Anders Ravik, E-helse Alfhild Stokke, E-helse Tor Eid, HOD. Bjarte Aksnes, E-helse Espen Stranger Seland, E-helse Ørjan Stene, E-helse

Transkript

1 Møte i NUFA Møte Fagutvalget (NUFA) Dato 22.juni 2016 Tid Kl.1000 Kl.1630 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, møterom 4117 Medlemmer Inga Nordberg, E-helse Siri Pernille Utkilen, E-helse Espen Møller, E-helse Thore Thomassen, Helsedirektoratet Kirsten Petersen, Helsedirektoratet Kirsti Pedersen, KS Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Thor Johannes Bragstad, KS Torunn Risnes, KS Grethe Almenning, KS Ann-Kristin Smilden, KS Eivind Kristiansen, NIKT Observatører Christine Bergland, E-helse Bjarte Aksnes, E-helse Espen Stranger Seland, E-helse Ørjan Stene, E-helse Robert Nystuen, Helse Sør-Øst RHF Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt-Norge RHF Henrik Andreas Sandbu, Helse Midt- Norge RHF Rune Sundset, Helse Nord RHF Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett SF Marta Ebbing, FHI Peter Holmes, FHI Henrik Paus, Difi Anders Ravik, E-helse Alfhild Stokke, E-helse Tor Eid, HOD Nasjonalt Porteføljekont or Marianne Bårtvedt van Os, E-helse Hallvard Lærum, E-helse Tone Hjelmaas Haadem, E-helse Truls Korsgaard, E-helse Kristin Bang, E-helse Espen Hetty Carlsen, E-helse Mona Holsve Ofigsbø, E-helse Lene Skjervheim, E-helse Dag 1 Sak Tema Sakstype 47/16 Godkjenning og innkalling av dagsorden 48/16 Godkjenning av referat fra møte april /16 Orientering E-helse Orientering 50/16 Orientering status og prosess for etablering av faggrupper Orientering 51/16 Nasjonal strategi og handlingsplan Drøfting 52/16 Eventuelt Sak 47/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saksunderlag 48/16 Godkjenning av referat fra møte februar 2016 Vedlegg 1: Referat NUFA april 2016 Nasjonal styring 49/16 Orientering E-helse Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse orienterer. side 1

2 50/16 Orientering status og prosess for etablering av NUFA faggrupper Hallvard Lærum, Direktoratet for e-helse, orienterer. 51/16 Nasjonal strategi og handlingsplan Innledning og resultater fra gruppeoppgavene i NUFA 3.februar og 28.april 2016 Direktoratet for e-helse presenterer: Plan og formål for sesjonen Status og innretning for e-helsestrategi og handlingsplan Resultater fra gruppeoppgavene i NUFA 3.februar vedr. innsatsområder Resultater fra gruppeoppgavene i NUFA 28.april vedr. kapabiliteter Vedlegg 2a: Saksunderlag Vedlegg 2b: Presentasjon Revidert målbilde og effektområder Direktoratet for e-helse presenterer: 15 min innledende Revidert målbilde og effektområder presentasjon Ambisjonsnivå 2030 Hovedmål 2023 Gruppeoppgave: Drøfte utkast til hovedmål 2023 per effektområde (1,2,3) For hvert effektområde gis gruppene 5 minutter til kort å drøfte internt i gruppen før diskusjon i plenum Spørsmål til gruppene: - Dekker målene som er formulert for 2023 det som er viktigst for dette effektområde? - Er målene realistiske - Er det noe som mangler eller bør tas ut? Gruppearbeid 60 min totalt: 20 min gruppearbeid per effektområde (innledning 5 min, grupper 5 min, drøfting i plenum 10 min) LUNSJ Verifisere strategisk retning og innsatsområder Direktoratet for e-helse presenterer: Forslag til strategiske innsatsområder Gruppeoppgave: Drøfte utkast til innsatsområder Spørsmål til gruppene: - Gitt utkast til hovedmål, hvilke innsatsområder bør det fokuseres på og hvorfor? - Hvilke av disse innsatsområder bør prioriteres? 15 min innledende presentasjon Gruppearbeid 90 min (grupper 45 min, vektet avstemming og drøfting i plenum 45 min) KAFFEPAUSE Resultater fra kartleggingen av nåsituasjonen og innledning til gruppearbeid Direktoratet for e-helse presenterer: 30 min presentasjon Resultater av kartlegging av nåsituasjonen for den nasjonale portefølje og RHFenes portefølje Strategiske utfordringer Prosess og arbeid knyttet til bruk av virkemidler for å oppnå side 2

3 hovedmålene Introduksjon knyttet til rammeverk og prosess for arbeid medvirkemidler. Gruppearbeid: Formål er å teste rammeverket Utvalgte hovedmål for 2023 fordeles på gruppene For hvert mål skal gruppene skissere hva som skal til innen hvert virkemiddel for å realisere målet 10 min presentasjon 20 min gruppearbeid, 30 min diskusjon i plenum 52/16 Eventuelt Neste møte september, Thon Arena Hotel, Lillestrøm Frist innmelding av saker: side 3

4 Vedlegg 1 Møte i NUFA Møte Fagutvalget (NUFA) Dato april 2016 Tid Kl.1000 (dag 1) Kl.1600 (dag2) Sted Thon Arena Hotell, Lillestrøm (rett ved varemessa) Til stede Inga Nordberg, e-helse Siri Pernille Utkilen, e-helse Espen Møller, e-helse Thore Thomassen, Helsedirektoratet Kirsten Petersen, Helsedirektoratet Kirsti Pedersen, KS Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Thor Johannes Bragstad, KS Eivind Kristiansen, NIKT Robert Nystuen, Helse Sør-Øst RHF Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt-Norge RHF Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett SF Marta Ebbing, FHI Peter Holmes, FHI Henrik Paus, Difi Ikke til stede Ann-Kristin Smilden, KS Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Observatører Nasjonalt Porteføljekont or Bjarte Aksnes, e-helse Espen Stranger Seland, e-helse Hanne Margrethe Glad, e-helse Roar Olsen, e-helse Anders Ravik, e-helse Alfhild Stokke, e-helse Darlen Gjølstad, HOD (27. sept.) Kristian Skauli, HOD (27.sept.) Rune Røren, e-helse (28.sept.) Ole Johan Kvan, e-helse (28.sept.) Are Muri, e-helse (28.sept.) Torbjørn Undeland, e-helse (28.sept.) Christine Bergland, e-helse (28.sept.) Marianne Bårtvedt van Os, e-helse Truls Korsgaard, e-helse Kristin Bang, e-helse Lene Skjervheim, e-helse 27.sept./Akuttsesjonen: Jesper Rådberg, JD Erik Liaklev, JD Håkon Gammelsæter, HOD Iren Grøndahl, e-helse Marie Vikdal, e-helse Tine Gran-Johansen, e-helse Jon Helge Andersen, e-helse Ørjan Bye Stange, NIKT Jakob Grimstveit, NIKT Steinar Olsen, Helsedirektoratet Håkon Haaheim, Helsedirektoratet Eirik Nikolai Eriksen, DNLF Merete Lyngstad, NSF Oddvar Hagen, NSF Vitalii Ikoev, UiO Espen Hetty Carlsen, e-helse Mona Holsve Ofigsbø, e-helse side 1

5 Vedlegg 1 Dag 1 Sak Tema Sakstype 22/16 Godkjenning og innkalling av dagsorden 23/16 Godkjenning av referat fra møte februar /16-26/16 Nasjonal styring 24/16 Orientering E-helse Orientering 25/16 Orientering fra nasjonalt porteføljekontor Orientering 26/16 Orientering revidert mandat og representasjon i NUFA og Orientering NUIT 27/16-30/16 Oppfølgingssaker 27/16 Helsekort for gravide Drøfting 28/16 Felles mottaksprosjekt for modernisering av folkeregisteret Orientering 29/16 Konklusjoner og anbefaling vedr. SNOMED CT Orientering 30/16 Internasjonale standarder Drøfting 31/16 Opprettelse av en nasjonal laboratoriedatabase (del av nasjonal EPJ) som et første trinn mot et nytt nasjonalt infeksjonsregistersystem Drøfting LUNSJ 32/16 42/16 Sesjon for akuttmedisinske tjenester Drøfting 32/16 Innledning 33/16 NOU 2015:17, Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus 34/16 Sykepleierforbundets sine refleksjoner til NOU 2015:17 35/16 Legeforeningen sine refleksjoner til NOU 2015:17 36/16 Nasjonalt nødmeldetjeneste 37/16 Medisinsk nødmeldetjeneste 38/16 Ny teknologi AMK 39/16 Pågående aktiviteter i kommunene 40/16 Velferdsteknologi 41/16 Prehospital EPJ (HIT) 42/16 Erfaringer med bruk av kjernejournal 43/16 Kodeverk for ambulanse (prehospital satsing) 44/16 Robust mobilt helsenett Dag 2 Sak Tema Sakstype 45/16 Sesjon Nasjonal strategi og handlingsplan e-helse Drøfting 46/16 Eventuelt side 2

6 Vedlegg 1 DAG 1 Sak 22/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saksunderlag 23/16 Godkjenning av referat fra møte februar 2016 Vedlegg 1: Referatforslag NUFA februar 2016 Nasjonal styring 24/16 Orientering E-helse Inga Nordberg orienterte om den videre prosessen med utarbeidelse av en Nasjonal Strategi og handlingsplan e-helse og status på Én innbygger, én journal, herunder koordineringen opp mot anskaffelsen i Helse Midt-Norge. 25/16 Orientering fra nasjonalt porteføljekontor Kristin Bang orienterte om arbeidet med utvikling av den nasjonale styringsmodellen og porteføljestyringsprosessen. Målet er at Nasjonalt e-helsestyre skal stille seg bak porteføljestyringsprosessen og danne grunnlag for prioriteringer. 26/16 Orientering nytt mandat og revidering av representasjon i NUFA og NUIT Marianne B. van Os orienterte omkring de reviderte mandatene for NUIT og NUFA, og at det vurderes å opprette arbeidsgrupper i NUFAregi. Den helsefaglige rollen og fokus på faglig kompetanse ønskes styrket, og dette legges til grunn når man nå foretar en revidering av representasjonen Vedlegg 2: Toppnotat og forslag mandater Innspill fra utvalget: Det ble kommentert at det bør tas høyde for at representantene har kompetanse innen FoU og er oppdaterte på internasjonale trender innen området. Med hensyn til tidsbruk ble det kommentert at det vil være krevende for representantene å bruke mye mer tid enn i dag, og at man eventuelt bør vurdere å frikjøpe ressursene. Representantene fra RHFene er konkret bedt om 10% tidsbruk til NUFA arbeid, og øvrige aktører hvor det er mere sårbart å ta ut tid er bedt om en forhøyet innsats sammenlignet med i dag. Det ble kommentert at det var litt uklart om kommunene skulle representere sin egen kommune eller kommunene som helhet. Direktoratet for e-helse ønsker at det skal være representasjon for alle kommuner, men innser at dette kan være utfordrende. Det ble gitt innspill på at man bør bruke NUFA-møtene og tiden mellom på en effektiv måte, og at ideen med hensyn til faggrupper er positiv, men at det er en utfordring med kapasitet for de fleste medlemmer. side 3

7 Vedlegg 1 Eventuelt kan man vurdere at det åpnes for representanter utenfor NUFA i faggruppene. Når revidert representasjon og innsatsområdene fra strategi og handlingsplan er på plass vil det komme mer informasjon, og målet er at faggrupper skal være på plass til septembermøtet. Ønsket anbefaling: NUFA er orientert om reviderte mandater for NUIT og NUFA og om igangsatt prosess for revidering av representasjon som følge av mandatene. Oppfølgingssaker 27/16 Helsekort for gravide Kari Jørgensen, Direktoratet for e-helse innledet. 0.7 versjonen av rapporten er tilsendt som saksunderlag, og formålet er å drøfte teknisk løsningskonsept og funksjonelt løsningsforslag til løsning for helsekort for gravide. Forslag til gjennomføringsplan ble også presentert. Vedlegg 3a: Toppnotat Vedlegg 3b: Prosjektforslag v0.7 Prosjektgruppen har sett på løsningsalternativer som er blitt vurdert tidligere. Analysen tilsier at en felles løsning med tilgang for alle aktører er å foretrekke. Tett integrasjon med EPJ løsninger og «single sign on» er å fortrekke fremfor portalløsning. Veikart basert på bruker. Det er 4 overordnede tekniske måter å løse konseptet på. K2 anbefales. Juridisk betyr dette en opprettelse av et nasjonalt register etter pasientjournalloven 10. Prosess for ny forskrift er 1-1,5 år, utvikling kan foregå parallelt med forskriftsarbeid. Starter utviklingen i 2016 og settes i produksjon i slutten av 2017 under forutsetning av ny forskrift. Innspill fra utvalget: Det ble stilt spørsmål til hvorfor ikke 9 eller 19 kan anvendes. 10 er valgt fordi det er en delmengde av journal. Det ble kommentert at tilgangen må være sømløs og ikke baseres på flere pålogginger. Det samarbeides med FIA programmet omkring sikkerhet. Legges inn som del av teknisk løsning inn mot helsepersonell plattform. Med hensyn til dokumentasjonsplikten, og hvordan det sikres informasjonsflyt mellom nivåene når det skal informeres om at en kvinne er gravid, så vil alt helsepersonell kunne få tilgang til dette gjennom API er og egne PAS/EPJ/Fagsystemer. Med hensyn til beslutningsstøtte og monitorering legges ambisjonsnivået lavt. Det blir kun utviklet varsel på avvik fra retningslinjer. Fokuserer på retningslinjer fra Det lages en plattform som kan ta inn nye retningslinjer fortløpende. FHI vil utarbeide et notat der de vurderer det overordnede juridiske og tekniske mulighetene for å hente ut informasjon (innholdselementer) fra EHK. Det er ikke gått i detalj ennå med hensyn til samsnakking med PAS/EPJog/eller leverandørene av fagsystemene men dette tas med i side 4

8 Vedlegg 1 planleggingsfasen. Henvisninger er ofte tidlig varsel, og bør vurderes å tas inn i løsning. Henvisninger kan bli synlige i løsningen, men det arbeides ikke med utvikling av henvisninger spesifikt i prosjektet. Det ble kommentert at styringsgruppen ser intern ut, og stilles spørsmål til hvordan prosjektet vil sikre forankring i sektoren. Sektoren skal inn i neste fase; planleggingsfasen. I konseptfasen har mye av arbeidet vært internt pga. tidsperspektivet. Viktig fremover mht. forankring. Det ble kommentert at tidsplanen virker optimistisk. Tidsplanen er utarbeidet ut fra forutsetning av å få estimerte midler og ressurser, og at det blir prioritert. Oppfølging av mor er viktig, men helsekortet bør også inkludere barnet, ref. rapporten. FHI er bekymret for om det er tatt høyde for integreringen mot edår. Det kommenteres fra Helsedirektoratet at Helsekort for gravide bør utvikles til å være noe annet enn papirløsningen som er i dag med helsepersonell i fokus. Den gravide bør være fokuset, og den gravides perspektiv bør løftes opp. Den gravide må eie helsekortet, og ønsker at dette skal være mere synlig. Helsedirektoratet ønsker å være med i Styringsgruppen i neste fase. Det kommenteres fra kommunehelsetjenesten at rammene for utviklingen av løsningen ikke må være så stram, at det ikke vil være mulig å integrere med andre systemer på et senere tidspunkt. Ønsket anbefaling: 1. NUFA anbefaler det funksjonelle løsningskonseptet slik det foreligger i prosjektforslaget, med tilhørende veikart, ambisjonsnivå og gjennomføringsplan. 2. NUFA anbefaler å gå for konsept 2 (K2) for tekniske løsningsvalg. 28/16 Felles mottaksprosjekt for modernisering av folkeregisteret Inger Marie Finborud, Direktoratet for e-helse, orienterte om mottaksprosjektet for modernisering av folkeregisteret. Formålet var å orientere om at prosjektet er startet og hvilke problemstillinger som ønskes å fokusere på. Kommer tilbake i NUFA til høsten med lengre sesjon vedrørende drøfting av konsept. Vedlegg 4: Toppnotat Prosjektet er nå i konseptfasen. En jobb å gjøre med å samordne prosjektplan med SKATT. Utarbeider informasjonsmodell. Innspill fra utvalget: Det ble spurt om status med hensyn til D-nr ved ankomst asylsøkere.. Helsedirektoratet arbeider med en kortsiktig løsning. Prosjektet skal ivareta de langsiktige behovene inn mot modernisert Folkeregister. Prosjektet er også meldt inn til NUIT. side 5

