MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø Møtetid: kl. 18:00 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal NB! Befaring kl i forbindelse med sak 5 (Solberg) og 9 (Nordbyveien riggområde). Oppmøte på Granheimtunet. Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Orientering Delegerte vedtak Saker til behandling 5/15 R-292 Reguleringsplan for Solberg skole 3 6/15 R-288 Detaljreguleringsplan for Sjøskogenveien 2 9 7/15 R-298 Detaljreguleringsplan for Haug gård 16 8/15 Søknad om bruk av vedlikeholdsfond - Gamle Kroer skole 22 9/15 Gnr 102 Bnr 1 - Nordbyveien riggområde - Dispensasjonssøknad for utvidelse og annen type bruk av riggområde - Klage på vedtak om avslag 10/15 Gnr 98 Bnr 20 - Sundbyveien 93 - Søknad om deling av eiendom - Klage på vedtak om deletillatelse /15 VA-sanering Dysterskogen 28 15/00130

2 Ås, Live Holck Johannessen Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post v/ Rita Stensrud. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering Orientering ved teknisk sjef og ved plan- og utviklingsavdelingen Delegerte vedtak Delegerte vedtak, oktober / Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 2 av 30

3 HTM-5/15 R-292 Reguleringsplan for Solberg skole Gå til saksliste Neste sak>> Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø / Kommunestyret Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Ås kommunestyre reguleringsplan R-292 for Solberg skole, med bestemmelser datert og kart datert Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: 1. Hovedutvalg for teknikk- og miljø, 1. gang. 2. Offentlig ettersyn 3. Hovedutvalg for teknikk- og miljø, 2. gang Kommunestyret Vedlegg: (Separat trykk/ nettbrett: emeetings: på hvert enkelt møte, under saksfremlegget, nettbrett: GoodReader i mappen Vedlegg til flere utvalg) 1. Planbeskrivelse, revidert Reguleringskart, revidert Reguleringsbestemmelser, revidert ROS-analyse, datert Utomhusplan forprosjekt 6. Notat branntekniske premisser 7. Datarapport grunnforhold 8. Saksutskrift, datert Øvrige dokumenter som ligger i saken: Høringsuttalelser Kapasitetsvurdering Solberg skole vannuttak, trykk og ledningsdimensjoner Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge egen liste. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 3 av 30

4 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I henhold til gjeldende handlingsplan for Ås kommune , skal det legges til rette for å utvide kapasiteten for Solberg skole til fire parallelle skoletrinn gjennom trinnvis utvidelse. Kommunen avholdt invitert plan- og designkonkurranse høsten 2014, hvor forslaget utarbeidet av Gullik Gulliksen og L2 arkitekter ble kåret som vinner. Utvidelse av skolen innebærer at gjeldende regulering av området må erstattes for å tilrettelegge for nytt og mer omfattende utbygging i området. Planforslag for Solberg skole er utarbeidet av Gullik Gulliksen landskapsarkitekter på vegne av eiendomsavdelingen i Ås kommune, og bygger i stor grad på det utarbeidede forprosjektet gjort i etterkant av den avholdte konkurransen. Planforslaget omfatter i korte trekk arealer for offentlig- eller privat tjenesteyting, friområde med åpning for å etablere støyavskjermingstiltak mot omkringliggende veinett, samt veigrunn, avsettings- og parkeringsarealer. Fakta i saken: Planområdet ligger ved Solberg, om lag 2,5 km øst for Ski sentrum. Planområdet er avgrenset av Nordbyveien i nord, Søndre Tverrvei i øst, Holdstadmarka i syd og Vallhall/Mjølnerveien i vest. Området omfattes av gjeldende reguleringsplan for Solberg skole, vedtatt I arealdelen til kommuneplan for Ås, datert , er området avsatt til offentlig- eller privat tjenesteyting. Planforslaget omfatter eiendommene 102/8, 102/390, som tilhører Ås kommune, og del av 102/10 som er eid av Statens Vegvesen. Planforslaget for reguleringsplan R-292 Solberg skole redegjør for det arealmessige omfanget av en trinnvis utbygging av skolen. Forslaget er redegjort for i detalj i vedlagte planbeskrivelse, med tilknyttet reguleringskart, bestemmelser og risiko- og sårbarhetsanalyse. Tidligere behandling av saken: Reguleringsplanen ble forhåndsvarslet med planavgrensning Bemerkninger til varsel om oppstart er redegjort for i vedlagte planbeskrivelse, side 11. Planforslaget ble førstegangsbehandlet i Hovedutvalg for teknikk- og miljø i møte , og ble sendt til offentlig ettersyn i perioden med endringer redegjort for i vedlagte saksutskrift. Det ble mottatt 5 bemerkninger som er redegjort for nedenfor. Hovedutvalgets endringer fra førstegangsbehandlingen er innarbeidet i det reviderte planforslaget. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 4 av 30

