MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 151/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Tittel 151/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, GAR 18/8 153/12 SØKNAD OM KONSESJON IDEELL 1/4 AV EIENDOMMEN GNR. 17 BNR. 51 I TYNSET 154/12 FRADELING AV BEBYGGELSE PÅ EIENDOMMEN 86/1 M.FL. I TYNSET JORDLOVSBEHANDLING 155/12 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR/BNR 124/67 OG 115, STRAUMSÅSEN RASJONALISERING AV EIENDOM 156/12 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR. 59/3, AAKERØIEN. RASJONALISERING AV EIENDOM TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 30

2 Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 30

3 TYNSET KOMMUNE Sak 151/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/1328 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 151/12 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Etter budsjettkonferansen Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Inger Lise Stubsjøen Martinsen Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Merknad: Varamedlemmer: Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 30

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 146/12 147/12 148/12 149/12 150/12 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN HAUGVANGEN HYTTEOMRÅDE - OPPLØSNING AV SAMEIE GJENNOM REGULERING PRINSIPPVURDERING SØKNAD OM OPPFØRING AV ANNEKS, GNR/BNR 146/13 PÅ KVIKNESKOGEN BEHANDLING AV DISPENSASJON ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN AV 2008 TILSKUDD FRA KOMMUNENS KULTURFOND MED FRIST SØKNAD OM TILSKUDD FRA TYNSET KOMMUNES IDRETTSFOND MED FRIST TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 30

5 Sak 151/12 146/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /12 HAUGVANGEN HYTTEOMRÅDE - OPPLØSNING AV SAMEIE GJENNOM REGULERING PRINSIPPVURDERING Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at privat reguleringsforslag for Haugvangen sameie, plan-id R97, med formål å oppheve sameiet, ikke fremmes for politisk behandling, jf Vedtaket begrunnes med at planforslaget er i strid med intensjonen bak LNF-formålene i kommunedelplan for Savalen. Planforslaget regulerer nye tomtegrenser som gir tomter på dekar. Dette medfører en oppdeling av reguleringsformålene som ikke er hensiktsmessig. Oppløsning av sameie er hjemlet i Sameigeloven av 1965, jf 15, og er privatrettslig. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen anbefaler at privat reguleringsforslag for Haugvangen sameie, plan-id R97, med formål å oppheve sameiet, ikke fremmes for politisk behandling, jf Vedtaket begrunnes med at planforslaget er i strid med intensjonen bak LNF-formålene i kommunedelplan for Savalen. Planforslaget regulerer nye tomtegrenser som gir tomter på dekar. Dette medfører en oppdeling av reguleringsformålene som ikke er hensiktsmessig. Oppløsning av sameie er hjemlet i Sameigeloven av 1965, jf 15, og er privatrettslig. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 30

6 Sak 151/12 148/12 SØKNAD OM OPPFØRING AV ANNEKS, GNR/BNR 146/13 PÅ KVIKNESKOGEN BEHANDLING AV DISPENSASJON ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN AV SØKER: TOR BJØRKENG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008, 19-2 og kommuneplanens bestemmelse 11, avslår formannskapet oppføring av anneks på 27 m2 bebygd areal som omsøkt. For utførlig begrunnelse for avslaget, vises det til saksvurderingen. Behandling: Notat fra søker med kommentarer til administrasjonens innstilling ble delt ut i møtet. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008, 19-2 og kommuneplanens bestemmelse 11, avslår formannskapet oppføring av anneks på 27 m2 bebygd areal som omsøkt. For utførlig begrunnelse for avslaget, vises det til saksvurderingen. 149/12 TILSKUDD FRA KOMMUNENS KULTURFOND MED FRIST Rådmannens innstilling: A. Tildeling fra kulturfondet med beløp eller avslag: 1)Nord-Østerdal symfoniorkester, samarbeidskonsert Nord-Østerdal symfoniorkester og Sør-Trøndelag Orkesterforening, kr 5000,- 2)Soul Children, støtte til Soul Children weekend på Tron ungdomssenter, avslag. 3)Tylldalen blandakor, konsert i Tynset kirke med tre profesjonelle musikere i anledning at Tylldalen blandakor fyller 40 år, kr ,- 4)Tynset ungdomsskole, oppbygging av uteområde med gapahuk, avslag. 5)Fjellregionens muslim forening, tilskudd til feiring av eid og andre kulturelle arrangementer, avslag. 6)Olsokspelet i Tylldalen, oppsetning av olsokspelet «Dei urolege av hjarte» av Ola Jonsmoen og Ellef Røe, samt gjennomføring av Olsokhelga i Tylldalen 2013, kr ,- 7)Kvikne skolemusikk, søknad om økonomisk støtte til aktiviteter i forbindelse med jubileumsåret, samt støtte til dirigent, instrumenter og uniformer, avslag. 8)Eli Storbekken, underskuddsstøtte i forbindelse med seterstevnet 2012, avslag. 9)Kviktrim, dansekurs for barn og unge på Kvikne, kr ,- TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 30

