Innholdsfortegnelse. S i d e 3

Transkript

1

2 S i d e 2

3 Innholdsfortegnelse Hilsen fra Høyres leder s. 4 Invitasjon til debatt s. 6 Norge Hvor vil vi? s. 9 Det er nå vi har handlingsrommet s. 11 Debattform s. 13 Hva skal dette ende opp i? s. 15 Prosessen s. 16 Hvordan delta? s. 18 Programkomiteen s. 21 Høyres Stortingsvalgprogram s. 22 Høyre fra A til Å s. 26 S i d e 3

4 Kjære leser! Det samfunnet vi lever i, og som vi er stolte av, er et samfunn skapt av mange små og store beslutninger. Beslutninger tatt i generasjoner av enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og politikere som har levd før oss. De beslutningene vi tar vil påvirke kommende generasjoner. En jente som i 2030 går siste året på videregående skole, vil ha gått i en barnehage, grunnskole og videregående som skapes i dag og de kommende årene. Foto: C.F Wesenberg/Kolonihaven Dette perspektivet mener jeg vi må ha når vi nå starter utformingen av stortingsprogrammet for Vi skal gjøre varige endringer som former fremtidens Norge og vi må velge løsninger som er bærekraftige. Vi snakker ikke om teoretiske konstruksjoner, men vi skal ta konkrete valg som påvirker menneskers liv.

5 Landsmøtet i 2012 er startskuddet, og vi skal diskutere hvordan vi vil at det norske samfunnet skal se ut i Det er en nødvendig forutsetning for selve programmet som vedtas i Vi har valgt bærekraft, konkurransekraft og livskraft som overskrifter på det vi mener er de største utfordringene for Norge. Begrepene utdypes i egne hefter som jeg håper du tar deg tid til å lese. Høyre kjører den mest åpne programprosessen i vårt partis historie. Alt diskusjonsgrunnlag legges på nett. Alle som vil kan ta del i debatten. Vi gjør dette fordi vi mener utarbeidelsen (og utøvelsen) av politikk ikke skal være en lukket øvelse hvor kjennskap og vennskap er viktigere enn kunnskap og kompetanse. Jeg håper en slik åpenhet gjør at flest mulig vil delta i debatten om Norges kurs videre. Vi trenger dine tanker om hvordan du mener det norske samfunnet bør være i 2030 og hva som skal til for at det skal bli slik. De beste idéene om vårt samfunn og vår politikk er enda ikke formulert, og nå har du muligheten! Med vennlig hilsen E r n a S o l b e r g S i d e 5

6 Velkommen til Norges mest spennende politiske debatt! Den skal ende med at Høyres Landsmøte i 2013 vedtar stortingsvalgprogram for perioden Vårt mål er at dette programmet skal prege Norge i mange år fremover. Vi har ambisjoner om at denne debatten skal skille seg fra andre politiske debatter, både i innhold og form. Den politiske debatten er ofte preget av dagsaktuelle saker som fremstår som viktige der og da. Ofte er de glemt etter kort tid. Før vi diskuterer virkemidlene som skal tas i bruk innenfor en fireårsperiode, ønsker vi først å invitere til en debatt om de langsiktige målene på utvalgte viktige områder. Vi ønsker en åpen debatt der flest mulig har både lyst og mulighet til å delta. Lykke til! B E N T h ø i e Leder av programkomiteen

7 Side 7

8 S i d e 8

9 Norge Hvor vil vi? Første fase av Høyres programarbeid handler om Norge 2030 Hvor vil vi? Den starter nå og går frem til partiets landsmøte mai Programkomiteen mener Norge står overfor tre hovedutfordringer i tiden frem mot 2030: Bærekraft Konkurransekraft Livskraft På hvert av disse tre temaene er det utarbeidet et eget hefte. I disse heftene vil dere finne flere påstander som vi mener beskriver situasjonen vi har i Disse påstandene er underbygget med fakta om nåsituasjonen og hvordan utviklingen vil være fremover hvis vi fortsetter som nå. I teksten er det også beskrevet noen dilemmaer og veivalg vi står overfor. Dere vil imidlertid ikke finne forslag til mål. Her skiller denne prosessen seg vesentlig fra hva som er vanlig i Høyre. Det er vanlig å presentere fakta som bygger opp om noen forslag til politiske virkemidler og mål. Så diskuteres disse i partiet. Nå ønsker vi å gjøre det annerledes. Vi vil at forslagene til mål skal komme frem gjennom debatten. Derfor spør vi avslutningsvis på alle områdene hva dere mener bør være målet. Vi ønsker med andre ord en måldebatt og ikke en virkemiddeldebatt. Den skal dere få stor mulighet til å delta i etter Landsmøtet Da har vi et helt år frem til neste Landsmøtet til å diskutere det nye stortingsvalgprogrammet. S i d e 9