5 Innkomne høringsuttalelser: 1. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen påpeker viktigheten av å følge kulturminnelovens 8, der 2. ledd understrekes. Fylkeskommunen mener for øvrig tiltaket er i samsvar med gjeldende kommuneplan og har ingen ytterligere merknader. Rådmannens kommentar til uttalelsen Punkt om kulturminner er innført i reguleringsbestemmelsenes Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen har kritiske bemerkninger til metodebruk i ROS-analysen og til geoteknisk rapport. Fremmer likevel ikke innsigelse på dette grunnlaget. Rådmannens kommentar til uttalelsen Kritikk av svak ROS-analyse tas til etterretning. Manglene i materialet er gjennomgått, og vurderes som tilstrekkelig til likevel å fatte vedtak i saken. 3. Statens vegvesen Vegvesenet kommenterer at de forutsetter at lekearealene sikres tilstrekkelig så Fylkesveien blir utilgjengelig for elever og baller/lekeutstyr. Byggegrensen er etter aksept fra Vegvesenet satt 30 meter fra vei og de bemerker at støyskjermingstiltak tilfaller utbygger. De skriver videre at det ikke er ønskelig å fjerne busslommen i Søndre Tverrvei, og at det ikke framkommer av plankart hvordan forbindelsen til denne er tenkt ivaretatt. Vegvesenet mener løsningen vist i illustrasjonsplanen er uheldig fordi det burde være mulig å komme til busslommen uten å gå inn i skolegårdsarealet. Bestemmelsene må endres så universell utforming ivaretas til busslomme. Grunnforholdene er dårlige med bløt leire i området og det har vært utfordringer knyttet til VA som ligger til grunn for plassering av dagens gang-/sykkelveg. Statens Vegvesen fremmer derfor innsigelse på grunnlag av at tilgjengeligheten til busslommen ikke er tilstrekkelig ivaretatt, og det forventes at dette løses før reguleringsplanen ferdigbehandles. Rådmannens kommentar til uttalelsen Reguleringskartet er revidert så gang- og sykkelveien fra busslommen til øvrig gangog sykkelveinett nå er avsatt til eget formål, GS2. Forbindelsen beholdes med dagens plassering. Alt areal øst for GS2 forblir annen veggrunn slik at fotgjengere og syklister ikke ledes inn i lekeområdet. Regulert bredde er 2,5m og dekke skal være asfalt. Gang- sykkelveien er videre underlagt reguleringsplanens fellesbestemmelse om universell utforming. Statens Vegvesen har bekreftet per epost at deres merknader er ivaretatt og har trukket innsigelsen. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 5 av 30

6 4. Søndre Follo Brannvesen IKS Brannvesenet forutsetter at kjørebredde er i henhold til brannvesenets krav, og anbefaler at innsatstid blir vurdert iht. kommunens egen ROS-analyse. Videre skriver de at det er nødvendig å dokumentere at vannforsyningen er i henhold til lovverket og at eventuelle avvik utbedres. Rådmannens kommentar til uttalelsen Brannvesenets atkomst er sikret gjennom byggteknisk forskrift (TEK10) Det er også opplistet tallfestete krav til kjørevei og oppstillingsplasser i utarbeidet notat til forprosjektet, «Branntekniske premisser» (Multiconsult ), som vil ligge til grunn i prosjekteringen av anlegget. Brannvesenets innsatstid er uendret ettersom atkomst til eksisterende skole og undervisningsformål i reguleringen er den samme som tidligere. Innsatstid reguleres av Forskrift om organisering av brannvesen. I det branntekniske notatet er det fastsatt at bygningen må ha fulldekkende brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg (60 minutter) og ledesystem. I kommunens overordnede ROS-analyse er ikke brann ved Solberg skole vurdert som et scenario undersøkt i forbindelse med beredskap og innsatstid i kommunen. I scenarier som er sammenlignbare, som skogbrann, konkluderes det med at ingen områder i kommunen er utilgjengelige utenfor forsvarlig innsatstid. Vannforsyningen skal sikres i henhold til brannteknisk notat som angir at minimum slokkevannkapasitet må være 50 l/s fordelt på minst to uttak. I følge kommunens kapasitetsvurdering for området fra juli 2015 er kapasitet før utbygging 51 l/s på skolens kotehøyde, betinget av hvilke stikkledninger som brukes i anlegget, som må holde minst 200 mm i diameter. 5. Ås kommunes Planforum Reguleringsplanen ble gjennomgått i kommunens planforum, som bemerker: Gang- og sykkelveien fra vest må være trafikksikker. Det bør vurderes om det skal legges til rette for flere enn 150 sykkelplasser. God belysning på mørke uteområder bør vurderes. Universell utforming må ivaretas. Rådmannens kommentar til uttalelsen Gang- og sykkelveiene i planen er godt differensiert med geometri tilpasset antall brukere og hastighet, som skal holdes adskilt fra annen trafikk. Gang- og sykkelveien fra Tors vei anses å nå et naturlig målpunkt ved skolen/mjølnerveien. For sykkelplasser er planens bestemmelser omformulert med krav om minst 0,5 låsbare sykkelplasser pr. elev. Det prosjekteres for god belysning, men det er ikke knyttet særskilte bestemmelser om dette. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 6 av 30

7 Universell utforming er sikret gjennom teknisk forskrift, og det er også lagt inn en fellesbestemmelse om universell utforming i henhold til rundskriv T_5/99B «Tilgjengelighet for alle». Vurdering: Planprosess Forslag til reguleringsplan for Solberg skole vurderes som i tråd med kommuneplan for Ås , og er utformet slik at reguleringsplanen vil kunne ligge til grunn for utvikling av skolen på lang sikt. Berørte offentlige og private parter har gjennom offentlig ettersyn få bemerkninger, og støtter i hovedsak opp om planarbeidet som vurderes som i tråd med lokale og regionale føringer. Planprosessen har videre inkludert innspill fra brukermøter med representanter fra Solberg skole og Solbergtunet barnehage, og disse er innarbeidet i forprosjektet som ligger til grunn for utforming av reguleringsplanen. Planforslaget er revidert for å imøtekomme bemerkninger gjennom offentlig ettersyn, med enkelte justeringer av kart og bestemmelser deriblant særskilte bestemmelser for bevaring av eventuelle funn av kulturminner, sikring av gang- og sykkelvei til busslomme ved Søndre Tverrvei, samt at anleggsarbeid skal holdes atskilt fra skolens uteområde før det gis igangsettingstillatelse. Planprosessen med inkludering av berørte parter vurderes som tilfredsstillende. Arealformål og bebyggelse Ny bebyggelse foreslås i to etasjer, med en maksimal møne- og gesimshøyde på kote +157,0. Dette tilsvarer en høyde på om lag 12 meter over dagens terreng. Foreslått bebyggelse med fjernvirkning og soldiagrammer er redegjort for i vedlagte planbeskrivelse side 24 og 25. De foreslåtte høyder og omfang vurderes som i tråd med de forventninger som er lagt til grunn i handlingsprogrammet, og ikke til sjenanse for omgivelsene. Anleggets plassering i landskapet vurderes som godt, og vil kunne gi gode og anvendbare uterom både syd, øst og vest for bebyggelsen. Planforslaget foreslår å inkludere dagens friområde i område for offentlig- eller privat tjenesteyting, som samlet sett foreslås med en maksimal bebyggelsesprosent for anlegg på området på 35 %. Dette vil bevare store deler av friområdet slik det fremstår i dag, samtidig som bestemmelsene tillater oppførelse av tiltak som underbygger områdets karakter som friområde til bruk for skolens elever og befolkningen for øvrig, som foreslått gapahuk eller lignende. I øst langs planavgrensningen er det avsatt friområde som er ment å sikre god støyavskjerming for skoleanlegget. Der er det sikret en viss bredde for å kunne Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 7 av 30

