Dag 2 Sak Tema Sakstype 45/16 Sesjon Nasjonal strategi og handlingsplan e-helse Drøfting 46/16 Eventuelt

Transkript

1 Møte i NUFA Møte Fagutvalget (NUFA) Dato april 2016 Tid Kl.1000 (dag 1) Kl.1600 (dag2) Sted Thon Arena Hotell, Lillestrøm (rett ved varemessa) Medlemmer Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse Siri Pernille Utkilen, Direktoratet for e-helse Espen Møller, Direktoratet for e-helse Thore Thomassen, Helsedirektoratet Svein Lie, Helsedirektoratet Kirsti Pedersen, KS Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Ann-Kristin Smilden, KS Bjørn Eivind Berge, KS Thor Johannes Bragstad, KS Eivind Kristiansen, NIKT Robert Nystuen, Helse Sør-Øst RHF Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt-Norge RHF Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett SF Marta Ebbing, Nasjonalt folkehelseinstitutt Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Henrik Paus, Difi Observatører Christine Bergland, Direktoratet for e-helse (Dag 2) Bjarte Aksnes, Direktoratet for e-helse Espen Stranger Seland, Direktoratet for e-helse Ørjan Stene, Direktoratet for e-helse Anders Ravik, Direktoratet for E-helse Alfhild Stokke, Direktoratet for E-helse Tor Eid, HOD Nasjonalt Porteføljekontor Marianne Bårtvedt van Os, Direktoratet for e-helse Truls Korsgaard, Direktoratet for e-helse Kristin Bang, Direktoratet for e-helse Lene Skjervheim, Direktoratet for e-helse Espen Hetty Carlsen, Direktoratet for e-helse Mona Holsve Ofigsbø, Direktoratet for e-helse side 1

2 Dag 1 Sak Tema Sakstype 22/16 Godkjenning og innkalling av dagsorden 23/16 Godkjenning av referat fra møte februar /16-26/16 Nasjonal styring 24/16 Orientering E-helse Orientering 25/16 Orientering fra nasjonalt porteføljekontor Orientering 26/16 Orientering revidert mandat og representasjon i NUFA og Orientering NUIT 27/16-30/16 Oppfølgingssaker 27/16 Helsekort for gravide Drøfting 28/16 Felles mottaksprosjekt for modernisering av folkeregisteret Orientering 29/16 Konklusjoner og anbefaling vedr. SNOMED CT Orientering 30/16 Internasjonale standarder Drøfting 31/16 Opprettelse av en nasjonal laboratoriedatabase (del av nasjonal EPJ) som et første trinn mot et nytt nasjonalt infeksjonsregistersystem Drøfting LUNSJ 32/16 42/16 Sesjon for akuttmedisinske tjenester Drøfting 32/16 Innledning 33/16 NOU 2015:17, Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus 34/16 Sykepleierforbundets sine refleksjoner til NOU 2015:17 35/16 Legeforeningen sine refleksjoner til NOU 2015:17 36/16 Nasjonalt nødmeldetjeneste 37/16 Medisinsk nødmeldetjeneste 38/16 Ny teknologi AMK 39/16 Pågående aktiviteter i kommunene 40/16 Velferdsteknologi 41/16 Prehospital EPJ (HIT) 42/16 Erfaringer med bruk av kjernejournal 43/16 Kodeverk for ambulanse (prehospital satsing) 44/16 Robust mobilt helsenett Dag 2 Sak Tema Sakstype 45/16 Sesjon Nasjonal strategi og handlingsplan e-helse Drøfting 46/16 Eventuelt side 2

3 DAG 1 Sak 22/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saksunderlag 23/16 Godkjenning av referat fra møte februar 2016 Vedlegg 1: Referatforslag NUFA februar 2016 Nasjonal styring 24/16 Orientering E-helse Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse orienterer. 25/16 Orientering fra nasjonalt porteføljekontor Kristin Bang, Direktoratet for e-helse, orienterer. 26/16 Orientering nytt mandat og revidering av representasjon i NUFA og NUIT Marianne B. van Os, Direktoratet for e-helse, orienterer. Vedlegg 2: Toppnotat og forslag mandater Oppfølgingssaker 27/16 Helsekort for gravide Kari Jørgensen, Direktoratet for e-helse innleder. Formål: Drøfting teknisk løsningskonsept og funksjonelt løsningsforslag. Ønsket anbefaling: 1. NUFA anbefaler det funksjonelle løsningskonseptet slik det foreligger i prosjektforslaget, med tilhørende veikart, ambisjonsnivå og gjennomføringsplan. 2. NUFA anbefaler å gå for konsept 2 (K2) for tekniske løsningsvalg. Vedlegg 3a: Toppnotat Vedlegg 3b: Prosjektforslag v0.7 28/16 Felles mottaksprosjekt for modernisering av folkeregisteret Inger-Marie Finborud, Direktoratet for e-helse, orienterer. Vedlegg 4: Toppnotat 29/16 Konklusjoner og anbefaling vedr. SNOMED CT Marianne B. van Os, Direktoratet for e-helse, orienterer. Vedlegg 5: Toppnotat 30/16 Internasjonale standarder Jon Stolpnessæter, Direktoratet for e-helse, innleder. Vedlegg 6: Saksunderlag Ønsket anbefaling: NUFA tar orienteringen til etterretning, og setter saken på agenda for NUFA-møte i september 2016 for en grundigere gjennomgang. 31/16 Opprettelse av en nasjonal laboratoriedatabase (del av nasjonal EPJ) side 3

4 som et første trinn mot et nytt nasjonalt infeksjonsregistersystem Geir Bukholm, FHI, orienterer. Behov for Nasjonal laboratoriedatabase som motor for å få på plass et fungerende system for infeksjonsforebygging og kontroll og som det er presserende å få på plass gitt dagens situasjon vedrørende migrasjon av folk over landegrenser. Vedlegg 7: Saksunderlag Ønsket anbefaling: NUFA støtter Folkehelseinstituttets videre arbeid med konseptet for konsolidering av smittevernsregistrene mot et infeksjonsregister, inklusiv en nasjonal laboratoriedatabase. NUFA støtter Folkehelseinstituttets forslag om at videre arbeid med en nasjonal lab database blir koblet til et eksisterende (eller kommende) tiltak i det nasjonale handlingsplan for Det er da viktig å fastsette eierskap for tiltaket nasjonal laboratoriedatabase. NUFA ber Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktorat for e-helse ta med seg innspillene i det videre arbeidet. LUNSJ Sesjon akuttmedisinske tjenester 32/16 Innledning Direktoratet ved Mona Holsve Ofigsbø vil innlede med sesjonens formål, herunder de helsefaglige behov og hvordan e-helse kan understøtte de fremtidige behov for samhandling og informasjonsdeling i den akuttmedisinske kjeden. Vedlegg 8: Toppnotat Direktoratet for e-helse vil i møtet legge frem utkast til høring vedrørende organisering av driften av Nødnett og ber om innspill fra utvalget. Ønsket anbefaling (felles vedtak for hele sesjonen): NUFA ber Direktoratet for e-helse ta med seg innspill fra alle innleggene i sesjonen (33/16-44/16) for å vurdere hva som bør med i handlingsplanen for e-helse, Helsefaglige behov 33/16 NOU 2015:17, Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus Helse- og omsorgsdepartementet ved Håkon Gammelsæter vil presentere akuttutvalget sitt arbeid, hvilke utfordringer og anbefalinger som er beskrevet i rapporten. PE: Akuttutvalget nedsatt av regjeringen i perioden Vedtak: NUFA tar anbefalingene fra NOU-rapporten med i et videre arbeid ngen.no/no/dokum enter/nou /id / 20 min presentasjon 10 min innspill og spørsmål 34/16 Sykepleierforbundets sine refleksjoner til NOU 2015: Sykepleierforbundet ved Oddvar Hagen vil presentere deres refleksjoner til NOU'en fra et helsefaglig ståsted med fokus på hvordan e-helse bør understøtte de fremtidige behov for samhandling og 10 min presentasjon 10 min diskusjon side 4

5 informasjonsdeling i den akuttmedisinske tjeneste. Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 35/16 Legeforeningen sine refleksjoner til NOU 2015: Legeforeningen ved Eirik Nikolai Arnesen vil presentere deres refleksjoner til NOU'en fra et helsefaglig ståsted med fokus på hvordan e-helse bør understøtte de fremtidige behov for samhandling og informasjonsdeling i den akuttmedisinske tjeneste. 10 min presentasjon 10 min diskusjon Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 KAFFEPAUSE Prosjekter og aktiviteter innen samhandling og informasjonsdeling 36/16 Program for forbedring av nødmeldingstjenesten Justis- og beredskapsdepartementet ved Jesper Rådberg vil orientere om resultater fra nasjonal nødmeldingsprosjektet og det videre arbeid, herunder behov for tverrsektoriell samhandling mellom brann, politi og helse ved nødmeldetjenesten. PE: Justis- og beredskapsdepartementet Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 15 min presentasjon 10 min spørsmål 37/16 Medisinsk nødmeldetjeneste Helsedirektoratet ved Steinar Olsen vil orientere om innføringen av Nødnett og andre relevante nasjonale prosjekter med innvirkning på medisinske nødmeldetjeneste, herunder behovet for teknologi og støttesystemer 10 min presentasjon 5 min diskusjon Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 38/16 Ny teknologi AMK Helse Vest IKT ved Torgny Neuman vil kort orientere om status for anskaffelsen av ny IT-løsninger for landets AMK-sentraler. Presentasjonen vil legge vekt på noen utfordringer i anskaffelsen, samarbeid med kommunene og etableringen av et innføringsprosjekt. ikt.no/?module=arti cles&action=article.p ublicopen&id=386 PE: NIKT PL: Oddmund Aase 10 min presentasjon 5 min diskusjon 39/16 Pågående aktiviteter i kommunene KS ved Kirsti Pedersen vil presentere en overordnet oversikt over kartlagte aktiviteter som pågår i kommunene som er relevant for den akuttmedisinske tjenesten. Vedlegg 9: Saksunderlag Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 side 5 10 min presentasjon 5 min diskusjon 40/16 Velferdsteknologi

6 Direktoratet for e-helse ved Jon-Helge Andersen vil presentere velferdsteknologi og hvordan akuttmedisinske kjede kan nyttiggjøre seg det mulighetsrommet som velferdsteknologiske løsningen vil kunne gi den akuttmedisinske kjeden. 10 min presentasjon 5 min diskusjon PE: E-helse/Roar Olsen PL: Jon-Helge Andersen Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 41/16 Prehospital EPJ NIKT ved Ørjan Bye vil orientere om prosjektet prehospital EPJ som er i en konseptfase med fokus på valg av konsept for en prehospital EPJ til bruk i AMK-sentral og ambulansetjenesten. PE: NIKT PL: Lars Erik Halvorsen Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 ikt.no/?module=files &action=file.getfile &ID= min presentasjon 5 min diskusjon 42/16 Erfaringer med bruk av kjernejournal Masterstudent Vitalii Ikoev fra Institutt for helse og samfunn, UiO, vil presentere foreløpig resultater fra en undersøkelse blant norske leger for deres erfaringer ved bruk av kjernejournal. Masteroppgaven er under arbeid og vil derfor presentere foreløpig resultater. 10 min presentasjon 5 min spørsmål Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 KAFFEPAUSE Prosjekter og aktiviteter innen kodeverk og IKT-infrastrukturer 43/16 Kodeverk for ambulanse (prehospital satsing) Helsedirektoratet ved Steinar Olsen vil orientere om status og planer for prosjektet kodeverk for ambulanse. 10 min presentasjon 5 min spørsmål PE: Helsedirektoratet PL: Janne Kjøllesdal Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 44/16 Robust mobilt helsenett NIKT ved Jakob Grimstveit vil orientere om status og planer for behovet for robust mobilt helsenett for ambulanse (båt, bil og luft), herunder konsepter og løsningsalternativer. PE: NIKT PL: Gaute Nygreen Ønsket anbefaling: Se sak 32/16 ikt.no/?module=files &action=file.getfile &ID= min presentasjon 5 min spørsmål side 6

7 Oppsummering Hva bør vi vurdere å fokusere på i e-helse sin handlingsplan for de 15 min diskusjon og neste fire årene og har vi dekket helheten for å kunne understøtte de oppsummering fremtidige behovene i den akuttmedisinske kjeden? DAG 2 Sak Saksunderlag 45/16 Sesjon Nasjonal strategi og handlingsplan e-helse (Agenda er foreløpig og kan bli justert frem mot møtet) Overordnet innledning Direktoratet for e-helse orienterer om: Vedlegg 10: Plan, prosess og organisering Saksunderlag Formål og innretning for e-helsestrategi og handlingsplan Innledning til gruppearbeid: 10: Nasjonale løsninger og foreløpige mål per effektområde Direktoratet for e-helse presenterer: Effektområdene og utkast til langsiktige og kortsiktige mål per effektområde Status for utvalgte (nasjonale) virkemidler/løsninger, inkludert nåværende veikart LUNSJ Gruppearbeid: 12:00 13:30 Nasjonale løsninger og foreløpige mål per effektområde Tentative spørsmål Hvilke innspill har NUFA til utkast til langsiktige og kortsiktige mål per effektområde? Samsvarer eksisterende veikart med de mål en kan se for seg i perioden? Med hvilke virkemidler bør mål løses med? Hva er de viktigste brukerbehovene (helsepersonell) med avhengigheter på tvers av EPJ-systemer? Hva fungerer ikke og hva er optimaliseringspotensialet innenfor rammene? Oppsummering og drøfting: Nasjonale løsninger og foreløpige mål per effektområde Oppsummering og drøfting av innspill fra gruppene i plenum. 13:30 15:00 Videre prosess 15:00 15:30 Ønsket anbefaling (felles vedtak for hele sesjonen): NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fra møtet. 46/16 Eventuelt Neste møte september, Thon Arena Hotel, Lillestrøm Frist innmelding av saker: side 7

8 Vedlegg 1 VERSJON: Forslag til referat. Til godkjenning NUFA-møte april Formål Møte i Nasjonalt Utvalg for Fag- og Arkitektur (NUFA) Oppfølging: Dato, sted Onsdag og torsdag februar 2015 Thon Arena, Lillestrøm Deltakere Nasjonalt porteføljekontor Forfall Øvrig deltakelse Christine Bergland, Direktoratet for e-helse (3. februar) Marta Ebbing, Nasjonalt folkehelseinstitutt Robert Nystuen, Helse Sør-Øst RHF Kirsti Pedersen, KS (Fravær etter lunsj 4. februar) Egil Rasmussen, KS Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF (Fravær etter lunsj 4. februar) Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett SF (Ny) Ola Vikland, Norsk Helsenett Henrik Paus, Difi Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Torgny Neuman, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt-Norge RHF Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF (Ny) Espen Møller, Direktoratet for e-helse Siri Pernille Utkilen, Helsedirektoratet Eivind Kristiansen, Nasjonal IKT Ann-Kristin Smilden, KS Bjørn Eivind Berge, KS Thor Johannes Bragstad, KS Eivind Kristiansen, NIKT Thore Thomassen, Helsedirektoratet (Ny) Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse Truls Korsgaard, Direktoratet for e-helse Kristin Bang, Direktoratet for e-helse Lene Skjervheim, Direktoratet for e-helse (3. februar) Espen Hetty Carlsen, Direktoratet for e-helse Mona Holsve Ofigsbø, Direktoratet for e-helse Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Svein Lie, Helsedirektoratet Torgeir Fjermestad, KS Bjarte Aksnes, Direktoratet for e-helse Espen Stranger Seland, Direktoratet for e-helse Ørjan Stene, Direktoratet for e-helse Marianne Bartvedt van Os, Direktoratet for e-helse Tor Eid, HOD

9 Vedlegg 1 Sak 01/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden godkjent Ingen saker til eventuelt Sak 02/16 Godkjenning av referat fra møte 2.-3.des Godkjent Tema: Sak 03/16 Nasjonal styring, koordinering og prioritering Orientering fra Direktoratet for e-helse Christine Bergland orienterte om: Nytt Direktoratet for e-helse og intern organisering Ny styringsmodell, styrking av nasjonale fora og nye ledere - Lleder NUFA: Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse - Leder NUIT: Christine Bergland, Direktoratet for e-helse - Leder Nasjonalt e-helsestyre: Herlof Nilsen, Helse Vest RHF. Den nasjonale porteføljestyringen og arkitekturstyringen skal styrkes gjennom Nasjonal e-helseportefølje er i år på ca. 750 millioner NOK Som et tiltak i å styrke forvaltningsstyringen vil det bli opprettet et eget produktstyre for utvikling og forvaltning av Helsenorge.no Det arbeides med ny nasjonal handlingsplan for e-helse Direktoratet for e-helse vil i 2016 fortsette arbeidet med videreutvikling av Helsenorge.no og videre innføring av Kjernejournal og E-resept Noen viktige programmer som direktoratet er ansvarlig for er: - Felles InfrAstrukturIA - EPJ-løftet - Helsefaglige kodeverk og terminologi - Velferdsteknologi Som et tiltak i å styrke forvaltningsstyringen vil det bli opprettet et eget programstyre for utvikling og forvaltning av Helsenorge.no. Det vil bli lagt vekt på å tilrettelegge løsningene slik at næringslivet/leverandørene kan nyttiggjøre seg både komponenter og innhold i sitt videre utviklingsarbeid. Utredningen "en innbygger en journal" er til behandling i HOD, det er nedsatt en ekspertgruppe og diskusjonen er hovedsaklig knyttet til startpunkt for forprosjektet og avhengighet til anskaffelse hos Helse Midt-Norge RHF. Ekspertgruppen gir tilbakemelding på at Utredningen er av god kvalitet. Fra HOD jobbes det med utvikling av en nasjonal konsernmodell for tjenester innen HR, ADM og IT drift. NHN har fått ansvar for IT drift. Direktoratet for e-helse ønsker å bidra til en styrkning av NHN som aktør for

10 Vedlegg 1 sektoren. Spørsmål og Innspill fra utvalget: Ingen Sak 04/16 Sak 05/16 Orientering fra Nasjonal Porteføljekontor Inga Nordberg, Nasjonalt porteføljekontor, orienterte om: Årshjulet for nasjonal styringsmodell. Viktig at alle kjenner gangen i dette, herunder datoer og frister for innmelding av saker og sakspapirer. Mandater og representasjon NUIT og NUFA er under revidering Første møte i Nasjonalt E-helsestyre er februar I løpet av februar vil det bli gjennomført en statusoppdateringsprosess mot prosjektene i Nasjonal e- helseportefølje. Nettverket med porteføljekontakter i de forskjellige virksomhetene vil ha en viktig rolle i dette arbeidet. Spørsmål og jnnspill fra utvalget: Spørsmål fra FHI om hvordan e-helsestyret er rigget for å ivareta samarbeidet med andre sektorer. Svar: Dette ivaretas først og fremst gjennom «E-helse» sin deltakelse i SKATE Drøfting formål og oppgaver NUFA Lene Skjervheim, Nasjonalt porteføljekontor, ledet sesjonen. Etter en kort introduksjon, ble det gjennomfør gruppevise drøftinger med påfølgende fremlegg i plenum. Innledende spørsmål og innspill fra utvalget: FHI mente at det er behov for å presiserer/tydeliggjøre «sekundærformål i mandatet. Mener formuleringen «i helse- og omsorgstjenesten» er for vagt. Innspill fra gruppearbeidet: Gruppe1 : NUFAs representanter fra spesialisthelsetjenesten Gruppen var enig i hovedtrekkene i foreslått formål Spørsmål fra Helse Vest om hva som skjer med rådet som NUFA gir? Hvordan sikre at de blir gjeldende? Svar: Det skal kreves god argumenter for å ikke lytte til rådene og følge anbefalingene som NUFA gir. De andre foraene i nasjonal styringsmodell (Nasjonalt e-helsestyre og NUIT) skal brukes for å gi kraft bak rådene fra NUFA. Innspill fra Helse Midt om at det er viktig at «operative» arkitekturutfordringer i nasjonale e- helseprosjekter eid av Direktoratet for e-helse også drøftes i NUFA, ikke bare internt i direktoratets eget arkitekturmiljø. Gruppe 2: NUFAs representanter fra NHN, Difi og FHI Gruppen var enig i hovedtrekkene i foreslått formål

11 Vedlegg 1 Innspill fra FHI om at det er behov for et tydelig «eskaleringspunkt», når det er enighet i NUFA om hvor «skoen trykker». Ønsker å etablere «task forces» for «å løse» identifiserte utfordringer og «flaskehalser» raskere. Det ble også foreslått at NUFA kan organisere seg i temagrupper eller sub-grupper som jobber med konkrete problemstillinger for en periode. Disse må i så fall involveres aktivt så tidlig som mulig. Gruppe 3: NUFAs representanter fra KS og kommuner Gruppen var enig i hovedtrekkene i foreslått formål Viktig at råd fra NUFA innarbeides og tas videre Det oppleves som krevende å skulle gi råd på et så bredt felt som e-helse. Noen bør kanskje forberede seg inn mot konkrete saker. Det bør vurderes om medlemmene i NUFA kan utfordres til å forberede saker ytterligere. Forankring er utfordrende. Stiller man på vegne av en organisasjon eller representerer man sin egen kompetanse? Oppsummerende diskusjon Helse Sør-øst mente at et tydelig mandat fra egen virksomhet er helt nødvendig NHN mente at kompetanse og et nasjonalt perspektiv er vel så viktig Christine Bergland sa at det er ønskelig at alle representerer sin virksomhet, men ser at det kan være en utfordring for kommunesektoren. Styringsmodellen vil bli brukt offensivt for å sikre forankring i virksomhetene Det ble påpekt at det er en differanse mellom «innstilliger» og «råd». Råd oppfattes som svakere. Det ble spilt inn at det er viktig at representantene i henholdsvis NUFA, NUIT og e-helsestyret som er i samme virksomhet snakker sammen mellom møtene slik at de er gjensidig informert og koordinert. Kommunesiden syntes det var vanskelig å se parallellen til spesialisthelsetjenesten med hensyn til hvem som skal representere i respektive fora fra kommunesiden. Christine Bergland sa at man gjør så godt man kan for å få til en god sammensetning i foraene. Kommunesiden er en utfordring, og det vil bli jobbet videre med sammensetningen/representasjonen i de forskjellige utvalgene. Direktoratet for e-helse har drøftet utkast til formål for NUIT og NUFA med Nasjonalt e- helsestyre 11.februar, og vil gjøre det med NUIT 3.mars. Forslag til mandater legges fram for tilslutning i neste møte i NEHS 14.april. Anbefaling: NUFA ber Nasjonal Porteføljekontor ta med seg innspillene i sitt videre arbeid med utforming og forankring av NUFA sitt mandat og oppdrag.

