Møte på Nasjonal arena for samhandling Status planer for realisering av en nasjonal plattform og infrastruktur for velferdsteknologi

Transkript

1 Til Dato Møte på Nasjonal arena for samhandling Fra Saksbehandler Jon Helge Andersen Astrid Nyeng Status planer for realisering av en nasjonal plattform og infrastruktur for velferdsteknologi Bakgrunn 1. Behov for å etablere en plattform for velferdsteknologi Erfaringer fra de kommunene som har kommet lengst med innføringen av velferdsteknologi viser at det er utfordringer med skalering, informasjonssikring og sammenkobling mot de kommunale fagsystemene når velferdsteknologi innføres i flere tjenester. Flere kommuner har derfor startet et arbeid med å etablere lokale plattformer. Oslo kommune er en av disse. Velferdsteknologiprogrammet har som ambisjon å løse dette nasjonalt fordi: Behovene for en slik infrastruktur er felles for alle kommuner, og det er dårlig samfunnsøkonomi å anskaffe samme funksjonalitet mange ganger Kostnader til forvaltning og drift reduseres ved at felles funksjonalitet vedlikeholdes og driftes ett sted Kostnader til videreutvikling (f.eks. tilpasning til nye teknologier) reduseres Det er et nasjonalt ansvar å sikre reell datadeling og informasjonsflyt på tvers i sektoren ( aktører) Det er i tråd med føringene i Digital Agenda for Norge som peker på behovet for å tenke i retning av én digital offentlig sektor, tilrettelagt for bedre digital samhandling mellom kommune og stat. Risikoavlastning. Det senker terskelen og risiko for små- og mellomstore kommuner, og reduserer krav til kompetanse Bruk av markedets tjenester og produkter er en uttalt målsetning i forhold til å realisere denne ambisjonen. Programmet gjorde også rede for arbeidet med å vurdere hvordan infrastrukturen kan etableres, dvs. en strategi for realisering. Denne strategien omfatter et samarbeid med Oslo kommunes evik-prosjekt. evik-prosjektet i Oslo har som mål å anskaffe et «velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt», evik. Formålet med dette knutepunktet overlapper i stor grad med det som beskrives av kapabiliteter i en

2 nasjonal plattform. Programmet og Oslo kommune har siden mai 2016 jobbet sammen om en vurdering av om Oslo sin planlagte anskaffelse kan være første leveranse på veien mot en nasjonal plattform. Formålet med denne saken er å orientere om status på samarbeidet med Oslo kommune og de vurderingene som er gjort til nå, og å få innspill på disse vurderingene. Saken har tidligere vært presentert for NUFA. 2. Hvilke behov skal en plattform for velferdsteknologi dekke? evik-prosjektet har oppsummert hvilke målsetninger Oslo kommune har med å etablere et informasjonsknutepunkt. Disse er også vurdert til å gi en god start på å etablere en nasjonal plattform for velferdsteknologi da Oslo kommune sine behov sammenfaller med hva andre kommuner rapporterer: Sikkerhet og personvern: Trygg og forsvarlig håndtering av informasjonen som kommer inn fra de velferdsteknologiske løsningene (utstyr, forsystemer og «dingser»). Tjenestenes behov: At ulike tjenesteaktører (eks hjemmetjeneste, fastlege, sykehus) rundt brukeren har tilgang til nødvendig og relevant informasjon i henhold til deres rolle og avtalt ansvar for oppfølging / tjenesteutførelse. Det er særlig behov for informasjonsutveksling mellom ulike former for velferdsteknologi og fagsystemet for pleie- og omsorgssektoren i Oslo. Oversikt og kontroll: At kommunen har en helhetlig oversikt over velferdsteknologisk utstyr knyttet til brukeren, og at det er mulig på enkelt vis å fjernstyre endringer i konfigurasjon / parametere uten å måtte reise ut til bruker (f.eks. slå av varsling fra sensorer og liknende for en periode, hvis brukeren er på besøk hos pårørende i julen). Fleksibilitet: At nye velferdsteknologiske produkter enkelt og uten store kostnader kan «plugges inn» i en infrastruktur som sikrer nødvendig informasjonsutveksling, og at det skal være enkelt å bytte til nye og forbedrede produkter etter hvert som velferdsteknologien videreutvikles. Behovene er oppsummert på fem områder: 1. En skalerbar plattform for tjenesteutvikling 2. Dele informasjon med aktører i tjenesteforløp 3. Informasjonsforvaltning 4. Åpen, leverandørnøytral plattform 5. Effektiv logistikk for velferdsteknologisk utstyr Disse punktene er utdypet i tabellen nedenfor. Hva skal leveres En skalerbar plattform for tjenesteutvikling Beskrivelse En fleksibel og skalerbar infrastruktur som kan tilpasses nye behov. En tjenesteutviklingsplattform som legger til rette for stegvis introduksjon av nye VFT-tjenester, og kontrollert skalering i tett samarbeid med bydeler og berørte etater. Notat side 2 av 6

