REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN"

Transkript

1 NorFra TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 7: Fiskerier og akvakultur - området 58 N - 6 N 6 Snorre St.Fergus Visund Statfjord 61 Statpipe Gullfaks Huldra TROLL-OMRÅDET FLORØ Veslefrikk OSEBERG-OMRÅDET 60 Oseberg Frostpipe Brage Troll MONGSTAD STURE KOLLSNES BERGEN St.Fergus 59 Heimdal Balder Frigg Sleipner FRIGG-HEIMDAL-OMRÅDET Grane Zeepipe II A Zeepipe II B Statpipe Sleipner kondensat HAUGESUND KÅRSTØ STAVANGER 58 Varg SLEIPNER-OMRÅDET Zeepipe I 57 Cod Statpipe Europipe I Ula Gyda Yme EKOFISK-OMRÅDET Europipe II (Åpnes 1999 Teeside Norpipe Ekofisk Valhall Norpipe HK GT a

2 Temarapport 7 Virkninger for fiskeri og akvakultur Petroleumsvirksomheten mellom 58En og 6En Agenda UTREDNING & UTVIKLING AS Malmskrivervn 35 A Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: R38.MIA

3

4 FORORD Denne rapporten inngår som en del av Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen (RKU-Nordsjøen). RKU-Nordsjøen består av en rekke temarapporter som dokumenterer konsekvensene av den samlede nåværende og framtidige petroleumsaktiviteten på norsk sokkel sør for 6. breddegrad. En nærmere oversikt over temarapportene er gitt i innledningskapitlet. De enkelte temarapportene kan leses uavhengig av hverandre, og de vil kunne oppdateres hver for seg etter behov. Utarbeidelsen av dokumentasjonen ble igangsatt på henstilling fra Olje- og energidepartementet (OED) samt etter eget ønske fra de deltakende selskapenes side. De deltakende selskaper har vært: Amoco, BP, Conoco, Esso, Hydro, Mobil, Philips, Saga, Shell og Statoil. Utredningsarbeidet har vært organisert med en ressursgruppe bestående av alle de deltakende selskapene og flere arbeidsgrupper innenfor ulike deler av utredningsarbeidet. I samsvar med de generelle bestemmelsene om konsekvensutredninger i Petroleumsloven, er det utarbeidet et utredningsprogram forut for utredningsarbeidet. Olje- og energidepartementet sendte utredningsprogrammet for RKU- Nordsjøen på høring 15. juli Frist for å komme med merknader ble satt til 1. oktober. Mottatte høringsuttalelser er tatt hensyn til i de ulike temarapportene. En oversikt over høringsuttalelsene er tatt inn som vedlegg 1 til temarapport 1a og 1e. Hensikten med regionale konsekvensutredninger er primært å gi en bedre oversikt over konsekvensene av petroleumsaktiviteten på sokkelen enn det enkeltstående feltvise konsekvensutredninger gir. Den regionale konsekvensutredningen vil tjene som referansedokument for framtidige feltspesifikke konsekvensutredninger. Dette forventes å bety en forenkling og forbedring av utredningsarbeidet. I forbindelse med RKU-arbeidet er Nordsjøen delt inn i 6 delområder. Disse delområdene er: Tampen-området Frigg-Heimdal-området Troll-området Sleipner-området Oseberg-området Ekofisk-området.

5

6 INNHOLD SAMMENDRAG 7 1 INNLEDNING Organisering av utredningsarbeidet. Rapportstruktur Formålet med konsekvensutredningen Forholdet til feltspesifikke konsekvensutredninger Oppdatering Aktuelle problemstillinger Nærmere om områdeinndeling 0 FISKERIENE I NORDSJØEN 5.1 Fiskeressurser i Nordsjøen 5. Fiskeristatistikk og områdeinndeling 5.3 Fangstmengder i Nordsjøen 9.4 De viktigste fiskeområdene i Nordsjøen 3 3 NÆRMERE OM FISKET MELLOM 58EN OG 6EN Trål- og ringnotfiske mellom 58EN og 6EN Fisket i Tampen-området Fisket i Troll-området Fisket i Oseberg-området Fisket i Troll Sør-området Fisket i Frigg - Heimdal Vest-området Fisket i Frigg - Heimdal Øst-området Fisket i Sleipner Vest-området Fisket i Sleipner Øst-området 61 4 GENERELT OM VIRKNINGER AV FELTINSTALLA- SJONER OG RØRLEDNINGER Fiske omkring sikkerhetssoner og begrensningsområder Arealbegrensninger for ringnot og trål Erfaringer knyttet til tråling ved rørledninger 67

7 5 VIRKNINGER AV AREALBEGRENSNINGER PGA FELTUTBYGGING Arealbegrensninger som følge av feltutbygging Virkninger av arealbegrensninger for industritrålerne Virkninger av arealbegrensninger for konsumtrålerne 84 6 VIRKNINGER AV RØRLEDNINGER MELLOM 58EN OG 6EN Virkninger av eksisterende og vedtatte rørledninger Virkninger av planlagte rørledninger 91 7 MERKNADER TIL RESULTATENE 95 8 VIRKNINGER AV OLJESØL Virkninger for fiskeressursene Virkninger for fiskeriene 97 9 FISKEOPPDRETT I INFLUENSOMRÅDET FOR OLJE- SØL FRA NORDSJØEN Drift og spredning av oljesøl fra Nordsjøen Omfanget av fiskeoppdrett i influensområdet Anleggenes utsatthet for oljesøl Oppdrettsanleggs sårbarhet overfor oljesøl REFERANSER 11 Vedlegg 1: Felt og installasjoner som inngår i utredningen Vedlegg : Rørledninger som inngår i utredningen Vedlegg 3: Oppdrettsanlegg innenfor influensområdet for et oljesøl fra Nordsjøen

8 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 7 SAMMENDRAG Petroleumsloven krever at det blir utarbeidet en selvstendig feltspesifikk konsekvensutredning for hvert nytt felt som bygges ut, som et vedlegg til Plan for utbygging og drift (PUD). Fra myndighetenes side har det lenge vært et uttalt ønske om å komme bort fra bit for bit betraktninger. En har ønsket at nye utbygginger blir vurdert i en større sammenheng, slik at det kommer klarere fram hvordan de totale konsekvensene av petroleumsvirksomheten endres. Denne temarapporten inngår som en del av Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen (RKU-Nordsjøen). Det framgår av utredningsprogrammet at RKU skal omfatte konsekvenser for fiskeri- og akvakulturnæringen av både eksisterende og planlagte strukturer og rørledningstraséer i hhv Tampenområdet og Sleipnerområdet. Utredningsarbeidet er senere utvidet til å omfatte norsk sokkel mellom 58EN og 6EN, dvs den sentrale og den nordlige Nordsjøen. Den områdeinndelingen som er benyttet i rapporten er vist i figur 1.1. Viktige fiskefelt i Nordsjøen I kapittel beskrives de viktigste fiskeområdene i Nordsjøen med vekt på områder der det drives trålfiske. Viktige fiskefelt er vist i figurene.3 og.4. For fisket med ringnot etter arter som sild og makrell vil fangstområdet avhenge av både fiskens vandring (innsig) og de reguleringer som myndighetene gjennomfører. Dette er forhold som kan variere fra år til år uten noe fast mønster, og fisket er dermed ikke så stedbundet som trålfisket. Det meste av konsumtrålfisket, med sei som viktigste fiskeslag, foregår fra omlag ca meters dybde i eggaskråningen og videre vestover på bankområdene. De viktigste konsumtrålfeltene ligger på Tampen og på Vikingbanken (Oseberg-området). Konsumtrålfangstene i området tas tradisjonelt av både industritrålerne og større hekktrålere. Men i de siste årene har industritrålerne deltatt lite i dette fisket som følge av det meget gode industritrålfisket. Industritrålfisket etter øyepål foregår langs hele eggaskråningen i Nordsjøen. Det karakteristiske ved industritrålfisket etter øyepål er at fisken ofte står på en bestemt dybde, og at trålingen dermed foregår langsetter dybdekotene.