9 Vedlegg 1 Ønsket anbefaling: NUFA er orientert om at Felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregisteret er startet, og vil at det kommer tilbake til høsten. 29/16 Konklusjoner og anbefaling vedr. SNOMED CT Marianne B. van Os, Direktoratet for e-helse, orienterte om konklusjoner av vurderingen av SNOMED CT for den norske helsetjenesten, samt anbefaling i forhold til nasjonalt medlemskap av IHTSDO, som er samarbeidsorganisasjonen bak SNOMED CT. Vedlegg 5: Toppnotat Rapporten anbefaler innmelding i IHTSDO med en 3 årig utforskningsperiode som vil fokusere på å løfte kompetansenivået vedrørende SNOMED CT i Norge, og sette SNOMED CT i et helhetlig terminologisk målbilde for strukturert journal og prosess- og beslutningsstøtte. Samtidig gjøres SNOMED CT tilgjengelig for aktører med umiddelbare behov for terminologien, som tannhelse og ved utvikling av arketyper. Tannhelse vil være pilotimplementering. Innspill fra utvalget: Det ble kommentert at det er bra at man har kommet så langt i vurderingen av SNOMED CT. Det er viktig lærdom, og en veldig bra rapport. FHI ønsker å vite hvilke aktører i sektoren som vil involveres i neste fase. Planlegging er i gang, og det gode samarbeid med sektoren ved utarbeidelse av beslutningsgrunnlaget vil fortsette i neste fase. Akkurat hvilke aktører som involveres når er ikke endelig planlagt. Nasjonal lisens for SNOMED CT koster ca. 1,4 mnok per år, og da kan alle nasjonale aktører bruke terminologien uten ekstra kostnader. Ønsket anbefaling: NUFA er orientert om konklusjoner og anbefaling i forbindelse med vurderingen av SNOMED CT for den norske helsetjenesten. 30/16 Internasjonale standarder Bjarte Aksnes, Direktoratet for e-helse, orienterte om status på Vedlegg 6: prosjektet: koordinering av internasjonale standarder. Saksunderlag Prosjektet ser på de internasjonale standarder og spesifikasjoner, spesielt med henblikk på interoperabilitet. Følgende standarder og spesifikasjoner blir vurdert kvalitativt og kvantitativt: HL7 FHIR, HL7 v3 Messaging, IHE XDS, openehr spesifikasjon, HL7 CDA og åpne lenkede data. Prosjektet fase 1 planlegges sluttført innen sommeren Prosjektets fase 2 er under planlegging. Innspill fra utvalget: Det ble kommentert at informasjonen fra dette prosjektet er nyttig, og det ble stilt spørsmål om prosjektet også ser på standarder inn mot medisinsk-teknisk utstyr. Per i dag blir standarder mot MTU ivaretatt av Helsedirektoratet. Velferdsteknologiprogrammet berører det også, for side 6

10 Vedlegg 1 eksempel i forhold til Continua. Det er viktig å være tydelig på hva som er omfattet og ikke. Krav til utstyr eller kommunikasjon mellom utstyr og system. Vil være positivt å arbeide tettere med Helsedirektoratet. Ønsket anbefaling: NUFA tar orienteringen til etterretning, og setter saken på agenda for NUFA-møte i september 2016 for en grundigere gjennomgang. 31/16 Opprettelse av en nasjonal laboratoriedatabase (del av nasjonal EPJ) som et første trinn mot et nytt nasjonalt infeksjonsregistersystem Geir Bukholm og Peter Holmes fra FHI orienterte om behovet for Nasjonal laboratoriedatabase som nødvendig forutsetning for å få på plass et fungerende system for infeksjonsforebygging og kontroll. Det er nå presserende å få på plass et slikt system gitt dagens utfordringer med migrasjon av folk over landegrenser og utvikling av antibiotikaresistens. I første omgang gjelder dette tuberkulose: For å få oversikt over folks tuberkulosestatus, trengs både screeningdata (negative og positive), og data om resistensforhold Vedlegg 7: Saksunderlag En nasjonal laboratoriedatabase vil kunne gi grunnlag for tilgang til korrekte og oppdaterte opplysninger om folks tuberkulosestatus for hele helsetjenesten og for smittevernregistrene, og vil således bidra til å oppfylle regjeringens strategi og handlingsplan mot antibiotikaresistens. En nasjonal laboratoriedatabase kan etableres trinnvis og vil kunne representere en tidlig leveranse i arbeidet med «en innbygger en journal» fordi - Laboratoriedata i utgangspunktet ofte er strukturert - Laboratoriedata i utgangspunktet stammer både fra primær- og spesialisthelsetjenesten Innspill fra utvalget: Medlemmene i NUFA ga uttrykk for at etablering av en laboratoriedatabase er en fornuftig og god ide. Løsningen vil unngå at man etablerer små spesialløsninger. Tekniske og juridiske spørsmål må avklares. Det ble også reist spørsmål om laboratoriedatabasen kan stå som et frittstående tiltak, uten alle koblingene til registre. En nasjonal laboratoriedatabase vil kunne danne en infrastruktur for både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og tiltaket vil være i tråd med intensjonen i Én innbygger, én journal. Regulering av tilgangsstyring må avklares juridisk. Det ble kommentert at leveranser som er nødvendige på kort sikt ikke nødvendigvis må tilfredsstille Én innbygger, én journal -konseptet. Fastlegenes systemer har ikke så mye å bidra med i denne sammenhengen. Data til den nasjonale laboratoriedatabasen må hentes fra de laboratorieadministrative systemene. Det ble understreket at ved å sørge for at fastlegene får tilgang, vil det sikre kvalitet og sikkerhet i tjenestene på infeksjonsfeltet. NUFA støtter at det er behov for en nasjonal laboratoriedatabase, og NUFA ønsker at det jobbes videre med forankring og scope. side 7

11 Vedlegg 1 Avhengigheter må klarlegges og diskuteres ordentlig i portefølje. Viktig å finne eierskap for laboratoriedatabasen. Prinsipielt er dette ikke et helseregister, men en del av EPJ og det er derfor ikke naturlig at FHI eier databasen og den videre prosessen. Samtidig er den nasjonale laboratoriedatabasen et helt nødvendig element for opprettelsen av et nasjonalt smittevernregister. Det er rimelig at FHI forvalter selve smittevernregisteret (som vil hente data fra laboratoriedatabasen). NUFA mener derfor at Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet arbeider videre med en helhetlig løsning der man blant annet avklarer eierskapet til laboratoriedatabasen. Ønsket anbefaling: NUFA støtter Folkehelseinstituttets videre arbeid med konseptet for konsolidering av smittevernsregistrene mot et infeksjonsregister, inklusiv en nasjonal laboratoriedatabase. NUFA støtter Folkehelseinstituttets forslag om at videre arbeid med en nasjonal lab database blir koblet til et eksisterende (eller kommende) tiltak i det nasjonale handlingsplan for Det er da viktig å fastsette eierskap for tiltaket nasjonal laboratoriedatabase. NUFA ber Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktorat for e-helse ta med seg innspillene i det videre arbeidet. LUNSJ Sesjon akuttmedisinske tjenester 32/16 Innledning Mona Holsve Ofigsbø, E-helse, innledet sesjonen med at det var behov for oppfølging av de pågående aktiviteter som er prioritert i den nasjonale e-helseporteføljen. I tillegg til å se nærmere på fremtidige behov og aktiviteter som bør med i kommende e-helse handlingsplan for Oppsummering av sakene; 33/16 44/16 Akuttmedisinske nettverket er et krevende område med mange aktører og pågående IKT-prosjekter. Det er behov for koordinering av parallelle IKT-prosjekter. AMK anskaffelsen bør ta hensyn til, og inkludere kommunene, da AMK og LV har godt sammenfallende funksjonelle behov. Ønsket anbefaling (felles vedtak for hele sesjonen): NUFA ber Direktoratet for e-helse ta med seg innspill fra alle innleggene i sesjonen (33/16-44/16) og vurdere hva som bør med i handlingsplanen for e-helse, Helsefaglige behov 33/16 NOU 2015:17, Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus Håkon Gammelsæter, presenterte akuttutvalget sitt arbeid innen akuttmedisinske nettverk. Generelt er det god kvalitet i akuttmedisinske beredskap i Norge, men det er store ulikheter i tilbudet. De viktigste IKT-relatert forslagene fra utredningen er: - etablering av en felles PPJ (store deler av dokumentasjonen er borte viser T. Staff forskning, 50 % av dokumentasjon er tapt) side 8

12 Vedlegg 1 - Automatisk datafangst til pasientens journal fra hele det prehospital pasientforløpet - Digitalt samarbeid mellom LV- og AMK-sentraler og med de andre nødetatene - Logistikk- og beslutningsstøtteverktøy i nødmeldetjenesten Innspill og kommentarer fra NUFA - Prehospital EPJ har gått fra å beskrive funksjon til løsning, og at det er tidlig å konkludere med at det bør være en felles journal, det viktigste er at informasjonen følger pasienten - Prehospital EPJ bør også inkludere kommunal legevakt - Hvordan sikre kompetanse når legene i distriktene bytter ofte jobb 34/16 Sykepleierforbundets sine refleksjoner til NOU 2015: Oddvar Hagen, Sykepleierforbundet, presenterte deres refleksjoner til NOU'en fra et helsefaglig ståsted med fokus på hvordan e-helse bør understøtte de fremtidige behov for samhandling og informasjonsdeling i den akuttmedisinske tjeneste. Deres hovedbudskap på først og fremst er at det er behov for en samlet strategi og handlingsplan for IKT-støtte i de prehospitale tjenestene. For å kunne gjøre en prioritering av tiltak er det behov for en grundig vurdering av hva som er de mest presserende behovene. Sykepleierne er en del av alle ledd i det akuttmedisinske nettverket og det er behov for: 10 min presentasjon 10 min diskusjon - integrasjon mellom EPJ systemer - informasjonsflyt i nåtid, beslutningsstøtte, tilgang til Kjernejournal - felles kommunikasjons- og EPJ løsning Innspill og kommentarer fra NUFA - Hvordan er paramedic utdanningen ivaretatt 35/16 Legeforeningen sine refleksjoner til NOU 2015: Eirik Nikolai Arnesen, Legeforeningen, presenterte deres refleksjoner til NOU'en fra et helsefaglig ståsted med fokus på hvordan e-helse bør understøtte de fremtidige behov for samhandling og informasjonsdeling i den akuttmedisinske tjeneste. 10 min presentasjon 10 min diskusjon Det er vanskelig å standardisere et pasientforløp i den akuttmedisinske tjenesten, da realiteten er at det er veldig forskjell i hvordan forløpet utarter seg, og mange involverte aktører. Det er mange utfordringer innen legemiddelområdet og dobbeltføring av legemidler på SØF, da det mangler integrasjoner mellom systemene. Videre er det mange funksjonelle krav for lege i akuttmedisinsk kjede. Innspill og kommentarer fra NUFA - Bra at alle perspektiver kom med realiteten - Hva er epidemiologien på forskjellige tider av døgnet. Roller og kompetansedeling må optimeres. - Legevaktsentralen hvordan forbedre? side 9

13 Vedlegg 1 Prosjekter og aktiviteter innen samhandling og informasjonsdeling 36/16 Program for forbedring av nødmeldingstjenesten Jesper Rådberg, Justis- og beredskapsdepartementet orienterte om resultater fra nasjonal nødmeldingsprosjektet og det videre arbeid, herunder behov for tverrsektoriell samhandling mellom brann, politi og helse ved nødmeldetjenesten. En har gått bort fra ett felles nødnummer. Det skal ikke etableres felles sentraler mellom etatene, men i størst mulig grad av samlokalisering. Justis og helse er med på en nasjonal utredning KVU Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. Helse utreder optimal organisering av medisinsk nødmeldetjeneste for sin sektor. Innspill til organisering av nødnett Ole-Johan Kvan, Direktoratet for e-helse, orienterte om deres tilbakemeldinger vedrørende organisering av driften av Nødnett opp mot økt gjennomføringsevne. 37/16 Medisinsk nødmeldetjeneste Steinar Olsen, Helsedirektoratet presenterte utviklingen av akuttmedisinske tjenester og behovet for å sikre tilgang til godt koordinerte helsetjenester for befolkningen, herunder behovet for fremtidig teknologi og støttesystemer. Innføringen av felles Nødnett for alle etatene var et resultat av å gå fra tre ulike nødsamband til ett, noe som er viktig for å få til gode koordinerte tjenester og samhandling rundt der pasienten befinner seg. Fremtidens akuttmedisinske tjenester trenger både kommunikasjonsog informasjonsteknologi, medisinsk teknologi og velferdsteknologi for å skape en fremtidsrettet effektiv tjeneste for morgendagens behov i befolkningen. Innspill og kommentarer fra NUFA - Presentasjonen ga en god fokus på viktigheten av å se dette fra pasientperspektivet og behov for sammenhengende informasjon og beslutningsstøtte rundt den enkelte hendelse. - Vanskelig å beslutte og skape en koordinert IKT-utvikling i sektoren uten et felles målbilde - Kommunehelsetjenesten blir det svake leddet uten en helhetlig tilnærming. - Hva er de viktige stegene? Har man god nok oversikt over behovene? 38/16 Ny teknologi AMK Torgny Neuman, Helse Vest IKT orienterte om status for anskaffelsen av ny IT-løsninger for landets AMK-sentraler. Det viste seg å være godt sammenfallende funksjonelle behov mellom spesialisthelsetjenesten side 10

14 Vedlegg 1 (AMK sentralene) og primærhelsetjenesten (legevaktsentralene). Det er derfor undersøkt muligheten for at anskaffelsen også kan gjelde for primærhelsetjenesten, men de juridiske vurderinger man har innhentet har så langt konkludert med at dette ikke er mulig da det er vurdert som svært tidkrevende. Dette vil bli behandlet i Styringsgruppemøte 3. mai. Innspill og kommentarer fra NUFA - Det ble stilt spørsmål om anskaffelsen bør ta hensyn til og inkludere kommunene - Bør det etableres en metode for å sikre at kommunene blir ivaretatt i denne og fremtidige anskaffelser. 39/16 Pågående aktiviteter i kommunene Kirsti Pedersen, KS, presenterte en overordnet oversikt over kartlagte Vedlegg 9: aktiviteter innen legevakt/kad i kommunene med relevans for de Saksunderlag akuttmedisinske tjenestene. Det var totalt 75 kommuner som har deltatt og svart på undersøkelsen ble sendt gjennom KommUT nettverket i NHN. Kort oppsummert fra undersøkelsen var at: 10 min presentasjon 5 min diskusjon - Mange har interkommunale samarbeid - Mange er i gang for å anskaffe kommunal EPJ for legevakt og KAD - Stor forskjell på små og store kommuner, også geografi, vanskelig å tenke likt på alle steder - Behov for bedre samhandling ved overføring av innbygger fra et nivå til et annet, er liten grad samarbeid mellom primær og spesialist 40/16 Velferdsteknologi Jon-Helge Andersen, Direktoratet for e-helse, presenterte velferdsteknologi og hvordan akuttmedisinske kjede kan nyttiggjøre seg det mulighetsrommet som velferdsteknologiske løsningen kan gi den akuttmedisinske kjeden. Det er mer konvergens mot medisinsk teknologi i spesialisthelsetjenesten som flyttes ut til pasientene. Det blir viktig med god ivaretagelse av personvern og informasjonssikkerhet. Det vil kreve et regelverksarbeid, og utarbeide lage et veikart for dette. Innspill og kommentarer fra NUFA - Hvis man lener seg enda lenger fram, så vil en også se at spesialisthelsetjenesten flyttes mer ut i hjemmene. Bør vurdere felles strategi rundt dette - Det ligger mye økonomi i velferdsteknologi, det blir viktig å fokusere på hva som er viktigst for pasienten. Samtidig som det må fokusere på om pasienten ønsker dette - Det er viktig med en bevisstgjøring ved bruk av teknologien ovenfor ulike gruppe mennesker, flere eldre er gjerne føyelige og sier ja til alt. - Det anbefales å ha hovedfokus på å øke pasientens egen side 11

