Vi spiste for mer enn 2,2 milliarder

Transkript

1 Boblen som ikke sprekker Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad Lørdag 29. januar 2011 Vi spiste for mer enn 2,2 milliarder Rema 1000-kjøpmann Torbjørn Sevaldsen, kan smile hele veien til banken. Kjeden tar stadig større andeler av dagligvaremarkedet i Finnmark, og har nå sikret seg hver tredje kunde i landets nordligste fylke. Selv har Sevaldsen opplevd en vekst på over 70 prosent siden åpningen av Rema-butikken på Fuglenes for 18 år siden. Foto: Eirik Palm

2 2 Lørdag 29. januar 2011 FINNMARK NÆRINGSLIV Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad Magasinredaktør: Layout: Terje Barlien Ansvarlige redaktører: Kari Karstensen og Eirik Palm Neste utgivelse: 26. februar 2011 Har du tips eller kommentarer? Ta kontakt med Tlf , Annonser: Odd Charles Karlsen, tlf / , e-post:ock@fd.no En nødvendig næring Oppdrettsnæringen har høstet frukter av den omfattende omdømmekampanjen som ble startet i fjor. Kampanjen kom som en følge av at næringen selv tok innover seg at den sliter med et dårlig rykte. Lakselus og lakserømming er dårlige saker for næringen. Det gikk utover troverdigheten, men næringen følte også selv at den fikk ufortjent mye pepper. Det var heller ingen god sak for næringen at havforskerne advarte mot å utvide volumet i store deler av Norge på grunn av lakselus som var i ferd med å bli resistent mot medikamenter. Det var også dét regjeringen la til grunn da fiskeriministeren tillot en økning på fem prosent i biomassen i Finnmark. Årsaken var større arealer og kaldere temperaturer. I kjølvannet av kampanjen slår FHL fast at organisasjonen har vunnet fram med kampanjen og at den langt på vei har fått landets medier til å nyansere kritikken mot næringen, men fremdeles mener FHL Havbruk at den ikke er i mål og varsler omfattende kampanjer også i 2011 for å fortelle om tiltak, verdiskapning og sysselsetting. Det må ikke bare bli en kamp om å få rett. Oppdrettsnæringen må også lytte og ta tilbakemeldingene med det dypeste alvor. Miljøvernminister Erik Solheim har bedt oppdrettsnæringen komme seg opp og ut og gjøre noe med problemene. Havbruksnæringen fikk også nylig klar beskjed fra Fiskeri- og kystdepartementet om at den må bruke mer penger og ressurser for å bli friskmeldt. Det er avgjørende at vi har en frisk oppdrettsnæring i Norge. For det første utgjør oppdrettslaks og -ørret 62 prosent av de totale verdiene i den norske sjømateksporten. I kroner og øre handlet det om 33,1 milliarder kroner av en eksport på totalt 53,8 milliarder i For det andre og i et globalt perspektiv blir oppdrettet mat viktigere i en verden med stadig flere munner å mette. Det totale eksportkvantumet tilsvarer 37 millioner måltider om dagen, og dette var det sjuende året på rad at eksporten økte. Mye har skjedd siden oppdrettens barndom. Den lokale oppdretteren i den lille bygda banet vei, men finnes i dag stort sett ikke lenger, enten fordi han gikk med FOS-konkursen (Fiskeoppdretternes salgslag) i 1990 eller fordi han solgte rettighetene. I stedet er det store konstellasjoner som dominerer næringen, som har blitt milliardbutikk. Det behøver ikke være en ulempe. Arbeidsplassene er imidlertid der hvor konsesjonene er, og i tillegg kommer ringvirkningene. Oppdrettsnæringen er viktig, ønsket og nødvendig, men den står fremdeles overfor en stor oppgave. Da er nøkkelen å lytte og vise stor innsatsvilje. Eirik Palm ansvarlig redaktør Finnmark Dagblad Veiviserne Iskald kyst, men gloheite folk. Daniela og Dieter Salathe kunne ikke motstå denne kombinasjonen og innvandret nordover og ble en stor ressurs i Berlevåg. I dag er ekteparet fra Sveits ikke bare veletablert i fiskeværet, de er også i høyeste grad med å sette sitt preg på bygda. De har investert flere millioner kroner i egne arbeidsplasser og driver i dag både gjestgiveri og Øst-Finnmarks eneste glasskunstverksted. Sistnevnte er blitt et av fiskeværets varemerker. Måtte nordover Ekteparet fra Sveits hadde sitt første møte med Berlevåg i Det gjorde et uutslettelig inntrykk. Så sterkt at de bare måtte flytte til fiskeværet der befolkningen selv varmet opp de iskalde vindkastene fra nordvest. Større kontraster kunne de nesten ikke møte på den vestlige halvkule, fra hypermoderne Sveits til bakgårds-norge der brottsjøene fra nord gjorde alt for å male sund tilværelsen. Lenge før det norske folk lot seg heftig begeistre av et værbitt mannskor fra samme plass, sa det bare pang hos Daniela og Dieter. I flere år jobbet de iherdig for i det hele tatt få lov til å flytte inn til et av Europas vanskeligste land å innvandre til. Til slutt, det vil si i 1989, klarte de å få stemplet gjennom de siste dokumentene og reiste nordover hvor Dieter fikk jobb hos Hydraulikk Finnmark, mens Daniela ble en av jentan på fileten. Sammen med Anne Jorun Kjær har Daniela skapt et signalbygg midt i Berlevåg sentrum. Hvor mange glasskuler som er blåst opp, har Daniela ikke tall på. Men glasskulene var en suksess fra dag en, da hun bestemte seg for å starte egen virksomhet. Blåste bobler Den uforutsigbare arbeidssituasjonen fiskerinæringen byr på, var imidlertid vanskelig å venne seg til for en alltid presis sveitser. Derfor skjønte Daniela etter hvert at hun måtte ta skjeen i egen hånd om hun skulle ha en dagfast jobb. Selv var hun utdannet glassblåser med reagensrør og blandekolber for medisinsk og kjemisk industri som spesialitet. Å gjenoppta dette handverket ville ha lite for seg ytterst på Finnmarkskysten. I stedet begynte hun å blåse beslektede kuler som folk kunne ha til pynt. Og når berlevågingene faller for noe, så gjør de det ikke halvveis. Glasskulene ble en eventyrlig lokal suksess fra dag en. Berlevågingene sto i kø for