Bachelorstudium i Regnskap og revisjon

Transkript

1 Sist endret Programplan Bachelorstudium i Regnskap og revisjon Bachelor Programme in Auditing and Accounting (180 Sp) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Siste versjon vedtatt av studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag 20. februar 2012, samt pensumendringer vedtatt i studieutvalget 4. juni 2012.

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 4 Hvem gjelder programplanen/emnebeskrivelsene for 4 MÅLGRUPPE 4 OPPTAKSKRAV 5 LÆRINGSUTBYTTE 5 Etikk 6 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG ORGANISERING 6 Emneoversikt 7 Valg av studieretning (økonomi og administrasjon eller revisjonsfag) 7 Studentutveksling 7 ARBEIDSFORMER 7 ARBEIDSKRAV 8 VURDERING OG SENSUR 8 VITNEMÅL 9 ØVRIG INFORMASJON OG REGELVERK 10 Regler for studieprogresjon 10 Prosjektarbeid og gruppearbeid 10 Overflytting fra andre høgskoler 11 Fritak for emner/innpassing av tidligere utdanning 11 Annen informasjon 12 OVERSIKT OVER EMNER 13 ØABED1000 Finansregnskap med IKT 14 ØABED11000 Bedriftsøkonomi 16 2

3 ØABED2000 Investering og finansiering 18 ØABED2100 Økonomistyring 20 REJUR3000 Rettslære for revisorer (RettslæreI/Rettslære II) 22 REREG2000 Videregående finansregnskap og regnskapsteori 24 ØASØK1000 NMIK06H Mikroøkonomi I 27 ØASØK1100 Makroøkonomi 29 ØAFK1000 Forkurs matematikk 31 ØAMET1000 Matematikk 33 ØAMET1100 Statistikk 35 ØAMET2100 Samfunnsvitenskapelig metode 37 ØAADM1000 Markedsføring og etikk 39 ØAADM1100 Organisasjonspsykologi 41 ØAADM2100 Organisasjonsteori 43 ØAADM2000 Foretaksstrategi 45 REREG2100 Kommunalt og statlig regnskap 47 REREV3000 Revisjon 49 REREG3000 Årsregnskap og god regnskapsskikk 51 REJUR3100 Skatte- og avgiftsrett 53 REREV3100 Verdsettelse i regnskapet 55 3

4 Innledning Det 3-årige revisorstudiet utdanner revisorer så vel til private revisjonsselskap som til kommunal og statlig forvaltning. Behovet for revisorer har vært stadig voksende, og også i framtiden må man anta at det vil være et stort behov for denne yrkesgruppen. Fullført og bestått studium gir rett til tittelen Bachelor i regnskap og revisjon. Det særegne ved revisorstudiet er at det gir en yrkesutdanning samtidig med at det også er en meget god generell økonomisk utdanning som gjør kandidatene velegnet for mange typer stillinger innen offentlig og privat administrasjon. Revisorer benyttes til rådgivning innenfor skatt, økonomi og regnskap. Revisoryrket regnes som et yrke med meget høye kompetansekrav og også et yrke hvor det stilles store krav til redelighet. Fagområdene en revisor arbeider innenfor, er i stadig utvikling og det stilles derfor ekstra store krav til kontinuerlig faglig oppdatering. Hvem gjelder programplanen/emnebeskrivelsene for Denne planen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten Studenter som har hatt permisjon skal som hovedregel fullføre studiet etter den planen som gjelder for det kullet de gjenopptar studiet sammen med. Studenter som avla eksamen i enkelte emner før de gikk ut i permisjon, og som kommer tilbake til endret plan, må undersøke hvilke overgangsordninger som tilbys for at de skal få fullført sin bachelorgrad. Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Emnebeskrivelsene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emnebeskrivelsen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen. Unntak: Studieåret skal 2. og 3. år følge emnebeskrivelsene som inngår i programplanen for Målgruppe Bachelorstudiet i regnskap og revisjon skal føre fram til registrert revisoreksamen. 3-årig revisorutdanning er en yrkesutdanning innenfor økonomi og regnskap. Den skal gi studentene en teoretisk og yrkesrettet utdanning slik at de kan arbeide som registrerte revisorer innenfor både privat og offentlig sektor, når øvrige krav er oppfylt. Se nærmere informasjon under avsnittet «Krav for å bli registrert revisor». Bachelorstudiet skal også danne grunnlag for opptak til mastergradsstudier i økonomi og administrasjon, samt til masterstudiet i revisjon. Fagsammensetningen i de to første årene er nokså lik de to første årene av bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, mens fagene i tredje år dekker de mer spesielle kunnskaper som er nødvendige for revisoryrket. Revisorstudiet er derfor både en generell økonomiskadministrativ utdanning og en spesialisering rettet mot utøvelsen av revisjonsfunksjonen. Mange av målene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil også gjelde for revisorstudiet, men i tillegg kommer disse mer spesifikke målene for revisorstudiet: Å gi studentene den teoretiske utdanning som en anser nødvendig for å utføre oppgaver som tilligger en registrert revisor 4