15 Vedlegg 1 mestring og håndtering av egen sykdom eller egen omsorg, mer enn å fokusere på oppfølging av kroniske pasienter. - Det kan bli utfordringer med mye informasjon fra pasientene - Det er mange barrierer, det er en positiv erkjennelse om at man flytter vurderinger «ut» til responssentrene. Dette vil krever kulturelle og prosess endringer - Mulighetene for å ta ut økonomiske gevinster er store, men pasienten må settes i sentrum. - Viktig å ivareta helheten rundt pasienten og ikke bare f.eks. tilrettelegge for velferdsteknologi. Dette kan føre til en fragmentering av helsetjenesten i stedet for helhet. - Viktig med følgeforskning. 41/16 Prehospital EPJ Ørjan Bye, NIKT, presenterte prosjektet prehospital EPJ. Det er i en konseptfase hvor fokus er en prehospital EPJ til bruk i ambulansetjenesten. Det er usikkert om dette bør være en nasjonal eller regional løsning Innspill og kommentarer fra NUFA - Dette bør sees i sammenheng med journal og klinisk dokumentasjon for øvrig i sykehus og primærhelsetjeneste - Anbefaler å sende rapporten ut på høring utover spesialisthelsetjenesten før det tas en endelig beslutning på valg av konseptløsning. - Hvilke pasientjournal vil dette bli en del av - Anbefaler å ikke bruke for mye tid på om dette bør være en nasjonal eller regional løsning 42/16 Erfaringer med bruk av kjernejournal Masterstudent Vitalii Ikoev fra Institutt for helse og samfunn, UiO, presentere foreløpig resultater fra en undersøkelse blant norske leger for deres erfaringer ved bruk av kjernejournal. Foreløpige funn er at det er betydelig lavere bredding av kjernejournal i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Videre er det ulik opplevelse av nytteverdien. Eksempel er at Med. Overleger, mente det var nyttig, men ikke spesialistene i klinisk praksis, da det mangler mye info i KJ og de må uansett slå opp i EPJ eller spørre pasientens. Likevel er det tydelige gode tilbakemeldinger på nytteverdi fra brukere i sektoren. Innspill og kommentarer fra NUFA - Det er viktig å skille på Kjernejournal og patient summery mhp funksjonalitet. - I Scotland viste det seg at det er mest sykepleiere som bruker kjernejournal og printer ut til leger. Dette kan være en forklaring på hvor mye kjernejournal blir brukt. - Det er ønske om å få masteroppgaven når den er ferdigstilt side 12

16 Vedlegg 1 Prosjekter og aktiviteter innen kodeverk og IKT-infrastrukturer 43/16 Kodeverk for ambulanse (prehospital satsing) Steinar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte om status og planer for prosjektet kodeverk for ambulanse. Mål for prosjektet er: - Utvikle nasjonal styringsinformasjon og felles begrepsbruk for ambulansetjenesten - Data skal kunne brukes til forskningsformål og gi pasienter, brukere og befolkningen informasjon om kvaliteten på tjenesten - Gi grunnlag for registrering og rapportering av tilstand, aktiviteter, prosedyrer og administrativ informasjon - Gi tjenesten på alle nivå informasjon til kvalitetsforbedring, benchmarking og styring - Et av flere grunnlag for nasjonal elektronisk ambulansejournal 44/16 Robust mobilt helsenett Jakob Grimstveit, NIKT, orienterte om status og planer for behovet for robust mobilt helsenett for ambulanse (båt, bil og luft), herunder konsepter og løsningsalternativer. Robust mobilt helsenett anbefaler å gjenbruke eksisterende infrastrukturer og kan brukes både for både ambulanse og noen velferdstjenester. Innspill og kommentarer fra NUFA - Dette bør også kunne benyttes for hjemmetjenestene - Det å jobbe med avtalebiten og priser er viktig slik at alle kan benytte seg av en slik infrastruktur. DAG 2 Sak Saksunderlag 45/16 Sesjon Nasjonal strategi og handlingsplan e-helse (Agenda er foreløpig og kan bli justert frem mot møtet) Overordnet innledning Vedlegg 10: Innledning Saksunderlag Are Muri, Direktoratet for e-helse, presenterte innretning, organisering og plan for arbeidet med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Finansielle rammer for nasjonal utvikling ble kort drøftet. Det kom spørsmål om man antar at de finansielle rammene er som i dag, og det ble kommentert at man bør anta at rammene til nasjonal utvikling skal øke i perioden, for eksempel ved mer samfinansiering fra de regionale helseforetakene og muligens tilskuddsmidler til e-helse i kommunene. Det ble kommentert at det blir viktig å sikre finansiering til nasjonal infrastruktur. Strategi og handlingsplan skal utarbeide forslag til finansieringsmodeller. Det ble kommentert at nåværende handlingsplan ( ) er bra og at man bør oppsummere denne i videre arbeid. Det ble også kommentert at perioden for handlingsplanen er kort og at man må prioritere, og at det i den forbindelse blir viktig å synliggjøre effektene av tiltakene. Det er også viktig med objektive prioriteringskriterier. Det virker tydelig at infrastruktur bør løses nasjonalt, men det er ulike syn på hvor mye den nasjonale infrastrukturen skal dekke, og hvor mye som skal løses side 13

17 Vedlegg 1 lokalt/regionalt. Strategi og handlingsplan skal være en strategi for sektoren. Den skal inneholde mål for sektoren og vurdere virkemidler (som for eksempel styring, organisering og finansiering) for å oppnå målene. Effektområder og utkast til langsiktige mål Espen Møller, Direktoratet for e-helse, presenterte forslag til effektområder og utkast til langsiktige mål for disse. Han viste til stortingsmeldinger som er kartlagt, og det kom spørsmål om dokumenter utenfor helse- og omsorgssektoren er vurdert, som for eksempel Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. Det ble svart at denne skal inkluderes. Effektområde 1: Innbyggers mestring, involvering og selvbestemmelse Det ble kommentert at flere pasientgruppen ønsker å ha direkte kontakt med helsepersonell og at innbyggertjenester ikke passer for alle. Det kom kommentar knyttet til ordbruk som kan vurderes, som for eksempel at pasienten tar valg sammen med helsepersonell («samvalg»). Det ble kommentert at det kan være vanskelig å skille de tre begrepene (mestring, involvering og selvbestemmelse) ettersom de overlapper. Effektområde 2: Helsepersonells oppgaveløsning Det ble kommentert at det bør tydeliggjøres hva som inkluderes i helsepersonell, og det kom spørsmål om hvordan helsepersonells oppgaveløsning fører til kontinuerlig forbedring er inkludert. Effektområde 3: Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Det ble kommentert at dette området er tett knyttet til både effektområde 1 og 2, men at et mulig skille er å tydeliggjøre områdene 1 og 2 som prosess-støtte og område 3 som beslutningsstøtte. Det ble kommentert at evaluering av metode bør inkluderes. Det ble kommentert at man bør vurdere å synliggjøre hva som er nasjonalt og hva som kan være lokale strategier «på toppen» av dette. Effektområde 4: Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Det ble kommentert at forebygging kan være et viktig element her. Registrene kan bli operasjonalisert til å oppdage pasienter som er på vei til å bli dårligere. Det ble kommentert at skillet mellom fakta og kunnskap er noe uklart, og at effektområde 4 kan inkluderes i effektområde 3. Det ble kommentert at hensikten med å skille områdene er å rendyrke mål og effekter for hvert område. Effektområde 5: Fornying, forenkling og forbedring Utvalget hadde ingen innspill til denne, men det ble presisert at i dette området inkluderes bedre ressursutnyttelse innen IKT som ble trukket frem tidlig i møtet. Utkast til langsiktige mål (2030): Det ble kort drøftet hvorvidt de langsiktige målene er for defensive. Det ble poengtert at innføring er krevende og tar lang tid. Det er en side 14

18 Vedlegg 1 forventning om at Direktoratet for e-helse skal ta en større rolle her, og at strategien skal synliggjøre behovet for implementeringskompetanse fremover. Det ble videre kommentert at sektoren er ikke klar for den implementeringstakten som det legges opp til. Det finnes flere eksempler på at prosjekter må justere mål fordi innføring tar lenger tid enn planlagt. Det ble kort drøftet hvorvidt det er en utfordring å løfte de ulike aktørene til en felles plattform gitt at aktørene har ulike utgangspunkt. Det ble kommentert at det kan være en fordel ettersom noen kan ta større løft tidlig. Status nasjonale løsninger: Marianne Bårtvedt van Os, Direktoratet for e-helse, ga en oversikt over hva man skal kartlegge i spor B i strategiarbeidet, og Rune Røren, Direktoratet for e-helse, gikk gjennom foreløpige funn fra kartleggingen. Det ble kommentert at det er viktig å ferdigstille innføring av tiltak fordi man oppnår størst gevinster når alle aktører har implementert en løsning, som for eksempel e-resept. Man må vurdere ulike virkemidler for å få innført digitale løsninger hos de gjenstående aktørene. Gruppearbeid: Espen Møller og Lene Skjervheim, Direktoratet for e-helse, gikk gjennom oppgaver og metode for gruppearbeidet. Gruppe 1 og 2 tok utgangspunkt i brukergruppene 1, 2 og 3 i innbyggermodellen som ble vist i møtet. Disse brukergruppene er de med stort behov for samordning av individets helse og omsorg, men med lave forutsetninger for selv å delta i samordningen. Gruppe 3 og 4 tok utgangspunkt i brukergruppene 4 og 5 i innbyggermodellen som ble vist i møtet. Disse brukergruppene har både lavt og høyt behov for samordning av individets helse og omsorg, og har i stor grad gode forutsetninger for selv å delta i samordningen. Gruppe 1 og 2: Gruppe 1 og 2 var i stor grad samstemte om hva som er prioriterte kapabiliteter gitt at man skal fokusere på brukergruppene 1, 2 og 3. Følgende kapabiliteter ble trukket frem: Kapabiliteter som styrker helsepersonells samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå ble trukket frem som svært viktige (Informasjonsgrunnlag for å understøtte forløp og tilstand på tvers, Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon, Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte). Det bør arbeides med kapabiliteter som kan løses på kort- og mellomlang sikt, men større løft for å sikre full integrasjon bør gjøres i én journal. Infrastruktur er viktig og utvalgte kapabiliteter bør løses nasjonalt og bør arbeides med i handlingsplanens periode. Dette er for eksempel felles legemiddelliste, nasjonal lab database og nasjonal løsning for deling av bilder. Tilgangskontroll er viktig på å få på plass på kort sikt. Innbyggertjenester er mindre viktig (enn å styrke helsepersonells oppgaveløsning), men omsorgspersonell og pårørende må ha tilgang til de innbyggertjenester som finnes. side 15

19 Vedlegg 1 De må også ha tilgang til personverntjenester. Velferdsteknologi er lavere prioritert enn punktene over, men det ble likevel poengtert at man bør fortsette med hjelpemidler man har i dag (for eksempel avstandsoppfølging). Årsaken til noe lavere prioritet totalt sett er at brukerne i brukergruppene 1,2 og 3 kan være usikre på å ta i bruk teknologi og ønsker heller fysisk oppfølging av helsepersonell. I tillegg er man usikre på om gevinstene er høye ved bred innføring. Det ble også kommentert at man setter færre «poeng» på velferdsteknologi fordi man antar at det er billigere enn for eksempel å utvikle nye nasjonale komponenter. Det er ønskelig å gjøre noe knyttet til registerfeltet. Dette kan for eksempel være å benytte informasjon fra ulike registre til å gjøre analyser. Har kan man få til noe på kort og mellomlang sikt, blant annet ved hjelp av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Gruppe 3 og 4: Gruppe 3 og 4 var i stor grad samstemte om hva som er prioriterte kapabiliteter gitt at man skal fokusere på brukergruppene 4 og 5. Følgende kapabiliteter ble trukket frem: Innbyggertjenester er svært høyt prioritert og det er viktig å få på plass innbyggertjenester både knyttet til spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester. Personverntjenester er høyt prioritert og kan bidra til økt tillit til helsetjenesten blant det som kan anses som ressurssterke grupper. Velferdsteknologi ble prioritert relativt høyt ettersom dette er grupper som har gode forutsetninger for å delta i egen helsehjelp og som også ønsker å løse ting selv. Videreutvikling av kapabiliteter som understøtter helsepersonells oppgaveløsning ble også vurdert som relativt viktig. Personer som kan være delaktige i samordningen av egen helse har også nytte av at helsepersonell har gode verktøy og mulighet til å samordne på tvers. Gruppene drøftet i hvilken grad det er kritisk at helsepersonell har tilgang på samme informasjon som pasienten selv, eller om det er en holdbar situasjon at det er asymmetri i informasjonstilgangen. Den ene gruppen hadde prioritert styrking av helsepersonellets verktøy høyt for å redusere denne asymmetrien. Infrastruktur er viktig også for disse brukergruppene, og spesielt legemiddelliste ble trukket frem. Bedre kunnskapsstøtte til helsepersonell og raskere kvalitetsforbedringssløyfer ble identifisert som viktig. Alle gruppene formulerte mål for perioden frem til 2024, men disse ble i liten grad drøftet i møtet. Prosjektet tar med seg innspillene videre i arbeidet med strategi og handlingsplan. Oppsummerende drøfting: De ulike gruppearbeidene ble sammenlignet og noen momenter var det stor grad av enighet av i NUFA. Infrastruktur må prioriteres og utvalgte områder må det arbeides med på nasjonalt nivå i perioden. Dette side 16

20 Vedlegg 1 omfatter legemidler, lab database og deling av bilder. Det oppfattes som krevende for disse områdene å vente på én journal. I tillegg ble personverntjenester fremhevet som viktig for alle brukergrupper. Videreutvikling av kapabiliteter som styrker helsepersonells samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå er spesielt viktig for brukergruppene 1, 2 og 3. Tilgang til innbyggertjenester for omsorgspersonell og pårørende er også viktig for disse brukergruppene. Innbyggertjenester og velferdsteknologi er viktigere for brukergruppene 4 og 5 enn brukergruppene 1, 2 og 3. Man bør tillate asymmetri i informasjonstilgang til innbygger og helsepersonell for disse gruppene, men det er samtidig viktig å styrke helsepersonells arbeidsverktøy i perioden. Avslutningsvis ble det kort drøftet hvorvidt man bør prioritere brukergruppene 1, 2 og 3 i handlingsplanens periode ( ), eller brukergruppene 4 og 5. Her ble det ikke konkludert men det ble kommentert at ettersom brukergruppene 1, 2 og 3 bruker størst andel av ressursene bør de prioriteres høyest. Nytten vil være størst her. Samtidig ble det kommentert at det er større mulighet til å hente ut effekter blant brukergruppene 4 og 5 ettersom de er de største gruppene, og som har best forutsetning for å delta i samordningen av egen helse. Evaluering av sesjonen: Det ble gjennomført en kort evaluering av sesjonen. NUFA er enig i overordnet innretning på arbeidet og uttrykte støtte til å få drøfte uferdig materiale, men ønsker å få tilsendt underlaget i forkant. NUFA svarte positivt på spørsmål om å sette opp et ekstra møte før sommeren for videre drøfting av strategi og handlingsplan, og dette planlegges til 22.juni Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fra møtet. 46/16 Eventuelt Neste møte september, Thon Arena Hotel, Lillestrøm Frist innmelding av saker: side 17

21 Vedlegg 2a NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /16 Drøfting Fra Saksbehandler Roar Olsen Torbjørn Undeland Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Forslag til anbefaling NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Hensikt med saken i NUFA-møtet 22.juni og overordnet agenda Ved å bygge videre på innspillene som tidligere er fremkommet i NUFA vedrørende innsatsområder og hvilke e-helsekapabiliteter som bør fokuseres på, ønsker prosjektgruppen å verifisere hovedmål, strategisk retning og innsatsområder. Prosjektgruppen vil presentere foreløpige funn og hypoteser og legger opp til gruppearbeid og åpen drøfting rundt utvalgte tema: Drøfte utkast til hovedmål 2023 Drøfte utkast til innsatsområder og prioritering av disse Drøfte hvordan virkemidlene kan innrettes for å oppnå hovedmålene Foreløpig agenda er utarbeidet og vist under.

