Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune

Transkript

1 Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune Overhalla 25. november Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Overvåking av skogbrannfaren... 4 Ressurser... 5 Risikoanalyse... 8 Kart over vernede og prioriterte naturområder Organisering: Ledelse- og sambandsplan Liste over utstyr og kjentmenn i Overhalla Vedlegg

2 Innledning En liten brann kan under spesielle klimatiske forhold utvikle seg til en skogbrann med betydelig ødeleggelser og økonomiske tap som resultat. Årsaken til skogbranner er i hovedsak menneskelig aktivitet. Den eneste naturlige årsak er lynnedslag. Tørt og varmt vær øker skogbrannfaren. Den brannfarlige tiden er størst på våren før gress og den grønne bunnvegetasjonen er kommet opp. Årsgammelt gress, kvist og lyng blir fort knusktørt og meget lettantennelig. Straks gress og annen bunnvegetasjon med relativt stort vanninnhold har vokst frem så avtar skogbrannfaren. De fleste og største skogbrannene skjer normalt fra slutten av april og til midten juni. Ellers i året er det grunne områder i høyereliggende strøk som er spesielt utsatt. Torvlaget med lyng og mose som ligger på fjell tørker fort ut. Når skogen er brennbar, er den å regne som eget brannobjekt. Den mest utsatte skogen for brann er barskog og da spesielt ung furuskog på grunt hellende lende. Løvskogen har liten skogbrannrisiko. De fleste skogbranner i Norge er branner på bakken som brer seg med en hastighet med cirka 7-10 meter i minuttet. I hellende og bratt lende oppstår sterk bakketrekk, som raskt kan gi en større brann ved at grener og kvister i trærne lett tar fyr. Dette kan i verste fall gå over i toppbrann. Trøndelag har stort sett snørike vintrer og nedbørsrike perioder i store deler av året. I de siste årene har det derimot oftere vært lengre tørkeperioder på vår/forsommeren. Menneskelig aktivitet genererer skogbrannfare og naturgitte forhold kan forsterke den. Overhalla: Overhalla kommune er på 730 km2 og har 364 km2 skog. Skog utgjør altså halvparten av arealet i kommunen. Av dette er ca. 220 km 2 ( da) produktiv skog. Dette er skog der produksjonsevnen er så stor at trevirket har stor verdi for grunneierne. Granskog utgjør størstedelen av skogområdene. Furu forekommer stort sett i fjellet, det finnes så å si ikke bestand av furu i Overhalla. Brannfaren vurderes å være størst, og det er vanskeligst å slukke der hvor det er grunn mark ned til fjell. Her blir det fort tørt og en brann i torva kan nå dypt ned. Terrenget og topografien er oversiktlig og grei. Det er et godt utbygd vegnett inn i og inn til de mest verdifulle skogområdene. Skogsdrift, friluftsliv og fritidsbebyggelse er i prinsippet potensielle skogbrannstiftere, lynnedslag har startet de fleste skogbrannene vi har hatt de siste 15 år. Fritidsbebyggelsen er stort sett spredt. Det er tre regulerte felt i kommunen, ved Øyengvatnet, Tømmersjøen og Hågsbukta i Vesterå. Veg til reguleringsgrensen. I tillegg vil de mest brukte friluftsområdene ha økt skogbrannfare. Disse er Reinbjør Koltjønnhytta, Solum Himovatnet, Leirdalen Grytsjøen og Vesterå. 2

3 Dominerende driftsmetode er snauhogst, dette betyr at det kan finnes sammenhengende områder med snaumark eller plantefelt. Disse kan nyttes som naturlige branngater. Utfartspunktene for friluftsområdene har oppslagstavler hvor det informeres om generelt forbud mot bruk av åpen ild i skog og mark i forbudsperioden. En del hytter og mye friluftsliv i fjellet om sommeren fører til at brannfaren er middels stor i enkelte områder. Statistikk skog-, gress- og krattbanner i Overhalla slukket av brannvesenet. År Skogbrann Brann i kratt/ lyng /gress Overhalla har hatt kun 1 større skogbrann i de siste 10 årene. Det var i 2002: Høylandet brannvesen ble også kalt ut da brannen var nær kommunegrensa. I tillegg ble det innhentet bistand fra Sivilforsvaret (FIG) og skogbrannhelikopter fra Helitrans på Værnes. De andre skog- gress- og krattbrannen her har vært veldig små. Brannårsaken har i de fleste tilfeller vært lynnedslag og noen få på grunn av menneskelig aktivitet. 3