8 oppføre tiltak for å redusere støynivåer. Dette er det redegjort for i de vedlagte reguleringsbestemmelsene, og i planbeskrivelsen side 22. Ferdsel, atkomst og parkering Gjennom planområdet er det i dag oppført gang- og sykkelsti. Som følge av vedtak om å oppføre nytt og mer omfattende skolebygg, vil denne gang- og sykkelstien flyttes til nordenden av planområdet. Dette vurderes som uproblematisk all den tid det foreslåtte anlegget for øvrig er svært gjennomtrengbart for gående og syklende. Varelevering til skole og barnehageanlegg er sikret med egen parallell trase, som kan reguleres ved bruk av bom ved atkomst. Det er gjort flid i å sikre at trasé for varelevering ikke kommer i unødvendig konflikt med øvrig passasje i området. Forslaget legger til grunn fortsatt bruk av etablert parkeringsplass nordvest i planområdet med om lag 90 parkeringsplasser for bil, i tillegg til 0,5 sykkelparkeringsplasser per elev som skal oppføres i byggeområdet. Videre er det avsatt areal til henting og avsetting av elever og besøkende i en «kiss-and-ride» løsning i nær tilknytning til parkeringsarealet. Samlet sett vurderes parkering- og avsettingsløsningene som gode, og bør ivareta behov for parkering for ansatte og besøkende både for skole og barnehage i området uten behov for nye arealer som vil legge beslag på uteoppholdsarealer. Støyavskjerming Planforslaget redegjør for flere alternativer for å sikre tilfredsstillende støynivåer for hele anlegget. Reguleringsplanen åpner både for oppførelse av støyskjerm langs planavgrensningen, eller opparbeiding av støyvoll som støybegrensende tiltak. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om dokumentasjon av støynivå ved rammesøknad. Forslaget til reguleringsplan vurderes derfor å gi gode føringer for å håndtere eventuelle utfordringer knyttet til støyproblematikk. Konklusjon med begrunnelse: Det reviderte planforslaget vurderes som godt utarbeidet, og har hensyntatt de bemerkninger som er kommet inn. Reguleringsplanen vurderes samlet sett om et godt rammeverk for den videre utviklingen av skoleanlegget, og anses som robust nok til å gi rom for eventuelle justeringer som måtte oppstå på byggesaksnivå. Dokumentasjon- og rekkefølgekravene som er stilt i forbindelse med bestemmelser for planen vurderes som tilstrekkelige, og ivaretar i stor grad de bemerkninger som er gitt utrykk for i offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan for Solberg skole vedtas. Kan vedtaket påklages? Ja Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 8 av 30

9 HTM-6/15 R-288 Detaljreguleringsplan for Sjøskogenveien 2 Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø / Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Hovedutvalg for teknikk og miljø å legge ut til offentlig ettersyn forslag til reguleringsplan for Sjøskogenveien 2, som vist på kart datert , med reguleringsbestemmelser datert Planforslaget sendes til aktuelle offentlige myndigheter og andre berørte parter til uttalelse. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Forhåndsvarslet: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 1. gang: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 2. gang: Offentlig ettersyn Hovedutvalg for teknikk og miljø, 3.gang Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/ nettbrett: mappen til HTM-møtet) 1. Reguleringskart, datert A3-format 2. Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert april Støyutredning, datert Landskapsanalyse, datert Overordnet geoteknisk vurdering - notat, datert Trafikale konsekvenser - notat, datert Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge egen liste Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 9 av 30

10 SAKSUTREDNING Sammendrag: I henhold til gjeldende kommuneplan for Ås, vedtatt er arealet avsatt til næringsbebyggelse. I gjeldende reguleringsplan, vedtatt er området avsatt til offentlig friområde og annen veigrunn, Forslag til endring av gjeldende reguleringsplan legger til rette for kombinert formål forretning og tjenesteyting, samt opprettholde dagens bensinstasjon og veiserviceanlegg. Planforslaget er utarbeidet av Spor Arkitekter AS på vegne av Vinterbro Utvikling AS. Planforslaget ble lagt fram for 1. gangs behandling i Hovedutvalg for teknikk og miljø (HTM) , og utvalget fattet følgende vedtak: Saken utsettes i påvente av avklaring av planstatus for området i det videre arbeid med kommuneplanen Administrasjonen orienterte om saken på møte i HTM Det ble vist til at reguleringsformålet er i henhold til både gjeldende kommuneplan og forslag til ny kommuneplan. Utvalget sluttet seg enstemmig til å få saken til ny 1. gangs behandling i neste møte. Fakta i saken: Planområdet er lokalisert ved Fylkesvei 156, Nessetveien, ved innkjøringen til Vinterbro Senter. Planområdet er avgrenset av boligbebyggelse i nord og vest, Fylkesvei 156 i sør og Sjøskogenveien i øst. Området er i gjeldende reguleringsplan avsatt til offentlig friområde og annen veigrunn, vedtatt (Fig 1). I kommuneplanens arealdel, datert er området avsatt til næringsbebyggelse (Fig 2). Fig 1: Kart over gjeldende reguleringsplaner i området Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 10 av 30

