MØTEINNKALLING SAKSLISTE 59/12 12/52 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BERGET, DEL AV BNR.88/8 - FRA FRITIDS- TIL BOLIGFORMÅL

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 58/12 12/543 Referatsaker 59/12 12/52 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BERGET, DEL AV BNR.88/8 - FRA FRITIDS- TIL BOLIGFORMÅL 60/12 12/206 STØY FRA BEDRIFT - KLAGE 61/12 12/541 HAMOS - LIKHET I SELSKAPETS TJENESTEPRODUKSJON - HØRING 62/12 12/521 FOLKEVALGT STYRING AV TJENESTESAMARBEIDET I ORKDALSREGIONEN 63/12 12/522 VEDTEKTER FOR ORKDALSREGIONEN 64/12 06/767 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 EVENTUELT Lensvik, Oddvar Indergård ordfører

2 Sak 58/12 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/543 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/12 Kommunestyret Innstilling: Side 2 av 20

3 Sak 59/12 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BERGET, DEL AV BNR.88/8 - FRA FRITIDS- TIL BOLIGFORMÅL Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 88/64 Arkivsaksnr.: 12/52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/12 Kommunestyret Innstilling: Endring av reguleringsplan for Berget, del av bnr.88 bnr.8 som vist på reguleringsplankart med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser datert vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Reguleringsplan datert (plankart, beskrivelse og bestemmelser) Saksopplysninger: På bakgrunn av en forespørsel om bruksendring av gnr. 88 bnr.64 fra fritidsbolig til bolig, anbefalte kommunen å endre gjeldende reguleringsplan, Berget, del av gnr.88/ 8, vedtatt slik at man unngår blanding av fritids- og boligbebyggelse i samme felt. Formannskapet anbefalte i sak 9/12 den utarbeidelse av endret reguleringsplan. Endringsforslaget Endringsforslaget består i at eiendommene 88/61, 88/64, 88/72 og 88/81 endres fra fritidsformål til boligformål. Dette medfører at all bebyggelse på vestsida av Berget reguleres til boligformål, antall tomter til fritidsboliger reduseres til to eksisterende og to planlagte tomter som alle ligger på østsida av Berget. Planstatus og eksisterende forhold Hele planområdet omfattes av reguleringsplan for Berget, vedtatt Eiendommen gnr.88 bnr.64 som det er søkt bruksendring for inngår i reguleringsplanen og er regulert til byggeområde for fritidsbebyggelse. Dette gjelder også arealene på hver side av tomta; gnr./bnr. 88/61, 88/72 og 88/81. De regulerte fritidstomtene 88/61 og 88/81 er ikke bebygd. Arealet på 88/72 er et tilleggsareal (366 m2) til 88/64. Høringsuttalelser og 2. gangs behandling i formannskapet Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn tre høringsuttalelser, og kort oppsummering følger under. Storvask, : Ingen innvendinger. Bemerker at kjøpere/beboere må være innforstått med at de er naboer til et industriområde og at det vil være støy fra trafikk, maskiner, ventilasjonsanlegg m.m. Administrativ kommentar: Blandingen av formål ble etablert da reguleringsplanen ble vedtatt 1. gang, og endring fra fritid til bolig medfører slik sett ingen endringer. Registrerer synspunktet. Side 3 av 20

4 Sak 59/12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Ingen merknader. Sør-Trøndelag fylkeskommune, : Ingen merknader. Minner om aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Ingen uttalelser har ført til forslag om endringer i planforslaget. Planforslaget med innkomne høringsuttalelser ble lagt fram for 2. gangs behandling i formannskapet den , sak 34/12, og formannskapet anbefalte at planen blir vedtatt. Vurdering: Administrasjonen har anbefalt at gjeldende reguleringsplan endres dersom fritidsboligen skal tas i bruk til bolig, og at de regulerte nabotomtene til 88/64 omreguleres til boligformål. Administrativt ser vi det som positivt at tomta gnr. 88/64 blir tatt i bruk til boligformål da området ligger sentrumsnært og i nærheten av andre boliger. Problemet med å endre fra fritidsbolig til bolig, er at tomta blir inneklemt mellom to tomter regulert til fritidsbolig. En slik blanding av bolig- og fritidstomter vil ofte skape interessekonflikter. I gjeldende plan fra 2005 er det for så vidt en blanding av boliger og fritidshus, men boliger er plassert lengst sør og vest, mens fritidsboligene vender mot Industrivegen. Sammenblanding av boliger- og hytter er i strid med intensjonene i kommuneplanens arealdel. Formålsendring fra fritid- til boligformål ansees ikke være av betydning i forhold til naturmangfoldlovens Arealene er vedtatt brukt til utbygging, og dette forholdet blir ikke endret. Det er ikke kjent gjennom eksisterende registreringer at det er spesielle eller sårbare plan- eller dyrearter i området. Reguleringsplanen anbefales vedtatt. Side 4 av 20