å kjøpe et lokalprodusert produkt som ikke luktet fisk. Det ene hjemmet etter det andre ble pyntet opp med glasskuler i forskjellige varianter, dermed var suksessen et faktum. Vokste ut Den første tiden produserte Daniela glasskulene hjemme på kjøkkenet. Men etter hvert ble virksomheten så omfattende at hun etter halvannet år trengte større verksted, og måtte ut på leiemarkedet. Deretter har det kun gått en vei. Med stadig nye glassprodukter og utprøving av nye teknikker, vokste hun etter hvert også ut av sitt første profesjonelle verksted. Hun startet derfor nok en gang jakten på et nytt og mer hensiktsmessig lokale som kunne være både produksjonssted og samtidig ha salgslokale. Midt i sentrum av fiskeværet sto den gamle trevareforretningen Trejern tom, etter at Karstein Skancke hadde avviklet sin virksomhet. Det ble drømmen som viste seg å være oppnåelig. I 2006 kjøpte de den tomme forretningsgården og startet prosjekteringen av restaureringen. Vi hadde planer å bruke rundt 2,5 millioner kroner på hele prosjektet, men etter hvert kom Anne Jorun Kjær inn i bildet og kjøpte seg inn. Deretter ble tidligere planer helt omsnudd, forteller Danieal Salathe. Signalbygg Med Anne Jorun Kjær som ambisiøs kurs- og foredragsholder, ble de enige om å gjøre den gamle Trejern-gården om til et signalbygg i Daniela og Dieter Salathe forelsket seg fiskeværet. Bygningsmassen ble utseksjonert, slik at de to partnerne eide hver sin del. Deretter fikk de en arkitekt med på laget som gjorde den gamle gården om til et hypermoderne bygg som mangler sin like på Finnmarkskysten. Gåren har fått store vindusflater, og utbygde vindusparti mens selve bygget er panelt med sibirsk lerk. Daniela har sin virksomhet i første etasje, mens Kjær disponerer andre og tredje etasje. Kostnadene ble selvsagt helt annerledes. Vi har brukt like mye på vår etasje som vi hadde tenkt å bruke på hele prosjektet. Men så er det blitt et helt annet bygg som vi er veldig stolt av, forteller glasskunstneren. De totale byggekostnadene har ikke Daniela Salathe helt klart for seg, ettersom de er to parter. Men til sammen er det brukt mellom fem og ti millioner på å skape det hypermoderne signalbygget i Berlevåg sentrum. Lokal entusiasme Daniela kunne ta i bruk sine nye lokaler i fjor. Hun er ikke i tvil om at investeringen vil gi avkastninger, for berlevågingene kjøper glasskunst som aldri før.

3 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 29. januar Værøy Fiskarlag frykter at den nye og hasteutnevnte statssekretæren i fiskeridepartementet, Hans Kristian Amundsen er ansatt for å tvinge fram oljeglød i nord. Hver tiende innbygger i Gamvik har betalingsanmerkning, og sniker seg dermed foran nabokommunen Lebesby i rangeringen av Norges dårligste betalere. Næringslivets hovedorganisasjon har rangert innovasjonsgrad fordelt i 83 regioner som dekker hele landet. Møre og Romsdal er det mest innovative fylket, mens Finnmark havner på bunnen. i Berlevåg i sin ungdom. 29 år etter sitt første møte med fiskeværet er de to blitt en meget viktig ressurs i bygda. Alle foto: Faktisk selger hun glassprodukter for over fra sitt salgslokale i Berlevåg. Det utgjør rundt halve årsomsetningen. Berlevågingene har vært helt fantastiske helt siden jeg startet med glassproduksjonen, forteller Daniela. Hun sier at de trykket dette til sitt bryst, og viser oppriktig stolthet over at her lages produkter som ikke utelukkende har fisk som råstoff. Berlevågingene er kort og godt stolte av glassproduktene. Det gjør det selvfølgelig ekstra artig å jobbe med glass. Uten entusiasmen fra sambygdingene tviler hun på at de hadde lagt ned så store investeringer som de har gjort i bygda. Gjestgiver Noen hundre meter lengre ut fra sentrum, holder ektemannen Dieter hus. Det vil si, det er her han har skapt sin arbeidsplass på et tidligere utrangert hybelhus som han har bygd om til gjestgiveri og campingplass. Dieter Salathe har investert 1,8 millioner kroner i gjestgiveriet noe som har gitt ham en stabil arbeidsplass. Han ble på et tidlig tidspunkt headhuntet av kommunen til å bygge opp Rita Bastholm og Olaug Adele Bastholm kjøper ingen gaver uten først å ha sjekket ut hva Daniela kan by på. Vi kjøper det meste av gaver her, slår de to fast. turistinformasjon for Berlevåg. Det ble startskuddet til at han til slutt endte opp som bygdas gjestgiver. Veivisere Både Dieter og Daniela har måtte gå mange runder med seg selv om de skal tørre å bruke så mye penger på kanten av Europa. Men de har kommet fram til at det er det eneste rette. For selv om de må ha sine årlige turer til slekt og venner i Sveits, er det Berlevåg som er hjemme. Vi bestemte oss for å bli her. Da kan vi like godt gjøre våre investeringer her og bidra til lokal verdiskapning. Og det håper vi at vi har gjort. Så langt nærmer familien Salthes investeringer i fiskeværet seg fem millioner kroner, dersom man tar med alt. Dieter Salathe restaurerte et gammelt hybelhus og er i dag Berlevågs eneste gjestgiver. Men den kanskje viktigste biten de har tilført Berlevåg og finnmarkskysten for øvrig, er at det går an å klare seg på det ytterste forblåste nes uansett bakgrunn. Daniela som egentlig skulle vært i Sveits og produsert medisinske glassprodukter, har i stedet gjort noen endringer i fagkunnskapen og endt opp med et levedyktig glasskunstverksted så langt utenfor allfarvei det nesten er mulig å komme på det europeiske kontinent. Daniela er derfor en viktig veiviser i fylket. Hun understreker at hun likevel ikke hadde klart å gjennomføre sine prosjekter uten støtte både fra lokalmiljøet og det offentlige gjennom Innovasjon Norge. Med drahjelp fra disse, er det mulig å gjennomføre det meste bare viljen er til stede, sier Daniela Salathe.

