Teknologi i helse og omsorg. Sturle J Monstad, prosjektleder, THOM Knut Øvsthus, professor, AIØ

Transkript

1 Teknologi i helse og omsorg Sturle J Monstad, prosjektleder, THOM Knut Øvsthus, professor, AIØ

2 Omsorgsteknologi HiB THOM-prosjektet AHS+AIØ Teknologi i Helse og OMsorg Styringsgruppe og Prosjektgruppe Prosjektleder: Sturle J. Monstad Videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell Omsorgsteknologilaboratoriet Forskningsprosjekter Omsorgsteknologikonferanse Mari S. Berge Inst. for sykepleie Thomas Aasebø Institutt for elektro Sturle J Monstad THOM Sturle J. Monstad THOM hib.no/omsorgsteknologi

3 Lindåsprosjektet Samarbeid mellom: HiB, Senter for omsorgsforskning, Lindås kommune, Vakt og alarm/tunstall, Undervisningssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Regionalt forskningsfond 3-årig prosjekt Største utprøving av omsorgsteknologi i Norge Opptil 250 installasjoner Gir viktige erfaringer fra norske forhold Sammenlikningsgrunnlag for andre kommuner Hva erfarer: Brukere? Pårørende? Helsepersonell? Kort vei fra forskning til implementering Kommunen dokumenterer en gevinstrealisering og har fått økt sin kompetanse innen omsorgsteknologi Forskningsdelen går til sommeren 2016 hib.no/omsorgsteknologi

4 Lindås 2 Alarmmottak som sentral utfordring og mulighet i et kommunalt omsorgsteknologitilbud (Lindås 2). (Regionalt forskningsfond, Lindås kommune, AIØ, AL og AHS) hib.no/omsorgsteknologi

5 RADCARE Fall deteksjon er problematisk Radar har potensiale til å registrere om en person har falt HiB og Warsaw University of Technology samarbeider om å forske på anvendelsen av denne teknologien til falldeteksjon EØS-midler AIØ+AHS / Senter for omsorgsforskning Utprøving av system i omsorgsteknologilaboratoriet fra mai 2015 hib.no/omsorgsteknologi

6 Dusjrobot Robotic Assistance in Personal Hygiene for ActivE Living (RAPHAEL) Smartdusj/dusjrobot prosjekt Prosjektleder: Prof. Bodil Ravneberg, AL Forprosjekt IKTPLUSS Forprosjekt: Regionalt forskningfond Bergen kommune hib.no/omsorgsteknologi

7 Hovedprosjekt ved AIØ Robot i gjenopptrening (AIØ, samarbeid med AL) hib.no/omsorgsteknologi

8 Hovedprosjekt AIØ Veiecelleprosjektet (Samarbeid med Lyse Smartly) hib.no/omsorgsteknologi

9 Hovedprosjekt AIØ Kinect falldetektor (AIØ) hib.no/omsorgsteknologi

10 Videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell Høsten 2015 starter kull nummer fem Omfang: 0,5 år/deltid 50% 15 studiepoeng Krav: 3-årig helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning på bachelornivå. Halvparten som søkte fikk plass Stort behov for økt kompetanse i sektoren Mastergradsnivå hib.no/omsorgsteknologi

11 Omsorgsteknologilaboratoriet hib.no/omsorgsteknologi

12 Omsorgsteknologilaboratoriet Brukes av: videreutdanning og andre utdanninger på HiB Andre høgskoler og videregående skoler Helsevesen, spesielt kommuner Husbanken Brukerorganisasjoner Firma/utbyggere Godt samarbeid med mange leverandører omkring utlån av utstyr Ressurser fra; Husbanken, AIØ v/institutt for Elektrofag, AHS, THOM, HiB hib.no/omsorgsteknologi

13 Omsorgsteknologikonferansen Fylkeseldrerådet

14 Deltagelse i andre fora: Helsedirektoratet Standarder for Arkitektur og Velferdsteknologi (SAVE) Standard Norge standardisering av velferdsteknologi Helsedirektoratet program for velferdsteknologi Forskningsrådet - ekspertutvalg NAKMI prosjekt med eldre innvandrere Eid/Stryn videregående skoler samarbeidsprosjekt Arena Ny Omsorg hib.no/omsorgsteknologi

15 If a modern-day Teknologi MacBook Air operated at the energy efficiency of computers from 1991, its fully charged battery would last 2.5 seconds forutsetninger for utviklingen =

16 Høreapparat 1936 Flyttbar versjon, rørteknologi krevde 2 batteri 1953, transistor

17 Er utviklingen for hurtig?

18 Utviklingen er for hurtig

19 Helsedirektoratet «Anbefaling på valg av standarder/rammeverk for velferdsteknologi» Helsedirektoratet, Juni/2014, IS-2 Internasjonalt er det ikke helhetlige og sammenlignbare definisjoner av velferdsteknologi. Valgt definisjon i Norge, anbefalt i NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» er altomfattende og gir ikke samme retningsangivelse som f.eks. de engelske begrepene telecare, telehealth og mhealth. Det er nødvendig å bygge på internasjonale definisjoner, slik at den norske tilnærmingen bør endres. Det bør tas initiativ til et europeisk standardiseringsarbeid på begreper

20 For å oppnå målsettingen fra Meld. St 29 ( ) om at velferdsteknologi skal være tatt bredt i bruk som verktøy i helse- og omsorgstjenestene, må det bli mulig å utvikle nye tjenester samt gjøre endringer i dagens tjenesteyting. Informasjon fra velferdsteknologiske enheter skal registreres, forstås og distribueres videre til de som skal ha meldingene. For å få dette til må vi ha et overordnet rammeverk på plass med standarder, arkitektur og retningslinjer. 20

21 Trygghetsalarmer Dagens alarmsystemer er hovedsakelig basert på bruk av analoge telefonlinjer. Siden det er kunngjort at disse skal fases ut i 2017, må kommunene installere nye løsninger basert på ny teknologi. 21

22 Knut Øvsthus, september

23 Knut Øvsthus, september

24 24

25 25

26 Knut Øvsthus, september

27 Smarthus - Android@Home

28 Standard? EU har gjennom AAliance215 laget en oversikt over hva som finnes av standarder internasjonalt som velferdsteknologiområdet må forholde seg til. Oversikten viser at det er over 450 standarder av ulik viktighet. Problemstillingene rundt lagring og bruk av data fra velferdsteknologiske løsninger, vil bli diskutert høsten 2014 hvor rammeverket og arkitekturen skal beskrives nærmere. 28

29 Spørsmål / kommentarer? Kontakt Omsorgsteknologi@hib.no 29