5 Å kvalifisere for oppgaver av regnskaps- og revisjonsmessig art i den offentlige og private sektor av samfunnet Å kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i revisjon. Opptakskrav For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Undervisningen i matematikk bygger på R1/S1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen. Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet er at søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil 2 av disse kan erstattes av ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller liknende) fra saksbehandling/administrasjon innen offentlig eller privat sektor, tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet, samt dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse eller tilsvarende. Læringsutbytte En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse. Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag. Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets, revisors og regnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten har kjennskap til ulike revisjonsbehov og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i finansiell revisjon, regnskap, skatt- og avgiftsrett og rettslære, kan kandidaten anvende analysemetoder, anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid anvende annen relevant kunnskap, og begrunne sine valg Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i 5

6 regnskap og revisjon Kandidaten kan på revisjons- og regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom revisjonsberetning og annen rapportering. Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv. Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap. Etikk Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma. Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Av emnet Markedsføring i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 2,5 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn. Studiets innhold, oppbygging og organisering Denne fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon vedtatt av Kunnskapsdepartementet juni 2012, samt de nasjonale retningslinjene vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning. 6

7 Emneoversikt (antall studiepoeng er angitt i parentes) 1. år 2. år 3. år Høst Vår Høst Vår Høst Vår Finansregnskap Bedrifts- Investering og Økonomim/IKT Revisjon (7,5) økonomi (7,5) finansiering (7,5) styring (7,5) 15 Markedsføring Organisasjons- Organisasjons- Foretaksog Skatte- og avgiftsrett etikk (7,5) psykologi (7,5) teori (7,5) strategi (7,5) 15 Mate- Statistikk (7,5) Samf.vit. Rettslære I Årsregnskap og god regnskapsskikk matikk (7,5) metode (7,5) (7,5) 15 Mikro- Makro- Videregående finansregnskap Rettslære II økonomi (7,5) økonomi (7,5) og regnskapsteori (15) 2,5 Verdsettelse i regnskapet (7,5) Kom. og statlig regnskap (5) Valg av studieretning (økonomi og administrasjon eller revisjonsfag) Det er felles opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og til bachelorstudiet i revisjonsfag, men innen 1. mars i første studieår må studentene velge hvilket av disse studiene de vil fortsette på. Det blir arrangert informasjonsmøte i god tid før fristen. Første studieår er felles for begge studiene. Andre studieår er også i hovedsak likt, bortsett fra at studentene som har valgt økonomi og administrasjon velger to valgemner, mens revisorstudentene har det obligatoriske regnskapsemnet Videregående finansregnskap og regnskapsteori. Bachelorstudentene ved økonomi og administrasjonsstudiet avlegger eksamen i Rettslære (7,5 sp) på slutten av 4. semester, mens revisorstudentene fortsetter med emnet også i 5. semester. Fra og med 3. studieår skiller studiene seg vesentlig fra hverandre, og revisorstudentene konsentrerer seg om de sentrale revisjonsfagene som er Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Verdsettelse i regnskapet, Kommunalt og statlig regnskap og Skatte- og avgiftsrett. Studentutveksling Det vil bli lagt til rette for at man kan ta deler av studiet i utlandet via utvekslingsavtaler. Arbeidsformer I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at 7

8 arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene. Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, og peer tutoring. Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier. Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av arbeidskrav og tellende innleveringer (vurdering). Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk. Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av det økonomisk-administrative studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet. Arbeidskrav Arbeidskrav er knyttet opp mot eksamensretten, og dersom arbeidskravet ikke er godkjent får man ikke ta eksamen i emnet. Det kan være forprøve, prosjektarbeid eller annet. Eventuelle arbeidskrav vil være angitt i den enkelte emnebeskrivelse, og det er viktig at studentene gjør seg kjent med disse så snart det enkelte emne starter. Arbeidskravets omfang fremgår av emnebeskrivelsen. Prosjektarbeid og andre arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i emnet. Dato/frist for levering mm opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon (deles ut ved studiestart), bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav. Vurdering og sensur Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som mest hensiktsmessig på innføringsemner med mange studenter, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter. Det vektlegges at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Vi ser emnene i hvert studieår i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best 8