5 Sak 60/12 STØY FRA BEDRIFT - KLAGE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: K25 Arkivsaksnr.: 12/206 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/12 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: 1 Klage fra Morten Raustein, e-post datert Støymåling utført av COWI AS og datert Kapittel 3 i folkehelseloven. Saksopplysninger: I en omfattende veksling, der også flere forvaltningsorgan er engasjert, klager Morten Raustein over produksjonsstøy fra Elpro Industrier AS. Den påklagede støyen skriver seg fra en automatisk stansemaskin i Elpros produksjonshall. Maskinen er datastyrt og kan stanse stålplater så godt som uten tilsyn til alle døgnets timer, gitt at den har tilstrekkelig tilgang på plater/råvarer. Klager har sin bolig i nærheten av produksjonshallen (ca. 20 meter fra vegg til vegg), og familien sjeneres av impulsstøy fra maskina, særlig om kvelden og natta, og også i helgene. På bakgrunn av klagers tidligere kontakt/misnøye med Elpro, har bedriften fått utført en støymåling. COWI AS målte støynivået på boligens fasade/yttervegg som peker mot fabrikken, - i.h.t Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T I følge retningslinje T-1442, kapittel 7, tabell 28, bør industristøy aldri overstige følgende grenser: Dagtid (07-23): Natt (23-07): Uten impulsstøy: L den 55 db (gjennomsnittsstøy) Med impulsstøy: L den 50 db (gjennomsnittsstøy) L night 45 db (gjennomsnittsstøy) L 5AF 60 db (statistisk maksimalnivå) De anbefalte støygrenser gjelder utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå, og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruk. COWIs målinger i 2011 viste følgende resultater: L paeqt 43 db (gjennomsnittsnivå for støy over en tidsperiode T) L 5AF 46 db (statistisk maksimalnivå) 38 db ( bakgrunnsstøy ) L 99AF Side 5 av 20

6 Sak 60/12 I følge COWIs rapport kan det regnes om fra L paeqt til L den når nivå, varighet og pauser samt tid på døgnet er kjent for hver enkelt støyhendelse. L 99AF er det nivået som overskrides av 99 % av støyhendelsene, altså et statistisk mål for de laveste nivåene i løpet av måleperioden, og derfor som oftest et mål for bakgrunnsstøyen dvs. all annen støy. Rapporten viser at ved gitte forutsetninger er Elpros drift innenfor grensene gitt i støyveileder T Hvorvidt det kunne oppstå situasjoner der de fastsatte grenseverdiene ble overskredet, kunne ikke COWI gi noen sikker uttalelse om. Klager mener at målingene COWI har gjort er mangelfulle og muligens feil utført. Det ble ikke målt innendørs, den lavfrekvente støyen ble ikke målt, og impulskarakteren ble ikke vektlagt. Målingene skjedde med 2 mm plater, mens maskina kan ta plater med større tykkelse (inntil 6,5 mm?) som i sin tur må påregnes gi høyere lyd under stansearbeidet. Klager peker også på at rystelser/vibrasjoner gjennom grunnen er en del av støybildet. Retningslinje T-1442 er i seg selv veiledende og ikke rettslig bindende med mindre den er en del av reguleringsbestemmelsene. I gjeldende reguleringsplan er denne retningslinje ikke tatt inn som en del av planbestemmelsene. I bestemmelsenes (vedtatt reguleringsplan for Selva Industriområde) pkt. 3.4 heter det: I industriområdene tillates heller ikke etablert bedrifter som vil være til vesentlig ulempe for beboerne i omkringliggende boligområde, ved støy, andre forurensninger eller trafikk. Den tekniske byggforskriften etter plan og bygningsloven (TEK10) gir i kap. 13 om miljø og helse, 13-6 til 13-11ingen konkret anvisning på støynivå/støygrenser, ut over at det bl.a. skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. Klagen tar opp flere forhold: 1. At støyen er i strid med reguleringsbestemmelsene / Plan og bygningsloven 2. At støyen er i strid med forurensningslovens grenseverdier/bestemmelser 3. At støyen rammes av folkehelselovens bestemmelser Kommunen har gitt klager tilbakemelding på pkt. 1 foran, og har påpekt at stansemaskina hverken er et søknadspliktig tiltak etter plan og bygningsloven, eller i strid med planbestemmelsen som sier at det ikke skal etableres støyende industri på industriområdet. Videre at det er fylkesmannen som etter forurensningsloven er riktig forvaltningsmyndighet i forhold til støy fra industrivirksomhet, jfr. pkt. 2 foran - ikke kommunen. Dersom det planlegges støyende virksomhet ut over grenseverdier i forurensningslovens kapittel 5 må det søkes fylkesmannen om konsesjon/ utslippstillatelse. Myndighetsutøvelse etter pkt. 1 og 2 kommenteres derfor ikke ytterligere her. Det framgår ellers av korrespondansen at klager mener kommunen ikke tar støysaken tilstrekkelig seriøst, og framhever ulike forhold knyttet til støysituasjonen. Klager viser til at støyen gir hele familien helseplager, herunder konsentrasjons-, innsovnings- og søvnforstyrrelser. Klager forventer derfor at kommunen tar tak i problemene i forhold til folkehelseloven. Side 6 av 20

