 78,8 123,9 0,8 241,7 98,5 125,4 17,2 1) Foreløpige data for ) I hovedsak sei. 3) Havfiske i statistikkområdene 08, 28, 41 og 42, tilsvarende Nordsjøen mellom N 9 og 62 N, og øst for 4 V. grunnere vann igjen. Det benyttes både bunntrål og pelagisk trål i fisket etter kolmule. Ved bruk av pelagisk trål (flytetrål) kan avstanden til bunn reguleres under fisket. De største fangstene tas i området østover fra Gullfaks (blokkene 34/712) og i områdene omkring Huldra/Veslefrikk og Troll (blokkene 30/16 og 31/16). Det fiskes imidlertid ikke så langt øst som der plattformen på Gjøa planlegges installert (Kolle 2006). Det er i hovedsak mindre og mellomstore fartøyer som deltar i fisket i det aktuelle område. De største kolmulefartøyene har sine viktigste fangstområder i EUsonen. Typisk størrelse på tråldørene som benyttes i bunntrålfiske etter kolmule er 5 tonn. Når kolmula fiskes pelagisk med flytetrål er typisk størrelse på tråldørene 4 tonn. Tobisfisket foregår innenfor avgrensede områder. Dette skyldes bl a denne artens bestemte krav til dybde og bunnforhold. Avgrensningen av tobisfeltene er bestemt både av fiskefordelingen og hvor det med dagens teknologi er mulig å fiske. I praksis fiskes det lite tobis på større dyp enn 110 meter. Innenfor området som kan bli berørt av den planlagte utbyggingen ligger det et tradisjonelt viktig tobisfelt på Vikingbanken, dvs vest og sørvestover fra Oseberg. Den fiskeristatistikken som er presentert i tabell 1 viser at det ikke har vært fisket tobis i det aktuelle området i senere år. Det typiske med tobisfeltene er imidlertid at de år om annet ligger brakk, for så å ha et intensivt fiske. Det er så godt som aldri godt fiske på alle tobisfeltene samme år. På grunnlag av den svake bestandssituasjonen ble det i 2004 for første gang innført tidsbegrensninger i tobisfisket, og fisket i norsk sone var i 2004 og 2005 bare tillatt i perioder på omlag to og en halv måned. I 2006 ble det innført et generelt forbud mot tobisfiske i norsk sone, men med adgang til et forskningsbasert fiske med en varighet på inntil tre uke (J ).

7 acona Side Ringnotfiske For fisket med ringnot eller flytetrål etter arter som sild og makrell vil fangstområdet avhenge av både fiskens vandring (innsig) og de reguleringer som myndighetene gjennomfører. Dette er forhold som kan variere fra år til år uten noe fast mønster. Tabell 2 viser at det i senere år er tatt til dels store ringnotfangster i områder som kan bli berørt av den planlagte utbyggingen. De største fangstene er rapportert fra Vikingbanken, dvs områdene vest og sørvestover fra Oseberg (blokkene 30/712). Ringnotfisket er ikke tilsvarende stedbundne som trålfisket, og vurderes generelt å være lite påvirket av petroleumsaktiviteter. 2.5 Annet fiske Det foreligger ikke statistikk for fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line på lokasjonsnivå, men slikt fiske har bare foregått sporadisk ved eggaskråningen i det aktuelle området (RKUNordsjøen, 1999). Dette er områder som ikke berøres av den planlagte feltutbyggingen. I senere år har det også foregått et sporadisk fiske med autoline i området. Det er i år gitt tillatelser til prøvefiske med not etter størje i det aktuelle havområdet, og slikt fiske har fra tid til annen også foregått tidligere (Kolle 2005). 3 Virkninger for fiskeriene Virkningene av feltutbygging og nye rørledninger for fiskeriene kan deles inn i følgende hovedkategorier: Konsekvenser i anleggsfasen i forbindelse med feltutbygging og rørlegging. Arealbeslag omkring nye feltinstallasjoner. Tilstedeværelsen av nye rørledninger i områder der det drives trålfiske, og herunder virkninger av steinfyllinger og eventuelle ankermerker etter leggefartøy. Foreløpig tidsplan for anleggsaktiviteter produksjonsstart august 2009: Boring planlegges gjennomført fra mai 2008 (15 mnd før produksjonsstart) Rørledningsinstallasjoner planlegges gjennomført i perioden eller samme periode i Installasjon av produksjonsinnretning og RFO planlegges innenfor samme tidsperiode periode som rørlegging, og utføres i Andre marine operasjoner. installasjons av templates gjøres før boring i 2008, preinstallasjon av ankersystemer gjøres tidlig i 2009 (men normalt værvindu starter vel 1.mars), RFO skjer innenfor rørleggingsvindu (seint i perioden), grusdumping kommer som regel sist i rekken. 