12 Vedlegg 1 Sak 06/16 Innspill agendaløp mot NUFA april 2016 Truls Korsgaard, Direktoratet for e-helse, innledet, deretter korte gruppevise innspill til aktuelle saker i NUFA, stikkordsmessig gjengitt. Innspill til tema fra utvalget: Avviksrapportering mellom kommuner, og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, og mellom fastlege og kommunehelsetjenesten Tverrfaglig teamarbeid/oppfølgingsteam med pasienten i sentrum, herunder deltakelse fra spesialisthelsetjenesten Legemiddelfeltet Koble strategisk arbeid med det operative som pågår Registerfeltet Dagsaktuelle prosjekter Få fram de viktigste behovene System for registrering og oppfølging av flyktninger Oppfølging IKT PLUSS Oppsummerende diskusjon Innspill fra Christine Bergland om at det er viktig å fange opp de fange opp de store initiativene, og bidra til etablering av en nasjonalt perspektiv/kultur. NUFA er en arena der man kan løfte inn ideer, problemstillinger etc. og bli utfordret/få innspill. Kommentar fra NIKT om at timingen er god for dette. Det nasjonale perspektivet og kulturen er på vei innen spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt Porteføljekontor oppsummerer innspillene og innarbeider dem i oversikten over «potensielle» saker til neste NUFA-møte april. Oversikten sendes medlemmene i NUFA slik at de kan komme med videre innspill. Tema: Sak 07/16 Anbefaling: NUFA ber Direktoratet for e-helse ta med seg innspillene i sitt videre arbeid med planlegging av kommende NUFA-møter. Strategiutvikling, forskning og innovasjon Introduksjon av divisjon Strategi og strategirelaterte oppgaver innen e-helse for Roar Olsen, Direktoratet for e-helse/strategidivisjonen orienterte. Spørsmål og Innspill fra utvalget: Ingen Sak 08/16 Ny handlingsplan og strategiprosess i 2016 Torbjørn Undeland, Direktoratet for e-helse, innledet med presentasjon av planer for prosessen. Deretter ble det gjennomført gruppevis workshop for å få fram strategiske områder for en handlingsplan. Innledende innspill fra utvalget: Det ble stilt spørsmål fra Helse Midt om hvor og hvordan man setter grensen for hva som bør ligge i nasjonal strategisk handlingsplan og hva som bør ligge i regionale

13 Vedlegg 1 og lokale strategier. Hva slags løsninger/områder skal være nasjonale og hva skal være regionale/lokale? Hva skal IKKE in i nasjonal handlingsplan? Det er en usikkerhet rundt hvordan de nasjonale strategivalgene gjennom EIEJ vil påvirke gjeldende strategiplaner i RHF ene, spesielt grensesnittet mot primærhelsetjenesten. Viktig at RHF ene selv jobber aktivt for å bidra til å definere og tydeliggjøre disse grensesnittene. Innspill til strategiske områder: Gruppe 3: NUFAs representanter fra KS og kommuner Legemiddelfeltet Mer effektiv innføring av tjenester. Bredde ut lik funksjonalitet til «alle». Nyttiggjøring/utnyttelse av allerede eksiterende løsninger Viktig med en brukersentrert strategi som støtter opp under tverrfaglig teamarbeid. Det er et større og større behov rundt sammensatte problemstillinger. Akuttmedisinsk kjede. Det ble en liten diskusjon rundt hvor viktig akuttmedisinsk kjede er versus god oppfølging av risikopasienter og kronikere, og derav forebyggende tiltak versus akutte Registerfeltet er ikke prioritert i kommunehelsetjenesten. Kommuner og sykehjem er innrettet til å ivareta dette feltet. Kvalitetsarbeidet lider. Styrking av kompetansebehovet rundt pasienten i hele pleie- og omsorgssektoren Synliggjøre effekter- Lite følgeforskning vet lite om hva slags effekt tiltakene gir Gruppe 2: NUFAs representanter fra NHN, Difi og FHI Finne gode kriterier for valg og prioritering av strategiske områder Registerfeltet styrings- og kunnskapsgrunnlaget er viktig. Det utarbeides en trinnvis strategi der blant annet utarbeidelse av og konsolidering av informasjonsmodeller, terminololgi og kodeverk bør stå sentralt. Det savnes en proakiv jusstrategi. Det er enorme behov, men lovgivning setter hinder for å tilfredsstille dem. Gruppe: NUFAs representanter fra spesialisthelsetjenesten Viktig at strategien understøtter konseptvalget i EIEJ Et overordnet mål må være å kunne dele helseinformasjon på tvers av sektoren Standardisering av informasjonsarkitekturen på registerfeltet (herunder DIS) - * Et mål for 2020: Rapportere på felles standarder Sikkerhet og infrastruktur må på plass Automatisering og logging av datagrunnlag bør på dagsorden (i stedet for manuell registrering)

14 Vedlegg 1 Helhetlige forløp på tvers av nivå og virksomheter, forløpsorientering på tvers fra hjem til hjem: Samhandling er viktig, er FIA nok eller må vi gjøre mer er vi på plass i 2020? Overgangene skal fungere sømløst. Teamorganisering jf. primærhelsemeldingen også inn i spesialisthelsetjenesten, på tvers av spesialist og kommune Avklare hvilken informasjon man trenger langs forløp, hvilken informasjon man trenger både helsepersonell og pasienter/innbyggere langs helhetlige forløp. Få standarder på hvilken informasjon man trenger å ha tilgang til langs forløp, fremfor å gjøre alt lik for å gjøre alt likt Det er stor (uønsket) variasjon i måten man tilbyr tjenester på. Det trengs å utvikles løsninger for klinisk prosess- og beslutningsstøtte som synliggjør dette. Nasjonale kunnskapsdatabaser (registre og veiledere) må kunne understøtte dette. Legemiddelsamkjøring er topp prioritet! Kronikerforløp er vel så viktig som akuttmedisinsk og svangerskapsforløp Løsning og prinsipper for triagering i det akuttmedisinske forløpet må være likt tvers av regionene Kompetansebehovene må vurderes. Hva er behovene? Utdanning er en av de viktigste oppgavene i spesialisthelsetjenesten Oppsummerende diskusjon Christine Bergland støtter at legemiddelfeltet er viktig. For å få til dette må vi ha god kunnskap om de reelle behovene, samt oversikt og status på pågående arbeid i sektoren. Først da kan man sette konkrete mål. Grensesnittet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er foreløpig en utfordring. Kommentar fra FHI om at svangerskapsforløpet er et godt eksempel på mangelfull tilrettelegging for deling av informasjon om pasienten, med det bør kunne være en meget bra pilot. Innspill om at det er viktig å invitere med kommunehelsetjenesten i denne type arbeid. En må sikre at alle aktørene i behandlingsforløpene blir involvert f.eks. når det gjelder e-resept, felles legemiddelliste, akuttmedisinsk kjede m.fl. Grensesnittene og informasjonsflyt/behov mellom aktørene er viktig å definere. Det akuttmedisinske forløpet har et relativt begrenset antall grensesnitt/aktører i forhold til f.eks. kronikeromsorgen. Det er viktig med en enighet rundt kriteriene og

15 Vedlegg 1 vektleggingen av disse i utvelgelsen av strategiske innsatsområder. Det er mange ulike begrunnelser ute og går. Hvilken type gevinster er man ute etter? Bør man kun prioritere tiltak som det er realistisk at man kan komme i mål med i løpet av planperioden (3 år)? - Bør f.eks. helsekort for gravide prioriteres? Norge scorer jo høyt på overlevelse, og det dreier som om en av de friskeste pasientgruppene. - Dødsårsaksmeldinger har en tilsvarende kompleksitet men risikoen for ikke å lykkes er mindre (rent teknisk) Anbefaling: e-helse tar med seg innspillene fra NUFA videre i strategiprosessen. Sak 09/16 Innspill styringsmodell «En innbygger en journal» Are Muri, Direktoratet for e-helse/strategidivisjonen, orienterte kort om status og foreløpige planer for veien videre. RHFene gjennomfører sine største IKT-investeringer i perioden fram mot 2021 Det er en utfordring å definere et startpunkt for EIEJ For å realisere EIEJ må det på plass andre styringsmodeller enn de vi har i dag innspill og spørsmål fra utvalget: FHI spurte om det tenkes å gå inn på konkrete behov som f.eks. felles legemiddeloversikt eller jobbes med på et overordnet plan? Svar: Vil jobbe overordnet mot en felles journal som igjen forutsettes å ivareta konkrete behov som felles legemiddeloversikt. Gruppe 1: NUFAs medlemmer fra Spesialisthelsetjenesten NUFA bør være med å vurdere omfanget av et forprosjekt Definering av grensesnitt og samhandling med spesialisthelsetjenesten. Hva er en del av løsningen, hva er utenfor? Hvordan «bredde» ut til spesialisthelsetjenesten? Bidra med tilrådning om referansearkitektur og endringsstyring, herunder konsekvensvurderinger Viktig med etablering av en overordnet nasjonal referansearkitektur Påvirkning på, og behov for endringer av/i, arbeidsprosesser for helsepersonell Saksprosess: Prosjektdokumentasjon bør som hovedregel innom NUFA før de presenteres i NUIT og i e-helsestyret Gruppe2: NUFAs representanter fra NHN, Difi og FHI Innspill fra FHI om at det bør vurderes en løsning der staten eier og forvalter EPJ-informasjonen, tilhørende informasjonsmodeller og grensesnittene (standarder). Applikasjoner og brukergrensesnittene kan det

16 Vedlegg 1 konkurreres om i markedet. Svar: Et konseptalternativ med et sentralt, nasjonalt datalager og stor frihet i virksomhetene til å anskaffe og utvikle egne epj/pas-løsninger er forkastet av utredningen. Direktoratet for e-helse avventer HODs behandling av innstillingen. NUFA kan favne kompleksiteten og bidra i de store arkitekturvalgene NUFA må kunne dra i bremsen gjennom å være et «kontrollorgan» på veien NUFA bør kunne foreslå gode forankringsarenaer og miljøer Gruppe 3: NUFAs medlemmer fra KS og kommuner NUFA må bidra til mer fokus på tverrfaglig/teambasert samarbeid rundt pasienten (slik det tenkes i primærhelsetjenesten) enn forløpstankegang (slik det tenkes i spesialisthelsetjenesten) Oppsummerende diskusjon Spørsmål fra EIEJ om hva NUFA ønsker av saksunderlag, og hvilket omfang på dette som det er realistisk at medlemmene klarer å sette seg inn i. Det krever ressurser og skulle delta/bidra//være involvert i et så stort prosjekt. Anbefaling: NUFA tar saken til orientering. Forprosjekt EIEJ tar NUFAs innspill med i videre arbeid. Sak 10/16 Innspill til forskningsbehov og oppdrag nytt nasjonalt forskningssenteret for e-helse (NSE) i Tromsø (tidl NST) Line Linstad, NSE, og Irene Olaussen, Direktoratet for e-helse orienterte om etablering av senteret, Direktoratet sin rolle og foreløpige forslag til oppdrag Deretter gruppearbeid og innspill på oppdrag for 2016 NUFA sin rolle i den videre utforming av senteret og forsknings- og utredningsporteføljen. Hvordan kan NUFA utnytte kompetansen til NSE for å dokumentere og synliggjøre læringspunkter og resultater fra utvikling, implementering og bruk av e-helse løsninger? Hvilke spørsmål har aktørene i sektoren behov for svar på for å kunne forstå om e-helse tiltakene er effektive og understøtter nasjonale mål og prioriteringer Innledende innspill og spørsmål fra utvalget: Det ble reist spørsmål fra FHI om hvilke datakilder som NSE tenker å anvende som grunnlag i forskningsarbeidet. Svar: Dette vil bli vurdert med utgangspunkt i forskningsbehovene. FHI spurt om det vil utarbeidet samarbeidsavtaler med Innspill forskning: Oppsummerte studier på de forskjellige innsatsområdene i ny strategi og handlingsplan. Hva «virker»?

17 Vedlegg 1 FHI/Kunnskapssenteret, Hdir m.fl. Svar: Det vil bli tatt dialog med alle andre aktuelle samarbeidspartnere i sentral helseforvaltning. Innspill fra utvalget: Gruppe 1: NUFAs medlemmer fra spesialisthelsetjenesten Fokuser, og bli gode på et definert område Fokuser også på de litt overordnede veivalgene f.eks. opp mot utviklingen av ny strategi handlingsplan. Hvilken kunnskap finnes på de forskjellige områdene? Hva sier forskningen at virker? Hva må til for å få det til å virke? Spørsmål fra NSE om aktørene oppfatter det greit at de blir «sett litt mer i kortene»? Svar: Vi vil vite at det vi gjør virker. Det kunne f.eks. vært interessant å forske på forskjeller i hvordan nye teknologi i AMK implementeres og anvendes i de forskjellig RHF ene. Gruppe3: NUFAs medlemmer fra KS og kommuner Forslag om å evaluere om det empiriske belegget for de grunnleggende analysene i EIEJ treffer Det bør gjøres en evaluering av dagens EPJ-systemer generelt. Fokuset i EIEJ har vært veldig sykehusrettet Forskning rundt velferdsteknologi generelt Hvordan er det rasjonelt å organisere tjenestene rundt trygghetsalarmer? Hva gir best effekt? Tilstandsvurderingene i IPLOS er ikke kunnskapsbaserte. De bør sees på. Det bør utarbeides anbefalinger basert på kunnskapsoppsummeringer Gruppe 2: NUFAs representanter fra NHN, Difi og FHI Det bør forskes mer på de etiske sider ved innføring av e- helsetiltak Effekter av mer selvdiagnostisering, herunder effekter av innbyggers tilgang til mer helsefaglig kunnskap og hvordan app er virker inn på etablerte og sertifiserte løsninger (tjenester) Hvordan sikrer vi involvering/representasjon fra innbyggerne i forskninger? Hvordan påvirker juridiske beslutninger hva som kan løses, og hvordan? Muligheter for uavhengig forskning. F.eks. forringer e- helsetiltak noe ved behandlingen f.eks. kvaliteten i møte mellom pasient og helsepersonell? Sammenlikning av effekter mellom kommuner som har kommet langt i innføring av e-helsetiltak og velferdsteknologi med kommuner som henger litt etter/er avventende Forslag om å etablere et nasjonalt nettverk for e- helseforskning FHI kommenterte at det er viktig at prosjektet som skal Innspill forskning: Følgeforskning på Implementering og anvendelse av ny teknologi i AMK-sentralene. Innspill forskning: Flere typer forskningstilnærminger rundt innføring av velferdsteknolog generelt, og trygghetsalarmer spesielt Innspill forskning: Forskning på effekter av mer selvdiagnostisering, herunder effekter av innbyggers tilgang til mer helsefaglig kunnskap og hvordan app er virker inn på etablerte og sertifiserte løsninger (tjenester) Innspill forskning: Forskning på hvordan juridiske rammer og beslutninger påvirker hva som kan løses, og gjennomføringsevne. Innspill forskning: Forskning på om e- helsetiltak forringer noe ved behandlingen f.eks. kvaliteten i møte mellom pasient og helsepersonell. Innspill forskning: Sammenliknende forskning av effekter mellom kommuner som har kommet langt i innføring av e-helsetiltak og velferdsteknologi med kommuner som henger litt etter/er avventende

18 Vedlegg 1 definere en referansearkitektur for registerfeltet jobber nært med NSE, og at forskning relatert til dette arbeidet kan være en mulig «pilot» for NSE Svar: NSE samarbeider meget nært med strategidivisjonen som er ansvarlig for prosjektet som skal utrede en referansearkitektur for registerfeltet Tema: Sak 11/16 Anbefaling: NUFA ber Direktoratet for e-helse og NSE ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Styrings- og kunnskapsgrunnlaget Orientering fra HOD/AU NHRP Kristian Skauli, HOD og leder for arbeidsutvalget NHRP orienterte om styrkingen av nasjonal styring og oppfølging av helseregisterfeltet i Innledende innspill fra utvalget: Det ble kommentert at flere av registrene så langt har «produsert» lite kunnskap. Noen mente at man i større grad burde ha en kost-/nytte tilnærming til utvikling av feltet. Det brukes mye ressurser på dette, og det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde. Inga Nordberg kommenterte at NUFA skal følge opp registerfeltet i møtene fremover. Anbefaling: HOD og direktoratet for e-helse tar med seg innspillene i det videre arbeidet. Sak 12/16 Drøfting kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Nina Aulie, Helsedirektoratet innledet med å presentere planlagte leveranser i «KPR 1.0», deretter innspillsrunde og drøfting. Innspill fra utvalget: Innspill fra FHI om at KPR bør vurderes et «case» man kan følge som del av utviklingen av en referansearkitektur på registerfeltet. Erfaringene vil kunne peke på behov for endringer i eksisterende arkitektur(er) som igjen vil påvirke senere ambisjoner vedrørende løsningsvalg og implementering Svar: KPR ønsker, og har etablert, et samarbeid både med strategidivisjonen som sådan og referansearkitekturprosjektet spesielt. Det ble spurt om det er beskrevet brukerhistorier i prosjektet? Svar: Ja, det er det. Kommentar fra KS om at IPLOS foreløpig kun oppdateres en gang i året, og at det er et stort gap mellom

19 Vedlegg 1 forventninger og realiteter når det gjelder anvendelse av IPLOS-dataene. Svar: Det er etablert et prosjekt for kvartalsvis rapportering. Christine Bergland påpekte at det er mange løsrevne initiativ på feltet og at dette utgjør en risiko. Hun refererte til innsynsløsninger som et eksempel. Gode innsynsløsninger ble av flere trukket frem som viktig, og at disse må behandles helhetlig og samtidig med journalinnsyn. Svar: Christine Bergland uttrykte bekymring rundt tydeligheten i hva «innsynet» egentlig favner. Skal en innsynsløsning favne f.eks. bare KPR eller også andre sentrale nasjonale registre? Er det sett på andre løsningsalternativer enn den til NPR? Det er ønskelig med en helhetlig tilnærming. Direktoratet for e-helse vil følge opp dette og distribuere rapporten som et utarbeidet av DIS i 2015 på «målbilde for personvernløsninger». Innspill fra FHI om at det finnes løsninger etablert i Sverige som man kan lære av. Oppsummering fra Roar Olsen, Direktoratet for e-helse: Vi ser at det er høye forventninger til arbeidet i på registerfeltet. Mye av arbeidet som er gjort og gjøres i NPR er bra. Innsynsløsninger skal vi se på. Anbefaling: NUFA ber KPR-prosjektet ta med seg innspillene i de videre forberedelsene til behandlingen i programstyret 9. februar. Oppfølgingspunkt: Direktoratet for e-helse følger med hensyn på innsynsløsninger og kommer tilbake til NUFA med en sak rundt dette. Tema: Sak 13/16 DAG 2 (4.februar) Helsekort for gravide Drøfting helsekort for gravide Espen Hetty Carlsen, Direktoratet for e-helse, innledet etterfulgt av korte presentasjoner fra forskjellige aktører som samhandler i svangerskapsforløpet: Marianne Bille (Den gravide) Regin Hjertholm (Fastlegen) Kjersti Kellne (Jordmoren) Branka Yli (Gynekologen) Deretter Informasjon om pågående aktivitet i Direktorat for e- helse ved Kim H. Halvorsen. Innspill fra utvalget Kommentar fra NHN om at antallet kontroller i svangerskapsforløpet sannsynligvis er høyere enn nødvendig. Det finnes lite dokumentasjon rundt dette. Vi må være forsiktige så vi ikke overdiagnostiserer og skaper unødvendig engstelse. FHI (ansvarlig for dagens fødselsregister) understreket Regin Hjertholm informerte om at det ligger mye god informasjon på legesidene for IT i helsevesenet:

20 Vedlegg 1 viktigheten av et godt utviklet svangerskapsregister slik at man kan evaluere effektene av nye teknologiske løsninger f.eks. gjennom følgeforskning. Innføringen av ny kurve i helsekortet fro gravide ble trukket fra som et eksempel. Det ble stillt spørsmål ved å bruke mye ressurser på optimalisere løsninger for en pasientgruppe som stort sett består av unge friske kvinner i et land som troner på toppen av statistikken når det gjelder overlevelse Påminnelse fra NHN om at helsekortet ikke erstatter journalen, men mer er et kommunikasjonsmiddel. HSØ føyde til at denne type kommunikasjon er noe man må bort i fra, og erstattes av felles tilgang til journalen (EIEJ) Spørsmål fra Helse Midt om hva sektoren, på et overordnet nivå, bør gjøre med tanke på pasientgrupper som krever tverrfaglig og kontinuerlig samarbeid. DiFi informerte om at de gjennom SKATE har et prosjekt på gang rundt deling/gjenbruk av NAV-data, herunder påloggingsløsninger. DiFi skal se nærmere på om noe av dette kan spilles inn/bygges videre på i dette prosjektet Difi informerte også om at de har utviklet en metodikk for innovasjonstenking som kan være nyttig for flere Torgny Neuman holdt en kort presentasjon der han løftet opp noen litt mer «innovative» tanker rundt oppfølgingen av mor og barn og spurte om tiden ikke er inne til å levere helsetjeneste på en ny måte? - Ta i bruk nye kanaler, Løsningen må være mobil og alltid tilgjengelig (bl.a. påloggingsløsning) - Løsningen bør ikke stoppe ved fødsel, oppfølging av barnet like viktig - Målet må være å gi like god oppfølging men ved mindre bruk av ressurser. Inga Nordberg: Dette prosjektet har mange interessenter - viktig å synliggjøre involveringen som planlegges. Prosjektet bes komme tilbake til NUFA med konsepter Innspill forskning: Forskning på løsninger som understøtter kontinuerlig tverrfaglig samarbeid med pasienten og pasientgrupper i sentrum Oppfølgingspunkt: Prosjekt digitalisering av helsekort for gravide inviteres inn til et av de kommende NUFA-møtene for videre innspill og drøftinger Anbefaling: NUFA ber Direktoratet for e-helse ta med seg innspillene i sitt videre arbeid og legge fram anbefalt konseptforslag til NUFA. Tema: Sak 14/16 Henvisningsforløpet Tilslutning til etablering av sentral oversikt over avtalespesialister i Helsetjenestekatalogen og visning på helsenorge.no/velgbehandlingssted Hanne Narbuvold, Barbra Schjoldager Frisvold og Terje Granum, Hdir, orienterte. Avtalespesialistene er en del av tilbudet innen spesialisthelsetjenesten. Informasjon om avtalespesialistenes tilbud og kapasitet er vanskelig tilgjengelig både for sektoren,

21 Vedlegg 1 forvaltning, innbygger og for henvisende leger. Det bes om tilslutning til en arkitektur der informasjon registreres, vedlikeholdes og vises til publikum i sentraliserte løsninger. Innspill fra utvalget Inga Nordberg innledet med å spørre utvalgsmedlemmene om de kan stille seg bak ønsket anbefaling. HSØ støttet at det er viktig å få denne type oversikter og informasjon inn «Velg Behandlingssted» på Helsenorge.no., blant annet for å bidra til at pasientene henvises dit de ønsker første gang. Espen Møller påpekte at dette også understøtter rettighetsoversikten for innbyggerne og henvisende personell. Det er behov for å synliggjøre denne gruppen i større grad blant annet som følge av at regjeringen ønsker å gi avtalespesialistene adgang til å vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og fastsette frist for når helsehjelpen senest skal gis - på lik linje med helseforetakene Inga Nordberg oppsummerte med å foreslå følgende anbefaling fra NUFA: Anbefaling: NUFA gir sin tilslutning til behovet og prinsippet om å samle oversikt og informasjon om avtalespesialister i en felles nasjonal komponent. Sak 15/16 Drøfting administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Espen Møller, Direktoratet for e-helse, orienterte om arbeidet. Helsedirektoratet har i samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennomfører et arbeid (rapport) på bakgrunn av tillegg til tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet Fritt behandlingsvalg Hovedformålet med rapporten er tredelt: 1. Å beskrive retningslinjer for ansvarsoverganger til og fra private godkjente behandlere i FBV-ordningen 2. Å identifisere utfordringer i sektor som utgjør en risiko for svikt i administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder for å etablere et kunnskapsgrunnlag for å identifisere tiltak. 3. Å skissere forslag til tiltak Innspill fra utvalget Inga Nordberg innledet med å spørre utvalgsmedlemmene om hvordan NUFA kan underbygge det skisserte behovet NHN viste til at danskene har fått kortere ventetider som følge av en tilsvarende løsning, og fulgte opp med å spørre Innspill forskning: Effekter av å kunne følge opp henvisninger og

22 Vedlegg 1 om vi vet om dette stemmer? Helse Midt kommenterte at dette er et krevende tiltak, og ønsket også å vite mer om effektene. Svar: Espen Møller sa behovet for systematisk håndtering av pasientadministrative variabler mellom behandlingssteder er åpenbar blant annet i forhold til effektivisering og datagrunnlag for koordinering av arbeids- og informasjonsflyt (hvem har ansvaret til enhver tid?), men at det er behov for mer kunnskap om avvik/ uønskede hendelser. Dette er foreslått som et eget tiltak i videre arbeid med området. FHI kommenterte at dette er så viktig at man også må tenke samme type løsning på tvers av aktørene i primærhelsetjenesten, der ofte pasienten blir en» kasteball» mellom forskjellige tjenesteutøvere KS fulgte opp med å påpeke at velferdsteknologien vil aktualisere en fullstendig oversikt over pasientflyten Inga Nordberg spurte om dette var et så viktig innsatsområde at det burde løftes inn i strategi og handlingsplanen for ? Svar: Flere bifalt dette. HSØ kommenterte at dette vil løses gjennom EIEJ, men mente at det burde bør iverksettes tiltak underveis gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid. Vi kjenner behovene. Fokuser på samhandling mellom aktørene Direktoratet for e-helse mente det også var viktig å mobilisere pasientene selv/ta med seg pasientperspektivet NHN mente at vi trenger en nasjonal forløpskomponent, men det må bli en skalerbar løsning som EIEJ kan bygge videre på - som et «Trinn 1» mot en EIEJ. En forløpskomponent vil kunne løse mange av de skisserte problemene. NHN understreket videre at myndighetene har lovt kortere ventetider, og at en løsning må opp å gå før EIEJ. Vi må kunne følge med på viktige forløpsindikatorer som er viktige måleparametere for all samhandling Direktoratet for e-helse poengterte av sektoren mangler viktige felleskomponenter. Felleskomponenter er en fellesnevner både for denne saken og Helsekort for gravide. Behovene er veldefinerte men mangler en endelig prioritering og beslutning om løsningstilnærming. Espen Møller stilte spørsmålet: Skal vi primært satse på tradisjonell meldingsutveksling eller skal vi jobbe målrettet for ny samhandlingsfunksjonalitet gjennom felleskomponenter. Det er risiko for at styrking av tradisjonell meldingsutveksling blir nedprioritert uten at det kommer på plass nye løsninger. Terskelen for å etablere nye felleskomponenter for samhandling i helsetjenesten synes å være høy. Ny handlingsplan for e- helse kan gjerne være tydelig på rammene for styrking av samhandlingskapabiliteter i perioden. fristbrudd, i en sentral løsning som også er åpen for pasientens selv. (Analyse av relevante avvik/uønskede hendelser som meldes inn)

23 Vedlegg 1 Anbefaling: Prosjektet tar med seg innspillene i ferdigstilling av rapporten. Sak 16/16 Drøfting digital kommunikasjon og formidling av helseopplysninger fra spesialisthelsetjenesten til Helfo og anbudsleverandør, og digital kommunikasjon mellom fristbruddpasienten og Helfo Nina Cecilie Carlsen og Rikard Eriksen, Hdir, orienterte. Pasienter har rett til umiddelbar helsehjelp etter et fristbrudd For HELFO betyr et fristbrudd 4-5 «runder» med kommunikasjon per case Innspill fra utvalget Espen Møller kommenterte at dette henger sammen med den forrige saken. Det handler om å få pasientkjeden til å henge sammen digitalt. Det kan være hensiktsmessig å samle disse utfordringene under et innsatsområde og foreta en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som er viktigst. NHN spilte inn av mobiltelefon og sms-dialog er effektivt, men kan også føre til mye «fram-og-tilbake» kommunikasjon. Uansett bør det vurderes og bruke den digitale dialogplattformen i Helsenorge.no. Helse Midt støttet at det er viktig å mobilisere pasienten selv i denne dialogen. HSØ poengterte at det er viktig at det juridiske handlingsrommet avklares og tydeliggjøres. FHI kommenterte at det viktig at også fastlegene må ha informasjon, og at disse må kunne følge opp manuelt. Alle pasienter er ikke på digitale plattformer. Man må tenke på fastlegen som bindeledd for pasienten. Svar: Fastlegene må ha informasjon, men trenger ikke å godkjenne. EIEJ mente det var viktig å se oppfølgingen av fristbrudd i sammenheng med henvisningsforløpet Hdir kommenterte at det mange av planene ligger så lang fram. Dette er et konkret behov nå. Daglig oppdatert NPR skyves framover i tid, og er kanskje heller ikke en god nok løsning. HSØ spurte om pasienten kan «tvangsflyttes» til et annet sykehus ved fristbrud? Svar: Nei, det er ivaretatt NHN mente at raske løsninger som sms er greit nok, men at det er behov for å begynne å koble prosjektene og se behovene og løsningene i en helhetlig sammenheng. Direktoratet for e-helse gjentok at det er et umiddelbart behov for å utrede behovene og det juridiske mulighetsrommet for felleskomponenter med tanke på