9 mulig ut over hele studieåret for studentene. Ekstern sensor brukes aktivt for kontroll av studieopplegg og til vurdering av eksamen. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg. Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emnebeskrivelse. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eksamensoppgavene utarbeides på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. For regler om ny/utsatt eksamen, inkl forbedring av karakterer, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen skal gjøres via studentweb innen fastsatte frister. Når det gjelder klage på karakter vises det til Lov om universiteter og høgskoler, samt til den praktiske prosedyren som er utarbeidet av høgskolen sentralt. Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen: Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat. Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter. Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett. Kalkulatoren skal ikke avgi lyd. Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv. Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk. Vitnemål For fullført og bestått studium utstedes vitnemål med tittelen Bachelor i regnskap og revisjon. Studenter som er innvilget fritak i enkeltemner, vil på vitnemålet få påført FRITATT for emnene. Det overføres ikke karakterer fra andre utdanningsinstitusjoner. For øvrig vises det til høgskolens forskrift om bachelorgrader for hvilke krav som stilles for å kunne tildeles vitnemål. Bachelorforskriften krever blant annet at minimum 60 studiepoeng av studiet må være avlagt ved Høgskolen i Oslo og Akershus for at vi skal kunne tildele en bachelorgrad. For studenter som allerede har en annen bachelorgrad fra Høgskolen i Oslo og Akershus, må det minimum tas 60 nye studiepoeng for at vi kan utstede en bachelorgrad i regnskap og revisjon. 9

10 Forskriften krever at alle som skal tildeles en bachelorgrad, har 15 studiepoeng selvstendig arbeid. Ved bachelorstudiet i regnskap og revisjon oppfylles dette kravet ved gjennomføringen av hjemmeeksamen i Samfunnsvitenskapelig metode (2. år), samt de obligatoriske prosjektoppgavene som gjennomføres i 2. og 3. år. Krav for å bli registrert revisor Studenter som har bestått alle eksamener med E eller bedre får vitnemål. For å kunne bli registrert revisor, må imidlertid karakteren på eksamen i Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Rettslære for revisorer og Skatte- og avgiftsrett være C eller bedre. Det stilles dessuten krav om tre års relevant praksis (fastsettes av Finanstilsynet). Videre kreves det, i henhold til revisorloven, at man har gjennomgått en praktisk prøve som dokumenterer at man er egnet til å påta seg revisjonsoppdrag. Søknad om godkjenning som registrert revisor avgjøres av Finanstilsynet. Øvrig informasjon og regelverk Regler for studieprogresjon Studiet er krevende og forutsetter at man er student på heltid. Det gis ikke tilbud om deltidsstudium. Studenter som ikke får fullført studiet på normert tid, kan på visse vilkår bruke ett år ekstra i henhold til reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. I forskriften finner du også annen informasjon om studieretten, bl.a. når det gjelder tap av studierett. Vær spesielt oppmerksom på at studenter som mister studieretten fordi de har brukt tre forsøk ved eksamen, ikke har avlagt eksamen i løpet av det siste året eller har overskredet normert tid, må vente tre år for å kunne søke nytt opptak til studiet. Forskriften regulerer også mulighetene for å innvilges permisjon i studiet. For å begynne i 2. studieår kan studenten etter ny/utsatt eksamen i august/september maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle to emner fra de to første årene for å få begynne i 3. år (unntatt Videregående finansregnskap og regnskapsteori som må være bestått). I motsatt fall må en vente med å fortsette i henholdsvis 2. eller 3. år, og man kan i så fall be om at plassen blir reservert til neste studieår, jf reglene om at man har inntil ett år ekstra til rådighet for å fullføre studiet. For studenter som får plassen reservert, er det en forutsetning at studenten innen studiestart neste studieår tilfredsstiller kravet. Så lenge en har studierett ved studiet, betaler en ikke eksamensvederlag for ny/utsatt eksamen, forbedring av karakterer eller andre enkelteksamener. Dette gjelder også studenter som er innvilget permisjon og studenter som har fått reservert plass i henholdsvis 2. eller 3. år til neste studieår. Prosjektarbeid og gruppearbeid Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. 10

