Introduksjon til bruk av standarder i velferdsteknologiske løsninger i kommunal sektor
|
|
- Eskild Holte
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Introduksjon til bruk av standarder i velferdsteknologiske løsninger i kommunal sektor
2 Det er nødvendig å organisere og standardisere teknologi for å sikre effektiv informasjonsflyt fra velferdsteknologiske løsninger og sikre hvordan informasjonen mottas, behandles, dokumenteres og lagres. Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Målet med velferdsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag både for brukeren, pårørende og omsorgspersonell. Spredning og deling av data er sentralt i arkitekturen for velferdsteknologi. Arkitektur og standardisering er nyttig selv når man ikke har behov for å dele data. Et annet aspekt er når velferdsteknologi inngår i en verdikjede der man ønsker å gjøre de ulike leverandørene så uavhengig av hverandre som mulig, slik at man står friere til å gjøre innkjøp av teknologi når behovene dukker opp, som f.eks. å skille responssenterløsningen og personellfunksjoner. Målet med introduksjonen av standarder er å bidra til økt kunnskap om forutsetninger som må være på plass før kommunen tar i bruk velferdsteknologiløsninger. Innføringen av velferdsteknologi vil være enklere når man har etablert felles grensesnitt (standarder og arkitektur) mot kompliserte IT-systemer. Dette innebærer riktig bruk av en felles referansearkitektur og felles nasjonale standarder, og er et premiss for effektiv digital samhandling med andre aktører i og utenfor kommunal tjeneste. Dette muliggjør også bruk av hyllevareteknologi, og senker barrierene og øker fleksibiliteten for videreutvikling av helse og velferdstjenestene i kommunen. Denne introduksjonen beskriver overordnet de tekniske betingelser som må inngå i kravspesifikasjonsarbeidet. Den adresserer et basis kompetansebehov ved anskaffelser av velferdsteknologi. Standarder sikrer sammenheng og bidrar til forenkling og effektivitet Det er et helsepolitisk mål at velferdsteknologi inngår som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene i majoriteten av norske kommuner innen Da er det en forutsetning at kommunen har utarbeidet tjenestedesign basert på brukernes behov og de arbeidsprosesser som må inngå i helse- og velferdstjenesten. Utvikling og innføring av tjenester som benytter velferdsteknologi beskrives i egne retningslinjer og metodeverk som «Samveis»-modellen og Samveis-Veikart og diskuteres ikke nærmere i dette dokumentet. Anbefalinger, retningslinjer, faktaark om standarder og spesifikasjoner med mer, utvikles og legges ut som egne dokumenter og publiseres separat. I tillegg vil informasjon, nyheter og erfaringer fra Samveis og pilotkommuner publiseres og er tilgjengelig via Denne introduksjonen er ordnet slik at kommunens ansatte i tjenesten, ledelsen og i innkjøpsfunksjonen får tilstrekkelig informasjon om: Opprettelsen av informasjons og veiledningstjeneste for bruk av standarder Bakgrunnen for nasjonale standarder og referansearkitektur Hva kommunen må ha på plass internt ved anskaffelse av velferdsteknologiløsninger 2
3 3
4 DEL 1. BRUKSOMRÅDE DEL 2. MÅLGRUPPE Dokumentet inngår i Samveis samlede dokumentasjon knyttet til arkitektur, infrastruktur og standarder ved implementering av velferdsteknologiløsninger. Ved etablering av Responssenter vil kommunen kunne trekke på de anbefalingene og veilderene som tilgjengelig 1. Arkitekturarbeidet skal bygge på behov og erfaringer som kommer fra hhv tjenesteutvikling og spredningsaktivitetene innenfor Samveis. Andre dokumenter som er produsert i programmet inngår i grunnlaget for denne introduksjonen. Dokumentet bygger også på føringer og krav til digitalisering i kommunal sektor, henholdsvis på KMD og DIFI Digitaliseringsrundskriv, KS Digitaliseringsstrategi og KS KommITs visjon ambisjon og strategi for felles kommunal IKT arkitektur, generelt og innen helse og velferdsområdet. Med dette dokumentet henvender vi oss primært til den i kommunen som praktisk skal anskaffe eller ta i bruk velferdsteknologløsninger i helse og velferdstjenesten sin. Det er også tenkt at kommunens ledelse kan ha nytte av introduksjonen, for eksempel rådmenn, ledelsen i helse- og velferdsområdet, innkjøpsfunksjonen og IKT-funksjonen i kommunen. Velferdsteknologiske løsninger kan være egnet i egne private