22 Vedlegg 2a Tilnærming for e-helsestrategien Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for perioden : «Direktoratet for e-helse skal i samarbeid med sektoren utarbeide forslag til handlingsplan for perioden som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Planen skal gi en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning. Handlingsplanen skal inkludere helseregistre og medisinske kvalitetsregistre.» E-helsestrategien skal legge grunnlaget for handlingsplanen og tydeliggjøre strategiske valg innen sentrale e-helseområder. Strategien og handlingsplanen skal bidra til helhetlig prioritering av innsatsområder og tiltak nasjonalt og i virksomhetene, samt være grunnlag for nasjonal porteføljestyring og forvaltningsstyring. Strategien og handlingsplanen skal beskrive mål og tilstand i Arbeidet skal bidra til å bygge de nasjonale styringsarenaene og tydeliggjøre roller og ansvar. Arbeidet legger til grunn innstillingen fra utredningen av «én innbygger én journal». Handlingsplanens innretning vil være avhengig av Helse- og omsorgsdepartementets behandling av innstilingen, samt valg av startpunkt for anbefalt utviklingsretning. Rammeverket for arbeidet er presentert i følgende modell: Notat side 2 av 11

23 Vedlegg 2a Strategisk kontekst gir rammer og føringer for helse- og omsorgssektoren Effektområdene definerer hvor e-helsetiltak og IKT-utviklingen skal gi effekt Ambisjon uttrykker ønsket tilstand på lang sikt Hovedmål definerer fokus på mellomlang sikt Gitt fokus skal tiltakene i perioden rettes inn mot utvalgte Innsatsområder Handlingsplanen er tiltakene på virkemidlene som adresserer innsatsområdene og bidrar til oppnåelse av hovedmål. Tiltakene omsettes i neste omgang til prosjekter i den løpende budsjett- og porteføljestyringsprosessen Se også eget vedlegg hvor revidert målbilde: ambisjoner for 2030 og hovedmål for 2023, inklusiv utkast til innsatsområder presenteres. Notat side 3 av 11

24 Vedlegg 2a E-helse effektområder, langsiktige ambisjoner (2030) og hovedmål på mellomlang sikt (2023) I arbeidet med den langsiktige ambisjonen og målbilde er det som en hypotese satt en tidsavgrensning til Det er vanskelig å være absolutt når det gjelder å beskrive hvordan situasjonen for e-helse vil være i Her vil mange av rammebetingelsene kunne endre seg, f.eks hvordan helse- og omsorgstjenesten er strukturert og styrt, den teknologiske utviklingen og ikke minst hvordan innbyggerens egne preferanser og handlemønster vil endre seg. Ambisjonene på lang sikt gir en utviklingsretning for e-helse og digitalisering for helse- og omsorgstjenesten og er beskrevet på et høyt konseptuelt nivå. Avstanden mellom dagens situasjon og ambisjonene for 2030 er stort og innen de fleste effektområdene vil det kreves en endring i strategiene både når det gjelder hvordan e-helseområdet styres, organiseres og finansieres, men også når det gjelder hvilke løsninger vi velger å etablere. Samtidig planlegges eller gjennomføres store endringer som vil være avgjørende for når de strategiske skiftene vil kunne foretas. De største endringene som vil påvirke når og hvordan de strategiske endringene skal kunne foretas er: Endring i styring og organisering av spesialisthelsetjenesten. Kvinnsland-utvalget legger frem sin anbefaling i slutten av En eventuell endring av styringen og organiseringen av spesialisthelsetjenesten vil måtte behandles gjennom to storting og implementeres gjennom neste stortingsperiode. Endring i sammensetningen av kommunene. Sammenslåinger som vedtas i Stortinget våren 2016 kan tre i kraft 1. januar 2019 hvis det er ønskelig lokalt, mens sammenslåinger som vedtas våren 2017 skal tre i kraft fra 1. januar E-helsekonsolidering i spesialisthelsetjenesten. Det foregår store tiltak for å modernisere og konsolidere e-helse i de regionale helseforetakene. Dette arbeidet er planlagt sluttført for Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse vest RHF i 2020/2021. Helse Midt-Norge RHF planlegger anskaffelse av en ny helseplattform i Denne vil i henhold til planene være i innført for første helseforetak og kommune første halvår Endringer i demografi. Frem mot 2023 vil antallet personer i alderen år vokse med ca. 25 prosent. I aldersgruppen 80 år og over vil veksten være mellom 11 og 19 prosent. Dette vil kunne innebære en utfordring for helse- og omsorgstjenesten. Med dette som bakteppe har vi valgt å arbeide med en tidshorisont frem mot 2023 for å utarbeide hovedmål for e-helse på mellomlang sikt. Notat side 4 av 11

25 Vedlegg 2a Her følger en kort beskrivelse av hver enkelt av de fem effektområdene og ambisjoner på lang sikt (2030), og hovedmål for mellomlang sikt (2023), som er utarbeidet foreløpig. (1) Innbyggerens mestring, involvering og selvbestemmelse Effektområdet omfatter digitale tjenester som skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten enklere slik at innbyggeren opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Velferdsteknologi og mobil helseteknologi skal utnyttes for å gi innbyggerne bedre muligheter til å mestre egen hverdag. God ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet er forutsetning ved etablering av IKT systemer. Ambisjonsnivå for 2030: Kvalitetssikrede e-helseverktøy for mestring og forebygging er allment tilgjengelige og kan integreres sømløst med den analoge helse- og omsorgstjenesten E-helseverktøy med beslutnings- og prosesstøtte tilpasset egen situasjon er en integrert del i oppfølgning og involvering av innbyggere i helsehjelpen Digitale tjenester er hovedkanal for administrasjon av valg knyttet til helse- og omsorgstjenester Digitale tjenester er hovedkanal for å få tilgang til egne helseopplysninger digitalt med mulighet til å bestemme over bruk av personopplysninger inkludert muligheten til egenregistrering Hovedmål for 2023: E-helseverktøy og tjenester for selvkontroll og forebygging med minst mulig bruk av ressurser E-helseverktøy og tjenester for mestring gjør det mulig for innbygger å klare seg best mulig hjemme E-helseverktøy og tjenester for å ivareta pasient- og brukerrettigheter og som reduserer administrativ byrde Konseptuelt målbilde: Nasjonal e-helse-infrastruktur med åpne grensesnitt tilrettelegger for økosystem av leverandører som kan forsyne innbyggere med verktøy for mestring og forebygging Digitale tjenester for selvbestemmelse og involvering aggregeres gjennom helsenorge.no for alle aktører som tilbyr helse- og omsorgstjenester En effektiv nasjonal leveransemodell for design, utvikling og tilgjengeliggjøring av E- helsetjenester og kvalitetssikret innhold (2) Helsepersonells oppgaveløsning Dette effektområdet ble vurdert og behandlet gjennom utredningen for Én innbygger én journal. Effektområdet omfatter sikre digitale tjenester som skal gi helsepersonell med tjenstlig behov rask og enkel tilgang til nødvendig helseopplysninger og prosesstøtte som forenkler oppgaveløsningen. slik at spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen og med innbygger på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene. Notat side 5 av 11

26 Vedlegg 2a Ambisjonsnivå for 2030: E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til innbyggerens helseopplysninger uavhengig hvor innbyggeren har fått behandling tidligere E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til å etablere og endre koordinerte og helhetlige forløp basert på felles tjenestekalender og tjenestekatalog for hele helse- og omsorgssektoren E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til innbyggerens tverrfaglige plan og mulighet til å gjøre nødvendige endringer på denne Hovedmål for 2023: E-helseverktøy som gir alt helsepersonell tilgang til kjerneinformasjon (kritisk informasjon slik det er definert i kjernejournal, besøkshistorikk inkludert tilhørende problemstilling og diagnoser, henvisninger og rekvisisjoner, legemidler, epikrise, prøveresultat og bilder) på tvers av alle aktører E-helseverktøy som gir alt helsepersonell i de akuttmedisinske nettverkene med tjenstlig behov tilgang til og kan dele den samme kjerneinformasjonen E-helseverktøy som gir alt helsepersonell tilgang til prosess- og beslutnings-støtte basert på strukturerte data og lokalt/regionalt definerte retningslinjer Konseptuelt målbilde: En nasjonal kjerneløsning som understøtter klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon for alle helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester Standardiserte og åpne grensesnitt som tilrettelegger for innovasjon og utvikling av spesialiserte tjenester Kjerneløsningen skal ha en funksjonell modenhet som tilsvarer det som er tilgjengelig på høyeste nivå internasjonalt (3) Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Dette effektområdet omfatter digitale tjenester som skal sikre at helsepersonell får rask og enkel tilgang til beste praksis gjennom at retningslinjer og beslutningsstøtte blir integrert i helsepersonells arbeidsverktøy. Ambisjonsnivå for 2030: E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til beslutningsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på standardiserte, oppdaterte og nasjonale retningslinjer. Beslutningsstøtten skal kunne tilpasses pasientens og helsepersonellets lokale forhold E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på en felles katalog av oppdaterte retningslinjer og forskningsresultat Hovedmål for 2023: E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte basert på nasjonalt definerte retningslinjer integrert i sitt arbeidsverktøy for et utvalg av forløp Notat side 6 av 11

27 Vedlegg 2a Konseptuelt målbilde: Et nasjonalt nettverk, leveransemodell og styringsmodell for metodeutvikling av beslutningsstøtte og kunnskapsstøtte En nasjonal e-helseinfrastruktur for å understøtte design, utvikling og tilgjengeliggjøring av nye metoder En distribusjonsmodell for enhetlig og samtidig implementering av nye metoder for all helsepersonell (4) Kunnskapsbasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Dette effektområdet omhandler hvordan det informasjonsgrunnlag som produseres innen helse- og omsorgstjenesten, av innbyggerne selv og av andre offentlige og private aktører skal organiseres, forvaltes og tilgjengeliggjøres for å gi styrende organer, ledere i tjenesten, forskere og helsepersonell innsikt og faktabaserte beslutninger innenfor planlegging, styring, ledelse, drift, måling, læring og kvalitetsforbedring. Forslag til ambisjon og målbilde utarbeides i e-helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registereierne og referansearkitekturprosjektet. Dette er en prosess som ikke er kommet så langt at det foreligger et utkast til konseptuelt målbilde. Utkast til ambisjonsnivå for 2030: E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til analyseverktøy og rapporter for å forbedre kvaliteten, pasientsikkerheten og ressursutnyttelsen E-helseverktøy som gir ledere og myndigheter tilgang til analyseverktøy og rapporter for å planlegge, styre og lede helse- og omsorgssektoren med hensyn til prioritering, kvalitet, pasientsikkerhet og ressursutnyttelse E-helseverktøy som gir forskere tilgang til helsedata og andre data for analyse og forskning Hovedmål for 2023: *) Forslag til mål skal utarbeides i e-helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registerfeltet og referansearkitekturprosjektet. (5) Målrettet og effektiv leveranse av e-helse Dette effektområdet omhandler hvordan e-helse skal organiseres, styres og finansieres slik at det understøtter fremtidig endring i oppgavefordeling mellom ulike aktører og endret organisering av tjenestene. Ettersom rammebetingelsene for organisering, styring og finansiering vil kunne endre seg i perioden er det (kanskje) ikke hensiktsmessig å etablere et ambisjonsnivå og målbilde for dette effektområdet med hensyn til tilstanden i Effektområdet blir håndtert som en egen arbeidsstrøm når det gjelder ambisjonsnivå og målbilde på mellomlang sikt (2023). Notat side 7 av 11

28 Vedlegg 2a Hovedmål for 2023: Leveransemodell som utnytter og utvikler potensialet i leverandør-markedet i innovasjon, utvikling og verdiskaping innen E-helse Økt felles nasjonal oppgaveløsning basert på sterkere nasjonal styring av oppgaveporteføljen innen e-helse Finansieringsmodeller som gir en stabil forvaltning og utvikling av nasjonalt prioriterte ehelseløsninger og -tiltak Samlet oversikt av hovedmål for 2023 og strategiske innsatsområder for Følgende figur gir en samlet oversikt over foreslåtte hovedmål for 2023, samt et utkast til innsatsområder. Innsatsområdene er i denne figuren tatt med kun som illustrasjon. I møtet vil det arbeides med å identifisere innsatsområder og prioritere mellom disse. Et innsatsområde vil kunne inneholde tiltak som vil adresserer flere hovedmål (se følgende figur). I de eksemplene som er gitt her vil innsatsområdet Samordning adressere hovedmål både innenfor Effektområde 1 og 2. På samme måte vil mer enn et innsatsområde adressere de samme målene. Et eksempel på dette er innsatsområdene Én journal og Samordning som begge inneholder tiltak som adresserer de samme målene. En viktig diskusjon i kommende NUFA-møte er å diskutere disse problemstillingene. Notat side 8 av 11

29 Vedlegg 2a Virkemidler Avslutningsvis vil det i møtet bli presentert et rammeverk som skal brukes for å identifisere de overordnede tiltakene som skal realisere hovedmålene. Følgende tabell gir en oversikt over de virkemidlene som skal adresseres. Nasjonal styring Tjenester og applikasjoner Infrastruktur og arkitektur Personvern og informasjonssikkerhet Standarder og kodeverk Lov og regelverk Hvordan bør styringen innrettes for at vi skal kunne realisere målsetningen? Hvilke styringsmessige virkemidler må vi bruke for å kunne sikre at de e-helsetjenester som utvikles blir implementert innen 2023/2024? Styring i dette tilfelle omfatter program/prosjektledelse, interessenthåndtering, behovsstyring (medisinskfaglig styring), m.m. Hvilke e-helsetjenester må være utviklet og implementert for at målsetningen skal være nådd i 2023? Hvilke produkter og plattformer blir berørrt? Hvilke tiltak på våre eksisterende produkter må vi iverksette for at kunne oppnå den skaleringen som er nødvendig? Hvilke infrastrukturtiltak er nødvendige for å understøtte målsetningen? Infrastruktur inkluderer bl.a. nettverk, grunndata og andre registre Hvilke tiltak knyttet til personvern og informasjonssikkerhet (f.eks tilgangsstyring, personverntjenester) er nødvendig å innføre? Hvilke standarder og kodeverk må utvikles/endres/innføres for å kunne lykkes med ambisjonen? Hvilke endringer i regelverk og retningslinjer må foretas for å kunne realisere målsetningen? Notat side 9 av 11

30 Vedlegg 2a Finansiering- og leveransemodeller Kunnskap og kompetanse Hvordan bør utvikling, implementering og forvaltning organiseres for at ambisjonen skal lykkes så raskt og effektivt som mulig? I hvilken grad vil utnyttelse av innovasjonskraften i leverandørmarkedet være avgjørende for å lykkes og hvordan bør dette potensialet utnyttes? Hvilke konsekvenser vil dette ha for de plattformer og produkter som skal utnyttes? Hvilke endringer knyttet til kunnskap og kompetanse er nødvendig? Dette rammeverket vil bli brukt i de etterfølgende møtene med aktørene i sektoren for å identifisere de overordnede tiltakene som er nødvendige for å realisere hovedmålene. I NUFA-møtet er vi interessert i å få en tilbakemelding på om rammeverket fungerer gjennom å gjennomføre gruppeoppgaver der vi utarbeider overordnede tiltak for utvalgte hovedmål. Bakgrunnsinformasjon: Oppsummering fra gruppearbeid i NUFA-møtet 3.februar og 28.april 2016 I NUFA-møtet 3.februar 2016 ble foreløpig plan for arbeidet lagt frem, og NUFA ble invitert til å gi innspill til prioriterte innsatsområder for handlingsplanens periode. Tilbakemeldingene fra NUFA var blant annet at legemiddelfeltet, samhandling og infrastruktur er svært viktige områder fremover. Hele NUFA stiller seg bak at legemiddelfeltet er et viktig område for handlingsplanens periode, og tilsvarende ble samhandling og deling av informasjon på tvers av aktører fremhevet som kritisk. Det ble også fremhevet behov for å få på plass tilstrekkelig infrastruktur og sikkerhet. NUFA mener at akuttkjeden er et viktig område men stiller spørsmål ved om f.eks. kronikerforløp er enda viktigere. Representantene fra kommunehelsetjenesten mener at forebyggende tiltak kan prioriteres foran akutte. FHI er svært opptatt av registerfeltet, mens representantene fra kommunehelsetjenesten mener det kan nedprioriteres og ønsker heller fokus på utvikling av EPJ-systemene. NUFA kommenterte også at det bør etableres transparente kriterier for utvelgelse av strategiske områder, at e-helsestrategien må understøtte utviklingsretningen i én innbygger én journal, og at det er behov for en proaktiv strategi knyttet til juridiske krav og behov. I NUFA møtet 28.april ble utkast til effektområder og langsiktige mål 2030 lagt frem. NUFA ble gjennom gruppearbeid invitert til å gi innspill til hvilke e-helse kapabiliteter som er viktige for å kunne nå målene på lang sikt. Gruppe 1 og 2 tok utgangspunkt i brukergruppene 1, 2 og 3 i innbyggermodellen som ble vist i møtet. Disse brukergruppene er de med stort behov for samordning av individets helse og omsorg, men med lave forutsetninger for selv å delta i samordningen. Gruppe 3 og 4 tok utgangspunkt i brukergruppene 4 og 5 i innbyggermodellen som ble vist i møtet. Disse brukergruppene har både lavt og høyt behov for samordning av individets helse og omsorg, og har i stor grad gode forutsetninger for selv å delta i samordningen. Gruppe 1 og 2: Gruppe 1 og 2 var i stor grad samstemte om hva som er prioriterte kapabiliteter gitt at man skal fokusere på brukergruppene 1, 2 og 3. Kapabiliteter som ble trukket frem: Kapabiliteter som styrker helsepersonells samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå ble trukket frem som svært viktige (Informasjonsgrunnlag for å understøtte forløp og tilstand på tvers, Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon, Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte). Notat side 10 av 11