7 Sak 60/12 For ordens skyld er det slik at saken ikke er en klage i henhold til forvaltningslovens kapittel VI, ettersom kommunen så langt ikke har fattet noe vedtak i saken. Klagen må forstås som en henvendelse for å få kommunen til å engasjere seg i støykonflikten mellom bolig og industrivirksomhet, herunder undersøke om det produseres støy som er i strid med gjeldende regelverk eller som er helseskadelig. Hjemmelsgrunnlag: Lov om helsetjenesten i kommunen (kommunehelsetjenesteloven) er opphevet med virkning fra Ny Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft den Kommunen har etter folkehelselovens 9 myndighet til å føre tilsyn med de faktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven. Kommunens myndighet kan videre utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres. Etter 14 kan kommunen pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. Det er kommunestyret som er riktig organ for å behandle støysaker etter folkehelseloven (kommunestyret har ikke delegert sin myndighet, og har dermed kompetansen etter aktuell lov). Som allerede nevnt kan kommunens myndighet utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver skal kunne utføres. Fylkesmannen er klageinstans etter folkeheleloven. I denne saken oppstår det særlige habilitetsutfordringer. Klagerens ektefelle er kommuneleder for oppvekst og levekår i Agdenes kommune, og kommunelegens overordnede. Rådmannen har etter dette søkt råd hos fylkesmannen, som har tilrådd settekommune(over)lege som følge av at kommunelegen er inhabil. Dermed er det nødvendig å innhente ekstern helsefaglig kompetanse i saken. Det har for øvrig tatt tid å finne lege med erfaring fra støysaker som kan påta seg denne oppgaven. Samfunnsmedisiner Torgeir Christian Schmidt-Melbye, overlege Folkehelse Fosen, har sagt seg villig til å bistå kommunen i støysaken i første omgang relatert til en evt. støymåling og en evt. helsefaglig vurdering i etterkant av støymålingen. Han er også villig til å bli delegert myndighet etter folkehelseloven. En evt. delegering må formelt skje via rådmannen, fordi kommunestyret ikke kan delegere myndighet direkte til noen annen tjenestemann enn rådmannen. Vurdering: Bestemmelsene om miljørettet helsevern i den tidligere kommunehelsetjenesteloven kapittel 4, er videreført i folkehelseloven kapittel 3, med noen endringer. Forskrift om miljørettet helsevern er videreført. Praksis som er knyttet til innholdet i bestemmelsene i tidligere lov vil derfor fortsatt være relevant, og bør legges til grunn ved saksbehandlingen. Side 7 av 20