11 Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Overflytting fra andre høgskoler Søkere som er studenter ved bachelorstudiet i regnskap og revisjon ved en annen offentlig høgskole, kan søke om direkte overflytting til vårt 3. år uten å søke via Samordna opptak. Det kreves at hele 1. og 2. år er bestått ved den høgskolen en er student ved. Dessuten må man ha bestått eksamen som tilsvarer Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) fra vårt 2. år. Studenter som ikke har dette emnet, men som har bestått eksamen i et videregående kurs innen Finansregnskap med årsoppgjør kan gis dispensasjon til å starte direkte i 3. år etter individuell vurdering. Videregående finansregnskap og regnskapsteori må likevel bestås før det kan utstedes vitnemål. Det vil også bli vurdert hvorvidt studenten mangler ett eller flere av følgende emner: Rettslære, Foretaksstrategi Samfunnsvitenskapelig metode. Disse emnene må være bestått for at vi skal kunne utstede vitnemål. For studenter som mangler noen av disse emnene, må det vurderes individuelt om det blir for arbeidskrevende å ta disse samtidig med 3. år. I så fall må man starte i 2. år og ta emnene man mangler først, og så starte i 3. år neste studieår. Studenter som mangler noen av emnene i vårt 2. år, men gis anledning til å starte direkte i 3. år, må være oppmerksom på at det kan oppstå timeplan- og eksamensplankollisjoner mellom emner fra 2. og 3. år. Det er også mulig å søke overflytting direkte til vårt 2. år dersom man har bestått hele 1. år av samme studium ved en annen offentlig høgskole. Ofte er studieløpet ved de ulike høgskolene svært ulikt lagt opp innenfor de to første studieårene, og det er derfor viktig å være klar over at de emner man ikke har bestått i henhold til vårt 1. år, må tas parallelt med vårt 2. år. Studenter som innvilges overflytting til 2. år, opplever derfor ofte kollisjoner både i forhold til undervisning og eksamensdatoer når de skal ta emner fra to årstrinn parallelt. For studieåret må studenter som får overflytting til 2. år sammenlikne emnene med førsteårsemnene for studieplanen for , ettersom kullet som starter i 2. år høsten 2012 skal gjennomføre sitt 2. år i henhold til planen de startet etter høsten Søkere som ikke er studenter ved tilsvarende studium ved en annen offentlig høgskole i Norge, må søke opptak til 1. år på ordinært vis via Samordna opptak. Deretter må det søkes fritak/innpassing for de emner man har tatt tidligere. For mer informasjon om overflytting vises det til våre nettsider. Fritak for emner/innpassing av tidligere utdanning Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet. For å kunne starte direkte i 2. år, kreves det at studenten mangler maksimalt ett emne fra vårt 1. år etter at fritaksbehandlingen er foretatt. 11

12 For å kunne starte i 2. år høsten 2012 blir fritak for førsteårsemner vurdert mot programplanen for ettersom 2. år i skal følge denne planen. Tilsvarende kreves det at studenten etter fritaksbehandlingen mangler maksimalt to emner fra våre to første studieår for å kunne starte direkte i 3. år. Det tillates ikke at man mangler Videregående finansregnskap og regnskapsteori. Dersom man ikke tilfredsstiller kravene for å starte i henholdsvis 2. eller 3. år er det på grunn av progresjonsbestemmelsene heller ikke anledning til å ta enkeltemner fra disse årstrinnene. Det tas forbehold om at det er ledige plasser i henholdsvis 2. eller 3. år for at studenter som tilfredsstiller kravene, får flytte direkte til årstrinnet. Studenter med vitnemål fra en annen norsk institusjon (siviløkonom-, diplomøkonom/ bachelorgrad i øk. og adm. eller høgskolekandidatutdanning i øk. og adm.) kan søke om en generell innpassing av de to første årene. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne på vårt 1. og 2. år, men det vurderes likevel om de mangler visse emner fra vårt 2. år som gjør at de ikke får starte i 3. år. Se nærmere informasjon om hvilke emner dette gjelder under avsnittet Overflytting fra andre høgskoler. Se heftet Viktig studieadministrativ informasjon for mer informasjon i forbindelse med fritak (deles ut ved studiestart). Annen informasjon Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Det er viktig at alle studenter gjør seg kjent med bestemmelsene i denne loven og forskriftene. Disse finner du på høgskolens nettsider. I tillegg viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon. Dette deles ut til alle nye studenter ved studiestart, og det omfatter en del presiseringer rundt forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene. Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Fronter (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at e-post sendes til studentmail og ikke til privat mail. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg á jour med den informasjon som blir gitt. En student som ikke overholder en frist, vil normalt ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må derfor studenten sørge for å ta kontakt med informasjonssenteret slik at eventuelle frister overholdes, samt ta kontakt med medstudenter som kan opplyse om informasjon som er gitt/delt ut. 12

13 Oversikt over emner EMNEBETEGNELSE Studiepoeng Status Finansregnskap med IKT 7,5 Obligatorisk Bedriftsøkonomi 7,5 Obligatorisk Investering og finansiering 7,5 Obligatorisk Økonomistyring 7,5 Obligatorisk Videregående finansregnskap og regnskapsteori 15 Obligatorisk Rettslære for revisorer (RettslæreI/Rettslære II) 10 Obligatorisk Mikroøkonomi I 7,5 Obligatorisk Makroøkonomi 7,5 Obligatorisk Forkurs Matematikk Ingen Valgfritt Matematikk 7,5 Obligatorisk Statistikk 7,5 Obligatorisk Samfunnsvitenskapelig metode 7,5 Obligatorisk Markedsføring og etikk 7,5 Obligatorisk Organisasjonspsykologi 7,5 Obligatorisk Organisasjonsteori 7,5 Obligatorisk Foretaksstrategi 7,5 Obligatorisk Kommunalt og statlig regnskap 5 Obligatorisk Revisjon 15 Obligatorisk Årsregnskap og god regnskapsskikk 15 Obligatorisk Skatte- og avgiftsrett 15 Obligatorisk Verdsettelse i regnskapet 7,5 Obligatorisk 13