4 4 Lørdag 29. januar 2011 FINNMARK NÆRINGSLIV Fornøyd med forvaltning Den sjøsamiske fjordfiskeforeningen Bivdi i Porsanger, er fornøyd med dagens forvaltning av kongekrabbe. De mener det nye regimet gjør det enklere å forvalte krabberessursene samtidig som det ulovlige fisket reduseres sterkt. Tenner på olje Mer enn 60 prosent av ungdommen mellom 15 og 19 år mener framtidsutsiktene for olje- og gassindustrien i Norge er gode. En av tre kan tenke seg en jobb i næringen. Tallene framkommer i en undersøkelse Synovate har utført på oppdrag fra Oljeindustriens Landsforening (OLF). Kun to i nord Da TFO-lisensene ble utlyst i fjor, profilerte Olje- og energidepartementet områdene som spesielt gode i nord. Men bare to av totalt 50 lisenser som ble utdelt forleden ble delt ut i Barentshavet. Disse to gikk til det italienske selskapet Edison samt Statoil ble et eventyrlig eksportår for Finnmark. Men det var ikke bare gassen fra Snøhvit som sørget for rekordtall. Det blir i tillegg hentet ut stadig mer rosa gull fra fjordene. Steinar Rist, driftsleder ho Knuste alle rekord 2010 ble et eventyr år for Finnmark. I løpet av fjoråret ble det eksportert varer for mellom 16- og 17 milliarder kroner fra landets nordligste fylke. Det gjør Finnmark til landets desidert mest verdifulle eksportfylke i forhold til antall hoder. Selv om mange for tiden rister kraftig på hodet over finnmarkingene som gjennom snøballserien fra Vardø blir ikledd alle fordommer, er tallenes tale klare. Eksporten fra landets nordligste fylke øker på alle fronter. Selv innenfor fiskeri er økningen formidabel selv om det først og fremst er de eventyrlige laksetidene som sørger for den store veksten. Rosa gull Gassen fra Snøhvit holdes utenfor de offisielle eksporttallene slik at sluttallet som kommer på fylkesstatistikkene kun var på 4,3 milliarder kroner i Men også dette er et fantastisk tall sammenlignet med tidligere år, og var en økning på imponerende 67 prosent. Denne økningen skyldtes i hovedsak at laksenæringen er i ferd med å ta i bruk alle konsesjonene i fylket, samtidig som Sydvaranger Gruve kom er satt i drift. Laksenæringen er i kraftig vekst i Finnmark. Vi har hatt mange ubrukte matfisk-konsesjoner som nå tas i bruk. Og når det skjer samtidig som lakseprisene er på et meget høyt nivå som de har vært gjennom hele 2010, blir det positive tall sier administrerende direktør Dharma Rajeswaran i oppdrettsselskapet Villa Arctic. Han forventer ytterligere vekst også i Og dersom prisene holder seg på noen lunde samme nivå som i fjor, regner han med ytterligere et eventyrlig år. Nesten 12 milliarder Tar man med Snøhvitgassen mangedobles eksporten. I løpet av 2010 ble det nemlig sendt ut 58 LNG-skip, 13 LGP-skip samt 20 forsendelser med kondensat. Det utgjør verdier for mellom 11 og 12 milliarder dersom Snøhvitgassen har oppnådd samme pris på markedet som Statoil-gassen generelt oppnådde i løpet av fjoråret. Det er mange hensyn som må tas når man skal bergene verdien på gass fra et spesifikt anlegg, sier analytiker John Olaisen i Carnegie til Finnmark Næringsliv. Men ut fra overnevnte volum som utgjør 3,7 millioner tonn, anslår han at verdien kan ligge et sted mellom 11 og 12 milliarder kroner. Dempet av trøbbel Ved inngangen til 2010 anslo Finnmark Næringsliv at eksporten ville ende på rundt 18 milliarder kroner dersom alle forventningene til året slo til. Dette tallet var ikke helt galt sett ut fra at Sydvaranger Gruve hadde tidvis store problemer i løpet av året, samtidig som Snøhvit opplevde produksjonsstans, sier NHO-direktør Marit Helene Pedersen. Hun er derfor særdeles godt fornøyd med året som er tilbakelagt og kan bare glede seg til fortsettelsen. Framtidsprognosene for Finnmark er nemlig fortsatt svært gylden. Med tanke på at olje- og gassektoren fortsatt er i sin spede begynnelse, står fylket overfor en eventyrlig utvikling, framholder Pedersen. Hun peker på at Statoil allerede har signalisert det såkalte tog 2 på Melkøya som er budsjettert til 30 milliarder kroner, og samtidig har startet dialogen om tog 3. Omfattende planer Videre framhever hun at Goliatfeltet settes i drift om kun to år, samtidig som det foreligger omfattende planer innenfor mineralutvinning på land. Nærmest realisering er Nussir i Kvalsund. Men også i Øst-Finnmark skjer det ting. Blant annet gjennom planlegging av en omfattende base i Sør- Varanger, sier Pedersen. Som om ikke dette er nok, er den