3 Dele informasjon med aktører i tjenesteforløp Informasjonsforvaltning Åpen, leverandørnøytral plattform Forbedret informasjonsflyt og mulighet for sammenstilling av informasjon. Informasjonsknutepunktet må kunne utveksle relevant informasjon med ulike andre IT-systemer, og det må være mulig å innhente og sammenstille informasjon på tvers av systemer for å kunne danne seg et helhetsbilde av situasjonen til en pasient. Nye løsninger eller «apper» tilpasset spesifikke roller og funksjoner (pårørende, responstjeneste, personlig assistent, hjemmetjenesten etc.) skal enkelt kunne hente inn all informasjon som er relevant og nødvendig for å utøve rollen / funksjonen. Økt samhandling med frivillige / pårørende gjennom en toveisdialog. I samspill med løsningene for elektronisk innbyggerdialog som er under etablering, kan et informasjonsknutepunkt bidra til at pårørende får tilgang til oppdatert informasjon om brukeren, være den første kontaktpersonen når varsler utløses, få melding dersom mor/far viser tegn til forverret helsesituasjon etc. Økt pasientsikkerhet - Forebygge feilregistrering gjennom å unngå dobbeltregistreringer i to eller flere systemer. - Informasjonsknutepunktet skal ta i mot signaler fra velferdsteknologisk utstyr, og legge til rette for helhetlig prioritering og oppfølging av varsler basert på disse signalene. Økt informasjonssikkerhet - Helseopplysninger skal lagres og sikres i tråd med norm for informasjonssikkerhet. - Aktører må ha tilgang til informasjon i henhold til deres rolle og ansvar / autorisasjon. Et åpent leverandørmarked. Ved å etablere en infrastruktur kan man stille krav til leverandører om å tilpasse sine løsninger til felles, åpne integrasjonsgrensesnitt. Dette for å underbygge fri konkurranse på leverandørmarkedet og unngå «innlåsing» knyttet til spesifikke produkter og løsninger. Brukervalg av eget utstyr. Brukerne må etter hvert kunne kjøpe inn sine velferdsteknologiske produkter selv, gitt at de følger gitte standarder og dermed fungerer i kommunens infrastruktur. Effektiv logistikk for velferdsteknologisk utstyr Enkel og brukertilpasset konfigurasjon av utstyr Hvert produkt og hver sensor trenger et sett med regler for når og hvordan tjenestene skal respondere på signalene som kommer. Dette må kunne konfigureres på en enkel måte, uten å måtte dra hjem til den enkelte bruker. Helhetlig oversikt og støtte til utstyrslogistikk En samlet oversikt over utstyr som er knyttet til bruker, hvor utstyret befinner seg og tilstanden til utstyret. Mulighet for enkel og sikker overvåkning av innbyggerens velferdsteknologiske utstyr. Notat side 3 av 6

4 3. Strategi for realisering I tildelingsbrevet for 2016 til Direktoratet for e-helse stod det: Direktoratet for e-helse skal bidra til at den nasjonale utviklingen av e-helse danner grunnlag for nyskaping, bedre tjenester og næringsutvikling, jf. forsknings og innovasjonsstrategien HelseOmsorg 21 og tilhørende handlingsplan. Dette betyr at vi gjennom realisering av en nasjonal plattform for velferdsteknologi også skal legge til rette for næringsutvikling gjennom å senke barrierene for at helse- og omsorgstjenesten skal ta i bruk nye innovative tjenester fra næringslivet. I tillegg skal realiseringen av grunnkomponentene i den nasjonale plattformen gjøres i tett relasjon til næringslivet, gjerne basert på allerede eksisterende løsninger. Basert på dialogen med markedet gjennomført i regi av evik-prosjektet har vi konkludert med at det ikke finnes noen helt ferdig utviklede løsninger som fullt ut dekker behovene som er beskrevet i scenarioene til evik, og samtidig kan fungere som en tjenesteplattform for stegvis å tilrettelegge og lansere nye velferdsteknologi-tjenester. Derimot ser vi at det finnes mange ulike løsninger som kan spille rollen som «tjenesteutviklingsplattform», men at det er betydelig behov for utvikling og konfigurasjon. Dette åpner muligheten for at anskaffelsen kan omfatte: En utviklingsplattform, fortrinnsvis en plattform hvor man betaler for tjenester og volum etter forbruk (skybasert). Avtale(r) med utviklingspartner(e) som kan utvikle tjenester og komponenter på plattformen. Slik vil nasjonal plattform (økosystemet) bestå av En nasjonal skalerbar utviklingsplattform Nasjonale komponenter og tjenester forvaltet sentralt Lokaltilpassede komponenter og tjenester forvaltet av den enkelte aktør (kommune, EPJleverandør m. fl.) Portal for virksomhetene hvor tjenesteinformasjon og kjøp/bruk administreres gjennom selvbetjening (app-store, API-tilganger etc) På en overordnet måte kan dette fremstilles som i figuren under. Utstyr hos bruker/forsystemer 1 og applikasjoner anskaffes av den enkelte kommune selv (de blå boksene), eller i et kommunesamarbeid. Den nasjonale plattformen består av en tjenesteutviklingsplattform hvor det kan utvikles nye tjenester i takt med innføringen av ny teknologi og nye tjenesteområder. Utstyr, forsystemer og applikasjoner som kommuner og helseforetak anskaffer selv, kobles på plattformen via definerte grensesnitt (API er). Nye API er må utvikles og tilbys i samme innføringstakt som nye tjenester og teknologier skal innføres. 1 Med forsystem menes lokale løsninger anskaffet av kommuner eller helseforetak som mottar data fra utstyret hos bruker og sender informasjonen videre til den nasjonale plattformen. I de første fasene vil det være svært aktuelt med slike forsystemer, da mange kommuner allerede har anskaffet løsninger som de vil ønske å koble til nasjonal plattform. Notat side 4 av 6