9 8 RKU - Nordsjøen Det viktigste øyepålfisket foregår fra 300 meters dyp og videre vestover mot grunnere vann. Det fiskes lite øyepål på mindre enn meters dyp. I området langs eggaskråningen og i de dype deler av Norskerenna mellom 6EN og 60EN drives også et industritrålfiske etter kolmule. De største kolmulefangstene tas ned til 300 meters dyp, med det foregår også et sporadisk fiske dypere enn dette.. Industritrålfisket etter tobis foregår innenfor klart avgrensede geografiske områder, noe som bl a skyldes denne artens bestemte krav til dybde- og bunnforhold. De fleste tobisfeltene ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, men ett av de tradisjonelt viktigste tobisfeltene er på Vikingbanken, fra Oseberg og vestover. Dette feltet lå nærmest brakk i årene fra 198 fram til 1995, da det igjen ble registrert et meget godt fiske på Vikingbanken. Samtidig med at tobisen kom tilbake, foregikk det også en utvidelse av feltet som følge av ny redskapsteknologi. Norsk fangster i Nordsjøen I denne rapporten presenteres fangstdata for Nordsjøen for alle redskapstyper. Fiskeristatistikken har en områdeinndeling som ikke samsvarer med den områdeinndelingen som forutsettes brukt i denne utredningen Det følger av dette at en med utgangspunkt i fiskeristatistikkens inndeling i noen tilfeller ikke kan presentere fangstdata for hvert enkelt område. Annen statistikk foreligger ikke. Tabell 1: Norsk havfiske i Nordsjøen etter redskapstyper sammenholdt med norske fangster i alt. Alle fangster i 1000 tonn rund vekt. År/Område 1) Nordsjøen Samlet norsk Trål Reketrål Not Garn Line Annet Sum fiske ,5 4,5 108,7 10,7 18,3 3,1 41, ,0 3,8 75,3 3,6 13,1 0,1 546, ,, 167, 5,8 6,7 0,0 65,1.845 Det framgår av tabell 1 at fisket med trål og (ring)not er de viktigste fiskeriene i Nordsjøen. I størrelsesorden 97% - 98% av de rapporterte fangstene tas med disse redskapene. Det er derfor fokusert på virkningen av arealbegrensninger for disse redskapsgruppene i det etterfølgende. I årene 1984, 1990 og 1997 ble hhv 17%, 34% og 3% av norske fangstene regnet i kvantum fisket i Nordsjøen. Regnet i verdi vil andelen være mindre. Dette

10 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 9 skyldes bl a at store deler av fangstene i Nordsjøen går til oppmaling til fiskemel og -olje, en anvendelse som gir lave priser sammenlignet med anvendelse til konsum. Tabell : Norske fangster i utredningsområdet sammenholdt med samlet norsk fangst i Nordsjøen (1000 tonn). Kilde: Fiskeridirektoratet. Fangster ) ) Samlet norsk fangst i Nordsjøen : Mengde Andel Mengde Andel Mengde Andel - konsumtrål 53,3-7,7-36,5 - - industritrål 01,1-190,4-48,1 - - ringnot 10,8-78,4-16,6 - Norsk fangst mellom 60EN og 6EN: - konsumtrål 30,4 57% 3,4 44% 3,9 65% - industritrål 37,4 19% 44,0 3% 36,4 9% - ringnot 0,6 1% 88,8 3% 37,4 3% Norsk fangst mellom 58EN og 60EN: - konsumtrål 9,3 17% 0,1 % 7,1 19% - industritrål 111,0 55% 80,5 4% 66,1 15% - ringnot 45, 44% 89,3 3% 83, 51% 1) Foreløpige tall. )Havfiske i fiskeristatistikkområdene 08, 8, 41 og 4. Se figyr.. Tabell viser norsk fangst i området mellom 58EN og 6EN sammenholdt med samlet norsk fangst i Nordsjøen. De store konsumtrålfangstene i nordlig del av Nordsjøen må ses i sammenheng med at de viktige konsumtrålfeltene på Tampen og Vikingbanken ligger her. For industritrål viser tabellen at det gjennomgående tas store fangster i området mellom 58EN og 6EN. Den lave andelen i 1997 må ses i sammenheng med at øyepål utgjør den viktigste arten i industritrålfisket i den sentrale og nordlige delen av Nordsjøen. I 1997 var det et særdeles godt fiske etter tobis i den sørlige delen av Nordsjøen, sør for 58EN, og det mest intensive industritrålfisket foregikk i dette området. For ringnotfiske viser tabellen hvor sterke endringer det kan være fra år til år mht til hvor ringnotfisket finner sted. For 1990 og 1997 var det norske ringnotfisket i den sentrale Nordsjøen på omlag samme nivå til tross for at fisket i Nordsjøen ble kraftig redusert. Det var særlig den geografiske fordelingen av makrellfisket som bidro til å opprettholde fangstnivået i dette området.

11 10 RKU - Nordsjøen I kapitlene 3. til 3.9 presenteres mer detaljert beskrivelse av fiskeriaktiviteten innenfor de enkelte delområdene. Virkninger av arealbegrensninger omkring installasjoner I kapittel 4 gis det en generell beskrivelse av virkninger av arealbegrensninger omkring installasjoner. Ved beregning av størrelsen av arealer som ikke er tilgjengelige for fiskeflåten legges det for konsumtrålfiske til grunn at det kan være aktuelt å fiske tett opptil installasjonene, bl.a. på grunn av fiskekonsentrasjoner som kan opptre der. Enkeltinstallasjoner med en sikkehetssone med radius 500 meter er medfører arealbegrensninger i størrelsesorden 1 km. Ved beregning av arealbegrensninger for industritrålerne ved en slik installasjon legges det til grunn at unnvikende manøvrering i praksis starter 3-5 kilometer fra installasjonen. Med gode manøvreringsforhold og 100 meters klaring ved passering, tilsier dette arealbegrensninger på 4-6 km. Ved bredere hindringer starter den avvikende manøvreringen tilsvarende lengre unna. Tabell 3: Samlede arealbegrensninger knyttet til felt mellom 58EN og 6EN. Område Arealbegrensninger for trålfiske i km Industritrål øyepål Industritrål tobis Konsumtrål Tampen Troll Oseberg Troll Sør Frigg-Heimdal Vest Frigg-Heimdal Øst Sleipner Vest Sleipner Øst - - I alt ca 160 De samlede arealbegrensninger som følge av av feltinstallasjoner i norsk sektor i Nordsjøen mellom 58E N og 6E N er presentert i tabell 3. Tabellen kan gi et skjevt bilde av omfanget av fangstbegrensninger for industritrålfiske etter øyepål (og kolmule). Arealbegrensninger i de fangstintensive områdene langs eggaskråningen, dvs i Tampen-området og Oseberg-området, kan ikke likestilles med arealbegrensninger for det sporadiske fisket som finner sted i Troll-området. Ved vurdering av virkninger av arealbegrensninger er det tas hensyn til dette forholdet ved at arealbegrensninger i Troll-området er tillagt betydelig mindre vekt enn enn arealbegrensninger i Tampen- og Oseberg-

12 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 11 området. Tilsvarende er arealbegrensninger i andre områder der det ikke drives vesentlig fiske holdt utenfor beregningene. I beregningene legges det til grunn at 50 km av fangstintensive områder for fiske etter øyepål og kolmule beslaglegges. Fisket etter øyepål og kolmule har i praksis ikke vært kvotebegrenset. Med utgangspunkt i gjennomsnittlige fangster i årene 1984, 1990 og 1997 representerer disse arealene et fangstpotensiale i størrelsesorden tonn øyepål og kolmule. Tobisfisket på enkeltfelt viser store variasjoner over tid. Fangstene de tre siste årene utgjør ikke et representativt grunnlag for å beregne fangstpotensiale i beslaglagte arealer. For konsumtrålerflåten representerer de beslaglagte arealer marginale fangstreduksjoner. Et fangstpotensiale i beslaglagte arealer på tonn øyepål og kolmule tilsvarer et bortfall av fangstinntekter på,5 mill. kroner basert på gjennomsnittlig kilopris i Fordeler en det beregnede fangstpotensialet på de helårsdrevne fartøyene utgjør dette i underkant av kr pr fartøy, eller omlag 1% av brutto fangstinntekter. Dette tilsvarer 3% økning av fartøyenes nettoinntekter (lønnsevne). På grunnlag av ovenstående kan det ikke sies noe entydig om arealbegrensninger som følge av oljevirksomhet, har medført redusert sysselsetting i fiskeflåten. Men det synes som om svingningene i ressursgrunnlaget kan ha betydelig større virkninger enn arealbegrensninger omkring oljeinstallasjoner. Vurdert i forhold til den omfattende oljeaktiviteten på norsk sokkel mellom 58EN og 6EN kan de samlede arealbegrensninger synes små. For fiskerne kan opplevelsen av arealbegrensninger trolig være større som følge av de ulemper som arealbegrensningenene medfører. Effekten av antall arealbegrensninger kan være en annen enn antall prosent av arealet som beslaglegges. Før eller senere kan antall hindringer i et område og/eller omfanget av operasjonelle ulemper bli så stort at det blir uinteressant å utnyttet et område. Det er usikkert hvilket nivå som er terskelverdien for de regioner som vurderes i denne rapporten. Virkninger av rørledninger I kapittel 4 drøftes virkninger av rørledninger generelt. En rørledning vil ikke være til hinder for fiske med ringnot og flytetrål eller fiske med passive redskaper som garn, line, snurrevad mv etter at leggearbeidet er avsluttet. Tråling over mindre rørledninger, kabler mv er ifølge fiskerne heller ikke pro-