5 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 29. januar Flere besøkte Nordkapp Stadig flere vil se Nordkapp. I 2010 tok personer turen innom platået, noe som er eller åtte prosent flere enn året før. Busslastene gikk imidlertid drastisk ned, men dette ble kompensert med flere individuelle reisende. I tillegg økte antall nordmenn med over 30 prosent. Vil omlaste i Hammerfest FenderCare Barents as har søkt Klima og forurensningsdirektoratet om tillatelse til omlasting av petroleumsprodukter i Hammerfest. Søknaden omfatter en råolje, parafin, diesel, bensin, nafta og gasskondensat. Det søkes om tillatelse om inntil 140 omlastinger pr år. 600 årsverk i landbruket Landbruket bidrar til en sysselsetting i Finnmark på rundt 600 årsverk, viser en oversikt fra Fylkesmannen. I dag har vi ca. 361 aktive gårdsbruk igjen i Finnmark. Men de siste fem årene har nedgangen i Finnmark vært på 14 prosent, som er litt høyere enn i resten av landet. Slik ser det offisielle eksportutviklingen ut, der Finnmark troner med en vekst på 67 prosent. Dersom gasstallene fra Snøhvit i tillegg hadde vært med, ville prosentandelen vært mangedoblet. Krever økt kompetanse Nå bør det være artig å være finnmarking. Stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen (H) er imidlertid helt klar på at det er viktig å jobbe for at man klarer å stabilisere situasjonen og la det gro rundt eksportnæringen som i hovedsak styres av store og internasjonale konserndannelser. Men det er mye som ligger til rette for vekst også for tradisjonelle finnmarksbedrifter. Det er en stor utfordring å få disse inn i utviklingen som skjer, sier Bakke. Han tror det vil være avgjørende å kunne fokusere på økt og fornyet kompetanse, slik at finnmarkingene selv får ta del i utviklingen. Det må handles nå, ellers risikerer vi å bli et fylke der kompetansen kun flyges inn og ut. Derfor kreves det store tak som både fylket selv og det offentlig må gripe fatt i, sier Frank Bakke Jensen. s Arctic Villa, gliser bredt etter å ha tilbakelagt et rekordår. Foto: Kåre M. Hansen er kommende aktiviteten rundt Delelinjen ikke nevnt med et ord. Delelinjen vil ratifiseres i løpet av februar. Deretter forventes det en relativt rask opptrapping av kartleggingsarbeidet av det gigantiske havområdet som nå innlemmes i kongeriket Norge. Mer enn eksport NHO-direktøren advarer imidlertid mot kun å fokusere på eksportnæringene i fylket. Ferske undersøkelser viser at kunnskapsbedrifter også utgjør en betydelig verdiskapning på landsbasis. Derfor er det viktig også å stimulere denne typen virksomheter, sier hun. Uansett er Pedersen svært fornøyd med å være NHO-direktør for det området i Norge som vokser mest. For ingen andre deler av landet er i nærheten av samme utvikling. NHO-direktør Marit Helene Pedersen er svært fornøyd med å være NHO-direktør for det området i Norge som vokser mest. Foto: Christian Nicolaisen FINNMARKS MEST KOMPLETTE HAVNETILBUD, OG I STADIG UTVIKLING. REGIONALT FISKERISENTER OG NASJONALT KNUTEPUNKT FOR PETROLEUMSUTVIKLING I BARENTSREGIONEN HAMMERFEST HAVN KF OG SAMARBEIDSPARTNERE KAN TILBY INFRASTRUKTUR, AREALER OG UTSTYR FOR EFFEKTIV HÅNDTERING AV ALLE TYPER LAST. post@hammerfest.havn.no

6 6 Lørdag 29. januar 2011 FINNMARK NÆRINGSLIV Vi spiste for hver Dagligvarehandelen har økt med nesten 450 millioner kroner i Finnmark i løpet av de fem siste årene. I fjor kjøpte vi varer for cirka 2,26 milliarder kroner. Torbjørn Severinsen er en av Rema veteranene i Finnmark. I 1993 åpnet han Rema 1000 avdeling i Hammerfest, og har siden den gang nesten doblet omsetningen. Foto: Eirik Palm Finnmarkingene handlet matvarer for over 2,2 milliarder kroner i Det vil si kroner per hode. I løpet av de fem siste årene har dagligvarebransjen vokst med over 400 millioner kroner. Ingen tvil om at vi har opplevd en flott utvikling, sier kjøpmann Torbjørn Sevaldsen i Hammerfest. Han var en av de første Rema kjøpmenn i Finnmark, og har i tillegg fått med seg kjedens eventyrlige utvikling i landets nordligste fylke og har derfor dobbelt grunn til å smile. Etter at Rema-1000 gjorde sitt inntog på begynnelsen av 1990-tallet har de nemlig tatt et stadig større jafs av kundegrunnlaget til dagligvarebransjen i Finnmark. Selv har Sevaldsen økt omsetningen med over 70 prosent, siden han åpnet dørene i Men vi hadde sannsynligvis fordoblet, dersom det ikke hadde blitt åpnet en annen Rema forretning her i byen, sier Sevaldsen. Hver tredje kunde For dagligvarebransjen generelt i Finnmark, har økningen stort sett fulgt prisstigningen og ligget på mellom to og tre prosent årlig. Det er de som har vært tøffest i pris som har vunnet konkurransen om størst vekst. Her har Rema 1000 vært en soleklar vinner. Siden 2006 har kjeden økt sin andel av Finnmarksmarkedet fra 23 til 34 prosent, og har i dag hånd om hver tredje matvarekurv. Klart det hjelper å være med i en slik kjede, og jeg tror vi fortsatt har et stort potensial og vil oppleve fortsatt vekst, sier Sevaldsen. Øker kapasiteten For egen del vil Sevaldsens Rema 1000 butikk flytte inn i nye lokaler i løpet av året. De vil utvide sine arealer fra 800 til 1800 kvadratmeter, og får samtidig mangedoblet parkeringskapasiteten utenfor. Vi flytter ikke mer en drøye hundre meter. Men med nye lokaler kombinert med flere parkeringsplasser tror jeg at vi vil stå overfor en solid økning de kommende årene, sier Rema-veteranen.