10 25 20 Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd Prosent av bnp Forventet fondsavkastning Å r Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s.58 Side 10

11 Det er nå vi har handlingsrommet Årstallet 2030 er ikke valgt tilfeldig. Figuren til venstre viser at statens overskudd vil gå raskt nedover. Samtidig vil den forventede avkastningen fra pensjonsfondet ikke dekke inn reduksjonen av oljeinntekter. Prognosene for norsk økonomi tilsier at staten har et stort økonomisk handlingsrom frem til omkring Hvordan vi bruker dette handlingsrommet er avgjørende for om vi i 2030 har et samfunn med muligheter for alle er også det året Stortinget gjennom klimaforliket har slått fast at Norge skal være karbonnøytralt. Barna som fødes i 2012 er myndige i Den skolen som de har gått på vil være avgjørende for landets konkurransekraft i årene etter. I 2037 er det 200 års jubileum for Formannskapsloven. Den er grunnlaget for lokaldemokratiet. Skal kommunene i 2030 være utøver av statlig politikk, eller skal flere beslutninger fattes i kommunene? Side 11

12 hvor vi vil at norge skal være i Beskrivelse av dagens situasjon i form av påstander og begrunnelser virkemidler som bidrar til at målene nås Side 12 kriterier på hvordan vi skal vurdere om målene oppnås

13 Debattform I debattheftene finner du flere påstander som samlet etablerer en situasjonsbeskrivelse av hvor Norge er i dag. Det er viktig at vi i fellesskap blir enige om dette. På den måten kan vi ha en fruktbar debatt om hvor vi ønsker å være i Det opp til deg å korrigere dette bildet hvis du er uenig. Det kan også være at du mener vi ikke har lagt vekt på det du mener er vesentlig. Da håper vi at du også bidrar med nye påstander som underbygges med fakta. Når vi inviterer til en diskusjon om mål for Norge i 2030, så er det viktig at vi ikke bare kommer frem til mål. Vi må også bli enige om hvordan vi skal kunne vurdere om Norge beveger seg i riktig retning og hvordan man skal kunne konstatere om målet er nådd. Det hjelper lite om Høyre vedtar at Norge skal ha verdens beste skole i 2030, hvis alle har hver sin oppfatning om hva verdens beste skole er. Måles det i faglige ferdigheter, arbeidsmiljø, sosial utjevning eller demokratiforståelse? Alle påstandene underbygges med en begrunnelse. Vi håper disse tas med som del av debatten. Hvis dere mener noe er feil eller har eksempler på andre fakta av nyere dato som illustrerer problemet bedre, ønsker vi innspill på dette. Alternative fakta som enten korrigerer, forsterker eller forandrer situasjonsbeskrivelsen er av stor verdi i prosessen. Side 13

14 Side 14

15 Hva skal dette ende opp i? På Høyres Landsmøte 2012 skal partiet vedta politikk på hvert av hovedtemaene: Bærekraft, konkurransekraft og livskraft. Debatten har dermed som formål å få frem hva Høyre mener er målene for Norge i 2030 på disse områdene. Disse målene vil være avgjørende for hva vi foreslår i stortingsvalgprogrammet for neste periode. Debatten har en egenverdi for partiet Høyre, men også for alle som deltar. Vi får kunnskap og innsikt i svært viktige samfunnsspørsmål. Egne standpunkt og holdninger blir utfordret av andre og nye ideer og oppfatninger oppstår. Debatten gjør også at vi som er i Høyre får et felles kunnskapsgrunnlag når vi skal diskutere hva som skal være partiets politikk i perioden Side 15