13 1 RKU - Nordsjøen blematisk. Storparten av disse ledningene er for øvrig nedgravd eller tildekket med grus for å beskytte ledningene mot skade fra trålredskaper. Med mindre rørledninger menes her rørledninger med en innvendig diameter på 16O eller mindre. Det hersket tidligere en viss uenighet om hvilke ulemper store rørledninger kunne påføre trålfisket. Det ble derfor foretatt flere forsøk og undersøkelser for å klargjøre dette forholdet. Overtrålingsforsøk gjennomført i 1993 viste at ulempene knyttet til overtråling av store rørledninger var vesentlig mindre enn tidligere antatt. Dersom en ny rørledning legges uten at det oppstår store ankermerker eller frie spenn medfører den som hovedregel ikke noen arealbegrensninger for fiskeflåten. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den i varierende grad medføre operasjonelle ulemper under fisket. Det er også gjennomført forsøk med tråling over steinfyllinger med industritrål og reketrål. For fiske med disse redskapene spriker resultatene fra forsøkene. Steinfyllinger synes ikke å forårsake store ulemper for konsumtrålfiske med større trålere i Nordsjøen, men det er ikke gjennomført forsøk for å dokumentere virkninger for dette fisket. Mht tråling omkring rørledninger er virkningen av ulike typer steinfyllinger trolig den viktigste gjenværende problemstillingen. Det synes derfor å være behov for ytterligere undersøkelser for å avklare nærmere hvor store ulemper steinfyllinger medfører. Det er en rekke eksisterende rørledninger som krysser konsumtrålfelt og industritrålfelt der det fiskes etter øyepål og kolmule. Frostpipe er den eneste rørledningen som krysser tobisfelt. Samlet sett medfører ikke eksisterende rørledninger operasjonelle ulemper av vesentlig omfang for konsumtrålfiske eller industritrålfisket. Det er lite sannsynlig at rørledningene medfører merkbare fangstreduksjoner i Nordsjøen mellom 58EN og 6EN. De planlagte rørledningene ventes bare å medføre begrensede operasjonelle ulemper for konsumtrålfiske og industritrålfiske etter øyepål og kolmule. De planlagte rørledningene i Oseberg-området kan berøre deler av Vikingbanken der det år om annet foregår et meget intensivt tobisfiske. De operasjonelle ulempene vil i første rekke være knyttet til en rørledning i rett linje fra Kvitebjørn til Heimdal, som krysser deler av de mest intensivt utnyttede tobisfeltene innenfor 100-meters koten.

14 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 13 Mest utsatte fiskerier i tilfelle oljesøl Skadevirkninger for fiskeriene av et eventuelt akutte utslipp av olje i Nordsjøen vil avhenge av både sølets størrelse, varighet og drift og av når på året sølet skjer. Avhengig av oljens drift kan oljepåvirkningen av et område variere fra noen få dager til nærmest kontinuerlig påvirkning gjennom hele utslippsperioden. Områdene Tampen, Troll og Ekofisk har høyest sannsynlighet for uhellsutslipp av olje. I Tampen-området foregår det et omfattende fiske med konsumtrål, industritrål og ringnot. I Ekofisk-området foregår det omfattende industritrål- og ringnotfiske. I Troll-området er ringnotfisket viktigst, men det foregår også noe industritrålfiske. Utsatte oppdrettsanlegg i tilfelle oljesøl Kystområdene på Vestlandet er viktige for oppdrettsnæringen. Over tid har oppdrettsnæringen utviklet seg som et viktig supplement til den tradisjonelle fiskerinæringen langs kysten, og enkelte steder fått like stor økonomisk betydning som denne. Hordaland, Nordland, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag er de største oppdrettsfylkene målt både i produsert kvantum og salgsverdi. I kapittel 9 redegjøres det for fiskeoppdrett i influensområdet for et oljesøl fra Nordsjøen. Drivtiden til land for et oljesøl er kortest på kysten fra Jæren til og med Møre. Innenfor denne kyststrekningen befinner det seg i alt 164 oppdrettsanlegg. Drivtiden på denne strekningen er på vel 4 døgn eller kortere. Sannsynligheten for stranding øker gradvis nordover langs kysten. Størst sannsynlighet for at olje skal strande finner en på kysten fra Midt-Hordaland til Møre. Deretter avtar sannsynligheten sterkt. På den mest utsatte kyststrekningen finner en i alt 8 oppdrettsanlegg i utsatte kystkommuner. Beregningene av størst mengde strandet olje viser at i størrelsesorden 5 % av oljen fra et eventuelt utslipp offshore vil kunne nå land. Tallet er noenlunde likt for alle kystsegmentene fra Jæren til Møre, men med en tendens til økning i den nordre delen. Lenger nord og lenger sør er de beregnede oljemengdene som kan nå kysten mindre.

15 14 RKU - Nordsjøen

16 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 15 1 INNLEDNING Petroleumsloven krever at det blir utarbeidet en selvstendig feltspesifikk konsekvensutredning for hvert nytt felt/funn som bygges ut, som et vedlegg til Plan for utbygging og drift (PUD). Fra myndighetenes side har det lenge vært et uttalt ønske om å komme bort fra bit for bit betraktninger. En har ønsket at nye utbygginger blir vurdert i en større sammenheng, slik at det kommer klarere fram hvordan de totale konsekvensene av petroleumsvirksomheten endres. Det har også vært et ønske om å få til en mer effektiv og mindre ressurskrevende utredningsprosess. Dette var bakgrunnen for at den første regionale konsekvensutredningen ble utarbeidet for Tampenområdet i 1995 (Hydro 1995). Utredningen for Tampen har vært benyttet som grunnlag for flere forenklede feltspesifikke konsekvensutredninger, bl a for Statoils prosjekter Gullfaks Satellitter, Huldra og Sagas Snorre (Snorre B). I tiden som har gått siden den første RKU ble laget, har nye opplysninger og kunnskaper kommet til. Gjennom bruk av den eksisterende utredningen fra 1995 og utarbeidelse av regionale konsekvensutredninger for andre områder, har en gjort seg nyttige erfaringer. Innhold og form har vært gjenstand for diskusjon mellom oljeselskapene og myndighetene, og disse har ledet fram til den omleggingen av utredningsarbeidet som er gjort rede for i kapittel Organisering av utredningsarbeidet. Rapportstruktur Den første RKU for Tampenområdet besto av en enkelt rapport, som hovedsakelig fokuserte på aktiviteten innenfor Tampenområdet, uten i særlig grad å se denne i sammenheng med aktiviteten i tilgrensende områder. Det vesentligste nye ved RKU-Nordsjøen er: Det fokuseres på de samla konsekvensene av petroleumsaktiviteten i hele Nordsjøen. Samtidig beskrives hvert delområdes bidrag til det totale konsekvensbildet. Utredningen er splittet opp i flere separate temarapporter, som kan oppdateres hver for seg etter behov. På denne måten håper en at det i større grad enn før skal bli mulig å bruke den regionale utredningen til å vurdere konsekvensene av nye enkeltprosjekter i et riktig perspektiv.

17 16 RKU - Nordsjøen Følgende rapporter vil inngå i den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen: Temarapport 1a: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Tampenområdet Temarapport 1b: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Trollområdet. Temarapport 1c: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Osebergområdet. Temarapport 1d: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Frigg-Heimdal området. Temarapport 1e: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Sleipnerområdet. Temarapport 1f: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Ekofiskområdet. (Denne temarapporten vil foreligge på et senere tidspunkt). Temarapport : Utslipp til luft og sjø. Prognoser Temarapport 3: Beskrivelse av influensområdet til havs og på land Temarapport 4: Uhellsutslipp - sannsynlighet, miljørisiko og konsekvenser Temarapport 5: Regulære utslipp til luft - konsekvenser Temarapport 6: Regulære utslipp til sjø - konsekvenser Temarapport 7: o Fiskerier og akvakultur - konsekvenser området 58 N- 6 N Temarapport 8a: Samfunnsøkonomiske konsekvenser Tampenområdet Temarapport 8b: Samfunnsøkonomiske konsekvenser Sleipnerområdet I RKU - Nordsjøen er Nordsjøen delt inn i 6 delområder, hovedsakelig med utgangspunkt i infrastruktur og operatøransvar. Aktiviteten innen et delområde vil i de fleste tilfeller kunne medføre konsekvenser utover delområdets grenser. Influensområdene vil altså til en viss grad overlappe hverandre. Graden av overlapping vil variere med hvilket tema som fokuseres. Eksempelvis vil utslipp til luft kunne ha et influensområde som strekker seg over størsteparten av Nordsjøen, og i tillegg inn over fastlandet. For regulære utslipp til sjø derimot (produsert vann), vil influensområdet hovedsakelig omfatte det delområdet hvor aktiviteten finner sted, samt deler av naboområdene. Dette, sammen med at de temavise rapportene kan oppdateres uavhengig av hverandre, danner bakgrunnen for at en har valgt å la den regionale konsekvensutredningen bestå av et sett av temavise rapporter.