14 ØABED1000 Finansregnskap med IKT Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: ,5 1 Bachelor i økad/ regnskap og revisjon - obligatorisk Ingebrigt Aasbø Gjennom dette emnet oppøver studentene kunnskaper og evner innenfor finansregnskap og IKT slik at de selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal de videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kjennskap til hvorfor regnskap er nødvendig kjennskap til bilagsføring og regnskapsavslutning grunnleggende kjennskap til relevant lovverk og forskrifter i forbindelse med regnskapsføring kjennskap til standard kontoplan kjennskap til behovet for regnskapsanalyse og hvordan dette gjøres kjennskap til innholdet i en kontantstrømanalyse kjennskap til elektronisk tekstbehandling kjennskap til nytten økonomer har ved bruk av regneark kjennskap til presentasjonsverktøy Ferdigheter Studenten kan foreta enkel bilagsføring og avslutte et regnskap komme fram til endelig saldobalanse for vanlige kontoer med standard kontonummer, og med den som utgangspunkt sette opp et resultatregnskap og en balanse lese og forstå innholdet i en kontantstrømanalyse bokføre de mest vanlige transaksjoner foreta periodiseringsposteringer i forbindelse med en periodeavslutning forklare sammenhenger mellom transaksjoner og deres påvirkning på resultat og balanse foreta årsoppgjør med enkle årsoppgjørsposteringer og disponering av overskudd i aksjeselskaper stille opp gruppert resultat og balanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser behandle sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemer analysere en kontantstrømoppstilling gjennomføre tilrettelegging og korrigering av regnskapstall for analyseformål beregne sentrale nøkkeltall i forbindelse med en regnskapsanalyse og gjøre en vurdering av en bedrifts lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet 14

15 Generell kompetanse Studenten kan formidle fagstoff skriftlig i tråd med gjeldende krav til bruk av topptekst, bunntekst, sidenummerering, samt innkopiering av bilder og elementer fra regneark, og bruk av stiler Organisering og arbeidsmåter Det undervises i plenumsforelesninger. IKT-timer blir avholdt i plenum både med og uten datamaskintilgang. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Forkunnskaper/sammenheng med andre emner Ingen Arbeidskrav/fagkrav Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 4 timer i slutten av semesteret. Eksamen gjennomføres på skolen ved bruk av PC. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil delta i utformingen av eksamensoppgaven. Besvarelsene blir sensurert av to interne sensorer. Pensum Sending, Aage: Grunnleggende regnskap, 3. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. Diverse materiell utlagt på emnesiden. 15

16 ØABED11000 Bedriftsøkonomi Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: ,5 2 Bachelor i økad/ regnskap og revisjon - obligatorisk Ingebrigt Aasbø I dette emnet tilegner studentene seg grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode, samt innsikt i og trening i bruk av sentrale bedriftsøkonomiske modeller og analysemetoder. Studentene oppøver sine kunnskaper om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon, slik at de kan diskutere og vurdere alternativer, treffe beslutninger og formidle relevant og nyttig informasjon til brukere. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper om sentrale bedriftsøkonomiske begreper har kunnskaper om bedriftens mål og dens plass i det økonomiske systemet, og økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften. har kunnskaper om ulike kostnads- og inntektsbegreper, og om fornuftige pris- og kostnadsbeslutninger bedrifter bør ta på ulike markeder har kunnskaper om ulike prinsipper for produktkalkulasjon, enkle driftsregnskap, og enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang har kunnskaper om kostnads-, resultat og volumanalyser har kunnskaper om hvordan man identifiserer beslutningsrelevante kostnader og inntekter og hvordan beslutningsproblemer løses Ferdigheter Studentene kan: forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige verktøy som brukes i analyser av bedriftsøkonomiske problemstillinger stille kritiske spørsmål til sentrale forutsetninger og antagelser innen det bedriftsøkonomiske fagområdet, og reflektere over dette. fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt gjøre rede for de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene ved de tradisjonelle kalkulasjonsmetodene gjøre rede for tankegangen ved normalkostkalkulasjon og formålet med driftsregnskap basert på normalkost, og utarbeide normalkostregnskap gjennomføre kostnads-, resultat- og volumanalyser foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og løse ulike beslutningsproblemer utvikle egne modeller i regneark for å løse bedriftsøkonomiske problemstillinger 16