16 Prosessen: NORGE HVOR VIL VI? FRIST DEBATT HEFTER DEBATT FORSLAG LM 2012 INNSPILL & FORSLAG PROGRAMKOMITEEN Januar 2012 April 2012 Mai 2012 Side 16

17 Prosessen: HØYRES STORTINGSVALGPROGRAM FRIST 1. UTKAST PROGRAM DEBATT & HØRING FORSLAG PROGRAM DEBATT FORSLAG LM 2013 PROGRAMKOMITEEN September 2012 Januar 2013 April 2013 Mai 2013 Side 17

18 Hvordan delta? Det er mange måter å delta på i debatten om Norge Du kan sitte hjemme og delta i nettdebatten på hoyre.no, eller du kan engasjere deg sammen med andre i regi av partiet lokalt. Her følger en oversikt over hvordan du kan delta i denne debatten: Alle heftene er også tilgjengelige på hoyre.no og det er tilrettelagt for debatt. Her kan du legge ut synspunkter, supplerende eller alternativ informasjon, og du kan delta i diskusjon med andre. Lokalforeningen Sjekk om din lokalforening har egne møter eller grupper som jobber med Norge Du kan ta kontakt med din lokalforening og melde at du ønsker å delta. Det er også lokalforeningene som velger hvem som skal delta på fylkesorganisasjonens årsmøte. Du finner kontaktinformasjon på hoyre.no. Lokalforeningene kan sende resolusjonsforslag om Norge 2030 til sitt fylkesårsmøte og/eller Høyres Landsmøte. Høyre vil følge debatten og systematisere innspill som kommer her. Disse vil bli brukt i arbeidet med å lage forslag til vedtak på Landsmøtet i Du kan også sende svar på spørsmålene i heftene til Høyre. Disse svarene vil bli behandlet av utvalget som skal lage forslaget til vedtak på Landsmøtet. Side 18

19 Fylkesårsmøte Alle fylkesorganisasjonene i Høyre er bedt om å diskutere Norge 2030 på sine fylkesårsmøter. For å være delegat dit må du være valgt av din lokalforening. Men årsmøtene er åpne for publikum, så du kan være tilhører til innledninger og debatt om Norge Vi håper de fleste fylkesorganisasjonene vedtar resolusjoner om Norge 2030 og at de sendes som forslag til Høyres landsmøte. Det er fylkesorganisasjonenes årsmøter som velger hvem som skal være deres delegater til Landsmøtet. Høyres Landsmøte Du må være valgt delegat fra din fylkesorganisasjon for å kunne stemme på Høyres landsmøte. Men Landsmøtet er åpent for publikum og vil også kunne følges i sanntid på hoyre.no. Du kan også sende forslag til Høyres Landsmøte. Frist for forslag til resolusjoner til Høyres Landsmøte er 19. april Side 19

20 Side 20

21 Leder: Bent Høie (Rogaland) Medlemmer: Linda Hofstad Helleland (Sør-Trøndelag) Anniken Hauglie (Oslo) Frank Bakke Jensen (Finnmark) Arne Thomassen (Aust-Agder) Regina Nargis Alexandrova (Troms) Helge Orten (Møre & Romsdal) Programkomiteen Jon Gunnar Pedersen (Vestfold) Birthe Eriksen (Hordaland) Gunnar Gundersen (Hedmark) Kristin Ørmen Johnsen (Buskerud) André Støylen (Oslo) Henrik Asheim (leder i Unge Høyre) henrik.asheim@hoyre.no Programsekretær: Peder Tellefsdal peder.tellefsdal@hoyre.no Side 21