18 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur Formålet med konsekvensutredningen Hovedmålet med å utarbeide regionale konsekvensutredninger er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan petroleumsaktiviteten (eksisterende og planlagte aktiviteter) vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser (herunder naturressurser, næringsmessige interesser, fiskerier og andre brukerinteresser) samt å beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter. Videre skal RKU bidra til en forenklet og rasjonell konsekvensutredningsprosess for enkeltprosjekter. Det er meningen at konsekvensutredningsarbeidet skal inngå som en integrert del av planleggingen av utviklingen i de forskjellige utbyggingsområdene, og således være med på å legge premisser for utbyggings- og driftskonsepter. For å få dette til er følgende punkter særlig viktige: RKU må inneholde oppdatert grunnlagsinformasjon om influensområdets fysiske miljø, biologiske ressurser, økologiske sammenhenger, næringsinteresser og rekreasjonsmessige interesser. Der det er mulig skal informasjonen presenteres på en slik måte at den kan danne grunnlag for overvåking av miljøtilstanden for å kunne avdekke eventuelle endringer som følge av drift av feltene. RKU skal identifisere og dokumentere mulige tiltak for å redusere eller unngå negative effekter av utslipp til luft og sjø, og av fysiske inngrep. Dette omfatter også tiltak for å avbøte virkningen av negative effekter som likevel oppstår. RKU må jevnlig oppdateres både mht til utbyggingsplaner og utslippsprognoser, informasjon om influensområdet og generell kunnskapsstatus. 1.3 Forholdet til feltspesifikke konsekvensutredninger Den regionale konsekvensutredningen skal sammen med de feltspesifikke utredningene dekke de krav som lovverket setter til konsekvensutredninger ved utbygginger på kontinentalsokkelen. Dette betyr at en ved utarbeidelse av framtidige konsekvensutredninger for felt og rørledninger i stor grad vil basere seg på konklusjoner og dokumentasjon fra den regionale utredningen.

19 18 RKU - Nordsjøen De feltspesifikke konsekvensutredningene forutsettes å være mer konkrete og detaljerte mht. utbyggingsløsninger og teknologiske løsninger. Når det gjelder miljømessige konsekvenser utenfor nærsonen til installasjonen vil det bli henvist til den regionale konsekvensutredningen, såfremt utbyggingen skjer innenfor de rammer for utslipp m v som den regionale konsekvensutredningen er basert på. I enkelte tilfeller vil den regionale utredningen helt kunne erstatte en feltspesifikk utredning. 1.4 Oppdatering Det legges ikke opp til at den regionale konsekvensutredningen skal oppdateres hver gang den benyttes som bakgrunn for en feltspesifikk utredning. Derimot vil det være naturlig at den oppdaters dersom forutsetningene for utredningen blir vesentlig endret. Dette kan være tilfelle dersom det skal gjennomføres nye store utbygginger som det ikke er tatt høyde for i utredningene, eller dersom det innføres nye krav til hva som skal utredes ved nye utbygginger. Oppsplittingen i temarapporter vil gjøre oppdateringen enklere, sammenlignet med tidligere da alle tema ble behandlet i en og samme rapport. Oppdateringsfrekvensen vil kunne bli ulik for de ulike temarapportene. 1.5 Aktuelle problemstillinger Mht virkninger for fiskeri- og akvakulturnæring av petroleumsaktivitet skal den regionale konsekvensutredningen omfatte både eksisterende og planlagte strukturer og rørledningstraséer på norsk sokkel mellom 58EN og 6EN. Arbeidet er avgrenses til norsk fiske. Følgende forhold skal dekkes av temarapporten for fiskeri og akvakultur: a) Fiskeriaktiviteten i området skal beskrives ved bruk av statistikk over ilandførte fangster og sysselsetting. b) Det skal presenteres statistikk over produksjonsvolum, antall anlegg og sysselsetting innen kommunene i aktuelle fylker for siste tilgjengelige år.

20 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 19 c) Det skal gis en oversikt over ulike typer fiske, med opplysninger om fiskearter, omfang og redskapstype, fordelt på lokasjoner. d) Det skal presenteres kart over samlet eksisterende og planlagt infrastruktur for petroleumsvirksomheten i utredningsområdet. Kartet skal vise installasjoner og rørledninger, samt ruter/frekvenser for skytteltankere og annen sjøtransport. e) Arealbegrensninger som følge av sikkerhetssoner og begrensningsområder rundt eksisterende og planlagte installasjoner og rørledninger skal beskrives. f) Konsekvenser for fiskerivirksomheten som følge av eksisterende og planlagte installasjoner, rørledninger til/fra installasjoner i området og rørledninger som krysser området skal utredes. g) Konsekvenser for fiskerivirksomhet av regulære og uønskede utslipp til sjø skal vurderes. Primært gjøres dette for fiskeriaktiviteten innenfor utredningsområdet. Det skal også gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser slike utslipp kan forventes å få for fiskeriaktivitet utenfor dette området. h) Mulige avbøtende tiltak for å redusere eventuelle negative konsekvenser av eksisterende og planlagte utbyggingstiltak skal vurderes og beskrives. I merknader til utredningsprogrammet påpeker Fiskeridirektoratet at: RKU må beskrive fiskefelt med geografisk utstrekning innen influensområdet i forhold til eksisterende og planlagte felt og rørledninger langs bunnen. Beskrivelsen av fiskeriaktivitet på bakgrunn av statistikk bør gå minst 5 år tilbake i tid. Fangstvolum og fartøyantall fordelt på flåtegrupper som opererer i utredningsområdet gjennom året må framgå av statistisk materiale. Fiskerienes samfunnsmessige betydning bør utredes tilsvarende som den samfunnsmessige betydningen av petroleumsvirksomheten. De to første merknadene er tatt hensyn til gjennom utarbeiding av kartmateriale og presentasjon av statistikk tilbake til 1984 for fisket i utredningsområdet. Mht den siste merknaden vil en vise til at temaet for denne utredningen er konsekvenser for fiskeriene som følge av petroleumsvirksomheten. Den samfunnsmessige betydningen av fiskerinæringen blir imidlertid indirekte belyst gjennom det materialet som presenteres.

21 0 RKU - Nordsjøen I møte med representanter for fiskere som driver trålfiske i områder med omfattende petroleumsvirksomhet kom det fram at trafikken av skytteltankere og annen sjøtransport tilknyttet eksisterende installasjoner ikke medførte nevneverdige ulemper for fisket (Sør-Norges Trålarlag 1998). Denne problemstillingen er derfor ikke utredet nærmere. 1.6 Nærmere om områdeinndeling Mht virkninger for fiskeriene av eksisterende og planlagt virksomhet er denne temarapporten avgrenset til å gjelde petroleumsvirksomhet i de nordlige og sentrale deler av Nordsjøen, dvs norsk økonomisk sone mellom 58EN og 6EN. Ved norskekysten er utredningen avgrenset til å gjelde virkninger i området utenfor territorialgrensen (4. nautiske mil fra grunnlinjen). Inndelingen av Nordsjøen i områder og delområder er vist i tabell 1.1 og figur 1.1.