24 Vedlegg 1 hva som vil kunne løses i neste 4 års periode (Ambisjonsnivå i Nasjonal Handlingsplan for e-helse ). Alternativet er å fortsettes med meldinger. Inga Norberg oppsummerte med følgende forslag til anbefaling ra NUFA: Anbefaling NUFA anbefaler at Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet ser behovene under sak 16/16 og sak 17/16 i en helhetlig sammenheng før det prioriteres konkrete tiltak. (Prosjektets merknad: Imidlertid vil det måtte gjøres tiltak i dagens løsning som sørger for ivaretakelse av pasientens rettigheter og effektiv og forsvarlig forvaltning, ferm til en eventuell permanent løsning kan erstatte dette.) Oppfølgingspunkt: Mulig sak til NUFA-møte april Tema: Sak 17/16 Standardisering, terminologi og kodeverk Statusorientering fra e-helse standardisering Hanne M. Glad, Inger Dybdahl Sørby og Magnus A. Alsaker orienterte om: Nasjonal koordinering av e-helsestandarder Status for prosjekt Koordinering av internasjonale standarder - HL7 FHIR vurdering og konkret anvendelse for kritisk informasjon i kjernejournal - Status for arbeid med nasjonal profil for IHE XDS metadata Innspill fra utvalget Nasjonal koordinering av e-helsestandarder: Innspill fra FHI om at det er behov for å definere en tjeneste som heter «Helsesøster» og «Kommunelege» både for «adressering» og å beskrive/samle info om tjenesten. Også viktig med tanke på beredskap. Kommentar fra KS om at en mer utviklet EPJ for tilsynsleger og helsesøstre ville løst en del av de utfordringene som det vises til. Koordinering av internasjonale standarder: Referansekatalogen og standardene er «på norsk» og mange av leverandørene er engelsk-språklige. Spørsmål fra Helse Vest om det er vurdert å ha noen av de på og/elle engelsk? KS støttet opp under behovet ved å referere til at det dessverre i anskaffelsesprosessene hverken er tid eller kompetanse til å oversette. Svar: Dette er foreløpig ikke prioritert HL7 FHIR: Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, spurte utvalget om de tilbakemeldingene som ble gitt var nyttige. Svar: NHN mente dette var veldig viktig, blant annet for å

25 Vedlegg 1 «avlive» en del myter og «gamle» anbefalinger. NHN tilføyde at standardene trenger en «best før dato» for å antyde at de begynner å gå ut på dato/erstattes av andre. Også viktig i å vise praktiske eksempler på hva de brukes til per i dag. FHI etterlyste litt enklere oversikter i tabellform for lettere å kunne sette seg inn i helheten. Teknisk standard for kritisk info i kjernejournal: FHI spurte om hva som er problemet med å basere seg kun på HL7 FHIR? Svar: HL7 FHIR er fremdeles en umoden standard, men uansett en begrenset risiko ved å prøve den ut gjennom Kjernejournal. FHI føyde til at Kjernejournal vel måtte egne seg godt som uttestingsprosjekt. Magnus Alsaker, avd. for standardisering i «e-helse», informerte om at det jobbes med et tydeligere målbilde for HL7 FHIR og Arketyper. NHN støttet anbefalingene, planene og tilnærmingen til avdeling for standardisering, og syntes det var flott at de «setter seg i førersetet». XDS-metadata: Kommentar fra FHI at en det er vanskelig å forstå hav dette egentlig handler om. Svar: NHN forklarer at dette på en måte er rammene og inndelingen av «det store sektorarkivet» for dokumenter Magnus Alsaker, «E-helse», føyde til at metadataene bare handler om hvilke metadata en kan registrere på de ulike dokumentene blant annet med tanke på søk og gjenfinning av dokumenter, ikke selve arkivløsningen. Anbefaling: NUFA ber Direktoratet for e-helse ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Oppfølgingspunkt: Mulig oppfølgingssak til NUFA-møte april Sak 18/16 Muligheter og utfordringer rundt en evt. etablering av nasjonal standard for identifikasjon, sporing og datafangst basert på automatisk avlesning (Ref. strekkoder) Torgny Neuman/Helse Vest RHF, Jesper Kervin Franke/GS1 Denmark, Knut Vala/GS1 Norway og Terje Menkerud/GS1 Norway innledet og presenterte eksempler på potensielle bruksområder. Deretter ble det drøftet hvordan man i sektoren best evt. kan jobbe videre mot en innføring av denne type standard. Innspill fra utvalget Det ble spurt om lisenskostnadene er dyre? Svar: En sektorlisens koster NOK 7.000,- så kostnadene slik sett er minimale Fra innlederne ble det påpekt tre viktige forhold å svare ut:

26 Vedlegg 1 - Hvem bør evt. ta eierskapet i et slikt standardiseringsarbeid? Forvaltning er viktig for å etablere unike identer og unngå dubletter - Er det klokt å la industrien styre og forvalte denne type standarder helt uten deltagelse fra helsesektoren? - Hvordan kan vi i fellesskap bygge kompetansen vår videre? GS1 svarte at det både finnes programmer, workshops og konferanser man kan delta i/på, også med kun fokus på helsevesenet. Inga Nordberg, «E-helse», spurte utvalget om interessen for denne type standarder og mulighetsrommet denne kan åpne opp for? NIKT svarte at RHF ene er veldig interessert, og har konkrete behov. Fra kommunesiden var holdningen litt avventende. Fra «E-helse» ble det spurt om GS1 var den eneste standarden av denne typen? Svar: GS1 har ingen internasjonale konkurrenter foruten på legemiddelsiden og en konkurrent på MTU-siden. Kun nasjonale konkurrenter. «E-helse» kommenterte at dette virket interessant, og at dette bør vurderes i et helhetsperspektiv der f.eks. også mulighetsbildet rundt sporing også bør med. «E-helse» kommenterte at hvis utvalget mener denne type standard er viktig bør den inn i løp mot referansekatalogen. HSØ uttalte at de er litt utålmodige på dette området. Denne type internasjonal standard kan frigjøre oss litt fra leverandørene og proprietære standarder. «E-helse» spurte om hvordan kodestrengen evt. utveksles i en melding: Svar: den må evt. legges inn som en kodestreng (som andre koder) FHI problematiserte rundt hva som skal til for å få leverandører og sektoren til å ta i bruke en ny standard. RESH er i utgangspunktet et enkelt kodeverk, men har vært veldig vanskelig å innføre. Anbefaling: NUFA ber Direktoratet for e-helse og NIKT ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 19/16 Drøfting «Strategisk retning for Program kodeverk og terminologi (PKT) mot 2020» Alfhild Stokke, Direktoratet for e-helse, innledet. Deretter var det ønsket innspill til de prioriterte og foreslåtte prosjektene, og eventuelle andre tiltak eller prosjekter som bør prioriteres videre fram mot 2020.

27 Vedlegg 1 Innspill fra utvalget FHI spilte inn at man bør løfte blikket og spørre seg hva slag «regime» vi bør etablere for å få til en helhetlig forvaltning av sektorens «masterdata» HSØ støtte dette perspektivet, og mente at forvaltning og tilgjengeliggjøring av masterdata trenger et sterkere fokus Vedtak/anbefaling: NUFA ber Direktoratet for e-helse og NIKT ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 20/16 Drøfting implementeringsstrategier for SNOMED CT relatert til ambisjonsnivå Marianne B. van Os, Direktoratet for e-helse, og Øvind Aassve, OUS, innledet. Deretter ønsket prosjektet å diskutere hvilke gevinster som er de viktigste i forhold til å ta i bruk SNOMED CT i Norge, og eventuelle innspill til det videre arbeidet med dette i prosjektet. Innspill fra utvalget FHI spurte om SNOMED er «veien til» en strukturert journal, og tilføyde at klinikere neppe vil tenne på dette dersom de må «slå opp» for å finne de riktige begrepene og kodene. Legene klarer knapt å forholde seg til ICD-10 på en god måte i en travel hverdag. FHI var også kritiske til «innebygd» beslutningsstøtte» i standardene. Svar: Beslutningsstøtten krever mer enn bare SNOMED, og å basere beslutningsstøtte basert på logikk i SNOMED ligger et stykke frem, men SNOMED vil uansett kunne støtte opp under dette med entydig kodet datagrunnlag. Mye av beslutningsstøtten vil kunne bygges opp i systemer utenfor selve EPJen (kunnskapsservere) men «kobles inn» når tiden er inne. Helse Midt savnet et veikart mot en mer strukturert journal. Ønsker vi mer struktur, må vi også forholde oss til og anvende standarder og kodeverk. SNOMED kan bli en viktig brikke i dette. KS kommenterte at positiv holdning og kompetanseheving hos fagpersonalet vil være viktige forutsetninger. Svar: Beslutningsstøtten krever mer enn bare SNOMED, og å basere beslutningsstøtte basert på logikk i SNOMED ligger et stykke frem, men SNOMED vil uansett kunne støtte opp under dette med entydig kodet datagrunnlag. Mye av beslutningsstøtten vil kunne bygges opp i systemer utenfor selve EPJen (kunnskapsservere) men «kobles inn» når tiden er inne. KS mente at man også måtte vurdere hvordan SNOMED

28 Vedlegg 1 kan bidra til utvikling av styrings- og kunnskapsgrunnlaget (sekundærformål). SNOMED-koder kan bygges inn i de faglige veilederne slik at de kan kobles inn som beslutningsstøtte i EPJ. Det ble spurt om hvor langt prosjektet var kommet. Svar: Prosjektet vil i mars levere sin anbefaling basert på de forskjellige alternativene. Hvordan prosjektet tas videre derfra, avhenger av hvilket beslutningsalternativ som treffes. FHI spurte hvor godt dette var forankret i det kliniske? Svar: Klinisk kompetanse er representert både i prosjektgruppen og i referansegruppen. Dessuten er prosjektet forankret gjennom referansegruppen for Program kodeverk og terminologi. HSØ understreket at det er viktig å teste ut i praksis med klinikerne, men hvem skal gjøre det? Øyvind Aassve, fra Programmet kodeverk og terminologi, mente at SNOMED må ses i sammenheng med hvordan man tenker i EIEJ rundt beslutningsstøtte, noe som foreløpig ikke er definert. FHI kommenterte at dette i bunn og grunn handler om å effektivisere «spørringer» og at dermed søkemotorer som Google også kan være et alternativ i fremtiden. Inga Nordberg, «E-helse», oppsummerte med at dette er et krevende område, og at det er viktig med innspill fra NUFA. Vedtak/anbefaling: NUFA ber Direktoratet for e-helse og NIKT ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 21/16 Neste møte Møtedatoer 2016 Eventuelt april (Frist innmelding fredag 1.april) Møtedatoer februar april (Frist innmelding fredag 1.april) september desember

29 Vedlegg 2a Til Dato Saksnummer Type NUFA-møte april /16 Orientering Fra Saksbehandler Inga Norberg Marianne B. van Os Orientering reviderte mandater og representasjon i NUIT og NUFA Forslag til vedtak NUFA vedtar reviderte mandater for NUIT og NUFA. NUFA er orientert om foreslått prosess for å utpeke representasjon i NUIT og NUFA. Bakgrunn Rapporten Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten anbefaler etablering av Nasjonalt e-helsestyre og videreutvikling av NUIT og NUFA. De tre nasjonale foraene skal alle ha en rolle i forbindelse med nasjonal strategi, nasjonal porteføljestyring og nasjonal forvaltningsstyring. De tre prosessene er overordnet skissert i figuren under. Figur 1: Nasjonale prosesser NUFA ble etablert som to utvalg (Fagutvalget og Arkitekturutvalget) i 2010, men har de siste årene fungert som ett utvalg for fag og arkitektur. NUFAs hovedfokus har vært å drøfte og gi råd til utvalgte nasjonale prosjekter og til prioritering av nasjonal e-helseportefølje.

30 NUIT ble etablert i 2012 med fokus på prioritering av elektroniske meldinger men har utvidet sitt mandat til å omfatte hele den nasjonale e-helseporteføljen. NUIT gir årlig sin innstilling til prioritering av denne. Både NUFA og NUIT er involvert i nasjonal porteføljestyring, men vil få utvidede mandater for å ivareta en rolle også innen nasjonal strategi for e-helse og nasjonal forvaltningsstyring. Alle de tre prosessene skal videreutvikles fremover, og spesielt innen nasjonal forvaltningsstyring er det behov for at prosessen og samspillet mellom produktstyret for helsenorge.no (pilot innen forvaltningsstyring) og nasjonal styringsmodell modnes. Prosess Direktoratet for e-helse har utarbeidet utkast til reviderte formål og oppgaver for NUIT og NUFA i januar Utkastene ble så drøftet med Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA i februar og mars Innspill fra foraene er innarbeidet i mandatene som er vedlagt dette notatet. Basert på vedtatte mandater vil Direktoratet for e-helse initiere en prosess med aktørene vedrørende revidering av representasjon i NUIT og NUFA. Tidslinjen for prosessen for revidering av representasjon er angitt nedenfor. Figur 2 Tidsplan for revidering av representasjon NUIT og NUFA Det er aktørene som oppnevner representanter til utvalgene og det er viktig at man ser helhetlig på representasjonen på tvers av styringsmodellen ved oppnevnelsen. Direktoratet for e-helse vil sende ut en formell forespørsel i form av brev vedrørende representasjon medio april 2016, med hensikt å fastsette representasjon i NUIT og NUFA i løpet av mai Nasjonalt e-helsestyre vil bli orientert om revidert representasjon i NUIT og NUFA i neste møte som er 6.juni Innhold Overordnet innretning Nasjonal styringsmodell for e-helse består av Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Formelle navn på de to sistnevnte vil være henholdsvis Prioriteringsutvalget og Fagutvalget, med kortnavn NUIT og NUFA ettersom disse er veletablerte navn i sektoren. Styringsmodellen endrer ikke de til enhver tid etablerte styringslinjene fra Stortinget, regjeringen og departementer til etater, virksomheter og kommuner. Foraene i styringsmodellen er rådgivende overfor Direktoratet for e-helse. Nasjonalt e-helsestyre er øverste organ i nasjonal styringsmodell og aktørene er her representert ved sine toppledere. NUIT er et prioriteringsutvalg for taktiske og strategiske problemstillinger med representasjon på ledernivå. NUFA er et fagutvalg hvor sentrale fagpersoner innen helsefag og arkitektur er representert for å gi råd og vurderinger. Notat side 2 av 4

31 Overordnet innretning i de ulike foraene er vist i figuren under. Figur 2: Nasjonal styringsmodell for e-helse Formål og oppgaver Formålet ved Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA er å bidra til styrket gjennomføringsevne av IKTutviklingen i helse- og omsorgstjenesten. For Nasjonalt e-helsestyre innebærer dette å være en arena for nasjonal styring og samordning på toppledernivå. NUIT og NUFA skal understøtte Nasjonalt e-helsestyre og bidra til at beslutningene og vedtakene deres er basert på gode, gjennomarbeidede og forankrede underlag. Gode prosesser, riktig kompetanse og relevant innhold i NUIT og NUFA skal styrke arbeidet til Nasjonalt e-helsestyre og bidra til at topplederne er trygge på felles beslutninger og tilrådninger. NUIT skal være strategisk rådgiver ved utarbeidelse og revisjon av nasjonal e-helsestrategi og fireårig handlingsplan. NUIT skal utarbeide årlig innstilling til prioritering av nasjonal e-helseportefølje, samt følge opp porteføljen og gi sin tilslutning til tiltak ved større avvik i porteføljen. Videre kan NUIT være en arena for avklaringer knyttet til forvaltningsstyring som ikke løses i produktstyrene, og utvalget kan også bidra til at riktige prosjekter gjennomføres ved å gjøre en overordnet kvalitetssikring av utvalgte nasjonale prosjekter. NUIT skal være en forankringsarena for anbefalinger fra NUFA, og skal gi sin innstilling i saker av prinsipiell karakter som løftes til Nasjonalt e-helsestyre. NUFA skal være et rådgivende fagutvalg for helsefag og arkitektur. NUFA kan gi råd til Direktoratet for e- helse, til NUIT og til utvalgte nasjonale prosjekter. NUFA skal være faglig rådgiver ved utarbeidelse og revisjon av nasjonal e-helsestrategi. NUFAs rolle i forbindelse med nasjonal porteføljestyring er å identifisere og vurdere forutsetninger og avhengigheter i nasjonal e-helseportefølje og gi råd basert på disse i forbindelse med prioritering og oppfølging av porteføljen. Videre kan NUFA gi råd til produktstyrene for nasjonale løsninger i helsetjenesten knyttet til arkitekturvalg og helsefaglige konsekvenser når produktstyrene eller Direktoratet for e-helse ser behov for dette. NUFA skal også gi råd vedrørende sentrale faglige problemstillinger til utvalgte nasjonale prosjekter, og til Direktoratet for e- helse vedrørende nasjonale rammer som f.eks. felles referansearkitekturer, infrastruktur, informasjonsmodell, standarder og kodeverk. Sammensetning NUIT og NUFA ledes av Direktoratet for e-helse. Sammensetningen i de to utvalgene skal i hovedsak reflektere aktørene i Nasjonalt e-helsestyre. I tillegg kan det være særskilte behov for ytterligere representasjon i NUFA for å sikre faglig tyngde innen Notat side 3 av 4

32 spesifikke områder. Representasjonen skal komme fra både IKT/arkitektur- og helsefagsiden i både NUIT og NUFA. I NUIT må de respektive virksomhetene oppnevne medlemmer som har god innsikt i egen virksomhets/aktørs portefølje og sektorens samlede behov for e-helseutvikling. I NUFA må medlemmene fra helsefagsiden ha kunnskap om utfordringer, problemstillinger og muligheter knyttet til anvendelse av IKT-systemer som understøtter oppgaveløsning i egen virksomhet og nødvendig samhandling med andre instanser. Medlemmene fra arkitektursiden må ha god kunnskap om IT-arkitektur (prinsipper og løsninger) for helse- og omsorgssektoren. Mandatet til NUFA er bredt og vil ved behov organiseres i faggrupper som spesialiserer seg innenfor ulike felt. Medlemmene skal representere sin virksomhet/aktør i møtene, og har et ansvar for å forankre utvalgenes anbefalinger og råd i egen virksomhet (hos egen aktør). Det forventes også at representantene i de ulike foraene i styringsmodellen er koordinerte internt i sin virksomhet eller hos sin aktør. Sekretariat, møteplan og funksjonstid Direktoratet for e-helse har sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. NUIT og NUFA skal hver avholde tre-fem møter hvert år og disse skal være koordinert med møtene i Nasjonalt e-helsestyre. Sekretariatsfunksjonen har ansvar for å utvikle et felles årshjul i god tid før inngangen til et nytt år. Funksjonstid for NUIT og NUFA er i utgangspunktet to år, men kan forlenges. Mandatene for NUIT og NUFA bør evalueres jevnlig og ved endringer i styringsmodeller eller organisering av e-helsefeltet. Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter endringer i utvalgenes mandater. Notat side 4 av 4

33 Vedlegg 2b Mandat for Fagutvalget (NUFA) 1. Bakgrunn Fagutvalget og arkitekturutvalget ble i 2010 etablert som to separate utvalg, men har i praksis fungert som ett utvalg (NUFA) den senere tiden. Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er et av fire strategiske grep som trekkes frem i Meld. St. 9 Én innbygger én journal ( ). Mange selvstendige aktører i sektoren gjør det nødvendig å styrke samordningen av IKT-utviklingen. Figuren under viser nasjonal styringsmodell for e-helse. Styringsmodellen endrer ikke de til enhver tid etablerte styringslinjene fra Stortinget, regjeringen og departementer til etater, virksomheter og kommuner. Foraene i styringsmodellen har en rådgivende funksjon overfor Direktoratet for e-helse. Figur: Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonalt e-helsestyre er øverste organ i nasjonal styringsmodell og aktørene er her representert ved sine toppledere. NUIT er et prioriteringsutvalg for taktiske og strategiske problemstillinger med representasjon på ledernivå. NUFA er et fagutvalg hvor sentrale fagpersoner innen helsefag og arkitektur er representert for å gi råd og vurderinger. 2. Formål Formålet med NUFA er å bidra til styrket gjennomføringsevne av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten ved å gi faglige vurderinger og råd vedrørende nasjonal e-helsestrategi, nasjonal e- helseportefølje, nasjonal forvaltningsstyring, og sentrale faglige problemstillinger i utvalgte nasjonale prosjekter. NUFAs råd skal bidra til samordnet og effektiv realisering av pasientens og helse- og omsorgssektorens prioriterte behov. 3. Oppgaver og ansvar Strategiprosess: Være faglig rådgiver vedrørende helsefag og arkitektur ved utarbeidelse og revisjon av nasjonal e-helsestrategi Porteføljestyring: Identifisere og vurdere forutsetninger og avhengigheter i nasjonal e-helseportefølje. Gi råd basert på disse i forbindelse med prioritering og oppfølging av nasjonal e-helseportefølje i NUIT og Nasjonalt e-helsestyre

34 Vedlegg 2b Forvaltningsstyring: Gi råd til produktstyrene for nasjonale løsninger i helsetjenesten angående arkitekturvalg og helsefaglige konsekvenser når produktstyrene eller Direktoratet for e-helse ser behov for dette Andre oppgaver: Gi råd til Direktoratet for e-helse vedrørende nasjonale rammer som f.eks. felles referansearkitekturer, infrastruktur, informasjonsmodell, standarder og kodeverk. Rådene skal bidra til IKT-løsninger som understøtter samhandling. Gi råd vedrørende sentrale faglige problemstillinger (helsefag og arkitektur) til utvalgte nasjonale prosjekter (spesielt prosjekter med sterke avhengigheter til andre initiativ). Informere og forankre utvalgets innstilling i egne virksomheter 4. Sammensetning NUFA ledes av Direktoratet for e-helse. NUFAs sammensetning skal reflektere aktørene i Nasjonalt e-helsestyre og NUIT. I tillegg kan det være særskilte behov for ytterligere representasjon i NUFA for å sikre faglig tyngde innen spesifikke områder. NUFA skal ha representasjon fra både helsefagsiden og arkitektursiden. Medlemmene fra helsefagsiden må ha kunnskap om utfordringer, problemstillinger og muligheter knyttet til anvendelse av IKT-systemer som understøtter oppgaveløsning i egen virksomhet og nødvendig samhandling med andre instanser. Medlemmene fra arkitektursiden må ha god kunnskap om IT-arkitektur (prinsipper og løsninger) på nasjonalt nivå og for helse- og omsorgssektoren. Medlemmene skal representere sin kompetanse og sin virksomhet/aktør i møtene, og har et ansvar for å forankre NUFAs anbefalinger og råd i egen virksomhet (hos egen aktør). Mandatet til NUFA er bredt og vil ved behov organiseres i faggrupper som spesialiserer seg innenfor ulike felt. Det forventes at representantene i foraene i styringsmodellen er koordinerte internt i sin virksomhet eller hos sin aktør. 5. Sekretariat og møteplan Direktoratet for e-helse har sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Dette ivaretas av Nasjonalt porteføljekontor. NUFA skal avholde tre-fem møter hvert år, og disse skal være koordinert med møtene i Nasjonalt e-helsestyre og NUFA. Sekretariatsfunksjonen har ansvar for å utvikle et felles årshjul i god tid før inngangen til et nytt år. 6. Funksjonstid Funksjonstid for NUFA er i utgangspunktet to år, men kan forlenges. Mandatet for NUFA bør evalueres jevnlig og ved endringer i styringsmodeller eller organisering av e- helsefeltet. Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter endringer i mandatet for NUFA.

35 Vedlegg 3c 1. Bakgrunn Mandat for Prioriteringsutvalget (NUIT) NUIT ble etablert i 2012 for å sikre prioritering av nasjonale IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren. Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er et av fire strategiske grep som trekkes frem i Meld. St. 9 Én innbygger én journal ( ). Mange selvstendige aktører i sektoren gjør det nødvendig å styrke samordningen av IKT-utviklingen. Figuren under viser nasjonal styringsmodell for e-helse. Styringsmodellen endrer ikke de til enhver tid etablerte styringslinjene fra Stortinget, regjeringen og departementer til etater, virksomheter og kommuner. Foraene i styringsmodellen har en rådgivende funksjon overfor Direktoratet for e-helse. Figur: Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonalt e-helsestyre er øverste organ i nasjonal styringsmodell og aktørene er her representert ved sine toppledere. NUIT er et prioriteringsutvalg for taktiske og strategiske problemstillinger med representasjon på ledernivå. NUFA er et fagutvalg hvor sentrale fagpersoner innen helsefag og arkitektur er representert for å gi råd og vurderinger. 2. Formål Formålet med NUIT er å bidra til styrket gjennomføringsevne av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten ved å anbefale strategivalg og prioritere gjennomføring av strategien. NUIT skal også følge opp gjennomføring av nasjonal e-helseportefølje, og innstille strategiske problemstillinger til Nasjonalt e-helsestyre. 3. Oppgaver og ansvar Strategiprosess: Være strategisk rådgiver ved utarbeidelse og revisjon av nasjonal e-helsestrategi Porteføljestyring: Utarbeide årlig innstilling til prioritering av nasjonal e-helseportefølje for tilrådning i Nasjonalt e-helsestyre Følge opp gjennomføring av nasjonal e-helseportefølje, herunder å bidra til at aktørene etablerer planer for gevinstrealisering. Gi sin tilslutning til tiltak ved større avvik.

36 Vedlegg 3c Forvaltningsstyring: Drøfte strategiske problemstillinger knyttet til forvaltning av nasjonale løsninger i helsetjenesten, for eksempel fra produktstyrene, og innstille anbefaling til Nasjonalt e- helsestyre Andre oppgaver: Bidra til at riktige prosjekter gjennomføres ved å gjøre en overordnet kvalitetssikring av utvalgte nasjonale prosjekter Være strategisk diskusjonspartner for utvalgte nasjonale prosjekter Være en forankringsarena for anbefalinger fra NUFA Informere og forankre utvalgets innstilling i egne virksomheter 4. Sammensetning NUIT ledes av Direktoratet for e-helse. NUITs sammensetning skal i hovedsak reflektere aktørene i Nasjonalt e-helsestyre. De respektive virksomhetene møter med medlemmer som har god innsikt i egen virksomhets portefølje og sektorens samlede behov for e-helseutvikling. Representanter bør komme fra både IKTog helsefagsiden, og de bør ha lederansvar. Medlemmene skal representere sin virksomhet/aktør i møtene, og har et ansvar for å forankre NUITs anbefalinger og råd i egen virksomhet (hos egen aktør). Det forventes at representantene i foraene i styringsmodellen er koordinerte internt i sin virksomhet eller hos sin aktør. 5. Sekretariat og møteplan Direktoratet for e-helse har sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Dette ivaretas av Nasjonalt porteføljekontor. NUIT skal avholde tre-fem møter hvert år, og disse skal være koordinert med møtene i Nasjonalt e-helsestyre og NUFA. Sekretariatsfunksjonen har ansvar for å utvikle et felles årshjul i god tid før inngangen til et nytt år. 6. Funksjonstid Funksjonstid for NUIT er i utgangspunktet to år, men kan forlenges. Mandatet for NUIT bør evalueres jevnlig og ved endringer i styringsmodeller eller organisering av e- helsefeltet. Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter endringer i mandatet for NUIT.