31 Vedlegg 2a Infrastruktur er viktig og utvalgte kapabiliteter bør løses nasjonalt og bør arbeides med i handlingsplanens periode. Innbyggertjenester er mindre viktig (enn å styrke helsepersonells oppgaveløsning), men omsorgspersonell og pårørende må ha tilgang til de innbyggertjenester som finnes. De må også ha tilgang til personverntjenester. Velferdsteknologi er lavere prioritert enn punktene over, men det ble likevel poengtert at man bør fortsette med hjelpemidler man har i dag (for eksempel avstandsoppfølging). Det er ønskelig å gjøre noe knyttet til registerfeltet. Dette kan for eksempel være å benytte informasjon fra ulike registre til å gjøre analyser. Har kan man få til noe på kort og mellomlang sikt, blant annet ved hjelp av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Gruppe 3 og 4: Gruppe 3 og 4 var i stor grad samstemte om hva som er prioriterte kapabiliteter gitt at man skal fokusere på brukergruppene 4 og 5. Følgende kapabiliteter ble trukket frem: Innbyggertjenester er svært høyt prioritert og det er viktig å få på plass innbyggertjenester både knyttet til spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester. Personverntjenester er høyt prioritert og kan bidra til økt tillit til helsetjenesten blant det som kan anses som ressurssterke grupper. Velferdsteknologi ble prioritert relativt høyt ettersom dette er grupper som har gode forutsetninger for å delta i egen helsehjelp og som også ønsker å løse ting selv. Videreutvikling av kapabiliteter som understøtter helsepersonells oppgaveløsning ble også vurdert som relativt viktig. Gruppene drøftet i hvilken grad det er kritisk at helsepersonell har tilgang på samme informasjon som pasienten selv, eller om det er en holdbar situasjon at det er asymmetri i informasjonstilgangen. Infrastruktur er viktig også for disse brukergruppene, og spesielt legemiddelliste ble trukket frem. Bedre kunnskapsstøtte til helsepersonell og raskere kvalitetsforbedringssløyfer ble identifisert som viktig. Notat side 11 av 11

32 Vedlegg 2b E-helsestrategi og handlingsplan Underlag til arbeidsmøte NUFA

33 Innledning E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

34 Handlingsplan Strategi Nasjonal e-helsestrategi skal sette retning for e-helseutviklingen og legge et grunnlag for prioritering av tiltak i handlingsplanperioden Strategisk kontekst gir rammer og føringer for helse- og omsorgssektoren Politiske målsetninger Strategisk kontekst Trender og drivere Behov 2 Effektområdene definerer hvor e-helsetiltak og IKT-utviklingen skal gi effekt Effektområde 1 Effektområde 2 Effektområder Effektområde 3 Effektområde 4 Effektområde 5 3 Ambisjon uttrykker ønsket tilstand på lang sikt Ambisjon Hovedmål definerer fokus på mellomlang sikt Hovedmål 2023 Innsatsområder 5 Gitt fokus skal tiltakene i perioden rettes inn mot utvalgte Innsatsområder Innsatsområde 1 Innsatsområde 2 Innsatsområde 3 Innsatsområde 4 Innsatsområde 5 Innsatsområde 6 6 Handlingsplanen er tiltakene på virkemidlene som adresserer innsatsområdene og bidrar til oppnåelse av hovedmål. Tiltakene omsettes i neste omgang til prosjekter i den løpende budsjett- og porteføljestyringsprosessen Finansierings- og leveranse-modeller Virkemidler Nasjonal styring Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur og arkitektur Lov og regelverk Kunnskap og kompetanse Personvern og informasjonssikkerhet E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

35 0. Resultater fra gruppeoppgave i NUFA 3.februar og april 2016 E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

36 NUFA 3. februar 2016 NUFA gir noen tydelige signaler knyttet til strategiske områder Legemiddelfeltet, samhandling og infrastruktur fremheves av alle aktører i NUFA Akuttmedisinsk forløp er viktig, men noen mener kronikerforløp enda viktigere. Noe uenighet knyttet til registerfeltet. Andre momenter som trekkes frem er transparens, samsvar med langsiktig målbilde og jusstrategi Legemiddelfeltet Hele NUFA stiller seg bak at legemiddelfeltet er et svært viktig område for handlingsplanens periode Samhandling/forløp NUFA er opptatt av helhetlige forløp og samhandling på tvers av aktører Både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er opptatt av at informasjon må kunne deles på tvers (tverrfaglig samarbeid, team organisering, pasienten i sentrum) Akuttmedisinsk vs. kroniker NUFA mener akuttkjeden er et viktig område men stiller spørsmål ved om f.eks. kronikerforløp er enda viktigere Representantene fra kommunehelsetjenesten mener at forebyggende tiltak kan prioriteres foran akutte Registerfeltet FHI er svært opptatt av registerfeltet, mens representantene fra kommunehelsetjenesten mener det kan nedprioriteres og ønsker heller fokus på utvikling av EPJ-systemene Det må etableres transparente kriterier for utvelgelse av strategiske områder Strategien må understøtte utviklingsretningen i én innbygger én journal Det er behov for en proaktiv strategi knyttet til juridiske krav og behov Infrastruktur og sikkerhet må på plass 5

37 Prioritering av kapabiliteter for ulike brukergrupper Brukergruppene 1, 2 og 3 ble vurdert sammen. Brukergruppene 4 og 5 ble vurdert sammen. Gruppene ble bedt om å prioritere kapabiliteter for de neste fire årene basert på utdelte brukergrupper. De ble også bedt om å prioritere mellom kapabilitetene (fordele 100 poeng). Høg komplek sitet Prioritering av kapabiliteter innenfor ulike effektområder og ulike brukergrupper* Høyt prioritert for brukergrupper 4 og 5 Høyt prioritert, spesielt for brukergrupper 1-3 Relativ lik prioritering uavhengig av brukergruppe. Infrastruktur prioritert relativt høyt. Kompleksitet i samordningen av individets helse og omsorg Lav komplek sitet Gode forutset ninger Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg Små forut setni nger 0 Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse Helsepersonells oppgaveløsning Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Fornying, forenkling og forbedring (infrastruktur) Brukergrupper 1, 2 og 3 Brukergrupper 4 og 5 * Fordeling av 100 poeng som skal representere penger, ressurser og kompetanse. Omtrentlige tall basert på innspill i gruppearbeidene E-helsestrategi og handlingsplan NUFA 28. april,

38 Prioritering av kapabiliteter for ulike brukergrupper Brukergruppene 1, 2 og 3 ble vurdert sammen. Brukergruppene 4 og 5 ble vurdert sammen. Gruppene ble bedt om å prioritere kapabiliteter for de neste fire årene basert på utdelte brukergrupper. De ble også bedt om å prioritere mellom kapabilitetene (fordele 100 poeng). Høg komplek sitet Kompleksitet i samordningen av individets helse og omsorg Lav komplek sitet 5 4 Gode forutset ninger 1 3 Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg Små forut setni nger Prioritering av kapabiliteter innenfor ulike effektområder og ulike brukergrupper Innbyggertjenester og velferdsteknologi er viktigere for brukergruppene 4 og 5 enn brukergruppene 1, 2 og 3. For brukergruppene 1, 2 og 3 er det tilgang for pårørende som er viktig, samt utvalgte velferdsteknologitjenester (f.eks. avstandsoppfølging). Personverntjenester oppleves som viktig for alle brukergrupper Videreutvikling av kapabiliteter som styrker helsepersonells samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå er spesielt viktig for brukergruppene 1, 2 og 3, men er også viktig for brukergrupper 4 og 5. Infrastruktur må prioriteres i perioden Utvalgte områder må det arbeides med på nasjonalt nivå i perioden. Dette omfatter legemidler, lab database og deling av bilder. Det oppfattes som krevende for disse områdene å vente på én journal. Bedre kunnskapsstøtte til helsepersonell, mer analyse basert på registerdata, og raskere kvalitetsforbedringssløyfer ble identifisert som viktige kapabiliteter, men ble ikke prioritert spesielt høyt E-helsestrategi og handlingsplan NUFA 28. april,

39 Oppsummering av mål per effektområde frem mot 2024 Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse Brukergruppe 1, 2 og 3: Pårørende har mulighet for aktiv støtte og oppfølging ved helsenorge.no og anvendelse av velferdsteknologi Omsorgspersoner har tilgang til relevant informasjon og kunne samhandle med hjelpeapparatet på vegne av innbyggeren Brukergruppe 4 og 5: Tilgang til egne helseopplysninger inklusiv plan Samhandling med helsepersonell Helsepersonells oppgaveløsning Brukergruppe 1, 2 og 3: Arbeider aktivt i en felles overordnet «plan» Felleskomponenter (eresept, lab, rtg, epikriser, kjernejournal) er utbredt 100 % Juridiske hindringer er løst Vi har redusert antall innleggelser i sykehus for denne målgruppen Brukergruppe 4 og 5: Helsepersonell har tilgang til all relevant informasjon Felles legemiddelhåndtering Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester Brukergruppe 1, 2 og 3: Forebygging: Helseregisterdata brukes til å identifisere pasienter med risiko å sette inn ressurser i god tid Vi har utarbeidede faglige retningslinjer for innbyggere med sammensatt sykdomsbilde (multiple sykdommer) Helsepersonell har EPJ tilgjengelig der helsetjenesten ytes Brukergruppe 4 og 5: Kunnskapsstøtte basert på kvalitetsregisterdata, kjent kunnskap og alle eksisterende helseopplysninger Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Brukergruppe 1, 2 og 3: Helseregisterdata brukes i sann tid for å effektivisere ressursallokering, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Automatisk innhenting av relevante data til nasjonale helseregistre, inklusiv prehospitalt område. Brukergruppe 4 og 5: Komplett styringsinformasjon basert på alle helsedata Raskere sykluser for kontinuerlig forbedring basert på alle helseopplysninger og kunnskap INFRASTRUKTUR E-helsestrategi og handlingsplan NUFA 28. april,

40 Fokus på innbyggergruppe 1,2,3 FRA NUFA %* 20% 20% 15% 15% 10% 10% 5% Kapabiliteter Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon IKT infrastrukturer, drift og forvaltning Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte Informasjonsgrunnlag: forløp og tilstand på tvers Personverntjenester (for pårørende) Kunnskaps- og beslutningsstøtte Velferdsteknologi Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse Pårørende har mulighet for aktiv støtte og oppfølging ved helsenorge.no og anvendelse av velferdsteknologi Omsorgspersoner har tilgang til relevant informasjon og kunne samhandle med hjelpeapparatet på vegne av innbyggeren Helsepersonells oppgaveløsning Arbeider aktivt i en felles overordnet «plan» Felleskomponenter (eresept, lab, rtg, epikriser, kjernejournal) er utbredt 100 % Juridiske hindringer er løst Vi har redusert antall innleggelser i sykehus for denne målgruppen Mål for effektområder Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester % % % % Segmentfokus Tiltakene i dette scenariet vil gi nytte på tvers av alle innbyggersegmentene, men vil ha størst innvirkning for Gruppe 1, 2 og 3 Forebygging: Helseregisterdata brukes til å identifisere pasienter med risiko å sette inn ressurser i god tid Vi har utarbeidede faglige retningslinjer for innbyggere med sammensatt sykdomsbilde (multiple sykdommer) Helsepersonell har EPJ tilgjengelig der helsetjenesten ytes Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Helseregisterdata brukes i sann tid for å effektivisere ressursallokering, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Automatisk innhenting av relevante data til nasjonale helseregistre, inklusiv prehospitalt område Virkemidler som må adresseres Nasjonale virkemidler Regionale/lokale virkemidler 5% Kvalitetsforbedring, ledelse, helseanalyse, forskning og beredskap * Prosentvis fordeling av tilgjengelige penger, kompetanse og ressurser i perioden Strategisk kontekst og prioritering av innsatsområder 9

41 Fokus på innbyggergruppe 4,5 FRA NUFA Hjemmeboende med begrensede behov for kontinuerlig oppfølgning/behandling men med stort potensial for å dra nytte av digitale tjenester for mestring og involvering. %* Kapabiliteter Mål for effektområder 20% Innbyggertjenester Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse Helsepersonells oppgaveløsning Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring 20% 10% 10% IKT infrastrukturer, drift og forvaltning Personverntjenester Velferdsteknologi % % % % Tilgang til egne helseopplysninger inklusiv plan Samhandling med helsepersonell Helsepersonell har tilgang til all relevant informasjon Felles legemiddelhåndtering Kunnskapsstøtte basert på kvalitetsregisterdata, kjent kunnskap og alle eksisterende helseopplysninger Komplett styringsinformasjon basert på alle helsedata Raskere sykluser for kontinuerlig forbedring basert på alle helseopplysninger og kunnskap 10% Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte Segmentfokus Virkemidler som må adresseres 10% 10% Kunnskaps- og beslutningsstøtte Kvalitetsforbedring, ledelse, helseanalyse, forskning og beredskap Tiltakene i dette scenariet vil gi nytte på tvers av alle innbyggersegmentene, men vil ha størst innvirkning for Gruppe 4 og 5 Nasjonale virkemidler Regionale/lokale virkemidler 5% Informasjonsgrunnlag: forløp og tilstand på tvers 5% Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon * Prosentvis fordeling av tilgjengelige penger, kompetanse og ressurser i perioden Strategisk kontekst og prioritering av innsatsområder 10

42 1. Strategisk kontekst E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

43 Utvalgte stortingsmeldinger UNDER ARBEID E-helsestrategien skal understøtte de helsepolitiske målene (normative behovene) gjennom et høyt ambisjonsnivå for e-helse og samhandling Strukturelle endringer Tjenesteutvikling Kvalitet og pasientsikkerhet Overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Meld. St. 28 ( ) Legemiddelmeldingen Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal Meld. St. 11 ( ) Personvern Meld. St. 27 ( ) Digital agenda Norge E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

44 UNDER ARBEID Politiske målsetninger Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan Et bærekraftig velferdssamfunn for god helse og gode liv - rustet til å møte dagens og morgendagens utfordringer En sunnere befolkning Livskvalitet og mestring for innbyggere Pasientsentrerte tjenester Effektivitet og kvalitet i behandling Pasientsikkerhet og likhet i tilbud Fremme helse, forebygge at sykdom oppstår. Aktivt deltakende innbyggere. Fokus på den enkeltes livsverdier og behov, i sykdom og helse Helhetlige og koordinerte helseog omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov Når behovet for helsehjelp er der Ikke risikere å påføre skade. Tilgang til likeverdige tilbud for alle E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

45 En oversikt over drivere og hvordan de påvirker hverandre UNDER ARBEID P3.Krav til kapasitetsutnyttelse P4. Krav til kvalitet og pasientsikkerhet P5. Fokus på personvern og informasjonssikkerh et P2. Internasjonalt samarbeid P1. Utvikling av pasient- og brukerrettigheter M4. Tilgang på nye organisasjonsform er og arbeidsmåter T1a. Onlinetjenester og sosiale media T3. Tilgang på stordatateknologi T4. Integrasjon mellom mobil og medisinsk teknologi M1. Tilgang på dokumentasjon om medisinsk beste praksis M3. Digitalisering av helsetjenesten M2. Utvikling av medisinsk teknologi YTER OG UTVIKLER MEDVIRKER OG MOTTAR B2. Endringer i kommunikasjonsvaner B1. Endringer i pasientrolle T1b. Skybaserte tjenesteplattformer T2. Tilgang på personnære enheter D1. Endring i innbyggerpopulasj on D2. Endring i mobilitet blant befolkningen E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

46 Overordnede teknologiske trender UNDER ARBEID Sosiale media Mobile plattformer Analyseplattformer Skyplattformer Tingenes Internett (IoT) Digitale teknologier som tillater innbyggere til å: Få bedre tilgang til tjenester Kunne delta i prosesser som berører dem Ta mer informerte beslutninger Delta i virtuelle nettverk med andre som har samme interesser Skifte fra stasjonære løsninger til mobile løsninger Stor prosesseringskraft Enkelt å bruke Personnære enheter Avanserte dataanalysemuligheter Algoritmer som utnytter store mengder data Maskiner utfører analytiske oppgaver raskere, bedre og mer presist enn mennesker Tradisjonell IT produksjon settes ut i skyen Infrastruktur (IaaS), plattformer (PaaS) og applikasjoner (SaaS) er tilgjengelig for «alle» Tungvekts-IKT blir mindre differensierende «Ting» som føler, måler, ser og som er tilkoblet Internett The number of connected things is set to explode, with Gartner forecasting it will reach 25 billion by Innbyggeren som partner og deltakere Nye måter å nå grupper av innbyggere (f.eks. kroniske sykdommer) Møte mellom innbygger og helsetjenesten trenger ikke å være stedbundet Innbyggeren vil generere mye helseinformasjon Store mengder helsedata om store populasjoner kan hentes inn og kobles fra forskjellige kilder Innbyggere vil få tilgang til «diagnoseverktøy» Muligheter for å effektivisere e- helse produksjon Understøtter helhetlige og koordinerte forløp og samhandlingsmodeller Klinikere og deres pasienter vil ha tilgang til biometrisk og andre former for informasjon fra et bredt spekter av nettverksenheter. Fjernovervåking, varsling og trendmåling uansett hvor pasienten er. E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