11 Fig 2: Utsnitt fra gjeldende kommuneplan, vedtatt Arealet er disponert til næring i gjeldende kommuneplan, men er regulert til friområde og annen veigrunn. Friområdet fungerer i dag som en skjermingssone mot bebyggelse i nord, og område er regulert til anlegg for lek. Avbøtende tiltak skal vurderes ved utarbeidelse av ny reguleringsplan. Reguleringsplanen ble forhåndsvarslet med planavgrensning Forslagsstiller har redegjort for bemerkninger i varsel om oppstart i vedlagte planbeskrivelse. Det gjøres oppmerksom på at reguleringsbestemmelsene er blitt redigert i etterkant av planbeskrivelsen blant annet er antall parkeringsplasser redusert fra 60 til 18. I planbeskrivelsen ligger det også ved snitt og illustrasjoner m.m. Vinterbro Utvikling AS fremmet ønske om endret regulering av området allerede i Hovedutvalg for teknikk og miljø anbefalte i januar 2010 å avvente planarbeid. Utvalget viste til uavklarte problemstillinger med hensyn til trafikkforhold og arealbruk. Videre ville utvalget avvente avgjørelse av kommunedelplan for Vinterbro. Kommunedelplanen er ikke lenger aktuell, og rundkjøring i krysset Nessetveien/Sjøskogenveien er utbedret og opparbeidet med 4 veiarmer. Planforslaget vil gi rom for en dagligvareforretning med ca. 950 m 2 salgsareal. Det er ikke planlagt nye avkjørsler til omkringliggende veinett. Eksisterende adkomst til bensinstasjonen vil bli benyttet. Rambøll har på oppdrag av REMA Eiendomsutvikling Øst AS gjennomført en trafikkanalyse av konsekvenser ved utbygging av REMA 1000-butikk ved Sjøskogenveien. Rundkjøringen har i følge rapporten tilfredsstillende kapasitet for etablering av ny REMA 1000-butikk ved Sjøskogenveien. Trafikkavviklingen vil være god uten at det dannes kø i rundkjøringen. REMA 1000s andel av dagens trafikk medfører 8 % vekst i trafikk gjennom rundkjøringen.(tallene er regnet ut fra dagens trafikk, uten utbygging av Vinterbrosenteret.) Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 11 av 30

12 Det bør etableres et eget venstresvingefelt i Sjøskogenveien inn til bensinstasjonen og butikken. Dette vil gjøre atkomstområdet tydeligere og bedre forholdene for myke trafikanter gjennom en sikrere gangfeltløsning. Rambøll har også utarbeidet støyanalyse av tiltaket og konkluderer med at nærområdet er utsatt for støy fra veitrafikk, selv uten utbyggingen av REMA 1000 og Vinterbro Senter. Berørte naboer ligger plassert høyere i terrenget enn planområdet. For utbyggingen av REMA 1000 antas støyen å øke med 0-1 db for omkringliggende boliger. Dette regnes ikke som merkbare endringer. Sammendrag av forhåndsuttalelsene: Fylkesmannen i Oslo og Akershus For å hindre en utvikling som medfører økt biltrafikk og klimagassutslipp forventer Fylkesmannen strenge maksnormer for parkering. For kommuner med regionale knutepunkt anbefales maksnorm 12 p-plasser per 1000 m 2 detaljvarehandel. Gode gang- og sykkelforbindelser anbefales, samt tilstrekkelig sykkelparkering, helst under tak og nær innganger. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen ser på bensinstasjonen som nyere tids kulturminne. Det bør vurderes å markere bensinstasjonen med hensynssone. Det er viktig at det nye næringsbygget viderefører prinsippet som bensinstasjonen er et resultat av, med arkitektonisk kvalitet som en målsetting. Det vises til Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus hvor utfordringene er knyttet til å få redusert totalt reisebehov og øke andel gående/syklende/kollektivtransport. Ny plan for handel, service og senterstruktur forventes ferdig i Tilgjengelighet for alle må sikres, i den grad det er mulig både inne og ute. Fylkesrådmannen mener at tiltaket er i tråd med vedtatt kommuneplan og gjeldende regionale planer. Det er gjennomført registrering i området våren 2014 uten at det ble gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Det vil bli gitt en endelig uttalelse når planen legges ut til offentlig ettersyn. Statens vegvesen, Region Øst Det må redegjøres for de trafikale konsekvensene. Kapasitetsberegning i kryss og adkomst, samt lengde på venstresvingfelt i Sjøskogenveien må fremgå av trafikkanalyse. Dagens trafikkbilde må vurderes mot forventet trafikk og miljøulemper, som støy og trafikkavvikling. Det må foreligge teknisk plan for tiltak som berører fylkesvegen. Statens vegvesen anbefaler at det legges til grunn strenge maksimumsnormer for parkering, i tråd med Fylkesmannens anbefalinger - 12 parkeringsplasser per 1000 m 2 for detaljvarehandel. Follo Ren Har ingen kommentarer til planarbeidet. Ås kommune, tekniske avdeling Eiendommen har en fordrøyningsfunksjon og gir naturlig rensning av overvannet til grunnvannet. Ut fra de observasjonene som er gjort, må det tas hensyn til overvann i stor grad. Det er allerede problemer med overflatevann med tilnærmet null Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 12 av 30