7 Sak 151/12 B. For alle prosjektene settes det som vilkår at støtten skal bidra til å dekke faktiske kostnader til prosjektet det er søkt støtte til, og ikke skal bidra til overskudd. Inntil 50% av støtten kan utbetales forskuddsvis, resten utbetales på bakgrunn av rapport og regnskap. Hvis kostnadene til prosjektet viser seg å være lavere enn tildelte midler, avregnes dette med bakgrunn i regnskap, slik at innvilget beløp kan betraktes som et maksimumsbeløp for hva som kan utbetales. Tilsagn det ikke er rapportert på eller evt. søkt om utsettelse på ferdigstillelse av innen , trekkes tilbake. Behandling: A. Tildeling fra kulturfondet med beløp eller avslag: 1)Nord-Østerdal symfoniorkester, samarbeidskonsert Nord-Østerdal symfoniorkester og Sør-Trøndelag Orkesterforening, kr 5000,- Forslag fra Senterpartiet v/stein Tronsmoen: Avslag. Forslaget fra Tronsmoen vedtatt med 6 stemmer mot 1. 2)Soul Children, støtte til Soul Children weekend på Tron ungdomssenter, avslag. Forslag fra Høyre v/berit Nordseth Moen: Kr Forslaget fra Moen vedtatt med 6 stemmer mot 1. 3)Tylldalen blandakor, konsert i Tynset kirke med tre profesjonelle musikere i anledning at Tylldalen blandakor fyller 40 år, kr ,- Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 4)Tynset ungdomsskole, oppbygging av uteområde med gapahuk, avslag. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 5)Fjellregionens muslim forening, tilskudd til feiring av eid og andre kulturelle arrangementer, avslag. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 6)Olsokspelet i Tylldalen, oppsetning av olsokspelet «Dei urolege av hjarte» av Ola Jonsmoen og Ellef Røe, samt gjennomføring av Olsokhelga i Tylldalen 2013, kr ,- Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 7)Kvikne skolemusikk, søknad om økonomisk støtte til aktiviteter i forbindelse med jubileumsåret, samt støtte til dirigent, instrumenter og uniformer, avslag. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 8)Eli Storbekken, underskuddsstøtte i forbindelse med seterstevnet 2012, avslag. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 9)Kviktrim, dansekurs for barn og unge på Kvikne, kr ,- Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: A. Tildeling fra kulturfondet med beløp eller avslag: 1)Nord-Østerdal symfoniorkester, samarbeidskonsert Nord-Østerdal symfoniorkester og Sør-Trøndelag Orkesterforening, avslag. 2)Soul Children, støtte til Soul Children weekend på Tron ungdomssenter, kr )Tylldalen blandakor, konsert i Tynset kirke med tre profesjonelle musikere i anledning at Tylldalen blandakor fyller 40 år, kr ,- 4)Tynset ungdomsskole, oppbygging av uteområde med gapahuk, avslag. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 30

8 Sak 151/12 5)Fjellregionens muslim forening, tilskudd til feiring av eid og andre kulturelle arrangementer, avslag. 6)Olsokspelet i Tylldalen, oppsetning av olsokspelet «Dei urolege av hjarte» av Ola Jonsmoen og Ellef Røe, samt gjennomføring av Olsokhelga i Tylldalen 2013, kr ,- 7)Kvikne skolemusikk, søknad om økonomisk støtte til aktiviteter i forbindelse med jubileumsåret, samt støtte til dirigent, instrumenter og uniformer, avslag. 8)Eli Storbekken, underskuddsstøtte i forbindelse med seterstevnet 2012, avslag. 9)Kviktrim, dansekurs for barn og unge på Kvikne, kr ,- B. For alle prosjektene settes det som vilkår at støtten skal bidra til å dekke faktiske kostnader til prosjektet det er søkt støtte til, og ikke skal bidra til overskudd. Inntil 50% av støtten kan utbetales forskuddsvis, resten utbetales på bakgrunn av rapport og regnskap. Hvis kostnadene til prosjektet viser seg å være lavere enn tildelte midler, avregnes dette med bakgrunn i regnskap, slik at innvilget beløp kan betraktes som et maksimumsbeløp for hva som kan utbetales. Tilsagn det ikke er rapportert på eller evt. søkt om utsettelse på ferdigstillelse av innen , trekkes tilbake. 150/12 SØKNAD OM TILSKUDD FRA TYNSET KOMMUNES IDRETTSFOND MED FRIST Rådmannens innstilling: A. Tildeling fra idrettsfondet med beløp eller avslag: 1) Norsk motorklubb Tynset, innkjøp av sikkerhetsutstyr, kr ,- 2) TIF Ski, drift av lysløype på Tynset, kr ,- 3) Kvikne I.L fotballgruppa, innkjøp av fotballmål, kr ,- 4) TIF taekwon-do, utdanning av instruktører, avslag 5) TIF håndball og TIF gym/turn, innkjøp av matteheis, avslag 6) TIF skøyter, flytting av tidtakerbu fra Savalen skøytebane til Nytrømoen, avslag 7) TIF Gym & turn, innkjøp av utstyr, kr ,- 8) Kviktrim, innkjøp av treningsutstyr, kr ,- 9) Fysak Kvikne, videreutvikling av fysiske aktivitetstilbud på Kvikne, avslag 10) Kvikne IL, instruktørkurs ifht. den nye klatreveggen på Kvikne skole og barnehage, avslag. 11) Tylldalen IL hovedlaget, Prosjekt basketball, kr ,- B. For alle prosjektene settes det som vilkår at støtten skal bidra til å dekke faktiske kostnader til prosjektet det er søkt støtte til, og ikke skal bidra til overskudd. Inntil 50% av støtten kan utbetales forskuddsvis, resten utbetales på bakgrunn av rapport og regnskap. Hvis kostnadene til prosjektet viser seg å være lavere enn tildelte midler, avregnes dette med bakgrunn i regnskap, slik at innvilget beløp kan betraktes som et maksimumsbeløp for hva som kan utbetales. Tilsagn det ikke er rapportert på eller evt. søkt om utsettelse på ferdigstillelse av innen , trekkes tilbake. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 30