4 Overvåking av skogbrannfaren I tørre perioder ønsker vi å være best mulig forberedt. Det gjelder både beredskap og forebyggende tiltak. Derfor blir skogbrannrisikoen kontinuerlig overvåket. Følgende kontrollpunkter skal sjekkes/kartlegges: Skogbrannindeksen Værvarsling Tilbakemeldinger fra publikum Når de overstående punktene indikerer stor fare så vil det bli vurdert økt beredskap i brannvesenet og en kan kontakte følgende: Kommunal skogbruksledelse Flyovervåkning/ flygeledere Namsos Fagsentral brann i Nord-Trøndelag følger med på værvarslingen og på skogbrannvarsling fra metrologisk institutt på siden Denne siden har en skogbrannindeks hvor landet er delt inn i mange områder. Indeksen oppdateres jevnlig. Skogbrannfareindeksen starter på null og har ingen øvre begrensning, slik den foreligger i dag. Følgende skalering og fargekoding benyttes: Ved faregradene stor- og meget stor skogbrannfare varsler Meteorologisk Institutt dette for de berørte områdene via vante kanaler (tv, radio og internett ( )). På grunnlag av skogbrannfareindeksen gjør kommunen (i samarbeid med skogbrukssjefen/ skogeiere) særskilte Beredskapstiltak, eks få satt ut gjødselsspredere fylt med vann. Disse tiltakene rapporteres til fylkesmannens beredskapsavdeling. For alle andre spørsmål om meteorologiske forhold, inkludert informasjon om lokale vindprognoser, ring Værvarslingsavdelingen på Blindern på tlf

5 Ressurser Overhalla kommune og egne ressurser i Overhalla brannvesenet: Overhalla brannvesen er godt utstyrt til å ivareta førsteinnsatsen ved en skogbrann i de fleste tilfeller. I dag har vi 2 brannbiler med vann, l og l Spesielt tankbilen har sine begrensninger når det gjelder fremkommelighet på ekstra smale og dårlige veger. Vi har m slangemateriell. I tillegg til brannbilens pumpe har vi en stor og noen mindre bærbare pumper (motorsprøyter). Disse brukes til å hente vatn fra elver, bekker, vatn og tjern og til å pumpe vatnet over lange avstander og der hvor det er stor høydeforskjell. Den store pumpen og mange slanger er plassert på en henger spesielt med tanke på skogbranner. Hengeren kan fraktes av en traktor eller andre der hvor det er dårlig fremkommelighet. Av spesialutstyr for skog- lyng- og gressbrann så har vi en del skogbrannsmekker. Overhalla kommune har en kriseledelse som er sammensatt av ordfører, rådmann, teknisk sjef og helsepersonell m.fl. Denne kalles inn ved behov. Opplæring og kompetanse Brannvesenet har ca. 10 øvelser hvert år. Minst en av øvelsene hvert år har fokus på skogbrann. Eksterne ressurser Andre brannvesen: Det er inngått en avtale om gjensidig bistand ved behov mellom alle kommunale og interkommunale brannvesen i fylket angående skogbrann. De er alle tilknyttet 110-sentralen i Namsos. (Vedlegg 1) Ved førsteinnsatsen kan sentralen kalle ut det nærmeste brannvesenet - uavhengig av kommunegrensene. Politiet vil sammen med brann og helse utgjøre en lederstab ved større situasjoner. De vil også være behjelpelig med å framskaffe utstyr og annet personell. I kontortida er det vanligvis Politi Overhalla, og ellers er det vaktsamarbeid i området med fast vakt i Namsos. Røde kors: Overhalla R K hjelpekorps kan stille med voksne innen ca. 1 time. De har 2 båter på henger. Ved større behov så kan Nord Trøndelag Røde kors med personell fra de andre hjelpekorpsene stille på kort varsel. Røde kors har system for rask varsling av mange. Rekvireres via Politiet 112. Annet personell, materiell og utstyr i Overhalla: Det er laget en oversikt for Overhalla kommune over personer med telefonnummer som har lokalkunnskap og utstyr som kan komme til nytte ved en skogbrann. Eks: Traktor, terrengkjøretøy, gjødselspredere, gravemaskiner o.s.v. Flere gårdsbruk i kommunen er utstyrt med mobile vanningsanlegg som kan benyttes. Disse igjen har god kjennskap til andre personer dersom det skulle være behov for flere resurser. For eksempel ved felling av trær til branngate. Denne lista legges i brannbilen og oppdateres jevnlig. Minimum er en gjennomgang av listen hvert år. 5

