NAL, Arkitektenes hus Hvordan kan en reguleringsplan u1ormes i praksis?

Transkript

1 NAL, Arkitektenes hus Hvordan kan en reguleringsplan u1ormes i praksis? August E. Røsnes 23. september 2014 kl

2 Det jeg snakker om? 1. Hvilken type lovfestet reguleringsplan og når skal slik plan utarbeides? 2. For hva og for hvem skal reguleringsplanen virke styrende? 3. «Kreativitetens» grenser: Hva er lovfestede forutsetninger for utarbeidelse av reguleringsplan? 4. Reguleringsplanens «assessoarer»: planprogram, planbeskrivelse/ku og samfunnssikkerhet ivaretatt av ROS 5. Reguleringsformål og bestemmelser 6. Plansituasjon omgivelsenes forutsetninger 7. Bruk av avtaler 8. Overgang mot byggesaken og eiendomsdannelsen (hva har dette med utformingen av reguleringsplanen å gjøre?)

3 1. Hvilken type lovfestet plan og når skal slik utarbeides?

4 1. forts Reguleringsplaner utarbeides når det er nødvendig for å dokumentere planløsninger som skal angi reguleringsstatus for behandlingen av byggesøknader «Planpåbudet» - fire hovedregler: o Planmyndigheten bestemmer hvor og når reguleringsplan, og o plantypen områderegulering og- eller detaljregulering (pbl nr. 1), i o områderegulering kan det bestemmes at det også skal utarbeides detaljregulering for etterfølgende prosjekter (pbl første ledd), o for «større tiltak» skal det alltid utarbeides reguleringsplan, hvis ikke gjeldende reguleringsplan gir tilstrekkelig grunnlag for prosjektutforming og behandling av byggesak(pbl 12-1 tredje ledd), jf. ansvarskravet for byggesaker (pbl 20-1).

5 1. forts Hvem har rett til å initiere reguleringsplanlegging? o Fri initieringsrett for detaljregulering (pbl andre ledd), o hvor det skal iverksettes utarbeidelse av områderegulering bestemmer kommunestyret (pbl andre ledd, cf første ledd ) Hvem kan utarbeide planen? o Detaljregulering kan utarbeides av hvem som helst forutsatt kompetanse (pbl andre ledd), o områderegulering utarbeides av kommunen eller av andre hvis kommunen ønsker det (pbl andre ledd).

6 2. For hva og for hvem skal reguleringsplanen virke styrende? For utbygger, og for kommunen lokal planmyndighet, eller? for alle uavhengig av hvem som o bestiller planleggingen og o forestår planutarbeidelsen; er det også inkludert andre myndigheter?

7 3. «Kreativitetens» grenser: Hva er lovfestede forutsetninger for utarbeidelse og godkjennelse av reguleringsplan? «Koherensønsket»: o o Reguleringsplaner må i hovedtrekk være i tråd med kommuneplanens arealdel, (områderegulering og detaljreguleringer), for både område- og detaljregulering skal det ved avvik av overordnet plan foretas KU- vurdering som ledd i planbeskrivelsen (pbl 12-2,- 3, begge tredje ledd, kf. 4-2 andre ledd). «Overstyringsprinsippet sist vedtatte regulering gjelder»: o Sist vedtatte plan, statlig og regional planbestemmelse går foran tidligere vedtatt plan med samme bindingsstyrke (pbl. 1-5 andre ledd). «Sikkerhetsklausulen»: o Kommunens adgang til å fremme alternative reguleringsforslag hvor forslagsstiller har rett til å fremlegge forslaget for kommunestyret i de tilfeller det er i tråd med overordnet plan, jf. pbl Hva kan skje om det i reguleringsforslaget fremkommer motsetninger til? o o overordnede myndigheter, nabokommuner etc. eller til hensyn som kommunen ønsker å prioritere?

8 Sentrale myndigheters adgang til å gripe inn i regional og lokal planlegging: 1 Generelt virkende lovregler; 2 riksdekkende planoppfølging, retningslinjer og bestemmelser, 3 sentral overprøving 4 departementalt ansvar for kommunal planutarbeidelse, 5 innsigelser.

9 Eksterne reguleringsforslags mulige skjebne hvis de strider mot hensyn (miljø etc) som kommunen ønsker å vektlegge i sin planlegging

10 4. Reguleringsplanens «assessoarer»: planprogram, planbeskrivelse/ku og samfunnssikkerhet ivaretatt av ROS Hva er et «planprogram»? Forhåndsvarsel om formålet og fremdrift med planlegging som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. pbl. 4-1 første og andre ledd. Hva er en «planbeskrivelse»? Tydeliggjøring for alle hva planens formål, innhold, virkninger(?) og virkemidler for styring er, jf.pbl 4-2 første ledd. I hvilke tilfeller inngår konsekvensutredningen i planbeskrivelsen? Obligatorisk for overordnet plan, for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger som ikke er belyst i overordnet plan, jf. pbl 4-2 andre ledd kf og 12-3 begge tredje ledd. Hvorfor egen (R)isiko (O)g (S)årbarhetsanalyse? Spesialanlyse relatert til (naturrelatert) sikkerhet i forbindelse med det som planlegges bygd Stilles plantypene (KPAD, OR, DR) likt i behandlingen forutsatt likeverdige planprogram og beskrivelser?