13 impermeable flater (tette flater) i området. Det vil si at flere tette flater vil øke avrenningen av overvann betraktelig. Utbyggeren må ta hensyn til overvannet og man må påse at overvannet ikke fortsetter nedstrøms inn på nabotomten og forårsaker forurensning og skader. Bekken nedstrøms viser at kapasiteten er begrenset og ikke tåler større belastning. Det betyr at alt overvann må fordrøyes før det blir tilført bekken. Pollevannet, utløpet til bekken, er kategorisert som meget sensitiv, men i god kjemisk og økologisk stand. Det betyr at alt overvann må ha en form for rensning for å bevare tilstanden til Pollevannet. Overvannet må ha en form for fordrøyning og rensing før det kobles til overvannsnettet eller slippes ut i nærmeste resipient (bekk). Sjøskogenveien 4, 6 og 8B - naboer Naboene er generelt bekymret for økning av støy og trafikk. De mener at det til tider er trafikkproblemer ved innkjøring til dagens bensinstasjon. De ber om at atkomsten og eventuelt andre adkomstmuligheter vurderes av involverte parter. Støyskjerm ønskes etablert i bakkant av forretningen og parkeringsarealene mot boligeiendommene. Ødegårdsfaret 1 - nabo Nabo viser til stor trafikk på bensinstasjon og innkjøring til Ødegårdsfaret. Det er matforretninger på Vinterbro senteret. Situasjonen blir trang med boliger rundt. Sjøskogenveien 7 - Vinterbro Senter Trafikkanalyse av krysset Nessetveien/Sjøskogenveien (rundkjøringen) må redegjøre for eventuelt behov for økt kapasitet i krysset og omkringliggende veinett, for å unngå mulig tilbakeblokkeringer. Fig 3: Forslag til nytt reguleringskart for Sjøskogenveien 2 Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 13 av 30

14 Vurdering med begrunnelse: Planprosess Forslag til endret reguleringsplan for Sjøskogenveien 2 er i tråd med gjeldende kommuneplan for Ås, vedtatt Berørte offentlige og private parter har til varsel om oppstart gitt bemerkninger. Overordnede myndigheter støtter i hovedsak opp om planarbeidet som vurderes som i tråd med lokale og regionale føringer. De er imidlertid opptatt av å begrense antall parkeringsplasser. Statens vegvesen bemerker i tillegg at det må redegjøres for de trafikale konsekvensene og at det må foreligge en teknisk plan. Overvann er en utfordring og må håndteres. Naboene er naturlig nok bekymret for økt trafikk og de ulempene det medfører. Reguleringsforslaget framstår som godt gjennomarbeidet og danner et godt grunnlag for videre behandling av planområdet. Reguleringsbestemmelsene er blitt endret/justert etter innkomne bemerkninger fra overordnede myndigheter og andre berørte parter. Arealformål og bebyggelse Det foreslås å inkludere og opprettholde gjeldende bensinstasjon og serviceanlegg. I tillegg til Rema 1000-butikk åpner planforslaget også opp for tjenesteyting som kan omfatte servering, bevertning, kafe, restaurant eller liknende. Ferdsel, atkomst og parkering Atkomst til planområdet skal være felles med atkomst til bensinstasjonen. Utvidet felt for venstresving i Sjøskogenveien og justert fotgjengerfelt skal være opparbeidet før ny bebyggelse kan tas i bruk. I tillegg må det foreligge teknisk plan for tiltak som berører fylkesveien, og denne må godkjennes av Statens vegvesen før igangsettingstillatelse kan gis. Opprinnelig antall parkeringsplasser er blitt redusert. Friområde, vegetasjon og terrenginngrep Friområdet vurderes til ikke å ha en høy verdi som friområde, men fungerer i dag som en skjermingssone mot bebyggelse i nord. Avbøtende tiltak skal vurderes ved utarbeidelse av reguleringsplan. Vegetasjonen i området har først og fremst verdi som visuell buffer mellom småhusområdet i Nordskogen og næringsarealene sør og øst for området. Ved utbygging vil bufferen bli mindre. Vegetasjonen fungerer også som en ramme rundt bensinstasjonen. Denne effekten vil reduseres ved utbygging, ved at bensinstasjonen ikke lenger vil ligge alene med skogen som bakteppe. Bjørkene med velutviklet krone nordøst i planområdet, er de eneste som egner seg å bevare som enkelttrær ved en utbygging av tomten. En bevisst opparbeidelse av grensen (ovalen) mellom bensinstasjonen og ny bebyggelse vil være viktig for å ivareta bensinstasjonsområdets helhetlige utforming. Den nordvestre, ubebygde delen av planområdet kan bygges ut uten store terrenginngrep. Dersom det skal bygges ut slik som vist på illustrasjonsplanen, vil det i utkanten av planområdet mot nord og nordøst, være nødvendig med murer eller Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 14 av 30

15 andre konstruksjoner for tilpasning til terrenget som her stiger brattere. Eksisterende sti/tråkk nord for eiendommen sikres gjennom regulering til grønnstruktur. Konklusjon: Planforslaget vurderes som godt utarbeidet, og har hensynstatt innkomne bemerkninger på en god måte. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 15 av 30