3.1 Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser for gyting Feltutbygging og rørlegging foregår over så lang tid at arbeidet overlapper med en til to gytesesonger for de kommersielle artene som gyter i berørt område. For selve feltutbyggingen gjelder dette makrell, mens rørleggingen kan berøre gytefelt for øyepål makrell og sei. Gytingen i Nordsjøen foregår ganske spredt både i tid og rom, og

8 acona Side 8 boreaktiviteter og rørleggingsarbeider ventes derfor ikke å medføre noen forstyrrelser for gytingen som kan resultere i merkbare bestandsmessige konsekvenser. Konsekvenser av feltutbygging Feltaktivitetene i forbindelse med produksjonsboring, installasjon av feltanlegg og rørledninger kan medføre noe større ulemper for fisket enn selve driftsfasen. Tatt hensyn til ankerbeltet omkring boreriggene, tilsvarer arealet som berøres i anleggsfasen en sirkel med diameter på om lag 2 kilometer. Det er et svært begrenset fiske med trål og ringnot som foregår i området som berøres av feltutbyggingen. Uten hensyn til valg av utbyggingsalternativ ventes den tidsbegrensede anleggsaktiviteten ikke å medføre merkbare fangstreduksjoner. Konsekvenser av rørledningsinstallering mv Etter at rørleggingsarbeidet er avsluttet planlegges deler av rørledningene grusdumpet. Omfanget avhenger av hvilke traséalternativer som velges. Både ved installering av rørledningene og ved grusdumpingen vil aktivitetene medføre et midlertidig arealbeslag for alt fiske i området. Disse aktivitetene medfører tidsbegrensede arealbeslag som forflytter seg med arbeidet. Det er imidlertid tale om en meget tidsbegrenset aktivitet som ikke ventes å resultere merkbare fangstap, men som kan medføre operasjonelle ulemper for fiskefartøyer i det området som til enhver tid er berørt. Vurdert ut fra fordelingen av fisket vil operasjonelle ulemper i hovedsak kunne forekomme i eggaskråningen og på bankområdene videre vestover. 3.2 Konsekvenser av feltinstallasjoner i driftsfasen Omkring feltinstallasjonen etableres det en sikkerhetssone med radius 500 meter regnet fra ytterpunktet på installasjonen. Brønnrammene er konstruert for å være overtrålbare. Storparten av trålerne velger likevel å tråle utenom slike brønnrammer av frykt for fasthekting av tråldører eller trålvaier. Det direkte arealbeslaget omkring plattformen er i størrelsesorden 1 km 2. For fartøyer som velger ikke å tråle over bunnrammene, vil hver bunnramme eller klynge av brønnrammene medføre et arealbeslag i størrelsesorden 1/4 km 2. Samlet arealbeslag er i størrelsesorden 1 km 2. De beregnede arealbeslagene tar ikke hensyn til arealbeslag pga unnvikende manøvrering eller som følge av at det kan være vanskelig å utnytte arealer mellom installasjonene på feltet. I driftsfasen vil feltinstallasjonene i første rekke kunne være til ulempe for fiske med bunntrål. Feltutbyggingen planlegges imidlertid gjennomført i et område der det foregår et svært begrenset fiske både med trål og andre redskaper. Det foregår ikke konsumfiske eller kolmulefiske med bunntrål i nærområdet til den planlagte utbyggingen. Vurdert ut fra den begrensede fiskeriaktiviteten i berørt område ventes utbyggingen ikke å medføre fangstreduksjoner. I praksis ventes feltutbyggingen bare å kunne medføre mindre operasjonelle ulemper for fiskeriene som følge av at det er nye installasjoner å ta hensyn til i området.

