Nasjonalt velferdsteknologprogram verktøy for innovasjon av velferdsteknologi trygghetsalarm og standardiseringsarbeid

Transkript

1 Nasjonalt velferdsteknologprogram verktøy for innovasjon av velferdsteknologi trygghetsalarm og standardiseringsarbeid Kristine Brevik, seniorrådgiver, Helsedirektoratet. Vesterålen regionråd

2 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Etablert RNB 2013 som oppdrag til Helsedirektoratet Sekretariat (Helsedir og KS) Oppstart januar

3 Millioner Utfordringsbildet for helse og omsorg Økende andel eldre i samfunnet Fra 13 % personer over 67 år i 2013 til 21 % i 2050 Utvikling i befolkningssammensetning etter alder 2, år 1, år år år 0, år 0 80 år eller eldre Økende antall personer med kroniske sykdommer Dobling av antall personer med demens til ca i 2050 Underdekning av behov for helsefagarbeidere I dag: Underdekning på I 2035: Underdekning på ca

4 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020 Forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag Øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymringer Øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet for løpende kontakt med hverandre og hjelpeapparatet 4

5 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Innhold og hensikt: Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene Skape og spre kunnskap om velferdsteknologi Bidra til gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi stikkord samhandling Kompetanseheving RNB 2013: 35 mill. til velferdsteknologi Budsjett 2014: 34 mill. kr. 5

6 Utviklingskommunene I/II 10 enkeltstående prosjekt med 32 deltakerkommuner Følge med forskning på hvert prosjekt praksisnær forskning Utviklingskommunene får: Kostnadsfri kompetansehevning innen velferdsteknologi, anskaffelsesprosesser og gevinstrealisering Kostnadsfritt tilbud om kompetanseheving på hvordan kjøre tjenesteinnovasjonsprosjekter Kostnadsfri prosessveiledning underveis Tilskudd til egne prosjektkostnader Utprøving av teknologiske løsninger og tjenesteinnovasjon 6

7 Utviklingskommunene II/II Utprøvingsmål: 850 Trygghetspakker 150 GPS 30 Digitalt tilsyn 200 plasser sykehjem Annet Ressursstyring av helsepersonell (logistikk) Elektronisk dørlåsløsning (ca. 50) Medisindosetter (ca. 50) Basert på erfaringer ta frem praktiske verktøy for kommuner og kunnskap som er nødvendig når løsninger skal tas bredt i bruk Mer om dette: ault.aspx Spørsmål sendes: Velferdsteknologi@helsedir.no 7

8 Skape og spre kunnskap Velferdsteknologiens ABC Gevinstrealisering Morgendagens trygghetspakker Senter for omsorgsforskning Øst; samle forskningsresultatene og lage samlede fremstillinger Etablert forskningsnettverk for alle forskningspartnerne Personvern og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardiseringsprosjekt Krav til leverandører om håndtering av informasjonsflyt og oppfølging fra velferdsteknologiske løsninger 8

9 VERKTØY 9

10 Velferdsteknologiens ABC KS og SINTEF m.fl. skal på oppdrag fra Helsedirektoratet 1. Hente kunnskap fra pågående prosjekter i kommunene 2. Sette sammen og evt. utvikle verktøy og metoder som skal inn i veikartet 3. På bakgrunn av kunnskap og erfaring som er hentet inn lage opplæringspakke (ABC)

11 1) Informasjonsvideo til ansatte om morgendagens omsorg generelt og velferdsteknologi spesielt i Hva ligger i morgendagens omsorg? Hva betyr det for deg som ansatt? Hva er velferdsteknologi? Hensikt? Muligheter? Forutsetninger? Verdigrunnlaget?