hjem, i bofellesskap eller i institusjoner. Bruk av standarder sørger for effektiv informasjonsflyt til de som utfører tjenestene og som må tilgang til all relevant informasjon når de har behov for den der de er, i hjemmet på institusjonen, på vei til og fra. Tjenesteutvikling og utprøving SAMVEIS Arkitektur og infrastruktur Innføring og spredning Standarder og kravspesifikasjoner og bruk av kommunalt rammeverk for utvikling av tjenester og produkter, vil bidra til at kommunens innkjøpskompetanse styrkes. Likedan vil leverandørindustrien kunne levere tjenester raskere og bedre. Spredningsprosess og støtteverktøy Utprøving, Resultater Erfaringer Informasjon og veiledere Introduksjon arkitektur til bruk og av standarder i Introduksjon standarder kommunal til sektor bruk av standarder i kommunal sektor Spredningsprosess og støtteverktøy Samveis Veikart for tjenesteinnovasjon Dokumentet er utarbeidet av Samveis informasjonstjeneste for Arkitektur og Standarder, som inngår i prosjekt arkitektur og infrastruktur i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Samveis. DEL 3. REFERANSE- ARKITEKTUR En forutsetning for å lykkes med innføringen av velferdsteknologi er det at det foreligger en arkitektur og en nasjonal infrastruktur som effektivt og trygt utnytter mulighetene i ny teknologi. 1 Se Samveis på 4
5 Arkitekturen angir struktur, organisering og standarder for hvordan data samles inn hos brukeren og deles på tvers i helsesektoren ut fra innbyggerens og helsetjenestens behov. En nasjonal infrastruktur som sikrer at løsninger utvikles og integreres med tjenestene på en kostnadseffektiv og sikker måte fungerer som et robust fundament Hvorfor standarder? Helsevesenet og innbyggeren har felles interesse i å tilby og motta mest mulig hjemmebasert behandling. Om vi alle kan få like god eller bedre pleie og omsorg i våre egne nære omgivelser, er alle tjent med det. Mest av alt; innbyggeren selv! Dette kan bli mulig med den nye velferdsteknologien. Teknologiutviklingen gjør at vi alle kan være på nett hjemmefra med våre velferdsteknologiske hjelpemidler 24/7, uansett hva som feiler oss. «Mitt eget private helsenett» skal tilrettelegges for dette, når vi selv ber om det og helsevesenet har tatt høyde for det. For at innbyggere skal komme seg på nett med «sitt eget personlige helsenett», kreves det at alle de teknologiske komponentene, snakker «samme språk». Dette språket som nå er tilgjengelig og klar til å tas i bruk, er det vi mener med standardisering i nasjonalt velferdsteknologiprogram (Samveis). Vi vil at alle som kommuniserer og samhandler skal være sikre på at den velferdsteknologien som tas i bruk, ved at innbyggeren kjøper selv eller kommunen leverer hjem til den pleie og behandlingstrengende, ivaretar de standarder for informasjonsoverføring som kreves. I figuren nederst vises skjematisk hvem som er med i informasjonsforløpet. Samveis har utviklet en referansearkitektur for velferdsteknologi som baserer seg på Continua 2. Formålet med en referansearkitektur innen velferdsteknologi er å danne rammen for utvikling av velferdsteknologiske tjenester. Referansearkitekturen skal sørge for at samhandlingen fungerer gjennom behandlingsforløpet og at alle aktører skal ha tilgang til relevant informasjon. Arkitekturen er fokusert på velferdsteknologiske data og er ikke en generell arkitektur for helse- og omsorgsdata, og bør derfor også sees i sammenheng med andre initiativer for informasjonsdeling i helsesektoren som «En innbygger, en journal». En gjennomtestet arkitektur planlegges å foreligge i Arkitekturen skal beskrive en overordnet logisk struktur og et felles begrepsapparat, hvordan rammeverket skal anvendes og hvilke komponenter som bør være nasjonale felleskomponenter. Den skal også gi rammer for leverandørenes produktutvikling og tilpasning til velferdsteknologiske prosjekter i offentlig regi. Continua og trygghetsteknologi Sensorer og utstyr i hjemmet kan med fordel være Continua-sertifisert, men vi vil i første omgang ikke foreslå at det stilles strenge krav til dette. Selv om vi står fast ved vår anbefaling av Continua som rammeverk for velferdsteknologiske løsninger i norske kommuner, kan vi konstatere at dette rammeverket for standardisering pt ikke dekker all funksjonalitet som er påkrevet ved implementasjon av trygghetsalarmer og tilhørende responssenter. Spesielt er taleforbindelser, satellittbasert posisjon og alarmknapper ikke støttet godt nok. I vårt arbeid med en referansearkitektur for velferdsteknologi har vi derfor så langt anbefalt den svenske standarden SCAIP, som skal tilfredsstille nødvendige funksjonskrav ved etablering av digitale trygghetsalarmer. Etter å ha oppsummert erfaringene fra norske leverandørers prosjekter for norske 2 Continua referansearkitektur, 5