9 acona Side Konsekvenser av alternative rørledningstraséer i driftsfasen Hvilke fiskeristatistikklokasjoner som berøres av de ulike alternativene for hhv gassrørledning og oljerørledning framgår av tabellene nedenfor. Fiskeristatistikklokasjoner som berøres av rørledningene Lokasjon Tilsvarende blokker 36/712 35/712 34/712 33/712 Gassrørledning (referanse. og alternativ) X X X X 32/16 Referansealternativ olje: til Troll oljerørledning X X X Kunnskapsstatus mht rørledninger, steinfyllinger og ankermerker Overtråling av rørledninger Tråling over rørledninger med en diameter på 16" eller mindre, kabler mv er ifølge fiskerne ikke problematisk (OED 1999). Mange av disse er nedgravd for å beskyttes mot skade fra trålredskaper, og dette kan være en medvirkende årsak til fiskernes vurderinger. Det er ikke gjennomført egne overtrålingsforsøk over mindre rørledninger. Det hersket tidligere en viss uenighet om hvilke ulemper større rørledninger kan påføre trålfisket. Det er derfor foretatt flere forsøk og undersøkelser for å klargjøre forholdet. De siste undersøkelsene ble gjennomført med deltagelse av bl.a. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i 1988 og i 1993 (HI 1993). Tråltestene viste at ulempene knyttet til overtråling av store rørledninger var vesentlig mindre enn tidligere antatt. Erfaringene viser at rørledninger som hovedregel ikke medfører noen arealbegrensninger for fiskeflåten som kan resultere i reduserte fangster. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den i varierende grad medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Slike ulemper er f eks kursjusteringer for å lette kryssing av rørledning, behov for ekstra årvåkenhet ved passering av rørledninger i tilfelle en tråldør skulle hekte seg og redusert manøvreringsfrihet ved stor fartøytetthet. Det foreligger ikke materiale som gjør det mulig å kvantifisere slike ulemper. Overtråling av steinfyllinger Eksportrørledningene er som hovedregel lagt direkte på sjøbunnen. På enkelte strekninger vil det være steinfyllinger for å understøtte eller stabilisere rørledningen. Det samme gjelder ved kryssing av andre rørledninger. I områder der det drives fiske med trål eller andre bunnredskaper kan steinfyllinger bli dradd utover, slik at rørledning eller kabel etter noen tid eksponeres. Steinfyllinger langs traséen kan skape problemer under fiske. Under vanlig konsum eller industritrålfiske går selve trålposen klar av bunnen. Dersom det ved passering av steinfyllinger kommer stein i trålposen, kan den bli presset mot bunnen og dermed bli utsatt for stor slitasje. Under industritrålfiske kan stein som følger med lasten om bord forårsake skade på fiskepumpene ved lossing av fartøyene. Det er også vist til at stein i trålposen kan ødelegge deler av fangsten. Samlet sett kan dette resultere i tapt fangsttid og økte kostnader for fiskeflåten.

10 acona Side 10 Sommeren 1997 gjennomførte Havforskningsinstituttet en undersøkelse som skulle belyse i hvilken grad steinfyllinger på rørledninger kan være et hinder for fiske med bunntrål (HI 1997). Undersøkelsen viste at steinfyllinger medførte skade ved fiske med industri og reketrål. Industritrål med bobbinsgear var mindre utsatt for skade enn industri og reketrål med sabb. Undersøkelsen konkluderte med at lette trålredskaper utstyrt med sabb ikke er egnet til å krysse rørledninger med steinfyllinger. Sommeren 1998 ble det gjennomført et mindre trålforsøk over Sleipner kondensatrørledning i et område med intensivt rekefiske. Overtråling av steinfyllinger på denne rørledningen foregikk med reketrål med sabb og bruk av fiskefartøy som daglig driver rekefiske i det aktuelle området. Forsøket indikerte at tråling over steinfyllinger kan foregå skadefritt under forutsetning av at trålen er justert som ved vanlig fiske (Statoil 1998). Ved vurdering av resultatene fra dette forsøket må det tas hensyn til at steinfyllingene som inngikk i forsøket hadde forholdsvis liten stein i toppdekket (stein på 1"3"), og at reketrål dessuten er rigget noe lettere i forkant enn industritrål i øyepålfiske. Men resultatene indikerer at virkningen av steinfyllinger