6 Forsvaret: Sivilforsvaret med FIG grupper har betydelig mengder utstyr beregnet for skogbrann. De har større pumper og større slanger enn brannvesenet. De har også sanitetsavdeling. Personell og utstyr vil bli rekvirert ved behov. Heimevernet kan også bli rekvirert ved behov. De kan gi slukkemannskap, stab, støtte, transport, sanitet og samband. Også forsvarets helikoptre inkludert Sea King er brukt ved større skogbranner. Rekvireres av Politiet 112. Skogbrannhelikopter: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) inngår hvert år avtale med helikopter om skogbrannberedskap. Dette gjelder spesielt i perioden 15. april til 15. august. Helikopteret har vanligvis vært stasjonert på Torp ved Sandefjord, men basen er også blitt flyttet ved stor skogbrannfare i andre deler av landet. Helikopteret har en brannbøtte som rommer 3000 liter. Det ble benyttet helikopter med skogbrannutstyr fra Helitrans på Værnes Overhalla i Rekvirering av Skogbrann-helikopter bistand: (vedlegg 3) Rekvirering av skogbrannhelikopter skal skje gjennom regional 110-sentral. Skogbrannhelikopter har en skogbrannbøtte, men det kan også brukes til frakt av mannskap og utstyr og til å få en oversikt over området. Det er innsatsledelsen som må avgjøre hva som er best utnyttelse av helikopteret. Før skogbrannhelikopter rekvireres skal brannsjefen i samarbeide med 110-sentralen ha vurdert faren for tap av liv og helse, bebyggelse eller kritisk infrastruktur. 110-sentralen melder så behov for helikopter via Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS-S) på telefon Helikopteret kan også brukes til annen innsats enn ved skogbrann. Skogbrannovervåkning med fly Det er ingen formell overvåkning av skogsområdene, men stor flytrafikk over kommunen med samband til kontrolltårnet på Trondheim Lufthavn Værnes og Namsos, gir dette høy skogbrann- beredskap. Flygerne har vært flinke til å melde ifra om ulike hendelser. 110 sentralen kan ta kontakt med Namsos lufthavn å spørre om fly i området kan lokalisere en eventuell skogbrann og størrelsen på brannen. Skogbrannovervåkning i regi av flyklubber tilknyttet Norges luftsportsforbund (NLF) Norges luftsportsforbund- Flytjenesten, (tidligere Norsk Aero Klubb -NAK) stiller gjennom lokale flyklubber, fly og mannskaper til rådighet til selvkost for skogbrannovervåkning for kommunene. Klubbene tilbyr flytjenester med fly og frivillige mannskaper. DSB ber kommunene samarbeide om inngåelse av avtale med NLF om skogbrannovervåkning med fly, og i fellesskap å dekke flyklubbenes kostnader. Flytjenesten kan i tillegg til overvåkning benyttes av brannvesenet til å få oversikt over en skogbrann, og gi et bedre beslutningsgrunnlag for videre innsats og ledelse av operasjoner. Det siste vil være et alternativ dersom skogbrannhelikopter ikke er tigjengelig. Vi har vært i kontakt med Namdal Flyklubb og de kan stille opp på ca. 1 time ved en eventuell alvorlig hendelse. 6