8 Sak 60/12 I en veileder (TA-2207) sier Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) det slik (NB! Ordet kommunehelsetjenesteloven er under byttet ut med folkehelseloven): Håndhevelse av folkehelseloven bygger i høy grad på utøvelse av medisinsk og miljøfaglig skjønn. Det forventes imidlertid at en i saksbehandlingen har oversikt over andre myndigheters grenseverdier, for eksempel i forurensings-, produkt-, arbeidsmiljø-, plan- og bygningslovgivningen, og tar hensyn til disse. Dessuten kreves det forholdsmessighet mellom de pliktene og utgiftene et vedtak påfører noen og de helsemessige fordelene dette vedtaket skal føre til. Folkehelseloven skal ikke avløse eller systematisk overstyre ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer, men være et sikkerhetsnett; dvs. å supplere i spesielle tilfeller eller ved særlige behov. Bruken av folkehelseloven bør også avpasses etter praksis i støybekjempelse etter annet lovverk. Der forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy eller annet regelverk fastsetter støykrav, skal det i utgangspunktet ikke stilles strengere krav for eksisterende virksomheter. Men det kan likevel være viktige forhold som ikke er fanget opp i forurensingsforskriften, og som det bør tas hensyn til, slik som maksimalstøy, støy på spesielle tider av døgnet, etc. Avpasset bruk av folkehelseloven etter nivået i gjeldende støykriterier og gjeldende opprydningsprogrammer betyr også at en i praksis bør ha visse terskler for å introdusere begrepet kan ha innvirkning på helsen. Planleggingsgrensen vil for eksempel ofte ligge ved et støynivå der 10 % av en normalbefolkning er sterkt plaget, mens oppryddingsgrensene kan ligge betydelig høyere. Ved bruk av folkehelseloven i oppryddingssituasjoner for eksisterende virksomhet bør kommunehelsetjenesten være varsom med å bruke anbefalte grenseverdier i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging direkte. Disse grensene er satt ut fra hva som anses som realistisk å oppnå ved etablering av ny virksomhet, og kan i mange tilfeller være svært vanskelig og/eller kostbart å tilfredsstille for eksisterende virksomhet. Kravet om forholdsmessighet tilsier at det i hvert enkelt tilfelle må gjøres en konkret vurdering av nivå på eventuelle grenseverdier som fastsettes i vedtak etter folkehelseloven. Den påklagede bedriften har nylig gjennomført avbøtende tiltak for å begrense støyen fra denne maskina, deriblant har leverandør forbedret innfestingen av maskina og det er montert lyddempende tak og vegg. De avbøtende tiltakene er altså gjennomført etter støymålingen referert foran. I forhold til klagerens påstander om kommunal sendrektighet i saken skal anføres at det ikke ble ansett som hensiktsmessig med ny støymåling før bedriften hadde gjennomført avbøtende tiltak. Kommunen har fått klare råd, både fra fylkeslegen og annen ekstern (og habil) helsefaglig kompetanse, at det bør gjennomføres en ny støymåling. Evt. støymåling bør dessuten vurderes gjennomført innendørs hos klager. Etter folkehelselovens 11 om helsekonsekvensutredning, er det den som den som driver virksomheten som for egen regning kan bli pålagt å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket. I dette tilfellet har bedriften allerede bekostet en støymåling og utført avbøtende tiltak. Daglig leder er avvisende til at bedriften skal gjennomføre nye støymålinger da dette uansett ikke vil bli akseptert som nøytral måling. Elpro ser imidlertid ingen problemer med at kommunen gjennomfører en støymåling. Rådmannen er ikke avvisende til at kommunen i dette tilfellet bekoster støymåling nr. 2. Kommunen er helt avhengig av bistand fra eksternt kompetent hold for å få en medisinsk-/helsefaglig uttalelse/hjelp i saken. Slik rådmannen ser det står kommunestyret her overfor 3 mulige alternative vedtak: 1. Saken avvises (må begrunnes). 2. Kommunen gjennomfører støymåling. Ekstern kompetanse engasjeres for bistand til hvordan støymålingen skal gjennomføres, og for helsefaglig vurdering i etterkant. Side 8 av 20

9 Sak 60/12 Saken framlegges deretter for kommunestyret. 3. Kommunen gjennomfører støymåling. Kommunen oppnevner settekommunelege som gis myndighet etter kapittel 3 i folkehelseloven. (Slik myndighet vil også omfatte Retting, jfr 14 i folkehelseloven). Dersom kommunestyret skulle gå for alternativ 2 eller 3, bør rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettreguleringer for finansiering av støymåling/kjøp av tjenester. Klagerens ektefelle (som selvsagt også er part i saken) er kommuneleder i Agdenes kommune, er med i kommuneledelsen, og en av rådmannens nærmeste medarbeidere. Rådmannen selv er formelt sett ikke inhabil i saken, men for å unngå spekulasjoner relatert til troverdighetspørsmål, framlegges denne sak for behandling i kommunestyret uten innstilling, og uten egne vurderinger i saken. Side 9 av 20

