Leverandørmøter - EPJ. Én til én-møte - april 2016

Transkript

1 Leverandørmøter - EPJ Én til én-møte - april 2016

2 Agenda 1. Innledning Presentasjon av deltagere 2. Leverandørene gir sin refleksjon etter møtene 10. mars og 13. april. 3. Leverandørene gir sine innspill på hvordan de kan og ønsker å bidra til En felles arena som ivaretar brukervennlige løsninger Verdiskaping til kundene Balansering mellom behov i brukermassen og myndighetskrav Prioritering Standardisering Kvalitet og presisjon på leveranser Annen aktivitet leverandørene mener er viktig 4. Spørsmål og svar rundt prosjekter i porteføljen f.eks e-resept og meldinger 5. Orientering fra prosjekter, drift og forvaltning Samarbeidsavtalen - Info og diskusjon Test miljø hvordan samarbeide? Nasjonale prosjekter som krever EPJ-utvikling E-helse FIA og Velferdsteknologi HDIR NPR 6. Oppsummering og avslutning Vi deler noen tanker for veien videre og samarbeidet Status fra leverandørene (QuestBack) Nytt møte i mai - oppfølging 2

3 Formål for nasjonal koordinering av EPJ-leverandører Bidra til økt styring og gjennomføringsevne av prosjekter i den nasjonale porteføljen som har avhengigheter inn mot EPJ-leverandører Sikre god forvaltning av løsninger som allerede er satt i produksjon Gjennom å Sikre at prioritering i nasjonal portefølje er kjent for leverandørene Bidra til at EPJ-leverandører prioriterer i samsvar med sektorens prioritering Bidra til at leverandørene gjennomfører sine leveranser i henhold til planer Sikre effektiv samhandling mellom virksomhetene og EPJ-leverandørene 3

4 Forventninger til Direktoratets rolle i innovasjon og næringsutvikling Statsbudsjettet Kap. 701 Direktoratet for e-helse - tildelingsbrev: Hovedmål og prioriteringer for 2016 : Direktoratet for e-helse skal bidra til at den nasjonale utviklingen av e-helse danner grunnlag for nyskaping, bedre tjenester og næringsutvikling, jf. forsknings og innovasjonsstrategien HelseOmsorg 21 og tilhørende handlingsplan. HOVEDMÅL 4: Bedre gjennomføringsevne og nasjonal styring av e-helse : Sterkere nasjonal styring med felles mål og koordinert gjennomføring skal bidra til en forutsigbar utvikling av e-helse for både helse- og omsorgstjenesten og leverandørene. 4

5 Noen utfordringer knyttet til dagens situasjon Utfordringer sett fra: Sektoren Leverandører Ingen av dagens norske og nordiske EPJ-leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt Særnorske krav og lover medfører tilpasningskostnader som ofte blir for store til at internasjonale leverandører vil gå inn i det norske markedet Begrenset konkurranse mellom EPJ-leverandørene og store byttekostnader gir svak forhandlingsposisjon Begrenset kapasitet hos EPJ-leverandørene for nyutvikling Få robuste bestillermiljøer og mange steder manglende bestillerkompetanse Manglende nasjonal koordinering og samarbeid i bruk av markedet Uklarhet rundt hva som skal løses i offentlig regi og hvor markedet skal slippes til For oppstykket og fragmentert portefølje/bestillingsside Særnorske krav og lover som medfører en del tilpasninger som ikke kan gjenbrukes i/fra et internasjonalt marked Manglende langsiktighet og konsistens i innretning og virkemiddelbruk i interaksjon med markedet Bruken av virkemidler for å stimulere utvikling i EPJ-systemer har hittil variert mye Direktoratet for E-helse Mangel på samspill mellom sektor og leverandørmarked gjør at vi hverken utnytter offentlige eller private ressurser godt nok Mangel på samspill mellom sektor og leverandørmarked gjør at gjennomføringskraften og måloppnåelsen i sektoren ikke står i samsvar med politiske ambisjoner og mål Hittil - mangel på kompetanse, kapasitet og mandat til å koordinere sektorens bruk av markedet Kilder: Gartner survey of EHR suppliers and systems in the Norwegian market (2014) IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren (2014) De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi - Felles satsningsområder og tiltak - Nasjonal IKTs strategiplan for Møte med Abelia, IKT-Norge, Oslo MedTech og Innovasjon Norge

6 Dialog med leverandørmarkedet for det korte perspektivet er påbegynt. I parallell arbeides det med en langsiktig strategi.