47 Utvalgte hovedtrender innenfor helse informasjonsteknologi UNDER ARBEID Det er ikke blitt gjennomført noen detaljert kartlegging av hovedtrender Med utgangspunkt i den foreløpige kartleggingen som er gjennomført kan man si at følgende trender er gjeldende for e-helse: Helsesystemer som skal fremstå som helhetlige og koordinerte velger å anskaffe og implementere én EHR (Electronic Health Record) Sykehus Sykehus Kommune Kommune Helsesystemer sammenstiller kliniske-, brukererfarings - og virksomhetsdata, og investerer i avanserte datanalyse verktøy (Health Analytics) Helsesystemer som skal fremstå som helhetlige og koordinerte velger å anskaffe og implementere Gartner generasjon 3 EHR (Electronic Health Record) hvor en høy andel av informasjonen registreres strukturert i behandlingssituasjonen. Ledende helsesystemer internasjonalt sammenstiller kliniske-, brukererfarings - og virksomhetsdata (for hele populasjoner), og investerer i avanserte datanalyse verktøy (Health Analytics) for å kunne understøtte faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Sanntidsinformasjon om innbyggerens tilstand og omgivelser blir tilgjengelig gjennom IoT nettverk. Fastlege Fastlege Andre Apotek IoT nettverk som informasjonskilde må utnyttes av helse- og omsorgstjenesten for å gi effektiv og tilpasset hjelp Innbyggernes vaner med bruk av mobile digitale informasjons- og kommunikasjonskanaler må utnyttes for en mer effektiv dialog med helse- og omsorgssektoren Sykehus Kommune Fastlege Andre Apotek Hvordan vil informasjon genereres, behandles og eies i det fremtidige helsesystemet? Innbyggeren øker bruken av mobile digitale informasjons- og kommunikasjonskanaler innen alle områder. E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

48 Behovsanalyse basert på utredningen Én innbygger - én journal UNDER ARBEID Nåsituasjon Beskrivelse av dagens situasjon og utfordringer. Interessenter Prosjektutløsende Interessentgruppebaserte behov Interessenters og aktørers opplevde behov relatert til de overordnete målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Etterspørselsorienterte behov Behov som følge av hvordan eksterne drivere vil påvirke tiltakets innretning og evne til å kunne bære endringer i helse- og omsorgssektoren. Normative behov Behov som følge av underoppfyllelse av politiske mål, lover og forskrifter. Nåsituasjon Prosjektutløsende behov Samfunnsbehovet som utløser planlegging av tiltaket til et bestemt tidspunkt. E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

49 Normative behov knyttet til helsepolitiske mål UNDER ARBEID Normative behov Det er behov for at innbyggere har en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Det er behov for at korrekt, nødvendig og relevant informasjon, raskt og effektivt, gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Det er behov for å legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap for å understøtte lokalt folkehelsearbeid. Det er behov for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Det er behov for at innbyggere har tilgang til planer, samt at innbyggeren kan gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg, understøttet av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig å tilpasse oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenesten til de modeller som gir best effekt for innbyggere og samfunn. E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

50 Interessentgruppebaserte behov UNDER ARBEID Interessentgruppebaserte behov Kort sagt Interessentgruppebaserte behov Kort sagt Det er behov for at korrekt, nødvendig og relevant informasjon, raskt og effektivt, gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov, uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere. Det er behov for løsninger som muliggjør effektiv samhandling, kommunikasjon og pasientadministrasjon gjennom pasientforløpet og på tvers av virksomheter. Det er behov for at data registreres én gang, og registreres automatisk der det er mulig. Det er behov for at helsepersonell får tilgang på relevant kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte. Det er behov for at innbygger får tilgjengeliggjort egne helseopplysninger, rettigheter, utrednings- og behandlingsplaner, samt status i pågående saker. Det er behov for at innbygger skal kunne samhandle og kommunisere effektivt med helse- og omsorgssektoren. Det er behov for at innbygger skal kunne registrere personlige helseopplysninger og dele dem med helseog omsorgstjenesten. Det er behov for at innbygger har tilgang til relevant kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte. Det er behov for at innbygger skal kunne tilgjengeliggjøre relevant informasjon til andre, samt gi dem mulighet til å samhandle med helse- og omsorgstjenesten. Rett informasjon til rett tid til rett person Effektiv samhandling på tvers Registrere én gang Støtte for beste og riktig praksis Innsikt i status og planer Samhandling Egenregistrering Hjelp til å gjøre gode valg Involvere andre Det er behov for at opplysninger sikres mot spredning til uvedkommende gjennom blant annet tilfredsstillende tilgangsstyring og kontroll. Det er behov for at innbygger kan skjerme hele eller deler av journalen for enkeltpersoner eller grupper. Det er behov for at virksomhetene får tilgang til oppdaterte data og løsninger som understøtter god ledelse, kvalitetsforbedring og ivaretagelse av pasientsikkerhet. Det er behov for at ansvarlige myndigheter får tilgang til oppdaterte data og løsninger som gjør dem i stand til å: a) styre helse- og omsorgssektoren b) ta raske og kunnskapsbaserte beslutninger i kriseog beredskapssituasjoner c) ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og risikofaktorer for sykdom Det er behov for en forskningsinfrastruktur med felles IKT-løsninger som forenkler bruk av helsedata, styrker forskningssamarbeid på tvers av helse- og omsorgssektoren, forenkler forskningsadministrative prosedyrer, og tilrettelegger for formidling og bruk av forskningsresultat. Det er behov for at løsningene er lett tilgjengelige, sømløse og brukervennlige. Det er behov for kompetansebygging som bidrar til effektiv og trygg bruk av løsningene, samt kunnskap om deres begrensninger. Videre er det behov for at løsningene understøtter helsetjenestens rolle i utdanning av helsepersonell. Kontroll på hvem som vet Skjerme og dele Innsikt for ledelse og kvalitetsutvikling Innsikt for styring og forebygging Forskning og formidling Tilgjengelig og brukervennlig Kompetanse og undervisning E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

51 Behov basert på etterspørselsdrivere UNDER ARBEID Etterspørselsorienterte behov Kort sagt Etterspørselsorienterte behov Kort sagt Det er behov for IKT-løsninger som utnytter oppdaterte kliniske retningslinjer og tilgjengelig informasjon for å gi råd til helsepersonell basert på evidensbasert medisin og i tråd med beste medisinske praksis. Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig fortløpende å samle inn data på en standardisert måte for å kunne produsere og publisere sammenlignbare indikatorer på kvalitet, pasientsikkerhet og prosesseffektivitet på tvers av alle aktører. Det er behov for IKT-løsninger som utnytter utvikling i medisinsk-teknisk utstyr som gjør det mulig å redusere behovet for enkelte manuelle oppgaver. Dette både for å øke kvalitet og pasientsikkerhet, men også for frigjøre kapasitet til andre oppgaver. Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggerne å ta et aktivt eierskap og medvirke i egen helse og omsorg. Det er behov for IKT-løsninger som understøtter innbyggerens geografiske mobilitet. Kvalitets- og effektmåling Kvalitet og pasientsikkerhet Kapasitetsutnyttelse Brukermedvirkning Brukermobilitet Det er behov for IKT-løsninger som til en hver tid sikrer at innbyggernes personvern blir ivaretatt, samtidig som det gjør det mulig å ivareta behovet for helsepersonell, helsemyndigheter og omkringliggende virksomheter i å sikre pasientsikkerhet og kvalitet både på individnivå og gruppenivå. Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggeren effektivt å konsolidere data generert i de virksomheter de har vært i kontakt med og de personnære enheter de selv velger å dele data fra, slik at den samlede informasjonen kan danne grunnlag for de beslutninger innbyggeren står ovenfor når det gjelder egen helse og omsorg. Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig at individuelle helseopplysninger, forskningsrelatert data og kvalitetsindikatorer kan gjøres tilgjengelig for og innhentes fra både offentlige og private aktører som er godkjente innenfor rammen av de samarbeidsavtaler Norge velger å inngå. Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig å tilpasse oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenesten til de modeller som gir best effekt for innbyggere og samfunn. Personvern Dynamisk valgfrihet for brukeren Fleksibel oppgaveløsning Internasjonal samhandling E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

52 2. Effektområder E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

53 UNDER ARBEID Samfunnsmål for e-helse Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Innbyggers medvirkning, egenmestring og selvbestemmelse. Innbyggerens mestring, involvering og selvbestemmelse Digitale tjenester skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten enklere slik at innbyggeren opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Pasienter og brukere skal kunne delta i utformingen av eget helse- og omsorgstilbud gjennom tilgang til informasjon om egen helse og mulighet for digital dialog med helseog omsorgstjenesten. Helse-personells oppgave-løsning Innbyggerens helsetjeneste Kunnskapsbasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Velferdsteknologi og mobil helseteknologi skal utnyttes for å gi innbyggerne bedre muligheter til å mestre egen hverdag. Teknologien skal også utnyttes for å kunne behandle og følge opp personer med kroniske sykdommer. Helsepersonells oppgaveløsning Digitale tjenester skal gi helsepersonell rask og enkel tilgang til nødvendig pasientinformasjon og prosesstøtte slik at spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen og med innbygger på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Digitale tjenester skal sikre at helsepersonell får rask og enkel tilgang til medisinsk beste praksis gjennom at retningslinjer og beslutningsstøtte blir integrert i helsepersonells arbeidsverktøy. Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Digitale tjenester for å understøtte innsikt og faktabaserte beslutninger innenfor planlegging, styring, ledelse, drift, måling, læring og kvalitetsforbedring Målrettet og effektiv leveranse av e-helse Sikre en målrettet og effektiv leveranse av e-helse gjennom å sørge for at rammebetingelser er veldefinert og omsettelig til praksis, og at virkemidler understøtter strategiske e-helse mål og samspillet mellom teknologi og menneskelige ressurser. E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

54 UNDER ARBEID Innbyggers mestring, forebygging, involvering og selvbestemmelse Digitale tjenester skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten enklere slik at innbyggeren opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Velferdsteknologi og mobil helseteknologi skal utnyttes for å gi innbyggerne bedre muligheter til å mestre egen hverdag. God ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet er forutsetning ved etablering av IKT systemer. Forankring i helsepolitiske målsetninger Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat. Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste. Gjennomføre tiltak som øker valgfrihet og brukerinnflytelse, bedrer tilgjengelighet og styrker informasjon og kommunikasjon mellom pasient og behandler. Implementering av velferdsteknologi, telemedisin og nye teknologiske løsninger for informasjon og kommunikasjon Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan. Evaluere og utvide ordningen med fritt behandlingsvalg Innføre pakkeforløp for flere pasientgrupper, i første omgang for hjerneslag, psykiske lidelser og rusavhengighet Videreføre arbeidet med å utvikle kvalitetssikret helseinformasjon og digitale løsninger for kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten Videreføre arbeidet med å utvikle og ta i bruk gode samvalgsverktøy og publisere disse på helsenorge.no Begrep Innbygger Mestring Involvering og forebygging Selvbestemmelse Definisjon Dekker alle roller en innbygger kan ha, eksempelvis som enkeltindivid med ansvar for egen helse, pasient, pårørende, fullmektig eller verge. Innbygger blir styrket til å mestre eget liv og helse til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Innbyggeren tar ansvar for egen helse og bidrar til egen helsehjelp. Dette skjer på mange ulike nivå, med eller uten kontakt med helsetjenesten. Eksempelvis gjennom mosjon, kosthold og andre aktiviteter i hverdagen, riktig bruk av legemidler, egenmålinger/registreringer samt involvering av pårørende. Kontakt med helsetjenesten ved behov. Forutsetning for god involvering er at innbygger har oversikt over egen helsesituasjon og helsehjelp som skal utføres. Innbyggers rett til å påvirke forhold som gjelder seg selv og sine behov knyttet til helsehjelpen, samt å bestemme over bruk av egne personopplysninger, og om en ønsker å motta helsehjelp som tilbys. Helsehjelp skal i utgangspunktet baseres på informert samtykke og et reelt valg er derfor avhengig av at god informasjon er tilgjengelig for innbygger. Hvilken effekt skal e-helse realisere? Økt trygghet Redusere behov for opphold på institusjon Bedre utnyttelse av helsepersonells tid Bedre kvalitet på tjenestetilbudet Øke oppfølgningskvalitet og hyppighet Redusere behov for fysisk oppfølgning Bedre beslutningsgrunnlag for innbygger og helsepersonell Bedre personvern Bedre utnyttelse av kapasitet Redusere/fjerne unødvendig administrasjonsbyrde E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

55 UNDER ARBEID Helsepersonells oppgaveløsning Sikre digitale tjenester skal gi helsepersonell med tjenstlig behov rask og enkel tilgang til nødvendig helseopplysninger og prosesstøtte som forenkler oppgaveløsningen. slik at spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen og med innbygger på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene Forankring i helsepolitiske målsetninger Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Hverdagsrehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, sosionomer og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse går inn og vurderer rehabiliteringsmuligheter hos den enkelte, og samarbeider om å lære opp og veilede ansatte i hjemmetjenestene, slik at de kan stå for opptreningen på brukerens naturlige arenaer, i hjemmet og i nærmiljøet. Ressursorienterte arbeidsmetoder og faglig tilnærming. De kommunale tjenestene integreres bedre med hverandre for å oppnå mer tverrfaglighet, rask og effektiv forebyggende helsehjelp, bredere og mer kompetent oppfølging av kronikergrupper, samt bedre utnyttelse av personell og kompetanse i tjenesten. Begrep Informasjonsgrunn lag: Forløp og tilstand Definisjon Evnen til å sikre at relevant informasjon om pasientens forløp og tilstand fanges, lagres og gjøres tilgjengelig ved behov. Dette er en grunnleggende evne for at helsehjelpen skal ha den kvaliteten og sikkerheten som er nødvendig, gjennom bedre administrativ og informativ kontinuitet. Hvilken effekt skal e-helse realisere? Å understøtte helsepersonells kliniske tankeprosesser, hypotesedannelse og dokumentasjonsplikt, I ettertid å kunne gjenskape et hendelsesforløp uavhengig hvor pasienten har vært Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for oppfølging av brukere med store og sammensatte behov i kommunene. Legge til rette for etablering av mer ambulant behandling i form av flerfaglige ambulante team der spesialisthelse-tjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene Pasientadministrasjon Evnen til å saksbehandle og administrere pasientforløp. Det fremgår tydelig for alle behandlere og pasienter hvem som har koordineringsansvaret for helsehjelpen og ansvaret for å utføre hvilke tjenester til enhver tid. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet, støtte til riktigere utredning før henvisning. Reduserer unødige og dupliserte undersøkelser. Reduserer ventetid og brudd i forløp Redusere avvik Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan Prioritere tilbudet innenfor psykisk helse og rusbehandling gjennom å (1) legge til rette for at psykiske og somatiske helsetjenester blir bedre samordnet i framtidens helsetjeneste; (2) vurdere behovet for spesialisering, oppgavedeling og nettverksorganisering mellom de distriktspsykiatriske sentrene og mellom barneog ungdomspsykiatriske enhet, (3) Innføre pakkeforløp for psykisk helse; (4) Innføre pakkeforløp for rusavhengige. Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus gjennom å (1) sikre et sammenhengende system for akutte tjenester i og utenfor sykehus som gir tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet. Befolkningen skal kunne føle seg trygg på å få kompetent og rask hjelp i akutte situasjoner; (2) innføre tilgang til elektronisk pasientjournal i ambulansetjenesten Plan og oppgaveadministrasjon Tjeneste- og ressursadministrasjon Evnen til å understøtte utførelse av oppgaver og trygg ansvars- og oppgaveoverføring er nødvendig for å sikre at det ikke forekommer brudd i tjenesten. Den gir helsepersonell prosesstøtte til strukturert planlegging, iverksettelse og oppfølging av oppgaver i et behandlingsforløp. Planen er både overordnet og detaljert, altså at den både viser f.eks. en timeavtale frem i tid men også detaljerte tiltak i den avtalen. Evnen til å sikre effektiv allokering av tjenester og ressurser (inkl. personell) til pasienter etter behov og rettigheter. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet, redusere muligheten for at oppgaver og tiltak uteglemmes Bedre kvalitet i behandling med legemidler Bedre utnyttelse av kapasitet Kortere ventetid Grunnlag for selvbookingtjenester E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