10 Sak 61/12 HAMOS - LIKHET I SELSKAPETS TJENESTEPRODUKSJON - HØRING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 12/541 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/12 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Brev datert fra HAMOS Forvaltning IKS; Anmodning om innspill fra eierne høring. Saksopplysninger: Styret i HAMOS Forvaltning IKS behandlet i sak 21/12 den Vurdering av eiersignal Likhet i selskapets tjenesteproduksjon, og gjorde slikt vedtak: Styret sender saken ut på høring blant eierkommunene med svarfrist Alle innspill vil bli drøftet og gjennomgått av styret på selskapets strategisamling før saken på nytt fremmes for representantskapet. Styrets høringsvedtak har sin bakgrunn i representantskapets vedtak i sak 01/12 den : Representantskapet ber styret fremme egen sak hvor krav til likt tjenestetilbud i eierkommunene tas opp til vurdering. Representantskapet ønsker at eierkommunene tilkjennegir sitt synspunkt i forhold til om det ønskelig at kommunene skal forplikte seg til å sette bort den samme enhetlige tjenesteproduksjon til HAMOS. Dette vil i så fall kreve tilsagn fra samtlige eiere, slik at selskapets vedtekter kan endres og at HAMOS blir tildelt enerett innenfor flere definerte tjenesteområder. Det vises for øvrig til vedlegget. Vurdering: HAMOS har lik pris for de tjenestene som hver enkelt kommune bestiller fra selskapet (selskapsavtalens 4), - som må anses som positivt. Jeg vil advare mot at kommunestyret overfører myndighet/innskrenker den lokale selvråderetten, slik at flertallet av eierkommunene skal kunne forplikte enkeltkommuner i forhold til hvordan de ønsker å organisere sin tjenesteproduksjon. Pr i dag er det spesielt på området fritidsrenovasjon at organisering/omfang er forskjellig blant HAMOS kommunene. For Agdenes kommune fungerer ordningen godt. Jeg kan ikke se noe Side 10 av 20

11 Sak 61/12 poeng i at kommunene skal forplikte seg til å sette bort den samme enhetlige tjenesteproduksjon. Saken legges fram uten innstilling. Side 11 av 20

12 Sak 62/12 FOLKEVALGT STYRING AV TJENESTESAMARBEIDET I ORKDALSREGIONEN Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/521 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/12 Kommunestyret Innstilling: For å sikre åpenhet og tillit vil kommunene i Orkdalsregionen etablere god folkevalgt styring av samarbeidsordningene sine. Vertskommunemodellen framstår nå som den mest aktuelle styringsmodellen for tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. På fagområder der det er aktuelt å utøve myndighet etter særlov på interkommunalt nivå, etableres ei folkevalgt nemnd knytta til vertskommunesamarbeidet. Det samme gjelder på fagområder som omfattes av stor politisk interesse. På enkelte fagområder kan det likevel være aktuelt å velge interkommunalt selskap (IKS) eller ordninger etter kommunelovens 27. Dette gjelder særlig fagområder der andre regioner har valgt ei slik organisering og det derfor finnes erfaringer å høste av. Vedlegg: Arbeidsgruppas sluttrapport, datert Saksopplysninger: Orkdalsregionen og de enkelte kommunene har i mer enn et år drøfta hvordan en kan etablere god folkevalgt styring av samarbeidsordningene sine, for å sikre åpenhet og tillit blant folket i regionen. De to hovedmodellene for folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid er samkommunemodellen og vertskommunemodellen. Alle kommunestyrer drøfta folkevalgt styring i minst to omganger i første halvår Arbeidet ble videreført i ei arbeidsgruppe med tre rådmenn, som bearbeidet og vurderte kjent kunnskap om folkevalgte styringsmodeller og konkluderte slik i mars 2012: Arbeidsgruppa har pekt på styrker og svakheter ved hver av de to hovedmodellene. Gruppa mener at samkommunemodellen er best egnet til helhetlig folkevalgt styring og til å stå for videre utvikling av samarbeidet i regionen. Mye taler derfor for at regionen på sikt bør gå inn på samkommunemodellen. Det vil uansett ta noe tid å enes om å etablere en samkommune, og noen av deltakerkommunene har uttrykt betydelig skepsis til å gå inn på denne modellen. Dette kunne Side 12 av 20