7 Lederstøtteordning: (vedlegg 2) DSB har etablert en ordning med lederstøtte ved store branner over lengre tid. Varslingsprosedyre og oppfølging fra lederstøtteordningen 1. Når brannvesenet anmoder egen 110-sentral om å rekvirere skogbrannhelikopteret fra Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS-S), skal den regionale 110-sentralen umiddelbart varsle Hedmark 110-sentral på telefonnr (evt )om pågående skogbrann. 2. Hedmark 110-sentral varsler det brannbefal som til enhver tid har ansvar for å følge opp med lederstøtte. 3. Rekvirering av mobilt sambandskonsept (110-alfa alarmsentral) Rekvireres fra alarmsentral brann Øst AS (ABØ) i Moss DSB: Nettinformasjon om skogbrann. Spørre- og varslingsskjema for 2010, jfr. vedlegg 3, kan lastes ned elektronisk fra Fra samme nettadresse finnes også elektronisk versjon av informasjon om "Skogbrann og Skogbrannvern", og grunnlaget for folderen "Informasjon om bruk av skogbrannhelikopter". 7

8 Risikoanalyse Analysen er gjort for Overhalla kommune i den hensikt å kartlegge risikoen for skogbrann i kommunen. Sannsynlighetskategori og konsekvenskategori Ved gjennomføring av en ROS analyse er begrepene sannsynlighet og konsekvens sentrale. Sannsynlighet: Hvor ofte en hendelse/ tilstand kan inntreffe i gjennomsnitt. Følgende kategorier kan benyttes for sannsynlighet: Verdi Sannsynlighetskategori Hendelsesfrekvens 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 50 år 2. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 3. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 4. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år Konsekvens: Skade på/ tap av mennesker, miljø og økonomiske verdier. Konsekvensene kan kategoriseres på følgende måte: Konsekvenskategori Verdi Mennesker Miljø Økonomiske verdier Liten konsekvens 1 Små/ ingen skader Ingen Små skader på utstyr Middels konsekvens 2 Skader som trenger behandling Stor konsekvens 3 Alvorlige skader på en eller flere personer Svært stor konsekvens 4 En eller flere døde Små utslipp/ ingen konsekvenser Større utslipp/ større konsekvenser Ukontrollert forurensninger Større skader på utstyr Større skader på utstyr, hus og områder Katastrofale ødeleggelser 8

9 Visualisering av risiko. I en grov risikoanalyse blir de uønskede hendelsene plassert inn i en risikomatrise gitt av hendelser sannsynlighet og konsekvens. En slik risikomatrise består av tre soner: Grønn Gul Rød Grønn farge representerer en akseptabel risiko. Gul farge viser en risiko som ikke er uakseptabel, men det er nødvendig å se nærmere på mulighetene for risikoreduserende tiltak. Ved behov kan det utføres en mer detaljert analyse. Dersom forholdene liger til rette kan risikoreduserende tiltak gjennomføres. Rød viser uakseptabel risiko som må elimineres ved hjelp av risikoreduserende tiltak. Ofte Sannsynlig Sjelden Usannsynlig Minimal Moderat Alvorlig Svært alvorlig 9

10 Sannsynlighet Konsekvens Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens Tilgjengelige resurser Verdier Nr. Hendelse 1. Mindre skogbrann i Overhalla kommune 2. Større skogbrann i Overhalla kommune 3. Brann i tilknytning til friluftsområder 4. Brann tilknyttet 5. næring Lite Mindre Sannsynlig Meget sannsynlig Ubetydelig En viss fare Farlig/ kritisk Katastrofal Liten Middels Stor Overhalla Brann- og redningsvesen Overhalla Brann- og redningsvesen Nabobrannvesen Sivilforsvaret Politi Helekopter Røde kors Kjentmenn Påsatte skogbranner Branner oppstått av naturlige hendelser (lyn og lignende) Virksomhet - risiko - Det er sjelden større skogbranner. - Det er sjelden mange og store lynnedslag. - Vi har ikke jernbane som er i bruk i kommunen. - Vi har noen større overføringslinjer for strøm. Regulering plan Overhalla kommune - Vi har ett bra utbygd veinett frem til flere hyttefelt, samt at det er drevet skogbruk i kommunen med bygging av skogsveger. Disse veiene er kartlagt i elektroniske kart som er tilgengelig på fagsentral brann i Nord-Trøndelag. - Vi har kart over vernede og prioritert områder i kommunen som er tilgjengelig på fagsentral brann i Nord-Trøndelag - Det er også tilgjengelig kartverk for fredet/ truet fugler og dyrearter samt deres hekke / stam plasser. Dette kan fås hos politiet i Namsos på etterspørsel. - Det er utarbeidelse en samarbeidsavtale (gjensidig bistandsavtale) for alle brann- og redningsvesenene i Nord- Trøndelag som også omhandler skogbrann. - Det er utarbeidelse en samarbeidsavtale med sivilforsvaret som omhandler bistand til skogbrann, samt felles øvelser for skogbrann/vannleveranse. - Kommunen har utarbeidet telefonliste over kjentmenn for aktuelle områder og utstyr tilgjengelig. (Denne listen blir lagt inn i en aksjons plan til fagsentral brann i Namdalen) Sentralen holder seg løpende innformert om skogbrannfareprognoser under tørre perioder. - Vi kan kontakte Namdal Flyklubb og Namsos Flyplass for overflyging/ skogbrannovervåking når det er stor skogbrannfare. Sammendrag og forslag til tiltak. Ut fra ROS analysen av skogbrann finner vi ut at det er liten til middels risiko angående skogbrann i Overhalla kommune. Forbedrende tiltak som innføres: Det opprettes telefonliste over kjentfolk og oversikt over tilgjengelig utstyr i kommunen.(innarbeidet i denne planen) Oppdatert kartverk med sentrale skogsbilveger inntegnet utarbeides innen Samarbeidsavtale om bistand ved skogbrann med kommuner i Nord Trøndelag. (Iverksatt fra mai 2010) Det anses ikke nødvendig med ytterligere tiltak etter ROS analysen. 10