7 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 29. januar Da han åpnet dørene for første gang i 1993 og tok 800 kvadratmeter i bruk, ristet alle konkurrentene på hodet. Det første hele året hadde vi en omsetning på 39 millioner kroner, og det viste seg at all skepsis ble gjort til skamme etter hvert. I dag er lokalene kort og godt for små dersom vi skal fortsette å utvikle oss. Driftsinntekter i dagligvarehandelen i Finnmark , i Mkr Sunnere og ferskere Selv om hverdagen for de fleste stadig blir mer travel, lages det fortsatt ordentlig middag hjemme hos folk, ifølge Sevaldsen. Volumet ferdigmat har rett nok økt, men han vil ikke karakterisere økningen som voldsom. Nei det er ikke her at vi har merket den største endringen i forhold til hva kundene kjøper. Endringene ser vi snarere i at det selges mer frukt og grønt, samt ferske kjøttprodukter, framholder Sevaldsen. Myten om at ferdigvareprodusenter som Toro og Fjordland vinner kampen om framtidens kunder, er derfor sterkt overdrevet. Nei det er ingen klare trender om at folk velger raskere løsninger, selv om man helt sikkert finner endringer her om man sammenligner tallene. Men det er på ingen måter noen unison forskjell, sier Sevaldsen. Neste generasjon Før Torbjørn Sevaldsen ble Remakjøpmann hadde han tilbakelagt 20 år i møbelbransjen. Nå er han blitt 63 år og teller litt på knappene hvor lenge han vil fortsette. Datteren Jill Merete er forlengst installert i butikken, med en klar målsetting om å overta stafettpinnen etter faren. Det blir nok til at jeg om ikke så alt for lenge vil innta en mer tilbaketrukket stilling i butikken. Men først skal vi inn i nye lokaler, så får vi ta det derfra. Sevaldsen har lyst å få med seg starten på det som kan bli en forlengelse av kjøpmannseventyret han gikk inn i Fornøyd Coop Når en kjede vinner kampen om kundene går det selvsagt ut over andre. Den gamle nærbutikken er etter hvert snart historie. Coop- kjeden Grafikk/montasje: Open Concept SA, Kjøllefjord holder på sin side fortsatt stangen. Jan Ivar Alsen i Coop Finnmark forteller at de i fjor opplevde en ørliten vekst og har klart seg relativt greit i kampen om kundene. Coop Finnmark omsetter for 570 millioner kroner alene. I tillegg kommer det fem andre Samvirkelag som er frittstående. Heretter blir Coop Porsanger også en del av Coop Finnmark. Derfor vil vi se en betydelig økning i inneværende år. Men også utenom dette er vi relativt godt fornøyd med utviklingen i kjeden, sier Alsen. De to andre kjedene, det vil si Norgesgruppen som består av Joker og Spar-butikkene og ICA-kjeden ville ikke si noe om sin utvikling da Finnmark Næringsliv var i kontakt med dem. Industriselskap inn i Øksfjord Vestlandsselskapet Frydenbø Industrier vil inn i Nord-Norge og kjøper halvparten av aksjene i Øksfjord Slip og Mek. Selskapet ser nemlig foran seg en omfattende utvikling i landsdelen de kommende årene. Derfor vil de satse hardt de kommende årene. Vi har lenge hatt som målsetning å utvide det geografiske nedslagsfeltet, og en posisjon i Nord-Norge er svært interessant med tanke på den forventede utviklingen i denne landsdelen de kommende årene, skriver Frydenbø i en pressemelding. Øksfjord Slip og Mek har anlegg med egen hall og leverer i hovedsak tjenester til bergverksindustrien, kystfiskeflåten og oppdrettsnæringen i regionen. Med Frydenbø på laget håper bedriften å øke markedsposisjonen og satse mer inn mot olje- og gassindustrien i landsdelen. Mener fiskeflåten har kompetanse Fiskebåtredernes Forbund mener at fiske- og fangstflåten bør unntas de nye retningslinjene som nå skal utarbeides i forbindelse med skipsferdsel i polare strøk. Forbundet mener fiskerne har opparbeidet seg unik kompetanse fra polare farvann i årtier, og derfor ikke bør omfattes av retningslinjer som skal omfatte handelsskip. Regner med rekordutbytte Lakseselskapene på Oslo Børs vil i år betale ut nærmere 3,9 milliarder kroner i utbytte, basert på overskuddet fra Det er Finansavisen som har laget en oversikt der utbytteforventningene for alle de børsnoterte lakseselskapene er summert. Her kommer det fram at forventet utbytte fra Marine Harvest alene i 2011 er anslått til to milliarder kroner. Det nest høyste utbyttet er forventet fra Lerøy Seafood Group, og det er anslått til 640 millioner kroner. Forventningen til Cermaq ligger på 455 millioner kroner, mens Austevoll Seafood og Salmar ventes å bidra med utbytter på henholdsvis 320 og 290 millioner kroner. Frykter milliardsmell for Goliat Ferdigstillingen av Scarabeo 8, som skal bore for Eni på Goliat-feltet, kan sprekke med et halvt år. Det er nettstedet Offshore.no som melder om at store problemer har oppstått og at utbedringen i verste fall kan ta opp i et helt år. Det betyr en Goliatsprekk på et halvt år i forhold til de opprinnelige planene. Riggen er leid inn av Eni til dollar dagen eller 2,6 millioner kroner. Offshore.no mener dermed forsinkelsen vil resultere i tap og frafall av inntekter på til sammen minst fem millioner kroner i 180 dager. Det utgjør over 900 millioner kroner. Kraftig økning for hotellene Det var over flere gjestedøgn på hotell, camping og hyttegrender i Nord- Norge i november 2010 enn samme måned året før, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Tallene viser en økning i november fra til gjestedøgn sammenlignet med året før, noe som utgjør en vekst på 12 prosent. Totalt for hele landet var det en vekst på 6 prosent. For de enkelte fylkene var det en oppgang i Nordland på 12 prosent, Troms pluss 12, mens Finnmark hadde en økning på 7 prosent.