9 Sak 151/12 Behandling: Forslag fra Sosialistisk Venstreparti v/ordfører Bersvend Salbu: Saken utsettes. Forslaget fra Salbu enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 30

10 Sak 152/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, GAR 18/8 Arkiv: GAR 18/8 Arkivsaksnr.: 12/326 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 152/12 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen og søkers seter. Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 18/8, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 18/8 SKOGTEIG VED HAUGSÆTRA, datert KONSESJON PÅ ERVERV DEL AV GNR 18 BNR 8, datert KOMMUNEN ETTERSPØR KJØPEKONTRAKT 4. KONSESJON PÅ ERVERV DEL AV GNR 18 BNR 8, datert KOMMUNEN PURRER PÅ KJØPEKONTRAKT Melding om vedtak sendes til Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen, 2510 TYLLDALEN Inger Lise Fiskvik Bakken, 2510 TYLLDALEN Saksopplysninger Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen, født henholdsvis og , søker konsesjon på erverv av en skogteig beliggende ved Haugsetra i Tylldalen. Teigen er del av driftsenheten gnr. 18 bnr. 8 i Tynset og er tillatt fradelt i jordlovssak i Tynset formannskapssak 90/12. I vedtaket er det stilt som vilkår for delingen at skogteigen, inklusive eventuelle rettigheter, innen selges som tilleggsareal til landbrukseiendommen Kvernenget i Tylldalen, gnr. 6 bnr. 32 i Tynset. Den framlagte søknaden om konsesjon er i tråd med dette delingsvedtaket og kommunen har derfor ikke kartlagt nabointeresse i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Kjøpekontrakt er mottatt Selger er Inger Lise Fiskvik Bakken, Tylldalen. Kjøpesum er kr Om konsesjonseiendommen Skogteigen/konsesjonseiendommen ligger ved Haugsvangen, i nordenden av Tylldalen. Den har et areal på 318 dekar. Den strekker seg fra noen meter øst for Fv3 og vestover opp i li-sida på Blåtrondent. Teigen grenser blant annet inntil søkernes setervang på Haugsetra. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 30

11 Sak 152/12 I henhold til kjøpekontrakt datert skal kjøperne kreve sak for jordskifteretten for avklaring av rettigheter mm i forbindelse med fradeling av konsesjonseiendommen fra selgers eiendom. Om konsesjonssøkeren Magni Horten, født , og Håvard Sand Semmingsen, født , eier og driver sammen driftsenheten Kvernenget i Tylldalen gnr./bnr. 3/39, 4/7, 4/58, 4/111, 4/112, 6/32, 7/3, 7/10, 7/11,9/1, 11/11, 12/3, 12/9, 17/5, 18/152, 18/208 i Tynset. Søkerne er ektefeller. Noen av matrikkelnumrene er eid av Magni Horten alene siden 2009, mens de øvrige er eid av de to søkerne sammen siden I henhold til jordloven 12 er samtlige gnr. og bnr. som eies av den ene eller begge to søkerne å betrakte som en samlet driftsenhet i landbruket. Erverv av tilleggsareal vil derfor bli å betrakte som erverv av tillegg til denne driftsenheten. Søkerne eier og driver landbrukseiendom i dag som de delvis eier i fellesskap. Driftsenheten Kvernenget har et arealgrunnlag som består av 157 dekar fulldyrka jord, 7,2 dekar innmarksbeite, 735 dekar produktiv skog, 165 dekar annen utmark/annet areal. Driftsformen i dag er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. I 2012 ble det leid 344 dekar fulldyrka jord og 4 dekar innmarksbeite til gardsdrifta. Søkerne skriver i konsesjonssøknaden at de i forbindelse med stor utbygging av fjøs har behov for mer areal i forbindelse med seterdrifta. De har nytt anlegg for mjølkeproduksjon på setra, men har kun 6 dekar jord der. De skriver at en forutsetning for framtidig seterdrift er at de har inngjerdet areal i nærområdet. Noe av konsesjonseiendommen er egnet til dyrking og beite. Søkerne mener beliggenheten vil gi en rasjonell løsning da teigen ligger helt inntil setra. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 30

12 Sak 152/12 I henhold til konsesjonsloven 11 kan konsesjonsmyndighetene fastsette de vilkår som synes nødvendig for de formål som loven skal fremme. Enhet for landbruk og miljø sin verdivurdering gir følgende prisanslag på konsesjonseiendommen: Skog og utmark kr Uproduktiv skog/annet kr 6480 Til sammen kr Den avtalte prisen er i tråd med gjeldende retningslinjer for fastsetting av verdi på landbrukseiendommer ved konsesjonsbehandling. Ervervet vil gi en driftsmessig god løsning, og vil styrke driftsgrunnlaget på konsesjonssøkernes driftsenhet. Dette var også begrunnelsen for å innvilge selgers søknad om fradeling av skogteigen som nå er konsesjonseiendommen. Ervervet vil legge til rette for fortsatt seterdrift og vil bidra til å styrke bosettingsgrunnlaget på eiendommen i framtida. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Formålet med søkerens erverv er tilleggsareal for landbruksdrift, som i dag. Ervervet i seg sjøl vil dermed ikke medføre noen konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Framtidig dyrking på del av konsesjonseiendommen krever særskilt godkjenning og må behandles i henhold til forskrift om nydyrking. I den forbindelsen skal dyrkingstiltaket også bli vurdert i henhold til naturmangfoldloven. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen konsesjon på erverv av skogteig ved Haugsetra i Tylldalen, fradelt eiendommen gnr. 18 bnr. 8 i Tynset. 2. Det er et vilkår for konsesjon at teigen legges til og drives sammen med søkernes øvrige driftsenhet i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil gi en driftsmessig god løsning og en styrking av ressursgrunnlaget på erververs eiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 30