11 Kart over vernede og prioriterte naturområder: (Kartene er tigjengelig for alle på (Velg Kartlagsliste + Natur og Miljø.) Forklaring : Vernede områder (V) Foreslått vernede områder (F) Prioriterte naturområder (Alle er med på kartet over midtre deler..) Vernede og foreslått vernede områder: 1. Almdalen (F) (og Ekorndalen i Namsos) 2. Reinbjørmyra Naturreservat (V) 3. Flenga (V) - Verneplan Barskog 4. Harestranda Naturreservat (V) 5. Storskogan Naturreservat (V) 6. Langdalen (V) Verneplan Barskog 7. Finntjønnin (F) 8. Klårtjønnhaugen (F) 9. Jamtheimen (V) 10. Bangsjøan (F) Midtre deler av Overhalla : (Alle prioriterte naturområder i Overhalla kommune er med på dette kartet) 11

12 Vernede områder og foreslått vernede områder: Nord for Namsen: Sør for Namsen: 12

13 Organisering: Ledelse- og sambandsplan: Ved mindre branner slås enhetene sammen, men funksjonene må ivaretas. Til Fra etater/ organisasjoner/ bedrifter/ publikum/ presse. Pr. telefon / telefaks/ internett Aksjonsledelse Aksjonsledelsen består av: - Brannsjef - Politi - Info - Evt. fagpersoner VHF radioer, Mobil tlf, Telefaks, Internett Operasjonsledelse Skadestedsledelse Operasjonsledelsen (KO) består av: - Utrykningsleder brann o Plan o Logg o Øk./adm/Logistikk o HMS o Info. o Politi Skogbrannkanal Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 2 Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 1 Lag 2 Lag 3 Gruppene : Brannlag med ansvaret for hver sin sektor og/ eller andre avdelinger ( FIG, Røde kors..) Ledes av fagansvarlig person. Lag består av: Opp til 10 stk personer fra brannvesenet, FIG, forsvaret, sivile, e.l. 13

14 1. Organisering/slokking Alle skogbranner skal bekjempes med tilstrekkelige ressurser på et så tidlig stadium som mulig. Slokkingen er ikke ferdig før brannsjefen har gitt ordre om dette. Dette er viktig med tanke på at ingen branner skal blusse opp igjen, i en slik at grad at liv, helse og store materielle verdier igjen utsettes for fare. Sektor Ved større branner vil vi måtte dele terrenget inn i sektorer, som er et geografisk område hvor en innsatsstyrke arbeider under en leder. Ledelse Ved mindre skogbranner kan innsatsleder være utrykningsleder. Ved store skogbranner er innsatsleder brannsjefen. Slokking Skogbrann skal bekjempes etter følgende prinsipper: Skaffe situasjonsoversikt over brannen sammen med en vurdering av dens sannsynelige utvikling. Livreddende innsats eventuell evakuering i samråd med politiet. Skadebegrensede innsats mot bygninger og anlegg. Begrense omfanget av brannen i form av begrensningslinjer. Iverksette direkte slokking Iverksettelse rekvirering av nødvendige ressurser (mannskaper og materiell). Etablering av stab. Samband Etterslokking Vakthold Det er en målsetting at det utarbeides et oppdatert kart som viser alle veier inn i skogsområdene i kommunen innen Kartet vil være plassert i skogbrannpermen i brannbilen. 14