22 Høyres Stortingsvalgprogram Høyres stortingsrepresentanter forplikter seg til å følge stortingsvalgprogrammet. Det er det viktigste politiske dokumentet for partiet. Stortingsvalgprogrammet er et handlingsprogram for hva Høyre vil foreslå og gjennomføre. Høyre legger stor vekt på at programmet skal være realistisk og gjennomførbart i en fireårsperiode. Det er Landsmøtet som vedtar stortingsvalgprogrammet. Det skjer på det siste Landsmøtet før valget. Det betyr at programmet for neste stortingsperiode vil bli behandlet på Landsmøtet våren Programkomiteen Det er programkomiteen som har ansvar for å lage et utkast til program som kan behandles på Landsmøtet i Komiteen har også ansvar for å legge til rette for at hele partiet blir involvert i dette arbeidet og at mange får mulighet til å komme med forslag og innspill. Programhøring Høsten 2012 vil programkomiteen legge frem et utkast til program for perioden Dette vil bli sendt på høring til hele partiet. Da kan alle komme med forslag til endringer og innspill på ny politikk. Fristen for dette vil være før jul På bakgrunn av dette vil programkomiteen lage et nytt utkast til program som vil bli lagt frem tidlig i Dette utkastet vil da bli behandlet i hele partiet. Konkrete endringsforslag til dette må fremmes til Landsmøtet Landsmøtet Til Landsmøtet i 2013 vil sentralstyret innstille på en redaksjonskomite som består av noen delegater på Landsmøtet. Denne redaksjonskomiteen har som oppgave å vurdere alle de endringsforslagene som er kommet til programutkastet, og anbefale overfor Landsmøtet hvilke som bør vedtas og hvilke som bør avvises. Deretter vil hele Landsmøtet stemme over Side 22

23 alle disse anbefalingene. Til slutt vedtar Landsmøtet programmet med alle endringene som har fått flertall. Dette blir programmet som vil gjelde for partiet de neste fire årene. Hvordan kan jeg bidra og påvirke? Det er mange måter å delta i arbeidet med nytt stortingsvalgprogram. Enten kan du delta med synspunkter direkte til programkomiteen og Høyre sentralt, eller du kan påvirke gjennom din lokalforening. Lokalforening/fylkesorganisasjon Mange lokalforeninger og fylkesorganisasjoner etablerer grupper som jobber med å utvikle politikk til stortingsvalgprogrammet. De har ofte ulike grupper med ansvar for ulike tema. Ta kontakt med din lokalforening eller fylkesorganisasjon for å finne ut om det er et slikt arbeid du kan være med i eller gi innspill til. Du finner også informasjon om dette på hoyre.no. Unge Høyre / Senior Høyre / Høyres Studentforbund / Høyres Kvinneforum Høyres sideorganisasjoner deltar også direkte i programarbeidet. Er du medlem i en sideorganisasjon, kan du også delta i programarbeidet gjennom dem. Sjekk på deres internettsider hvordan du kan gjøre dette eller ta kontakt med din lokalforening/kontaktperson. Innspill og forslag til programkomiteen Programkomiteen begynner å jobbe med første utkast til stortingsvalgprogram våren Du kan sende innspill til dette arbeidet når som helst. Når førsteutkastet er laget og presentert tidlig høsten 2012, så er det også mulig å komme med konkrete forslag til dette gjennom hele høsten Frister og fremgangsmåte for forslag til programkomiteen vil bli å finne på hoyre.no når utkastet er lansert. Side 23

24 Når det endelige utkastet foreligger tidlig 2013, så kan du påvirke det endelige utkastet med konkrete endringsforslag til Landsmøtet. Fristen for å fremme forslag vil bli annonsert når utkastet presenteres, men det vil være om lag to uker før Landsmøtet i begynnelsen av mai samme år. Når programkomiteen har laget førsteutkastet til stortingsvalgprogram vil det bli lagt til rette for debatt og innspill direkte på hoyre.no. Møter med programkomiteen Programkomiteen kommer til å sette av tid til møter med interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer frem til sommeren Ta kontakt med sekretæren for programkomiteen Peder Tellefsdal for et slikt møte (peder.tellefsdal@hoyre.no) Husbesøk Høsten 2012 vil Høyre banke på dører i hele landet for å høre hva folk mener bør være Høyres politikk i neste program. Ønsker du å delta i dette arbeidet, så melder du din interesse lokalforeningen din. Side 24