13 Sak 153/12 SØKNAD OM KONSESJON IDEELL 1/4 AV EIENDOMMEN GNR. 17 BNR. 51 I TYNSET SØKER: JON GUNVALD HOLDEN Arkiv: GAR 17/51 Arkivsaksnr.: 12/942 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 153/12 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON GNR. 17/51, datert SØKNAD OM KONSESJON IDEELL 1/4 AV EIENDOMMEN GNR. 17 BNR. 51 I TYNSET SØKER: JON GUNVALD HOLDEN, datert Melding om vedtak sendes til Jon Gunvald Holden, Jørgen Løvlandsgate 23 B, 0569 OSLO Saksopplysninger Jon Gunvald Holden har i henhold til testamente fra Per Martin Graven, datert ervervet ideell ¼ andel i skogeiendom gnr. 17 bnr. 51 i Aumdalen. Ervervet er konsesjonspliktig fordi erverver ikke er i nær familie med overdrageren og at arealet er landbruksareal uten bebyggelse. Antatt verdi av konsesjonseiendommen/andelen er i søknaden oppgitt til kr Om konsesjonseiendommen Gnr 17 bnr. 51 i Tynset er i følge matrikkelen et sameie mellom fire eiere, med en firedel på hver. De eierne som framgår av matrikkelen er samtlige døde. Eiendommen har vært eid i sameie siden Konsesjonssøkeren har i telefon med saksbehandler opplyst at han ikke er kjent med hvem som er arvinger til de tre øvrige sameiedelene. Konsesjonseiendommen er en ideell ¼ del av gnr. 17 bnr. 51 som består av skogareal på 224 dekar. Arealet er fordelt på to teiger. 215 dekar beliggende nordvest for Engevangen og 8 dekar på Gravsvangen. Begge teigene ligger i Aumdalen. Arealet består av 40 dekar produktiv barskog, 45 dekar produktiv lauvskog, 44 dekar myr og 95 dekar annet utmarksareal. Holden erverver en firedel av dette. Dette er ikke en landbrukseiendom med boplikt. Eiendommen har ingen bebyggelse og har i henhold til markslagskart ikke jordbruksareal av noe slag. Eiendommen ligger i følge arealdelen til kommuneplanen i et LNF-område. I dette området er det ikke tillatt med bygging eller deling til andre formål en stedbunden næring(landbruk). TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 30

14 Sak 153/12 Ervervet gjelder 1/4 andel i sameieteig og det er derfor ikke sendt ut varsel til naboer for kartlegging av jordinteresse. Om konsesjonssøkeren Jon Gunvald Holden, født , søker konsesjon på grunn av testamentarisk gave. Han skriver at han foreløpig ikke har noen planer for bruk av eiendommen og at eiendommen i dag ikke er i bruk. Det er ikke opplyst om det finnes rettigheter til eiendommen. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonssøkeren er ikke bosatt i kommunen og er heller ikke eier av annen eiendom i Tynset. Ervervet gjelder ideell del av eiendom. Rådmannen mener at en slik eierstruktur på landbrukseiendom ikke er gunstig. Dette taler mot konsesjon. Eiendommen har totalt sett et svært beskjedent arealgrunnlag, og det vil være lite hensiktsmessig å avslå konsesjon på erverv av en ideell firedel av dette. Teigen vil fortsatt bestå som et sameie. Ut fra sameielovens regler kan partene i et sameie bestemme over eierforhold gjennom forkjøpsrett og oppløsningsrett. Rådmannen kan ut fra dette ikke se at en gjennom konsesjonsvedtaket vil påvirke eiendomsstrukturen. Den antatte verdien av andelen baseres på en framlagt takst på eiendommen. Rådmannen mener at prisen er i tråd med de gjeldende retningslinjer for fastsetting av verdi på landbrukseiendom. Dette taler for konsesjon. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Formålet med søkerens erverv er landbruksdrift, som i dag. Ervervet vil dermed ikke medføre noen konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 30

15 Sak 153/12 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Jon Gunvald Holden konsesjon på erverv av ¼ del av eiendommen gnr. 17 bnr. 51 i Tynset. 2. Det er et vilkår for ervervet at eiendommen fortsatt benyttes til landbruksformål. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 30

16 Sak 154/12 FRADELING AV BEBYGGELSE PÅ EIENDOMMEN 86/1 M.FL I TYNSET JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GAR 86/1 Arkivsaksnr.: 12/759 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 154/12 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling, M=1:2500 og 1: Søknad om deling, datert Andre dokumenter i saken 1. FRADELING AV BEBYGGELSE PÅ EIENDOMMEN 86/1 M.FL I TYNSET, datert Melding om vedtak sendes til Morten Erik Ruud, 2500 TYNSET Revisorkonsult, v/ Åge Sparingen, Aumliveien 4C, 2500 TYNSET Saksopplysninger Morten Erik Ruud søker om samtykke til å dele fra gardsbebyggelsen på eiendommen Brumoen, gnr. 86 bnr. 1, 2, 3 og gnr. 89 bnr. 29 i Tynset. Formålet er salg av gardstunet som boligeiendom på 2,5 3,0 dekar tomt. Gardstunet er bebygd med våningshus, gammel driftsbygning og stabbur. Søker opplyser at driftsbygningen er gammel og ikke egnet for husdyrdrift i dag. Det er i løpet av de senere åra istandsatt verkstedrom i den ene enden av driftsbygningen. Det er holdt befaring på eiendommen På befaringen deltok søkeren, og rådgiver Ylva Sneltvedt sammen med saksbehandler. Det ble blant annet diskutert om det kunne være aktuelt med full oppdeling og salg av eiendommens landbruksarealer til andre bruk i drift, i forbindelse med søknad om fradeling av gardstunet. Søkeren ville gjøre noen avveininger rundt dette og tenke litt på om han ville fremme søknaden slik den forelå. Han har etter dette ringt og sagt at det ikke er aktuelt med full oppdeling av eiendommen i dag. Søknaden legges derfor fram for politisk behandling slik den opprinnelig er framsatt. Garden Brumoen ligger på Moan i Tynset, om lag 3 km fra Tynset sentrum, i et område med blanding av eneboliger og landbrukseiendommer. Det omsøkte gardstunet ligger inntil eiendommens fulldyrka jord, og er ellers omgitt av eiendommens skogareal. Arealdelen til kommuneplan for Tynset definerer området der eiendommen Brumoen ligger som et LNFområde (landbruks-, natur- og friluftsområde). I disse områdene tillates det ikke bygging og deling til andre formål enn landbruk. Dersom gardstunet skal deles fra og omdisponeres til boligformål kreves det derfor dispensasjon fra denne bestemmelsen i kommuneplanen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 30