8 8 Lørdag 29. januar 2011 FINNMARK NÆRINGSLIV Snart 50 mill. på bok Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir får i løpet av våren 50 millioner kroner å rutte med. Aksjeemisjonen er snart er i boks og beskrives som vellykket. Emisjonen går mot slutten, og vi er snart inne i den fasen der investorene skal gjennomgå alle sider og snu alle steiner i selskapet før de gir sin endelige tilslutning, sier Rushfeldt. Han vil ikke si hvem som kommer inn med kapitalen som skal brukes til prosjekteringen av det framtidige kobbereventyret i Kvalsund. Det er et utenlandsk fond. Mer kan jeg ikke si om det. Flaskehals forseres Gruvegründeren har stor tro på at tidsplanene om gruvestart i 2013 kan holde. Vi har i tillegg fått signaler om at bunnforholdene der vi har planlagt utslippsdeponi er atskillig bedre enn det vi tidligere hadde forutsett, og at konsekvensene ved deponering i sjø er langt mindre risikabel enn tidligere antatt. Det gjør at vi i beste fall vil kunne forsere en meget trang flaskehals som kunne vanskeliggjort den planlagte tidrammen, sier Rushfeldt. De nye signalene bidrar i tillegg til at det er enklere å hente inn penger til prosjekteringen av gruvevirksomheten. Dersom investorene nå finner Nussir akseptabel, regner Rushfeldt med at de i løpet av et par måneder har pengene som skal til for å gjennomføre prosjektet fram virksomheten er klar for oppstart. Konsekvensutreding Tilførselen av kapital gjør at de i løpet av året kan være ferdig med konsekvensutredningen. Samtidig jobbes det kommunalt med endring av arealplanen i Kvalsund kommune for å muliggjøre oppstart av gruvevirksomhet i kommunen innenfor Nussirs tidsplaner. Når vi snart kan sette sluttstrek for emisjonsprosessen, vil vi ha den nødvendige kapitalen som skal til Vi er snart inne i den fasen der investorene skal gjennomgå alle sider og snu alle steiner i selskapet før de gir sin endelige tilslutning. Øystein Rushfeldt for å kjøre prosjektet helt fram til investeringsprosessen, sier Rushfeldt. Mer kobber en antatt Forekomsten av kobbermalm i Repparfjord i Kvalsund kommune i Finnmark er sannsynligvis to-tre ganger større enn først antatt. Selskapet har gjort prøveboringer på Ulveryggen der Borregaard/ Orkla i tidsrommet 1972 til 1978 drev kobbergruve. Prøvene her avdekket en forekomst på 35 milliarder tonn som er verdt nesten 20 milliarder kroner. Det har gjort at forventningene til at området vil kunne oppleve et ordnilig gruveeventyr de kommende årene. Øystein Rushfeldt regner med å ha 50 millioner klar i løpet av få uker. Foto: Espen Pettersen

9 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 29. januar FINNMARK Mulighetenes fylke Det skjer en rivende utvikling innen olje-/gassvirksomhet, fiskeri, reiseliv, bergverk og handelsnæring Du finner alltid en kommune som passer for deg. Se hvilketilbud som finnes alta.kommune.no hammerfest.kommune.no loppa.kommune.no kvalsund.kommune.no masoy.kommune.no nordkapp.kommune.no sor-varanger.kommune.no porsanger.kommune.no lebesby.kommune.no karasjok.kommune.no gamvik.kommune.no berlevag.kommune.no vardo.kommune.no vadso.kommune.no nesseby.kommune.no ffk.no finnmark.no

10 10 Lørdag 29. januar 2011 FINNMARK NÆRINGSLIV Nyregistreringer ADVOKAT GISLE LOSO AS er et nyetablert aksjeselskap med forretningsadresse i Alta. Selskapet som har en aksjekapital på kroner, skal drive advokatvirksomhet samt virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette. Daglig leder er Gisle Loso. ADVOKATSELSKAPET RAV- NA AS er et nyetablert aksjeselskap med forretningsadresse Vadsø. Selskapet som har en aksjekapital på kroner, har som formål å drive med juridisk tjenesteyting. Johan Christian Ravna er daglig leder i selskapet. ALTA KJØKKEN OG INTERI- ØR AS er et nyetablert selskap i Alta som skal drive detalj- og engrossalg av byggevarer og innredningsartikler, moterings- og snekkerarbeid. Selskapets aksjekapital er på kroner og Hans Johan Martin Aslaksen er daglig leder. BILTEKNIKK EIENDOM AS er nyregistrert på Hesseng med en aksjekapital på kroner. selskapets fortmål er å eie, utleie, utvikling og nybygg av eiendommer, samt å investere i andre selskaper. Stig Hjuelm er daglig leder. BOP PRODUKSJON AS er nyregistrert i Berlevåg med en aksjekapital på kroner. Selskapets formål er produksjon og salg av snøscooterpulker, samt lignende utstyr. Oddbjørn Skancke er tilsatt som daglig leder. BREIDABLIKK FUS BARNE- HAGE AS er et nyregistrert selskap i Hammerfest med formål å bygge, eie og drive barnehage av god kvalitet til lavest mulig pris for foreldrene. Selskapet har ikke som formål at driften skal gi eierne økonomisk utbytte, og selskapet har som formål over tiden å gå økonomisk i balanse. Eventuelt overskudd skal anvendes til drift av barnehagen. Aksjekapitalen er på kroner, og styrets leder er Eli Sævareid. DIREKTE SJØMAT AS er nyetablert i Tana med en aksjekapital på kroner. Selskapets formål er utvikling av og deltakelse i selskaper og kommersielle virksomheter tilknyttet sjømatbransjen eller innen andre forretningsområder. Hans Henry Eriksen er daglig leder. GOVAS FILM OG MEDIA- PRODUKSJON AS er nyregistrert i Tana. Selskapet skal drive konsulentvirksomhet innen media, filmprodusent, produksjon av film, fotografering, journalistisk virksomhet, salg av arkivbilder og arkivfilm, samt annen virksomhet i forbindelse med dette. Harry Johansen er daglig leder og selskapets aksjekapital er på kroner. HANNE & BENTE EIENDOM AS er nylig registrert i Kautokeino med en aksjekapital på kroner. Selskapet skal eie og drive fast eiendom, samt annen virksomhet som faller naturlig sammen med dette. Bente Monica Hætta er daglig leder. KRAFTFORUM BERLEVÅG AS er nylig registrert i Berlevåg som et politisk uavhengig selskap som skal bidra til økt lønnsomhet og kompetanseheving for deltagende bedrifter gjennom samarbeidsprosjekter, innovasjon og nettverksbygging. Jørn Stensvold er opført som daglig leder for selskapet som har en kapital på kroner Direktør for portefølje Vigdis Wiik Jacobsen i North Energy sier de fikk drømmelisensene i Barentshavet. Vant siste runde om Barentshavet North Energy har fått to nye lisenser i Barentshavet. Vi fikk de vi håpet på, sier porteføljedirektør i selskapet, Vigdis Wiik Jacobsen. Wiik Jacobsen er derfor svært fornøyd med utfallet av den såkalte TFO 2010 runden. Vi fikk nøyaktig de lisensene vi satte øverst på ønskeliste da vi søkte. Jacobsen mener