Skogbrann. vern og slokking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogbrann. vern og slokking"

Transkript

1 Skogbrann vern og slokking

2 TAG VARE TAG VARE For pokker, det er jo en fyrstikke bare Hør mig en gang hr. Pål og hr. Per: Sig, ved I vel hvad en fyrstikke er? Mon I forstår hvilken evne og magt der er i en eneste fyrstikke lagt? Kan I vel fatte at den er i stand Til endog at sette en verden i brand, Hvor stoffets betingelser ligger til rette? (Men så du en tendsvanger fyrstikke dø, så vid at der døde en flamme i frø. Den eied gnisten, se, det er tingen. Og det er så mange som eier slet ingen). Per Sivle Dette hefte er utarbeidet av Skogbrand Forsikringsselskap, basert på tidligere utgaver fra 1982 og Utgiver: Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig Illustratør: Øivind Hamar Redigert av: Dag Botnen, brannsjef HBR iks Grafisk produksjon: ARTKO AS 2

3 INNHOLD SAMMENDRAG...5 Del 1 SKOGEN...6 Del 2 GENERELT OM SKOGBRANNER...6 Skog- og utmarksbranner... 6 Antall branner...7 Brent skogareal...7 Økologiske betraktninger... 7 Brannårsaker...8 Skogen som brannobjekt...9 Skogforhold...10 Klimaets betydning...11 Skogbrannens naturlige forløp...12 Skogbrann er en mobil brann den forflytter seg...13 Skogbrann røper seg gjennom den type røyk som avgis...14 Del 3 HÅNDTERING AV SKOGBRANNER...15 Beredskapsplaner...16 Organisering og ledelse...16 Involverte parter...17 Politi...17 Sivilforsvar...17 Skogbrannhelikopter...18 Skogbrannfly...19 Skogbrannreservestyrke...19 Forsvar/heimevernet...19 Frivillige organisasjoner...19 Skogbruksmyndigheter...19 Fagsentral...20 Frivillige...20 HMS...20 Informasjon...21 Logistikk...21 Økonomi og administrasjon...22 Slokking...22 Direkte slokking...22 Indirekte slokking...23 Slokking fra luften...24 Etterslokking...25 Planlegging...26 Prognoser...26 Kart og stedangivelse...27 DEL 4 OPPLÆRING AV MANNSKAPER. ØVELSER

4 Motivasjon og sikkerhet Ledelse Innsatsmannskap Skogbrannøvelser Teoretiske emner Praktiske øvelser Evaluering DEL 5 ORGANISERING AV SKADESTED

5 SAMMENDRAG Skogbranner er en viktig økologisk faktor. Skogbranner skal slokkes. Et skogbranntilløp kan utvikle seg til en stor skogbrann en katastrofe. Slokkekostnadene kan bli store. Den typiske skogbrannskogen definerer vi som: Ungskog av furu som vokser på grunnlendt mark i hellende terreng. Skogbrann er en mobil brann - den forflytter seg. Større skogbranner inntreffer vanligvis under lange tørkeperioder med sterk vind. I slike perioder vil skogbranner også lett kunne bre seg i alle typer skog - også i områder med dypere jordsmonn. Kunnskap om skogforholdene de klimatiske forhold og skogbrannens naturlige utvikling utgjør hovedgrunnlaget for en god skogbrannberedskap og en effektiv slokkingsinnsats. Nye driftsformer og mindre aktivitet har ført til at det er langt færre skogsarbeidere enn tidligere i skogen i skogbrannsesongen. Skogbranner angår allmennheten. Brannen er spektakulær og får stor oppmerksomhet. Skogbrannfaren kan variere mye innenfor et lite geografisk område. 5

6 Del 1 SKOGEN Skogen er levende og fornybar. Den gir livsmiljø for planter og dyr i et biologisk mangfold. Skogen renser lufta, den binder CO 2 og jevner ut klimaet. Skogen produserer jord og hindrer erosjon. Skogen gir miljøvennlige materialer. Skogen i Norge består både av bartrær og løvtrær der det er gran og furu som utgjør størstedelen av skogen. Av den totale skogkledde området på 37 % dekker bartrærne 75 % av dette arealet. Halvparten av det skogkledde området gir grunnlag for skognæringen, som i vesentlig grad omfatter produksjon og foredling av skogsvirke I våre sentrale skogstrøk er skogverdiene en viktig del av det lokale næringsliv der gjerne indre Østlandet blir regnet som de store skogbrukskommunene. Bildet viser skogfordelingen i Norge. Kilde: Del 2 GENERELT OM SKOGBRANNER Skog- og utmarksbranner Skog- og utmarksbranner har herjet på vår klode like lenge som det har vært oksygen i lufta, brennbart materiale på bakken og muligheter for antenning fra solen, vulkaner, lyn eller mennesker. Skog- og utmarksbranner opptrer i alle verdens klimasoner. I de nordlige såkalte boreale og tempererte skoger - der vi hører til - brenner det årlig mer skog enn Norges totale skogareal. I de tropiske regnskogene brenner det dobbelt så mye - og over 50 ganger så mye i de tropiske og subtropiske savannene. Skog- og utmarksbranner både tjener og ødelegger. Skogbranner har gjennom historien vært benyttet for å klargjøre land til annet bruk. Innen skogbruket har kontrollert brenning av hogstavfall og vegetasjon på hogstflater vært benyttet for å klargjøre marken for planting eller såing av ny skog. Alt dette kalles kulturbetinget brenning. Men de såkalte «ville skogbranner» blir betraktet som en trussel og en fare. I Norge er det en følge av brannregelverket at alle skogbranner skal slokkes. 6