17 Sak 154/12 I søknaden skriver Ruud at han i dag har to boliger på garden. Han ønsker å bosette seg i et hus som ligger inntil gardstunet, til høyre der gardsvegen svinger inn på tunet. Dette huset var det hans foreldre som bodde i tidligere. Hovedbygningen på garden har inntil nylig vært utleid. Søker ønsker ikke å fortsette med bortleie av våningshuset siden det blant annet medfører en vesentlig slitasje på bygningen. Han ønsker nå å selge gardsbebyggelsen siden han ikke lenger makter det omfattende vedlikeholdet som en så vidt stor bygningsmasse etterhvert krever. Han ønsker på denne måten å bidra til å styrke bosettingen i det området som eiendommen ligger. Han opplyser at han har interesserte kjøpere til gardstunet. Søkeren viser også til brev datert fra daværende landbruksminister Lars Peder Brekk, som blant annet ble sendt til alle landets kommuner. Dette brevet omhandler praktisering av delingsbestemmelsen i jordloven 12. Arealgrunnlaget på eiendommen Brumoen består, i følge gardskart, av 45 dekar dyrka jord, 4 dekar innmarksbeite, 275 dekar skog av middels bonitet, 36 dekar skog av lav bonitet, 266 dekar uproduktiv skog, 69 dekar myr og om lag 10 dekar restareal. Det er ingen form for husdyrproduksjon på garden i dag, og jorda drives ved bortleie til søkerens datter, som eier og sammen med sin sønn driver eiendommen Jordmoen på Tynset.. Søker har opplyst at han ikke ønsker å selge jord- og skogarealene i denne omgangen, men at han vil fortsette å leie bort dyrka mark til driveren av Jordmoen. Han sier at det kan bli aktuelt å selge arealene på Brumoen som tillegg til Jordmoen ved et eventuelt framtidig generasjonsskifte der mellom hans datter og barnebarn. Søker vet ikke når et slikt eventuelt eieskifte på Jordmoen vil finne sted, men han opplyser at det nok ligger noen år fram i tid.. Saksvurdering Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 30

18 Sak 154/12 Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Søkeren viser til landbruksministerens brev til kommunene i 2010 der han blant annet skriver om hensyn til bosettingen og om fradeling av kårbolig. Under punktet om bosettingshensynet viser Brekk til landbruks- og matdepartementets rundskriv M-4/2003 og sier blant annet; «Avhengig av forholdene i den konkrete saken vil dette (=deling, red anm) innebære at gårdens våningshus må kunne fradeles sammen med naturlig avgrenset tomt, samtidig som resten av arealene selges som tilleggsjord». Brekk sier videre; «Bosettingshensynet kan på den annen side også tale for en streng praktisering av delingsforbudet. Eiendommer med mulighet for heltids- eller deltidslandbruk basert på forskjellig landbruksrelatert næringsvirksomhet er ofte attraktive salgsobjekt.» Om fradeling av kårbolig peker Brekk også på bosettingshensynet. Han viser til den utviklingen som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Han skriver blant annet; «Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt ved vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårbolig grenser til dyrka jord må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og om disse er av en slik karakter at deling må nektes.» Driftsenheten Brumoen har et beskjedent arealgrunnlag, og driftsbygningen tilfredsstiller ikke dagens krav. Oppstart av husdyrdrift på eiendommen vil derfor kreve investeringer. Eiendommen kan likevel tjene som grunnlag for deltidslandbruk. Ut fra dette vil det være lite hensiktsmessig å dele fra tunet på en eiendom som i utgangspunktet har beskjedne ressurser. Eiendommen slik den framstår i dag med jord og skog vil kunne være et attraktivt bosted i framtida. Fradeling av gardstun på en landbrukseiendom der resten av eiendommen skal opprettholdes som sjølstendig bruk i framtida er ikke i tråd med jordlovens bestemmelser om deling. En slik deling er heller ikke i tråd med minister Brekk sin uttalelse om fradeling, som forutsetter at resten av arealene selges som tilleggsjord. Fradeling av driftstunet anses ut fra dette ikke å være forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Dette taler mot deling. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 30