6 kommuner i 2015, har vi nå kunnet dokumentere svakheter i SCAIP. I arbeidet med ferdigstillingen av første versjon av vår referansearkitektur, vil vi prioritere mer helhetlige nasjonale anbefalinger på dette området. Overføring av data fra hjemmet til helsevesenet skal skje på standardiserte formater og grensesnitt. Dynamisk og oppdatert informasjon som er lagret på helsevesenets servere, vil være tilgjengelig for applikasjoner gjennom standardiserte grensesnitt. Journalverdig informasjon kan også lagres permanent i dokumentlagringssystem ved bruk av en egen dokumentstandard. På denne måten kan andre deler av helsetjenesten få oversikt over og tilgang til relevant informasjon for senere pasientbehandling og oppfølging av innbyggeren. Hva må standardiseres? Det er de funksjonene i ditt og mitt personlige helsenett som må «snakke samme språk med resten av verden», bl.a.: Det som skjer hjemme hos hver av oss (målinger, alarmer mm) Det som skjer når vi deler våre helsedata med dem vi har bemyndiget til å hjelpe oss (responssenter f.eks.) Det som skjer når vi lagrer og gjenfinner våre egne helsedata over nettet, uansett tid og sted Det er i skjøtene, grensesnittene som er ringet inn med gult figuren nedenfor, mellom systemer og organisasjoner, kravene til standardisering er nødvendig. Det er viktig å standardisere innholdsformater slik at forskjellige systemer og helsepersonell tolker data på samme måte. Grensesnitt A- innsamling av data fra utstyr hos innbygger Grensesnitt B Overføring av data mellom innbygger og ekstern forvalter av dataene Grensesnitt C Videre distribusjon av data til helseapplikasjoner i et aktuelt behandlingsforløp Grensesnitt D er tilgangsstyring og Grensesnitt E overføring til andre systemer i helsevesenet. DEL 4. HVA MÅ KOMMUNEN HA PÅ PLASS? Når en tjeneste i kommunen har besluttet at den vil levere helse- eller velferdstjenester til brukere, som baserer seg på bruk av velferdsteknologi - som avstandsoppfølging av kronikere, trygghetsløsninger til hjemmeboende brukere mm - må kommunen gjennom noen viktige og nødvendige aktiviteter. Her kommer bl.a. etablering av kostnads og modenhetsanalyser, gevinstkartlegging og realiseringsplaner, arbeid med brukerreiser og arbeidsprosesskartlegging inn som kritiske aktiviteter. Vi henviser derfor i første omgang til prosessbeskrivelsene og den metodikk som beskrives Samveis Veikartet for tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC som programmet (ved KS) har utviklet. I løpet av 2015 etablerer Samveis-programmet sammen med KS «Strategi for spredning og innføring av velferdsteknologi i kommunen». Vi henviser derfor til denne strategien, og tilhørende veileledere. 6
7 Først når kommunen har gjennomført disse innledende aktivitetene og det er fattet vedtak om etablering av velferdsteknologitjenesten, starter arbeidet med å utvikle innholdet i den kravspesifikasjonen som kommunen legger til grunn for anskaffelsen. Kravspesifikasjonen består både av funksjonelle, tekniske, administrative og avtale- og forvaltningstekniske krav. Referansearkitekturen og de standarder vi anbefaler er viktige for kommuner som vil; 1) sikre seg at de løsningene som leverandøren skal tilby, faktisk håndterer kommunens behov for informasjonsflyt og 2) at løsningene skal være laget slik at kommunen kan koble til eller bytte ut brukerutstyr (trygghetsalarmer, blodtrykksmålere, osv.) ved behov. En grov prosessbeskrivelse kan være: 1. Ta i bruk Samveis Veikartet for å få gode tjenestedesign og beskrivelse av prosesser for utvikling av nye tjenester. 2. Utarbeid kravspesifikasjon for anbud med hensyn på administrative, funksjonelle og tekniske krav, i tillegg til forvaltingskrav. Samspillet mellom kommunen og leverandørene er viktig. Leverandørutviklingsprogrammet tilbyr veiledning. Maler finner man i Veikartet. 