13 Sak 62/12 tilsi ei pragmatisk løsning der en i en periode vinner erfaringer, først og fremst med vertskommunesamarbeid med folkevalgte nemnder, men også med andre organisasjonsformer. Så kunne en seinere gå videre til samkommunen når omfanget av tjenestesamarbeid i regionen har nådd et visst omfang. Ei slik midlertidig løsning betinger at en snarest får på plass en ny og mer formalisert organisasjon til å ta seg av regionrådsoppgavene. Her viser arbeidsgruppa til si særskilte innstilling om å etablere Orkdalsregionen med nye vedtekter etter kommunelovens 27. Ved første gangs behandling uttalte styringsgruppa bl.a. følgende: Styringsgruppa har betydelig sans for vertskommunemodellen og signaliserer skepsis til å løfte fram samkommunemodellen nå som det riktige valget for regionen på lang sikt. Styringsgruppa behandla denne saken igjen og vedtok da si tilråding til vedtak. Det er enighet om at det er svært uheldig å etablere omfattende samarbeid uten å ha god folkevalgt styring, fordi dette lett vil undergrave folks tillit til samarbeidsordningene. Samtidig vil en unngå å lage alt for kompliserte styringsordninger. Det ser i dag ikke ut til å være mulig på kort sikt å etablere tjenestesamarbeid på så mange fagområder med en fast krets av deltakerkommuner. Vertskommunemodellen framstår derfor i dag som den mest aktuelle styringsmodellen. På enkelte områder er også andre modeller aktuelle. Deltakerkommunene er invitert til å gjøre et prinsippvedtak om dette, som ei avslutning på prosessen som er gjennomført omkring folkevalgt styring. Aktuell sak om politisk styringsstruktur i Orkdalsregionen ble behandlet i Agdenes kommunestyre første gang i sak 6/11 den 16/3-11. Saken ble videre belyst og drøftet i kommunestyrets temadag I sak 14/11 den vedtok Agdenes kommunestyre følgende (på spørsmål som var stilt av styringsgruppa): Spørsmål 1 Hvordan sikrer vi god styring av interkommunal tjenesteproduksjon? I hvor stor grad er kommunen innstilt på å flytte administrativ og folkevalgt beslutningsmyndighet inn det interkom. samarbeidet? God styring av tjenesteproduksjonen kan sikres både etter vertskommunemodellen og samkommunemodellen. Ambisjonsnivå, omfang (hvilke tjenester som omfattes), antall (kommuner i samarbeidet) må avklares, - vil være avgjørende for valg av modell. Agdenes kommune er av den oppfatning at en samkommune kan bestå av maksimum 5 kommuner, og at disse naturlig (geografisk) hører sammen. Vi er innstilt på å flytte administrativ og folkevalgt beslutningsmyndighet inn i samarbeidet dersom nevnte forutsetninger er avklart/oppfylt. Å etablere en samkommune basert på de tjenestene som nå utredes (barnevernsvakt, skatt, kart/oppmåling, brannforvaltning, voksenopplæring, kulturskole og pptjeneste) synes lite hensiktsmessig, - kan dog være en start dersom det er et underliggende ambisjonsnivå om ytterligere samarbeid. Spørsmål 2 Med bakgrunn i holdningene som kommer fram under spørsmål 1, hva vil dette bety for den framtidige politiske styringsstrukturen i regionen? Side 13 av 20

14 Sak 62/12 Samarbeidet må være basert på langsiktighet, lojalitet og være forpliktende. Den største/de største kommunen(e) må være romslige og vise raushet. En god og rettferdig finansieringsmodell er avgjørende - de minste kommunene må ikke bli sittende igjen som taperne. Spørsmål 3 Hvilke av organisasjonsmodellene framtrer som mest aktuelle ut fra behovene som Orkdalsregionen har? Desentralisert vertskommunemodell framtrer som mest aktuell ut fra de tjenesteområdene som nå utredes. Samkommune kan være aktuell forutsatt begrensning i antall kommuner til maks 5, og at disse har en naturlig samhørighet (geografisk nærhet). Spørsmål 4 Hvilket alternativ oppfyller best kravene dere stiller til God folkevalgt styring, Tilstrekkelig nærhet til tjenestene for at folkevalgte skal kunne ivareta ombudsrollen, Oversiktlighet for innbyggerne?, Å ivareta de nåværende oppgavene til samarbeidskomiteen? Kulepunkt 1: Vertskommune (med nemd). Kulepunkt 2: Vertskommune (med nemd). Kulepunkt 3: Vertskommune (med nemd). Kulepunkt 4: Vertskommune (med nemd). Spørsmål 5 Hva er viktige hensyn å ta når en skal velge og sette ut i livet en ny samarbeidsmodell? Ha gode prosesser - åpne/forutsigbare. Bruke den tid som trengs (ikke gå for fort fram). Sørge for eierskap, - politisk, administrativt, blant ansatte/tillitsvalgte. Informere/involvere innbyggerne. De største kommunene må vise stor grad av raushet. Alle kommuner i samarbeidet må få tildelt tjenesteoppgaver. Vurdering: Innstillingen er i tråd med styringsgruppas tilråding til likelydende vedtak i kommunestyrene. Styringsgruppa har landet omtrent der Agdenes kommunestyre var i sin behandling i sak 14/11 den Side 14 av 20