19 Sak 154/12 Beliggenheten gjør at en fradeling vil etablere en boligeiendom beliggende midt inne i en landbrukseiendom, det vises til vedlagt kart m=1:3000. Gardsbebyggelsen ligger tett inntil fulldyrka jord som i dag drives av andre som tillegg til gardsbruk i drift. Både leietakeren av jorda og gardsbruk i nærområdet er i dag gardsbruk med blant annet aktiv husdyrdrift. Det vil derfor være påregnelig med fortsatt aktiv jordbruksdrift i området. Det er ut fra dette påregnelig med drifts- og miljømessige ulemper i form av støv, støy og lukt fra alminnelig jordbruksdrift. Slike ulemper vil erfaringsmessig lett medføre konfliktsituasjoner som i neste omgang kan medføre restriksjoner på landbruksdrifta. Driftsenheten ligger for øvrig i et LNFområde og fradelingen er ikke i tråd med gjeldende kommuneplan Dette taler mot deling. Eiendommen vil etter en eventuell fradeling av gardstunet fortsatt ha en bolig, men beliggenheten til det fradelte tunet midt inne i landbrukseiendommen vil ikke gi en driftsmessig god løsning for framtidig drift av landbrukseiendommen. Sjøl om eiendommen i dag strengt tatt ikke har behov for to boliger gjør gardstunets beliggenhet at en deling vil gi en uheldig eiendomsutforming, jf. minister Brekk sin uttalelse om fradeling av kårbolig. Dette taler mot deling. Rådmannen har forståelse for at dagens eier finner det utfordrende med et stort vedlikehold på bygninger som han ikke ser seg tjent med å eie. Dette er imidlertid eierens økonomiske og personlige anliggende, som faller utenfor de forhold som kan vektlegges ved vurdering av deling etter jordloven. Rådmannen minner om at det er landbrukseiendommen i et langsiktig perspektiv som skal vurderes. Dette taler mot deling. Jordlovsbehandling innebærer også en vurdering av om det foreligger samfunnsinteresser i saken som kan tilsi at delingsforbudet må vike. Bosettingshensynet er en slik samfunnsinteresse. Det er ønskelig med fortsatt bosetting i alle bygdene i Tynset. Beliggenheten i forhold til sentrum vil være avgjørende i vurderingen av hvor tungt bosettingshensynet skal veie i saker som gjelder deling av landbrukseiendommer. Brumoen og Moan ligger er så nært Tynset tettsted at det ikke kan sies å være et område som i dag er truet av fraflytting. Fradeling av gardstunet vil derfor i mindre grad ha avgjørende betydning for å sikre bosettingen på Moan og i Tynset. Bosettingshensynet er en samfunnsinteresse, men i denne saken kan det ikke tillegges avgjørende vekt ut fra beliggenheten. Dette taler mot deling. Eiendommen Brumoen er en eiendom som kan betegnes som en rasjonaliseringseiendom. Dette er eiendommer som ut fra sitt beskjedne ressursgrunnlag, arealer, bygninger og rettigheter, kan vurderes oppdelt til fordel for styrking av gardsbruk i aktiv drift i området. En slik oppdeling vil tilgodese aktive bruk med tilleggsareal og derigjennom styrke grunnlaget for bosetting på de eiendommene som utvides. Oppdeling av hele eiendommen med et slikt formål er en samfunnsinteresse som kan tilsi at delingsforbudet i jordloven må vike. Som nevnt i saksutredningen leies den dyrka marka ut til søkerens datter som eier og driver landbrukseiendommen Jordmoen. Jorda på Brumoen utgjør en viktig del av ressursgrunnlaget for landbruksdrifta på Jordmoen. I forbindelse med befaring på eiendommen fortalte søker at han ønsket å fortsette dette leieforholdet inntil datterens sønn har bestemt seg for om han vil overta og drive eiendommen Jordmoen. Dersom han bestemmer seg for å overta, ønsker søker å overdra landbruksarealene på eiendommen Brumoen til sin dattersønn, hvis ikke vil han selge arealene til aktivt drevne gardsbruk i nærområdet til Brumoen. Dette forholdet tilsier at TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 30

20 Sak 154/12 en oppdeling av eiendommen på sikt vil utgjøre en samfunnsinteresse av betydning. Det kan i så fall tale for å imøtekomme søknad om deling på vilkår av at eiendommens landbruksarealer og eventuelle rettigheter blir videresolgt til aktivt drevne landbrukseiendommer innen en viss tidsfrist. Det omsøkte tunet ligger i et LNF-område med en blanding av landbrukseiendommer og eneboliger. Fradelingen vil derfor ikke medføre noen ny bruk av eller ny eiendomstype i området. Søknaden gjelder eksisterende bebyggelse og fradeling vil ikke påvirke områdets landskapspreg i nevneverdig grad. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Omsøkte deling vil ikke innebære ny bruk av området eller påvirke forhold som har betydning for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Rådmannens konklusjon: Rådmannen ser at det kan ligge til rette for en framtidig rasjonalisering av eiendommen Brumoen ved en forventet overdragelse innen familien om noen år. Søker har imidlertid, etter avholdt befaring, gjort klart at han ikke ønsker noen fullstendig oppdeling av eiendommen i dag. Det er derfor rådmannens oppfatning at en slik oppdeling ikke kan forutsettes. Det vil ikke være hensiktsmessig å gi samtykke til en fradeling i dag som forutsetter, og stiller betingelse om, oppfyllelse av et vilkår om oppdeling og salg som eventuelt ligger flere år fram i tid. Rådmannen mener at et slikt vilkår vil basere seg på mye usikkerhet vil ikke vil gi noen heldig løsning hverken for landbrukseiendommen Brumoen eller for eieren av den. Den omsøkte delingen vil gi en uheldig løsning for resteiendommen og vil svekke eiendommen Brumoen i betydelig grad. Rådmannen vil derfor fraråde deling. Rådmannens innstilling: 1 Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Morten Erik Ruud om fradeling av gardstunet på landbrukseiendommen Brumoen, gnr. 86 bnr. 1 mfl i Tynset 2 Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen ikke er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi, at delingen vil medføre driftsog miljømessige ulemper og at det ikke foreligger samfunnsinteresser av tilstrekkelig vekt i saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 30