7 Antall branner Registreringer av antall skogbranntilløp i perioden 1913 til 2000 viser et gjennomsnitt på branner per år, med en topp i perioden 1973 til På slutten av 1990-tallet faller antallet enkelte år helt ned til under 200 skogbranner. De siste årene har ikke det totale antall branner tatt seg opp, men det har vært en del større branner der vi kan nevne Romedalbrannen og Vålerbrannen i 2006 samt Frolandsbrannen i 2008 som for øvrig var den største siden 2. verdenskrig. Brent skogareal Størrelsen på brannene er avhengig av skogtype, topografi og klimatiske faktorer som tørke og vind, og vår evne til å kunne begrense og slokke. Registreringer viser at brent skogareal har variert enda mer enn antall branner. Variasjonene er store fra år til år og fra landsdel tillandsdel. I perioden 1973 til 1982 brant det årlig i gjennomsnitt dekar produktivt skogareal, mens brent areal på slutten av 1990-tallet enkelte år sank ned til under dekar. Skogbrannene har stort sett vært små. Over 80 % hadde en størrelse på under 5 dekar, mens bare 2 % var på over 100 dekar. Brent skogareal topper seg over to perioder, en etter siste verdenskrig, og en i 1970-årene. Rendalsbrannen i 1920 var den største brannen før krigen. Videre var det store branner i årene 1959, 1972, 1974, 1976 og I 1976 brant det dekar, og de største brannene var Elverumsbrannen på dekar og Heddalsbrannen på dekar. Brannene i Stange og Våler i 2006 ødela dekar produktiv skog. Alle disse brannene er nå likevel i mindre fokus etter at vi fikk Frolandsbrannen i Frolandsbrannen rammet hele dekar, der var produktiv skog. Frolandsbrannen har skjerpet myndighetenes og brannvesenets oppmerksomhet mot skogbrann. Tar vi med alt utmarksareal som brenner skog- og utmarksbranner blir dette mye større en kun det brente skogarealet. I dette heftet er det bare det skogkledte arealet som blir behandlet. Økologiske betraktninger Arter blant sopper, planter og dyr med livshistorietrekk som gjør dem spesielt tilpasset og ofte helt avhengige av brannområder, kalles brannavhengige (pyrofile) arter eller brannspesialister. Arter uten slike tilpasninger, men som likevel reagerer positivt med økt populasjonsvekst, kalles brannprofitører eller brannvinnere. Etter brannen vil de såkalte pionérartene etablere seg på det nye brannfeltet. Så følger andre arter, og etter hvert utvikler feltet seg suksessivt til et variert skogsbilde. Alt i alt er effekten for de fleste arter indirekte ved at de må tilpasse seg nye leveområder. Skogbranner påvirker også jordsmonn, vann og luft og dermed ulike økosystemer som for eksempel nitrogen-, svovel- og karbonsyklus. Skognæringen og miljøorganisasjoner presenterte i 1998 et felles syn på skogbranner og brannpåvirket skog i miljøprosjektet Levende Skog. En konklusjon fra dette prosjektet var at brannarealet av økologiske årsaker ikke nødvendigvis burde økes ut over det som naturlig 7

8 oppstår. Med bakgrunn i Levende Skog prosjektet ble det utarbeidet følgende standard for skogbranner (sitat): «Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal 5 dekar settes igjen urørt i 10 år.» Gjennomføringen av denne standarden vil stimulere miljøet for de brannavhengige artene og dermed utvikle det biologiske mangfoldet. På den annen side vil det medføre tapt økonomisk virkesproduksjon for skogeieren. Dette tapet kan dekkes ved en skogforsikring. Skogbrann som økologisk faktor får stadig større oppmerksomhet både i forskning og i forvaltning på grunn av den langsiktige betydning i skogens økosystemer. En rapport fra 1997 om Skogbrann og miljøforvaltning. En utredning om skogbrann som økologisk faktor med Ivar Mysterud som hovedforfatter, gir en god innføring i skogbrannøkologien i Norge. Brannårsaker Skogbranner oppstår som følge av: 8 naturgitte årsaker (lynnedslag) næringsvirksomhet fritidsvirksomhet brannstiftelse (pyromaner) Tordenvær er naturens egen brannstifter. Lengre tørkeperioder avsluttes ofte med et tordenvær. Tordenværet ledsages vanligvis av kraftig nedbør, men av og til oppstår det tørre tordenvær nedbøren uteblir. I slikt vær er det stor risiko for antennelse ofte på flere steder samtidig, og det blir vanskelig å slokke. Det er også en vanlig årsak at lynet slår ned i et tre og antenner treet og vegetasjonen rundt. Dette skjer gjerne på ettermiddagen med påfølgende regn. Regnet er ikke tilstrekkelig til å slokke brannen helt og neste dag når sola varmer og vegetasjonen tørker, tar brannen seg opp. Det bør være en rutine å sende skogbrannflyet opp for å sjekke skogen dagen tordenvær. Nesten alle våre branner er forårsaket av en eller annen form for menneskelig påvirkning. Mer fritid gjør at stadig flere mennesker oppholder seg i skogen, og når det er tørt og varmt, blir brannrisikoen stor. Heddalsbrannen og Elverumsbrannen i 1976 var to store branner som oppstod som følge av næringsvirksomhet. Også Frolandsbrannen i 2008 skyldes næringsvirksomhet. Økende bruk av tekniske hjelpemidler og maskiner og stigende krav til produktivitet, aktualiserer skaderisikoen. Jernbanen har forårsaket mange små og store skogbranner. Vanligvis er årsaken til disse