tildelingen derfor også vitner om at selskapet har levert en søknad med god kvalitet. Sentral aktør North Energy ble deltaker i de to eneste lisensene som ble tildelt i Barentshavet, og har så langt åtte lisenser i området, og er dermed i ferd med å bli en sentral aktør i disse farvann. I tillegg oppnådde selskapet en lisens i Nordsjøen og to lisenser i Norskehavet under tildelingene i de såkalte modne områder i TFO Dermed har selskapet totalt 19 lisenser og er operatør i to av disse. Tilhørighet Viktigst var likevel tildelingene i nord. At vi er interessert i Barentshavet er en følge av at vi er et nordnorsk selskap. All aktivitet i dette området er i hovedsak mer krevende enn i Nordsjøen og i Norskehavet på grunn av klima, lysforhold, utfordrende geologi og lite infrastruktur. Likevel har vi et langsiktig perspektiv og ønsker å gjøre funn som kan føre til utbygging og produksjon med direkte virkninger og ringvirkninger for landsdelen. Vi synes også at det som skjer i tidligere omstridt område, gir perspektiver for Barentshavet, sier hun. Men hun understreker at også Norskehavet er et viktig område for North Energy og framholder at Norskehavet er interessant fordi man der kan komme raskere i produksjon med drivverdige funn ettersom infrastrukturen allerede er i området. Rask fortjeneste I disse såkalte modne områdene der det har pågått omfattende aktivitet ønsker man å «støvsuge» før infrastrukturen fjernes for godt. Her forventes det ikke store funn, men her er muligheter for rask og lønnsom produksjon ved å utnytte Lokker med 500 arbeidsplasser Verdens største aluminiumsprodusent, Alcoa, hevder de kan skape 500 nye arbeidsplasser i Hammerfest dersom de får bygge et gasskraftverk uten rensing i området. Selskapet håper nå at de skal få drahjelp fra finnmarkspolitikerne til å få gjennom det kontroversielle forslaget. Gjenytelsen vil være et nytt smelteverk for aluminium der man bruker gass fra Snøhvit i den energikrevende produksjonen. Men det er en stor hake ved prosjektet. Den amerikanske aluminiumsgiganten forutsetter at de slipper å rense gassen, og er dermed på kollisjonskurs med norsk miljøpolitikk. Vi håper politikerne nå kan hjelpe oss til å påvirke sentrale beslutningstakere, sier infrastrukturen fra for eksempel Aasgard, sier hun. Det er to systemer for tildeling av lisenser på den norske kontinentalsokkelen. Det årlige systemet med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) på de modne delene av den norske kontinentalsokkelen og ordinære konsesjonsrunder, som vanligvis arrangeres annethvert år. North Energy har deltatt aktivt i samtlige runder for tildeling av lisenser siden selskapet ble. I TFO 2009 ble resultatet tre lisenser, året før ble to lisenser tildelt og i 20. konsesjonsrunde fikk selskapet fire lisenser. North Energy har også nominert blokker for den kommende 21. konsesjonsrunden som ventes å bli kunngjort før sommeren 2011, så vi håper på flere arealer å jobbe med, sier Wiik Jacobsen. Alcoa-direktør Kai Hegglund, til NRK Nordnytt. Han vil imidlertid ikke si noe om når han tror aluminiumsverket kan være i drift dersom de får gjennomslag for planene. Aluminiumsprodusent hadde forøvrig sitt første møte med fylkespolitikerne tidligere denne uka.

11 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 29. januar Kjerringa mot strømmen Endelig har Mehamn fått sin egen klesforretning. Da frisør Vivi-Ann Larsen til jul la bort saksa på grunn av helsen, startet hun i stedet en klesbutikk. Noe må jeg jo ha å gjøre, ler Vivi- Ann Larsen etter drøye to måneder som innehaver av fiskeværets eneste klesutsalg. Hun fikk en pangstart da hun åpnet første uka i desember. Fram mot jul gikk folk mann av huse og sørget for at det etter hvert ble meget skrint i butikken som har lokaler i andre etasje i Metek-bygget. Minisalong Som i butikkverdenen for øvrig ble januar som et svart hull å regne, etter at julehandelen var tilbakelagt. Nei, det har ikke vært det helt store i det nye året. Men jeg hadde ikke forventet meg noe annet heller, sier Vivi-Ann Larsen. Hun ser imidlertid ikke bort fra Jeg har stor tro på at det skal la seg gjøre å få til en levedyktig og allsidig butikk. Vivi-Ann Larsen at hun blir å ta saksen fram igjen og lage seg en mini frisørsalong på bakrommet, slik at hun kan spe på inntektene i de månedene butikksalget er dårlig. Frisøryrket er nemlig en sikker vinner uansett årstid. Vil utvide Kjøp og salg vil likevel være hovedfokuset framover. Den nybakte butikksjefen planlegger å ta inn enkelte sportsartikler som ski og sykler i forhold til sesong. Her er mange muligheter ettersom det ikke er noen i Mehamn som fører slike varer. Derfor har jeg stor tro på at det skal la seg gjøre å få til en levedyktig og allsidig butikk. Vivi-Ann framholder at hun så vidt er kommet i gang. Derfor vil kundene etter hvert se store forandringer, og til stadighet kunne oppleve nye tilbud. Jeg har som målsetting å ha en butikk som jeg kan leve av. Frisørsalongen som jeg drev i nesten fem år her i Mehamn var rett nok lønnsom, men i lengden er det et belastende yrke. Der for har jeg valgt å forsøke meg på ordinær butikksalg. Selv om det kan bli litt bakromsklipping i stille stunder, fraholder hun at det er klesforretning hun har startet. Og det er først og fremst det hun vil holde på med. Så får vi se om det er liv laget for en slik butikk i Mehamn. Men det tror jeg, sier Vivi-Ann Larsen. Vivi-Ann Larsen i Mehamn byttet ut saksa med moteklær. Foto: Illustrasjon: News On Request KVALIFISER DEG TIL JOBB I BARENTSHAVET. BLI LÆRLING HOS ENI NORGE. Bli med på å skape historie! Nå skal eni norge bygge ut Goliat, som er det første oljefeltet i den norske delen av Barentshavet. Du kan bli med fra starten av vi tilbyr nemlig lærlingekontrakter i forbindelse med utbyggingen. Du vil gjennomgå en opplæring som gjør deg kvalifisert til å jobbe på Norges nordligste oljefelt, og som gir deg et solid grunnlag for videre karriere. På kan du lese mer og søke. Velkommen! eni norge er en av de største aktørene på norsk sokkel. Selskapet er operatør på 13 lisenser, inkludert Goliat-lisensen i Barentshavet, og har eierandeler i blant annet Ekofisk, Åsgard, Heidrun, Kristin, Mikkel og Norne. Vi er nær 300 kreative medarbeidere og har hovedkontor på Forus i Sandnes samt avdelingskontor i Hammerfest. eni norge er en del av den italienske enigruppen, som har over ansatte og opererer i 77 land.