under enkelte forhold kan avvike fra resultatene fra Havforskningsinstituttets første forsøk. Industritrålerflåten velger fortsatt å tråle utenom steinfyllingene både for å unngå skader på redskapen og for å unngå stein i fangsten. I de forsøkene med tråling over rørledninger og steinfyllinger er det i hovedsak benyttet industritrål, reketrål og krepsetrål. I møter med trålskippere om utbyggingen av Ormen Lange ble det bekreftet at konsumtrålerne krysser steinfyllinger over rørledninger i Nordsjøen uten at det oppstår problemer eller skade på redskapen. Dette skyldes at disse fartøyene bruker tråler konstruert av mye kraftigere nettmateriale og med trålutstyr av mye kraftigere dimensjoner enn det som ble brukt i overtrålingsforsøket (Aaserød 2002). Erfaringer har imidlertid vist at konsumtråling over nylagte steinfyllinger kan medføre at betydelige steinmengder dras utover (Kolle 2006). Ankermerker etter leggearbeidene Det er ikke tatt stilling til om rørleggingsarbeidet vil bli gjennomført med ankeroperert eller dynamisk posisjonert leggefartøy. Ankeropererte leggefartøyer etterlater ankermerker på havbunnen, som kan medføre ulemper for fiske med bunnredskaper etter at leggearbeidet er avsluttet. Et dynamiske posisjonert leggefartøy etterlater ikke ankermerker. Effekten av ankermerker er om lag tilsvarende som for steinfyllinger. Generelt kan ankermerker på havbunnen medføre betydelige operasjonelle problemer for industritrålerne, bl a i form av fastkjøring og ødelagt av trålutstyr. De betydelig større ferskfisk og fabrikktrålerne, med mye tyngre trålutstyr, krysser ankermerker uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen (Kolle 2004) Konsekvenser av alternative traséer for gassrørledning I tabell 3 er det gjort en sammenstilling av hvilke fiskerier som kan bli berørt av de alternative løsningene for gasstransport fra Gjøa. En rørledning vil bli liggende i lang tid. Pga den for tiden svake bestandssituasjonen for flere av de kommersielt viktige fiskeslagene, vil fisket de siste årene ikke være representativt for fiskeriene som kan bli berørt av rørledningene. Ved vurdering av viktigheten av fiskefeltene som berøres er det derfor tatt utgangspunkt i områdenes tradisjonelle betydning.

11 acona Side 11 Tabell 3: Viktige trålfelt som berøres av de alternative traséene fra Gjøa. Alternativ Viktige konsumtrålfelt Viktige industritrålfelt Øyepål Kolmule Tobis Referansealternativ gass: FLAGS direkte Tampen Eggaskråningen Skråning/Norskerenna Alternativ for gassrør: FLAGS via Tampen Link Tampen Eggaskråningen Skråning/Norskerenna Olje til Troll oljerørledning Konsekvenser i konsumtrålfelt Storparten av konsumtrålfisket i Nordsjøen drives i dag av større ferskfisk og fabrikktrålere. Det framgår av kapitlet ovenfor at disse fartøyene krysser rørledninger, herunder steinfyllinger og ankermerker, uten nevneverdige operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen. Den planlagte gassrørledningen ventes derfor ikke å medføre arealbeslag eller operasjonelle ulemper av noen betydning for denne fartøygruppen. Erfaringer har imidlertid vist at konsumtråling over nylagte steinfyllinger kan medføre at betydelige steinmengder dras utover havbunnen omkring fyllingene. Konsekvenser for industritrålfisket Den planlagte gassrørledningen, uten hensyn til valg av alternativ, vil i første rekke kunne ha konsekvenser for fartøyer som driver industritrålfiske. Alle traséalternativene krysser områder i bunnen av Norskerenna og områder i eggaskråningen der det drives fiske etter hhv kolmule og øyepål. Konsekvensene for fisket avhenger mer av hvordan rørledningen installeres og omfanget av steinfyllinger i krysningspunkter enn av hvilket traséalternativ som velges. Industritrålerflåten velger fortsatt å tråle utenom steinfyllingene både for å unngå skader på redskapen og for å unngå stein i fangsten. Det samme gjelder for ankergroper. Dersom rørledningen installeres uten frie spenn, større steinfyllinger og uten at det oppstår ankermerker etter leggefartøy (DPfartøy) vil rørledningen uten hensyn til traséalternativ bare medføre mindre operasjonelle ulemper for