9 brannene låste bremser på vognene. Branner kan oppstå over lange strekninger da vognene fungerer som rene tenningsapparater langs jernbanesporene. Andre årsaker kan være elektriske ledninger som faller ned eller trær som faller over slike ledninger og det kan være påsatte branner. En stor del av brannene blir registrert med ukjent årsak. Farlig ild! I perioden mellom 15. april og 15. september er det generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og utmark. Skogen som brannobjekt Omfanget av skogbranner bestemmes av: tennkilder, brennstoff, topografi og klimatiske forhold. Det er imidlertid sjelden at alle disse faktorene er optimale på samme tid. Skogbrannrisikoen øker etter hvert som det blir tørrere i skogen. Områder med typisk innlandsklima (varme, tørre somrer) er derfor langt mer utsatt enn områder med kystklima. Risikoen for utbredelse av branner stiger om våren før grønn undervegetasjon er vokst opp. Lyng- og gressbranner om våren er vel kjent, men antallet har avtatt etter at forbud mot brenning i skog og utmark ble innført. 9

10 De virkelig store skogbrannene, som vi hører om i Sør-Europa, Nord-Amerika, Russland, Asia og Australia, forekommer av klimatiske årsaker ikke i Norge. Men i kortere perioder kan skogbrannrisikoen også være stor hos oss. Skogforhold Skog er et allsidig begrep. Ved å variere førsteleddene får vi uttrykk som gir en nærmere presisering av selve skogbegrepet, som ungskog gammelskog barskog løvskog blandingsskog urskog verneskog bruksskog og så videre. Ved å analysere skogen som brannobjekt skal vi her senere innføre begrepet; Skogbrannskog. Skogforholdene i Norge har nær sammenheng med eiendomsstrukturen. De mange små eiendommene har ført til små skogbestand og variasjon i alderssammensetningen. Ved vurdering av skogbrannforholdene i en kommune må en legge til grunn de store trekk i kommunens skogbilde. Det geologiske grunnlag er et godt utgangspunkt for vurderingen, sammen med skogforhold, eiendomsforhold med videre. Dyp skogsjord har i nedbørsperioder evnen til å oppta mye vann. Jorda gir da grunnlag for en artsrik vegetasjon med forholdsvis høyt fuktighetsinnhold, som holder seg også i tørkeperioder. Men grunnlendt skogsmark med lite jordinnhold tørker lett ut, og det blir større brannrisiko. Løvtrær brenner dårligere enn bartrær. Bryter det ut ild i løvskogen, vil nesten bare undervegetasjonen brenne. Tørt løv og tørt gress om våren brenner imidlertid godt også i løvskog. Den største skogbrannfaren er knyttet til bartrær. Barskogen er den skogtypen som har gitt best lønnsomhet. Skogbrukerne har derfor utviklet mange ensaldrede barskogbestand. Men nå har blandingsskog med bar- og løvtrær igjen blitt mer vanlig. Slike blandingsbestand reduserer skogbrannfaren ved at skogen brenner dårligere. I andre land med større skogbrannfare plantes det belter med løvtrær som skal kunne bryte opp og stoppe utbredelse av en skogbrann. Når det bryter ut brann i gammelskogen, skjer omtrent det samme som ved brann i løvskog, det er undervegetasjonen som brenner. Ved brann i yngre barskog tar hele skogen fyr. Særlig heftig blir brannene der barmassen er stor og de nederste greinene er nær bakken. Brannintensiteten blir også stor der det er mye hogstavfall. Skogbrannens forløp avhenger sterkt av terrengforholdene. I bratt terreng brer brannene seg langt raskere oppover enn nedover. Kupert terreng bryter opp brannfronten. 10

11 De viktigste faktorer for vurdering av skogen som brannobjekt kan sammenstilles slik: Den typiske skogbrannskogen definerer vi som: Ungskog av furu som vokser på grunnlendt mark i hellende terreng. 11