7 Nyttige lenker: EPJ-leverandørmøter: NUFA: NUIT: Nasjonalt e-helsestyre: (14.april) 7

8 FIA Samhandling

9 Overordnet mål FIA Samhandling Prosjektets overordnede mål er å sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. 9

10 Enhetlig meldingsutveksling adressering, apprec, kopimottak Tydeliggjøring / tolkning Presisere Validere Moduler for overvåking, test og godkjenning Implementere Aksjonsgrupper

11 Agenda Veiledning til riktig bruk av applikasjonskvittering Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling 11

12 Veiledning til riktig bruk av applikasjonskvittering Formålet er å hjelpe virksomheter og leverandører til korrekt og enhetlig forståelse, implementering og bruk av applikasjonskvittering Baseres på kjente problemstillinger Presenterer ikke nye krav, men skal bidra til å redusere tolkningsrommet i eksisterende standarder. Veiledningen gir en mer utfyllende beskrivelse av hvordan applikasjonskvitteringen skal brukes korrekt, enn det som er beskrevet i de normative dokumentene Støtter seg på Begge versjonene av meldingsstandarden for applikasjonskvittering (v1.0 og v1.1) Standard for Tjenestebasert adressering ebxml-rammeverket 12

13 Temaer som beskrives i veilederen Kapittel Formål 4 - Meldingens funksjon Viktigheten av applikasjonskvitteringen, samt hvilken rolle applikasjonskvitteringen har Betydningen av en positiv og negativ applikasjonskvittering Håndtering av applikasjonskvittering når meldingen legges til manuell behandling 5 - Sending av applikasjonskvittering Tydeliggjøre regler for når og hvordan applikasjonskvittering skal sendes. Dette omfatter også duplikathåndtering 6 - Adressering Beskrive adresseringsprinsippene ved sending av applikasjonskvittering til primærmottaker og kopimottaker 7 - Bruk av kodeverk og feiltilstander Tydeliggjøre bruk av kodeverk 8221 og viktigheten av presis bruk av feilkoder 8 Bruk av ulike versjoner Beskrive viktigheten av å benytte riktig versjon av applikasjonskvitteringen, samt gi en oversikt over hvilken versjon av applikasjonskvittering som skal benyttes for den enkelte meldingsstandard 9 Rutiner for oppfølging av applikasjonskvittering Viktigheten og behovet for at aktørene etablerer rutiner for oppfølging av applikasjonskvittering 10 Eksempler Tydeliggjøre riktig bruk av applikasjonskvittering gjennom bruk av eksempler 13

14 Videre prosess Aksjonsgruppene Møte med aksjonsgruppene 7 og 8. april Frist for evt. flere innspill 12. april Oppfølgingsmøter/Frist for innspill (innen 6. mai) 22. april: Infodoc, Hove og CGM Implementering Møter med EPJleverandørene 13. april: Dips 14. april: Cerner o g Hove 15. april: Visma og CGM 19. april: Acos og Tieto 20. april: Infodoc 13. Mai - Dokument klart til publisering/implemente ring 10. juni: Orienteringssak på SAMUT møte 14

15 Ønsker tilbakemelding på 1. Besvarer dokumentet de utfordringene som er knyttet til applikasjonskvittering og kopimottak? 2. Er dokumentet tydelig nok til at dere kan implementere på bakgrunn av dokumentet? 15

16 Agenda Veiledning til riktig bruk av applikasjonskvittering Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling 16

17 Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HISD 1153:2014) «Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling» har vært på høring Frist for høringsuttalelser var Det kom 35 høringssvar fra et forholdsvis representativt utvalg av virksomheter Alle som avga høringsuttalelse støtter prinsippet om tjenestebasert adressering, og er positive til at det etableres en standard 17

18 Aktiviteter og plan for innføring av tjenestebasert adressering Det har kommet inn en rekke høringsinnspill som må sorteres og behandles Sorterer alle sakene/innspillene som er kommet inn ihht. tematikk, lager en god beskrivelse av problemstillingene (til publisering på ehelse) Lager en plan for det videre arbeidet Det er bred enighet om prinsippet tjenestebasert adressering Det er meldt inn en rekke utfordringer/ problemstillinger via aksjonsgruppene og andre fora Temaene er blant annet knyttet til: Plassering av HER-id Begrepsbruk Gjennomgang av tjenestekoder Avsender og kontaktopplysninger 18

19 Prosess for ferdigstilling av ny versjon av standard Vi ønsker en tett dialog med sektoren for å få en rask ferdigstilling av standarden Et tema som er tatt opp i høring er om det skal brukes en eller to HER-id, samt plassering av HER-id i meldingen Det vil bli gjennomført en kartlegging hvor alle leverandører får anledning til å svare på en spørreundersøkelse knyttet til plassering av HER-id ved tjenestebasert adressering Resultatene fra undersøkelsen vil danne grunnlag for beslutning om ny standard 19