16 HTM-7/15 R-298 Detaljreguleringsplan for Haug gård Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø / Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Hovedutvalg for teknikk og miljø å legge ut til offentlig ettersyn forslag til reguleringsplan for Haug gård, som vist på kart datert , med reguleringsbestemmelser datert Planforslaget sendes til alle aktuelle offentlige myndigheter og andre berørte parter til uttalelse. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Forhåndsvarslet: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 1. gang: Offentlig ettersyn Hovedutvalg for teknikk og miljø, 2. gang Kommunestyret Vedlegg: 1. Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge egen liste Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 16 av 30

17 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Hovedutvalg for teknikk og miljø (HTM) vedtok i møtet følgende: 1. HTM opphever vedtak av (Delegert vedtak: Pålegg om retting og stans/opphør, dok.nr 14/ ). 2. HTM ilegger ikke dagsmulkter på dette tidspunkt. 3. HTM ber om at kommunen foretar en mindre reguleringsendring. 4. HTM finner at kravene i pbl er oppfylt og gir en midlertidig dispensasjon fra pkt. 3B i reguleringsplanen, slik at dagens drift pr med ikke forurensede masser kan fortsette inntil reguleringsendringen er gjennomført. Planforslaget innebærer at byggegrensen utvides noe innenfor arealet som er avsatt til offentlig bebyggelse. I tillegg til rene jordmasser åpner planforslaget også for å motta jord med innblanding av inerte masser, for eksempel stein, røtter, ubehandlet trevirke og ikke-forurenset teglstein. Hensikten er å fremme gjenvinning av jordressurser som ikke inneholder lettforurenset masser, men som ellers hadde måtte deponeres apå grunn av innholdet av inert avfall. Planens opprinnelige planavgrensning opprettholdes. Nytt planforslag for Haug gård er utarbeidet av Planog utviklingsavdelingen i Ås kommune. Utsnitt fra gjeldende kommuneplan, vedtatt Fakta i saken: Planområdet er lokalisert ved Fylkesvei 152, ca. 1,2 kilometer vest for Korsegårdskrysset/E6. Planområdet er avgrenset av Fylkesvei 152 i sør, og av landbruksområder i vest, nord og øst. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 17 av 30

18 I arealdelen til kommuneplan for Ås, datert , er området avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) og offentlig eller privat tjenesteyting, samt hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Reguleringsplanen ble forhåndsvarslet Innen fristen kom det inn fem bemerkninger. Kart over gjeldende reguleringsplan Sammendrag av forhåndsuttalelsene med uttalelse fra grunneier: Fylkesmannen i Oslo og Akershus ( ) Fylkesmannens rolle i planprosessen er å formidle overordnede føringer innenfor sitt fagområde, og se til at nasjonale og regionale mål og retningslinjer blir ivaretatt i planarbeidet. Fylkesmannen uttaler at dersom det er vesentlige avvik fra overordnet plan, gjelder også utredningskravene i plan- og bygningslovens (pbl) 4-1 og 4-2 andre ledd. Området ligger i et nasjonalt viktig kulturlandskap, og i eksisterende reguleringsbestemmelser står det at ved opphør av nåværende virksomhet skal området tilbakeføres til jordbruk. Fylkesmannen kan derfor kun akseptere tilføring av rene, naturlige masser egnet for jordbruksdrift. Det er uklart hva som menes med Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 18 av 30

19 ikke-forurensede masser. Fylkesmannen vil derfor vurdere innsigelse til endring av bestemmelsene i eventuell ny planprosess. Akershus fylkeskommune ( ) Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet med basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte innsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven og som fagmyndighet for kulturminnevern. Saken er dårlig opplyst. Det framgår ikke hva tillatelse til å benytte «urene» masser faktisk vil innebære og heller ikke hvilke utvidelser som tenkes i et utvidet område for offentlig bebyggelse. De vil vurdere å fremme saken for fylkesutvalget med forslag om innsigelse til de foreslåtte endringene dersom kommunen går videre med planforslaget og legger det ut på offentlig ettersyn. Statens vegvesen ( ) Statens vegvesens ansvar i planarbeidet er i første rekke knyttet til arealbruken langs riks- og fylkesvei. De har også ansvar for å se til at føringene i Nasjonal transportplan (NTP), statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, veinormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. De uttaler seg som forvalter av fylkesvei på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar på transportområdet. I 2013 ble det kjent at Haug gård i en årrekke har mottatt urene masser i strid med reguleringsbestemmelsene for området og bestemmelser i forurensningsloven. Kommunen fattet vedtak om tvangsmulkt med hensikt å få fjernet de urene massene. Som nevnt innledningsvis opphevde HTM vedtaket og fattet nytt vedtak om å endre reguleringsplanen med bestemmelser. Det foreligger lite/ingen relevant informasjon utover overnevnte saksopplysninger. Etter Statens vegvesens vurdering gir ikke foreliggende saksopplysninger tilstrekkelig grunnlag for å kunne gi innspill til varslet reguleringsendring. De savner blant annet en vurdering av trafikkgenerering og eventuelle behov for avbøtende tiltak. De avventer derfor videre saksbehandling til det foreligger ytterligere saksopplysninger og til de har mottatt kommunens vurdering av planforslaget i forhold til kommuneplanens føringer. Aase og Knut Kvarme ( ) De bor rett nord for Haug gård. De uttaler at de allerede er belastet med støy 7 dager i uken, fra morgen til sen kveld, fra stein- og jordsorteringsanlegget som drives på denne eiendommen. De ville se det som en fordel om driften ble begrenset eller stanset helt, i stedet for utvidet, da de ikke kan forstå at det nåværende mottaket av såkalte rene masser drives forskriftsmessig. Det kan se ut til at kommunen har planer om å forberede offentlig mottak av «rene og ikke forurensede masser» i et LNFområde i Årungens nedslagsfelt. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 19 av 30