12 Klimaets betydning Klimaets betydning er avgjørende for skogbrannrisikoen. De viktigste klimafaktorene er: Temperatur, Nedbør Vind Skogbrannrisikoen er størst når det er lenge siden siste regnvær temperaturen er høy den relative fuktigheten i luften er liten det er sterk vind det er fare for tordenvær Det kan være lokale variasjoner i klimaforholdene, særlig i perioder med høy skogbrannfare. Lokale regnbyger fører til at skogbrannfaren opphører noen steder, mens andre steder i umiddelbar nærhet kanskje ikke får dette regnet og fortsatt har skogbrannfare. Større skogbranner inntreffer vanligvis under lange tørkeperioder med sterk vind. I slike perioder vil skogbranner også lett kunne bre seg i alle typer skog - også i områder med dypere jordsmonn. Meteorologisk institutt (DNMI) måler skogbrannfaren daglig i sommerhalvåret på sine målestasjoner rundt om i landet. Skogbrannfaren uttrykkes ved hjelp av en skogbrannfareindeks. Indeksen baserer seg på uttørringen. Det måles lufttemperatur og luftfuktighet over tid. Tidlig på våren når marka blir bar, er det innført vegetasjonskonstanter, som gjør at indeksen faller etter hvert som vegetasjonen øker. Skogbrannfareindeksen er delt i 4 nivåer: Ingen skogbrannfare Liten skogbrannfare Skogbrannfare Stor skogbrannfare Meget stor skogbrannfare DNMI varsler stor eller meget stor skogbrannfare i radio, TV, aviser og andre medier, og da helst foran helger og andre fridager. Opplysninger om skogbrannfareindeksen for de forskjellige områder finner vi på hjemmesiden til DNMI; Skogbrannens naturlige forløp På flat skogsmark i stille vær og med ensartet vegetasjon vil et skogbranntilløp spre seg sirkelformet. Når det blåser, vil spredningen skje raskest med vinden. Utviklingen av brannen skjer da i vifteform. Skogbrannen brer seg raskere der det er mye brennbart materiale. Etter hvert som skogbrannen tiltar, vil luften over flammene varmes opp. Den stiger til værs, og ny luft erstattes fra sidene. Det skapes et varmesug. Varmesuget er størst inn mot det stedet der varmeutviklingen er størst. Varmesuget fører til at skogbrannen kan utvikle seg i en annen retning enn dagens hovedvindretning tilsier. 12

13 Terrengets virkning på brannforløpet. Varmesugets virkning på brannforløpet. Vindens og varmesugets virkning på brannforløpet. Terrengforholdene påvirker også skogbrannens utvikling. I bratt terreng oppstår bakketrekk, som fører til at skogbrannen forplanter seg raskt oppfor bakke. Skogbrannen brer seg mye saktere nedfor bakke. Klimatiske variasjoner gjennom døgnet påvirker skogbrannens forløp. Ilden er normalt mest heftig fra middagstider og utover ettermiddagen. Om kvelden og natten avtar skogbrannen i styrke på grunn av lavere temperatur, høyere luftfuktighet og oftest svakere vind. Mye brennbart materiale på ett sted kan gi ufullstendig forbrenning på grunn av for liten lufttilgang. Overopphetede kullpartikler følger røyken og skaper svartrøyk. Ikke forbrente partikler i svartrøyken skaper gnistkast, luft kommer til og antennelser skjer utenom brannområdet. Ekstra sterk varmeutvikling under en skogbrann sammen med spesielle terrengforhold skaper virvelvinder eller tromber. Disse kan føre til at det skjer antennelser hundrevis av meter unna brannen. Ulike former for skogbrann Lav løpebrann. Normal ildhastighet 9-11 m/min Høy løpebrann. Normal ildhastighet m/min. Toppbrann. Normal ildhastighet m/min Skogbrannen er en mobil brann den forflytter seg Det er brannfronten som forflytter seg ved en skogbrann, og det er der selve skogbrannen pågår. Brannfronten etterlater brente områder der det fortsatt brenner i maurtuer, grovere kvist, stammer og liknende. På skogbrannens flanker og rygg forflytter skogbrannen seg sakte. 13

14 De fleste skogbranner opptrer som lav løpebrann. Da foregår skogbrannen i undervegetasjonen, i hogstavfall og i skogbestandets laveste sjikt. Brannfronten beveger seg sjelden mer enn 10 meter per minutt. Betegnelsen høy løpebrann indikerer at brannen når opp i høyere skogsjikt. Høy løpebrann oppstår i litt eldre ungskog, ved at ilden via undervegetasjonen når opp i baret på ungskogen. Dette skjer i forbindelse med sterk tørke og vind. Både varmeutvikling, varmesugningsvind og gnistspredning blir da langt sterkere enn ved lav løpebrann. Brannfrontens hastighet kan øke til opptil 30 meter per minutt. I middelaldrende og eldre skog opptrer skogbrannen normalt som lav løpebrann. Ved mer blandede skogforhold (vekslende aldersklasser) kan det etter langvarig tørke i bratt terreng og ved sterk vind oppstå toppbrann. Da beveger skogbrannen seg direkte fra trekrone til trekrone, til dels uavhengig av brannen nede på bakken. Toppbrann er en katastrofeartet form for skogbrann, som bare unntaksvis inntreffer i Norge. Skogbrannen røper seg gjennom røyken som avgis Ved lav løpebrann i glissen skog med begrenset bunnvegetasjon, vil det være nok oksygen til å underholde en fullstendig forbrenning. Det utvikles en gråhvit røyk, som består hovedsakelig av vanndamp. Ved ansamlinger av mye brennbart materiale kan det oppstå oksygenmangel. Forbrenningen blir ufullstendig, og overopphetede partikler av kullstoff følger luftstrømmene fra brannen. Det oppstår en brunfarget røyk som også kan gå over til å bli svart. Denne røyken preger de heftige skogbrannene. Ved en varmesugningsvind komprimeres ufullstendig forbrente partikler i søyler, i motsetning til den gråhvite røyken som vanligvis oppløses i mer ubestemmelige former. Ved dannelse av røyk fra de største brannene konsentreres ufullstendig forbrente partikler på grunn av varmesugingen. Den oppadgående luftstrømmen fører røyksøylene høyt til værs hvor de etter hvert går i oppløsning. Luften kommer til, og kullstoffpartiklene gløder. Når disse faller ned i en knusktørr skogbunn, er det stor risiko for ny antennelse. Det meste som er sagt om skogbrannens naturlig forløp gjelder brannfronten. På flankene utvikler skogbrannen seg langsommere, og i ryggen svært langsomt (se skisse). X = antennelse. Når det blåser, får skogbrannen normalt dette forløp når terrenget er flatt og skogen er ensartet. 14