22 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 1 Tabell 1.1: Inndeling av Nordsjøen i områder og delområder (Statoil, 1998a) Område Avgrensning Vest Nord Øst Sør Nordlig Tampen engelsk sektor 6E00N 3E00Ø 60E45N Nordsjø Troll 3E00Ø 6E00N norskekysten 60E30N Brage-feltet er holdt utenfor, og inkluderes i Oseberg-området Oseberg Oseberg engelsk sektor 60E45N 3E15Ø 60E00N Nordøst-Frigg og Odin er holdt utenfor og inkluderes i Heimdal-Frigg Troll Sør 3E15Ø 60E30N norskekysten 60E00N Sentral Nordsjø Frigg - Heimdal Frigg - Heimdal Vest engelsk sektor 60E00N 3E00Ø 59E00N Inkluderer også Nordøst-Frigg og Odin Frigg - Heimdal Øst 3E00Ø 60E00N norskekysten 59E00N Sleipner Sleipner Vest engelsk sektor 59E00N 3E00Ø 58E00N Inkluderer også Varg Sleipner Øst 3E00Ø 59E00N norskekysten 58E00N Sørlig Nordsjø Ekofisk Ekofisk Vest engelsk sektor 58E00N og 4E00Ø og dansk sektor 57E00N dansk sektor Varg er holdt utenfor og tatt med i Sleipner-området Ekofisk Øst 4E00Ø 58E00N 8E00Ø 57E00N og dansk sektor

23 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur Figur 1.1: Inndelingen av Nordsjøen i områder og delområder

24 DEL I VIRKNINGER FOR FISKERIENE

25

26 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 5 FISKERIENE I NORDSJØEN I dette kapitlet gis det en generell beskrivelse av fiskeressurser og fisket i Nordsjøen. I forbindelse med arbeidet med de regionale konsekvensutredningene for Nordsjøen er det innhentet oppdatert fiskeristatistikk fra Fiskeridirektoratet og supplerende informasjon om fangstmønster mv gjennom møter med Fiskeridirektoratet, Fiskeridirektoratets regionkontorer og med fiskere som benytter de aktuelle havområdene. De sistnevnte møtene ble holdt hos Sør-Norges Trålarlag og hos Fiskerisjefen i Møre og Romsdal (Sør-Norges Trålarlag 1998, Fiskeridirektoratet 1998 og Fiskerisjefen i Møre og Romsdal 1998.)..1 Fiskeressurser i Nordsjøen Flere kommersielt viktige fiskeslag har sine gyte- og oppvekstområder i Nordsjøen. Figur.1 viser gyteområder og -perioder på norsk sokkel i Nordsjøen. Gytingen i Nordsjøen foregår ikke så konsentrert verken i tid eller rom som i områdene lengre nord (Bjørke et al., 1991). I Nordsjøen er bestandsgrunnlaget fortsatt svakt for sei, som er den viktigste arten for norske konsumfisket. For øyepål og tobis, som utgjør driftsgrunnlaget for industritrålerflåten, er bestandsutviklingen positiv årsklassen av tobis ser ut til å være rekordstor. Gytebestanden av Nordsjøsild har økt noe, men bestanden her fortsatt på et altfor lavt nivå. Bestanden av Nordsjømakrell har vært på et kritisk lavmål, men nedgangen synes å ha stoppet og bestanden vokste litt i Det framtidige årlige fangstpotensialet er samlet sett større enn det fangsttallene for senere år gir uttrykk for (Havforskningsinstitutttet 1998).. Fiskeristatistikk og områdeinndeling Den geografiske avgrensningen av fiskeristatistikkens hovedområder i Nordsjøen er angitt i tabell.1. Områdeinndlingen er sammenholdt med avgrensningen av Norges økonomiske sone i figur.. Fiskeristatistikken er mest detaljert når det gjelder trål- og ringnotfiske. Her finnes det statistikk på lokasjonsnivå. I Nordsjøen utgjør en statistikk

27 6 RKU - Nordsjøen Figur.1. Gyteområde og -periode for viktige fiskeslag i norsk sektor i Nordsjøen (Bjørke et al., 1991). lokasjon en grad øst-vest og en halv grad nord-sør, dvs seks oljeblokker. For fiske med andre redskapstyper som garn og line foreligger det som hovedregel ikke fangststatistikk med denne detaljeringsgraden. Fangsten er for disse redskapene bare registrert på hovedområder, jf figur.. For statistikkområder og -lokasjoner i grenseområdet til britisk sektor viser fiskeristatistikken norske fangster for hele området/lokasjonen uten hensyn til om fangsten er tatt på norsk eller britisk side av delelinjen.

28 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 7 Tabelle.1: Geografiske avgrensning av fiskeristatistikkens hovedområder i Nordsjøen Område Geografisk avgrensning Områder i utredningen 8 Kyst- og havområder mellom 60EN og 6EN, Det meste av Tampen (eks. Statfjord), samt Troll, og øst for EØ Oseberg og Troll Sør 08 Kyst- og havområder mellom 57E30 N og Dekker storparten av Frigg-Heimdal Vest, Frigg- 60EN, og mellom EØ og 7EØ Heimdal Øst, b av Sleipner Vest, Sleipner Øst, og nordlige deler av Ekofisk Vest og Øst 41 Nordsjøen mellom 53E30 N og 57E30 N, Dekker deler av Ekofisk Vest og Øst, samt avgrenset av hhv Storbritannia og Danmark store områder innenfor andre lands sektorer 4 Nordsjøen mellom 57E30 N og 6EN, og Dekker deler av Tampen, Oseberg, Frigg-Heimdal mellom 4EV og EØ Vest og Sleipner Vest. De største arealene ligger innenfor britisk sektor I denne rapporten presenteres fangstdata for Nordsjøen samlet og på områdenivå for alle redskapstyper. For trål og ringnot presenteres i tillegg fangststatistikk på lokasjonsnivå i tilknytning til omtalen av fiskeriene innen de fastlagte områdene. Noen av disse områdene har yttergrenser som ikke samsvarer med avgrensningen av statistikklokasjoner i fiskeristatistikken. Det følger av dette at en med utgangspunkt i fiskeristatistikkens inndeling i hovedområder og lokasjoner ikke kan presentere fangstdata i samsvar med den områdeinndelingen som forutsettes brukt i de regionale utredningene. Annen statistikk foreligger ikke. Det henvises ikke til den fastlagte områdeinndelingen i presentasjonen i dette kapitlet. Den fastlagte inndelingen legges imidlertid til grunn for beskrivelsen av fiskeriaktiviteten i de ulike deler av Nordsjøen og ved vurdering av konsekvenser. I den grad enkeltlokasjoner inkluderer fangster fra mer enn én av de fastlagte områdene gjøres det kvalitative vurderinger av hvor fangstene mest sannsynlig er tatt...1 Fiskeristatistikkens kvalitet Statistikken for trål- og ringnotfiske er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne foreta en detaljert vurdering av de fiskerimessige konsekvenser av ny petroleumsaktivitet. Fra fiskeriforvaltningen er det pekt på at fiskeristatistikken på lokasjonsnivå inneholder muligheter for feil pga. feilrapporteringer m.m. F eks. blir fangsten fra et tråltrekk som varer flere timer, og som kan berøre flere lokasjoner, rapportert fanget i lokasjonen der trålen settes ut.

29 8 RKU - Nordsjøen Figur.: Fiskeristatistikkens områdeinndeling sammenholdt med Norges økonomiske sone i Nordsjøen. En eventuell fordeling av fangsten i en lokasjon på de seks blokkene i lokasjonen må baseres på skjønn. Men usikkerheten knyttet til fangstrapporteringen medfører at det ofte også er usikkert hvor mange fartøyer som har fisket i en bestemt lokasjon. Beregninger på grunnlag av fangststatistikken av fangsttap pr. fartøy som følge av arealbegrensninger pga en enkel oljeinstallasjon, vil dermed være meget usikre. Slike beregninger vil i praksis være lite egnet til å vurdere konsekvensene for fiskerinæringen av en bestemt utbygging.

30 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 9 Til tross for de innvendinger som kan reises mot dette materialet gir det en mulighet for å vurdere hvilke fiskerier som drives i et geografisk område, og for å vurdere ulike områders betydning mot hverandre. Tabell.: Norsk havfiske i Nordsjøen etter redskapstyper (Fiskeridirektoratets sluttseddelstatistikk). Sammenholdt med samlede norske fangster i alle havområder. Alle fangster i 1000 tonn rund vekt.. År/Område 1) Nordsjøen Samlet norsk Trål Reketrål Not Garn Line Annet Sum fiske!984 76,5 4,5 108,7 10,7 18,3 3,1 41, område ,9 4,4 58,1 1, 0,6 0,5 05,7 - område 8 5,0 0,1 1,8 3,,5,6 6, - område 41 8,3 0,0 7,5-0,4-56,3 - område 4 55,3 0,0 1,3 6,3 14,8 0,0 97, ,0 3,8 75,3 3,6 13,1 0,1 546, område 08 10,8 3,8 13,4 0,6 0,3 0,0 58,1 - område 8 44,4-86, 0,3 1,3 0,0 13, - område 41 75,1-3,1-0,9 0,1 108,1 - område 4 10,7-4,6,7 10,6-48, ,, 167, 5,8 6,7 0,0 65, område 08 14,0, 111,7 0,4 0,4 0,0 56,7 - område 8 58,9-6,1 0,7 0, - 85,9 - område 41 54,8 0,0 9,3 0,3 0,7 0,0 65,1 - område 4 14,5-0,1 4,4 5,4-44,4.3 Fangstmengder i Nordsjøen I tabell. presenteres rapportert fangst fra Nordsjøen fordelt på redskapsgrupper. Tabellen er basert på Fiskeridirektoratets sluttseddelstatistikk, som er den mest pålitelige statistikken mht fangstkvantum. Det er veiet vekt som inngår i denne statistikken, og den omfatter alt fiske. For å få fram et bilde av utviklingen av fisket i Nordsjøen over tid presenteres i tillegg til fangstene for to år på 90-tallet (1990 og foreløpige statistikk 1997) også historiske fangster for 1984, som av Fiskeridirektoratet er vurdert som et forholdsvis representativt år for trålfisket i Nordsjøen. De store svingningene innen fiskeriene gjør det ikke mulig å velge ut år som er representative i enhver sammenheng. Det framgår av tabellen at det uten hensyn til hvilket år som velges er fisket med trål og (ring)not som er de viktigste fiskeriene i Nordsjøen, i størrelsesorden 97%-98% av de rapporterte fangstene tas med disse redskapene. Det