12 Konkurser og tvangsavviklinger i Finnmark CONTECH NORWAY LTD som er et norskregistrert utenlandsforetak i Vadsø er i Øst-Finnmark begjært konkurs. Advokat Vidar Zahl Arntzen er oppnevnt som bobestyrer og første skiftesamling blir holdt 14. februar. CONWALL MULTITECH LTD som er et norskregistrert utenlandsforetak i Vadsø er i Øst- Finnmark begjært konkurs. Advokat Vidar Zahl Arntzen er oppnevnt som bobestyrer og første skiftesamling blir holdt 14. februar. D.A.BYGG LTD som er et norskregistrert utenlandsforetak i Vadsø er i Øst-Finnmark begjært konkurs. Advokat Vidar Zahl Arntzen er oppnevnt som bobestyrer og første skiftesamling blir holdt 14. februar. EXPRESS 2000 AS i Alta har vært under konkursbehandling i Alta Tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene ved fortsatt behandling. FINNMARK AUTO AS i Alta har meldt oppbud til Alta Tingrett. Selskapet har drevet detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler. Advokat Jørn Eikanger er oppnevnt som bobestyrer og förste skiftesamling blir holdt 4. februar. HELIN KA AS i Alta som har drevet restauranter og kafeer er begjært tvangsoppløst i Alta Tingrett. Advokat Håkon Helsvig er oppnevnt som bobestyrer og første skiftesamling ble holdt 25. januar. ROGER JOHANSSSON MA- LERSERVICE LTD som er et norskregistrert utenlandsforetak i Vadsø er i Øst-Finnmark begjært konkurs. Advokat Vidar Zahl Arntzen er oppnevnt som bobestyrer og første skiftesamling blir holdt 14. februar. Stabilt konkurstall KONTORDATA AS i Alta har vært under konkursbehandling i Alta Tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene ved fortsatt behandling. LEKEHUSET VADSØ AS har fått sin bobehandling avsluttet hos bostyrer advokat Vidar Zahl Arntzen, med utbetaling av % dividende til Prioriterte krav kl. I, jfr. konkursloven 128. (paragraf 128). Utlodningsdag var Bostyrerens utlodning kan påklages til Arntzen Vidar Zahl Adv. Klagefristen er en måned regnet fra det tidspunkt meddelelsen om utlodningen ble gitt av bostyreren. NORDLYS CATERING AS i Alta har vært under konkursbehandling i Alta Tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene ved fortsatt behandling. ORCA NORTH CAPE AS i Kvalsund som har drevet Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr, er i Hammerfest Tingrett begjert tvangsoppløst. Bostyrer er advokat Cecilie Lysjø Jacobsen og første skiftesamling vil bli holdt 1. februar. REINTRANS AS i Varangerbotn har vært under konkursbehandling i Øst-Finnmark Tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene ved fortsatt behandling. 69 bedrifter gikk konkurs i Finnmark i Det er en mer enn året før, viser oversikten fra Statistisk Sentralbyrå. Mens det ble registrert færre konkurser på landsbasis enn året før, opplevde Finnmark at tallet holdt seg så og si uforandret. Mens 68 selskap måtte ta den tunge veien om tingsretten i 2009, fikk de følge av en mer i Reduksjon På landsbasis var det totalt konkurser i 2010, som er 11,5 prosent færre enn i Den største nedgangen i både prosentvise og absolutte tall, var i Sør-Trøndelag. Her var reduksjonen på hele 35 prosent, det vil si 104, færre konkurser. Færre bedrifter Sju av ti konkurser, det vil si 3.161, var foretakskonkurser eksklusiv enkeltmannsforetak. Det var en reduksjon på 17 prosent sammenlignet med Størst nedgang finner vi innenfor varehandel og reparasjon av motorvogner med i alt 233 færre konkursåpninger. Like etter kommer bygg og anlegg med 113 færre konkurser. De resterende konkursene gjaldt enkeltmannsforetak og personlige konkurser. Her gikk til gjengjeld tallet opp med seks prosent. Det vil en økning på 74 konkurser sammenlignet med året før. Hver tredje som gikk konkurs i 2010 drev bygge- og anleggsvirksomhet. Totalt var det likevel sju prosent færre konkurser i denne næringa i fjor enn i Ristet av seg krisen Årsaken til at tallene stuper på landsbasis, skyldtes først og fremst at man klarte å riste av seg finanskrisen som i en eller annen form preget store deler av næringslivet i Norge var et av landene som rasket klarte å riste av seg krisen, det gjenspeilet seg i næringslivet generelt og man oppnådde en økt lønnsomhet. Det er verdt å merke seg at fiskerinæringen i Finnmark i all hovedsak har klart seg meget godt gjennom finanskrisen. De fleste som driver innenfor denne sektoren klarte å få til en hvis lønnsomhet tross tøffere markedssituasjon. Mens antall konkurser på landsbasis gikk ned i 2010, hadde tingsrettene i Finnmark like mye å gjøre i 2010 som året før. Foto: Lotte Ruge LØRDAG 26. FEBRUAR annonsefrist torsdag 17. februar LØRDAG 26. MARS annonsefrist torsdag 17. mars LØRDAG 30. APRIL annonsefrist torsdag 21. april LØRDAG 28. MAI annonsefrist torsdag 19. mai LØRDAG 25. JUNI annonsefrist torsdag 16. juni