industritrålfisket. De operasjonelle ulempene vil i første rekke være i form av behov for økt årvåkenhet ved kryssing av rørledningen. Over tid vil sannsynligvis rørledningen synke noe ned i den bløte bunnen som kjennetegner store deler av Norskerenne. Dette vil lette overtrålingen ytterligere. Dersom rørelegging skjer ved hjelp av leggefartøy som trekker seg fram etter ankre, kan det oppstå ankermerker på begge sider av traseen i eggaskråningen. Avhengig av bunnforholdene, strømforhold mv vil ankermerkene kunne jevnes ut over tid. Ankermerker kan for industritrålerflåtene representere ulemper i form av fasthekting og eventuelt også ødelegging av trålredskapen. Når posisjonen for slike ankermerker er kjent vil de representere et hefte på havbunnen som fartøyene vil prøve å tråle utenom. I slike tilfeller vil ankergropene representerer et arealbeslag for trålfiske. Omfanget av slike mulig ulemper kan ikke fastslås før leggearbeidet er gjennomført. Sammenfatning

12 acona Side 12 Storparten av konsumtrålfisket i Nordsjøen drives i dag av større ferskfisk og fabrikktrålere. En ny gassrørledning ventes derfor ikke å medføre arealbeslag eller operasjonelle ulemper av noen betydning for denne fartøygruppen. Konsekvensene for industritrålfisket avhenger mer av leggemetoden og omfanget av steinfyllinger ved krysningspunkter enn av hvilket traséalternativ som velges. Gassrørledningen vil ha vesentlig større negative konsekvenser for fisket dersom det benyttes leggefartøy som trekker seg fram etter ankre enn dersom det benyttes dynamisk posisjonert leggefartøy Konsekvenser av oljerørledningen I tabell 3 er det gjort en sammenstilling av hvilke fiskerier som kan bli berørt av rørledninger fra Gjøa. En rørledning vil bli liggende i lang tid. Ved vurdering av viktigheten av fiskefeltene som berøres er det derfor tatt utgangspunkt i områdenes tradisjonelle betydning, jf kapitlet ovenfor. Det drives ikke konsumtrålfiske i områder som berøres av den foreslåtte traséen fra Gjøa til Trolloljerørledning. Rørledningen går også øst for områdene der det drives industritrålfiske etter kolmule. De lokale reketrålfeltene vest for Øygarden/Kollsnes ligger sør for Oseberg Gasstransport (OGT) og berøres følgelig heller ikke av traséen. Rørledningen ventes derfor ikke å medføre ulemper for fiskeriene etter at leggearbeidet er gjennomført.

13 acona Side 13 REFERANSER Aaserød 2002: Utbygging av Ormen Lange. Kartlegging av trålfiske omkring planlagte rørledninger. Agenda Utredning & Utvikling AS v/martin Ivar Aaserød, mars Bjørke, Dalen, Bakkeplass, Hansen og Rey: Tilgjengelighet av seismiske aktiviteter i forhold til sårbare fiskeressurser. HELPrapport nr. 38, Havforskningsinstituttet FRS 2005: Fisheries Research Services (Industrial Fisheries), Aberdeen HI 1993: Tråling over 40" rørledning virkninger på fiskeredskap. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr HI 1997: Tråling over steindekte rørledninger i Nordsjøen. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr HI 2006: Havets ressurser og miljø Havforskningsinstituttet Fisken og havet, Særnummer 1, J : Fiskeri og kystdepartementets forskrift av 13. desember 2004 om regulering av fisket etter tobis og øyepål i J : Fiskeri og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2005 om regulering av fisket etter tobis og øyepål i Kolle 2004: Personlig meddelelse fagkonsulent Jarle Kolle, Fiskeridirektoratet, 20. august Kolle 2005: Personlig meddelelse fagkonsulent Jarle Kolle, Fiskeridirektoratet 23. august Kolle 2006: Personlig meddelelse fagkonsulent Jarle Kolle, Fiskeridirektoratet 22. juni OED 1999: Disponering av utrangerte rørledninger og kabler. Sammenfatningsrapport fra utredningsprogram. Olje og energidepartementet, Remøy 2004: Personlig meddelelse Jan Remøy i Remøy Fiskeriselskap A/S, Fosnavåg, 20. august RKU Nordsjøen, 1999: Regional konsekvensutredning Nordsjøen 1999, Temarapport 7: Fiskerier og akvakultur området 58ºN 62ºN. Agenda Utredning & Utvikling AS v/martin Ivar Aaserød, rapport R2382MIA, Statoil 1998: Tråltest over steinfyllinger på 20" Sleipner kondensatrørledning juli Foreløpig rapport, Statoil 1998.