25 Side 25

26 Høyre fra A til Å AU AU er forkortelse for Arbeidsutvalg. I Høyre er dette ofte navnet på styret i foreningen. Det gjelder både lokalt, på fylkesnivå og Høyre sentralt. AU i Høyre består av partiets ledelse og egne landsmøtevalgte medlemmer. Delegat Delegater er personer som velges som utsending til formelle møter i partiet, for eksempel på fylkesårsmøte eller Landsmøtet. Det er lokalforeningen som velger hvem som skal være delegat på fylkesårsmøtet. Fylkesårsmøtene velger delegatene til Landsmøtet. Erna Leder av Høyre og Norges neste statsminister. Fylkesorganisasjon Alle lokalforeningene i Høyre er med i en fylkesorganisasjon. Denne har et eget styre og en leder. Lederne av Høyres fylkesorganisasjoner er medlemmer av Høyres sentralstyre. Sentralstyret er partiets øverste organ mellom landsmøtene og har møter 4-5 ganger i året. Fylkesårsmøte Dette består av et gitt antall delegater fra hver lokalforening, og møtet foregår i løpet av vinterhalvåret. Fylkesårsmøtet bestemmer hva som skal være fylkesorganisasjonens politikk, vedtar resolusjoner og velger ledelsen av fylkesorganisasjonen. Fylkesårsmøtet velger også delegater til Høyres Landsmøte. Disse vil være forpliktet til å følge opp fylkesårsmøtets vedtak på Landsmøtet. Side 26

27 Landsmøte Landsmøtet består av et gitt antall delegater fra hver fylkesorganisasjon, Unge Høyre eller Senior Høyre. Landsmøtet vedtar programmer og resolusjoner som da blir partiets politikk. Landsmøtet velger også partiets ledelse. Landsmøtet er hvert år i begynnelsen av mai. Lokalforening Alle Høyres medlemmer er med i en lokalforening. Disse organiserer partiets arbeid lokalt og har politiske temamøter i tillegg til de formelle møtene som er omtalt her. De kan også sette ned arbeidsgrupper som jobber med ulike saker. Medlemsmøte Medlemsmøter i lokalforeningene er åpne for alle medlemmer. Dette inkluderer også medlemmene i Unge Høyre og Senior Høyre. Ulike saker kan legges frem for medlemsmøtene og da har alle medlemmer rett til å fremme forslag, å tale og å stemme. Programmer Programmer er politiske dokumenter som inneholder partiets politikk. Dette kan være for et spesielt område, eller for en hel periode. Kommunevalgprogrammet vedtas av årsmøtet i en lokalforening, fylkesvalgprogrammet vedtas av årsmøtet i fylkesorganisasjonen og stortingsvalgprogrammet vedtas av Landsmøtet. Redaksjonskomite Dette er en gruppe av delegatene på et årsmøte eller Landsmøte som velges for å forberede behandlingen av et politisk program. Redaksjonskomiteen legger frem forslag til om et endringsforslag bør vedtas eller avvises. Dette forberedende arbeidet gir en ryddig oversikt som gjør avstemningen mer effektiv. Det er alltid redaksjonskomiteens forslag som legges til grunn ved en avstemning. Foreslår redaksjonskomiteen å avvise et forslag, blir det ikke stemt over med Side 27

28 mindre noen av de som er på møte opprettholder forslaget. Representantskap Noen av de største lokalforeningene har representantskap. Det består av medlemmer som er valgt på årsmøtet og som er partiets øverste organ mellom årsmøtene. Årsmøte Årsmøtet i en lokalforening består av alle fremmøtte medlemmer. Årsmøtet avholdes ofte sent på høsten eller tidlig på vinteren. Årsmøtet vedtar resolusjoner, programmer og velger ledelsen av lokallaget. Resolusjon Det er navnet på en kort uttalelse som vedtas på et møte i Høyre. En resolusjon kan være alt fra bare et avsnitt til to tre sider. Større dokumenter som vedtas på møter som partiets politikk kalles programmer. Resolusjonskomite Denne komiteen har samme funksjon som redaksjonskomiteen, men kun når det gjelder resolusjonsforslag. En resolusjonskomite kan også komme med egne forslag til resolusjoner. Side 28

29 Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32