3. I anbudsdokumenter henvises det «Standarder som må ivaretas», dvs. anbefalte standarder for kommunikasjon mellom bruker, kommunale tjenester, i noen sammenhenger, standarder for å ivareta informasjonsflyt mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Både kommunen og potensielle leverandører kan laste ned anbefalte standarder, profiler og veiledere for implementering. DEL 5. INFORMASJON OG VEILEDNING Samveis programmet har etablert en informasjonstjeneste for brukere av referansearkitekturen og de standarder som gjelder. Alle innkjøpere og leverandører, og ellers alle som skal være med på å innføre og ta i bruk velferdsteknologi i kommunens helse- og velferdstjenester til innbyggere, kan henvende seg hit. Informasjonstjenesten tilbyr informasjon og svarer på spørsmål knyttet til tekniske spesifikasjoner. Tjenesten vil også publisere nyhetsbrev, innsikt og nyheter om de grensesnitt og felleskomponenter som anbefales av Helsedirektoratet. I KS Læring får kommunen tilgang til nødvendig verktøy for utvikle og implementering av digitale tjenester. Verktøykassen i KS Læring inneholder veiledere og maler for gevinstrealisering, informasjonssikkerhet, spesifikasjoner, henvisning til standarder som må følges og tekniske IKT-krav som må være på plass i en felles kommunal IKTarkitektur. I KS Læring får man også innsikt i hvordan andre kommuner har valgt å utvikle og gjennomføre innføring av sine løsninger. Leverandørutviklingsprogrammet skal veilede kommunene i bruk av innovative anskaffelser, som virkemiddel for dialog og læring med lokalt næringsliv. Uten en tett medvirkning fra næringslivet, blir velferdsteknologien lett en papirtiger uten praktisk implementering 7
8 OPPDRAGS OG KONTAKTINFORMASJON Helsedirektoratet er gitt ansvar for gjennomføring av fire nasjonale satsinger innen velferdsteknologiområdet. Disse nasjonale satsningene kaller vi samlet for Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram. Arbeidet med standarder og referansearkitektur for velferdsteknologi inngår i dette programmet og gjennomføres i samarbeid med: 8
Kommunene og velferdsteknologi hva og hvordan? TEKNISKE STANDARDER FOR VELFERDS TEKNOLOGISKE LØSNINGER
Kommunene og velferdsteknologi hva og hvordan? TEKNISKE STANDARDER FOR VELFERDS TEKNOLOGISKE LØSNINGER VELFERDSTEKNOLOGI er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den
DetaljerRollen til velferdsteknologiprogrammet
Rollen til velferdsteknologiprogrammet 1. Bidra til et felles nasjonalt løft for tjenesteinnovasjon ved bruk av velferdsteknologi 2. Etablere en effektiv tekniske arkitektur for det offentlige innen velferdsteknologi
DetaljerVelferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET
Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale
DetaljerVelferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET
Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale
DetaljerNASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI
NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET
VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE
DetaljerHelse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
DetaljerMøteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.10.2015 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Hovedutvalg oppvekst og omsorg Eventuell gyldig forfall må meldes snarest
DetaljerVelferdsteknologi, nasjonal arkitektur og standardisering
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Velferdsteknologi, nasjonal arkitektur og standardisering Årsmøte Norstella, 30.03.2016 Bjarte Frøyland Seniorrådgiver, Direktoratet for e-helse Nasjonalt
DetaljerSamhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi
Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT
DetaljerRegionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen
Regionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen Velferdsteknologi i Vest-Telemark 16. september 2016 Håvard Fossbakken, Daglig leder Kongsbergregionen Kjersti Linneberg, Programleder velferdsteknologi
DetaljerCONTINUA SERVICE CENTER
CONTINUA SERVICE CENTER VISJON AMBISJON OG STRATEGI CAMILLA GLASØ 26 AUGUST 2015 UDDEVALLA Velferdsteknologiprogrammet Pilotprosjektene Continua Service Center Tittel/ tema ET KNIPPE UTREDNINGER ETTER
DetaljerKomNær Bærum kommune Anskaffelser responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi; «TRYGGERE HVERDAG»
KomNær Bærum kommune Anskaffelser responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi; «TRYGGERE HVERDAG» Mandat Prosjektet skal anskaffe og innføre responssentertjenester og trygghetsskapende produkter,