15 2. Dersom en større skogbrann inntreffer Da har brannsjefen ansvar for å ta beslutning om å sette stab og starte innkalling av nødvendig personell til å fylle de nødvendige funksjoner. Innsatsleder Informasjon HMS Fagperson Operasjon Plan Logistikk Øk/adm Dette er funksjoner som opprettes etter behov. Ved mindre hendelser ivaretas dette av en / to personer. Dersom omfanget øker blir det større behov for å bekle de ulike funksjonene. Ved kortvarige hendelser løses dette av utrykningsleder alene eller utrykningsleder og brannsjef, evt. andre ledere i brannvesenet. Dersom Overhalla brannvesen ikke har personell som er tilgjengelig under skogbrannen som kan fylle disse funksjonene skal brannsjefen eller hans stedfortreder be om bistand. Denne bistanden gjøres direkte av brannsjefen. Innsatsleder er ved enhver større innsats brannsjefen. Skogbranner som går over kommunegrenser blir normalt ledet av den brannsjefen der brannen først oppstår. Dette må uansett avklares på stedet. Oppgaver for innsatsleder: Ta det overordnete ansvaret og lede innsatsen. Bygge opp nødvendig innsatsorganisasjon - til dette planverket. Gi avklaringer og fullmakter underveis i innsatsen. Sørge for effektiv håndtering av hendelsen. Innhente informasjon Orientere innsatsressursene, både egne og andre. Ta nødvendige beslutninger underveis i innsatsen Planlegge og gjennomføre nødvendige stabsmøter. Det er viktig tidlig i hendelsen og gjennomføre en god OBBO (orientere, bedømme, beslutte og ordre) der innsatsleder må kunne se potensiale for brannen og tenke stort nok tidlig nok. 15

16 Logistikk har ansvar for å skaffe til veie nødvendige ressurser innenfor: Personell Materiell Forpleining Transport Samband Forpleining For innsats utover et halvt døgn må det etableres forsyningstjeneste med mat og drikke både i KO og ute i hver sektor. Dette kan med fordel tildeles FIG eller Røde kors. Det er viktig å tenke hygiene - vask, mat og toalettfasiliteter. KO Følgende krav bør stilles til fasiliteter for ledelse: - strøm og varme - internettoppkobling - sambandsdekning (unngå lave punkt) - muligheter for hvile Er det ikke muligheter for å etablere akseptable fasiliteter, så etableres KO/Stab i Sivilforsvaret sine telt. For langvarige innsatser må det etableres fasiliteter for toalett og dusj. Det skal fortrinnsvis brukes skoler og andre anlegg tilknyttet kommunen. Depot Det må etableres et mottak av ressurser der materiell og kjøretøy skal registreres inn før dette blir sett ut i innsats. Ressursene bør merkes. Depot skal plasseres i umiddelbar nærhet av KO/Stab. Depot kan være utvendig lagring. Transport Det må etableres transport for mannskap til og fra sektorer samt til og fra hjemsted. 16

17 Plan sier hva som kan forventes fremover i tid med tanke på brannutvikling, mannskapsressurser m.v. Plan har ansvaret for: planlegge all innsats utvikle beslutningsgrunnlag vurdere utviklingen av brannen samle og systematisere informasjon Det er Plan som er ansvarlig for å holde/ samle all informasjon og produsere innsatsplan for aksjonen. Operasjon sier noe om hva de trenger i forhold til prognoser for å få slukket skogbrannen. Logistikk utfører bestillinger. Utviklingen av brannen / prognose/meteorologi For å kunne forutsi brannutviklingen er det nødvendig å kjenne til: Værprognose Topografi Type skog Værprognose. må brukes med forbehold. Målepunktet kan være plassert langt borte fra der som brannen foregår. Videre vil det kunne være lokale variasjoner der spesielt vindretning er av betydning. Mest korrekt værvarsel får vi hos Staten Meteorologiske institutt: Topografi. Brannen dobler hastighet for hver 30 stigning. Topografien er også bestemmende for hvor man plasserer begrensningslinjer. Type skog. Furuskog brenner bedre enn granskog som brenner bedre enn løvskog. Ungskog brenner bedre enn gammelskog. Grunnlendt terreng brenner bedre enn dyp skogsjord. For å kunne vurdere disse forholdene så må man normalt knytte til seg fagfolk fra skogbruksnæringen. Det vil også være av betydning hva som vi kan la brenne og hva vi bør prioritere. 17