5 Denne tilnærmingen gjør det mulig å etablere plattformen stegvis, hvor det i de første fasene etableres enkle tjenester, men der plattformen på lengre sikt kan møte mere komplekse krav og behov. 4. Velferdsteknologiprogrammets spredningsstrategi for trygghetsskapende teknologier Siden 2013 har en rekke kommuner i regi av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet prøvd ut trygghets- og mestringsteknologi og jobbet med omstilling av helse- og omsorgstjenestene. De har bidratt til utvikling av verktøy og metoder som nye kommuner kan dra nytte av slik at implementeringsarbeidet blir lettere. Styringsgruppen for velferdsteknologiprogrammet vedtok 2. juni 2016 ny strategisk innretning for spredning av trygghetsskapende velferdsteknologi fra Den underliggende målsetningen var å flytte tyngdepunktet fra utprøving og pilotering over på innføring og spredning i nye kommuner. Hovedformålet er å sikre best mulig grunnlag for nasjonal utbredelse, slik at velferdsteknologi blir en del av det ordinære tjenestetilbudet innen I forslag til styringsgruppen i juni ble det anbefalt å ta opp nye enkeltkommuner i puljer av ca kommuner årlig og gi støtte til disse i en to-års periode frem til Dette ble kalt «puljestrategien». Programmet fikk i løpet av høsten inn flere erfaringer og råd fra kommuner om at programmet i større grad burde identifisere og bygge videre på eksisterende samarbeidskonstellasjoner mellom kommuner, slik at vi kunne benytte mer varige spredningsstrukturer for fremtiden. Kartlegging av aktivitet på landsbasis viser at det er stor aktivitet og mange ulike samarbeid knyttet til implementering av velferdsteknologi. Flere av samarbeidsprosjektene begrenser seg ikke til ett fylke eller en kjent region (eks den regionale helseforetaksstrukturen). Programmet erfarer også at mange, spesielt små kommuner, søker til de kommunene som har vært utviklingskommuner i programmet og ber om samarbeid med disse knyttet til anskaffelse og etablering av tjenester. Programmet mener det vil være en styrke å bygge spredningen på eksisterende regionale samarbeid og oppmuntre til samarbeid der det ikke finnes. Det vil gi mer solide prosjekter og økt sannsynlighet for måloppnåelse. I tillegg vil dette kunne bidra til en varig spredningsmodell som det kan bygges videre på i neste spredningsfase. Forslaget om en regional modell har fått tilslutning fra KS regioner og positive tilbakemeldinger fra Fylkesmennene. Denne dreiningen fra puljestrategi til en regional spredningsstrategi ble utredet og vedtatt i programmets styringsgruppe den 30. november. Det var stor tilslutning til en regional spredningsmodell som bygger på Notat side 5 av 6

6 samarbeid mellom flere kommuner, nettopp fordi dette trolig vil sikre best mulig grunnlag for nasjonal utbredelse og at velferdsteknologi blir en integrert del av det ordinære tjenestetilbudet innen Oppsummert ønsker altså det nasjonale programmet å stimulere til kommunesamarbeid og aktive regionale nettverk, og vi vil snarlig lyse ut tilskuddsmidler til implementeringsprosjekter. Notat side 6 av 6