12 2) Arbeidsverktøy/metodikk Saksbehandling ved implementering Oppfølging etter implementering LOVVERK ETIKK BEHOV TEKNOLOGI TJENESTE Kartlegging av brukerbehov, vurdering av teknologiske løsninger, saksbehandling ved implementering, oppfølging av brukere/revurdering av behov, oversikt over sentrale bestemmelser i lovverket, etisk refleksjon, SAMVEIS

13 3) Nettsted for velferdsteknologi NETTSTED FOR VELFERDSTEKNOLOGI INTRODUSJON TIL VELFERDSTEKNOLOGI PROSJEKTER Hvilke prosjekter pågår hvor? KONFERANSER OG MØTEPLASSER NYHETER Informasjon og nyhetssaker FØLG OSS PÅ

14 #SAMVEIS BAKGRUNN OG HENSIKT

15 #Samveis bakgrunn Med bakgrunn i Stortingsmelding 29 og Morgendagens omsorg, ønsker Helsedirektoratet å styrke kommunenes kunnskap og gjennomføringsevne innen tjenesteinnovasjon. Helsedirektoratet har inngått rammeavtale med PA Consulting Group og samarbeidspartnere. Oppdraget består i å utvikle en praktisk metodikk for gjennomføring av tjenesteinnovasjon. Konsulentene skal bistå kommunene med prosessveiledning, slik at kompetanseoverføring sikres.

16 Millioner Utfordringsbildet for helse og omsorg Økende andel eldre i samfunnet Fra 13 % personer over 67 år i 2013 til 21 % i 2050 Utvikling i befolkningssammensetning etter alder 2, år 1, år år år 0, år 0 80 år eller eldre Økende antall personer med kroniske sykdommer Dobling av antall personer med demens til ca i 2050 Underdekning av behov for helsefagarbeidere I dag: Underdekning på I 2035: Underdekning på ca

17 #Samveis hensikt Kommunene skal styrke evnen til å utvikle nye tjenester, slik at kommunens innbyggere i større grad blir ressurs i eget liv, velferdsteknologi nyttiggjøres, og hverdagsmestringen øker. Prosjektet skal sørge for at norske kommuner blir utstyrt med nødvendig kompetanse, metoder og verktøy til å gjennomføre prosesser for innovasjon, tjenestedesign og gevinstrealisering innen helse og omsorg.

18 SAMVEIS METODIKK

19 Foreløpig rammeverk for Samveis METODIKK SAMSKAPING TILBAKEMELDING Prosess Nettverk! Kanaler for tilbakemelding HOD HDir Veiledende verktøy Inspirasjon og caser Fylkesmannen LOKAL- POLITIKERE Opplæring og utdanning Informasjon Sammenligning KOMMUNER Kunnskap Kompetanse Generere ildsjeler Spredning Deling Tilrettelegge Skape handlingsrom Endre lovverk

20 Vi vil gjøre det enklere for kommunene! 22

21 Dagens løsning: Hver tjeneste løses ulikt Bruker/Pasient Bruker/pasient Måleutstyr hos pasient Lokal hub Fagsystem/datalager Helseperson 1. Primærhelse 2. Vaktsentral 3. Spesialist 4. Hjelpemiddel

22 Standardisering: Oppdrag fra HOD Vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse vises til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning til rammeverket Continua Frist for oppdraget er 1. august 2014.

23 Hypotese: Continua er egnet som rammeverk Det finnes ingen andre etablerte rammeverk for velferdsteknologi Continua har et test og sertifiseringsprogram Norsk medlemskap i Continua Health Alliance vil kunne gi mulighet til å påvirke valg av internasjonale standarder og utvikling av guidelines Nordisk samarbeid om Continua vil gi Norden større internasjonal innflytelse innen standardiseringsarbeidet for velferdsteknologi Continua vil kunne gi standardiserte plug-and-play løsninger på komponentnivå og følgelig gi kundene fleksibilitet til å velge de mest hensiktsmessige komponentene

24 Personal Device Thermometer Aggregation Manager Telehealth Service Center Health Records/ Networks Pulse Oximeter Pulse / Blood Pressure Weight Scale Glucose Meter Cardio / Strength PHR Independent Living Activity EHR Peak Flow Medication Adherence Physical Activity Electrocardiogram Personal Area Network (PAN) Interface Wide Area Network (WAN) Interface Health Record Network (HRN) Interface NHIN HIE Insulin Pump

25 Letter of intent (Nordisk intensjonsavatale) Representatives from health authorities in the Nordic Countries; Sweden, Norway, Finland, and Denmark establish this Letter of Intent to foster Nordic cooperation in health informatics, especial about standards and architecture for welfare technology (TeleHealth and TeleCare). All parties will encourage the following activities to promote Nordic cooperation: a) Exchange of information materials, technical specifications and plans b) Exchange of personnel c) Joint development and meetings d) Technical assistance