31 30 RKU - Nordsjøen framgår også av tabellen at reketrålfisket i Nordsjøen nesten utelukkende foregår i statistikkområde 08, dvs kyst- og havområder mellom 57E30 N og 60EN, og mellom EØ og 7EØ. For fiske med garn og line er det med unntak for statistikkområde 4 bare tale om mindre fangster i Nordsjøen. På dette punktet skiller Nordsjøfisket seg betydelig fra fisket på øvrige deler av norsk sokkel, der konvensjonelle redskaper som garn og line hører med blant de viktigste redskapene vurdert ut fra fangstmengde og -verdi. Statistikkområde 4 omfatter Nordsjøen mellom 57E30 N og 6EN, og mellom 4EV og EØ. Av de i alt 54 statistikklokasjonene innenfor dette området er det bare fire som inkluderer deler av norsk sokkel. Storparten av garn- og linefangstene fra dette statistikkområdet er fisket i havområdene omkring Shetland. På bakgrunn av det beskjedne omfanget av fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line i Nordsjøen, legges hovedvekten i denne rapporten på forhold knyttet til fiske med trål og ringnot. Tabell. viser også at i årene 1984, 1990 og 1997 ble hhv 17%, 34% og 3% av de samlede norske fangstene regnet i kvantum fisket i Nordsjøen. Trålfiske omfatter så uensartede fiskerier mht fangstområder som konsumtrålfiske og industritrålfiske etter tobis, øyepål og kolmule. I tabell.3 er det foretatt en oppsplitting på disse artene. For torskeartet fisk (torsk, hyse, sei, flyndre mv) er tabellen basert på Fiskeridirektoratets fangstdagbokstatistikk. Denne statistikken er noe bedre mht fangstområde enn sluttseddelstatistikken. Pga ulike kilder kan det ære mindre avvik i fangstkvantum mellom de to statistikkene. For øvrige fiskeslag er tabellen basert på sluttseddelstatistikken, tilsvarende tabell.. Tabell.3 illustrerer noen av de svingningene som er helt vanlige innenfor Nordsjø-fiskeriene. Fra 1990 til 1997 har det foregått en femdobling av konsumtrålfisket. Den sterkeste veksten har foregått i de deler av Nordsjøen som ligger innenfor den norske økonomiske sonen. Storparten av de norske konsumtrålfangstene av torskeartet fisk består av sei. De samlede norske og utenlandske fangstene av torskeartet fisk har vist betydelige svingninger. Toppår og bunnår fra midten av 70-tallet og fram til i dag er vist i tabell.4. I de siste årene har de samlede landingene hatt en svak økning (Havforskningsinstitutttet 1998).

32 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 31 1) Tabell.3: Norsk havfiske med trål i Nordsjøen etter viktigste fiskeslag tonn rund vekt (Kilde: Fiskeridirektoratet) År/Område Torskeartet fisk Industritrål (mest sei) Tobis Øyepål Kolmule )!984 53,3 30,4 170,1 - område 08 9,9 0,7 133,4 - område 8 14,8,7 35,9 - område 41 0,0 6,8 0,8 - område 4 8,6 0, ,7 96,1 16,6 - område 08 0,4 3,1 83,8 - område 8 1,8-39, - område 41 1, 7,9 0,4 - område 4 4,3 0,1 3, ,5 350,6 39,1 3,5 - område 08 7,6 88,1 7,5 13,6 - område 8 18,1 9,6 11,6 13,9 - område 41 1,7 5, område 4 9,1 0,7-5,0 1) Nordsjøen definert som statistikkområde 08, 8, 41 og 4, jf figur.. ) I tidligere år ble kolmulefangstene i Nordsjøen rapportert som øyepål mv. Tabell.4: Toppår og bunnår for samlet norsk og utenlandsk fiske på torskeartet fisk (torsk, hyse, sei, flyndre mv) i Nordsjøen. Fangst i 1000 tonn rund vekt. År Topp Bunn Topp Bunn Fangst Tilsvarende har det vært en meget positiv utvikling for industritrålfisket fra 1990 til For tiden er bestandssituasjonen god for både øyepål og tobis, som er de viktigste artene i industritrålfisket i Nordsjøen årsklassen av tobis, som det bl a ble fisket på i 1997, ser ut til å være rekordstor (Havforskningsinstitutttet 1998). Det typiske for industritrålfisket er at fordelingen mellom tobis og øyepål/kolmule svinger over tid. I år med gode tobisforekomster konsentreres fisket om denne arten, tilsvarende kan fangstene av tobis være lave i år med gode forekomster av øyepål og kolmule. I tabell. er det for 1997 foretatt en oppsplitting mellom øyepål og kolmule. I tidligere år ble disse to artene gjerne rapportert samlet fra industritrålerflåten som øyepål mv (Sør-Norges Trålarlag 1998).

33 3 RKU - Nordsjøen Den statistikken som er presentert i tabellene ovenfor viser fangstkvantum. Ved vurdering av tallene må en være klar over den store prisforskjellen mellom ulike fiskeslag. For landet under ett, varierer kiloprisen på sei fra vel 4 til 7 ganger kiloprisen på øyepål i årene (Fiskets Gang)..4 De viktigste fiskeområdene i Nordsjøen I dette kapitlet beskrives de viktigste fiskeområdene i Nordsjøen, med vekt på områder der det drives trålfiske. For oversiktens skyld gjøres beskrivelsen for Nordsjøen samlet, uten nærmere avgrensning til det geografiske området som dekkes av denne temarapporten. For det pelagiske fisket med ringnot eller flytetrål etter arter som sild og makrell vil fangstområdet avhenge av både fiskens vandring (innsig) og de reguleringer som myndighetene gjennomfører. Dette er forhold som kan variere fra år til år uten noe fast mønster. Det pelagiske fisket er dermed ikke tilsvarende stedbundne som trålfisket..4.1 Konsumtrålfiske Konsumtrålfeltene i Nordsjøen er vist i figur.3. Avgrensningen av feltene er basert på opplysninger fra Møre Trållag, som organiserer storparten av de fartøyene som driver konsumtrålfiske i Nordsjøen i dag. Konsumtrålfiske foregår i dybder på inntil 300 meter i Nordsjøen (Møre Trållag 1998). I de dypere deler av eggaskråningen, dvs. skråningen fra bankområdene i Nordsjøen ned mot dypområdene i Norskerenna, fiskes det noe konsumfisk med bunntrål. I hovedsak er dette lange og brosme som tas som bifangster under industritrålfisket. Det drives sjelden et direkte bunntrålfiske på torskeartet fiske i de dypere deler av eggaskråningen. Det meste av konsumtrålfisket, med sei som viktigste fiskeslag, foregår fra omlag 90 favners dyp (ca meter) i eggaskråningen og videre vestover. Bankområdet vest for eggaskråningen er hovedområdet for dette fisket. Konsumtrålfangstene i området tas tradisjonelt av både industritrålerne og større hekktrålere. I de aller siste årene har imidlertid industritrålerne deltatt lite i dette fisket, noe som må ses i sammenheng med det meget gode industritrålfisket disse årene (Sør-Norges Trålarlag 1998).

