Individuelle planer medvirkningskanal eller styringsredskap? Even Nilssen, forsker 1 Rokkansenteret

Transkript

1 Individuelle planer medvirkningskanal eller styringsredskap? Even Nilssen, forsker 1 Rokkansenteret

2 Indivduelle planer Sosialtjenesteloven 4-3a Pasientrettighetsloven 2-5 Kommunehelsetjenesteloven 6-2a Lov om spesialisthelsetjenesten 2-5 Psykisk helsevernloven 4-1 Sosialtjenesteloven kap 5A (kvalifiseringsprogram) Opplæringsloven kap 5 (opplæringsplan)

3 Sosialtjenesteloven 4-3a Den som har behov for langvarig og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren jf 8-4. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

4 Kommunehelsetjenesteloven 6-2a Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene.

5 Noen sentrale spørsmål 1) Hvordan konstrueres planene i spenningsfeltet mellom lokalt selvstyre, profesjon/forvaltning og brukere? 2) Hvilke erfaringer har disse aktører med bruken av individuelle planer som velferdspolitisk virkemiddel (prosess og måloppnåelse)? 3) Hvordan påvirkes lovanvendelsen av den regionale implementeringskonteksten?

6 Substansiell/materiell rett - Bygger på et gitt sett av verdier - Orientering mot mål og resultater - Fordeling av konkrete goder (tjenester, penger etc) (rettigheter, plikter mm) - Top-down samfunnsstyring

7 Refleksiv rett - Orientert mot definering av prosedyrer, organisasjon og kompetanser heller enn mål og resultater. - Stort rom for lokal påvirkning av praksis. Mål og midler avklares lokalt. - Regulerer områder med flere formål som skal koordineres, og uten at løsningene lar seg formulere i klare regler

8 IP fører til: Demokratisering av tjenesteytingen - IP som grunnlag for kommunikasjon mellom lokale aktører. Reell brukerinnflytelse. Planen som felles produkt (konsensus). Styring av brukeratferd - Individualisering av forvaltning-klient relasjonen. - Asymmetrisk maktrelasjon. - Brukermedvirkning som ansvarliggjøring/ selvstendiggjøring av klienten. IP som styringsteknologi heller enn demokratistrategi

9 Praksis Konstruksjonen av IP i spenningsfeltet mellom: - Lokalt selvstyre - Profesjon/forvaltning - Brukere

10 Regionaliseringsprosesser To parallelle utviklingstrekk: - Uttynningssamfunn - Storbyregioner

11 Spørreskjemaundersøkelse til ansatte i helse- og sosialtjenesten 30 kommuner var villig til å delta i prosjektet (noen med flere bydeler) Storbyregion: 16 Uttynningssamfunn: 14 Foreløpig antall respondenter: 183 Svarprosent: 58%

12 Lokalpolitikernes betydning Andel positive svar N Lokalpolitikerne interesserer seg for arbeidet med IP Lokalpolitikerne legger føringer på arbeidet med IP

13 Kommunal frihet Retten til individuell plan reduserer kommunenes handlefrihet i utformingen av velferdstjenestene? Riktig/for det meste riktig 1% (N=161)

14 Konflikt konsensus i utformen av IP (koordinator) Har ikke opplevd uenighet med andre faggrupper i 13% (N=161) ansvarsgruppa Har opplevd uenighet i siste sak (N=127): * Brukerens syn avgjørende 28% * Oppnådd enighet mellom partene 62% * Andre faggruppers syn avgjørende 10%

15 Konflikt konsensus i utformen av IP (koordinator) Har ikke opplevd uenighet med brukeren 46% (N=149) Har opplevd uenighet i siste sak (N=81): Koordinators skjønn ble avgjørende 4% Brukerens syn ble avgjørende 26% Det ble oppnådd enighet 70%

16 IP som redskap for påvirkning av brukeratferd Andel positive svar N IP utløser større forpliktelser for bruker Forpliktelser er innarbeidet i IP IP bidrar til å ansvarliggjøre bruker i forhold til oppfølging av tiltak IP bidrar til å selvstendiggjøre bruker i forhold til egen livssituasjon

17 IP som kontrakt Andel som mener IP kan betraktes som en kontrakt mellom (N=166): Ulike tjenesteytere og bruker 84 Deg/din avdeling og bruker 78 Bruker og kommune 77 Kommunale tjenesteytere 54 og spesialisttjenesten

18 IP og lokal kontekst Storbyreg. Uttynningsamf Oppfølgingen av IP er avhengig av kommunens ressurser Oppfølgingen av IP er avhengig av kommunens tilgang på faglig kompetanse Mangel på lokale tilbud vanskeliggjør utforming av individuelt tilpasset IP IP fremmer samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet i kommunen

19 Meget foreløpige konklusjoner 1. Bruken av IP kan ses som en del av en mer generell kontraktualisering av forholdet mellom velferdstjenester og brukere. 2. Retten til IP griper i liten grad inn i forhold til det lokale selvstyret. 3. Mange som arbeider med IP oppfatter utformingen som konsensusorientert. 4. Det ligger også klare styringselementer i IP. Viktig å ansvarliggjøre brukerne i forhold til oppfølging av planen gjennom forpliktende tiltak. 5. Implementeringskonteksten har betydning for utforming og oppfølging av IP. Det gjelder særlig tilgang på økonomiske ressurser (storbyregioner) og mangel på lokale tilbud (uttynningssamfunn). Ingen forskjeller mellom kommunetypene ut fra tilgang på fagpersonell.

20 Takk for oppmerksomheten!