DetaljerMålbildet for digitalisering arkitektur
Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Erfaringer fra kommunene Siste nytt Nordhordalandsprosjektet, Kristin Standal, prosjektleder, KS Side 2 Tre innsatsområder Utprøving Forskning Anbefaling Spredning Medisinsk
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder
Nasjonalt velferdsteknologiprogram - erfaringer fra kommunene Kristin Standal, prosjektleder Velferdsteknologi handler ikke bare om teknologi, men om trygghet, mestring og trivsel Klare oss selv «Leve
DetaljerInnovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når
DetaljerSak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018
Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Mål og leveranser Økt evne til samhandling på tvers av offentlig sektor Mer deling av data Leveranser:
DetaljerKomNær Bærum kommune. Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi. 5 mai 2015
KomNær Bærum kommune Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi 5 mai 2015 Mandat Prosjektet skal anskaffe og innføre responssentertjenester og trygghetsskapende
DetaljerDet nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Status og veien videre. Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Status og veien videre Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning Overordnet målsetting; At nye tjenester og teknologi tas i bruk i norske kommuner
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET
Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020
DetaljerDigital strategi for HALD Februar 2019
Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet
DetaljerStandardisering, utfordrende og nødvendig
Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet
DetaljerKommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut
DetaljerNasjonale velferdsteknologiske satsinger. Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram 5 nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
DetaljerÉn journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status
Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status InnoMed møteplass Trondheim, 29.november 2018 Sigrun Berge Engen, kommunikasjonssjef Helseplattformen i Midt-Norge: Én felles løsning med pasientens
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med?
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med? Jon Helge Andersen, programleder, Direktoratet for e-helse St. meld. Nr. 17 (2006-2007) Eit
DetaljerDigitalisering og deling i kommunal sektor
Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende
DetaljerVelferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit. Helse- og omsorgsdepartementet
Velferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit Teknologi i helse og omsorg 2019 Kristin Standal, prosjektleder KS Tre virksomheter felles innsats Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerVelferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise
Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet
DetaljerMedisinsk avstandsoppfølging
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Medisinsk avstandsoppfølging Temadag på St. Olavs Hospital HF, Trondheim Siw H. Myhrer, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Forventninger satt i Prop. 1 S for budsjettåret
DetaljerFire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer
Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt
DetaljerAktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre
DetaljerOrdfører- og rådmannskonferansen i Agder
Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Lyngdal 1. november 2017 Christine Bergland Kort status fra det nasjonale programmet Det går absolutt riktig vei og Agderkommunene er med på en meget god måte!
DetaljerVelferdsteknologi Standardisering
Klikk for å redigere tekststiler i Velferdsteknologi Standardisering Kari Støfringsdal Førde 23.09.15 1 Dagens situasjon Klikk for å redigere tekststiler i 2 Hjelpeapparatet sine behov Brukarstyrt: Klikk
DetaljerDelrapport 2. Velferdsteknologi. Innledning
Delrapport 2. Velferdsteknologi Innledning Overordnet målsetting for arbeidet er at første fase av velferdsteknologi skal være utviklet, levert og tatt i bruk ved innflytting av tjenestene i nytt helsehus
DetaljerSAMMEN ER VI STERKE!