20 Thor Ivar Gangnæs ( ) Han er nær nabo (over vei i nord) og han er dermed berørt av endringen. Virksomheten på Haug gård utgjør en stor støybelastning i området. Maskiner er i aktivitet fra tidlig morgen til sen natt. Støy fra maskiner og sorteringsverk bærer langt i det åpne jordbrukslandskapet og er til stor sjenanse. Han frykter også økt avrenning og økt risiko for vanninntrenging i sin bolig. Han stiller spørsmål ved om en endring er en tilrettelegging for å videreføre den virksomheten som er bedrevet på Haug gård og vil legitimere en ytterligere utvidelse av virksomheten. Han finner det også bemerkelsesverdig at kommunen skal bekoste en endring av reguleringsplanen på vegne av og etter tiltakshavers ønsker. Rådmannen har bedt grunneieren kommentere innkomne bemerkninger. Grunneier uttaler at mottatte masser ikke skal benyttes på eiendommen, men sorteres slik at stein, røtter og annet som ikke er humus blir skilt ut og håndtert på forsvarlig måte. Deretter skal massene ut av området for gjenbruk andre steder. Han mener at endring av planen ikke vil føre til endringer i trafikkbelastningen, siden planen endres i tråd med gjeldende bruk av eiendommen. Når det gjelder støy, så mener han at det er mulig å sette rammer for aktiviteten i reguleringsbestemmelsene. Forslag til nytt reguleringskart for Haug gård Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 20 av 30

21 Vurdering med begrunnelse: Planprosess Hovedutvalg for teknikk og miljø har bedt rådmannen om og «foreta en mindre reguleringsendring». Å endre arealformål i en reguleringsplan tilsier en ny reguleringsbehandling, jfr. plan- og bygningslovens Berørte offentlige og private parter har til varsel om oppstart gitt bemerkninger. Noen overordnede myndigheter mener saken er lite opplyst og at det er uklart hva som menes med ikkeforurensede masser. Fylkesmannen kan kun akseptere tilføring av rene, naturlige masser som er egnet for jordbruksdrift. Det vurderes å fremme innsigelse til nytt planforslag. Det etterlyses også en vurdering av trafikkgenerering og eventuelt behov for avbøtende tiltak. Naboene er mest bekymret for støybelastningen. Nytt reguleringsplanforslag for Haug gård inneholder nye formål, utvidet byggegrense og er blitt utformet etter ny plan- og bygningslov. Arealformål og bebyggelse Områdene L2 og L3 (områder for jord- og skogbruk) i gjeldende reguleringsplan har fått endret formål til «Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg deponi» (D1 og D2), som er dagens bruk av områdene. I tillegg legger planforslaget opp til å utvide byggegrensen med 25 meter vestover, innenfor område avsatt til «Tjenesteyting brannstasjon og ambulansetjeneste» på grunn av økt behov for lokaliteter. Gårdstunet er blitt regulert til boligbebyggelse med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Rene masser I forslag til reguleringsbestemmelser tillates kun oppbevaring av rene jordmasser. Øvrige masser skal sorteres ut og fraktes bort umiddelbart. I tillegg vil det ikke bli tillatt med mottak og oppbevaring av lettforurenset masser, for eksempel, trykkimpregnerte trevirke, asfalt, betong, sprengstein, vei sop og masser fra tømming av sandfang. Rådmannen antar at en tydeliggjøring i reguleringsbestemmelsene om hvilke masser som tillates og ikke tillates tilført området, vil svare opp til merknadene fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Ferdsel og atkomst Det er felles atkomst fra fylkesvei 152 til alle delfeltene innenfor planområdet. Endring av formål innenfor planen, vil ikke føre til økning av trafikkbelastningen, siden gjeldende aktivitet kun videreføres. Støy Det foreslås å regulere aktiviteten innenfor planområdet, ved å begrense anleggsarbeid og tilkjøring av masser til hverdager fra kl til kl Det foreslås derfor en ny reguleringsbestemmelse om dette. Øvrig Reguleringsforslaget framstår som et godt grunnlag for å regulere dagens aktivitet. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 21 av 30

22 Konklusjon: Rådmannen foreslår at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 22 av 30

23 HTM-8/15 Søknad om bruk av vedlikeholdsfond - Gamle Kroer skole Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø / Rådmannens innstilling: 1. Fremlagte forslag til rehabilitering av administrasjonsbygget på Kroer skole vedtas. 2. Prosjektet finansieres med inntil 3,1 mill. kr (eks. mva.) fra vedlikeholdsfondet. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatssjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: Gamle Kroer skole Rehabilitering utvendig.pdf Vedtak i saken sendes til: Vedlikeholdsleder Eiendomssjef Oppvekst og kultursjef Teknisk sjef Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 23 av 30

24 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Administrasjonsbygget på Kroer skole er i særdeles dårlig befatning og skal det være mulig å benytte bygget i fremtiden må det settes inn betydelige tiltak. Skolekapasiteten i Ås er presset og det er nødvendig å utnytte det som er av tilgjengelig bygning smasse. Oppgraderingsbehovet er omfattende og det er derfor krevende å ta dette over det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Det søkes derfor om frigjøring av midler fra vedlikeholdsfondet for å realisere prosjektet. Fakta i saken: 1. B ygningen ble innviet i Grunnmur og kjeller er delvis defekt. 3. Kjeller med bærende konstruksjon av tre er fuktig. 4. Fasade og vinduer er i sterkt forfall og trenger umiddelbar t vedlikehold. 5. Takene er i dårlig forfatning både pga. materialkvalitet og alde r. 6. Overflatevann fra tak og på terreng står inn på grunnmur og det er i dag ingen form for regnvannshåndtering. 7. Bygg et har dårlig isoleringsevne (kaldt vinter stid og varmt sommer s tid). 8. Beplantning skader fasaden. Vurdering: Det er uklart når forrige utve ndige vedlikehold ble foretatt, men ut fra tilstanden anslås det at det er mer enn 30 år siden. Der er derfor klart at noe må gjøres for å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Utsettes dette vedlikehold forver res tilstanden av bygget raskt. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 24 av 30