17 Generell kompetanse Studenten kan anvende tilegnede kunnskaper i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske problemstillinger, og skille mellom relevant og irrelevant informasjon gi skriftlige svar på spørsmål knyttet til bedriftsøkonomisk analyse som gjør at leserne forstår anvendt fremgangsmåte og svaret som fremkommer Organisering og arbeidsmåter Det undervises i plenumsforelesninger. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Som en del av kurset inngår et større prosjektarbeid i gruppe. Stemplet og signert prosjektarbeid kan brukes som hjelpemiddel til eksamen, og er en forutsetning for å kunne besvare eksamen på en tilfredsstillende måte. Forkunnskaper/sammenheng med andre emner Kurset bygger på Finansregnskap med IKT Arbeidskrav/fagkrav Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister. Vurdering Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere eksamensbesvarelsene. Pensum Sending, Aage: Innføring i bedriftsøkonomi 4. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. Sending, Aage: Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utgave, Fagbokforlaget Sending, Aage: Case i bedriftsøkonomisk analyse, siste utgave, Fagbokforlaget Diverse materiell liggende på emnets nettside 17

18 ØABED2000 Investering og finansiering Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: ,5 3 Bachelor i økad/ regnskap og revisjon - obligatorisk Ivar Bredesen Emnet gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Studentene lærer seg å sette opp de relevante kontantstrømmene og hvordan disse håndteres og verdsettes på en konsistent måte. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. Læringsutbytte Kunnskap Studenten kan gjøre rede for grunnleggende teorier relevante for å forstå finansmarkedenes oppgaver i en moderne markedsøkonomi kan gjøre rede for sentrale økonomiske begreper relevante for å forstå og beskrive investeringsprosjekter og finansieringsprosjekter som økonomisk aktivitet kan beskrive det teoretiske grunnlaget bak metoder som brukes for å lønnsomhetsberegne investeringsprosjekter kan gjøre rede for sammenhengen mellom metoder for å analysere lønnsomhetsberegning og eiernes økonomiske interesser kan beskrive ulike finansieringskilder og hvordan finansieringsstruktur påvirker avkastning og risiko kan gjøre rede for sentrale teorier og kontroverser innen finansiell økonomi har kjennskap til aktuell empiri innen finansmarkedene i Norge Ferdigheter Studenten kan budsjettere beslutningsrelevant kontantstrøm til totalkapitalen og egenkapitalen i investeringsprosjekter bruke finansmatematikk for å diskontere kontantstrømmer beregne risikojustert avkastningskrav ved hjelp av kapitalverdimodellen gjennomføre lønnsomhetsanalyser av investeringsprosjekter basert på nåverdi, internrente, modifisert internrente og tilbakebetalingsmetoden utføre sensitivitetsanalyser for å belyse risiko i investeringsprosjekter beregne økonomisk levetid for investeringsprosjekter beregne effektiv rente og kan anvende den i ulike finansieringsbeslutninger ta hensyn til skatt og inflasjon ved investerings- og finansieringsbeslutninger beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for risikoutsatte prosjekter beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for porteføljer, og kan finne minimum-varians porteføljen 18

19 beregne Value-at-Risk for risikoutsatte prosjekter og porteføljer bruke regresjonsanalyse for å avdekke kredittrisiko bruke IKT-verktøy for å analysere lønnsomhet og risiko i investerings- og finansieringsprosjekter Generell kompetanse Studenten kan reflektere kritisk rundt etiske problemstillinger knyttet til investerings- og finansieringsprosjekter Organisering og arbeidsmåter Forelesninger og øvinger. Forkunnskaper Bedriftsøkonomi eller tilsvarende må være fullført. Det er også en ubetinget fordel om studenten har fullført Matematikk og Statistikk tilsvarende emnene i vårt 1. studieår. Arbeidskrav/fagkrav Ingen Vurdering Individuell skriftlig eksamen under tilsyn over 4 timer avholdes i slutten av semesteret Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer, en ekstern og en intern. Pensum Bredesen, Ivar. Investering og finansiering. 4. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag,

20 ØABED2100 Økonomistyring Gjelder for: Studiepoeng: Semester; Studium: Fagansvarlig: ,5 4 Bachelor i økad/ regnskap og revisjon - obligatorisk Ingebrigt Aasbø Emnet er en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har bred kunnskap som danner grunnlag for å utvikle og bruke relevante økonomiske styringsdata og styringssystemer i løpende oppfølging av virksomheter så vel som i spesielle beslutningssystemer kunnskaper om ulike finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmål, samt oppøvet evne til å vurdere fordeler og ulemper med disse kunnskaper om tradisjonelle verktøy for kalkulasjon og budsjettering kunnskaper om nyere ideer og verktøy for planlegging, oppfølging og kontroll Ferdigheter Studentene kan fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt utføre produktkalkulasjon etter selvkost- og bidragsprinsippet for bedrifter i ulike bransjer herunder aktivitetsbasert kalkulasjon, og forstå de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene med de ulike kalkulasjonsmetodene forstå tankegangen ved normalkostkalkulasjon og kjenne forutsetningene og formålet med driftsregnskap basert på normalkost, og kunne utarbeide normalkostregnskap utføre kalkulasjon etter standardkostmetoden, aktivitetskorrigere virksomhetens budsjett og utarbeide driftsregnskap basert på standardkost, herunder fleksibelt budsjett beregne og forklare resultatvirkningen av beholdningsendringer foreta avviksanalyse, forklare årsaker til avvik og foreslå iverksetting av tiltak identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og løse ulike beslutningsproblemer drøfte formålet med budsjettering og utarbeide hovedbudsjettene for likviditet, resultat og balanse, og hvordan budsjettprosesser kan organiseres Generell kompetanse Studenten kan utvikle egne modeller i regneark i arbeidet med ferdighetene over har i tillegg til tradisjonelle økonomistyringssystemer også kunnskaper om nyere ideer for planlegging, oppfølging og kontroll 20