SAMMEN ER VI STERKE! KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI UTGANGSPUNKT Skal velferdsteknologiske løsninger
DetaljerKOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI
KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI UTGANGSPUNKT Skal velferdsteknologiske løsninger aktivt integreres
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret
TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/412-1 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 05.05.2015 Formannskapet 11.05.2015 Kommunestyret
DetaljerProsjekt Tryggere hverdag
Prosjekt Tryggere hverdag Responssentertjenester og trygghetsskapende produkter Notat som grunnlag for dialogprosess med leverandører fram mot utarbeidelse av kravspesifikasjon Målgruppe: Leverandører
Detaljer«Én innbygger en journal»
«Én innbygger en journal» Hvorfor framtidens journalløsninger? Vil bidra til å redusere unødig lidelse og død! Feilmedisinering Økt behov for helsetjenester som følge av eldrebølgen! Fra 70 000 til 120
DetaljerVelferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015
Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerDigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave
DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Solrunn Hårstad Medlem KSave AGENDA KommIT på 1 2 3 Velferdsteknologi - Hva skjer nå KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2011/3638-17 Saksbehandler: Solrunn Hårstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet
DetaljerMedisinsk Teknisk Utstyr & Velferdsteknologi
Medisinsk Teknisk Utstyr & Velferdsteknologi Presentasjon ved HMR 19-20.april 2017 Øyvind Høyland og Thor J. Bragstad HELSEPLATTFORMEN - for pasientens helsetjeneste Hva Helseplattformen skal gi oss (vedtatte
DetaljerNasjonal e-helsestrategi
Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur
DetaljerGrunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud
Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding
DetaljerÉn innbygger én journal» og status for e-helse
Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell
DetaljerDigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
DigIT DoIT - KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov http://www.ks.no/kommune2020 Digitaliseringsstrategi
DetaljerArkitektur for velferdsteknologi anbefaling for utprøving og faser for realisering Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Rapport IS-2402 Arkitektur for velferdsteknologi anbefaling for utprøving og faser for realisering Nasjonalt velferdsteknologiprogram Publikasjonens tittel: Arkitektur for Velferdsteknologi anbefalinger
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fagskolen Oslo Akershus, 16.3.2016 Juni Bratberg Melting Hva er Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2014-2020? Siden
DetaljerVelferdsteknologi og standardisering
Velferdsteknologi og standardisering Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2013-2020 Programleder Lasse Frantzen Morgendagens omsorg Ta mulighetsrommet i bruk Mobilisere samfunnets omsorgsressurser Tjenesteinnovasjon
DetaljerVelferdsteknologi på Agder
Velferdsteknologi på Agder Oppstartsseminar Velferdsteknologiens ABC Grimstad kulturhus, 16.09.19 Delprosjektleder Merethe Knatterud BAKGRUNN en sammensatt utfordring Nasjonalt Eldrebølgen - 2025/2030
DetaljerVelferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status
Velferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status Gunn Hilde Rotvold, Programleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet Møte med Helseplattformen 13 juni 2018 Nasjonale velferdsteknologiprogrammet
DetaljerSiste nytt fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Siste nytt fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram Agder-samling, 9. mai 2019 Kristin Standal, prosjektleder KS Tre virksomheter felles innsats Helse- og omsorgsdepartementet Programeier og særskilt ansvar
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerHva skjer nasjonalt Hva er i bruk i HSO i Drammen i dag Hva planlegges for 2017 og videre
Digitalisering i HSO Hva skjer nasjonalt Hva er i bruk i HSO i Drammen i dag Hva planlegges for 2017 og videre HSO komiteen, 4.april 2017 05.04.2017 1 Film morgendagens omsorg Morgendagens omsorg handler
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015
VELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015 VELFERDSTEKNOLOGI Er ikke: det å koble på noe tekniske løsninger og gjøre ting som de alltid har blitt gjort. noe som kommer i tillegg til dagens tjenester som
DetaljerStyringsmodell. KPR Plan, bygg og geodata. Oktober 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
Styringsmodell KPR Plan, bygg og geodata Oktober 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart... 3 1 Innledning...