37 Vedlegg 3a Til Dato Saksnummer Type NUFA-møte april /16 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Norberg Kari Jørgensen Overskrift Forslag til anbefaling 1. NUFA anbefaler det funksjonelle løsningskonseptet slik det foreligger i prosjektforslaget, med tilhørende veikart, ambisjonsnivå og gjennomføringsplan. 2. NUFA anbefaler å gå for konsept 2 (K2) for tekniske løsningsvalg. Bakgrunn Divisjon Utvikling, Avdeling produkt og plan startet i januar/februar 2016 en konseptutredning for elektronisk helsekort for gravide. Konseptutredningen er planlagt sluttført innen utgangen av april Det foreligger nå en 0.7 versjon av et prosjektforslag. Utkastet til prosjektforslaget beskriver blant annet teknisk og funksjonelt konseptvalg, budsjettestimater, forslag til organisering og en gjennomføringsplan inkl. milepæler. Viser til vedlagt prosjektforslag (versjon 0.7) som underlag for funksjonelt og teknisk løsningsvalg. Prosjektet anbefaler det funksjonelle løsningsforslaget med tilhørende veikart og planer for gjennomføring, samt K2 som teknisk løsningskonsept. Dette gir følgende sentrale løsningsvalg: - Det faglige grunnlaget for helsekortet baserer seg på faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen, utarbeidet av Helsedirektoratet. - Elektronisk helsekort for gravide krever en ny forskrift knyttet til den nye Pasientjournalloven. Prosjektforslaget utreder dette med utgangspunkt i Det skal bygges en ny løsning med gjenbruk av sentrale komponenter fra kjernejournalog helseportalplattformen. - Løsningen skal ha sentralisert lagring og oppdatering (med tilgang for helsepersonell, innbygger, fagsystemer 24/7). - Den gravide skal få tilgang til løsningen via ulike kanaler (nettleser, nettbrett, mobil, sikker pålogging, universell utforming m.m) via helsenorge eller tjenester laget av 3. part

38 - Helsepersonell skal ha rask, enkel og sikker tilgang og skal kunne logge seg på ved hjelp av en felles og sentral autentiseringstjeneste. - Det skal utvikles API er så eksterne leverandører kan utvikle 3.parts løsninger (apper) for innbyggere. - Det skal utvikles API er som gir eksterne leverandører mulighet for å importere data nøkkeldata til EPJ. - Det skal utvikles løsning for rapportering til helseregistre (Medisinsk fødselsregister). Notat side 2 av 2

39 Vedlegg 3b PROSJEKTFORSLAG (BP2) ELEKTRONISK HELSEKORT FOR GRAVIDE Saksnummer i 360: Versjonsnummer: /182 Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: <dato> <navn> Kim Hoel Halvorsen, Kari Jørgensen, Torunn Brandt og Henrik Næss ENDRINGSHISTORIKK Versjon Dato Endring Produsent Godkjent 1

40 Versjon Dato Endring Produsent Godkjent Alle kapitler KJ, KHH, HN Prosjektleder Vedlegg 3b DISTRIBUSJONSLISTE [Liste over alle relevante roller/interessenter som skal motta oppdaterte versjoner av styringsdokumentasjonen] Enheter/virksomheter 2

41 Vedlegg 3b 1. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Nåværende situasjon Fremtidig situasjon Prosjektets formål Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Mål Overordnede mål Effektmål Resultatmål for Rammebetingelser Prosjektets produkter/leveranser Brukere - aktører Brukerscenarier Behov og brukerhistorier knyttet til helsekort for gravide Tidligere foreslåtte konsepter Føringer for det funksjonelle konseptet Det funksjonelle konseptet en felles løsning Tilgang for industrien Juridiske avklaringer Mulige tekniske konsepter Anbefaling av konsept Grunnlag for det foreslåtte tekniske konseptet Implementering av anbefalt konsept... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. Prosjektets avgrensninger og avhengigheter Avgrensninger Avhengigheter Interessenter/målgrupper Interessenter Innspill og tilbakemeldinger fra interessenter i konseptfasen Organisering, roller og ansvar Prosjektorganisering Rollebeskrivelse Status- og avviksrapportering fra prosjektet Tidsplan og milepæler Prosjektets milepæler og beslutningspunkt Vurdering av prosjektets usikkerheter/risiko Kost-/Nytte-vurderinger Kommunikasjonsstrategi/-plan Metode for gjennomføring/prosjekttilnærming Budsjett og finansiering Finansiering Planlagte prosjektkostnader Toleranser Vedlegg

42 Vedlegg 3b 1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET Det har i de siste årene vært et sterkt ønske om å lage en løsning for elektronisk helsekort for gravide. Bakgrunnen for dette har vært at dagens papirbaserte løsning har en del svakheter som kan gå utover kvalitet og sikkerhet i oppfølging og behandling av gravide kvinner. Helsedirektoratet utarbeidet i 2015 et nytt helsekort for gravide i papirversjon, med tilhørende kontinuasjonsark og veileder for utfylling av helsekortet. Det kom mange protester i høringsuttalelsene relatert til at det nye helsekortet ikke var utviklet i en elektronisk versjon. Dette er også tatt opp i Stortinget, og er besvart av Helseministeren. Årsaken til at dette ikke har vært utviklet tidligere er sammensatt og kompleks. Noen årsaker til at dette har tatt lang tid, er til dels at det er samhandlingsprosesser mellom mange aktører på tvers av nivåene i helsesektoren, ikke oppdaterte IT-løsninger og infrastruktur hos alle aktørene involvert, samt juridiske aspekter som har gjort en slik løsning komplisert. I tillegg har mangel på finansiering og prioritering vært klare årsaker. I tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet har Direktoratet for e-helse fått et spesielt oppdrag om å utrede og påbegynne utvikling av elektronisk helsekort for gravide, i løpet av Nåværende situasjon Helsekort for gravide er ett papirark som kvinnen selv bærer med seg. Her noteres vitale data om kvinnen, samt ulike målinger og undersøkelser i løpet av svangerskapet. Dette skjemaet er revidert og ny versjon utkom i Det er en tradisjon at gravide selv oppbevarer sitt originale helsekort og svarene på screeningtester som er gjort i svangerskapet. Kvinnens lege og jordmor oppbevarer en oppdatert kopi av helsekortet. I Norge har vi ikke tradisjon for at kvinnen selv kan notere på helsekortet, men dette gjøres gjerne der kvinnen har glemt dette på kontroll, og gjør det etterpå. Det at kvinnen selv oppbevarer sitt helsekort, erstatter ikke plikten til å føre pasientjournal eller ha en kopi av helsekortet. Det kan være problemer med hvor papiret er, hvilken versjon det er kvinnen har med seg, hvem som har dokumentert hva, og manglende utfylling av viktig informasjon på grunn av papirets begrensninger. Det at de ulike aktørene manuelt overfører data til og fra helsekortet, samt gjør tilsvarende inn i egne it-systemer en stor feilkilde. Samhandlingen og informasjonsutvekslingen mellom alle aktørene som har et velbegrunnet informasjonsbehov i behandlingssammenheng er veldig sårbar, og viktig informasjon er oppført i ulike EPJ løsninger og ikke på helsekortet. Videre er det ikke noen rutine for at for eksempel fastlege får tilbake helsekortet, eller at viktige data rapporteres inn til bruk i forskning for en bedre svangerskapsomsorg Fremtidig situasjon Det er ønskelig at alle aktører i sektoren, samt den gravide kvinnen selv, skal samhandle elektronisk om svangerskapsoppfølgingen. Med å samhandle menes koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen har et totalansvar for prosessen. Samhandlingen må i dette tilfellet skje mellom ulike nivåer, organisasjoner, spesialiteter og profesjoner, samt på tvers av disse. 4

43 Vedlegg 3b Samhandling rundt den gravide kvinnen kan innebære: Kommunikasjon Samarbeid Felles prosesser Erfaringsutveksling Felles mål Informasjonsutveksling, Dele kunnskaper Felles tiltak Ved kontroller og akutte hendelser, skal helsepersonell med rettmessig tilgang, kunne nyttiggjøre seg av allerede eksisterende informasjon, samt dokumentere egne observasjoner, slik at disse er tilgjengelige for annet helsepersonell og kvinnen selv. Videre skal en som helsepersonell eller gravid kvinne, kunne få relevant og konteksttilpasset informasjon og støtte i beslutning og arbeidsprosess. Også kommunikasjon mellom de ulike aktørene som inngår i omsorgen for kvinnen, samt kvinnen selv, vil en se for seg gjøres enklere med en elektronisk løsning Prosjektets formål Erstatte dagens papirbaserte helsekort for gravide med ny elektronisk faglig forsvarlig løsning som er tilgjengelig for helsepersonell som driver svangerskapsomsorg, både i primær- og spesialisthelsetjenesten samt private aktører. Videre gi den gravide kvinnen selv tilgang til løsningen, samt etablere en mulighet for innrapportering av forskningsdata til myndighetene Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Dagens situasjon med en sårbar papirbasert prosedyre beholdes. 5

44 2. MÅL Vedlegg 3b 2.1. Overordnede mål Etablere gode, effektive, faglig forsvarlige elektroniske løsninger for helsepersonell som møter gravide. Erstatte dagens papirbaserte helsekort for gravide med ny elektronisk faglig forsvarlig løsning som er tilgjengelig for helsepersonell som driver svangerskapsomsorg, både i primær- og spesialisthelsetjenesten samt private aktører. Gi god og effektiv service og informasjon og til målgruppen. Elektronisk journal for gravide, skal være tilgjengelig også for den gravide selv- med mulighet for å gjøre endringer i personalia og sivilstand ol Effektmål Bedre informasjonsdeling, høyere kvalitet, bedre behandling og økt pasientsikkerhet. God og effektiv service fra helsetjenesten til gravide kvinner Enklere tilgang til informasjon om egen helse. Støtte for selvbetjening Resultatmål for 2016 Sluttført idefase og konseptfase innen utgangen av april Planleggingsfasen avsluttet innen utgangen av august 2016 Påbegynt utvikling av løsning innen utgangen av 2016 Resultatmål for 2017 vil bli besluttet i planleggingsfasen. 6

45 3. RAMMEBETINGELSER Vedlegg 3b Føringer fra Stortinget: Komiteen viser til at i helsekomiteens Innst. 295 L ( ) understreker flertallet behovet for at det utvikles elektronisk helsekort for gravide med tanke på å gi best mulig hjelp og oppfølging under svangerskapet. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at elektronisk helsekort for gravide prioriteres i det videre arbeidet med nasjonal handlingsplan for e-helse.» Elektronisk helsekort for gravide er eksplisitt nevnt i tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for Under spesielle oppdrag er følgende oppdrag presisert: Utrede og påbegynne utvikling av løsning for felles elektronisk helsekort for gravide. Det faglige grunnlaget for Helsekort for gravide: Det faglige grunnlaget baseres på det tidligere arbeidet som er gjort for Helsekort for gravide. Helsekort for gravide er et relativt kort journalføringsdokument som skal understøtte faglig forsvarlighet i påvente av elektronisk helsekort for gravide. Helsedirektoratet har utarbeidet nytt helsekort for gravide i en papirversjon, med tilhørende kontinuasjonsark og veileder for utfylling av helsekort for gravide. Det er anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer som legger føringer for endringene. Ingen av endringene vil endre gjeldene praksis eller anbefalinger i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Figur XX. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen; Helsekort for gravide 7

46 4. PROSJEKTETS PRODUKTER/LEVERANSER Vedlegg 3b Dette kapittelet vil presentere bakgrunn og behov for løsningen, samt konseptet for hvordan prosjektets mål kan oppnås. Også tidligere konseptforslag presenteres kort Brukere - aktører De ulike aktørene som i dag benytter helsekort for gravide er mange. Det er mange profesjoner, som arbeider på ulike nivåer i helsetjenesten. Aktørene som er involvert er har sitt virke i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, hos private aktører og hos offentlige aktører. Aktørbildet kan overordnet deles opp i aktørgruppene Gravid kvinne, Helsepersonell og Offentlige myndigheter, som har sitt virke i ulike deler av helsetjenesten. Figur xx Aktørbildet for elektronisk helsekort for gravide Den gravide kvinnen Den gravide kvinnen er i dag en viktig informasjonsbærer og kilde i svangerskapsomsorgen. Kvinnen vil i fremtiden være en mer deltakende og informert aktør, og bidra med egen informasjon, samt få mer målrettet informasjon om svangerskapet. 8

47 Helsepersonell Det er mange ulike aktører som vil kunne ha rettmessig tjenestlig tilgang til opplysningene på helsekort for gravide i en behandlingssituasjon. Mulige aktører i ulike ledd i svangerskapsomsorgen og ved komplikasjoner eller akutt sykdom kan være: Vedlegg 3b Fastlege Lege fødepoliklinikk Lege fødeavdeling Lege avtalespesialist - gynekolog Lege gynekologisk poliklinikk/avdeling Lege legevakt Lege AMK Lege private sykehus gynekolog/allmennlege Jordmor helsestasjon Jordmor fødepoliklinikk Jordmor fødeavdeling Jordmor privat praksis Jordmor privat sykehus Sykepleier legevakt Sykepleier gynekologisk poliklinikk/avdeling Sykepleier AMK Operatør AMK Ambulansepersonell Myndighetene Folkehelseinstituttet ved Medisinsk fødselsregister mottar i dag «Melding om fødsel/avbrudd», samt melding ved assistert befruktning. Det er ønskelig at data fra helsekontrollene også overføres til Medisinsk fødselsregister Kommunene Kommunene i Norge har ansvaret for svangerskapsomsorgen. I tillegg til at deres ansatte skal nye godt av informasjonsdeling og annen funksjonalitet i ett elektronisk helsekort for gravide, vil statistikk og en evaluering av kvinnen etter endt svangerskap kunne være nyttig Helseforetakene Helseforetakene har ansvaret for deler av svangerskapsomsorgen, samt føde og barsel. I tillegg til at deres ansatte skal nye godt av informasjonsdeling og annen funksjonalitet i ett elektronisk helsekort for gravide, vil statistikk og en evaluering av kvinnen etter endt svangerskap kunne være nyttig. Videre kan en import av data til deres systemer danne grunnlag for forskning og kvalitetsforbedring Brukerscenarier Det normale forløpet I dette prosjektforslaget legges det opp til å understøtte svangerskapsoppfølgingen i det normale svangerskapet basert på gjeldende retningslinjer og helsekort. 9

48 Vedlegg 3b Det vil i første omgang ikke implementeres spesielle svangerskapsplaner og rutiner for risikogravide, utover det som er på helsekortet i dag. Løsningen vil dog legges til rette for at en kan dokumentere tilleggsinformasjon i større grad enn i dag, samt at svangerskapskontrollene fortsatt dokumenteres på helsekortet slik som i dag også for risikosvangerskap. Kilde: Behov og brukerhistorier knyttet til helsekort for gravide Behovene er kartlagt gjennom litteraturstudie av hva som er gjort i tidligere utredninger, samt verifisert mot dagens situasjon ved samtaler, møter og observasjoner av svangerskapskontroller hos aktørene. De ulike behovene som er samlet inn er kategorisert i ulike typer behovsområder, og deretter prioritert. Hvor hvert behovsområde er det utarbeidet såkalte «Epics», eller overordnede brukerhistorier som skal illustrere aktørens behov på ett overordnet nivå. Disse er utgangspunkt for det videre arbeidet med å utvikle funksjonelle og tekniske konsepter som illustrerer hvordan behovene kan løses på ett overordnet og konseptuelt nivå. I planleggingsfasen av prosjektet vil disse brukerhistoriene detaljeres og videreforedles Den gravide kvinnen Behovsområder Illustrasjonen av behovsområdene gir en indikasjon om hvilke typer behov som kategoriseres i hvilket behovsområde. 10

49 Vedlegg 3b Overordnede brukerhistorier Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Tilgjengelighet Som innbygger som er eller har vært gravid vil jeg ha tilgang til helsekortet mitt via PC, brett eller mobil, med mulighet for å skrive ut eller lagre nøkkelinformasjon lokalt, jeg til enhver tid kan holde meg orientert om svangerskapet og dele nøkkel- informasjon med andre, uten å være helt avhengig av internettforbindelse Innbyggertjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Kvalitetssikret Innbyggertjenesten informasjon Som innbygger som er eller har vært gravid ha tilgang til informasjon om svangerskapsomsorgen og barseltiden, samt relevante rettigheter og tjenester jeg kan forstå og ha innsikt i informasjon om svangerskap, være bedre forberedt til kontroller og fødsel, samt være kjent med de rettigheter og muligheter jeg har som gravid kvinne. Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Helsepersonellets dokumentasjon og registreringer jeg til en hver tid kan holde meg orientert om mitt svangerskap Innbyggertjenesten Som innbygger som er eller har vært gravid ha tilgang til å se helsepersonellets registreringer og notater om mitt svangerskap Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Egen dokumentasjon og registreringer Innbyggertjenesten Som innbygger som er eller har vært gravid vil jeg ha mulighet for å registrere egne opplysninger i helsekortet mitt, slik som ønsker om fødsel, spørsmål/tilstandsrapport før kontroll og målinger jeg har Helsepersonell får tilgang til viktig informasjon fra meg og samhandlingen oss i mellom blir effektiv. 11

50 foretatt Vedlegg 3b Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Samhandling Som innbygger som er eller har vært gravid bestille og endre timer til kontroller og konferere med helsepersonell i forbindelse med svangerskapet jeg enkelt kan bestille og holde oversikt over timer, og få avklart spørsmål og problemstillinger uten fysisk oppmøte og lang ventetid. Innbyggertjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Informasjons- Innbyggertjenesten deling Som innbygger som er eller har vært gravid at helsepersonell som følger opp mitt svangerskap, og andre som skal behandle meg ved uforutsette hendelser i svangerskapet skal få tilgang til informasjon om mitt svangerskap jeg er sikret en god og sikker pasientbehandling og slipper å gjenta viktig informasjon, samt at informasjon når behandler. Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Informasjonsdeling Som innbygger som er eller har vært gravid at helsepersonell som følger opp mitt svangerskap, og andre som skal behandle meg ved uforutsette hendelser i svangerskapet skal få tilgang til informasjon om mitt svangerskap jeg er sikret en god og sikker pasientbehandling og slipper å gjenta viktig informasjon, samt at informasjon når behandler på rett og tid. Helsepersonell tjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Personvern Som innbygger som er eller har vært gravid kan jeg kontrollere hvem som har benyttet helsekortet mitt jeg kan forsikre meg om at behandlerne mine følger opp som de skal, og at uvedkommende ikke har snoket. Innbyggertjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Personvern Som innbygger som er eller har vært gravid kan jeg utestenge enkelte helsearbeidere fra å se min informasjon jeg kan forsikre meg om at helsearbeidere jeg ikke har tillit til skal ha tilgang til min informasjon. Innbyggertjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Personvern Som innbygger som er eller har vært gravid Være sikker på at uautoriserte brukere og hackere ikke får tilgang til helsekortet jeg er sikker på at mitt personvern er i varetatt på best mulig måte Innbyggertjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Personvern Som innbygger som er eller har vært gravid Være sikker på at uautoriserte brukere og hackere ikke får tilgang til helsekortet jeg er sikker på at mitt personvern er i varetatt på best mulig måte Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Personvern Som innbygger som er eller har vært kan jeg kontrollere hvem som har benyttet helsekortet mitt jeg kan forsikre meg om at behandlerne mine følger opp som de skal, og at uvedkommende ikke har Helsepersonelltjenesten 12

51 gravid snoket. Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Personvern Som innbygger som er eller har vært gravid kan jeg utestenge enkelte helsearbeidere fra å se min informasjon jeg kan forsikre meg om at helsearbeidere jeg ikke har tillit til skal ha tilgang til min informasjon. Helsepersonelltjenesten Vedlegg 3b Helsepersonell Behovsområder Illustrasjonen av behovsområdene gir en indikasjon om hvilke typer behov som kategoriseres i hvilket behovsområde. Overordnede brukerhistorier Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Tilgjengelighet Helsepersonell ha tilgang til helsekort for jeg får tilgang til relevant Helsepersonellgravide når jeg følger opp informasjon relatert til tjenesten 13

52 en gravid kvinne via mitt EPJ eller via en portal svangerskapet, utøve min dokumentasjonsplikt og kan gi en god og sikker svangerskapsomsorg. Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Dokumentasjon Helsepersonell dokumentere den helsehjelp jeg utøver i forbindelse med svangerskapsomsorgen Jeg oppfyller dokumentasjonsplikten og utøver en god og sikker svangerskapsomsorg. Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Vising av Helsepersonell informasjon kunne se informasjon fra annet helsepersonell om svangerskapet som dokumenteres i løsningen jeg er informert om hva som skjer i kvinnens svangerskap og kan gi en god og sikker svangerskapsomsorg. Helsepersonelltjenesten Vedlegg 3b Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Gjenbruk av data Helsepersonell gjenbruke allerede dokumenterte data i helsekortet jeg enklere oppfyller dokumentasjonsplikten, kan gjenbruke informasjonen, og slipper dobbeltregistrering slik at jeg kan utøve en god og sikker svangerskapsomsorg. Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Gjenbruk av data Helsepersonell kunne lese og gjenbruke data fra andre kilder enn helsekortet jeg enklere oppfyller dokumentasjonsplikten, kan gjenbruke informasjonen, og slipper dobbeltregistrering slik at jeg kan utøve en god og sikker svangerskapsomsorg. Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Informasjons- Helsepersonell deling kunne se informasjon fra annet helsepersonell om svangerskapet som dokumenteres i løsningen jeg er informert om hva som skjer i kvinnens svangerskap og kan gi en god og sikker svangerskapsomsorg. Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Informasjons- Helsepersonell deling kunne se informasjon om viktige hendelser som dokumenteres andre steder i svangerskapet enn i løsningen jeg er informert om hva som skjer i kvinnens svangerskap og kan gi en god og sikker svangerskapsomsorg. Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Informasjons- Helsepersonell se relevante prøvesvar og deling svar på undersøkelser jeg har den medisinske informasjonen jeg trenger for å kunne gi en god og sikker svangerskapsomsorg Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Samhandling Helsepersonell kunne motta og besvare jeg kan gi kvinnen god Helsepersonelltimebestillinger, oppfølging i svangerskapet tjenesten 14

53 henvendelser, spørsmål og informasjon fra den gravide via løsningen. og spare tid for kvinnen og meg selv, uten at kvinnen trenger å komme fysisk til meg. Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Samhandling Helsepersonell kunne motta og sende henvendelser, spørsmål og informasjon til dem som følger opp den gravide kvinnen jeg kan kommunisere med samarbeidende helsepersonell og spare tid for meg selv og annet helsepersonell, samt gi kvinnen god oppfølging i svangerskapet Helsepersonelltjenesten Vedlegg 3b Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Samhandling Helsepersonell henvise til andre instanser, søke om fødeplass, fylle ut elektroniske offentlige skjemaer eller rekvirere prøver samhandlingen og informasjonsdelingen er god og man unngår ventetider og at det oppstår mangler i samhandlingen mellom de ulike aktørene Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Prosesstøtte Helsepersonell enkelt å dokumentere, få tilpasset informasjon og lese informasjon som er relevant for den arbeidsprosessen jeg utfører jeg er sikret å utføre god og korrekt dokumentasjon på en bedre, enklere og mer effektiv måtte i forbindelse med svangerskapsomsorgen Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Beslutnings- Helsepersonell støtte Få støtte til beregninger, utfylling av data, samt varsler og bli presentert for relevant informasjon jeg utfører god og korrekt dokumentasjon på en bedre, sikrere, enklere og mer effektiv måtte i forbindelse med svangerskapsomsorgen Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Kvalitetssikret Helsepersonell dokumentasjon få presentert og finne relevant informasjon om svangerskapsomsorgen jeg kan følge gjeldende retningslinjer, få kunnskap og være faglig oppdatert. Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Kvalitetssikret informasjon til gravid kvinne Helsepersonell enkelt kunne informere kvinnen om svangerskapet og hva som skjer på kontrollene jeg har informert kvinnen og bidratt til en bedre, enklere og mer effektiv svangerskapsomsorg Helsepersonelltjenesten Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Tilgangskontroll Helsepersonell og sikkerhet være sikker på at viktige medisinske og personlige opplysninger kun er tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov, og at jeg kan se hvem som har lest og jeg er sikret at min viktige informasjon kun tilflyter dem som har rettmessig krav på å se den, samt at den gravide kvinnens personvern ivaretas på best mulig måte Helsepersonelltjenesten 15

54 skrevet hva. Område Som vil/kan jeg slik at Løses i Tilgangskontroll Helsepersonell og sikkerhet være sikker på at uautoriserte brukere og hackere ikke får tilgang til helsekortet jeg er sikker på at kvinnens personvern er i varetatt på best mulig måte Helsepersonelltjenesten Vedlegg 3b 16

55 Myndighetene, institusjoner og leverandører Vedlegg 3b Behovsområder Overordnede brukerhistorier Område Som vil/kan jeg slik at Rapportering Helsekort for gravide kunne tilgjengeliggjøre data fra helsekort for gravide for helseregistre helseregistre kan få ny informasjon om svangerskapsomsorgen, og forbedre de retningslinjer som er i dag. Område Som vil/kan jeg slik at Rapportering Helsekort for gravide kunne tilgjengeliggjøre data fra helsekort for gravide og tilbakemeldinger fra den gravide kvinnen Område Som vil/kan jeg slik at Grensesnitt Helsekort for gravide kunne tilgjengeliggjøre data og brukergrensesnitt fra helsekort for gravide for it-system for aktører i svangerskapsomsorgen Område Som vil/kan jeg slik at Grensesnitt Helsekort for gravide kunne tilgjengeliggjøre data og utveksle data med helsekort fra gravide Område Som vil/kan jeg slik at Grensesnitt Helsekort for gravide kunne tilgjengeliggjøre data fra helsekort for gravide, samt lagringssted for data den gravide selv produserer helsevesenet kan få ny kunnskap om svangerskapsomsorgen, og forbedre den omsorgen institusjonen utøver i dag. brukere av EPJ løsninger kan enklere oppfyller dokumentasjonsplikten og får en god brukeropplevelse. brukere av EPJ løsninger enklere oppfyller dokumentasjonsplikten, får en god brukeropplevelse, kan gjenbruke primærdata, og slipper dobbeltregistrering. Slik at leverandører som utvikler applikasjoner til innbyggere kan lage disse. 17