21 Organisering og arbeidsmåter Det undervises i plenumsforelesninger. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Forkunnskaper/sammenheng med andre emner Kurset bygger på Finansregnskap med IKT og Bedriftsøkonomi. Arbeidskrav/fagkrav Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister. Vurdering Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere eksamensbesvarelsene. Pensum Sending, Aage Økonomistyring 2, 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. Diverse materiell utlagt på emnesiden. 21

22 REJUR3000 Rettslære for revisorer (RettslæreI/Rettslære II) Gjelder for: Studiepoeng: 10 Semester: 4 og 5 Studium: Bachelor i regnskap og revisjon, obligatorisk Fagansvarlig: Alf Johan Hofslett Emnet skal gi studentene innføring i juridisk metode og utvalgte generelle privatrettslige emner og problemstillinger. Emnet skal gi studentene innsikt i de alminnelige rettslige rammer for utøvelse av næringsvirksomhet og de rettsregler som er av særlig betydning for organisering og utøvelse av slik virksomhet. Emnet inkluderer EUs krav til relevante bestemmelser i arbeidsretten. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har har kunnskap om rettskildelære og juridisk metode kjennskap til kontrakters betydning og funksjon har kunnskap om de mest relevante rettsområder som har betydning for revisors og regnskapsføreres arbeid, herunder regler om avtaleinngåelse, tolking og ugyldighet, sentrale deler av reglene om organisering av økonomisk virksomhet og representasjon i selskapsforhold, stiftelse og sikring pengekrav, gjeldsforfølgningsrett med hovedvekt på materiell konkursrett og sentrale deler av reglene om økonomisk kriminalitet har kjennskap til reglene om kjøp og misligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd, næringsvirksomheters forhold til kreditorer og myndigheter, bortfall av pengekrav ved oppgjør og foreldelse samt konkursprosessen og enkeltforfølgningsrett Ferdigheter Studentene kan gjennomføre praktiske drøftelser og redegjøre for innholdet i reglene om o avtaleinngåelse, avtaletolkning og ugyldighet o etablering av økonomiskvirksomhet og representasjon i selskapsforhold o etablering og sikring av pengekrav o vilkår om åpning av konkurs samt omstøtelse o økonomisk kriminalitet gjennomføre praktiske drøftelser i tilknytning til sentrale regler om o kjøp og misligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd o næringsvirksomheters forhold til kreditorer og myndigheter o bortfall av pengekrav ved oppgjør og foreldelse o konkursprosessen og enkeltforfølgning 22

23 Generell kompetanse Studenten kan anvende juridisk teori og aktuelle lovparagrafer til å løse oppgaver om praktiske rettslige konflikter tilegne seg ny kunnskap innen ovennevnte rettsområder og kunnskap om andre rettsområder som har betydning for regnskap og revisjonsarbeid formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god praksis bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser reflektere over etiske problemstillinger innenfor de relevante rettsområder se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger, dialog og gruppearbeid. Oppgaveløsning er en viktig del av læreprosessen. Forkunnskaper/sammenheng med andre emner Ingen forkunnskaper. Arbeidskrav/fagkrav Ingen. Vurdering Avsluttende skriftlig skoleeksamen av 6 timers varighet. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene vil bli vurdert av intern og ekstern sensor. Pensum Langfeldt, Sverre Faafeng og Tore Bråthen. Lov og rett for næringslivet, siste utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Lovsamling 23

24 REREG2000 Videregående finansregnskap og regnskapsteori Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: og 4 Bachelor i regnskap og revisjon, obligatorisk Gunnar Engelsåstrø Emnet gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene. Emnet er inndelt i tre tema: Videregående finansregnskap Regnskapsteori Virksomhets- og regnskapsorganisering Læringsutbytte Kunnskaper Finansregnskap: Studentene har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk kjenner til regelverket for regnskapsførere har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler har innsikt i regelverket for små foretak kjenner til regelverket for ideelle organisasjoner kjenner til regelverket for noter og årsberetning kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven Regnskapsteori Studenten har forståelse for og kan reflektere over brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering resultat- og balanseorientering det konseptuelle rammeverket til IFRS det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v. Virksomhets- og regnskapsorganisering Studenten kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk 24