18 Økonomi /administrasjon Økonomi / Administrasjon skal: ha oversikt over avtaler, innkjøp, leie m.v. ha oversikt over kostnadene knyttet til hendelsen med tidsforbruk (timelister og timer ved leie). håndtere krav eller kompensasjoner. håndtere rutiner for dokumentasjon/ arkivering Innsatsleder Informasjon HMS Fagperson Operasjon Plan Logistikk Øk./adm. Operasjon Operasjon skal: lede taktisk innsats iverksette innsatsplan organisere innsatsen hensiktsmessig i sektorer utnytte tildelte ressurser effektivt ivareta HMS for innsatspersonell synliggjøre behovet for ressurser frem i tid Operasjon skal iverksette innsatsplaner og samordne all taktisk innsats. Innsatsleder Informasjon HMS Fagperson Operasjon Plan Logistikk Øk/adm Sektor 1 Sektor 2 Sektor 3 Det er viktig at operasjon organiserer sin funksjon med sektorinndeling. Hver sektor skal ha en leder uavhengig av hvem som arbeider i sektoren. Dette er viktig med hensyn til hms-arbeidet. Operasjon er også ansvarlig for disponering av helikopter. Dette kan opprettes som egen sektor eller legges under en eksisterende sektor. Ved helikopterbruk: bruk helikopteret til å få en oversikt fra lufta. bruk helikopteret til å få fraktet utstyr og om nødvendig mannskap ut til sektorene. bruk helikopteret til å bryte fronten og få brannen ned på bakken. det må opprettes kommunikasjon for å koordinere plassering av drop, høyde m.v. det trenger 3-5 mann pr. drop. Det er et drop hvert 3./4. minutt. det må være samsvar med kart i luft og på bakke. Ved oppsett av sektorer så skal hver sektor ledes av en kompetent leder (utrykningsleder, fig-leder m.fl.) for den oppgaven som skal løses. Ved opprettelse av sektorer, ikke bruk samme nummerering som for sektorer som ikke er i bruk lengre. Lag nytt sektornummer. 18

19 Informasjon Innsatsleder Informasjon HMS Informasjon skal: Ha oversikt over brannen og hendelser rundt Liaison denne. Ivareta informasjonshåndtering Operasjon Plan Logistikk Øk/adm Koordinere for presse og media Utarbeide pressemeldinger Sørge for informasjon til innsatsorganisasjonen. Sørge for informasjon til kommune og eierinteresser. Sørge for informasjon til direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (ved helikopterbruk) Informasjon All informasjon til media skal styres via staben. Brannsjefen/ vakthavende overbefal, sammen med informasjonsansvarlige har all ansvar for de opplysningene som blir gitt ut, og skal på ingen måte utføres av andre ute at dette er klargjort av brannsjefen/ vakthavende overbefal. Det må vies stort fokus på: Informasjon til innsatsstyrken. For å holde motivasjonen oppe ved langvarige hendelser, må alle ha en forståelse av hendelsen og omfanget av denne samt sin rolle. Dette gjøres gjennom innsatsplan, oppslag i KO og briefinger ved vaktskifter. Informasjon til presse og media. Dette er viktig får å få ut fakta og skape en forståelse for strategi og taktikk. Uten denne informasjon skapes lett spekulasjoner. Bruk aktivt media, koordiner pressekonferanser, arranger turer ut til brannen m.v. Bruk også kommunen sin internettside til å nå ut med informasjon. Ha fokus på følgende (erfaring fra andre skogbranner): Informasjonsbehovet er særdeles stort, spesielt i innledende fase. Ikke undervurder denne belastningen. Presse og media er som deg og meg; folk som ønsker å gjøre en god jobb. Legg til rette for dette. Hold fokus på den informasjonen som brannvesenet er ansvarlig for. Vær forberedt og hold deg til det som du skal si. Ikke spekuler. 19