25 Bygget har behov for et tilstandsløft både innvendig og utvendig, men innvendig oppgradering kan utsettes så lenge det utvendig foretas. Hvis ikke dette gjøres blir omkostningene etterhvert unødvendig store. Hele det utvendige på bygget må rehabiliteres snarest for å unngå så omfattende skader at bygget må rives. Ved å hente igjen et betydelig etterslep, bevares bygget og holdes i en brukbar stand. Løftes tilstanden på det utvendige til foreslåtte nivå, vil det være mulig å foreta og planlegge vedlikehold på den mest rasjonelle måten de påfølgende årene. Økonomiske konsekvenser: Gjennomføring av umiddelbare og nødvendige utvendige tiltak er kostnadsberegnet til 3,1 mill. eks. mva. Prosjektet finansieres med bruk av kommunens vedlikeholdsfond som er et disposisjonsfond avsatt av kommunestyret. Prosjektet vil medføre redusert netto driftsresultat i 2016, men budsjettert avsetning til disposisjonsfond i 2016 vil være uendret da tiltaket er finansiert med bruk av tidligere opparbeidet fond. Se vedlegg 1 for detaljer. Alternativer: Utsette vedlikeholdet ytterligere. Konsekvensen vil da være at bygget i løpet av kort tid ikke vil være mulig å benytte til ordinær drift. Statusen på bygget er så dårlig at større konstruksjonsmessige skader må påregnes ved ytterligere fravær av utvendig vedlikehold. Konklusjon med begrunnelse: Det anbefales å bevilge inntil 3,1 mill kr fra vedlikeholdsfondet for å kunne gjennomføre umiddelbare og nødvendige utvendige tiltak for å hindre omfattende konstruksjonsmessige skader på bygget. Kan vedtaket påklages? Nei. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 25 av 30

26 HTM-9/15 Gnr 102 Bnr 1 - Nordbyveien Riggområde - Dispensasjonssøknad for utvidelse og annen type bruk av riggområde - Klage på vedtak om avslag Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksfremlegget er trykket separat sammen med vedleggene. Enkelte vedlegg i farger følger etter denne siden Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 26 av 30

27 HTM-10/15 Gnr 98 Bnr 20 - Sundbyveien 93 - Søknad om deling av eiendom - Klage på vedtak om deletillatelse Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksfremlegget er trykket separat sammen med vedleggene. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 27 av 30

28 HTM-11/15 VA-sanering Dysterskogen Gå til saksliste <<Forrige sak Saksbehandler: Lillann Skuterud Hansen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø / Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatssjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: Oversiktskart Vedtak i saken sendes til: Saksbehandler SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saneringsprosjektet Dysterskogen settes i gang i løpet av november Prosjektet vil i sin helhet bli dekket av investeringsmidler. Fakta i saken: VA-saneringsprosjektet Dysterskogen/Dysterlia står på tiltaksplanen for vann og avløp. Byggeår er satt til Prosjektet starter i november 2015, og forventet anleggsperiode er 1,5 år. Anlegget er prosjektert av Norconsult As, som Ås kommune har rammeavtale med. Etter anbudsrunde høsten 2015, kom det inn tilbud fra 10 entreprenører. Tune Graveservice As fikk best score i konkurransen og ble derfor tildelt kontrakt. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 28 av 30

29 Arbeidet omfatter Solfallsveien, Liaveien, Fagerliveien, Grusveien, Parkveien og deler av Parallellen, samt ca. 600 m grøfter over jordet tilhørende Dyster gård. Anleggsområdet er markert med gult på vedlagte kart. Entreprisen omfatter i hovedsak følgende arbeider: Ca 4000 m VA-grøfter med kummer Ca 3000 m DN150 mm vannledning av støpejern Ca 3400 m Ø mm spillvannledning av PVC Ca 2800 m Ø mm overvannsledning av PVC Ca 500 m DN500 overvannsledning av betong Ca 150 stk stikkledningsanlegg Ca 50m inntrekking av PE315mm medierør for vann Ca 3100m reetablering av offentlig asfaltert vei og tilhørende veigrøfter Ca 1150m trekkerør for signalkabel Veigrøfter: Vi bygger veigrøfter for å drenere veiarealet og ivareta overvannet fra veiene. HTM sitt vedtak i sak 12/06 følges. Vegvesenet håndbøker etterfølges. I områder som er relativt flate vil vi bygge drenerende grøfter som fylles delvis med pukk. Langs bakker som nedre del av Liaveien og Solfallsveien, vil det hovedsakelig etableres dype grøfter som har bedre kapasitet til å ivareta større mengder overvann. Økonomiske konsekvenser: Kostnader for prosjektet: Grunneiererstatninger Norconsult As Tune Graveservice As Sum Uforutsette kostnader (10 %) TOTALSUM Tabellen ovenfor viser at prosjektet vil koste ca. 25,5 mill kroner. I budsjettet er det satt opp følgende investeringsramme for vann og avløp: Bevilgning 2016 Bevilgning 2017 Totalt Vann Avløp Budsjettforslaget gjenspeiler investeringssummene som ble vedtatt gjennom hovedplanen tidligere i år. Kostnadene for prosjektet fordeler seg ca 50/50 mellom vann og avløp. Tabellen viser at prosjektet vil dekkes av budsjetterte investeringsmidler. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 29 av 30

30 Konklusjon med begrunnelse: Prosjektet kan gjennomføres innenfor budsjetterte rammer. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 30 av 30