34 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 33 Figur.3: Viktige områder i Nordsjøen for konsumtrål- og reketrålfiske

35 34 RKU - Nordsjøen Konsumtrålfiske på Vikingbanken, dvs bankområdene vestover fra Oseberg, er et eksempel på de svingningene som skjer over tid innenfor fiskeriene. Går en år tilbake i tid var konsumtrålfangstene på Vikingbanken av tilsvarende størrelsesorden og viktighet som på bankområdene utenfor Møre, som i dag kan karakteriseres som de viktigste konsumtrålfeltene sør for 65EN. Tilsvarende som for tobisfisket, jf kapittel.5.3, var det for første gang et godt konsumtrålfiske igjen i dette området i De områdene som i senere år har vært viktige for konsumtrålfiske er i tillegg til områdene omkring eggaskråningen Vikingbanken, områder omkring Frigg/Heimdal og sørover fra disse, områder omkring Sleipner og områder rundt/nordover fra Ekofisk..4. Industritrålfisket etter øyepål og kolmule Områder i Nordsjøen som er viktige for industritrålfiske etter øyepål og kolmule er vist i figur.4. Avgrensningen av øyepålfeltene er basert på opplysninger fra Fiskeridirektoratet og Sør-Norges Trålarlag. Avgrensning av kolmulefeltene er figuren i tillegg basert på opplysninger fra Møre Trållag. Industritrålfisket etter øyepål foregår langs hele eggaskråningen i Nordsjøen. Det karakteristiske ved industritrålfisket etter øyepål langs eggaskråningen er at fisken ofte står på en bestemt dybde, og at trålingen dermed foregår langsetter dybdekotene. Det viktigste øyepålfisket foregår fra 300 meters dyp og videre vestover mot grunnere vann. Det fiskes lite øyepål på mindre enn meters dyp. På strekningen fra Heimdal til Balder ble det tidligere fisket noe øyepål, men dette fisket har tatt slutt (Sør-Norges Trålarlag 1998). I følge Fiskeridirektoratet kan det år om annet foregå et sporadisk øyepålfiske østover mot Troll-feltet. Det drives imidlertid ikke noe regulært øyepålfiske på så store dyp som det en finner omkring Troll (Fiskeridirektoratet 1996, Sør-Norges Trålarlag 1998). Øyepål står ofte like ved bunnen. Under fiske benyttes det derfor trålutstyr som er tungt i forkant for å komme så nær bunnen som mulig. I området langs eggaskråningen mellom 6EN og 60EN drives også et industritrålfiske etter kolmule. Kolmula opptrer helt sør til Egersundbanken,

36 Temarapport 7: Fiskeri og akvakultur 35 Figur.4: Viktige områder i Nordsjøen for industritrålfiske etter øyepål, tobis og kolmule

37 36 RKU - Nordsjøen men sør for 60EN står den så spredt at det så langt ikke har vært drevet nevneverdig fiske etter den (Sør-Norges Trålarlag 1998). Ved rapportering av industritrålfangster ble det tidligere i liten grad skilt mellom arter, og kolmulefangstene ble i hovedsak rapportert under "øyepål mv". Historiske fangster av kolmule kan dermed ikke leses ut av fiskeristatistikken. Kolmula opptrer pelagisk og står på grunt vann om natta. Utover dagen trekker den mot stadig dypere vann. Den når bunnen og er tilgjengelig for industritrålerne på meters dyp. Deretter går kolmula mot dypere vann til rundt tre-firetida om dagen, da den snur og vandrer mot grunnere vann igjen. Industritrålerne følger kolmula mens den er på bunnen. Dette medfører at det fiskes på skrå nedover langs dybdekotene mens kolmula vandrer mot dypere vann, og tilsvarende på skrå oppover langs dybdekotene når kolmula utpå dagen går mot grunnere vann igjen. I praksis fiskes det kolmule fra 80 til rundt 350 meters dyp (Asplan Analyse 1994). De største fangstene tas ned til 300 meters dyp (Sør-Norges Trålarlag 1998). Det er rundt 50 industritrålere i aktivitet i Nordsjøen. Av disse driver omlag 10 fartøyer kolmulefiske langs de dypere deler av eggaskråningen fra Gullfaks og nordover i perioden fra januar til mai. Dette gjelder særlig industritrålere fra Møre og Romsdal (Asplan Analyse 1994)..4.3 Industritrålfisket etter tobis Områder i Nordsjøen som er viktige for industritrålfiske etter tobis er vist i figur.4. Avgrensningen av tobisfeltene er basert på opplysninger fra Fiskeridirektoratet og Sør-Norges Trålarlag. Tobisfisket foregår innenfor klart avgrensede områder, noe som bl a skyldes denne artens bestemte krav til dybde- og bunnforhold. Det typiske med tobisfeltene er at de år om annet ligger brakk, for så å ha et intensivt fiske. Det er så godt som aldri godt fiske på alle tobisfeltene samme år. Avgrensningen av tobisfeltene er bestemt både av fiskene fordeling og hvor det med dagens teknologi er mulig fiske tobis. I praksis fiskes det lite tobis på større dyp enn 110 meter. Det mest intensive fisket finner som hovedregel sted innenfor 100 meters koten, men det forekommer store avvik fra dette mønsteret. I de perioder det drives fiske står tobis oftest litt over bunnen. I

Oppdatering av regional konsekvensutredning for Nordsjøen konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen

Oppdatering av regional konsekvensutredning for Nordsjøen konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen Oppdatering av regional konsekvensutredning for Nordsjøen konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen Aktivitet 2 og 3 Fiskerinæringen og konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Vedlegg Vedlegg 1: Sammenstilling

Detaljer

Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene. Halvt nedsenkbar produksjonsplattform (SEMI)

Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene. Halvt nedsenkbar produksjonsplattform (SEMI) Notat Til: Kari Sveinsborg Eide, Statoil Fra: Martin Ivar Aaserød, Acona Group Dato: 28.06.2006 Emne: Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene Dette notatet er en oppdatering av notat av

Detaljer

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53

Detaljer

RAPPORT Hywind Tampen vindpark Konsekvenser for fiskeriene

RAPPORT Hywind Tampen vindpark Konsekvenser for fiskeriene Acona AS Revisjon og godkjenningsskjema TEKNISK Tittel Hywind Tampen. Rapport Nr. Revisjonsdato Rev. Nr. 8200170 rev 02 25.05.2018 01 Oppdragsgiver Kundekontakt Prosjektnummer Equinor ASA Ove Vold 8200170

Detaljer

Snorre Expansion Project. Konsekvenser for fiskeriene til havs Utkast pr

Snorre Expansion Project. Konsekvenser for fiskeriene til havs Utkast pr RAPPORT Statoil Snorre Expansion Project Konsekvenser for fiskeriene til havs Utkast pr 31.05.2017 Kunde: Statoil ASA Kontaktperson: Øyvind Strøm Proactima AS har vært engasjert av Statoil ASA for å utrede

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst

Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen

Detaljer

Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger Rapport Troll Prosjekter Fiskerimessige virkninger Rapport NO- 07163A 17. desember 2007 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53 N-4001

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 8a: Samfunnsøkonomiske konsekvenser - Tampenområdet 62 Snorre Statfjord Visund TROLL-OMRÅDET FLORØ St.Fergus 61 Statpipe Gullfaks Huldra

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging Felt og prosjekt under utbygging Tune Huldra Gullfaks Sør Fase 2 Snorre B Grane Ringhorne Kvitebjørn Tambar Glitne Valhall Vanninjeksjon Tune Blokk og utvinnings- Blokk 30/5 - utvinningstillatelse 034.Tildelt

Detaljer

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse:

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

20.6 Farlig avfall ALVHEIM

20.6 Farlig avfall ALVHEIM 20.6 Farlig avfall Rapporteringsår Annet 76.90 Batterier 0.75 Blåsesand 0.47 Kjemikalieblanding m/halogen 0.17 ALVHEIM Lysrør/Pære 0.14 Maling 0.05 Oljeholdig avfall 3.55 Rene kjemikalier m/halogen 0.27

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Det vises til Olje- og energidepartementets ekspedisjon datert 4. januar 2013 vedrørende ovenstående.