20 HMS HMS skal: ha oversikt over gjeldende sikkerhetsbestemmelser eller sikkerhetsinstrukser, vurdere og dokumentere risiko og dokumentasjon og bidra under utvikling av innsatsplaner. Innsatsleder Informasjon HMS Fagperson Operasjon Plan Logistikk Øk/adm Funksjonen skal koordinere HMS-arbeidet og sørge for at helse, miljø og sikkerhet er en del av hele innsatse fra ledelsen og ned til innsatsmannskapene. Informasjon og forståelse er viktig for å skape gode holdninger og sikker innsats. Sektorlederne er ansvarlig for sin sektor og hms-funksjonen. Dette gjøres gjennom overvåking, sektorledermøter og innsatsplaner. Ha spesielt fokus på: Brannutviklingen. Det skal alltid være to rømningsveier ved skogbrann. Sørg for utkikkspost og legg press for å få etablert et godt sambandssystem. Sektorisering av hendelsen. På denne måten vil hms følge linjeledelsen. Lange økter skaper farlige situasjoner. Ingen mannskap får kjøre fra innsatsster og hjem. Mat, drikke og hvile er nøkkelord. Arbeid om natta må unngås i størst mulig grad. Ha fokus på kraftlinjer som faller ned. Ha fokus på glødegroper. Ha fokus på fallende trær. Ha fokus på rullende gjenstander. FAGPERSON Fagperson skal: Være et bindeledd og gi faglig rådgiving og informasjon til innsatsleder og til egen organisasjon innenfor sitt fagområde. Innsatsleder Informasjon HMS Fagperson Operasjon Plan Logistikk Øk/adm Fagperson innhentes ved behov for mer kompetanse / mannskap innen et eller flere fag. Relevante fagpersoner kan for eksempel komme fra Politiet, Forsvaret, DSB, Fylkesmannen, kommuner, skogbruksmyndigheter, skogeiere og/ eller frivillige organisasjoner. Denne rollen kalles også Liaison. 20

21 Telefonliste over utstyr og kjentmenn i Overhalla: Disse personene er i de fleste tilfeller også kjentmenn og har kunnskap om hva som finnes av redskap ellers. Eiendom.. Navn... Mobil... Telefon. Vakumvogner med ledningsutstyr: 33/3... Arne Jørgen S. Hatland, Ristad /2... Ole Johan Lysberg, Bertnem. (300 m) /-88 73/1... Tore Klykken, Klykken Vatningsanlegg med traktorpumpe og ledningsutstyr: 45/1... Hans Olav Ranum, Ranemsletta..(800 m) /1... Jon Håvard Vold, Himo.. (800 m) /2... Ole Johan Lysberg, Bertnem. (300 m) /-88 36/1... Jørgen Tømmerås, Vibstad Ledningsutstyr: 65/2... Hans Solum, Roem..(800 m) ATV og 6-hjulinger: 47/2,6... Kjell Aspnes, Svalia /5... Rolf Einar Lian, Lian /6... Jan Lian, Amdal Lille /4... Jostein Hildrum, Amdal Lille, /5... Tor Ketil Lian, Dal /2... Rolf Amdal, Bjørnes /3... Bjarne Helge Flasnes, Bjørnes /9... Alf Magne Reppen, Opdal /1... Kåre (Verner) Jensen, Grandaunet /2... Jan Olav Tømmerås, Vibstad Nedre /12... Morten Homstad, Helgemoen /1... Pål Okkenhaug, Grande /15... Kjell Tore Nagelhus, Skistad Elgtrekk: 44/84... Rolf Opdal, Haugomvegen /2... Håvard Amdal, Hildrem, Ferjemannsvegen /7... Per Steinar Flasnes, Skogmo /3... Svein Ivar Tetlie, Homstad

22 Vedlegg

23 Vedlegg

24 Vedlegg

25 Vedlegg

26 Vedlegg

27 Vedlegg

28 Vedlegg

29 Vedlegg

30 Vedlegg

31 Vedlegg 3.4 Slutt. 31