15 Kunnskap om skogforholdene de klimatiske forhold og skogbrannens naturlig utvikling utgjør hovedgrunnlaget for en god skogbrannberedskap og en effektiv slokkingsinnsats. Brannområdet - betegnelser Del 3 HÅNDTERING AV SKOGBRANNER Skogbrannvernet må dimensjoneres ut fra en rasjonell nytte-/ kostnadsvurdering. I denne vurderingen inngår følgende faktorer: De fleste skogbranner slokkes så tidlig at de ennå er å betrakte som skogbranntilløp. De årlige økonomiske tap av skogverdier forårsaket av brann utgjør små beløp i forhold til andre brannskader. Slokkekostnader ved skogbranner er forholdsmessig større enn for andre branner. En stor skogbrann krever store mannskapsstyrker over lengre tid. Det går lang tid mellom de virkelig store skogbranner i Norge. Skogbranner kan være miljøvennlige ved opprettholdelse av brannavhengige arter. Men: På den annen side. ; Et skogbranntilløp kan utvikle seg til en stor skogbrann en katastrofe. Under en skogbrann hersker usikkerhet og frykt, liv og eiendom står på spill. Skogbranner angår allmennheten. Brannen er spektakulær og får stor oppmerksomhet. Det forlanges at alle ressurser mobiliseres - det kreves at slokkingen lykkes - innsats for enhver pris. Ved branner frigjøres miljøgassen CO 2, som er økende i atmosfæren. Etter skogbrannkatastrofen følger oppklarende debatter: Hvem sviktet - hvor sviktet det - hva nå? Det bør settes inn store ressurser i starten på enhver skogbrann for å unngå at denne får utvikle seg og at vi får langvarige innsatser. I det lange løp vil nok dette være riktig i.f.t. en kost-/ nyttevurdering. 15

16 Skogbrannvernet må stå rustet til å møte både rasjonelle og følelsesladede reaksjoner. Beredskapen må baseres på en bevisst analyse av: Målsetting midler gjennomføring kontroll. Det kreves gode fagkunnskaper på en rekke områder for å kunne begrense og stoppe skogbranner. I de tilfeller vi lar skogareal gå tapt som følge av innsatsleders vurdering, er det viktig å ha en god dialog med media, presse, myndigheter, skogeiere m.fl. Eksempel på slike branner kan være når det brenner i skytefelt, bratt terreng, foran en branngate m.v. Prinsippene vi skal følge ved skogbranner er: Skog- og utmarksbranner skal unngås (forebyggende arbeid) Små branner skal slokkes før de blir store (bruk nødvendige ressurser) Store branner skal håndteres effektivt og sikkert (ledelsessystem) BEREDSKAPSPLANER Er ikke kommunen og brannvesenet forberedt på en større skogbrann er det stor sannsynlighet for at slokkeresultatet ikke er godt nok i.f.t. det som er forventningene fra publikum, kommuner, myndigheter m.fl. Foran hver sesong må beredskapsplaner oppdateres og gjøres kjent slik at alle involverte parter er kjent med sin rolle og er i stand til å fylle denne. Innhold i en slik beredskapsplan bør være: Beskrivelse av ledelsen og hvordan denne er organisert/tildeling av roller. Beskrivelse av tilgjengelige ressurser personell, kjøretøy, utstyr og maskiner. Beskrivelse av rekvisisjonsrutiner og rutiner økonomi og administrasjon Mal for planer som sambandsplan, innsatsplan, hms-plan m.v. Beskrivelse av HMS-tiltak Se for eksempel på en beredskapsplan. ORGANISERING OG LEDELSE Det er viktig at organisering og ledelse av skogbranner er forberedt før skogbrannen oppstår og at dette er øvd og drillet. Brannvesen og Sivilforsvar bruker Enhetlig LedelsesSystem (ELS), et system som er forholdsvis likt de system som benyttes innen sivilforsvar, politi m.fl. Brannvesenet leder innsatsen der liv og helse ikke er truet. Det er den lokale brannsjefen som har ansvaret. Skulle brannen gå over flere kommuner er det normalt brannsjefen i kommunen brannen startet i som har ansvaret for ledelsen. Det er viktig at brannen blir håndtert på en effektiv måte på alle ledelsesnivå der fokus er kontrollspenn og utfordringer med kommando og kontroll sett opp mot etablering av sektorer, teiger m.m. Et effektivt og driftssikkert samband er en nødvendighet for å kunne håndtere og lede skogbranninnsatser. Uten slikt samband vil det være vanskelig å utøve effektiv ledelse og sikkerheten for mannskapet vil ikke være god nok. På mindre hendelser benyttes normalt ordinær arbeidskanal eller skogbrannkanalen. Ved større hendelser er det nødvendig å følge en sambandsplan da det er mange som er involvert. Det er 16