56 4.4. Tidligere foreslåtte konsepter Vedlegg 3b Innledning De tidligere konseptene har plassert seg i noen ulike kategorier som er; kvinnens eiendom, lokale løsninger, utlevering/sending av informasjon samt ulike sentraliserte løsninger. I tillegg er det i dag noen mulige konsepter som kan vurderes, dette er løsningen for personlig helsearkiv (PHA), Samhandlingsrom på helsenorge.no, mobilapplikasjon og Nasjonal helsepersonelltjeneste utenfor kjernejournal. Disse konseptene har ulike fordeler og ulemper som er vurdert nøye i de tidligere rapportene. (Se litteraturliste). De tidligere rapportene peker ofte på konsepter basert på den tidens eksisterende tekniske og juridiske løsninger, noe som gir en del ulemper som muligens har medført at disse konseptene ikke er blitt realisert. I de tidligere rapportene og utredningene peker de på at en ser for seg en sentral tjeneste i fremtiden Kvinnens eiendom Det har vært foreslått ulike løsninger der kvinnen fortsatt er bærer av informasjonen og selv må tilgjengeliggjøre informasjonen til helsepersonell. Eksempler på dette har vært: USB Smartkort Egenjournal Papir Mobilapplikasjon (ny) Skjema i Personlig helsearkiv (ny) Felles for disse løsningene er at en er avhengig av kvinnes tillatelse, samt at flere også er avhengig av ett fysisk medium som kvinnen må gjøre tilgjengelig for aktørene i svangerskapsomsorgen. I løsningene som baserer seg på ett bærbart medium, vil ikke informasjonen være tilgjengelig for aktørene på samme tid, og det kan være sikkerhetsutfordringer både når det gjelder virus og tilgangsstyring, logging og autorisasjon. I tillegg vil en kunne se for seg en stor grad av dobbeltlagring av data, da aktørene ønsker informasjonen i eget EPJ. Når det gjelder egenjournal, baserer dette seg i stor grad på at det er kvinne selv som er ansvarlig for hva som dokumenteres, og som også gir tilgang til aktørene. Dette kan føre til at aktørene ikke har tillitt til informasjonen, og allikevel fører medisinsk informasjon lokalt. Dette er også tidligere utprøvd, uten hell, i Danmark. En mobilapplikasjon for kvinnen, vil gi samme utfordringer som andre konsepter der kvinnen selv eier løsningen og må gi tilgang for helsepersonell. Videre usikkert hvordan helsepersonell skal dokumentere medisinske data og hvordan disse brukerne eventuelt skal autentiseres og logging av dokumentasjonen gjøres. Skjema i personlig helsearkiv, vil på samme måte som egenjournal fordre at kvinnen gir tilgang til aktuelt helsepersonell, noe som er sårbart i en akuttsituasjon, samtidig som en ved fødsel ikke kjenner hvilke personer som skal ha tilgang. Det er ikke lagt opp til at en innbygger kan dele informasjon i PHA i dag. Varianter av disse konseptene er ikke tidligere anbefalt Lokale løsninger Det er også sett på ett konsept der alle aktørene har hver sin modul, uten elektronisk samhandling dem i mellom, og kvinnen får utskrift på papir. Dette konseptet er i bruk hos mange fastleger i dag, og noen helsesøstre. 18

57 Vedlegg 3b Denne løsningen baserer seg på at kvinnen får utskrifter og tar denne med når det er flere behandlere involvert. Bruk av utskrifter fra en lokal EPJ, uten elektronisk samhandlingsløsning vil fungere bra for gravide som kun har en behandler. Men med en gang flere aktører er involvert, blir det utfordringer. For å være sikker på alle relevante medisinsk informasjon er tilgjengelig for behandlerne, må denne fortsette å dokumentere på den siste papirutskriften, og eventuelt overføre data til egen journalløsning. Det er tidligere vurdert at dette gir for mange ulemper til at dette er foreslått som mulig løsning Utlevering/sending av informasjon Felles for disse løsningene er at en baserer seg på eksisterende meldingsbasert arkitektur og lover gjeldende før Her er tanken at de ulike aktørene sender meldinger med helsekortopplysninger til hverandre etter hver kontroll. Konseptet er i hovedsak man enten er avsender eller mottaker av informasjonen. Konseptene er i korte trekk: Egen modul i hvert EPJ som sender meldinger. Helsepersonell lagrer egen versjon og sender videre Helsepersonell kan be om oppdatert versjon Kvinnen får papirer En meldingsbasert fellesmodul: Felles modul som integreres i EPJ Helsepersonell lagrer egen versjon i modulen og sender videre Helsepersonell kan be om oppdatert versjon Kvinnen får papirer Denne løsningen forutsetter at alle aktører har en modul for EHG. Dette vil derved kreve utviklingsjobb hos alle aktuelle EPJ leverandører, ved at de må implementere helsekortet i lokalt system, samt ha mulighet for å sende og motta oppdaterte helsekort. En meldingsbasert fellesmodul vil også være avhengig av at aktører sender helsekortet for annet helsepersonell. Dette kan medføre usikkerhet om mottaker kan se siste versjon. En ulempe kan være det er fare for inkonsistente data pga. lagring flere steder. Sikker og rask tilgang og oppdatering hos alle aktørene vil forbli et problem. En annen vurdering er at kvinnen selv må holde orden på utskrifter etter hver kontroll. Baserer seg også på at mottaker av helsekortinformasjonen er kjent på forhånd, så alle planlagte hendelser vil være sårbare da informasjon vil mangle. Ved lokalt utviklet modul, vil det også medføre at endringer i helsekortets innhold og retningslinjer vil kreve endringer i alle systemer, og fordrer at alle aktører benytter samme meldingsversjoner og helsekortversjon samtidig. Dagens løsninger er også lite tilrettelagt for mange til mange aktører, som i praksis er tilfellet ved oppfølging av gravide. Det er også aktører ute i kommunene som trolig ikke benytter EPJ i svangerskapsomsorgen. Det er tidligere vurdert at en ren meldingsbasert løsning gir for mange ulemper til at dette er foreslått som mulig løsning. 19

58 Sentral felles løsning Vedlegg 3b De fleste rapportene påpeker at en for form sentralisert tjeneste, som sikrer at alle aktører har informasjonen tilgjengelig, er å foretrekke. Det er ulike typer konsepter som har en slik strategi i bunn, men med ulike løsningskonsepter. Helsekortet som webskjema / elektronisk skjema Felles modul Samhandlingsnavet - elektronisk samhandlingsløsning basert på sentral database Samtykkebasert kjernejournal Samhandlingsrom (ny) Nasjonal helsepersonelltjeneste utenfor kjernejournal (ny) Når det gjelder helsekort som webskjema, er det påpekt tidligere at dette kan føre til uklare skiller mellom hva som er journalinformasjon, og hva som er tilleggsjournal. Det er derfor sannsynlig at informasjonen om svangerskapet vil bli dobbeltregistrert, dvs. både i webskjemaet og i journalløsninger hos lege og jordmor. Brukt som skjema, vil dette også medføre en del begrensinger i bruk, som ikke er hensiktsmessig i dag. Kan være uklart hvem som er ansvarlig for informasjonen, samt hvem som skal ha tilgang. En felles modul med sentral lagring er tidligere refusert av legeforeningen. I dette konseptet fordrer det en sentral lagring av dataene som gir god effekt. Man sparer også utviklingskostnader pr. leverandør i form av at man benytter en sentral felles modul. Samhandlingsnavet ser ut til å gi noen gode gevinster, men på tidspunktet den ble foreslått var det noen juridiske hindringer, samt at denne også baserer seg på samtykke, og utlevering vi meldinger. Dette kan gjøre informasjonen utilgjengelig for aktører som trenger den i en behandlingssituasjon. Videre er det basert på at det er meldinger som utveksles til/fra den sentrale postkassen, noe som kan gi noen begrensninger og utfordringer. Som samtykkebasert kjernejournal baserer konseptet seg på samtykke fra den gravide, samt mulighet for reservasjon. Dette kan gjøre informasjonen utilgjengelig for aktører som trenger den i en behandlingssituasjon. Videre baserer konseptet seg på utlevering av informasjon, noe som kan medføre at «noen» må autorisere utleveringen. Når det gjelder konseptet for samhandlingsarena slik den foreligger i dag baserer det seg på samhandling mellom helsepersonell/helsepersonell og helsepersonell/innbygger, ved at det opprettes ett rom av en koordinator. Man ser for seg dialog, samhandling om behandlingsplan, samt deling av informasjon oppstått i helsepersonellets EPJ løsninger. Man har ikke i stor grad vektlagt felles dokumentasjon av helsepersonellet, ei heller konseptet med at dette er en felles behandlingsrettet helseregister, men mer ett supplement til dagens løsninger knyttet opp mot ett behandlingsforløp. En nasjonal tjeneste vil kunne gi tilgang til helsepersonell og den gravide kvinnen så lenge det er tilgang til helsenett for helsepersonell og internett for kvinnen. Det at den legges utenfor kjernejournal, men ser på dette som ett behandlingsrettet helseregister, vil gjøre at en unngår problematikken rundt samtykke og sperring Føringer for det funksjonelle konseptet Det funksjonelle konseptet tar utgangspunkt i å dekke prosjektets formål, aktørene som er involvert og deres funksjonelle behov. Prosjektets formål er som beskrevet i kap 1.3. «å erstatte dagens papirbaserte helsekort for gravide med ny elektronisk faglig forsvarlig løsning som er tilgjengelig for helsepersonell som driver svangerskapsomsorg, både i primær- og spesialisthelsetjenesten samt private aktører. Videre gi den gravide kvinnen selv tilgang til løsningen, samt etablere en mulighet for innrapportering av forskningsdata til myndighetene.» 20

59 Vedlegg 3b Dagens papirbaserte helsekort er ett viktig dokumentasjonssted og medium for samhandling og informasjonsutveksling mellom helsepersonell, for å gi en trygg og kvalitetsmessig god oppfølging av en gravid kvinne. I tillegg er det en informasjonskilde for kvinnen selv, der hun kan følge utviklingen av svangerskapet sitt. Dette vil også være styrende for utviklingen av løsningen, med noen tillegg som gjør at løsningen kan bidra til at pasientsikkerheten og kvaliteten på svangerskapsomsorgen blir bedre enn i dag. I tillegg muligheter for at kvinnen selv kan bidra mer aktivt inn i prosessen. Eksempler på dette kan være å tilgjengeliggjøre kvalitetssikret informasjon for kvinnen selv, og helsepersonell, mulighet for digital dialog, samt prosesstøtte for helsepersonell og hjelp til beregninger og kalkulasjoner. Løsningens aktører er mange og arbeider i alle nivåene i helsesektoren. Overordnet sett kan en dele aktørene inn i 3 hovedgrupper. Dette er den gravide kvinnen, helsepersonell og myndighetene. Aktørgruppene vil til dels ha sammenfallende behov, men også ulike. Brukerbehovene og krav som er samlet inn er kategorisert i grupper, for å gi et oversiktlig bilde i prosessen med å utarbeide konseptet for løsningen. Behovene til de ulike aktørene kan illustreres på følgende måte: For den gravide kvinnen er behovene kategorisert i følgende behovskategorier, som må dekkes av løsningen. 21

60 Vedlegg 3b For helsepersonell er behovene kategorisert i følgende behovskategorier, som må dekkes av løsningen: For medisinsk fødselsregister, kommuner og helseforetak, kan en se for seg behov som er delvis bruk av primærdata for de to sistnevnte, og bruk av sekundærdata for MFR. 22

61 4.6. Det funksjonelle konseptet en felles løsning Vedlegg 3b For å kunne erstatte papir, og gi tilgang til de aktørene som er involvert i oppfølgingen av den gravide kvinnen må løsningen være tilgjengelig for alle aktører døgnet rundt. Løsningen må kunne benyttes for dokumentasjon av svangerskapsoppfølgingen for alle gravide, også for dem som har reservert seg mot Kjernejournal. Den gravide kvinnen må kunne få tilgang til helsekortet sitt via PC og mobil på helsenorge.no. Løsningen bør ta høyde for universell utforming, samt gjøre det mulig for kvinnen å ta utskrift for eget bruk. Brukerflaten på hn.no skal omfatte samspill med øvrige tjenester, som f.eks. dialog, timeadministrasjon og kunnskapssenter, som kan gi kvinnen lett tilgang til relevant informasjon. Løsningen og helsepersonellets samhandling og informasjonsdeling skal ikke være avhengig av at kvinnen er helsenorge.no-bruker, og disse skal kunne få utskrift av helsepersonell for eget bruk. I Norge er det flere aktører som ikke har EPJ med helsekortmodul, eller ikke har en leverandør som har mulighet for å utvikle dette. Derved må løsningen kunne nås av helsepersonell i internettleser koblet til Norsk Helsenett. Det forutsettes at helsepersonell logger seg på via en sikker metode. For å gjøre utvikling og innføring enklere, samt spare utviklingskostnader hos leverandørene, vil løsningen legge til rette for lett brukergrensesnittintegrasjon i helsepersonellets EPJ-løsninger. Dette vil gjøre at helsekortet glir inn i de arbeidsprosesser og vante brukergrensesnitt klinikeren har i dag, uten fordyrende tett teknisk integrasjon. I fortsettelsen av dette vil løsningen legge til rette for at leverandøren kan importere relevante nøkkeldata til eget EPJ, som benyttes i det videre arbeidet med den gravide kvinnen. Eksempel på dette er å tilby overføring av disse dataelementene ved fødsel til fødejournalsystemet, i stedet for at kliniker skriver dette manuelt inn. Brukerflaten for helsepersonell skal samspille med eksisterende tjenester og informasjon som allerede foreligger. Dette være seg informasjon og faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet om svangerskapsomsorgen, eller kliniske data fra Reseptformidleren og Kjernejournal. Deler av informasjon har sitt naturlige hjemsted i løsningen, for eksempel data knyttet til svangerskapsoppfølgingen, mens andre data, som allergier, legemidler, tidligere sykdommer, LAB verdier, har sitt hjemsted i andre systemer, men kan vises i løsningen. I brukerflaten skal det være mulig å se informasjon om tidligere graviditeter, samt oversikt over helsepersonell som har lest eller skrevet i helsekortet. Det er ønsket fra medisinsk fødselsregister å få data fra helsekortet, noe løsningen vil legge til rette for, via eksport av data til sekundærbruk. For kvinnen, kan det være nyttig å få tilgang til helsekortet vi en app. Den sentrale løsningen vil legge til rette for at leverandører kan benytte grensesnitt i tjenesten for å vise helsekortdata for kvinnen i ett brukergrensesnitt som er skreddersydd for det aktuelle operativsystemet. For leverandører som har mulighet for det, vil løsningen på sikt kunne legge til rette for at leverandørene kan utvikle eget brukergrensesnitt som samhandler med den sentral løsningen via publiserte grensesnitt. Dette vil 23

62 Vedlegg 3b gjøre at klinikeren opplever tjenesten som en del av eget journalsystem, samtidig som dataene er tilgjengelige for alle aktørene Overordnede funksjonelle komponenter Felles og generelle komponenter Digital dialog mellom den gravide kvinnen og helsepersonell Denne komponenten gir den gravide kvinnen mulighet for å kommunisere elektronisk med aktuelt helsepersonell. Dette kan være å bestille eller endre time, fornye en resept, starte en e-konsultasjon eller kontakte helsepersonell ved ulike spørsmålsstillinger Tilgangsstyring Denne komponenten skal ha informasjon om hvilke typer helsepersonell som skal ha tilgang til løsningen. Videre hvem som skal kunne lese og skrive hvilke typer informasjonselementer. Komponenten skal legge til rette for sperring og mulighet for at sensitiv informasjon kun er tilgjengelig for relevante roller. Det vil ikke være mulig for kvinnen å reservere seg mot at tjenesten benyttes Logg over bruk Denne komponenten understøtter at lesing og skriving logges, inkludert historikk. Komponenten gir informasjonsgrunnlag for brukerflaten til helsepersonell og innbyggere. Her vil involverte det være mulig for ansvarlig helsepersonell og kvinnen selv å ta ut lese loggen over bruk, samt ta ut rapporter Rapporter, eksport og samhandling med andre løsninger Denne komponenten skal ha grensesnitt for å sende eller tilgjengeliggjøre data for ulike typer behov. Dette kan i sin enkleste form være utskrift av helsekortet til den gravide som helsepersonell eller den gravide selv kan utføre. 24

63 Vedlegg 3b I svangerskapet skal helsepersonell fylle ut ulike søknader, skjemaer og henvisinger til andre instanser. Denne komponenten skal støtte gjenbruk av data internt i løsningen for ekstern bruk. Dette kan være å trekke ut data til disse skjemaene som produseres i løsningen for utskrift eller grensesnitt til EPJ der disse også kan produseres. Dette er for eksempel søknad om fødeplass og henvising til fødepoliklinikk eller genetisk veiledning. På sikt også kunne sende disse elektronisk til samarbeidspartnere i svangerskapsomsorgen, om dette ikke dekkes av EPJ. Uansett produksjonssted, må referanser om at disse søknadene og skjemaene er utfylt eller sendt, vises i løsningen. Videre skal komponenten legge til rette for at data til andre IT-løsninger er tilgjengelige for bruk. Dette kan være data som fødejournal eller journalsystemer hos fastlege og helsesøster trenger. Videre vil komponenten legge til rette for at data kan tilgjengeliggjøres for utviklere av mobilapplikasjoner. Denne komponenten skal også gi leverandørene tilgang, slik at en kan lage en modul i EPJ med tett integrasjon med helsekortet, importere nøkkeldata eller gi tilgang til data for utvikling av en app for kvinnen. Komponenten vil også muliggjøre sekundærbruk av data, som eksport av data til Medisinsk Fødselsregister Prøvesvar I svangerskapsomsorgen gjøres det en rekke viktige undersøkelser og tas viktige prøver som må være tilgjengelig for helsepersonell og den gravide kvinnen. Dette er ulike lab-svar, ultralydsvar, samt prøver relatert til genetisk veiledning eller utvidede prøver og undersøkelser relatert til risikosvangerskap. Komponenten skal kunne håndtere og tilgjengeliggjøre prøvesvar knyttet til en pågående graviditet; som helhet og knyttet til en enkelt kontroll. Dette kan gjøres ved at komponenten lagrer svarene selv ved at bruker dokumenterer disse, mottar prøvesvar eller spør andre løsninger om prøvesvar. Man kan også se for seg en synkronisering av data med samarbeidende systemer Svangerskapshistorikk Denne komponenten håndterer person- og helseopplysninger knyttet til avsluttede graviditeter. En oppføring her etableres ved avslutning av en aktiv graviditet, og de informasjonselementer og struktur som er lagret følger de retningslinjer som gjaldt på det tidspunkt svangerskapet var aktivt. Struktur og omfang på opplysninger om avsluttet graviditet kan derved avvike fra tilsvarende for aktiv graviditet. Enkelte opplysninger fra forrige graviditet inngår som utgangspunkt ved ny graviditet; tilsvarende for antall graviditeter. Komponenten er informasjonsgrunnlag for brukerflaten for helsepersonell og brukerflaten for innbygger Samhandlingsrom Ett konsept for samhandlingsrom er under utarbeidelse. I ett samhandlingsrom ser en for seg at det utvikles funksjonalitet for å velge medlemmer og tildele ansvar, etablere en felles behandlingsplan, følge opp aktiviteter og dokumentere hendelser fortløpende. Videre at dette presenteres likt (grensesnitt) for alle deltakerne, eventuelt i et felles system. I konseptet ser en for seg ulike funksjoner, der en behandlingsplan er sentral. Planen utarbeides i samarbeid med pasientkoordinator, de behandlingsansvarlige i teamet rundt pasienten og eventuelt pasienten selv. Planen må inneholde mål, aktiviteter og de involverte helsearbeiderne som skal ha tilgang til informasjonen. Planen registreres i et felles register som innbygger og teamet har tilgang til og holdes løpende oppdatert. Journaldokumenter og annen informasjon kan registreres i et felles register og merkes med hvilke aktiviteter i planen de gjelder. Hele eller av teamet vil ha innsyn i denne informasjonen, avhengig av hva de har rett til og bruk for å kunne utføre sine oppgaver 25

64 Vedlegg 3b I relasjon til helsekort for gravide, ser vi at samhandlingsrom kan benyttes som arena for samhandling mellom de faste partene som følger opp den gravide kvinnen. Man kan kommunisere rundt det aktuelle svangerskapet, samt ha en felles plan for oppfølging av gravide med risikosvangerskap. Dette samhandlingsrommet vil være et supplement til den sentrale komponenten som helsekortet er Helsepersonell Brukergrensesnitt for helsepersonell Denne komponenten skal gi brukerne en god og intuitiv brukerflate for å kunne gi god og sikker svangerskapsomsorg i kontekst av helsekort for gravide. Støtter effektiv registrering av person- og helseopplysninger, inkl. kommentarer knyttet til svangerskapsoppfølgingen. Skal fungere selvstendig og i samspill med EPJ, og det skal gis mulighet for å søke fram pasient, samt overgang fra EPJ med valgt pasient og bruker. Denne komponenten skal vise informasjon som direkte er knyttet til helsekortet, samt annen informasjon som er supplerende informasjon som naturlig ikke har sitt hjemsted i helsekortet. Dette kan for eksempel være personalia, e-resepter eller kritisk informasjon. Viser tekstlig og grafisk helsepersonellets dokumentasjon, men også den gravides registreringer. I tillegg til brukergrensesnitt for normal dokumentasjon av svangerskapsoppfølgingen, skal komponenten gi mulighet for å registrere opplysninger som skal ha spesiell adgang og tilgang, for eksempel sensitiv informasjon, som kun skal tilgjengeliggjøres ved spesielle situasjoner og for spesielle roller. Videre skal komponenten understøtte situasjonsbestemte informasjonssammenstillinger. Komponenten skal også gjøre det mulig for helsepersonell å registrere enkelte opplysninger på vegne av den gravide, for eksempel fødeønsker, der den gravide ikke selv er i stand til dette. Brukergrensesnittet presenterer også annen nøkkelinformasjon om bruk av helsekortet, for eksempel hvem som deltar i svangerskapsoppfølgingen, hvor pasienten skal føde og går til oppfølging. Videre skal komponenten støtte brukeren i aktuell arbeidsprosess, for eksempel i form av at brukergrensesnittet kan tilgjengeliggjøre passende informasjonselementer fra retningslinjer og støttemateriell som skal benyttes i aktuell kontroll som skal dokumenteres. Videre gi støtte i form av beregninger som BMI, og varsel ved for eksempel risikosvangerskap og rehsus-kontroller i henhold til gjeldende retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Det skal også være mulig for helsepersonell å velge/markere støttemateriell som anbefales til den gravide Dokumentasjon av svangerskapsoppfølgingen I denne komponenten håndteres person og helseopplysninger knyttet til en pågående graviditet. Dette er den informasjonen som helsepersonell dokumenterer, men dataene er tilgjengelig for lesing for den gravide kvinnen. Dokumentasjonen i denne komponenten er i første rekke de kliniske dataene som registreres i forbindelse med svangerskapsoppfølgingen. Enkelte opplysninger som håndteres gjelder graviditeten som helhet, mens annen informasjon er knyttet til en enkelt kontroll eller undersøkelse og er repeterende art. Skal også gi mulighet for å registrere opplysninger som skal ha spesiell adgang og tilgang, for eksempel sensitiv informasjon, Selve informasjonselementene som håndteres baserer seg på gjeldende faglige retningslinjer, og vil kunne endre seg når disse retningslinjene endres. Løsningen vil kunne bli oppdatert mens det finnes aktive graviditeter, og 26

65 Vedlegg 3b støtter versjonering. Avsluttede svangerskap håndteres i komponenten for svangerskapshistorikk, og de retningslinjer som da er fulgt, er lagret med disse dataene. Komponenten henter inn data fra relevante kilder ved ny graviditet, for å gi et godt klinisk overblikk. Kilder vil være Kjernejournal, EPJ, Personregisteret, Fastlegeregisteret mv. Komponenten henter også inn data fra komponenten som håndterer svangerskapshistorikk. Komponenten er informasjonsgrunnlag for brukerflaten for helsepersonell og brukerflaten for innbygger Støttemateriell og retningslinjer - Kvalitetssikret informasjon for helsepersonell Denne komponenten skal det ligge funksjoner som dels gir en oppsummerende informasjon om retningslinjer for svangerskapsomsorgen, dels gir helsepersonell kontekstsensitiv informasjon i den pågående arbeidsprosessen. Også annet faglig støttemateriell gir denne komponenten tilgang til. Videre gir komponenten tilgang til artikler på hn.no som kan formidles til innbygger, gjerne oversettelser der kvinnen ikke leser norsk. Dette er eksempelvis informasjon som kan skrives ut til den gravide om svangerskapet og hva som skjer på kontrollene. Dette kan også være informasjon som kan skrives ut til den gravide om en spesifikk tilstand (eks. svangerskapsdiabetes, kosthold, vekt, alkohol, vold og overgrep, smittevern som listeria og toksoplasmose ol.) Pressestøtte og beregninger Helsepersonell vil i dokumentasjonsprosessen ha behov for noe prosess- og beslutningsstøtte for å understøtte god og sikker svangerskapsoppfølging. Komponenten tilbyr enkel prosesstøtte og beregninger: basert på uke i svangerskap (relevante retningslinjer, påminnelser, ) i form av beregninger (termindato, BMI, ) ved å flagge definerte avvikssituasjoner (BMI, diabetes, flerlinger, ) Gravid kvinne Brukergrensesnitt for den gravide Brukergrensesnittet for den gravide er helsenorge.no. Denne plattformen vil utvides til å gi kvinnen tilgang til informasjonen på helsekortet, samt relevant informasjon og veiledning. Videre tilgang som i dag til digital dialog og andre eksiterende tjenester på helsenorgeplattformen. Tilgang til helsekort for gravide inngår som del av funksjonell komponent «Helsetilstand og -kunnskap» på hn.no: «Innenfor helsetilstand og -kunnskap samles og struktureres innbyggers helseopplysninger og tilhørende relevant, generelt støttemateriale.» Komponenten presenterer alt innhold i helsekortet i tekst og grafikk som er relevant for kvinnen. Dette er person- og helseopplysninger for aktiv graviditet, historikk for tidligere graviditeter, samt logg over bruk av helsekortet (helsepersonell og innbygger/innbyggers representant) Videre gir komponenten mulighet for den gravides egne registreringer som lagres i helsekortet, både generelt og knyttet til neste kontroll. Kvinnen gis også mulighet via brukergrensesnittet å lagre en statisk versjon av helsekortet (snapshot) i PHA eller lokal på egen PC. 27