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret
Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/2168-4 Saksbehandler: Jostein Myhr Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 20.05.2015 Kommunestyret 02.06.2015 Felles alarmsentral Værnesregionen Rådmannens
Detaljer«Helhetlige løsninger for velferdsteknologi»
«Helhetlige løsninger for velferdsteknologi» Deltakelse i læringsnettverk ALV-Møre og Romsdal er en læringsarena for velferdsteknologi, driftet gjennom et partnerskap mellom NTNU i Ålesund og 16 kommuner
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Sølvsuperuka, Bodø Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerÉn innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester
Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester NSH Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester 13. desember 2018 Idunn Løvseth Kavlie Én innbygger
DetaljerAnbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling
Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Retningslinje utgitt 03/2019 1 Publikasjonens tittel: Utgitt: 03/2019 Dokumenttype Retningslinje Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no
DetaljerStrategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode
Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig
DetaljerKITH og Helsedirektoratet
Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke
DetaljerKommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT
KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring Aleksander Øines, KS KommIT KS KommIT er et KS- program for IKT- samordning i kommunesektoren Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i
DetaljerStatlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning
Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi
DetaljerRETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING
RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste
DetaljerDigitalisering i Oppegård kommune
Digitalisering i Oppegård kommune Lars Henrik Bøhler, rådmann Oppegård kommune Digitalisering Digitalisering er ikke et IT-prosjekt Flytte fokus fra teknologi til prosess og samspill med innbyggerne Omlegging
DetaljerLifecare esense - Medisinske målinger. Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune
Lifecare esense - Medisinske målinger Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Norges tredje eldste by 53700 innbyggere 4100 ansatte fordelt på 3000 årsverk Fra industri til teknologi
DetaljerVelferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kristin Standal, Prosjektleder Innføring og spredning, Velferdsteknologiprogrammet/KS Innovasjon «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerVelferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram
1 Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonalt velferdsteknologiprogram Velferdsteknologi skal være
DetaljerStrategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS
Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet
DetaljerE-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet
E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge
DetaljerHvordan lykkes med økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor?
Hvordan lykkes med økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor? Ny tid : Nye krav : Nye svar Digitalisering Sensorer Tingenes Internet Store data Roboter og AI Smarte byer Transformasjon
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge?
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge? Jon Helge Andersen Velferdsteknologi handler ikke om
DetaljerDigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov Felleskapet organiseres og deltar
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerKommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Helsehus og responssenter Steinkjer 07.12. 2016 Prosjektleder Gro Anita Fosse Kommunal responssentertjeneste og
DetaljerHelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.
HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. november 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21
Detaljer«Én innbygger én journal» 29. januar 2017
«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 4
VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 4 BAKGRUNN Gjennom Nasjonalt program for velferdsteknologi samarbeider KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse om å stimulere kommuner
DetaljerVeikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi
Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram KS Forskning, innovasjon og digitalisering Agenda Kort om Nasjonalt
DetaljerStrategi for velferdsteknologi i Færder kommune
Færder kommune Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune 2018 2021 Velferdsteknologi skal være en integrert del av det ordinære tjenestetilbudet innen 2020. 1. Innledning Strategi for velferdsteknologi
Detaljer3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:
3. Mål og strategier for digitalisering i Overhalla kommune Digitalisering i Overhalla kommune skal samlet sett bidra til at vi når de overordnede mål som er fastsatt i kommuneplanen og øvrige styrende
DetaljerInnføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018
Innføring velferdsteknologi Agder Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018 Nasjonalt mål: Velferdsteknologi er integrert i helse- og omsorgstjenesten i alle landets kommuner innen
DetaljerInnovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene
Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene Steinkjer, TFoU, 7. des 2016 1 Innovative anskaffelser nødvendig når helsehus og velferdsteknologiske løsninger skal anskaffes
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerStatus velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015
Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet 31 utviklingskommuner Spredningsfase fra medio 2017 Avstandsoppfølging
DetaljerVelferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark. Nyhetsbrev 2
Velferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark Nyhetsbrev 2 BAKGRUNN Gjennom Nasjonalt program for velferdsteknologi samarbeider KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse om å stimulere kommuner
DetaljerVISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE
VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE Frogn kommune skal ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinær helse- og omsorgstjeneste Rådmannen i Frogn kommune 29.09.2017
DetaljerEffektiv ressursbruk i staten. Strategi Direktoratet for økonomistyring. dfo.no
Effektiv ressursbruk i staten Strategi 2018-2021 Direktoratet for økonomistyring dfo.no DFØ er ekspertorgan for økonomistyring i staten. Med utgangspunkt i økonomiregelverket og utredningsinstruksen leverer
DetaljerFra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi
Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon
DetaljerVelferdsteknologi i Hallingdal Regionrådet Gol
Velferdsteknologi i Hallingdal Regionrådet 01.02.2019 Gol Program Bakgrunn og om prosjektet Generelt om tjenesteinnovasjon Prosjektet så langt Prosjekt «Tjenesteinnovasjon» Prosjekt «Pilot» Felles anskaffelse
Detaljer