17 viktig at en slik plan er utarbeidet i planverket før skogbrannen inntreffer og at denne planen er øvet på. Etter hvert som nødnettet blir utbygd i Norge, vil dette medføre at forutsetningene for å få til en effektiv sambandsplan, blir vesentlig enklere enn det som ofte er tilfelle i dag. Ved en skogbrann vil gode organisatoriske forhold være sentralt for håndteringen. INVOLVERTE PARTER Å vite om ressursene er selvsagt viktig, men det er også viktig å kunne bruke disse ressursene på en effektiv måte. Ressursene bør innom et kontrollpunkt for registrering før de blir satt ut i innsats. Utstyr bør merkes slik at de blir returnert til riktig etat etter innsats. Slik registrering kan virke forstyrrende i en akutt innsats, men erfaringer viser at de som bruker noe tid i starten med slik registrering tar inn igjen dette relativt raskt. Dette er viktig i.f.t. sikkerheten og det er en stor fordel for å få et ryddig oppgjør etter at brannen er slokket. Politi Hvilken rolle politiet tar ved en skogbrann avhenger av situasjonen. Hovedregelen er at der liv og helse er truet skal politiet ha det overordnede ansvaret for ledelse. Når liv og helse ikke er truet er det brannvesenet som har dette ansvaret. Selv om politiet ikke har ansvar for ledelsen vil de likevel ha interesse i brannen m.t.p. eventuell negativ utvikling, etterforskning, generell orden m.v. Politiet vil derfor ofte være involvert i innsatser uansett. Sivilforsvar Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs som er en naturlig samarbeidspartner og som kan yte betydelige ressurser i form av innsatsmannskap og utstyr/materiell/kjøretøy m.v. Foruten disse ressursene sitter Sivilforsvaret inne med betydelig kompetanse i organisering, spesielt innenfor logistikk og kommunikasjon/samband. Sivilforsvaret benytter seg av samme ledelsessystem som brannvesenet og det er lett å implementere de i egen organisasjon 17

18 Skogbrannhelikopter I tillegg til bakkeinnsats kan slokking fra helikopter benyttes som en tilleggsressurs. Skogbrannslokking med spesialfly passer ikke så godt i Norge. Vi har en forholdsvis kort brannsesong og ofte tilgjengelig vann innen relativt små avstander fra brannstedet. Mange vannkilder er imidlertid for små til å fylle tankene på et fly i fart, men de er store nok til å fylle helikopterbøtter. Helikoptre kan derfor øse på vann i forholdsvis raskt tempo, gjerne et dropp annet hvert minutt. Med vårt kuperte terreng kan også helikoptre lettere manøvrere under skogbrannslokkingen. Bruk av helikopter for brannslokking kan bestilles av brannsjefen eller hans stedfortreder, men det settes krav til at dette er forberedt (se under). Ved riktig bruk kan helikopteret ha stor betydning for utfallet. I dag er det staten som dekker bistand fra skogbrannhelikopter under visse betingelser. Helikopterinnsats er knyttet opp til en ledelsesstøtte som skal sikre at rekvirering og bruk skjer etter disse betingelsene. Ledelsesstøtten skal også være fagstøtte til den lokale brannsjefen. Brannsjefen eller hans stedfortreder rekvirerer skogbrannhelikopter gjennon sin regionale 110-sentral som igjen kontakter Hovedredningssentralen for Sør-Norge. Kostnadene for helikopterbistand er meget høy, og behovet for slik bistand skal derfor være grundig vurdert før flyging settes i verk. Ved rekvirering av helikoptre utover skogbrannhelikopter som er i beredskap, er det kommunene som har kostnadsansvaret. Skogbrannhelikopteret skal sikre tilstrekkelig rask innsats i de områdene som til enhver tid har det største potensialet for store skogbranner. Helikopteret er stasjonert der man erfaringsmessig har de fleste og største brannene. Normalt vil det være på Vestlandet tidlig i mai og sentralt på Østlandet resten av våren og sommeren. 18

19 Skogbrannfly Tidligere foregikk skogovervåkingen fra vakttårn på strategiske utkikkspunkter. Overvåking foregår nå ved hjelp av småfly, som er en billig og viktig ressurs i skogbrannvakttjenesten. Lokale flyklubber organisert i Norges Luftsportforbund, foretar regelmessige turer over avtalte skogområder. Småflyene er bemannet med frivillige mannskaper som på kort varsel kan bistå brannvesenet. Mannskapene har opplæring blant annet gjennom kurs som arrangeres av Norges Luftsportforbund. Småflyene kan bistå med Generell skogovervåking Bekrefte/avkrefte om det er en reell brann Forebygge ved å vise seg for potensielle brannstiftere (merket fly) Veilede brannmannskap fram til brannstedet Identifisere vannkilder, og å finne letteste vei til disse Få oversikt over brannen for å beslutte hvor slokkeinnsats bør settes inn Være sambandsformidler Drive trafikkovervåking Skogbrannreservestyrke I områder hvor det er betydelig fare for brann i skog, skal brannsjefen i samråd med de lokale skogbruksmyndigheter organisere en særskilt reservestyrke for innsats ved slike branner. Slik reservestyrke skal øves for aktuelle oppgaver. Styrken skal ha størrelse og kompetanse som står i.f.t. den risiko som er i aktuell region. Krav om skogbrannreservestyrke er fastlagt i forskrift til brann og eksplosjonsvernloven. Sivilforsvaret er ikke skogbrannreservestyrke i henhold til dette kravet. Forsvar/heimevernet Forsvaret/heimevernet er som Sivilforsvaret en betydelig støtteressurs. Det er viktig å kjenne til rekvireringsrutiner som må gå gjennom politiet selv om dette ikke skulle være en redningsaksjon. Frivillige organisasjoner Hvilke ressurser som kan være tilgjengelige er avhengig av hvem som er etablert i regionen. Ved skogbranner blir ofte Røde korps hjelpekorps benyttet ved beredskapsbehov som førstehjelp. Videre har mange frivillige organisasjoner tilgang til ATV og andre kjøretøy som lett kommer seg frem i skogen. Skogbruksmyndigheter Skogbrannkompetanse og myndighet finner vi blant skogbrukssjefen, Fylkesmannens skogbruksavdeling m.fl. For å lykkes i slokking av en skogbrann må det inngås et tett samarbeid med disse aktørene i forkant av brannen. 19