66 Vedlegg 3b Brukerflaten gir også tilgang til relevant, åpent tilgjengelig støttemateriale; generelt om graviditet og spesifikt anbefalt/tilsendt fra behandler (ref. «kunnskapssenter») Videre integreres komponenten i øvrige brukerflate på hn.no ved å presentere innhold relatert til graviditet i en forløpskontekst; dette i samspill med de funksjonelle komponentene: Tidslinje og forløp: Timeavtaler og dialogtjenester for svangerskapsoppfølging Behandlere og behandlingssteder: Informasjon om og evt. valg av fødested Profil: Tilgangskontroll og personvern for helsekortet Kvalitetssikret informasjon til den gravide kvinnen I denne komponenten skal det ligge funksjoner som gir en oppsummerende informasjon om retningslinjer for svangerskapsomsorgen rettet mot den gravide. Videre rettigheter og veiledninger relatert til ulike offentlige skjemaer som er relevante for svangerskap og fødsel. I tillegg skal komponenten legge til rette for å gi kontekstsensitiv informasjon til kvinnen, for eksempel hva som skal skje i på neste kontroll så hun kan forberede seg Egne registeringer Også kvinnen vil kunne bidra med viktig informasjon i svangerskapsomsorgen. Dette kan være rene administrative data som arbeidsgiver og arbeid eller barnets far. Videre er det en sedvane at mange kvinnen utarbeider ett dokument med fødeønsker. Her noteres ønsker om hvordan kvinnen ser for seg fødselen, samt om de har spesielle problemer eller utfordringer relatert til svangerskap, fødsel, familie eller annet. Videre er det ofte slik at kvinnen ønsker å notere ned spørsmål og annet de lurer på før en kontroll eller i forbindelse med fødselen. Det kan også være relevant for kvinnen å bidra med kliniske data. Dette kan være målinger av symfyse-fundus, blodtrykk, blodsukker, urin stikks eller lignede. Disse data kan en se for seg kommer inn via brukerflaten til kvinnen, eller via en mobilapplikasjon kvinnen har. På sikt kan en se for seg at også registreringer kan komme fra ulike typer utstyr kvinnen har hjemme som kan være knyttet til en app på telefonen, eller til en velferdsteknologihub som kvinnen har i hjemmet. Det er ulike typer utstyr i dag som blodsukkermåler, vekt og blodtrykksmåler som kan gi relevante data for oppfølging av svangerskapet. Denne komponenten vil gi kvinnen mulighet for å registrere noen data selv, og tilgjengeliggjøre disse for relevant helsepersonell. Enkelte registreringer vil helsepersonell kunne gjøre på vegne av den gravide. For egne registreringer kan en se for seg en trinnvis modell: Fødeønsker og spørsmålsstillinger før kontakt med helsevesenet Egne manuelle registreringer Egne automatiske registeringer. Komponenten kan også gi tilgang for kvinnen til de digitale skjemaer som skal fylles ut i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dette kan enten være lenker til andre offentlige etaters skjemaløsninger, eller mulighet for å fylle ut skjema direkte i komponenten. Dette kan være ulike kartleggingsskjemaer før kontroll, 28

67 Vedlegg 3b evalueringsskjema i forbindelse med svangerskapsomsorgen og lignende. Det bør vises at slike skjemaer er registret og utfylt i helsekortet, også for helsepersonell, slik at en sikrer god oppfølging også på dette området Funksjonelt veikart Det funksjonelle veikartet skisserer de funksjonelle behovene som skal dekkes i løpet av de ulike fasene i prosjektet. Behovene som er skissert i fase en ser vi for oss dekkes en minimumsløsning som skal til for å oppnå prosjektet og løsningens målsetning og effekt Funksjonelle områder som ideelt sett har sitt hjemsted andre steder enn i løsningen Flere funksjonelle behovsområder har ideelt sett sin rette plass i andre IT-løsninger og ideelt sett skal helsekortet vise disse dataene for sluttbrukeren. Videre er det noen eksisterende tjenester og løsninger som allerede er delvis innført eller er under planlegging, som vil dekke en del av behovene Digital dialog Digital dialog er en eksisterende tjeneste der innbygger kan kommunisere og bestille timer hos helsesektoren. I dag er flere fastleger koblet på løsningen, samt at det er under utprøving i spesialisthelsetjenesten. For å dekke behovet i forbindelse med elektronisk helsekort for gravide, må alle aktører som normalt følger opp kvinnen være tilknyttet denne tjenesten. Dette vil for timebestillinger og spørsmålsstillinger i forbindelse med svangerskapet primært gjelde jordmødre på helsestasjon, fastleger og sykehusenes fødepoliklinikker. Andre aktuelle aktører på dette området er private jordmødre som følger opp kvinnen, avtalespesialister eller andre private aktører som følger opp kvinnen i svangerskapet. Den akuttmedisinske kjeden sees ikke på som relevant i denne sammenhengen nå. 29

68 Vedlegg 3b I første fase av dette prosjektet ser vi for oss at eksisterende aktører på tjenesten digital dialog kan tilby dette også i kontekst av helsekortet ved gjenbruk av tjenesten. Hvordan kvinnen og helsepersonell skal oversikt over planlagte kontroller hos aktører som ikke er tilknyttet, vil måtte utredes i planleggingsfasen av prosjektet. Både kvinnen og helsepersonell vil uansett trenge en oversikt over dette, også på kort sikt Rapporter, eksport og samhandling med andre løsninger I svangerskapet skal helsepersonell fylle ut ulike søknader, skjemaer og henvisinger til andre instanser. Normalt vil en se for seg at dette utarbeides i de ulike EPJ systemene, og at dette vises i løsningen for helsekort for gravide. I dagens IT-situasjon i helsesektoren er det mange som ikke har tilgang til elektronisk henvising og produksjon av henvisninger, skjemaer og søknader i eget EPJ. Løsningen bør derved legge til rette for at en i en overgangsfase kan produsere de mest relevante skjemaer i løsningen for utskrift, med en oppføring og vising i løsningen at for eksempel søknad om fødeplass er sendt. På sikt bør dette håndteres av EPJ, med tilsvarende oppføring i løsningen om at for eksempel en søknad er sendt. Uansett produksjonssted, må referanser om at disse søknadene og skjemaene er utfylt eller sendt, vises i løsningen. Videre er det ett sterkt behov at de ulike aktørene som følger opp kvinnen i svangerskapet, raskt får beskjed om at kvinnen har født. Dette gjelder spesielt jordmor på helsestasjonen, og fastlegen. Normalt vil en kunne se for seg at dette løses ved at helsepersonellet får dette som en melding i EPJ. I dag går ikke denne meldingen til noen EPJ, og mange har ikke i dag mulighet for å motta en slik melding i sitt EPJ. Derved bør løsningen kunne motta en slik melding slik at informasjonen ligger i helsekortet. Løsning for videreformidling til helsepersonell må vurderes, da dette vil være viktig i den videre oppfølgingen av kvinnen Prøvesvar Det normale er at labsvar og andre svar på undersøkelser tilflyter den som har bestilt undersøkelsen. I dagens ITsituasjon i helsesektoren, er det ikke alle som får elektroniske labsvar og svar på undersøkelser inn i eget system, samt at disse i utgangspunktet ikke deles. Ideelt sett ville det vært formålstjenlig at alle relevante svar tilkommer løsningen automatisk fra den som produserer svaret, gjerne laboratorier. I praksis er dette vanskelig, da den som rekvirerer enten gjør dette på papir, eller i eget EPJ. Ett nasjonalt register over slike svar hadde vært ideelt, men er trolig langt frem. Alternativt at de EPJ som mottar svar kan tilgjengeliggjøre disse for løsningen. Alt i alt vil det være påkrevet med en mulighet for å legge inn lab og undersøkelsessvar i løsningen manuelt, med eventuelle skannende lab og svarark som dokumentasjon Tilgang for industrien Funksjonelt 30

69 4.8. Juridiske avklaringer Vedlegg 3b Oppsummering av hjemmelsgrunnlag for primærbruk av helseopplysninger i elektronisk helsekort for gravide 1 Pasientjournalloven 10 åpner for muligheten til i forskrift å gi adgang til å etablere «nasjonale behandlingsrettede helseregistre som på bestemte områder kommer i stedet for registre etter 8 og 9». Bestemmelsen er ny og har aldri blitt anvendt, men i forarbeidene til loven er elektronisk helsekort for gravide eksplisitt nevnt som ett av områdene hvor det er naturlig kan tenkes at bestemmelsen kan anvendes 2. Det er ønskelig å etablere et nasjonalt elektronisk helsekort for gravide med hjemmel i 10 med følgende begrunnelse: I dag føres nedtegnelser i pasientjournalen i det lokale pasientjournalsystemet av behandlende helsepersonell for å ivareta den lovpålagte dokumentasjonsplikten 3. I tillegg føres opplysninger som det anses nødvendig å ha en enkel tilgang til for alle som behandler den gravide på tvers av virksomheter, ned på det fysiske helsekortet som den gravide bærer med seg til behandlingene. Målsettingen med elektronisk helsekort for gravide er både å oppnå fordelene med det fysiske helsekortet samtidig som det elektroniske helsekortet skal erstatte de lovpålagte nedtegningene helsepersonell gjør i det lokale pasientjournalsystem. Det elektroniske helsekortet skal kun gjelde på området for svangerskapsomsorg og kortet skal benyttes av all helsepersonell som yter slik svangerskapsomsorg. På denne måten blir helsehjelpen på dette området effektiv og sikrer samhandlende helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til alle relevante og nødvendige opplysninger for å kunne yte forsvarlig helsehjelp Oppsummering av hjemmelsgrunnlag - bruk av helseopplysninger til andre formål enn helsehjelp (sekundærbruk) Helsepersonell har som hovedregel taushetsplikt om pasientforhold, jf. helsepersonelloven 21. Det er gjort flere unntak fra helsepersonells taushetsplikt, som blant annet innebærer at helseopplysninger kan brukes til sekundære formål som kvalitetssikring og forskning mv. Løsningen med elektronisk helsekort for gravide skal blant annet ta høyde for en tilgjengeliggjøring av legemiddelinformasjon til nasjonale helseregistre. Det følger av helseregisterloven 13 at helsepersonell og virksomheter som tilbyr eller yter tjenester etter nærmere bestemte lover, uten hinder av taushetsplikten, plikter å melde opplysninger som bestemt i forskrifter etter 8 til 12, til helseregistre. Regelverket åpner dermed for slik sekundærbruk av data per i dag Prosess frem mot vedtakelse av en ny forskrift i medhold av pasientjournalloven 10 Utredningsinstruksen ligger til grunn for alt arbeid med forskrifter, og fremdrift vil derfor avhenge av når de ulike trinnene i instruksen er gjennomført. Det er ikke urimelig å tenke at det fort kan gå måneder fra tidspunktet for overlevering av konseptdokumenter til en ny forskrift kan være på plass Arkitektur Dette og påfølgende kapitler omhandler den tekniske tilnærmingen, og inkluder skisser og tekstlig fremstilling av arkitektur for EHG. 1 Se underlagsdokument «Hjemmelsgrunnlag for å etablere et elektronisk helsekort for gravide som en samarbeidsarena mellom helsepersonell», vedlegg 3.3 i konseptdokumentet 2 Se Prop. 72 L, pkt Se pasientjournalloven 8, jfr. helsepersonelloven 39 31

70 Arkitekturprinsipper Vedlegg 3b EHG vil følge de felles arkitekturprinsippene 4 for offentlig sektor ble lagt frem som en del av St. meld nr. 19 ( ) - Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Her besluttet regjeringen syv overordnede prinsipper som skal fungere som et sett med felles retningslinjer for alt arbeid med IT i offentlig sektor. 1. Tjenesteorientering 2. Interoperabilitet 3. Tilgjengelighet 4. Sikkerhet 5. Åpenhet 6. Fleksibilitet 7. Skalerbarhet Arkitekturbeslutninger Arkitekturbeslutninger tas som del av det generelle arbeidet med å utvikle og beskrive arkitekturen og de tas i implementeringsprosjekter som gjennomføres til enhver tid. Arkitekturbeslutningene bygger på arkikteturprinsippene og er viktig ledd i å etablere en arkitektur for å understøtte målbildet. Beslutninger kan gjelde felleskomponenter i arkitekturen eller komponenter eller deler som er spesifikk for kun begrensede deler i arkitekturen. Liste over noen arkitekturvalg og utfordringer som er diskutert i ulike fora: ID Problembeskrivelse Beslutningstaker, sted, dato og beslutning 1 Skal prosjektet bygge på helsenorge.no og konsepter og komponenter fra Kjernejournal , Arkitekturrådet, E-helse: - «K2 kommer klart best ut på gjenbruk og da også trolig livstidskostnader, og det virker derfor fornuftig at forprosjektet går videre med detaljering og estimering av dette konseptet.» , Styringsgruppen: Konsensus på at prosjektet jobber videre med K2. 2 Skal prosjektet ha en avhengig til FIA-prosjektet for en felles autentiseringsløsning og autorisasjonsløsning av helsepersonell? , Arkitekturrådet, E-helse: Forprosjektet må se på hvilke løsninger som kan realiseres for dette 3 Skal digital dialog mellom innbygger og helsepersonell benytte seg av tilsvarende løsning for digital dialog fastlege (DDFL) 5? 4 Hvordan skal EHG løse utfordringene med bruk av ulike kodeverk (ICD-10, ICPC-2) , Arkitekturrådet, E-helse: Presentert til rådet; ingen tilbakemeldinger , Arkitekturrådet, E-helse: Utredningen må engasjere Standardisering og kodeverk i arbeidet med å bestemme hvilke kodeverk som skal benyttes i løsningen og hvilke standarder som skal følges og eventuelt utvikles Dialogtjenester er løst med bruk av NHN Meldingsutvikler. AMQP brukt som kommunikasjonsprotokoll, og adressering ved bruk av Adresseregisteret. 32

71 4.10. Mulige tekniske konsepter Vedlegg 3b Rammer for vurdering av tekniske konsepter Det funksjonelle konseptet kan løses av flere ulike tekniske løsninger. For å kunne vurdere ulike tekniske løsninger har prosjektet valgt noen hovedrammer for vurderingen: Sentralisert lagring og oppdatering - med tilgang for helsepersonell, innbygger, fagsystemer Støtte helsepersonell som ikke har EPJ (web-basert portal for helsepersonell) helsenorge.no skal kunne benyttes som innbyggers brukerflate Utvikle API så EPJ-leverandører kan lage tett integrert løsning Utvikle API så det kan lages 3.parts løsninger for innbyggere Autentisering på sikkerhetsnivå 4 - for alle brukergrupper Ikke være mulig å reservere seg mot lagring av informasjon Innbygger skal kunne sperre mot utvalgte helsepersonell Tekniske konseptforslag Basert på rammene for vurdering av tekniske konsepter har prosjektet identifisert fire forslag som har blitt vurdert K1 - Gjenbruk av dagens løsninger Konsept 1, K1, baserer på meget stor grad av gjenbruk av dagens løsninger. Kjernejournal vil utvides, i alle lag, til å kunne muliggjøre et elektronisk helsekort for gravide. Helsepersonell vil få tilgang til helsekortet via samme løsning som brukes for kjernejournal. For den gravide vil helsenorge.no utvides med skjermbilder som viser utvalgt informasjon fra helsekortet. Informasjonen som vises den gravide vil hentes fra EHG-modulen i Kjernejournal. I tillegg vil det være behov for å utvikle grensesnitt (API) for å tilrettelegge deling av helsekort mellom ulike aktører. Dette konseptet vil være vanskelig å gjennomføre pga. to hovedfaktorer. Den ene vil være at det krever en juridisk vurdering dersom helsepersonell skal benytte uten EPJ. Og andre vil være at den ikke kan erstatte dagens papirbaserte løsning da den gravide kan reservere seg mot bruk av løsningen K2 - Gjenbruk av helsenorge.no og Kjernejournal-plattformen Konsept 2, K2, baserer seg også på stor grad av gjenbruk, men i noe mindre grad for den sentrale løsningen enn i K1. For den gravide, som benytter som av helsenorge.no, så vil dette løses på tilsvarende måte som for K1. I tillegg vil det være behov for å utvikle grensesnitt (API) for å tilrettelegge for deling av helsekort mellom ulike aktører. For å kunne muliggjøre et elektronisk helsekort for gravide uten blant annet de samme juridiske utfordringene som i K1, vil K2 gjenbruke komponenter, implementeringsmønstre (patterns), erfaringer og lisenser fra Kjernejournal. Dette konseptet vil også vær en steg i videreetablering av helsepersonellportal. 33

72 K3 - Gjenbruk av helsenorge.no og PHA (evt. FHR) for lagring av data Konsept 3, K3, baseres seg også på bruk av helsenorge.no som brukerflate for den gravide. Vedlegg 3b Konseptet, i motsetning til de to foregående konseptene, baserer seg ikke på gjenbruk av Kjernejournal. I stedet baserer det seg på lagring av data i et annet sentralt datalager som Personlig HelseArkiv (PHA). For å kunne gi helsepersonell tilgang vil det være nødvendig å bygge opp en ny web portal med en egen autentiseringsløsning. I tillegg vil det være behov for å utvikle grensesnitt (API) for å tilrettelegge for deling av helsekort mellom ulike aktører. Dette konseptet vil ikke være mulig å gjennomføre da innbyggere, den gravide, må gi et eksplisitt samtykke for å benytte PHA K4 Ekstern leverandør Konsept, K4, baserer seg på at prosjektet utvikler en kravspesifikasjon, og at en leverandør utvikler elektronisk helsekort for gravide basert på denne spesifikasjonen. helsenorge.no vil også vise informasjon om og fra helsekortet. I hvilken grad den gravide vil kun ha basis informasjon eller all informasjon tilgjengelig i helsenorge.no vil måtte vurderes i gjennomføringsfasen (avhenger av tilgjengelig løsninger fra leverandør, kost, nytte o.l.). Dette vil fremgå fra kravspesifikasjon, og avtales mellom helsenorge.no og leverandør. K4 vil ut i fra vurderingsrammene komme dårligere ut enn K2. K4 hverken nyttiggjør seg av det som investert i eksisterende løsninger i Direktoratet for E-helse eller legger enkelt til rette for gjenbruk for nye løsninger. Prosjektet kjenner heller ikke til at det finnes noe frittstående helsekort for gravid løsning utviklet i markedet som vil tilfredsstille vurderingsrammene fastsatt av prosjektet. Tildelingsbrevet 6 fra HOD til Direktoratet for e-helse skriver at E-helse skal «Utrede og påbegynne utvikling av løsning for felles meldingsforvaltning og elektronisk helsekort for gravide.». Dette taler også for K2 fremfor K

73 Oppsummering av de fire ulike tekniske konseptene Vedlegg 3b Vurderinger av de tekniske konseptene <TODO: Legge inn forklaring av symboler> Kommentarer til de tekniske konsept-vurderingene: Nr Konsept Kommentar 1 K3 helsepersonell har ikke tilgang til data i Personlig HelseArkiv (PHA) 2 K1 gravide kan reservere seg mot bruk av Kjernejournal 2 K3 gravide kan la være å gi samtykke til bruk av PHA 3 K3 som følge av helsepersonell ikke har tilgang 4 K1 meget stor andel gjenbruk 5 K1 meget stor andel gjenbruk 6 K3 ikke tilgjengelig for helsepersonell, ref. kommentar Nr2-K3 7 K1 størst grad av gjenbruk av konseptene 35

74 8 alle alle oppfyller kravene 9 K1 omfattende å endre dagens forskrift for Kjernejournal 9 K3 omfattende å endre dagens forskrift for PHA 10 K1 små endringer ikke eller liten endring fra dagens helsepersonellplattform 10 K2, K4 etablerer en plattform for helsepersonell 11 K1 erfaringsmessig tar det å endre juridiske forskrifter innen e-helse 11 K3 erfaringsmessig tar det å endre juridiske forskrifter innen e-helse Vedlegg 3b E-helse arkitekturråds tilbakemelding De fire konseptene ble også presentert for arkitekturrådet i E-helse departementet på et internt møte 16. mars Deres tilbakemelding, sendt 1. april, var følgende: «Ut fra en samlet vurdering der flere av konseptene utgår som følge av at det ikke er støtte for alle innbyggere (K1 og K3) er det K2 og K4 som gjenstår som reelle alternativer. K2 kommer klart best ut på gjenbruk og da også trolig livstidskostnader, og det virker derfor fornuftig at forprosjektet går videre med detaljering og estimering av dette konseptet.» Anbefaling av konsept K2 Hvordan nå målet Grunnlag for det foreslåtte tekniske konseptet Hva skal inn her? Standardisering FHIR som utgangspunkt Standardisering både ift. datamodell og grensesnitt Kodeverk - hvilket eller mulighet for flere parallelle Tjenestebasert adressering til jordmortjenesten for digital dialog Adresseregisteret brukes for tjenestebasert adressering Inkl. GUI prinsipper helsenorge.no og baseres på kjernejournal for HP Refer til vedlegg Sikkerhet Autentisering Sikkerhetsnivå 4 med Buypass og Commfides ID-Porten for autentisering av innbyggere Ny felles infrastruktur for autentisering av helsepersonell Datalager Kryptering av data Meldingssikkerhet ved digital dialog Kryptering av data 36

75 Meldingssikkerhet ved utveksling av helseinformasjon Eller kun meldingssikkerhet (ref bruk av FHIR) Vedlegg 3b Integrasjon mot EPJ Lett integrasjon tett Tett integrasjon Tett Tilgang for industrien Bruke VISIO skissen her, og så lage ny visio skisse for app.arch? Beskrive grensesnitt API (evt. henvis til kap 4.6): Todo Versjonering med bruk av samhandlingsprofiler og samhandlingsavtaler 37

76 5. PROSJEKTETS AVGRENSNINGER OG AVHENGIGHETER Vedlegg 3b 5.1. Avgrensninger Innbyggeren Dette prosjektet skal legge til rette for å følge opp ett svangerskap for den gravide kvinnen. Løsningen skal ikke dekke hele familiens informasjon rundt dette å bli en familie, ei heller direkte støtte oppfølgning av barnet. Far eller andre familiemedlemmer er derved ikke en aktør i aktørbildet, og sees ikke på som en bruker av helsekortet Helsekortets medisinske innhold Det medisinske innholdet i helsekortet vil ikke endres eller revideres i dette prosjektet. Det vil dog være ett innspill i prosjektet at en får bedre plass til å dokumentere, samt at det tilrettelegges for mer detaljer om de enkelte informasjonselementene der dette er hensiktsmessig Veileder for svangerskapsomsorgen Innholdet, råd og innhold i oppfølgingen av den gravide vil følge den eksisterende veileder for svangerskapsomsorgen av Løsningen vil tilrettelegges for at denne endres i løpet av de neste årene Den normale svangerskap Løsningen som skal utarbeides vil i første omgang understøtte det normale svangerskapet og det innhold på dagens helsekort og den oppfølging som er skissert i veilederen for svangerskapsomsorg. Det vil allikevel legges til rette for å kunne dokumentere mer utfyllende enn på dagens papirversjon. Det vil vises i informasjon til kliniker kriterier for risikosvangerskap i henhold til gjeldende retningslinjer. Det vil i første omgang ikke implementeres spesielle svangerskapsplaner og rutiner for risikogravide, utover det som er på helsekortet i dag. Løsningen må dog legges til rette for en annen prosess og fortsatt dokumentasjon på helsekortet ifht. De kontroller som utføres Utregning av termin Det benyttes 2 metoder for utregning av termin i dag. I løsningen vil den metoden som er anbefalt av Kunnskapssenteret og Helsedirektoratet benyttes. Bruk av én metode nasjonalt sikrer abortsøkende kvinner likhet for loven (unngår geografiske variasjoner), vil gi lik vurdering av prematuritet og entydig vurdering av overtidige svangerskap. esnurra er utviklet ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St Olavs Hospital i Trondheim i samarbeid med Seksjon for medisinsk informatikk ved UiO og Nasjonalt Folkehelseinstitutt i Oslo. Det kan vurderes om man skal kunne vise ulike beregningsmodeller for termin. 38

77 5.2. Avhengigheter Vedlegg 3b [Oppsummer kort prosjektets viktigste interne og eksterne avhengigheter (for eksempel til andre itsystemer, prosesser, prosjekter, strategier, felleskomponenter med videre) som krever koordinering. Sett inn eventuell figur eller tegning som viser avhengighetene.] Avhengighet Kort beskrivelse av avhengighet Prosjekteier/ systemeier Fastlegenes EPJ systemer Fastelegen Helseforetakens Adm. Dir. HF fødejorunalsystemer Helsestasjonenes journalsystemer AMK sentralens ITsystemer Helsenorge.no Bodil Rabben Velferdsteknologiprogrammet Håndtering av avhengighet 39