25 kunnskap om regelverket for regnskapsførere og god regnskapsførerskikk, herunder regnskapsførers rolle kjenner hovedprinsippene for god foretaksstyringsstyring herunder styrets, daglig, leder og revisors ansvar kjenner de mest sentrale virksomhetsrutiner (evt endre til forretningsprosesser) kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i tilknytning til intern kontroll kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer Studenten har kjennskap til forskjellen mellom forutsetningene for finansregnskapet og bedriftsøkonomisk teori. Ferdigheter Studenten kan utarbeide et ferdig årsregnskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og skattelovgivning, herunder også de viktigste regnskapsstandarder. utarbeide et enkelt konsernregnskap kan identifisere, vurdere og forstå risiko kan anvende metoder for analyse og styring av risiko 1 kan utforme tiltak for å sikre effektiv intern kontroll Generell kompetanse Studenten har en overordnet forståelse av krav som stilles til utarbeidelse av ulike typer årsregnskap og kan reflektere over nytten av regnskapet for de forskjellige brukergrupper er kjent med bakgrunnen for det utviklingsarbeid som foregår internasjonalt og konsekvenser det vil ha for regnskapsregulering i Norge. kan tilegne seg regnskapsteoretisk kunnskap gjennom lesing av fagartikler. har en overordnet forståelse av risiko knyttet til organisering av rutiner og til IKTsystemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å motvirke risiko. Organisering og arbeidsmåter Det undervises ca. 160 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. I tillegg er det nødvendig at studentene individuelt eller i grupper gjennom hele semesteret arbeider med oppgaver som er knyttet til de forskjellige emner. Forkunnskaper/sammenheng med andre emner Emnet bygger på Finansregnskap med IKT og delvis også på Investering og finansiering. Det er nødvendig å ha gode kunnskaper i elementær regnskapsføring/avslutning for å kunne følge undervisningen. 1 Med dette punktet menes anvendelse av Coso-modellen 25

26 Arbeidskrav/fagkrav To obligatoriske prosjektarbeid som legges til vårsemesteret, ett i finansregnskap og ett i regnskapsteori. Prosjektarbeidet i finansregnskap skal ha et omfang på ca. 12 sider, i regnskapsteori ca. 3 sider. Dersom prosjektarbeidene ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere forbedret versjon én gang. Frist for innlevering/forbedring blir opplyst av faglærer, og begge prosjektoppgavene må være godkjent for å få ta eksamen i emnet. Vurdering Det avholdes skriftlig eksamen over 6 timer ved slutten av vårsemesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Tellefsen & Langli Årsregnskapet, 8. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. kap. 5-15, 17 og 19. Elling, J. O Finansiell rapportering- teori og regulering. København: Gjellerup Tove Gunn Moen og Bjørgunn Havstein 2009: Regnskapsorganisasjon: Cappelen Akademiske Diverse artikler fra Revisjon og Regnskap. 26

27 ØASØK1000 NMIK06H Mikroøkonomi I Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: ,5 1 Bachelor i økad/ regnskap og revisjon - obligatorisk Robert G. Hansen Kurset skal gi en innføring i mikroøkonomiske emner. I mikroøkonomi studeres produsenter, konsumenter og markedets virkemåte under ulike forutsetninger. Effektiv ressursbruk og ressursallokering er sentralt. Produsentens tilpasning og tilbud av varer og tjenester analyseres både grafisk og matematisk. Tilsvarende gjelder for konsumentens tilpasning og etterspørsel etter varer og tjenester. Det legges til grunn at aktørene er rasjonelle i sine beslutninger. Endelig analyseres ulike markedsformer. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om ulike problemstillinger i samfunnsøkonomi generelt og mikroøkonomi spesielt kunnskap om konsumentens tilpasning på et varemarked kunnskap om hva som bestemmer konsumentens etterspørsel og hvordan denne påvirkes av endringer i bla. priser og inntekt kunnskap om produsentenes tilpasning på et faktormarked og på et varemarked kunnskap om hva som bestemmer produsentens tilbud under ulike målsettinger kunnskap om markedets virkemåte og ulike markedsformer som fullkommen konkurranse, monopol og prisdiskriminering kunnskap om hvordan offentlige inngrep påvirker markedsresultatet kunnskap om generell likevekt og samfunnsøkonomisk lønnsomhet kunnskap om ulike former for markedssvikt som eksterne virkninger og kollektive goder Ferdigheter Studentene kan gjøre rede for mikroøkonomiske problemstillinger og ulike modeller for å analysere mikroøkonomiske spørsmål analysere ulike aktørers tilpasning på et marked og markedsmekanismen illustrere ulike markedsformer og vise hvordan pris og omsatt kvantum blir bestemt gjøre rede for hvordan økonomisk politikk kan påvirke markedssituasjonen illustrere hvordan ulike former for markedssvikt påvirker markedstilpasningen og effektiviteten i økonomien 27