21 Sak 155/12 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR/BNR 124/67 OG 115, STRAUMSÅSEN RASJONALISERING AV EIENDOM. SØKER: BRYNJULF STRØMSÅS Arkiv: GAR 127/67 Arkivsaksnr.: 11/1530 Saksbehandler: Steinar Osflaten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 145/11 Formannskapet /12 Formannskapet Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Flyfoto og tomtekart av setertun. 3. Flyfoto og tomtekart av gardstun. 4. Brev dat g fra fylkesmannen i Hedmark. 5. Brev dat fra Hedmark fylkeskommune. 6. Brev dat fra statens vegvesen. Andre dokumenter i saken Melding om vedtak sendes til: Brynjulf Strømsås, 2500 TYNSET Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, Postboks 4404, Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Saksopplysninger Brynjulf Strømsås søkte opprinnelig om tillatelse til deling av eiendommen gnr/bnr 124/67. Formålet med delingen var salg av dyrka jord og gardstun med påstående hus under gnr/bnr 124/67, for selv å beholde setereiendommen og skog/utmark under gnr/bnr 124/115. Gardstunet ligger i Straumsåsen, i grensa mot Alvdal kommune og i avstand ca. 3 km med privat vei fra avkjøring fra riksvei 3. Avkjøringa ligger ca. 3 km sør for Fåset skole. Setra ligger ca. 3,5 km videre innover fra gardsbebyggelsen mot Midtsetra ved foten av Gråvola. Gardstunet består av våningshus, driftsbygning og to mindre uthus. Setertunet består av i alt 4 bygninger (seterhus og 3 uthus). Planstatus: Området hvor gardstunet og setertunet ligger, er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFformål hvor bygging eller fradeling til formål ut over stedbunden næring (landbruk) ikke er tillatt. Ved behandling etter jordloven i møte den , sak nr. 94/11, avslo formannskapet den første søknaden. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 30

22 Sak 155/12 Strømsås sendte ny og endret søknad hvor han søker om å dele fra både jord, skog og gardstun, mot å få beholde setereiendommen på gnr/bnr 124/115. Ved jordlovsbehandlingen av ny søknad i møte , fattet formannskapet i sak nr. 145/11, følgende vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Brynjulf Strømsaas, Tynset, samtykke til deling av eiendommen Straumsåsen, gnr 124 bnr 67 m.fl., i Tynset kommune. Søker gis tillatelse til å beholde setertunet, ca. totalt 4,8 daa. 2. Det er et vilkår for delingen at resterende av eiendommens bebyggelse, jord, skog og utmarksarealer, samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Eventuelt kan tunet selges som fritidseiendom. Salget skal gi gode driftsmessige løsninger, og være gjennomført innen Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 1 og 12, og begrunnes med styrking av landbruksnæringa med tilleggsareal. Etter klage fra fylkesmannens landbruksavdeling på overnevnte vedtak, ble det endelige vedtaket etter jordloven slik: Administrasjonen ba ved brev av , Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen og fylkesmannen i Hedmark (kommunalavdelingen/ miljøvern-avdelingen), til uttalelse etter plan- og bygningsloven. Det gis her en kort sammenfatning av innkomne uttalelser. Hedmark fylkeskommune, brev dat : - Fylkesdirektøren støtter i prinsippet de foreløpige vurderinger kommunen har gjort, men er bekymret for den presedensvirkning vedtaket vil ha. Dersom seterbebyggelse i kommunen gjøres om til fritidsboliger, har fylkesdirektøren erfaring for at det raskt danner seg en forventning om økning av standard mht. romfunksjoner, elektrisitet, vann og avløp, helårs atkomst osv. Fylkesdirektøren oppfordrer derfor kommunen til å vurdere om noen av setrene i kommunen som er mest urørt, kan vurderes for vern. Her nevnes tildeling av kulturvernmidler (fylkeskommunens og/eller SMIL-ordningen). - Det er ikke opplysninger i arkivet om automatisk fredete kulturminner innenfor området, men det vises til lov om kulturminner 8, annet ledd. Fylkesmannen i Hedmark, brev dat : - Fylkesmannen støtter de vurderinger kommunen har gjort i denne saken, men gjør oppmerksom på presedensvirkningen en dispensasjon i dette tilfelle kan ha. Fylkesmannen anmoder kommunen om å gjøre en grundig vurdering om det kan være at dispensasjon i denne saken kan få betydning for tilsvarende type saker i kommunen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 30