56 UNDER ARBEID Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Digitale tjenester skal sikre at helsepersonell får rask og enkel tilgang til beste praksis gjennom at retningslinjer og beslutningsstøtte blir integrert i helsepersonells arbeidsverktøy Forankring i helsepolitiske målsetninger Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Vurdere å utvide den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helseog omsorgstjenester Videreutvikle beslutningsstøtte som fagprosedyrer, retningslinjer og veiledere Begrep Metodeutvikling og -implementering Definisjon Kapabiliteten til å gjennomføre metodevurderinger, utvikle og beslutte nasjonale retningslinjer å sikre en effektiv distribusjon av nye metoder gjennom bruk av digitale plattformer ved at disse integreres i helsepersonells arbeidsverktøy. Hvilken effekt skal e-helse realisere? Å redusere uønskede variasjoner Å sikre rask implementering av nye metoder Videreføre nasjonale læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan Fortsette arbeidet med å utvikle gode og relevante mål på kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene Innføre nasjonale kvalitetskrav til behandlingstilbud og nasjonal godkjenning av regionale behandlingstjenester Beslutningsstøtte Kapabiliteten bidrar til at avgjørelser fattet av helsepersonell i forbindelse med helsehjelp gjøres med grunnlag i den til enhver tid gjeldende beste medisinske praksis, kunnskap og gitte prioriteringer. Den bidrar sammen med prosesstøtte til at like tilstander får likere behandling, økt kvalitet og bedre pasientsikkerhet. Funksjonalitet som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen forskningsbasert kunnskap med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger. Kunnskapsbasert helsehjelp gir bedre kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet i møte med innbyggere Meld. St. 28 ( ) Legemiddelmeldingen Forskriver må stille riktig diagnose, og forskrive riktige legemidler i riktig styrke og legemiddelform. Etter forskrivning skal legemidlene dispenseres og administreres slik at god kvalitet av behandlingen sikres. Kunnskapsstøtte Funksjonalitet for å gi helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap. Kunnskapsstøtte gir en mulighet for å hente kunnskap om en konkret problemstilling, men den tilpasser ikke eller velger ikke ut informasjonen etter en konkret pasient Kunnskapsbasert helsehjelp gir bedre kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet i møte med innbyggere Bedre og mer effektiv utredning og bedre resultater av helsehjelp. Det øker pasientsikkerheten ved å redusere uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Pasientens ønsker og muligheter til å følge behandlingen skal ivaretas. E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

57 UNDER ARBEID* Kunnskapsbasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Digitale tjenester for å understøtte innsikt og faktabaserte beslutninger innenfor planlegging, styring, ledelse, drift, måling, læring og kvalitetsforbedring Forankring i helsepolitiske målsetninger Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Kvalitetsforbedringsarbeid, forvaltning og utvikling av tjenesten. Styrke det systematiske kvalitetsforbedringsarbeidet og bidra til at virksomhetene integrerer lærings- og forbedringsarbeid i tjenesteutøvelsen. Tjenestene bør systematisk benytte brukererfaringer, indikatorer og registerdata i kvalitetsforbedringsarbeidet. En metode er å sammenlikne egen praksis med kollegers. God ledelse, styring, forvaltning og utvikling forutsetter data om tjenestenes innhold, aktivitet og resultater. Nye arbeidsformer proaktivitet og forebygging. Befolkningsrettet tilnærming, oversikt over behov og en systematisk tilnærming for å fordele ressurser i tråd med behovene Utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester. Etablere flere kvalitetsindikatorer og utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester. Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan Bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Utvikle gode og relevante mål på kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene. Innføre nasjonale kvalitetskrav til behandlingstilbud og nasjonal godkjenning av regionale behandlingstjenester. Svikt og risikoområder skal fanges opp, og ledelsen skal bruke resultatmål for å følge med på om virksomheten yter gode og forsvarlige tjenester. Prioritere psykisk helse og rusbehandling. Etablere et nasjonalt kvalitetsregister for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Styrke kompetansen til analyse, forskning og utviklingsarbeid i akuttmedisin.. Meld. St. 11 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Redusere variasjon. Regjeringen vil arbeide for å begrense uberettiget variasjon, styrke ledelsen i sektoren og i større grad styre ut fra kvalitetshensyn. Øke kunnskapsgrunnlaget, Å få et godt kunnskapsgrunnlag med gode, pålitelige, relevante og oppdaterte data, er viktig for kvalitetsarbeidet. Meld. St. 12 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet 2014 Store variasjoner. Flere undersøkelser viser at det er store variasjoner i helse- og omsorgstjenesten. Det er mange årsaker til variasjon, og det er viktig systematisk å kartlegge og identifisere årsaker til variasjon og iverksette tiltak for å redusere uberettiget variasjon. Retning Innsikt Begrep Forvaltning av data Tilgjengeliggjøring av data Analyse av data Definisjon Evnen til å fange, lagre, transformere og forvalte data. Forvaltning inkluderer å sikre datakvalitet, sikre konsistens av felles grunndata (masterdata) og forvaltning av felles informasjonsarkitektur. Evnen gir brukere som skal analysere data for kvalitetsforbedring, ledelse, helseanalyse, forskning og beredskap tilgang til rådata. Evnen til analysere data på virksomhetsnivå, kommunalt nivå, regionalt nivå og nasjonalt nivå for alle formål som planlegging, ledelse, drift, beredskap, måling, helseanalyse, læring, forskning og kvalitetsforbedring. Analysefunksjonene vil spenne fra basis til avanserte; deskriptive, prediktive og preskriptive. Analyse av alt fra inntekter, underlag for nasjonale kvalitetsindikatorer til populasjoner. Hvilken effekt skal e-helse realisere? Sikrer tilgang til et bredt spekter av data som er fullstendig, riktig og oppdatert. Eksempel på data er kliniske-, pasientrapporterte-, brukererfarings-, sosioøkonomiske - og virksomhetsdata. Sikrer enklere og raskere sammenstilling av data fra ulike kilder, raskere tilgjengeliggjøring av kunnskap. Bidrar til at krav om personvern er ivaretatt ved at anonymiserte data er tilgjengelige for analyseformål. Kvalitets- og resultatoppfølging er et viktig tiltak for å sikre kontinuerlig kvalitetsforbedring på alle nivåer i en virksomhet/enhet. Analyse av data gir et faktabasert underlag for planlegging, styring, forvaltning, utvikling og læring som igjen gir bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Behov for data. For å kunne forvalte, lede og utvikle tjenesten, er det behov for data om ulike forhold i helse- og omsorgstjenesten. Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Det skal legges til rette for en mer systematisk utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet. Dette krever gode helseanalyser, tiltaksforskning og systematisk vurdering av effekten av tiltak gjennom følgeforskning, evalueringer og kunnskaps-oppsummeringer. E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA * Endelig identifisering av helsepolitiske mål, hvilke effekter e-helse skal realisere skal utarbeides i e-helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registerfeltet og referansearkitekturprosjektet

58 Målrettet og effektiv leveranse av e-helse UNDER ARBEID Sikre en målrettet og effektiv leveranse av e-helse gjennom å sørge for at rammebetingelser er veldefinert og omsettelig til praksis, og at virkemidler understøtter strategiske e-helse mål og samspillet mellom teknologi og menneskelige ressurser Forankring i helsepolitiske målsetninger Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan Innføre tiltak på tvers av helseforetakene for å utnytte ledig kapasitet Styrke samhandlingen med private tjenesteleverandører Legge til rette for endret oppgavedeling mellom helsepersonell der det er hensiktsmessig for å redusere flaskehalser og bedre kvaliteten Videreføre arbeidet med IKT-løsninger som støtter gode arbeidsprosesser og pasientforløp Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres når det er mulig. Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Større fagmiljø vil også legge til rette for en bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene. Mandat Kvinnsland-utvalget Utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester og gi tilrådning om valg av modell. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge: Informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang Bedre styring og samordning av digitalisering Én digital offentlig sektor samhandling mellom kommune og stat Én digital helsesektor en forutsetning for pasientens helsetjeneste Felles byggeklosser for digitalisering i offentlig sektor HelseOmsorg21 X Denne må med Y Styrket gjennomføringsevne X y Denne også? Andre? Finansierings- og leveranse-modeller Begrep Nasjonal styring og prioritering Finansierings- og leveranse-modeller Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur Personvern og informasjonssikkerhet Lov- og regelverk Kunnskap, kompetanse og implementeringsevne Definisjon Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur Nasjonal styring Personvern og informasjonssikkerhet Organisatorisk og forretningsmessig modell (selskaps- og tilknytningsform) for leveranse av ehelse Avtaler og adminstrative løsninger som definerer finansiering av ehelse løsninger og tiltak Ehelse standarder, kodeverk og terminologi som tilrettelegger for interoperabilitet,, samhandling og velfungerende markeder for ehelse løsninger System for forvaltning av ehelse standarder, kodeverk og terminologi Fysisk og digital infrastruktur som mulligjør bruk av ehelse systemer og applikasjoner Nasjonale ehelsekomponenter som dekker nasjonale felles behov Regelverk og avtaler som regulerer ehelseløsninger og bruk av disse Rammeverk for håndheving av pålegg og krav Lov og regelverk Nasjonal styringsmodell ifm de tre nasjonale prosessene Nasjonal myndighetsrolle ifm IKT/e-helse Nasjonal myndighetsrolle ifm helsefaglig styring og folkehelse/ forebygging Arenaer og prosesser for bruker- og pasient-organisasjoner, fag- og interesseforeninger, leverandører, m.m. Nasjonale prosesser (strategi, porteføljestyring inkl arkitetkturstyring) og forvaltningsstyring) Arenaer og prosesser for tverrsektoriell og internasjonal koordinering Evnen til å raskt kunne anskaffe, utvikle, tilpasse og forvalte e-helsetjenester Funksjonalitet og strukturer som gjøre de enklere for pasient og innbygger å ha kontroll med egne opplysninger og ivareta sine rettigheter, samt at det settes inn tiltak for å sikre effektiv tilgangsstyring, logging mv. Utvikling og tilrettelegging av kunnskap om ehelse trender og effekter, nasjonalt og internasjonalt Bygging og forvaltning av ehelsekompetansei sektor Organisatoriske strukturer (arenaer, roller, mandater) og prosesser som ivaretar gjennomføring av ehelse tiltak og realisering av effekter Kunnskap og kompetanse Hvilken effekt skal virkemiddelet realisere? Gjennomføringsevne og koordinering av e- helseutviklingen Effektiv ressursutnyttelse Økt gevinstrealisering Geografisk likhet i e-helsetilbudet Gjennomføringsevne i e-helse tiltak Ressurseffektiv fremskaffelse av e-helse Å sikre at e-helsetjenestene understøtter de helsepolitiske målsetningene Enhetlig og tilgjengelig i informasjonsgrunnlag Tydelig rammebetingelser for privat leverandørmarked Minst mulig sårbarhet med hensyn til informasjonssikkerhet Ressurseffektiv fremskaffelse av e-helse Minst mulig sårbarhet med hensyn til informasjonssikkerhet Tillit til løsningene V/ivaretakelse av personvern Strategiske ehelsetiltak kan gjennomføres uten uhensiktsmessige hindringer Helsesektoren bruker ehelseløsninger som fremmer effektivitet og informasjonssikkerhet Prioriteringsgrunnalg for ehelsetiltak Effektiv innføring av ehelsetiltak Gevinstrealisering av ehelse E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

59 3 og 4. Ambisjon og hovedmål per effektområde E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

60 Strategi for innbyggerens mestring, forebygging, involvering og selvbestemmelse UNDER ARBEID Hovedmål Ambisjon (2030) E-helseverktøy og tjenester for selvkontroll og forebygging med minst mulig bruk av ressurser E-helseverktøy og tjenester for mestring gjør det mulig for innbygger å klare seg best mulig hjemme Kvalitetssikrede e-helseverktøy for mestring og forebygging er allment tilgjengelige og kan integreres sømløst med den analoge helse- og omsorgstjenesten E-helseverktøy med beslutnings- og prosesstøtte tilpasset egen situasjon er en integrert del i oppfølgning og involvering av innbyggere i helsehjelpen E-helseverktøy og tjenester for å ivareta pasient- og brukerrettigheter og som reduserer administrativ byrde Digitale tjenester er hovedkanal for administrasjon av valg knyttet til helse- og omsorgstjenester Digitale tjenester er hovedkanal for å få tilgang til egne helseopplysninger digitalt med mulighet til å bestemme over bruk av personopplysninger inkludert muligheten til egenregistrering Hvordan kan målene realiseres? Nasjonal e-helse-infrastruktur med åpne grensesnitt tilrettelegger for økosystem av leverandører som kan forsyne innbyggere med verktøy for mestring og forebygging Digitale tjenester for selvbestemmelse og involvering aggregeres gjennom helsenorge.no for alle aktører som tilbyr helseog omsorgstjenester En effektiv nasjonal leveransemodell for design, utvikling og tilgjengeliggjøring av E-helsetjenester og kvalitetssikret innhold E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

61 Selvbestemmelse Selvbestemmelse Involvering Involvering og forebygging Forebygging Mestring Mestring Oppsummering av behov for å understøtte innbyggerens mestring, forebygging, involvering og selvbestemmelse Tilgang til e-helseverktøy som gjør det mulig å opprettholde funksjonsnivå lengst mulig Spesialløsninger (e-lås, avanserte multimedialøsninger inkludert natt-tilsyn) Trygghetsteknologi (trygghetsalarm, tale, fallalarm, lokasjonsløsning, etc.) Antall innbyggere med potensielt behov for Gruppe Gruppe 2 - Gruppe Tilgang til digitale tjenester for dialog og medvirkning 3-1.Pasientens og Fornying av resepter og brukerens rett til Avstandskonsultasjon legemidler medvirkning 3-2.Pasientens og brukerens rett til informasjon 3-3.Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Tilgang til digitale tjenester for å administrere sine valg knyttet til helseog omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter Tilgang til helseopplysninger digitalt med mulighet til å bestemme over bruk av egne personopplysninger inkludert muligheten å registrere 3-2.Pasientens og 3-4.Informasjon når brukerens rett til pasienten er mindreårig informasjon Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste 2-1 c. Pasientrettigheter i fastlegeordningen 3-3.Informasjon til pasientens nærmeste pårørende 3-6.Rett til vern mot spredning av opplysninger Avstandsoppfølgning Avstandsmålinger (inkl. egenregistrering) 2-4.Rett til fritt behandlingsvalg 2-5.Rett til individuell 2-2.Rett til vurdering. Kapittel 7. Klage plan 5-1.Rett til innsyn i journal 5-2.Retting og sletting av journal Støtte til å gjennomføre oppgaver i tverrfaglig plan 4. Samtykke 5-3.Overføring og utlån av journal Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe På et overordnet nivå kan behovene grupperes i to: 1. Utruste de sykeste, deres pårørende og helsepersonell som behandler dem med e- helseverktøy som øker kvalitet og effektivitet i helsehjelp 2. Tilrettelegge for at leverandørmarkedet kan forsyne innbyggere med e-helseverktøy som holder befolkningen friske og mestrer sin hverdag E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

62 Strategi for helsepersonells oppgaveløsning UNDER ARBEID Hovedmål Ambisjon (2030) E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til kjerneinformasjon (Kritisk informasjon slik definert i kjernejournal, besøkshistorikk inkludert tilhørende problemstilling og diagnoser, Henvisninger og rekvisisjoner, legemidler, epikrise, prøveresultat og bilder) på tvers av alle aktører E-helseverktøy som gir helsepersonell i de akuttmedisinske nettverkene med tjenstlig behov har tilgang til og kan dele den samme kjerneinformasjonen E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til prosess- og beslutningsstøtte basert på strukturerte data og lokalt/regionalt definerte retningslinjer E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til innbyggerens alle helseopplysninger uavhengig hvor innbyggeren har fått behandling tidligere E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til å etablere og endre koordinerte og helhetlige forløp basert på felles tjenestekalender og tjenestekatalog for hele helse- og omsorgssektoren E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til innbyggerens tverrfaglige plan og mulighet til å gjøre nødvendige endringer på denne Hvordan kan målene realiseres? En nasjonal kjerneløsning som understøtter klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon for alle helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester Standardiserte og åpne grensesnitt som tilrettelegger for innovasjon og utvikling av spesialiserte tjenester Kjerneløsningen skal ha en funksjonell modenhet som tilsvarer det som er tilgjengelig på høyeste nivå internasjonalt E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

63 Strategi for kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester UNDER ARBEID Hovedmål Ambisjon (2030) E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til beslutningsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på standardiserte, oppdaterte og nasjonale retningslinjer. Beslutningsstøtten skal kunne tilpasses pasientens og helsepersonellets lokale forhold E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte basert på nasjonalt definert retningslinjer integrert i sitt arbeidsverktøy for et utvalg av forløp E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på en felles katalog av oppdaterte retningslinjer og forskningsresultat Hvordan kan målene realiseres? Et nasjonalt nettverk, leveransemodell og styringsmodell for metodeutvikling av beslutningsstøtte og kunnskapsstøtte En nasjonal e-helseinfrastruktur for å understøtte design, utvikling og tilgjengeliggjøring av nye metoder En distribusjonsmodell for enhetlig og samtidig implementering av nye metoder for all helsepersonell E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