Det vises til Olje- og energidepartementets ekspedisjon datert 4. januar 2013 vedrørende ovenstående. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/1863 13/21- Høring - Havvind - strategisk konsekvensutredning Det vises til Olje- og energidepartementets ekspedisjon

Detaljer

. FISKERIDIREKTØREN {i't.,~~::?. 3 s,

Detaljer

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 1c: Infrastruktur, utslipp, overvåkingsundersøkelser og miljøtiltak i Osebergområdet 62 Snorre Statfjord Visund TROLL-OMRÅDET FLORØ St.Fergus

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2252 Forskrift om

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206,, 125'/$1'

Detaljer

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri

Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Akvaplan-niva AS Rapport: 4886-1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937

Detaljer

Konsesjonsrunder og tildelinger

Konsesjonsrunder og tildelinger Konsesjonsrunder og tildelinger 1. - 4. konsesjonsrunde 5. - 10. konsesjonsrunde 11. - 16. konsesjonsrunde Barentshavsprosjektet Tildelinger utenom konsesjonsrunder Nordsjøtildelingene Gjennom tildelingspolitikken

Detaljer

Konsekvenser for fiskerivirksomhet. Temarapport 8-b. Olje- og energidepartementet

Konsekvenser for fiskerivirksomhet. Temarapport 8-b. Olje- og energidepartementet Olje og energidepartementet Utredning av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet Konsekvenser for fiskerivirksomhet Temarapport 8b Olje og energidepartementet Utredning av helårig

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg KONGELIG RESOLUSJON Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst

Detaljer

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER Kilder ved utvelging og gruppering av helårsdrevne fartøy: Fiskeridirektoratets Merkeregister Fiskeridirektoratets Konsesjons- og deltakerregister

Detaljer

Selskapenes andeler i felt og utvinningstillatelser

Selskapenes andeler i felt og utvinningstillatelser Selskapenes andeler i felt og utvinningstillatelser I parentes etter angivelse av selskapets andel i vedkommende felt oppgis den/de utvinningstillatelser feltet ligger i. Dersom selskapet bare har andeler

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen.

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen. Olje- og energidepartemenetet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postoks 8148 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0033 OSLO Vår referanse: 14/2664 Deres referanse: Vår dato: 04.04.2014 Deres

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019 Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17.desember 2018 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Bunntråling i Barentshavet

Bunntråling i Barentshavet Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet

Detaljer

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8195 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8195 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available General information name NPDID for survey 8195 Factmaps in new window Status Area Marked available Category Main type Sub type Company - responsible Source type Number of sources 2 Source size Source pressure

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER ØYEPÅL I 2015

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER ØYEPÅL I 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/15881 Deres referanse: Vår dato: 27.11.2014 Deres

Detaljer

Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen:

Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen: Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen: Aktivitet 2 og 3 Fiskerinæringen og konsekvenser av petroleumsvirksomhet Rapport APN-421.3484.1

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse

Detaljer

KYSTSONEPLANEN FOR NORDREISA OG SKJERVØY KOMMUNER INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS - INNSIGELSE

KYSTSONEPLANEN FOR NORDREISA OG SKJERVØY KOMMUNER INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS - INNSIGELSE Kopi Planseksjonen Saksbehandler: Tom Hansen Postboks 185 - Sentrum Telefon: 97589511 Strandgaten 229 Seksjon: Region Troms 5804 BERGEN Vår referanse: 12/16234 Att: postmottak@fiskeridir.no Deres referanse:

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 29.03.2019 nr. 416 Forskrift om endring

Detaljer

14/ Forskrift om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystemer.

14/ Forskrift om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystemer. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref 14/180-24 Dato 29. mars 2019 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015.

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. SAK 31/2014 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. Fiskeridirektøren

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. """It"""" tt ti""""""""""""""""""" J. 163/ 83

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. It tt ti J. 163/ 83 FISKERIDIREKTØREN Bergen, 14.12. 1983 SJ/ BSH MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """It"""" tt ti""""""""""""""""""" J. 163/ 83 ' MIDLE.RTIDIGE FORSKRIFTER AV 28. APRIL 1978 OM TILDELING AV TILLATELSE TIL K

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Seksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: 12/1863- Vår dato: Deres dato:

Seksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: 12/1863- Vår dato: Deres dato: Olje- og energidepartemenetet Saksbehandler: Monica Langeland Postoks 8148 Dep Telefon: 41647383 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0033 OSLO Vår referanse: 13/456 Deres referanse: 12/1863- Vår dato: 03.03.2013

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 SAK 15/2017 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

KAPITIBL 11. MASKEVIDDE OG INNRE1NINGER PÅ REDSKAP.

KAPITIBL 11. MASKEVIDDE OG INNRE1NINGER PÅ REDSKAP. MEDLING FRA FISKERIDIREKTØREN J-128-94 (J-21-93 UTGÅR) I Saksnr. I I Dok nr. q~ -- ~ Bergen. 30.9.1994 SÅJ/BJ FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-124-95 (J-104-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 Telefax: 55 23 80 90 Telex 42 151 Bergen, 13.9.1995 HV/BJ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE,

Detaljer

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. Michael Sars FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Forslag til forskrift om forbud mot å fiske etter sild med not i Nordfjord og Sognefjorden

Forslag til forskrift om forbud mot å fiske etter sild med not i Nordfjord og Sognefjorden Nærings- og fiskeridepartementet Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Postboks 8090 Dep Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 0032 OSLO Vår referanse: 15/15037 Deres referanse: Dato: 11.07.2017 Forslag

Detaljer

~ ~~~~=~!~~~:~.~O~~::E:

~ ~~~~=~!~~~:~.~O~~::E: ~ ~~~~=~!~~~:~.~O~~::E: ~ Telex 42 151 T~efax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-62-96 (J-124-95 UTGÅR) Bergen, 9.5.1996 HV/BS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE,

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Funn i planleggingsfase (hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt). 2/12-1 Freja...135 3/7-4

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet.

Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet. Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet. Fastsatt ved kgl.res. 20. januar 2006. Fastsatt med hjemmel i lov 29.november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

Detaljer

Noe historie om norsk olje

Noe historie om norsk olje Noe historie om norsk olje Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen

Detaljer

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP.

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP. nz. Ob2. ~g~ MELDING FRA FIS~RIDIREKNREN r;t;l :~,~~~~~~::~!~~:~ J - 2 4-8 7 ~ Telex 42 151 Telefaic (05) 20 00 61 Tlf. (05) 20 00 70 Bergen, 8.5.1987 EE/ EW KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 SAK 15/2016 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ DLDIRG l'ra l'isdridirbxtørbr J-143-90 (J-118-90 U'l'cWl) I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ Telex 42 151 Telefax (05l 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 23. oktober 1990 TK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

Vedtak om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvit

Vedtak om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvit Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 12. februar 2019 Deres ref.: AU-TPD-DM614-00004 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/2406 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om tillatelse

Detaljer

Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Temarapport 1e

Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Temarapport 1e Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen Temarapport 1e INNHOLDSLISTE Forord... side 3 Sammendrag... side 4 1 Innledning... side 7 1.1 Organisering av utredningsarbeidet. Rapportstruktur....

Detaljer

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting 13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Antall brønner 60 50 40 30 20 Avgrensning Undersøkelse 10 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Konsesjonsrunder og tildelinger

Konsesjonsrunder og tildelinger Konsesjonsrunder og tildelinger 1. 4. konsesjonsrunde 5. 10. konsesjonsrunde 11. 17. konsesjonsrunde 18. konsesjonsrunde Barentshavsprosjektet Nordsjøtildelingene Tildeling i forhåndsdefinerte områder

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS SMASKRIFTER 1971 NR. 3

FISKERIDIREKTORATETS SMASKRIFTER 1971 NR. 3 FISKERIDIREKTORATETS SMASKRIFTER 1971 NR. 3 SÆRTRYKK FRA FISKETS GANG APRIL-JUNI 1971 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1971 INNHOLD I. FISKE OG FANGST BESTEMMELSER OM UTØVELSE AV FISKE OG FANGST Side Forslcrifter

Detaljer

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016.

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016. 4. SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.. FISKET I I hadde Norge en kvote på 33 868 tonn sild i og. Norske fartøy fisket 36 87 tonn sild i og i. Det ble fisket 59 055 tonn sild i EUsonen av en soneadgang på

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018 Sak 18/2017 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. 2 FISKET I

Detaljer

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ DLDIHG ru r ISDIUDIUlt'l'ØUH J- 35-91 (J-61-90 O'fcå.R) ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ L:!J Telex 42 151 Telefax 105) 23 80 90 Tlf.(05! 23 80 00 Bergen, 21. 02.1991 SÅ.J/TAa KVOTEAVTALEN FOR 1991 MELLOM NORGE

Detaljer

It I ~'.~.~.:~~~~~:~~05-0~~~R~~

It I ~'.~.~.:~~~~~:~~05-0~~~R~~ It I ~'.~.~.:~~~~~:~~05-0~~~R~~ ~fr Tlf.: 55 23 80 00 - Telefax : 55 23 80 90 - Telex 42 151 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-56-95 J-184-94 UTGÅR) Dok.nr. /Y ID I Bergen, 11.4.1995 JM/VJ FORSKRIFT OM ENDRING

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Selskapenes andeler i felt og utvinningstillatelser

Selskapenes andeler i felt og utvinningstillatelser 17 Selskapenes andeler i felt og utvinningstillatelser I parentes etter angivelse av selskapets andel i vedkommende felt i drift/funn oppgis den/de utvinningstillatelser feltet/funnet ligger i. For de

Detaljer