15 Sak 63/12 VEDTEKTER FOR ORKDALSREGIONEN Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/522 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/12 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune ønsker å være tilsluttet regionsamarbeidet i Orkdalsregionen og godkjenner de framlagte vedtektene, som skal gjelde fra Vedlegg: 1 Utkast til vedtekter for Orkdalsregionen, revidert etter møtet i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Nåværende vedtekter Det vises også til sluttrapporten fra arbeidsgruppa for folkevalgt styring, som finnes på under "Prosjektet for tjenestesamarbeid" og "Rapporter og utredninger våren 2012". Saksopplysninger: De nye vedtektene innebærer ei mer omfattende formalisering av det eksisterende regionsamarbeidet. Samarbeidet forankres heretter i kommunelovens 27. Den nåværende Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen blir til Orkdalsregionen som styres av regionrådet, der ordførerne har stemmerett. Ambisjoner i en tidlig fase i arbeidet om å organisere samarbeidet i form av et eget sjølstendig rettssubjekt er forlatt. Grunnen er at ordførerne etter ny lovgivning med ei slik løsning lett ville bli inhabile ved behandling av regionsaker i egen kommune. Det går derfor nå fram at Orkdalsregionen ikke er et eget rettssubjekt og at kontorkommunen er formell arbeidsgiver for evt ansatte. Valget av kontorkommune er overlatt til regionrådet. Ellers går det tydelig fram i 2 at regionrådet ikke har myndighet til sjøl å etablere interkommunalt samarbeid uten at deltakerkommunene godkjenner det i hvert enkelt tilfelle. Noen tok under møtet i Samarbeidskomiteen til orde for et anna navn på regionen, men fremmet ikke noe konkret forslag. Orkdalsregionen blir derfor stående. Det er ikke avklart om Orkdalsregionen skal ha egne ansatte eller kjøpe sekretariatstjenester eksternt. Vedtektene åpner for begge muligheter og overlater til regionrådet sjøl å avgjøre dette spørsmålet. Side 15 av 20

16 Sak 63/12 En prosess knytta til videreutvikling av oppgaver og arbeidsmåter skal gjennomføres i andre halvår 2012 og vil involvere ulike eksterne aktører i og utenfor regionen som det er naturlig å samarbeide med. Opplegget for dette arbeidet blir nærmere drøfta på møtet i Samarbeidskomiteen Det er aktuelt å hente inn konsulenttjenester til deler av arbeidet, som må være ferdig i god tid før årsskiftet. Samarbeidskomiteen ber om at kommunestyrene vedtar det vedlagte utkastet til vedtekter for Orkdalsregionen innen utgangen av september 2012, med sikte på at disse skal gjelde fra 1. januar Vurdering: Den enkelte deltakerkommune i Samarbeidskomiteen må nå avklare hvilket forhold kommunen ønsker å ha til Orkdalsregionen i framtida. Her er det verdt å merke seg at Samarbeidskomiteen har vedtatt at ansvaret for iverksetting og videreutvikling av det tjenestesamarbeidet som kommunestyrene måtte vedta, fra skal legges inn under Orkdalsregionen og sekretariatet der. Side 16 av 20

17 Sak 64/12 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/12 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtaler: a) Avtale 2: Avtale med St Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester (12/1513-2) b) Avtale 6:Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling med St Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF med vedlegg (12/1513-2) c) Avtale 7: Avtale for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Med St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF (12/1513-2) d) Avtale 8: Avtale om tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg med St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge HF (12/1513-2) e) Avtale 9: Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling med St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF (12/1513-2) f) Avtale 10:Avtale om samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid med St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge. (12/1513-2) 2. Kommunestyret ber om at praktiseringen av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene og med et tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. Vedlegg: 1 Kap. 6 Lov om helse og omsorgstjenester i kommunene. (../.) 2 Avtale 2: Avtale med St Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. 3 Avtale 6:Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling med St Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF med vedlegg. 4 Avtale 7: Avtale for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Med St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. 5 Avtale 8: Avtale om tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg med St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge HF. 6 Avtale 9: Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling med St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. 7 Avtale 10:Avtale om samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid med St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge. Saksopplysninger: Side 17 av 20