23 Sak 155/12 på et senere tidspunkt. Fylkesmannen har ut over dette ingen vesentlige merknader, og vil ikke motsette seg at det gis dispensasjon som omsøkt. - Kommunen må likevel vurdere om plan- og bygningslovens vilkår til dispensasjon i 19-2 er oppfylt. - Fylkesmannen minner for øvrig om revideringen av loven i 2008, hvor det tas sikte på innstramming av dispensasjonspraksisen og behandlingen etter naturmangfoldloven. Kommunens vurderinger av dispensasjon skal framgå av vedtaket. Statens vegvesen, brev dat : - Statens vegvesen har ingen merknader til dispensasjonssøknaden. - Dersom dispensasjon blir innvilget, gir Statens vegvesen tillatelse til at det fradelte gårdstunet og setertunet kan benytte samme avkjørsel som tidligere, henholdsvis fra fylkesvei 681 og fylkesvei 30. Saksvurdering Formannskapets vedtak etter jordloven betyr at landbrukseiendommen Strømsåsen opphører som egen sjølstendig driftsenhet. Søknaden krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Deling som omsøkt, forutsetter formålsendring i forhold til planstatus. Søknad om dispensasjon skal begrunnes. Det kreves at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. I bruksrasjonaliseringssaker har kommunen, ved behandling etter plan- og bygningsloven, som praksis lagt vesentlig vekt på den landbruksfaglige vurderingen. Hvor landbruksmyndigheten har sett rasjonaliseringen som styrking av landbruket i området og at det foreligger samfunnsnytte av betydning, har vært grunnlag for å kunne gi dispensasjon fra gjeldende planstatus. Denne praksisen er også i tråd med fylkesmannens/fylkeskommunens veileder for dispensasjonspraksis. Eksisterende gardsbebyggelse har allerede i lengre vært benyttet til boligformål og fradeling vil ikke endre allerede etablert bruk. Deling og formålsendring vil derfor heller ikke nødvendigvis endre kulturlandskapsbildet. Selv om rådmannen er opptatt av boligetablering, er det ikke noen konkret målsetting om å øke bosettingen i dette området. Området må anses som relativt avsides med lange avstander til barnehage, skole og andre offentlige tjenester og sentrumsfunksjoner. Gardsbebyggelsen representer imidlertid en ressurs og verdi, som bør tas vare på. Det er i denne saken vanskelig å se for seg annen bruk enn til boligformål. Tidligere tilhørende dyrkamark vil bli drevet som før. Et fradelt gardstun med denne beliggenheten kan være et attraktivt bosted for dem som har hobby innenfor hundehold, hester, grønnsakdyrking eller lignende. Dette er også erfaringen i denne saken. I dag er gardsbebyggelsen bebodd av personer med hundeinteresse. Imidlertid kan gardstunets beliggenhet i et aktivt jordbruksområde med mye husdyrhold gjøre at det vil være påregnelig med støv, støy og lukt fra landbruksdrifta. En slik plassering av TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 30

24 Sak 155/12 bosted vil også lett kunne føre til konfliktsituasjoner for landbruksdrifta i framtida. Dette er forhold som taler imot å etablere boligeiendom her. Når det gjelder fradeling og omdisponering av setertunet, mener rådmannen at en prinsipielt bør være mer tilbakeholden og restriktiv. Setergrenda Midtvangen, ved foten av Gråvola, er ei lita setergrend, bestående av 5 landbrukseiendommer og 3 fritidseiendommer. Det setres ikke på tradisjonelt vis i området, men det slippes og sankes sau, og det drives høsting av gras. I praksis benyttes også setrene i hovedsak til fritidsformål. Men det er klart at fradeling, som omsøkt, vil kunne gi økt press på å få bygge ut flere fritidsboliger i området. Fylkesmannen og fylkeskommunen har i sin uttalelse nettopp uttrykt bekymring for presedensvirkning en fradeling kan ha og medføre et framtidig press på og forventning om ytterligere tilrettelegging for fritidsformål. Med bakgrunn i strukturutviklingen og bortrasjonalisering av mindre landbrukseiendommer vil det imidlertid i framtida kunne bli et «overskudd» av seterhus sett i forhold til antall aktive landbrukseiendommer. I denne saken har seterbebyggelsen vært benyttet i fritidssammenheng i lengre tid. Fradeling vil derfor ikke endre dagens bruk av bygningene. I kommuneplanen er det et vedtatt mål at eksisterende seterbebyggelse blir tatt var på og holdt i hevd. Da kan fritidsformål være den mest naturlige bruk av bygningsmassen og den beste måten å bevare bygningsmassen på. Men det er også viktig å merke seg at en fradeling vanskelig lar seg reversere. Den fradelte setervollen vil bli en fritt omsettelig eiendom i framtida. Rådmannen registrerer for øvrig at fylkesmannen den siste tiden, ved to klagesaker, har åpnet for at seterhusene kan fradeles der hele eiendommen ellers rasjonaliseres bort og selges til andre landbrukseiendommer i aktiv drift. Fylkesmannen har i nevnte klagesaker vurdert at det ikke er påregnelige potensial for konflikter av slikt omfang mellom landbruksdrift og fritidsinteresser at det er grunnlag for å avslå fradeling på det grunnlag. Situasjonen kan sammenlignes med foreliggende sak. I kommuneplanen er det utarbeidet retningslinjer for bebyggelse innenfor og i tilknytning til seterområdene. Rådmannen mener det er et viktig samfunnsansvar å ta vare på gamle seteranlegg for ettertiden. Rådmannen mener derfor at det i mange tilfeller er akseptabelt å kunne tillate en ny og dagsaktuell bruk, for eksempel fritidsformål. I retningslinjene er det videre fastsatt noen rammer og vilkår for bruk og bevaring av bebyggelsen. Ut fra en helhetsvurdering mener rådmannen at det i denne saken foreligger en overvekt av hensyn som taler for fradeling som omsøkt. Det legges vesentlig vekt på den betydning rasjonaliseringen har for landbruket og at det kan være samfunnsinteresser av betydning i saken. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Delingssaken skal også vurderes i henhold til naturmangfoldloven Delingssaken vil ikke medføre ny aktivitet eller omdisponering av arealene ut over at gardstunet ønskes omdefinert til boligformål og setertunet til fritidsformål. Rådmannen mener at delingen ikke berører naturmangfoldet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 30