26 Ansvar

27 Pasienten tar større ansvar for egen helse

28 St.mld. 9: En innbygger en journal Ny pasientjournallov Ny helseregisterlov Mer helhetlig helsetjeneste, hvor informasjonen om pasienten er tilgjengelig for behandleren ved behov. Den nye pasientjournalloven skal regulere hvordan helseopplysningene skal brukes til å yte helsehjelp, mens den nye helseregisterloven omhandler bruk av helseopplysninger til andre formål

29 De samme standardene skal kunne brukes Standardene og arkitekturen skal dekke velferdsteknologiprogrammet, men de samme standardene og arkitekturen skal også kunne brukes for personlig helse og mhelse

30 Bakgrunn Analoge trygghetsalarmer skal fases ut og erstattes med nye digitale tjenester som en del av en trygghetspakke IP-basert, over flere bærere Vil ha flere funksjoner enn det analoge som vil gi mulighet til tjenesteinnovasjon Trygghetsalarmer er en del av en større satsning på velferdsteknologi Toveiskommunikasjon er viktig ved 90% av alarmene er det ikke behov for utrykning 32

31 Generelle anbefalinger IP som hoved bærer for kommunikasjon Fast IP og mobil IP likestilles Løsninger med analog-digital oversettere frarådes Sim kort med Nasjonal roaming anbefales for trygghetsalarmer Kritiske tjenester Alternativ kommunikasjons kanal anbefales som krav

32 SAVE: Standarder og arkitektur for velferdsteknologi og mhelse Bygge på internasjonale anerkjente standarder Standardene skal: Sikrer «plug-and-play» Ta utgangspunkt i brukers behov og mestringsevne Leverandørnøytrale og stimulerer til åpen konkurranse Aktøruavhengig for mottak av signaler og responsinstans Muliggjør et variert valg av avsender- og mottaksutstyr Sikrer nødvendig krav til driftssikkerhet/oppetid Ivaretar personvern og sikkerhet 34

33 Velferdsteknologi: Prosjektperiode Continua-utredning Rammeverk: Standarder og arkitektur Pilotutredning nasjonal løsning Pilotimplementering i Helsenettet CEN utredning trygghetsalarmer Rammeverk for standarder og arkitektur Trygghetsalarmer: Foreløping løsning Continuautredning ferdig Europeisk standard for trygghetsalarmer Implementering av nasjonale velferdsteknologiløsninger Nasjonale løsninger for velferdsteknologi inklusive mhelse Prosjektstart Bruk av Continua forskriftsregulert

34 AKTIVITETER 2015 NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM

35 Dagens statlige tilnærming: Nasjonalt velferdsteknologiprogram Standardisering og arkitektur Veikart for velferdsteknologi Utviklingskommuner med ulike delprosjekter Prosessveiledning og tilskudd til kommuner i programmets spredningsfase

36 Statlig tilnærming på velferdsteknologiområdet fra 2015: Helsedirektoratet Fylkesmennene Må avklares Standardiserings- og arkitekturarbeid Veikart for velferdsteknologi Stimuleringstilskudd til kommunene Prosessveiledning? Hvordan kan kommunene få dette? Kommunenettverk, utredningsprosjekter mv.

37 SAMVEIS Tenkt å være paraplyen for Nasjonalt velferdsteknologiprogram sin aktivitet ut mot kommunene og næringslivet. Tilbud til kommunene: Opplæring i verktøykassen «Veikart for velferdsteknologi». Prosessveiledning som følger hele tjenesteinnovasjonsforløpet fra forankringsarbeid, via utviklingsfase, gjennom integreringsfase i løpende drift og gevinstrealisering. Praksisnær følgesforskning med effektmåling Økonomisk stimuleringstilskudd til bl.a. frikjøp av ansatte i tjenesteinnovasjonsprosessen. Facebook gruppe: arena#samveis

38 Helsedirektoratets aktiviteter 2015 Standardiserings- og arkitekturarbeid: Nye anbefalinger Avventer departementets avgjørelse vedrørende Continua Fortsatt mål om å etablere infrastruktur for velferdsteknologi i 2017 Veikart for velferdsteknologi: Ny utgave lanseres medio 2015 Endelig utgave lanseres medio 2016

39 Velferdsteknologi handler ikke om teknologi men om mennesker (Nis Peter Nissen) 41