18 Sak 64/12 Se vedlagte utdrag av Lov om helse og omsorgstjenester i kommunene, kap. 6. Alle avtalene er hjemlet i lovens 6.2 og referanse til avtalenummer samsvarer med lovteksten Avtale 1, 3, 5, og 11 er behandlet tidligere, jfr k-sak 47/12 den Avtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig behandles senere i forbindelse med sak om opprettelse av felles enhet ved Orkdal sjukehus mellom 12 kommuner og St Olavs Hospital (SiO). Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1. januar Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Samhandlingsreformen kan innebære store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Partene, dvs. foretak og kommune, er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni mfl. og lov om spesialisthelsetjenester av 2. juli e pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved inngåelse av avtalen oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale. Arbeidet med inngåelse av samarbeidsavtaler gjennomføres i to faser. Denne saken gjelder fase 2, og er en oppfølging av k-sak 47/12 behandlet 27. juni 2012 som gjaldt samarbeidsavtaler i fase 1. Når partene bruker uttrykket avtale, omfatter det både den overordnede samarbeidsavtalen og de fastsatte tjenesteavtaler og retningslinjer som omtalt i 6.2. i helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel 6, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, dvs. at Agdenes kommune inngår avtale med St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. I tillegg til rammeavtale og samarbeidsrutiner for ulike tjenesteområder skal Agdenes kommune, sammen med de 11 andre samarbeidskommunene i SiO, inngå særavtale om samarbeid om døgnbasert øyeblikkelig hjelp lokalisert ved avd. Orkdal Sjukehus. Avtalen blir, som nevnt innledningsvis, behandlet i egen sak. Fakta De viktigste virkemidlene i samhandlingsreformen er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Gjeldende sak omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). Side 18 av 20

19 Sak 64/12 De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover som spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov og pasientrettighetslov. Mange forskrifter endres, og nye forskrifter har trådt i kraft eller er ute på høring, som for eksempel forskrift om utskrivingsklare pasienter og kommunale medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (vedtatt) og forskrift for fastleger (på høring). Minimumskrav til avtalene: Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (jfr. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene ble avtalene, som nevnt ovenfor, vedtatt av kommunestyret (k-sak 47/12): Overordnet samarbeidsavtale Praktiske retningslinjer for samarbeid om inn- og utskriving i sykehus. Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden For de 7 øvrige kravene skal avtale være inngått innen Dette ivaretas gjennom avtalene i dette saksframlegget samt egen sak om kommunalt øyeblikkelig hjelptilbud. Forslagene til avtaletekster som er vedlagt denne saken, bygger på nasjonal veileder ( Samhandlingsreformen lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak ). Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, Samarbeid om jordmortjenester, Samarbeid om IKT- løsninger lokalt, Samarbeid om forebygging Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 (jfr. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6.2). Gjeldende avtaler opphørte i prinsippet fra og med , men brukes fortsatt veiledende inntil partene har vedtatt nye avtaler. De nye avtaler gjøres gjeldende fra med tilbakevirkende kraft etter at nye avtaler er vedtatt av kommunestyrene. Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler Forhandlingsopplegg anbefalt av fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag ble benyttet i arbeidet med overordnet samarbeidsavtale, retningslinjer og tjenesteavtaler i fase 1, dette ble videreført i fase 2. Hver kommunegruppe (Fosenregionen, Værnesregionen, Trondheimsområdet, Orkdalsregionen, og Fjellregionen) deltok i forhandlingene med hver sin lokale forhandlingsleder. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olavs Hospital HF. Side 19 av 20

20 Sak 64/12 Fra kommunene deltok: Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosenregionen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torger Aarvaag, Orkdalsregionen Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Forhandlingsutvalget opprettet partssammensatte arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse leverte innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Representanter for brukernes organisasjoner deltok i forhandlingsmøtene som en del av St. Olavs Hospital HFs delegasjon. Rusbehandling Midt-Norge HF og Agdenes kommune inngikk overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler iht. helse og omsorgsloven 6 fase 1. Denne ble behandlet av kommunestyret sak 47/12. Avtalene i fase 2 er framforhandlet og inngås som 3-partsavtaler mellom St.Olavs Hospital HF, Rusbehandling Midt-Norge HF og Agdenes kommune. Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og må reforhandles. Det er enighet mellom partene om å gjennomgå avtalene innen juni 2013, og hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Den kommunale forhandlingsdelegasjonen tilrår at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken. Vurdering: Økonomiske konsekvenser: Tiltak i budsjett må målrettes slik at Agdenes kommune kan følge opp forpliktelsene. Det ligger ingen forpliktelser til å øke bevilgninger av noe slag i avtalene. Mulige personalmessige konsekvenser: Avtalene vil påvirke kommunens planlegging innenfor rekruttering og kompetanseheving. Eventuell økning i personellressurser må behandles som egne saker. Konsekvenser for universell utforming: Dette er relevant i sammenheng med etablering av eventuelle nye tilbud. Konsekvenser for barn og unge: En bedre samhandlingskjede vil ha positiv effekt for barn og unge med behov for helsetjenester. Side 20 av 20