78 6. INTERESSENTER/MÅLGRUPPER Vedlegg 3b 6.1. Interessenter Etableringen av et elektronisk helsekort for gravide har vært etterspurt over flere år, og det er gjennomført en interessentanalyse 7 som en del av konseptfasen. Målet med denne interessentanalysen har vært å kartlegge de muligheter og trusler som sentrale interessenter representerer, slik at ulike tiltak kan gjennomføres til prosjektets beste. I hovedsak har intensjonen vært å bruke analysen som grunnlag og utgangspunkt for en forankringsplan av konseptfasen. Dette for å involvere sentrale interessenter i en tidlig fase, og gi de mulighet til å komme med innspill til prosessen samt funksjonelt og teknisk løsningsvalg. Med bakgrunn i interessentanalysen er følgende forankringsplan gjennomført i konseptfasen: Nr Interessent Tiltak 1 Den gravide Aktiv deltakelse for brukerinvolvering og brukertest 2 Leverandører Leverandørmøte; Informere om konseptfase og videre planer 3 Hdir (PH og SP), FHI (nasjonalt f. register) Forankringsmøte (Konseptfase; Prosjektforslag med løsningsvalg) 4 Fagforeninger Forankringsmøte (Konseptfase; Prosjektforslag med løsningsvalg) 5 Difi Samarbeid på tjenestedesign og metode 6 Internt arkitekturmøte Forankring av teknisk løsningsforslag 7 Benchmarking Danmark Møte med tidlig ansatt i Sundhetsstyrelsen i DK. 8 Ledergruppen Divisjon Utvikling Forankringsmøte (Konseptfase; Prosjektforslag med løsningsvalg) 9 Ledergruppen Direktoratet for e-helse Forankringsmøte (Konseptfase; Prosjektforslag med løsningsvalg) 10 Norsk helsenett Forankre teknisk løsningsvalg 11 Datatilsynet Informere om kommende forskriftsarbeid 12 Nasjonal IKT Forankringsmøte (Konseptfase; Prosjektforslag med løsningsvalg) 13 NUFA Forankre funksjonelt og teknisk løsningsvalg 14 NUIT Forankre konseptfasen; spesielt finansieringsbehov og prioritering 15 Presse/fagpresse Kommunisere ut konseptfasen på aktuelle nettsteder (ehelse.no) Tabell XX Forankringsplan 6.2. Innspill og tilbakemeldinger fra interessenter i konseptfasen - Leverandørmøtet gav aksept for at man går vekk fra meldingsbasert teknologi, da dette ikke er skalerbart. - Arkitekturrådet viser til at Velferdsteknologiprogrammet har et felles behov med EHG for en felleskomponent for autentisering. 7 Vedlegg XX_ Interessentanalyse EHG 40

79 7. ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR Vedlegg 3b 7.1. Prosjektorganisering Prosjektorganiseringen som foreslås i dette kapittelet er rigget for å dekke prosjektfasene; planlegging og gjennomføring. Prosjektet organiseres i hht. Direktoratet for e-helse sin metode for prosjektstyring som er basert på DIFIs Prosjektveiviser og Prince2. Figur XX Prosjektmodell og aktuelle faser for prosjektorganisering Prosjekteier for Elektronisk helsekort for gravide er Avdelingsdirektør i Divisjon Utvikling, Avdeling Produkt og plan. Styringsgruppen består av sentrale ledere i Direktoratet for e-helse. Skisse/figur prosjektorganisering for planleggingsfasen Styringsgruppe Interne deltakere fra Direktoratet for e-helse Prosjektleder (fra Divisjon Utvikling) Referansegruppe Eksterne interessenter fra Hdir., FHI m.fl Prosjektgruppe Kjerneteam Prosjektressurser fra Divisjon Utvikling Prosjektleder Funksjonell arkitekt Tjenestedesigner Virksomhetsarkitekt Utviklingsteam Utviklingsområder: - Sikkerhet - Tekniske komponenter - Funksjonelle komponenter Figur XX Prosjektorganisering gjennomføringsfasen; Elektronisk helsekort for gravide 7.2. Rollebeskrivelse Styringsgruppens oppgaver er: 41

80 Vedlegg 3b - Godkjenne prosjektets konsept og omfang - Avklare og godkjenne budsjett og finansieringsplan - Godkjenne planleggingsfasen for oppstart av gjennomføringsfasen - Godkjenne prosjektets resultater ved hver milepæl, og ta de nødvendige beslutninger i prosjektet - Sørge for at de rette personellressurser og økonomiske ressurser stilles til rådighet for prosjektet. Rolle Navn Virksomhet/Tittel Prosjekteier Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør, Avdeling produkt og plan (E-helse) Prosjektleder NN Prosjektleder, Avdeling produkt og plan (E-helse) Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør, Avdeling produkt og plan (E-helse) Ragnhild Bamrud Avdelingsdirektør, Avdeling Innføring (E-helse) Styringsgruppe Per Morten Gullberg Avdelingsdirektør, Avdeling testsenter (E-helse) Fredrik Glorvigen Avdelingsdirektør, Avdeling løsningsutvikling (E-helse) I&P NN Øvrige roller og bemanning: Rolle Navn Prosentandel Funksjonell arkitekt NN Tjenestedesigner Løsningsarkitekt Utviklerressurser Testere Integrasjonsansvarlig Sikkerhetsansvarlig Miljø-/deployansvarlig NN NN Temabaserte ressursteam: Prosjektgruppen vil ved behov delta i og invitere til temabaserte samarbeid for å få tilgang til spesifikk dybdekompetanse fra fag- eller arkitekturressurser utenfor prosjektgruppen. Referansegruppe: Det anbefales å etablere en referansegruppe for prosjektets arbeid i planleggings- og gjennomføringsfasen. Det er ønskelig at referansegruppen består av representanter fra sentrale interessenter for prosjektet. Referansegruppens rolle er å bidra til brukertester, gi faglig råd og støtte til prosjektet, bidra til forankring og nødvendige avklaringer fra den interessentgruppen de representerer Status- og avviksrapportering fra prosjektet Prosjektleder rapporterer status på prosjektet i faste styringsgruppemøter. Prosjektleder rapporterer også fast til porteføljeansvarlig i Divisjon Utvikling, i Direktoratet for e-helse. Statusrapporten omhandler blant annet siste måneds status på fremdrift, kvalitet og kostnader samt oppdaterte risikopunkter for prosjektet. 8. TIDSPLAN OG MILEPÆLER Denne tidsplanen og med tilhørende milepæler dekker primært Fase 1. 42

81 Vedlegg 3b Planleggingsfase: Etter godkjent konseptfase starter detaljeringen av konseptløsningene knyttet til funksjonalitet og tekniske komponenter. Planleggingsfasen skal utarbeide detaljert dokumentasjon av funksjonelle brukerhistorier basert på kartlagte behov og krav. Divisjon utvikling i Direktoratet for e-helse bruker smidig utviklingsmetodikk som vil tilrettelegge utviklingen basert på beskrivelsen av brukerhistoriene. Prioritering av rekkefølge på funksjonalitet (produktkø) er sentralt i planleggingsfasen slik at leveransene kan optimaliseres innenfor definerte tids- og kostnadsrammer. Planleggingen av utvikling må dokumenteres ved detaljering av tidsbegrensede sprinter, der deler av løsningen blir definert, designet, testet og integrert. Den samlede leveransen i fase 1 vil kunne bestå av et antall leveranser (en eller flere), med et antall sprinter per leveranse. Planleggingsfasen må også detaljere planer for etableringen av teknisk plattform. Et viktig område blir å detaljere løsning for autentisering og autorisasjon. Planleggingsfasen avsluttes ved leveranse og godkjenning av en samlet og detaljert prosjektplan for gjennomføringsfasen. Gjennomføringsfasen: Gjennomføringsfasens skal gjennomføre aktiviteter i henhold til de prosjektplaner og strategier som er utarbeidet i planleggingsfasen. Hovedaktivitetene er knyttet til: - Utvikling, testing og feilretting. Fase 1 av løsningen planlegges å gå i produksjon i november Forskriftsarbeid med utgangspunkt i den nye pasientjournallovens 10 - Gjennomføre nødvendige innføringsaktiviteter knyttet til piloten - Forberede og tilrettelegge for overlevering til drift og forvaltning - I god tid før produksjonssetting skal detaljplaner for fase 2 foreligge. Dette er nødvendig for å melde inn budsjetteringsbehov og prioritering for 2018 Figur xx Fremdriftsplan for planleggings- og gjennomføringsfase 43

82 Vedlegg 3b Figur xx Prosess for ny forskrift 8.1. Prosjektets milepæler og beslutningspunkt Milepæler i planleggings- og gjennomføringsfasen er beskrevet i tabellen under. Denne vil være utgangspunkt for den detaljere prosjektplanen som skal utarbeides i planfasen, men dekker primært bare fase 1. Det er i fremdriftsplanen lagt inn en egen planleggingsfase for fase 2 av prosjektet. MP 1 Godkjent konseptfase Ferdigstilt detaljplan _ funksjonelt konsept Ferdigstilt detaljplan _teknisk konsept Ferdigstilt prosjektplan for gjennomføringsfasen Ferdigstilt plan for pilot Godkjent planleggingsfase Oppstart utvikling Sluttført utvikling fase Godkjent akseptansetest (AT) Ferdigstilte innføringsaktiviteter for pilot Godkjent forskrift for EHG Produksjonssetting fase Forvaltningsrelease fase Godkjent pilot Oppstart nasjonal bredding Figur xx Milepælsplan for planleggings- og gjennomføringsfase 9. VURDERING AV PROSJEKTETS USIKKERHETER/RISIKO 44

83 10. KOST-/NYTTE-VURDERINGER [Legg inn forventinger til utgifter og økonomiske gevinster. Der det ikke er mulig å kvantifisere de økonomiske gevinstene, skal de kvalitative beskrives. Informasjonen hentes fra den samfunnsøkonomiske analysen dersom en slik er gjennomført] Vedlegg 3b Økonomiske hovedtall/kvalitative gevinster År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Prosjektutgifter Bruttogevinster Nettogevinster Kvalitative gevinster Kvalitativ gevinst 1 Kvalitativ gevinst KOMMUNIKASJONSSTRATEGI/-PLAN [Beskriv kort prosjektets kommunikasjonsstrategi her. For detaljert kommunikasjonsplan, bruk Direktoratet for e-helses mal Kommunikasjonsplan og ha det som vedlegg til dette dokumentet.] 12. METODE FOR GJENNOMFØRING/PROSJEKTTILNÆRMING [Valg av metode for gjennomføring/prosjekttilnærming vil avhenge av hva som er formålet med prosjektet. Dette vil nødvendigvis måtte bli ulikt avhengig av hva som er prosjektets resultat, eksempelvis gjøre en utredning, gjennomføre et forprosjekt, anskaffe en løsning, skrive en analyserapport med videre. Avhengig av type prosjekt vil det for eksempel være relevant å ha:] Anskaffelsesstrategi [Her beskrives kort hva som skal anskaffes i prosjektet, hvilke anskaffelser det er behov for og hvordan disse anskaffelsene er tenkt gjennomført.] Utviklingsstrategi/valg av metode [Her beskrives kort hvilken utviklingsmetodikk som skal benyttes. I følge Direktoratet for e-helses ITstrategi skal IT-utviklingsprosjekter gjennomføres med smidig utviklingsmetodikk (scrum). Spørreundersøkelse? Kunnskapsoppsummering?] Gjennomføringsstrategi [En beskrivelse og begrunnelse for valgt metode for gjennomføring av prosjektet. Utgangspunktet for valgt gjennomføringsmetode er en vurdering av arbeidsomfang, gjennomføringsplan, forhold til omgivelsene, organisering og styring. Beskriv f.eks. faseinndeling av prosjektet.] Implementeringsstrategi og overføring til linjen [Her beskrives kort hvordan systemet skal implementeres i organisasjonen, innholdet i utredningen skal spres og hvordan prosjektets leveranser skal overføres til linjen. Beskriv f.eks. planlagt utrulling av løsning i mottakerorganisasjonen/sektoren, skal det kjøres en pilot osv.] Kvalitetsstrategi [Her beskrives kort hvordan kvaliteten på leveransene i prosjektet skal ivaretas og måles. I smidig utviklingsprosjekter kan dette typisk å være kontrollpunkt, demo eller akseptansetestkriterier.] Risikostyring 45

84 Vedlegg 3b [Beskrivelse av de spesifikke teknikkene og standardene som skal brukes og ansvaret for å oppnå en effektiv usikkerhetsprosedyre. F.eks. hvordan prosjektleder ønsker å styre risiko i prosjektet ved bruk av Direktoratet for e-helses mal for Risikoanalyse.] Konfigurasjonsstrategi [En beskrivelse for å identifisere hvordan, og av hvem, prosjektets produkter blir kontrollert og beskyttet. (For eksempel hvordan prosjektets produkter blir lagret, versjonshåndtering, prosedyrer for endring, rapporteringsrutiner med videre).] 13. BUDSJETT OG FINANSIERING Finansiering [Budsjettramme for prosjektet; angi finansiering av prosjektet (kapittel/post). Beskriv om det er øremerket midler til prosjektet i tildelingsbrev eller i andre dokumenter.] Planlagte prosjektkostnader [Angi om prosjektet vil pådra seg kostnader utover egen ressursinnsats. Planlegges det bruk av konsulenter/eksterne leverandører i prosjektet, jamfør anskaffelsesstrategi i punkt 11 Hvis prosjektet vil ha kostnader utover lønn, skal det vedlegges et periodisert budsjett. Dette vil registreres i økonomisystemet.] 14. TOLERANSER [Toleranser er det tillatte avvik i positiv og negativ retning før avviket må eskaleres til neste ledelsesnivå. Prosjekteier beslutter hvilket nivå disse toleransene skal ligge på. ] 15. VEDLEGG Registre og meldingsstandarder [Avhengig av prosjektets størrelse, vil noen av punktene ligge som vedlegg, og hovedkonklusjoner tas med i dokumentet.] Anskaffelsesstrategi Risikoanalyse Gevinstrealiseringsplan Interessentanalyse Kommunikasjonsplan Eventuelt andre relevante, f.eks. konfigurasjonsplan og kvalitetsplan 46

85 Vedlegg 5 Til Dato Saksnummer Type NUFA-møte april /16 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Norberg Marianne B. van Os Konklusjoner og anbefaling vedr SNOMED CT Ønsket anbefaling NUFA tar orienteringen til etterretning, og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill til videre prosess. Sammendrag Rapporten inneholder en vurdering av den helsefaglige terminologien SNOMED CTs (Systemized Nomenclature of Medicine Clinical Terms) egnethet for den norske helsetjenesten. Rapporten skal bidra til å fatte en beslutning om nasjonal innmelding i IHTSDO (International Health Terminology Standard Development Organization), som er samarbeidsorganisasjonen bak SNOMED CT. Her følger et kort sammendrag av rapporten, fordelt på de tre fokusområder: 1) helsefaglig egnethet, 2) implementering og IKT hensyn og 3) organisering og forvaltning. Helsefaglig egnethet Det ble gjennomført en vurdering av SNOMED CT s helsefaglig egnethet fra tre perspektiver: Først ble det gjort en overordnet vurdering av SNOMED CTs helsefaglig egnethet sett ut fra terminologiens struktur, omfang og granularitetsnivå. Dernest ble det redegjort for potensielle og ønskede effekter av terminologien på pasientrettede arbeidsprosesser. Og til sist ble det gjennomført en analyse av utvalgte bruksscenarioer, for å kunne sannsynliggjøre terminologiens dekningsgrad og nytteverdi. SNOMED CT er en omfattende terminologi som primært er utviklet for detaljert og strukturert dokumentasjon av pasientrelaterte data i elektronisk pasientjournaler eller i helseregistre. For medisinskfaglige begreper er det stort sett høy dekningsgrad i SNOMED CT. Men flere helsefaglige områder er ikke godt dekket. Det mangler begreper for store deler av vurderinger og tiltak innen sykepleiefaglige arbeidsområde, likeså innen funksjonsmålinger. I tillegg er SNOMED CT i utgangspunktet ikke beregnet for aggregert rapportering, statistikk eller finansiering. For de nevnte

86 områdene må det brukes komplementære terminologier og mappingtabeller (f. eks. ICNP, ICF og ICD- 10). Granularitetsnivået gjør at klinikere har mulighet for å registrere mer detaljert informasjon enn i dag. På den andre siden medfører omfanget og kompleksiteten av SNOMED CT utfordringer mht. praktisk bruk. Uten god opplæring kan ulike brukere, eller de som arbeider med å tilrettelegge terminologien, komme til å velge ulike begreper for samme fenomen. Ved bruk av SNOMED CT i EPJ er det derfor oftest utarbeidet ferdige lister med predefinerte begreper som brukeren skal velge fra. Analysen av bruksscenarioene underbygger disse vurderingene. Dekningsgraden er vurdert som meget bra innenfor utvalgte områder, med potensiell merverdi i form av mulighet for mer detaljert sekundærbruk av data, flere dekkende begreper og en entydig terminologi på tvers av prosesser, etater og landegrenser. Kartlegging av mulige bruksområder viser at det potensielt er flere helsefaglige områder som ikke er tilstrekkelig dekket av kodeverk i dag, og hvor det kan være naturlig at SNOMED CT introduseres. Eksempler på dette er tannhelsetjenesten, anatomisk lokalisasjon, symptomer, substanser i forhold til allergier, organismer, kliniske målinger og observasjoner, funn og tolkninger. Sammenfattende er vurderingen derfor at det ikke er det helsefaglige innholdet som er til hinder for optimal bruk av SNOMED CT, men implementeringen i EPJ-løsninger av en terminologi med en komplisert polyhierarkisk struktur med interne relasjoner, hvor postkoordinering prinsipielt synes å være den beste løsningen. Det er imidlertid ikke funnet noen god og effektiv løsning for en slik bruk i klinisk virksomhet. Derfor brukes prekoordinering av begreper, noe som foreløpig begrenser potensialet og derved praktisk nytte og faglige gevinster ved bruk av SNOMED CT. Det antas imidlertid at den pågående innføring i stor skala i USA og England vil medføre en utvikling mot mer avansert bruk av SNOMED CT. Implementering og IKT-hensyn Det ble gjennomført referansebesøk eller møter med land som i noen grad har implementert eller planlegger implementering av SNOMED CT: UK, Sverige, Finland, Danmark og Portugal. I tillegg ble aktuell litteratur som beskriver implementasjon i andre land gjennomgått. Referansebesøkene og funn fra litteraturen har vist at en av hovedgrunnene til at SNOMED CT ikke har blitt adoptert i større grad er utfordringer knyttet til implementering i IKT-systemer. Dette gjelder spesielt de mer avanserte bruksscenarioene som analyse, semantiske datasøk samt prosess- og beslutningsstøtte. Rapporten diskuterer to hovedtema med henblikk på dette uavklarte forhold mellom informasjonsmodell og SNOMED CT som terminologi, samt sammenhengen mellom gevinst og implementeringsstrategi. Analysen har vist at forholdet mellom informasjonsmodell og SNOMED CT teknisk sett er relativt uproblematisk så lenge man anvender standarden som et tradisjonelt kodeverk. Det vil si at man bruker SNOMED CT-begreper med tilhørende koder som semantiske referanser for definisjoner av enkle lister med koder som man bruker i leverandørenes informasjonsmodeller på lik linje med for eksempel ICD-10, NCSP eller ATC. Utfordringene kommer når man ønsker å ta i bruk SNOMED CTs relasjoner mellom begreper eller postkoordinering. Dette er en forutsetning for å ta ut potensialet som ligger i SNOMED CT for analyse, prosess- og beslutningsstøtte. Spørsmålet som da blir aktualisert er om det er informasjonsmodellen (arketypene) eller terminologien som skal eie relasjonen mellom begrepene, og dermed evnen til å kunne utlede analyse- eller beslutningsstøttereglene. Det er behov for ytterligere arbeid for å avklare hvordan man eventuelt kan realisere gevinster knyttet til analyse og beslutningsstøtte i EPJ-systemer. Notat side 2 av 5

87 I tråd med problematikken over er det også for valg av implementasjonsstrategi et skille om hvorvidt man har ambisjoner om å nyttiggjøre seg relasjonene mellom begrepene i SNOMED CT eller ikke. Det å bruke SNOMED CT som en referanseterminologi for utveksling av data er teknisk sett relativt uproblematisk, men ikke så aktuelt på områder hvor Norge har felles nasjonale kodeverk. Det å bruke SNOMED CT som grunnlag for semantiske beskrivelser i enkle kodeverk er også relativt enkelt og sikrer at nye kodeverk utvikles på basis av en internasjonalt forankret terminologi. Hvis man ønsker EPJ-systemer som skal bruke den innebygde logikken i SNOMED CT til analyse, prosess og beslutningsstøtte er dette mye mer komplekst. Det er også funksjonalitet som i liten grad er støttet i leverandørmarkedet. Det er også slik at analyse, prosess- og beslutningsstøtte ikke trenger å forutsette bruk av SNOMED CT. Men en økt strukturering av journal med bruk av kodede begreper vil i seg selv være støtte til slik funksjonalitet. Økt strukturering av journal er imidlertid et tema som er omdiskutert og hvor man må vurdere de effekter dette har. For å undersøke hvorvidt ulike leverandører i Norge planlegger å ta i bruk SNOMED CT ble det foretatt en utspørring blant de viktigste leverandørene av IKT-systemer for helse- og omsorgstjenesten. Enkelte nasjonale leverandører ønsker å ta i bruk SNOMED CT som enkle koder som et komplement til arketyper, og ellers oppleves det nasjonale leverandørmarkedet som avventende, men støttende til internasjonale standarder på området. Gjennom intervju med to av de største amerikanske leverandørene som tilbyr registrering av SNOMED CT -koder, fremkom det at den ene har implementert enkel bruk av relasjonene mellom begrepene i SNOMED CT. Organisering og forvaltning Resultatene fra referansebesøkene viser at det finnes ulike tilnærmingsmåter til hvordan man velger å organisere og forvalte SNOMED CT i de ulike medlemsland, og at de ulike tilnærmingsmåtene har forskjellige administrative og økonomiske konsekvenser. Denne rapporten belyser erfaringer og suksessfaktorer som er gjort i ulike land, og diskuterer hvordan et nasjonalt forvaltningsorgan best kan organiseres i Norge. Etablering av et nasjonalt forvaltningsorgan ( National Release Center - NRC) er en betingelse for medlemskap i IHTSDO. Det nasjonale forvaltningsorganet skal bistå med harmonisering og lokalisering av terminologien, f.eks. ved å utarbeide nasjonale utvidelser, utvikle subsett og mapping til eksisterende terminologier og oversettelse til norsk. NRC skal også fungere som grensesnitt til IHTSDO i Norge, og håndtere lisens og publisering av nye versjoner. Forvaltningsorganet vil også ivareta oppgaver vedrørende informasjonsvirksomhet, opplæring og utdanning relatert til terminologien. Det anbefales at forvaltningsorganet for SNOMED CT opprettes som en kjernegruppe på 3-4 personer for å sikre fokus og satsing på terminologien. Det er viktig å ha et sentralisert fokus for å disiplinere bruken av terminologien og unngå at det utvikles lokale versjoner. Forvaltningsorganet kan med fordel inngå i en enhet som også omfatter andre nasjonale terminologier for å sikre en helhetlig tilnærming. Mht. implementering anbefaler prosjektet å oversette og tilpasse terminologien område for område. Det er erfaringsmessig mer kostnadseffektivt og mer styrbart mht. oppfølging og implementering enn å oversette hele terminologien, som gjort i Sverige og Danmark. Portugal har inntil videre positiv erfaring med gradvis oversettelse og implementering av enkle kodeverk på de områder hvor det er behov for nasjonal helsefaglig terminologi. Prosjektet anbefaler også å utvikle håndterbare referansesett av terminologien som inneholder relevante og konsensusbaserte termer for et spesifikt område, og på den måten lette kontroll og administrering. Notat side 3 av 5

88 Det er også viktig å ha et aktiv forhold til styring, slik at man får implementert løsninger med SNOMED CT-støtte innenfor de bruksscenarioer man ønsker nasjonalt. Sverige har for en stor del latt implementering være opp til Landstingene/nasjonale registre, og dette synes ikke å ha vært en optimal modell. Portugal har en litt annen situasjon, da de har styrbare nasjonale løsninger i form av eierskap til 90 % av IKT-porteføljen i sykehusene. En sentralisert styringsmodell synes som den mest fordelaktige for å disiplinere bruken av terminologien. Konklusjon Det er gode og valide argumenter både for og imot innmelding i IHTSDO, og det er også en del argumenter som taler for å avvente en beslutning om medlemskap. Den internasjonale kartleggingen har ikke resultert i overbevisende funn vedrørende gevinst og nytteverdi, til tross for til dels store investeringer i flere land. SNOMED CTs omfang og kompleksitet gir utfordringer mht. implementering av funksjonalitet utover enkelt kodeverk. EPJ-systemene mangler på det nåværende tidspunkt funksjonalitet for å understøtte scenarier som analyse-, prosess- og beslutningsstøtte og semantiske søk fullt ut. På grunn av uavklarte forhold rundt helhetlig bruk på terminologiområdet og uavklarte avhengigheter til tilhørende informasjonsmodeller, kan det være en fordel å ha en strategi for hvordan man ønsker å ta SNOMED CT i bruk innen man beslutter innmelding i IHTSDO. Utarbeidelse av en slik strategi må koordineres med forprosjektet til Én innbygger, én journal. Det vil også være en fordel å kjenne til utviklingen av ICD-11 og den internasjonale erfaringen med SNOMED CT, spesielt UKs storsatsing Argumenter som taler for innmelding er at det ikke finnes gode alternative terminologier med samme kliniske omfang, granularitetsnivå og internasjonal rekkevidde som SNOMED CT. Det er derfor verdt å gjøre en reell og praktisk utprøving av terminologien for norske forhold. Visjonen i Én innbygger, én journal forutsetter underliggende dekkende terminologistøtte, og SNOMED CT kan være et viktig verktøy for å oppnå denne visjonen. Samtidig må kortsiktige behov for terminologi innen tannhelse og arketyper (symptomer, kontaktårsaker, anatomisk lokasjon) og utvikling av kliniske målinger oppfylles. SNOMED CT er vurdert egnet til disse bruksområdene. Prosjektet anbefaler å iverksette et utredningsprosjekt som vil inkludere SNOMED CT i et helhetlig terminologisk målbilde, og det anbefales at dette utredningsarbeidet starter så snart det kan la seg gjøre. Anbefalingen vil derfor bero på betraktninger med henblikk på fordeler og ulemper ved å ha SNOMED CT tilgjengelig i denne utredningsperioden. Prosjektet vurderer at fordelene ved å ha SNOMED CT tilgjengelig i utredningsperioden oppveier merkostnaden. Hovedgevinstene vil være at vi får en grundigere praktisk utprøving av SNOMED CT for norske forhold, et sterkere internasjonalt samarbeid og vi oppfyller behov for aktører med umiddelbart bruk for terminologien. Samtidig anbefales det at implementeringen av SNOMED CT koordineres sentralt, og at det etter endt 3- årig utforskningsperiode foretas en ny evaluering og beslutning om hvorvidt det vil være aktuelt å foreta en bredere implementering av SNOMED CT i EPJ systemene, og dermed om fortsatt relevans av SNOMED CT som understøttende terminologi til det fremtidige målbildet for strukturert journal og prosess- og beslutningsstøtte. En betingelse for anbefalingen er at konklusjonen av ASSESS CT, som gjøres tilgjengelig i løpet av juni 2016, er positiv i forhold til europeisk satsing på SNOMED CT. Signalene er på nåværende tidspunkt positive. Dette vil gi en sterkere politisk føring for fremtiden og den videreutvikling av SNOMED CT. Hvis Notat side 4 av 5