20 Fagsentral Fagsentralene har erfaring i å koordinere og fremskaffe ressurser og må benyttes fullt ut ved skogbranner. Spesielt i den innledende og til dels kaotiske fasen må sentralen benyttes. Lenger ut i innsatsen kan funksjoner etableres nærmere skogbrannen. Frivillige Frivillige kan være en viktig ressurs ved hendelser der det er behov for store personellressurser. Det er også positivt å slippe til og nyttiggjøre seg frivillige som tilbyr seg å gjøre en innsats, enten manuelt eller maskinelt. Det kan være vanskelig å akseptere å bli avvist. Det er likevel viktig å vite hvilket ansvar man påtar seg ved å involvere frivillige i en slokkeinnsats. For eget brannmannskap er det krav til opplæring, verneutstyr, dokumentert helse m.v. Når man tar inn frivillige til en skogbrann bør man: Gjennomføre opplæring før de settes i innsats Sørge for at arbeidsoppgaver er tilpasset deres ferdigheter, fysikk og verneutstyr Ha skriftlig ansettelsesavtale HMS Sikkerheten må være ivaretatt ved enhver innsats. For skogbranner er det spesielt mange områder vi må være observante på. Det kan være en god idè å opprette en sikkerhetskoordinator som har et overordnet blikk for risiko som er i forhold til håndtering av skogbrannen. Erfaringer fra branner de siste årene er at vi må vurdere spesielt følgende områder: Har alle nødvendig kompetanse til å gjennomføre tilviste oppgaver? Ha spesielt fokus på bruk av frivillige og iverksett nødvendig opplæring eller unngå bruk av denne gruppen. Er det egnet verneutstyr for alle innsatsmannskap? Dette vil være hjelm, visir, tørkle, vernebriller, kjeledress m.v. Ved bruk av motorsag må man ha spesiell opplæring. Er det tilstrekkelig samband? Sambandsplan må være etablert. Er det behov for utkikkspunkt i forhold til endringer i brannutviklingen? Det skal alltid være retrettmuligheter. Ved større branner skal det være muligheter for to retretter. Er skiftordningene av en slik art at mannskapet ikke utslitt? Sørg for regelmessige pauser og tilstrekkelig mat og drikke. Sørg også for tilstrekkelig med søvn ved langvarige innsatser, både for ledelse og mannskap. Er det nødvendig å jobbe om natten? I Norge er dette som regel ikke nødvendig da sola går sent ned og kommer tidlig opp i sommerhalvåret. Er det farlig å jobbe inne i brannområdet? Dette kan være som følge av nedbrente høyspentmaster, trær som kan falle, rullende steiner, glødegroper m.v. 20 Mykland Foto: Dag Botnen

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Slokkemetoder Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner: Offensiv slokking, som er en direkte

Detaljer

Skogbrann. vern og slokking

Skogbrann. vern og slokking Skogbrann vern og slokking TAG VARE TAG VARE For pokker, det er jo en fyrstikke bare Hør mig en gang hr. Pål og hr. Per: Sig, ved I vel hvad en fyrstikke er? Mon I forstår hvilken evne og magt der er i

Detaljer

Det skjer ikke hos oss... om skogbrann og skogbrannvern

Det skjer ikke hos oss... om skogbrann og skogbrannvern Det skjer ikke hos oss... om skogbrann og skogbrannvern Redaktør: Jon Eivind Vollen, Skogbrukets Kursinstitutt Faggruppe: Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund Erling Bergsaker, Norskog Inge Fjalestad,

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Skogbrann

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Skogbrann Skogbrann Innledning Tørt og varmt vær øker faren for skogbrann. Den mest brannfarlige tiden på året er våren og forsommeren. De fleste og større skogbrannene skjer normalt fra slutten av april og til

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskapsplan - skogbrann

Beredskapsplan - skogbrann Beredskapsplan - skogbrann Versjon 1 utgitt oktober 2010 Telemark 5.10.2010 Ove Stokkeland Varabrannsjef Prosjektleder Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Skogen som brannobjekt... 3 1.3 Strategi...

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Beredskapsplan - skogbrann

Beredskapsplan - skogbrann Beredskapsplan - skogbrann Aftenposten 11.6.2008 Foto: Anders Martinsen Skoglyng brann- og redningsteneste iks 01.06.2011 Brant Skogen brannsjef Innhold 1. INNLEDNING 1.1 Generelt 1.2 Skogen som brannobjekt

Detaljer

Hva er ICS? Presisering

Hva er ICS? Presisering Hva er ICS? Incident command system På norsk oversatt til Enhetlig Innsatsleder System EIS Dette er et system og ikke en stab! Men en stab kan bruke systemet!!! Dette er et verktøy som brannvesenet (og

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Skogbrann Romedal almenning 2006

Skogbrann Romedal almenning 2006 Skogbrann Romedal almenning 2006 SKOGBRANN ROMEDAL 13.06.2006 Startet ved at et tre blåste på en høyspentledning Sterk vind og meget tørre forhold medførte meget rask spredning. Til sammen ca 2.000 daa

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010 Tynset Flyklubb NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportsforbund (tidligere Norsk Aero Klubb).