20 Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Nasjonalt velferdsteknologiprogram Om velferdsteknologiprogrammet EPJ-leverandører

21 Velferdsteknologiprogrammet er satt til å løse fem nasjonale oppdrag 1) Trygghet og mestring i hjemmet Hovedmål: Bidra til at mennesker kan gis økt trygghet for å kunne bo lengre hjemme. 2) Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer Hovedmål: Gi personer med kroniske sykdommer bedre mulighet til å mestre egen sykdom 3) M-helse oppdraget (del av WHO / ITU-oppdrag) Hovedmål: Bidra til at WHO s verdensmål om 25% reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer nås innen ) Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt Hovedmål: Motvirke ensomhet og opprettholde kontakt blant eldre og pårørende ved hjelp av teknologi 5) Støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Hovedmål: Bidra til at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter ved hjelp av teknologi

22 Overordnet plan 2014 Utprøving og utvikling + overgang til drift (Trygghets- og mestring) (Avstandsoppfølging, m-health) Innføring og spredningsfase (fra 2017) Fase 1: Trygghetsskapende teknologier (lokal) + inkl responssentertjeneste Fase 2: Avstandsoppfølging (offentlig) kommuner 4 kommuner Erfaringer og evalueringer Fase 1 Effekter og gevinster Nasjonale anbefalinger Fase 2

23 Utrykning, hjemmehjelp og teknisk assistanse Tale- og videosamtale Målinger, skjema og varsler Innbygger Avklaringer Målinger og varsler Hendelser og notater Trygghetsalarm Lege (fastlege og spesialist) Samhandlingsarena for diskusjon om pasientplan

24 Utrykning, hjemmehjelp og teknisk assistanse Tale- og videosamtale Målinger, skjema og varsler Innbygger Avklaringer Målinger og varsler Hendelser og notater Avstandsoppfølging Lege (fastlege og spesialist) Samhandlingsarena for diskusjon om pasientplan

25 Grensesnitt mot EPJ Fra responssenterløsninger til kommunale EPJ er Jobber med å dokumentere felles behov fra kommunene Ønske om utvikling kommer i kommunale anskaffelser (2016 ->) Pilotering av arkitektur for avstandsoppfølging: Fra EPJ er tilgang (lesing) av medisinske målinger og spørreskjemaer Pasient Nasjonal applikasjon / HelseNorge.no Nettbrett med spørreskjema Sensordata Sensorer A Sensor og Skjemadata Sensor og Skjemadata B C Nasjonal lagring medisinske hjemmemålinger Tilgangstyring Applikasjoner for Applikasjoner avstandsoppfølging for Applikasjoner avstandsoppfølging for avstandsoppfølging C Sensor og Skjemadata Leges EPJ Brukerflate og applikasjon EPJ Brukerflate responssenter Kommunal EPJ Fastlege Spesialist Responssentermedarbeider 25

26 Prinsipp vedrørende installasjon og vedlikehold av nødvendige EPJ klienter installert hos Dir. for e-helse i testøyemed. «EPJ-leverandører må selv dekke kostnader for etablering av, installasjonsbistand og feilretting av programvare installasjoner i test. Dette gjelder også nødvendig maskinvare. Direktoratet for e-helse dekker ikke tredjepartsleverandører sine kostnader der det er nødvendig med bistand fra disse for EPJ-leverandørene. De EPJ test-instanser det her er snakk om brukes i testsentret hos Direktoratet til fordel for at EPJ-leverandørene skal kunne gjøre bruk av de nasjonale tjenestene. Uten denne nødvendige testing er de ikke godkjente for å kunne gjøre bruk av dem.»

27 I løpet av forsommeren 2016 er det et mål at alle testklientene skal overføres til nyopprettet Journal lab hos NHN. Vi vil tilby de 8 brukte journalsystemene tilgjengelig og operativ som testlegekontor på helsenett og internett CGM Journal (CGM) WinMed2 (CGM) Vision (CGM) System X (Hove) Plenario (Infodoc) CosDoc (Acos) Gerica (Tieto) Profil (Visma) Dette er et ledd i å kunne skape et «nasjonalt» testmiljø og da har vi legekontor, kommunesystemer og (etter hvert) sykehus EPJer tilgjengelige for testing og utprøving av funksjonalitet i driftsidentiske omgivelser. Dette er i tråd med å understøtte et enklere helse Norge. NHN vil i løpet av kort tid ta kontakt med alle parter for å starte dialog om de praktiske tiltak som skal til får å få dette gjennomført.