89 resultatet av ASSESS CT prosjektet mot formodning er negativt, ønsker vi å foreta en ny vurdering sett i lys av det. Hovedanbefaling: Beslutningsalternativ 1,5 Innmelding i IHTSDO med utforskningsperiode Innmelding i IHTSDO Etablere et kompetanseteam som jobber spesifikt på SNOMED CT/felles standardisert terminologi Arbeide på å løfte kompetansenivået vedrørende felles standardisert terminologi/snomed CT Etablere utredningsprosjekt som inkluderer SNOMED CT i et fremtidig helhetlig terminologisk målbilde for strukturert journal og prosess- og beslutningsstøtte Følge utviklingen for ICD-11 Gjøre SNOMED CT tilgjengelig for de som har umiddelbare behov tannhelse og arketypeutvikling Ny evaluering og beslutning om videre implementering av SNOMED CT etter endt 3-årig utforskningsperiode Notat side 5 av 5

90 Vedlegg 6 Til Dato Saksnummer Type NUFA-møte april /16 Toppnotat Fra Saksbehandler Hanne Merete Glad Jon Stolpnessæter Koordinering av internasjonale standarder Forslag til anbefaling NUFA tar orienteringen til etterretning, og setter saken på agenda for NUFA-møte i september 2016 for en grundigere gjennomgang. Bakgrunn Prosjektet Koordinering av internasjonale standarder gjennomfører vurderinger av et sett med internasjonale standarder og spesifikasjoner med spesielt fokus på interoperabilitet innen e-helseområdet. Prosjektets gjennomføringsfase startet januar 2016, og løper til juni I prosjektet deltar Direktoratet for e-helse, Nasjonal IKT og KS. Til nå er det gjort vurderinger av HL7 FHIR, HL7 v3 Messaging og IHE XDS. Prosjektet gjennomfører for tiden vurdering av openehr (spesifikasjon for arketyper). Vurderingene beskriver standardene og deres kontekst, dokumenterer evalueringene som er gjort og gir en anbefaling om bruk og bruksområder. Dette summeres i en rapport som utgjør hovedleveransen fra prosjektet. I tillegg utarbeides det presentasjonsmateriale. Prosjektet arbeider med en kommunikasjonsplan for presentasjon og forankring av resultatene. I denne planen beskrives ulike kanaler og fora for informasjon og forankring, samt forslag til måten dette bør gjøres på. En viktig del av arbeidet er å sikre at resultater og anbefalinger kommer til anvendelse, og at disse er kjent og kommunisert, eller fremstår som lett tilgjengelig informasjon. Når informasjon og vurderinger er tilgjengeliggjort vil dette kunne anvendes videre av prosjekter som løser spesifikke behov basert på e-helsestandarder, slik at dette tas med inn i vurderingene som gjøres. Neste steg kan da være å lage profiler av relevante standarder, slik det blant annet gjøres med FHIR for kritisk informasjon i kjernejournal. Denne type aktiviteter er ikke en del av dette prosjektet, men er eksempler på videre anvendelse av resultater/anbefalinger. Gjenstående arbeid i prosjektet omfatter følgende:

91 Vurdering av øvrige identifiserte standarder/spesifikasjoner; HL7 CDA, åpne lenkede data, SNOMED CT og Continua-rammeverket (for de to siste vil det kun lages oppsummeringer basert på andre prosjekters vurderinger) Komparative vurderinger mellom relevante standarder Presentasjon, kommunikasjon og forankring av resultater Det er diskutert en mulig fase 2 i prosjektet. Dette kan blant annet innebære å videreføre arbeidet i to løp; en strategisk retning og en mer praktisk tilnærming med ytterligere vurderinger av andre relevante standarder, for eksempel GS1. Prosjektet ønsker en grundigere presentasjon av resultater og anbefalinger i NUFA-møte september 2016, og sikre forankring i dette forum. Det vil også være relevant å diskutere innhold i en fase 2 av prosjektet. Notat side 2 av 2

92 Vedlegg 7 Til Dato Saksnummer Type NUFA-møte april /16 Drøfting Fra Saksbehandler FHI v/geir Bukholm Opprettelse av en nasjonal laboratoriedatabase (del av nasjonal EPJ) som et første trinn mot et nytt nasjonalt infeksjonsregistersystem Forslag til anbefaling NUFA støtter Folkehelseinstituttets videre arbeid med konseptet for konsolidering av smittevernsregistrene mot et infeksjonsregister, inklusiv en nasjonal laboratoriedatabase. NUFA støtter Folkehelseinstituttets forslag om at videre arbeid med en nasjonal lab database blir koblet til et eksisterende (eller kommende) tiltak i det nasjonale handlingsplan for Det er da viktig å fastsette eierskap for tiltaket nasjonal laboratoriedatabase. NUFA ber Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktorat for e-helse ta med seg innspillene i det videre arbeidet. Bakgrunn Den 7.mai 2015 presenterte Folkehelseinstituttet (FHI) for NUFA sitt målbilde arbeid for registre innen smittevern (sak 49/15). Dette langsiktige målbilde arbeidet er representert i den nasjonale porteføljen som «modernisering av smittevernregistrene». I NUFA møtet ble en struktur på registerløsningen presentert. Det er foreslått en løsning med to elementer: a) en nasjonal laboratorie (lab) database med hjemmel i pasientjournalloven og b) et register med hjemmel i helseregisterloven. I forbindelsen med asylsøker- og flyktningsituasjonen fikk Helsedirektoratet (HDIR) i Q tillegg nr. 44 til tildelingsbrev fra HOD med et oppdrag som ga grunnlag for opprettelse av hovedprosjekt: «Økt asylankomst Helsedirektoratets koordinerende rolle». En del av oppdraget var å koordinere helseforvaltningens innsats på direktoratsnivå mot Folkehelseinstituttet og Fylkesmannen og mot andre etaters direktoratsnivå. Den økte asylankomsten aktualiserte blant annet behovet for et system som kunne gi bedre oversikt over asylsøkernes helseopplysninger bl.a. informasjon om hvilke pasienter har gjennomgått tuberkulose screening og hvilke resultater foreligger. Delprosjektet skulle bl.a. identifisere mulige langsiktige løsninger inkludert digitale løsninger.

93 HDIRs delprosjektet arbeider nå med konseptvalg for mulige langsiktige løsninger og de to fremste kandidatene per uke 15 er K1 «Felles EPJ-installasjon m/vpn» og K4 «Helsekort for asylsøkere». FHI har nylig foreslått et nytt konsept som er lik K1 men også inkluderer en utvidelse som representerer en nasjonal lab database. I sin første versjon vil en slik database kunne være begrenset til tuberkulose resultater, for å støtte sektorens umiddelbare behov ifm. nødvendig helsehjelp for asylsøkerne/flyktningene.. Over tid vil denne databasen kunne utvides til andre kliniske områder. HDIRs delprosjekt vurderer nå om dette nye konseptet skal tas inn i sitt konseptvurderingsarbeid. Det er forventet at et konsept fra HDIRs delprosjekt skal spilles inn til NUIT for å kunne starte planlegging i FHI fremhever at: Asylsøker- og flyktningsituasjonen krever en nasjonal oversikt over pasienter med hensyn til bl.a. tuberkulose. En nasjonal lab database vil kunne løse dette, og dette haster. Regjeringens "Handlingsplan mot antibiotikaresistens" mangler et verktøy der man kan følge effekten av handlingsplanen (dvs. om resistensforholdene endres). En nasjonal lab database vil kunne løse dette, og dette haster. En nasjonal lab database kan representere en realisering av laboratorieprøvesvarelementet i "en innbygger - en journal", og vil med en utvidelse til alle laboratoriesvar (inklusiv radiologi og cancerscreening) kunne bli en tidlig realisering av deler av "en innbygger - en journal", ikke bare innen infeksjonsområdet, men på hele det kliniske området. Målbilde arbeid for registre innen smittevern beskriver en løsning der man utveksler informasjon mellom en nasjonal EPJ (lab databasen) og et register (infeksjonsregisteret). Modellen kan være interessant ifm. utredning av referansearkitektur for helseregistre. Dagens meldingsstandard for rapportering av svar fra laboratorier støtter rapportering av resultater fra medisinsk biokjemi, mikrobiologi, immunologi, hematologi, cytologi, histologi mv.) og radiologi, ref. kapittel 3.1 i standarden sending av resultater til både rekvirenten og en kopi mottaker (denne mekanismen brukes i dag for å kunne få meldepliktige lab resultater sendt til MSIS hos FHI, og skulle kunne gjenbrukes for å sende resultater til en nasjonal lab database) FHI har et sterkt ønske om at videre arbeid med en nasjonal lab database blir koblet til et eksisterende (eller kommende) tiltak i det nasjonale handlingsplan. Notat side 2 av 2

94 Vedlegg 8 Til Dato Saksnr NUFA-møte april /16-44/16 Fra Direktorat for e-helse/ Mona Holsve Ofigsbø Notat Akuttmedisinske tjenester Det er behov for oppfølging av de pågående aktiviteter som er prioritert i den nasjonale e- helseporteføljen. I tillegg til å se nærmere på fremtidige behov og aktiviteter som bør med i kommende e-helse handlingsplan for Akuttutvalget har levert NOU 2015:17, Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. Rapporten er helt sentral for å kunne vite hvordan e-helse skal understøtte de fremtidige behovene for en helhetlig akuttmedisinsk kjede. Det er ønskelig å diskutere og drøfte hvordan nåværende aktiviteter møter de fremtidige behovene, og hva som bør med i den nasjonal e-helsehandlingsplan for Det foreslås å utarbeide et IKTmålbilde for akuttkjeden for å kunne sikre ivaretagelse av nåværende aktiviteter, så vel som fremtidige IKT behov for å kunne understøtte et helhetlig akuttmedisinsk kjede. Ønsket anbefaling fra NUFA Direktoratet for e-helse ta med seg innspill fra alle innleggene i sesjonen (33/16-44/16) for å vurdere hva som bør med i handlingsplanen for e-helse

95 Vedlegg 9 Oppsummering av kartlagte kommunale aktiviteter i den akuttmedisinske kjede utenfor sykehus. Notatet gir en overordnet oversikt av kartlagte aktiviteter i kommunene. Det ble sendt følgende spørsmål til flere kommuner om: Anskaffelse av nytt EPJ kommunal legevakt? Anskaffelse av telefonsystem, system for triagering? Pågående samhandlingsprosjekter mellom LV/KAD (kommunal akutt døgnopphold) og 2. linjetjenesten? Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD? Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten? De kommuner som har svart og bidratt er: Oslo kommune, avd Aker Rælingen Molde Asker Hareide, svart for 7 kommuner på Søre Sunnmøre Birkenes kommune Mandal Arendal Trondheim kommune Lenvik Harstad Balsfjord Bardu Narvik Navn på kommune: Oslo kommune, avd Aker Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja det er besluttet å anskaffe men prosessen er ikke startet. Anskaffelse telefonsystem, system for triagering En elektronisk versjon av Manchester triage for pasienter i mottakelsene er underutprøving. Legevaktsentralen har nylig gått over fra Medisinsk indeks til et Manchester telefontriage TTA (et enkelt pdf-verktøy). Samhandlingsprosjekter mellom LV/KAD (kommunal akutt døgnopphold) og 2. linjetjenesten Ja Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ikke aktuelt i Oslo. Men KAD er organisert som et byomfattende tilbud for 15 bydeler. Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten Ja

96 Vedlegg 9 Navn på kommune: Rælingen kommune Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja, nytt system som også er for KAD (winmed?) Samhandlingsprosjekter mellom LV/KAD (kommunal akutt døgnopphold) og 2. linjetjenesten Avtalearbeid rundt avklaringer av pasienter til KAD Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten Opplæring i triage i 2015 Annet/Kommentar: Skedsmo kommune driver legevakt og KAD på vegne av flere kommuner bla Rælingen, og deres svar vil derfor være mer fullstendige enn våre på mer driftsmessige spørsmål som anskaffelser av systemer for IKT/telefoni. Navn på kommune: Molde kommune Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja/Nei: Svar: Det som er nytt her er at Hove med sitt SystemX kan kommunisere tjenestenbasert (dvs i hht. til standard) med sine omgivelser. Kommunen Molde. Anskaffelse telefonsystem, system for triagering Svar: Kjenner ikke til noen prosjekter i denne kategorien Samhandlingsprosjekter mellom LV/KAD (kommunal akutt døgnopphold) og 2. linjetjenesten Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten Svar: Her vil jeg framsnakke et prosjekt mellom Molde kommune, interkommunal KAD Molde (kommunene Molde, Nesset, Eide og Fræna), Helse Møre og Romsdal/Molde sykehus og fastlegene i Molde og omegn samt Nasjonal Kjernejournal. Det vi jobber med og har ambisjoner rundt er at Molde kommune, interkommunal KAD (Molde, Nesset, Eide og Fræna), Helse Møre og Romsdal og fastleger nå skal kommunisere tjenestebasert vba e_meldinger i hht til standard. I tillegg til dette at interkommunal LV Molde tar i bruk Kjernejournal aktivt i sin drift

97 Vedlegg 9 Navn på kommune: Asker Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja: Legevakt Asker og Bærum, Drammen legevakt, Øvre Eiker legevakt. Anskaffelse telefonsystem, system for triagering Vet ikke Samhandlingsprosjekter mellom LV/KAD (kommunal akutt døgnopphold) og 2. linjetjenesten Ja: Prosjekt felles rapporteringssystem for KAD-plasser Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja: 7 legevakter fordelt på 26 kommuner Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten Ja: Noen sporadiske prosjekter for å se på meldingsflyt mellom PLO-legevakt-fastlege Navn på kommune: Hareid, svarer for 7 kommuner på Søre Sunnmøre NEI på alle spørsmåla. Pga geografi, har alle 7 kommunar valt å opprette nokre sengeplassar i kvar kommune, knytt til 1 korttidsavdeling sjukeheim, som har fått forsterka sjukepleiardekning og legetimar. Alle kommunar brukar Gerica til dette. Alle legevakter brukar legesystem EPJ. Ingen kommunar har tett samarbeid LV/ KAD. Håper i 2016 å få starte emeldingar mellom legevakt og kommunar/ HF- når vi får klarsignal om at legeprogramma kan sende / motta tenestebasert Navn på kommune: Birkenes kommune Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja: Kristiansand LV måtte skaffe seg nytt EPJ system. De har gått for CGM legevakt, som er et undersystem av CGM 3. Anskaffelse telefonsystem, system for triagering Nei: Telefonsystemet er ikke nytt pga Triage. Det er pga alder og ustabilitet i det kobberbaserte systemet. Telefonløsninger fra 90 taller er nå utdatert og de har problemer med å sikre deletilgang og bistand om det går ned. De som drev med det på 90 tallet pensjonerer seg nå. Kristiansand LV vil legge seg på IP telefoni som de har kabling for allerede. Dette vil være backup om nytt nødnett går ned. I tillegg har de ordnet seg mobiler som ligger i serie. Disse kan det kobles over til om de andre telesystemene går ned. De trenger redundante løsninger. I forbindelse med dette kjører de et

98 Vedlegg 9 prosjekt der de ser på ny lydlogg som kan dekke IP telefoni, nødnett og våre radioer. Frem til nødnett er på plass bruker de eksisterende lydlogg og kjører den via kobberkabel. Kristiansand LV har også pågående prosjekt der de skal kjøre akuttkurs for leger og prøve å få til samtrening med ambulanse og akuttmottak. Samhandlingsprosjekter mellom LV/KAD (kommunal akutt døgnopphold) og 2. linjetjenesten Nei Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja : Knutepunktet Sørlandet, bl.a. monitorering av hjemmeboende KOLS pasienter Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten Nei Navn på kommune: Mandal Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja, i regi av DDV, IKT-samarbeid i 9 kommuner. DDV kommunene er Mandal kommune, Marnardal kommune, Lindesnes kommune, Audnedal kommune, Åseral kommune, Kvinesdal kommune, Flekkefjord kommune, Farsund kommune og Hægbostad kommune. Anskaffelse telefonsystem, system for triagering Usikker. Det er f.eks. innført Lync i noen av de 9 kommunene, og det er et ønske i de resterende også, men hvor langt det er kommet, vet jeg ikke. Samhandlingsprosjekter mellom LV/KAD (kommunal akutt døgnopphold) og 2. linjetjenesten Ja, i anbudet ble det lagt vekt på samhandling mellom legevakt og øyeblikkelig hjelp-tjenesten. Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Tja, anbudsprosessen er felles for Lindesnesregionens Medisinske Senter (LRMS), Farsund kommune og Flekkefjord kommune. Mandal kommune er deleier i LRMS, sammen med Lindesnes kommune, Marnardal kommune, Audnedal kommune og Åseral kommune. Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten Nei, men det er nettopp startet et utviklingsprosjekt med DDV i spissen om anskaffelse av felles EPJsystem i de 9 DDV kommunene. Mulig prosjektet vil favne LV/KAD. Annet/Kommentar: Som sagt er vi i startgropen med et utviklingsprosjekt (Foreløpig navn: Utvikling av fremtidsrettet digital løsning for dokumentasjon, gjenfinning av data og helhetlig pasientforløp) som startet med et ønske om det felles EPJ-system i de 9 DDV kommunene. Både Gerica, Profil og Cosdoc er i bruk i dag i disse kommunene. Det vi ser er at ingen av nåværende system dekker behovene vi som kommune har for å kunne utføre tjenestene våre. Derfor er dette et utviklingsprosjekt, der vi blant annet vil tenke nytt i forhold til lagring av data og informasjonssikkerhet. Vi vil søke tilskuddsmidler og har pr. nå sendt inn en søknad til Fylkesmannen om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68.

99 Vedlegg 9 Navn på kommune: Arendal Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Nei: Byttet fra winmed2 til System X høsten 2015 Anskaffelse telefonsystem, system for triagering Nei Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja: Arendal er vertskommune for Grimstad, Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Grimstad og Risør har noen plasser. Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten Det lyses ut felles overlegestilling for LV/KAD, det er godt samarbeid mellom KAD og pleie- og omsorgstjenesten i de deltakende kommunene, b Vi bruker Gerica på KAD og kommuniserer elektronisk med de øvrige kommunene. Navn på kommune: Trondheim kommune Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja, planlagt innføre nytt i slutten av 2016 Anskaffelse telefonsystem, system for triagering Nei vi innførte TransMed 8 oktober 2015 i vaktsentral (Helsevakten) Samhandlingsprosjekter mellom LV/KAD (kommunal akutt døgnopphold) og 2. linjetjenesten KAD er selvstendig enhet plassert på Øya Helsehus. Den er interkommunal og består av de samme kommunen som legevakten, se svar under. Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja KAD og legevakt er interkommunal med kommunene: Trondheim, Malvik, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal Samhandlingsprosjekter LV/KAD og pleie og omsorgstjenesten Ja/Nei: Usikker på hva som er spørsmålet her? Navn på kommune: Lenvik Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja, Lenvik er i prosess, men har ikke bestemt seg ennå. Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja, interkommunal legevaktsamarbeid mellom 6 kommuner: Lenvik, Dyrøy, Sørreisa, Berg, Torsken og

100 Vedlegg 9 Tranøy kommune. De samme har interkommunalt samarbeid om KAD-senger. 5 senger. Legevakt tar blodprøver og er bakvakt på KAD når ikke tilsynslege er tilstede på avdelingen. Navn på kommune: Harstad Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja, felles KAD med Lødingen, Skånland, Kvæfjord og Tjeldsund. Lokalisert i Harstad. Navn på kommune: Balsfjord Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja, felles legevakt mellom Balsfjord og Storfjord kommune. Disse har også gått sammen om KAD. 1 seng i Balsfjord kommune. Navn på kommune: Bardu Anskaffelse nytt EPJ kommunal legevakt Ja, de er i prosess for bytte av journalsystem. Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Ja, interkommunal legevakt mellom Bardu, Målselv, Lavangen, Salangen og Ibestad. KAD-senger lokalisert på legevakt. Mener det er 3 senger. Navn på kommune: Narvik Interkommunale samarbeid rundt LV/KAD Felles legevakt med Ballangen.

101 Vedlegg 10 Til Dato Saksnummer Type NUFA-møte april /16 Drøfting Fra Saksbehandler Roar Olsen Are Muri Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Forslag til anbefaling NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fra møtet. Bakgrunn, arbeidsprosess og organisering Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å utarbeide forslag til handlingsplan for perioden som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Planen skal gi en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helsetiltak av nasjonal betydning og skal utarbeides i samarbeid med sektoren. Direktoratet for e-helse har etablert en intern prosjektgruppe og en intern styringsgruppe for arbeidet, og arbeidets fremdrift tilpasses møter i Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. NUIT (med utvidet representasjon) fungerer som en sektor arbeidsgruppe for arbeidet og planlegger å møtes tre ganger før sommeren. I tillegg vil det bli gjennomført møter med representanter for helsepersonell og pasienter/brukere. Prosjektgruppen planlegger å fremlegge foreløpig utkast til mål og innsatsområder i Nasjonalt e- helsestyre 6. juni Anbefalingen vil bli bearbeidet høsten 2016 med endelig behandling i Nasjonalt e- helsestyre november Oppsummering fra NUFA-møtet 3.februar I NUFA-møtet 3.februar 2016 ble foreløpig plan for arbeidet lagt frem, og NUFA ble invitert til å gi innspill til prioriterte innsatsområder for handlingsplanens periode. Tilbakemeldingene fra NUFA var blant annet at legemiddelfeltet, samhandling og infrastruktur er svært viktige områder fremover. Hele NUFA stiller seg bak at legemiddelfeltet er et viktig område for handlingsplanens periode, og tilsvarende ble samhandling og deling av informasjon på tvers av aktører fremhevet som kritisk. Det ble også fremhevet behov for å få på plass tilstrekkelig infrastruktur og sikkerhet. NUFA mener at akuttkjeden er et viktig område men stiller spørsmål ved om f.eks. kronikerforløp er enda viktigere. Representantene fra kommunehelsetjenesten mener at forebyggende tiltak kan prioriteres foran akutte. FHI er svært opptatt av registerfeltet, mens representantene fra kommunehelsetjenesten mener det kan nedprioriteres og ønsker heller fokus på utvikling av EPJ-systemene. NUFA kommenterte også at det bør etableres transparente kriterier for utvelgelse av strategiske områder, at e-helsestrategien må understøtte utviklingsretningen i én innbygger én journal, og at det er behov for en proaktiv strategi knyttet til juridiske krav og behov.

102 Formål med e-helsestrategi og handlingsplan, og innretning av arbeidet E-helsestrategien skal legge grunnlaget for handlingsplanen og tydeliggjøre strategiske valg innen sentrale e-helseområder. Strategien og handlingsplanen skal bidra til helhetlig prioritering av innsatsområder og tiltak nasjonalt og i virksomhetene, samt være grunnlag for nasjonal porteføljestyring og forvaltningsstyring. Strategien og handlingsplanen skal beskrive mål og tilstand i Arbeidet skal bidra til å bygge de nasjonale styringsarenaene og tydeliggjøre roller og ansvar. Arbeidet legger til grunn utviklingsretningen i innstillingen fra utredningen av «én innbygger én journal». Handlingsplanens innretning vil være avhengig av Helse- og omsorgsdepartementets behandling av innstilingen, samt valg av startpunkt for anbefalt utviklingsretning. Figuren under viser foreløpige hovedaktiviteter og delleveranser i arbeidet. Foreløpig definerte e-helse effektområder, eller strategiske innsatsområder, er Innbyggers medvirkning, mestring og selvbestemmelse, Helhetlige og koordinerte pasientforløp, Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester, Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring, samt Fornying, forenkling og forbedring. Foreløpig figur under viser hovedkategoriene av e-helsekomponenter og virkemidler. Modellen er en tilpasning av WHOs modell for utvikling av e-helsestrategier. Prosjektet er i gang med å kartlegge sentrale, pågående tiltak nasjonalt og i virksomhetene, samt veikart, muligheter og begrensninger i e-helsekomponentene. Notat side 2 av 3

103 Pågående arbeid med «strategisk kontekst», vurdering av e-helse effektområder og vurderinger av sentrale e-helsekomponenter og virkemidler vil gi et bedre grunnlag for å beslutte strategi, sette mål for planperioden samt prioritere innsatsområder og tiltak. Hensikt med saken i NUFA-møtet 28.april og overordnet agenda E-helsestrategi og handlingsplan skal utarbeides i samarbeid med sektoren, og i denne forbindelse spiller NUFA en sentral rolle. I henhold til revidert mandat for NUFA, som skal vedtas av Nasjonalt e-helsestyre i møte 14.april 2016, skal NUFA være en faglig rådgiver vedrørende helsefag og arkitektur ved utarbeidelse og revisjon av nasjonal e-helsestrategi. Hensikten med denne saken i NUFA er derfor både å forankre arbeidets plan og innretning, samt å drøfte faglige problemstillinger. Prosjektgruppen vil presentere foreløpige funn og hypoteser i NUFA-møtet 28.april og legger opp til gruppearbeid og åpen drøfting rundt utvalgte tema. Det er ønskelig å involvere NUFA tett i prosessen og derfor er det satt av en hel dag til e-helsestrategi og handlingsplan Foreløpig agenda er utarbeidet og vist under. Fokus i møtet blir knyttet til utkast til mål for sentrale effektområder og status for utvalgte nasjonale e-helsekomponenter/virkemidler/løsninger. Notat side 3 av 3