Metoder og starthjelp. Hvordan komme i gang med IP? Praktiske erfaringer og noen forskningsresultater

Transkript

1 Metoder og starthjelp Hvordan komme i gang med IP? Praktiske erfaringer og noen forskningsresultater NSH Individuell Plan av og for hvem 16.September 2005 Psykologspesialist UUS/stipendiat R-BUP R Lene Chr Holum Finansiert av Rådet for Psykisk Helse/Helse & Rehabilitering

2 Hvor henter jeg erfaringene fra? Fra eget klinisk og organisatorisk arbeid med IP Fra eget forskningsprosjekt Fra konferanser og møter med andre i feltet Fra andres erfaringer, som f eks; ReHabNor SINTEF SKUR Videncenteret og sosialpsykiatrien i Danmark IP-forsker forsker-nettverket

3 Hvor begynner IP-arbeidet? På toppen! Ledelsen er viktigst ved innføring av all ny metodikk, tenkning etc. Ledelsesforankring, kanskje også politisk forankring. Innføring av noe nytt er krevende for alle i begynnelsen, og spesielt for leder. Det MÅ prioriteres. Over tid (TTT). Jobbe frem et fellesprosjekt alle enes om. Man må se nytteverdien for å ha motivasjon til endring, og i alle fall om det er snakk om holdningsendringer. Samtidig må ikke endringen fremstilles som større og mer krevende enn det den er. Mange har i prinsippet jobbet etter dette lenge.

4 Ledernivåets ansvar Holde fokus på at IP er et verktøy for samarbeid og brukermedvirkning. Kjenne lovverk og intensjon. Arbeide mot at koordinatorene oppnår ønsket legitimitet i systemet. Det skal legges til rette for at koordinatorene får tilstrekkelig opplæring og systemkunnskap, samt muligheter for veiledning og støtte. Arbeidsgiver må ha en aktiv og støttende funksjon. Prioritere en felles opplæringsplan og felles forståelse. Sørge for at arbeidet med IP opprettholdes over tid. Gi tid og rom. Og feedback. Bør ha faste personer som arbeider med dette (ressurspersoner, superbrukere).

5 Betydningen av felles forståelse Alle ansatte må ha samme forståelse av hva IP er og hvordan koordinatorrollen bør utformes. IP skal være en levende plan til beste for planeier og tiltaksapparatet. IP skal fremme samarbeid mellom avdelinger og forvaltningsnivåer. Alle som deltar i arbeidet rundt en bruker har et gjensidig ansvar for samarbeid og aktiv deltagelse i planarbeidet, og alle skal være ansvarlige både for sine tiltak og i forhold til helheten i planen. Felles forståelse gir et helhetlig og tydelig tilbud til brukerne og deres pårørende, der alle blir hørt.

6 Koordinators oppgave Sikre god fremdrift. Sikre at bruker har all nødvendig informasjon. Sikre at bruker har betydelig innflytelse i prosessen. Sikre at det tas/formidles kontakt med nødvendige etater/instanser. Ansvaret for å utforme en IP over et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud i samarbeid med bruker. IP og god koordinator KAN erstatte ansvarsgrupper, men MÅ ikke. Være tilgjengelig for planeier og pårørende. Komme tidlig inn i prosessen helst fra start.

7 IP-oppstart: Kartlegging & målformulering Foreta en grundig gjennomgang og vurdering, sammen med bruker, av de forhold som har betydning for personens behov for tjenester. Både fysiske, psykiske, sosiale, økonomiske og organisatoriske forhold skal vurderes. Koordinator bør ha eller innhente kompetanse i forhold til å vurdere om det er behov for bestemte kartlegginger som tidligere ikke er foretatt. Brukers eget overordnede mål må være utgangspunktet.

8 Hvor er utfordringene? Er generelt en del skepsis (avventende). IP lover for mye. IP har ikke noen juridiske forpliktelser i f t innhold. Uavklart hvem som har ansvar for hva. Hjelper ikke de som trenger det mest uansett de er pr def vanskelige. Gjør ikke noe med et dårlig samarbeidsklima eller sprikende faglige forståelser. Taushetsplikt Skille mål og tiltak. Ikke lage IP bare for å være flink.

9 flere utfordringer Gjøre IP til en levende plan for bruker selv. Delaktighet i utforming av mål. Oppfattelsen i 2.l.tj om at IP er 1.l.tj ansvar og 1.l.tjs mangel på ressurser i en del områder. At koordinator blir mer enn tidligere ansvarsgruppeleder. At pasientrettighetsloven og valg av koordinator tas på alvor. Og kommer tidlig på plass. Ikke krangle om hvem som gjør hva ansvarsfordeling.

10 Hva fungerer bra? Målrettethet i arbeidet rundt planeier. Blir ikke alltif liggende et hakk etter. Kan minske krisepreget arbeid. Bedre oversikt for pårørende, og til dels pasienten selv. Sikrer at alle har samme informasjon og forståelse. Kan skape kontinuitet om sykefravær eller bytte av behandlersystem. Gjør ansvarsgruppene mer produktive. Sikrer helhetlig vurdering ingen områder glemmes.