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -

INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK - Kl. 10:45 12.00 INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -, Skien, - PLAN s betydning og noen viktige elementer Brannsjef Nils Erik Haagenrud, Midt-Hedmark Planlegging og taktikk ELS Innsatsleder ILS Liason Informasjon

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Beredskapsplan skogbrann

Beredskapsplan skogbrann Beredskapsplan skogbrann Sel Brann- og redningsvesen 2014 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Skogen som brannobjekt... 4 1.3 Strategi... 4 1.4 Definisjoner... 5 2 ORGANISERING... 6 3 INNSATSLEDER...

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune

Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune Overhalla 25. november 2010. Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Overvåking av skogbrannfaren... 4 Ressurser... 5 Risikoanalyse... 8 Kart over vernede

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet 1 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Gyrd Brændeland, SINTEF Beredskapsforum 2010-02-03 2 EMERGENCY: fokus på mobile hendelser EMERGENCY: Mobil beslutningsstøtte i krisesituasjoner

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Navigasjon. Koordinater og navigasjon Norsk Folkehjelp Lørenskog Tirsdag 29. januar 2015. Tom Hetty Olsen

Navigasjon. Koordinater og navigasjon Norsk Folkehjelp Lørenskog Tirsdag 29. januar 2015. Tom Hetty Olsen Navigasjon Koordinater og navigasjon Norsk Folkehjelp Lørenskog Tirsdag 29. januar 2015 Tom Hetty Olsen Kartreferanse Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

Hallingdal trepellets

Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l.

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Vedlegg 4 Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Innledning Brannvesenets beredskap og slagkraft skal vurderes i forhold til risiko og sårbarhet i innsatsområdet og hvilke brannforebyggende

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER?

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? PÅSATTE BRANNER ER EN TRUSSEL MOT KIRKEBYGGENE FOREBYGGING AV PÅSATT BRANN Om lag 40 % av kirkebrannene i Norge er påsatt. Utfordringene rundt

Detaljer

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker.

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Seksjonsleder Tore Kallekleiv Kallis Vært innom de aller fleste fagfelt i brannyrket gjennom 35 år. HMS- Hovedverneombud i 5 år. Utrykningssjef i 5

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS Arild Dahlberg, Teknisk sjef, Akershus Energi Varme AS Agenda Lover og forskrifter Risiko Risikoreduserende tiltak Hva er mest «vanlig» Opplevde hendelser Erfaringene

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\operasjonell_beredskap_propblemnotat_01 PROBLEMNOTAT

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

Hvordan unngå brann i hjemmet:

Hvordan unngå brann i hjemmet: Hvordan unngå brann i hjemmet: 1. Gå aldri fra levende lys eller peis Gjenglemte lys og åpen peis er hvert år årsaken til et stort antall branner. En gnist fra peisen eller et nedbrent lys kan overtenne

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse

Detaljer

Skogbrannen i Sverige - vurderinger av håndteringen sett med norske øyne

Skogbrannen i Sverige - vurderinger av håndteringen sett med norske øyne Västmanland, Skogbrannen i Sverige - vurderinger av håndteringen sett med norske øyne Få informasjon og vurdere: 1.Strategi, innsatsordre og organisering og sammenligne dette med Enhetlig ledelsessystem

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

ICS veien videre. ICS Øvelse Oslo: Under Øvelse Oslo 06 blir ressurser fra hele regionen benyttet.

ICS veien videre. ICS Øvelse Oslo: Under Øvelse Oslo 06 blir ressurser fra hele regionen benyttet. ICS veien videre Jeg har fått som utfordring fra Brannmannen å avslutte (foreløpig) artikkelserien om ICS. Det meste er sagt om bygging av innsatsorganisasjonen, om selve innsatsledelsessystemet ICS og

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK. Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg

S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK. Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg Innhold: 1. Skal du grave? 2. Skal du felle trær? 3. Skal du bruke heiseredskap? 4. Skal du brøyte? 5. Huskeregler 5.1 - for

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Skjøtselsseminar Trondheim 26.-27. januar 2011 FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Carl Erik Kilander, SNO Kristiansand Fotos: Carl Erik Kilander FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR I

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

SKOGBRANN I MYKLAND 09. 20. JUNI 2008. Ove Frigstad Konst. Brannsjef Østre Agder Brannvesen

SKOGBRANN I MYKLAND 09. 20. JUNI 2008. Ove Frigstad Konst. Brannsjef Østre Agder Brannvesen SKOGBRANN I MYKLAND 09. 20. JUNI 2008 Ove Frigstad Konst. Brannsjef Østre Agder Brannvesen ØABV FRA 01.01.2008 7 kommuner Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli Areal ca 3.150

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

GPS Kurs for Turledere

GPS Kurs for Turledere GPS Kurs for Turledere Wolfgang Leister Norsk Regnesentral Tåke ved St. Pål Tåke ved St. Pål, 20m sikt på noen hundre meter Snøfonner uten tråkk eller merker Følge på 12+1 inn i tåka kom ut med 4 personer

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer