FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER ØYEPÅL I 2015

Transkript

1 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/15881 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER ØYEPÅL I Innledning Forslag til regulering av fisket etter øyepål i 2015 ble behandlet som sak 33/2014 på Reguleringsmøtet som ble avholdt november I det følgende redegjør vi for Fiskeridirektørens forslag til regulering, samt et kort referat av kommentarene som fremkom i møtet. I tillegg viser vi til skriftlige innspill som er tilgjengelig på fiskeridir.no. Det understrekes at forslag til forskrift om regulering av fisket etter øyepål oversendes før de bilaterale forhandlingene mellom Norge og EU er avsluttet, og at Norge og EU i den sammenheng kan gi anbefalinger eller gjennomføre kvotebytter som påvirker denne reguleringen. 2. Reguleringsmøtets behandling og Fiskeridirektoratets tilrådning 2.1 Regulering av fisket Øyepål er en kortlevd fisk som blir kjønnsmoden ved 2 års alderen. Inntil 20 % blir kjønnsmodne som ettåringer. Den gyter sannsynligvis kun én gang. Dette gjør at variasjoner i rekrutteringen har umiddelbar effekt på bestandsutviklingen. ICES gir i utgangspunktet råd om øyepål to ganger i året. I det foreløpige rådet fra høsten 2014 tilråder ICES at TAC ikke overstiger tonn i Fiskeridirektoratet la i Reguleringsmøtet til grunn at den norske øyepålkvoten vil bli stor i Fiskeridirektøren anbefalte derfor at fisket i utgangspunktet ble regulert med hensikt om å redusere uønsket bifangst. Dette innebærer at et direkte fiske etter øyepål begrenses, spesielt i tid. Postadresse: Postboks Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 Tabell 1: Oversikt over norske kvoter og fangster av øyepål i perioden År Kvoter (tonn) Fangster (tonn) NØS EU sonen NØS EU-sonen Totalt Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister per 30. oktober Fiskeridirektoratet er særlig opptatt av at fisket etter øyepål ikke utøves sent på høsten da tilgjengelig materiale tilsier at det i denne perioden er betydelig fare for innblanding av fisk som ikke vil bli skilt ut ved bruk av sorteringsrist. Fiskeridirektøren foreslo under Reguleringsmøtet at et direkte fiske etter øyepål begrenses til perioden fra og med 1. april 2015 til og med 31. oktober Fiskeridirektoratet forutsetter at både Kystvakten og direktoratet overvåker fisket og tar i bruk områdestengninger dersom innblanding av annen fisk eller yngel blir fremtredende. Fiskeridirektoratet vurderer det ikke som nødvendig å innføre kvotereguleringer på fartøynivå hvis den norske kvoten blir stor. Dette vurderes i samarbeid med næringen når norsk kvote foreligger. Samme gjelder for en eventuell kvote i EU-sonen. Fiskeridirektøren foreslo likevel at Fiskeridirektoratet gis hjemmel til å fastsette maksimalkvoter (på fartøynivå) tilsvarende som inneværende år og at Fiskeridirektoratet gis myndighet til å stoppe fisket når totalkvoten eller eventuelle områdekvoter er beregnet oppfisket. Det fremkom ingen kommentarer til dette under Reguleringsmøtet. Fiskeridirektoratet opprettholder forslaget Sorteringsrist Påbud om bruk av sorteringsrist i fisket etter øyepål og kolmule har vært gjeldende siden 1. mai Ved innføring av dette påbudet ble det samtidig åpnet for en midlertidig dispensasjonsordning på gitte vilkår. Dispensasjon kunne gis til mindre fartøy som ikke har maskinkraft nok til å benytte de ordinære kolmuletrålene, samt til fartøy som er utstyrt for produksjon av fisk til konsum og som kan dokumentere en driftsform som innebærer at de i perioden har levert fisk til konsum i kombinasjon med direktefiske etter kolmule 2

3 og øyepål. Fra 2014 ble denne adgangen endret til å gjelde fartøy som er utstyrt for produksjon av fisk til konsum. Det er en forutsetning at konsumfisken tas vare på. Med konsumfisk forstås de arter som er omfattet av forbudet i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) 49 første ledd. I 2014 er det gitt 8 slike dispensasjoner til fartøy som produserer fisk til konsum i kombinasjon med et direktefiske etter øyepål og kolmule. Dispensasjonene ble gitt på vilkår blant annet av at konsumfisk (torsk, hyse og sei) skulle tas vare på og at den ble landet og omsatt til konsum. Det ble gjort spesielt oppmerksom på at utøvelsesforskriftens 49 andre ledd ikke kom til anvendelse, slik at det i fiske uten bruk av sorteringsrist ikke var tillatt å fiske eller lande sei til oppmaling. Fangst på sluttseddel av kvantum (tonn) av ulike fiskearter landet til mel og oljeproduksjon i industritrålfisket med småmasket trål per 24. oktober 2014 indikerer at det er landet et relativt lavt kvantum sei til oppmaling dette året. Hovedgrunnen til dette ligger mest sannsynlig i at det ikke var tillatt å lande sei til oppmaling for fartøy som var gitt dispensasjon fra påbudet om å bruke sorteringsrist. Disse fartøyene ble da nødt til å produsere, lande og omsette sei til konsum. Registrert bifangst av sei antas å være av en slik kvalitet at den ikke kunne anvendes til konsum. Med bakgrunn i det ovenstående foreslo Fiskeridirektøren på Reguleringsmøtet et generelt påbud om bruk av sorteringsrist i fisket etter øyepål og kolmule. Videre at ordningen med dispensasjon fra bruk av sorteringsrist avvikles, og erstattes med en ordning der fartøyer som er egnet, bemannet og utstyrt for produksjon av fisk til konsum ikke er omfattet av det generelle påbudet. En klar forutsetning for en slik ny ordning er at konsumfisk (torsk, hyse og sei) blir tatt vare på og at den blir landet og omsatt til konsum. Samtidig ble det foreslått å oppheve utøvelsesforskriften 49 andre ledd, slik at det ikke blir tillatt å ha 5 % sei til oppmaling. Videre ble det foreslått å videreføre prosedyrene for eventuell landing av fangst i utlandet slik denne har vært formulert i dispensasjonsadgangene i Norges Fiskarlag var positive til forslaget om å avvikle dagens dispensasjonsordning til fordel for en varig ordning. I lys av forslaget var Norges Fiskarlag også innforstått med at tillatt mengde sei til oppmaling måtte reduseres. Dog mente fiskarlaget at å redusere tillatt mengde til 0 % ville kunne gjøre utøvere til lovbrytere selv ved å ha et minimalt antall sei på tank, og forslå derfor en prosentsats på 1 eller 2 %. Fiskeridirektøren påpekte viktigheten av signaleffekten ved ikke å tillate sei til oppmaling all den tid det forutsettes at fartøy som ikke bruker sorteringsrist skal ta vare på konsumfisk. Videre ble det understreket at Kystvakten ville håndheve slike problemstillinger med fornuft sett hen til det faktum at det er uunngåelig at et mindre antall sei vil kunne havne på tank. Fiskeridirektoratet opprettholder forslaget. Fiskeridirektoratet har sammenlignet hal kontrollert av Kystvakten i 2013 hvor det ikke er benyttet sorteringsrist opp mot sluttseddeldata for de samme fartøy. Sammenlikningen har gitt indikasjoner på at fangst registrert på sluttseddel ikke samsvarer med faktisk fangstsammensetning på tank. Fiskeridirektoratet og Kystvakten vil derfor følge opp dette fisket for å dokumentere og evaluere fangstsammensetningen. Dersom det skulle foreligge gjennomgående avvik mellom 3

4 registrert og faktisk fangstsammensetning vil Fiskeridirektoratet vurdere å innføre nye tiltak for å bøte på problemstillingen. Fiskeridirektoratet vil også vurdere kriteriene for stenging og åpning av fiskefelt med tanke på å minimalisere innblanding av konsumfisk under gjeldende minstemål i dette fisket Utøvelse av fisket Fisket etter øyepål og kolmule i Nordsjøen foregår i hovedsak med bunntrål. Minste tillatte maskevidde er 16 mm benevnt som fiske med småmasket trål. Mens fisket etter øyepål foregår på dybder grunnere enn 200 meter, foregår fisket etter kolmule i hovedsak dypere enn 200 meter. Erfaring og kontroll med dette fisket i Nordsjøen har vist problemer med å fastslå den reelle artssammensetningen i fangstene. Det er derfor en reell fare for feilrapporteringer under landing av industriråstoff generelt. Kvotene for både kolmule og øyepål blir etter alt å dømme store i De fartøy som har rettigheter til å delta i dette fisket vil derfor ha maksimalkvoter av begge arter. Fiskeridirektoratet ser derfor ikke grunn til å tillate at kolmule skal kunne tas som bifangst i øyepålfisket eller omvendt, med mindre fartøyene har kvotemessig dekning for slik bifangst. De fartøy som planlegger å fiske begge artene bør kunne sette av nødvendig kvantum for å dekke eventuelle bifangster. Fiskeridirektøren foreslo derfor i Reguleringsmøtet å videreføre bestemmelsen om at det ikke skal være tillatt med bifangst av øyepål i kolmulefisket med mindre fangsten kan avregnes mot fartøyenes øyepålkvote. Det fremkom ingen kommentarer til dette under Reguleringsmøtet. Fiskeridirektoratet opprettholder forslaget. 4

5 3. Forslag til forskrift Idet en viser til det som er fremkommet ovenfor, samt saksdokumentene som er fremlagt for Reguleringsmøtet foreslår Fiskeridirektoratet følgende forskrift: Forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet den... desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 14, 16, 37 og 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 12 og 20 jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99: 1 Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande øyepål i Deltakelse og maksimalkvote Uten hinder av 1 kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande [ ] tonn øyepål i 2015 fra og med 1. april til og med 31. oktober. [I tillegg kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande tonn øyepål i EU-sonen i ICES statistikkområde IV i 2015.] Fiskeridirektoratet kan fastsette maksimalkvoter for fartøy med adgang til å delta. 3 Bifangst av øyepål Det er ikke tillatt å ha bifangst av øyepål ved fiske etter andre arter. Slik bifangst er likevel tillatt når bifangsten kan avregnes fartøyets øyepålkvote. 4 Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. 5

6 Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan også gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og kjøper eller selger har inngått bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. 5 Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål dersom fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. 6 Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 7 Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter øyepål når totalkvoten eller områdekvoter er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter øyepål eller innføre områdebegrensninger dersom bifangst av andre arter eller innblanding av fisk under minstemål overstiger de grenser som er fastsatt i forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen 37 og 46, eller bifangst av makrell overstiger 10 % i vekt i de enkelte fangster. 8 Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 59 og forskrift 20. desember 2011 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. 6

7 9 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 60, 61, 64 og 65. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. 10 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember Med hilsen Stein-Åge Johnsen seksjonssjef Andreas Haugstvedt rådgiver 7

8 Mottakerliste: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Kopi til: Aksel Eikemo Elisabeth Norgard Gabrielsen Liv Holmefjord Maja Kirkegaard Brix Snorri Palmason Stein-Åge Johnsen Trond Ottemo 8