64 Strategi for kunnskapsbasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring UNDER ARBEID Hovedmål Ambisjon (2030) E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til analyseverktøy og rapporter for å forbedre kvaliteten, pasientsikkerheten og ressursutnyttelsen Retning Innsikt *) Forslag til mål skal utarbeides i e-helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registerfeltet og referansearkitekturprosjektet. Dette er arbeidshypoteser. E-helseverktøy som gir ledere og myndigheter tilgang til analyseverktøy og rapporter for å planlegge, styre og lede helse- og omsorgssektoren med hensyn til prioritering, kvalitet, pasientsikkerhet og ressursutnyttelse E-helseverktøy som gir forskere tilgang til helsedata og andre data for analyse og forskning Hvordan kan målene realiseres? E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

65 Målrettet og effektiv leveranse av e-helse UNDER ARBEID Sikre en målrettet og effektiv leveranse av e-helse gjennom å sørge for at virkemidler understøtter strategiske mål for e-helse og at de samlede ressursene anvendes på best mulig måte. Målbilde Kapabiliteter som må utvikles 1. Nasjonal styringsmodell sikrer langsiktig strategi, felles nasjonal prioritering og faglig styring og har tilstrekkelige virkemidler til å gi prioriteringene reell gjennomføringskraft 2. Lov- og regelverksutviklingen ligger i forkant av e- helseutviklingen og understøtter nasjonal e-helsestrategi 3. Felles standarder, terminologier og kodeverk legger til rette for interoperabilitet og sikrer et velfungerende leverandørmarked 4. Infrastruktur, nasjonale komponenter og grunndata er tilgjengelig for alle aktørene i sektoren og understøtter den helsefaglige oppgaveløsningen 5. Organisatoriske strukturer, finansierings- og leveransemodeller sikrer effektiv og fleksibel utnyttelse av de samlede ressursene. Det er en god arbeidsdeling mellom offentlige aktører og en aktiv nasjonal og internasjonal ehelsenæring 6. Kompetanse og kultur bidrar til innovasjon, kontinuerlig endring og rask innføring av nye løsninger. Det finnes relevant, oppdatert og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om effekter og erfaringer knyttet til ehelse tiltak Finansieringsog leveransemodeller Nasjonal styring Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur Personvern og informasjonss ikkerhet Lov og regelverk Kunnskap og kompetanse E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag 34 til arbeidsmøte NUFA

66 5. Strategiske innsatsområder E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

67 Fra hovedmål til innsatsområder EKSEMPEL Identifikasjon og prioritering av innsatsområder Med utgangspunkt i hovedmålene identifiseres de ulike tiltakene for de ulike virkemidlene Når dette er gjort identifiseres innsatsområder ved å se på «matrisen» samlet. Hovedmål 2023 Nå situasjon Finansiering og Leveransemodell (Konsept) Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur og arkitektur E-helseverktøy og tjenester for selvkontroll og forebygging med minst mulig bruk av ressurser Mangler en autorativ kilde til innbyggerens helseopplysninger Mangler en plattform for "automatisert" bearbeidning av innbyggerens egenmålinger Innbyggeren som er interessert forholder seg i dag til Apper i markedet (Apple Health, Edomondo) Det etableres en nasjonal plattform hvor innbyggerens egenmålinger vil bli testet mot nasjonalt godkjente retningslinjer Det etableres en prosess for godkjenning av applikasjoner som kan brukes på plattformen Komplementer dagens fastlegeordning (virtuell fastlege) Det utvikles en bruksbasert finansiseringsmodell som bygger på takstsystemet for fastleger Åpne grensesnitt som tilrettelegger for at de tjenester som innbyggeren velger kan koble seg til og utveksle informasjon FHIR? Anskaffe og implementere en plattform for automatisert kognitiv analyse av innbyggerens egenmålinger Innbyggerens mestring, forebygging, involvering og selvbestemmelse E-helseverktøy og tjenester for mestring gjør det mulig for innbygger å klare seg best mulig hjemme Mange lokale/ kommunale initiativ "Alle" investerer i infrastruktur (tungvekts-ikt) "Alle" utvikler sin egen leveransemodell Det etableres en nasjonal plattform som understøtter innføringen og tilkoblingen av spesialløsninger og trygghetsteknologi (Den virtuelle omsorgstjenesten) FHIR? - Anskaffe og implementere en plattform for automatisert kognitiv analyse av innbyggerens egenmålinger E-helseverktøy og tjenester for å ivareta pasient- og brukerrettigheter og som reduserer administrativ byrde Innbyggeren må forholde seg til flere plattformer Leveransemodellen skalerer ikke (utvikling av de samme tjenestene skjer flere steder i parallell) Det eksisterer ikke en strategi for hvordan kommunale helse- og omsorgstjenester skal tilgjengeliggjøres Tjenesteutviklingen er «hakkete», dvs man blir ikke ferdig samtidig med en tjeneste Helsenorge.no er den nasjonale plattformen for aggregering av tjenester Innhold tilpasses de forløp som skal understøttes Utviklingen av tjenester prioriteres med hensyn til forløp som skal understøttes (de sykeste først) Personvern og Etablere tjenester for å sikre innbyggerens samtykke informasjonssikkerhet - Etablere tjenester for å sikre innbyggerens samtykke Etablere tjenester for samtykke og pårørende Lov og regelverk Kunnskap og kompetanse Etablere en organisasjon for å forvalte og implementere de retningslinjer (innhold) som skal ligge til grunn for bearbeidning av innbyggerens egenmålinger Etablere kontaktsentere som kan håndtere henvendelser fra innbyggere - Etablere en organisasjon for å forvalte og implementere de retningslinjer (innhold) som skal ligge til grunn for bearbeidning av innbyggerens egenmålinger - Etablere kontaktsentere som kan håndtere henvendelser fra innbyggere Nasjonal styring Dette styres som et nasjonalt initiativ - Dette styres som et nasjonalt initiativ Det etableres en sterkere samstyringsmodell mellom de ulike miljøene E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

68 UNDER ARBEID Samlet oversikt av hovedmål for 2023 og strategiske innsatsområder for Hovedmål or 2023 Innbyggerens involvering, forebygging, mestring og selvbestemmelse Helsepersonells oppgaveløsning Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Kunnskapsbasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Målrettet og effektiv leveranse av e-helse E-helseverktøy og -tjenester for selvkontroll og forebygging med minst mulig bruk av ressurser E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til kjerneinformasjon på tvers av alle aktører E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte basert på nasjonalt definert retningslinjer for et utvalg av forløp <Her kommer det også mål når dette er prosessert ireferansegruppen> Leveransemodell som utnytter og utvikler potensialet i leverandørmarkedet i innovasjon, utvikling og verdiskaping innen E-helse E-helseverktøy og tjenester for mestring gjør det mulig for innbygger å klare seg best mulig hjemme E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til prosess- og beslutningsstøtte basert på strukturerte data lokalt Økt felles nasjonal oppgaveløsning basert på sterkere nasjonal styring av oppgaveporteføljen innen e-helse E-helseverktøy og tjenester for å ivareta pasient- og brukerrettigheter reduserer administrativ byrde E-helseverktøy som gir helsepersonell i de akuttmedisinske nettverkene med tjenstlig behov har tilgang til og kan dele den samme kjerneinformasjonen Innsatsområder Legemiddelfeltet Akuttmedisinske nettverk Én journal Samordning Velferdsteknologi Helseanalyse E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

69 UNDER ARBEID Samlet oversikt av hovedmål for 2023 og strategiske innsatsområder for Legemiddelfeltet Akuttmedisinske nettverk Én journal Samordning Velferdsteknologi Helseanalyse Innbyggerens involvering, forebygging, mestring og selvbestemmelse E-helseverktøy og tjenester for selvkontroll og forebygging med minst mulig bruk av ressurser E-helseverktøy og tjenester for mestring gjør det mulig for innbygger å klare seg best mulig hjemme E-helseverktøy og tjenester for å ivareta pasient- og brukerrettigheter reduserer administrativ byrde E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til kjerneinformasjon på tvers av alle aktører Helsepersonells oppgaveløsning E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til prosess- og beslutningsstøtte basert på strukturerte data lokalt E-helseverktøy som gir helsepersonell i de akuttmedisinske nettverkene med tjenstlig behov har tilgang til og kan dele den samme kjerneinformasjonen Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester Kunnskapsbasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte basert på nasjonalt definert retningslinjer for et utvalg av forløp <Her kommer det også mål når dette er prosessert ireferansegruppen> <Her kommer det også mål når dette er prosessert ireferansegruppen> Målrettet og effektiv leveranse av e-helse Leveransemodell som utnytter og utvikler potensialet i leverandør-markedet i innovasjon, utvikling og verdiskaping innen E-helse Økt felles nasjonal oppgaveløsning basert på sterkere nasjonal styring av oppgaveporteføljen innen e-helse E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

70 Vedlegg E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

71 Analyse av behov for Effektområde 1 E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

72 Innbyggerens behov knyttet til mestring, forebygging, involvering og selvbestemmelse tar utgangspunkt i en segmenteringsmodell Dimensjonene i segmenteringsmodellen Kompleksitet i samordningen av individets helse og omsorg. Kompleksiteten i å koordinere individuell helse og omsorg. Med kompleksitet refereres til hvor mange av individets behandlings- og omsorgstiltak som må koordineres og hvorvidt de organisatoriske forholdene letter eller hindrer koordinering. Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg. Den enkeltes evne til å delta og være medvirkende i samordning av sine helsetjenester. Dette refererer til hvor mye behov for hjelp og støtte fra helse- og omsorgstjenesten individet har for å drive prosessen fremover. Dette inkluderer den enkeltes evne til å ta de kontakter som trengs for å få sine behov oppfylt, være bærere av informasjon og ta vare på deler av utførelsen på egenhånd. Høg kompleksitet Kompleksitet i samordningen av individets helse og omsorg Lav kompleksitet Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Personer med sammensatte behov og små muligheter til å være involvert i koordinering av sine helsetjenester Individer som raskt krever innsatser fra flere aktører og hvor det raske forløpet påvirker individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg I hovedsak somatisk friske personer med små forutsetninger til å være involvert i koordineringen av sin helse og omsorg Personer med sammensatte behov, men med gode forutsetninger til å være involvert i koordineringen av sin helse og omsorg Gode forutsetninger Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg Små forutsetninger Gruppe 5 I hovedsak psykologisk og somatisk friske individer Kilde: Samordnad vård och omsorg: En analys av samordningsutmaningar i ett fragmenterat vårdoch omsorgssystem, PM 2016:1 E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

73 Innbyggersegmentenes størrelse er modellert basert på eksisterende, men ikke koblede data fra ulike registre Volumet (og dermed indirekte kostnaden) for bruk av helse- og omsorgstjenester. De data som er tilgjengelige lar oss ikke gjennomføre en eksakt analyse av innbyggersegmentene og bruken av helse- og omsorgstjenester, men det er mulig å gi et anslag. Grunndata Uttrekk fra Norsk pasientregister for perioden fordelt på fem segmenter (fordelt på aldersgruppe, antall unike individer, antall kontakter fordelt på kontakttype, oversikt over hvilke HDG per individ) Segment 1: 1 kontakt, 1 HDG Segment 2: 2-5 kontakter, 1 HDG Segment 3: 2-5 kontakter, > 1 HDG Segment 4: > 5 kontakter, 1 HDG Segment 5: > 5 kontakter, > 1 HDG Uttrekk fra SSB med oversikt over hvor mange individer som mottar helse- og omsorgstjenester fra kommunen Uttrekk fra Helsedirektoratet med oversikt over antall individer og antall kontakter per individ som har kontakt med fastlege og legevakt Andel av innbyggere Andel av tjenester fra kommune Praktisk hjelp og andre omsorgstjenester Hjemmesykepleie Helse- og omsorgstjenester på institusjon Andel av kontakter med fastlege Andel av kontakter med legevakt Andel av kontakter med spesialisthelsetjenesten Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 6,9 % 12,7 % 0,4 % 13,1 % 66,8 % 63,3 % 0,0 % 2,4 % 25,1 % 9,2 % 56,2 % 0,0 % 1,4 % 41,5 % 0,0 % 98,0 % 0,0 % 2,0 % 0,0 % 0,0 % 11,7 % 17,1 % 1,4 % 25,6 % 44,0 % 7,2 % 10,4 % 1,8 % 9,8 % 44,0 % 19,4 % 36,7 % 0,8 % 27,3 % 11,5 % E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

74 Gruppe 1: Personer med sammensatte behov og små muligheter til å være involvert i koordinering av sine helsetjenester Noen av de aktørene som er involvert Aldersgruppe 0-17 år år år 80 år og over Antall innbyggere AMK Ambulanse Sykehus Pårørende NAV Hjelpemidler Apotek Kommunale omsorgstjenester* HJ PH HS I HJ PH HS I HJ PH HS I HJ PH HS I Kommunal akutt døgnenhet Sykehjem Fylkesmann Fastlege Gjennomsnittlig antall kontakter per innbyggere og aktør ( )** SH FL 7,3 10,9 SH FL 11,3 13,6 SH FL 18,6 19,2 SH FL 9,7 20,6 Ergoterapeut Pårørende Hjemmetjenester Tildelingskontor Legevakt Overordnede behov LV 0,8 Gjøre det enkelt for foreldre å følge opp Klare seg best mulig i hverdagen Optimal behandling og forebygging Koordinert helsehjelp LV 0,6 Best mulig livskvalitet, føle seg ivaretatt, respektert Koordinert helsehjelp Gjøre det enkelt for pårørende eller omsorgsperson å følge opp LV 0,8 Klare seg best mulig hjemme med riktige tjenester Opprettholde funksjonsnivå lengst mulig Koordinert helsehjelp Gjøre det enkelt for pårørende eller omsorgsperson å følge opp LV 1,1 Best mulig livskvalitet, føle seg ivaretatt, respektert Klare seg best mulig hjemme med riktige tjenester Opprettholde funksjonsnivå lengst mulig Koordinert helsehjelp Spesialisthelsetjenesten Mestring Kommunale helse- og omsorgstjenesten Øvrige Forebygging Involvering Selvbestemmelse HJ: Hjemmeboende uten kommunal omsorgstjenester PH: Hjemmeboende med praktisk hjelp og andre omsorgstjenester HS: Hjemmeboende med hjemmesykepleie I: Helse- og omsorgstjenester på institusjon * ** SH: Spesialisthelsetjeneste FL: Fastlege LV: Legevakt Begrenset verdi for innbygger Verdi primært for pårørende/omsorgsperson Verdi primært for pasient E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA

75 Gruppe 2: Individer som raskt krever innsatser fra flere aktører og hvor det raske forløpet påvirker individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg Noen av de aktørene som er involvert Aldersgruppe 0-17 år år år 80 år og over Antall innbyggere AMK Ambulanse Sykehus Pårørende NAV Hjelpemidler Apotek Kommunale omsorgstjenester* HJ PH HS I HJ PH HS I HJ PH HS I HJ PH HS I Kommunal akutt døgnenhet Sykehjem Fylkesmann Fastlege Gjennomsnittlig antall kontakter per innbyggere og aktør ( )** SH FL 5,6 6,8 SH FL 10,7 11,7 SH FL 16,5 17,0 SH FL 12,0 20,6 Ergoterapeut Pårørende Hjemmetjenester Tildelingskontor Legevakt Overordnede behov LV 0,8 Redde liv, rask behandling Gjøre det enkelt for foreldre å følge opp Klare seg best mulig i hverdagen Optimal behandling og forebygging Koordinert helsehjelp LV 0,6 Redde liv, rask behandling Komme tilbake til god funksjon raskt Best mulig tilrettelegging av hverdag LV 0,7 Redde liv, rask behandling Klare seg best mulig hjemme med riktige tjenester Opprettholde funksjonsnivå lengst mulig LV 1,1 Redde liv, rask behandling Best mulig livskvalitet, føle seg ivaretatt, respektert Klare seg best mulig hjemme med riktige tjenester Opprettholde funksjonsnivå lengst mulig Spesialisthelsetjenesten Kommunale helse- og omsorgstjenesten Øvrige Mestring Forebygging Involvering Selvbestemmelse HJ: Hjemmeboende uten kommunal omsorgstjenester PH: Hjemmeboende med praktisk hjelp og andre omsorgstjenester HS: Hjemmeboende med hjemmesykepleie I: Helse- og omsorgstjenester på institusjon * ** SH: Spesialisthelsetjeneste FL: Fastlege LV: Legevakt Begrenset verdi for innbygger Verdi primært for pårørende/omsorgsperson Verdi primært for pasient E-helsestrategi og handlingsplan : Underlag til arbeidsmøte NUFA