11 5. Reguleringsformål og - bestemmelser «Blue- print» prinsippet - tilnærmet like for alle plantyper - 6 hovedformål, 35 underformål. Hvordan bruke hensynssoner? o Naturrisiko (klima, mikroklima, havstigning, flom, ras (cell, jord, snø)) jf. ROS o Lokal menneskeskapt miljøbelastning (alle typer forurensning, sikkerhet) o Koordinering av utbygging på «tvers» av eiendomsgrenser Hvilke reguleringstekniske konsekvenser har dette forutsatt at bindingsstyrken er lik for alle plantypene: o Hva er hensikten med å instituere tilnærmet like arealformål for planer med samme bindingsstyrke gjentakelser eller detaljeringer? o Kan plantypene erstatte hverandre uansett nivå?

12 5. forts. direkte regulering eller hensynssoner? «Landsynknings- / erosjonsstrategier - regulative virkemidler: kotehøyder, sonering, byggegrenser og byggbestemmelser. Bygg ikke for nært havet, selv om vi trolig behersker utfordringene ca. 68 prosent av Norges befolkning bor innen en avstand av 5 km fra kystlinjen (upublisert beregning SSB seksjon for miljøstatistikk, 2010) Krav til åpne arealer og infrastruktur: o Sikringsverk og annen infrastruktur. o Utforming av åpne arealer. o Krav til bygninger: o Tidperspektiv for bygninger, o bygningsdesign, o konstruksjon og materialvalg.

13 5. forts. (Pluvial) flom overflatevann og skader Flomstrategier: Fordrøyningsanlegg, infiltrering i grunn, sikring av flomveier på overflaten, ras- sikring? Regulative virkemidler: kotehøyder, sonering, byggegrenser og byggbestemmelser Krav til åpne arealer og infrastruktur: Bruk av åpne arealer til sikring av flomveier, avrenning og som periodevis kan stå under vann o Naturlig overflate /vegetasjon o Terreng- og anleggsutforming for vanndisponering og - avrenning o Arealer som kan stå under vann o Avløpsnett dimensjonering Krav til bygninger: o Byggutforming og konstruksjoner

14 5. forts reguleringsbestemmelsene. KPAD (pbl. 11-9, 10, 11): o Generelle bestemmelser : reguleringskrav, UBA, infrastruktur og energiforsyning, rekkefølge i utbygging, utforming, miljø- / omgivelsesegenskaper/estetikk, bevaring og oppfølging. o Bestemmelser til arealformål for byggevirksomhet, LNFR og bruk og vern av sjø- /vannareal: NB! Kobling til hensynssoner og sikkerhet mot naturpåkjenninger, jf. TEK 10 kap. 7. OR,DR (pbl. 12-7): o Bestemmelser: utforming, vilkår for bruk, grenseverdier for miljøbelastninger, funksjonskrav, bygningsvern, trafikkregulering, energiforsyning, bolig(- regulering), plankrav, drift for bestemte arealformål (grøntstruktur, LNFR, vann/strand), rekkefølge, krav om DR, krav om nærmere undersøkelse før gjennomføring, verdifordeling ved urbant jordskifte, offentlig tilgjengelige arealer vs. fellesareal.

15 5. forts. Hvordan utforme reguleringer (arealformål og bestemmelser) på overordnet nivå for å ivareta hensyn til likebehandling og effektivitet i utarbeidelse og forvaltning av planen (reguleringsforslag og byggesøknader)?

16 Forslag til OR for Gjersrud- Stensrud

17 5. forts.. OR for «Sentral sørside i Ålesund»

18 6. Plansituasjon omgivelsenes forutsetninger Tar planen i bruk ubebygde arealer eller må byggearealer gjenbrukes? Omfatter den bare en formell og reell eiendomsenhet? Kan teknisk infrastruktur fremføres til byggene slik den ligger i dag eller må den bygges om? Hvem er pliktig iht. lov å betale hva for infrastrukturen, hva mener infrastruktureier (kommune/stat) om hvem som skal betale? Hvordan skal betalingen foregå? Omfatter den flere eiendomsenheter? Hvordan er den matrikulære omformingen tenkt gjennomført (for hvert byggetrinn)?

19 6. forts eksempel infrastruktur utenfor planområdet utsnir av Hamar kommuneplan

20 7. Bruk av avtaler Utbyggingsavtaler (UBA) i medhold av pbl.: o Er bruk av bekjentgjort på forhånd? o Er avtalen knyttet til «rekkefølgebestemmelser»? o Inngår pengeoppgjør i avtalen? o Hvordan blir kravene til «nødvendighet» og «forholdsmessighet» i varetatt? o Gitt utbyggingsbidrag til «nødvendig» teknisk infrastruktur når krever infrastruktureier for mye? Andre typer avtaler inngått som frivillige overenskomster?

21 7. forts UBA I bytransformasjon

22 7. forts andre typer avtaler inngått i kraft av «eiendomsregimet»

23 8. Overgang mot byggesaken og eiendomsdannelsen (hva har dette med utformingen av reguleringsplanen å gjøre?) Hvordan egner formuleringen av planen seg for realisering/gjennomføring av prosjekter?

24 8. forts. angir arealutnyrelse i plan på «byggetomt» eller eiendomstomt, og må alle «tomter» kunne bygges på?

25 8. forts hvis avgrensingen av byggetomtområdet endres under prosjekteringen må planen underlegges endring (ny behandling)?

26 TAKK FOR NÅ!