Energi og miljø utfordringer og muligheter. v/ Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge

Transkript

1 Energi og miljø utfordringer og muligheter v/ Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge

2 «Alle skal bo trygt og godt» Boligsosiale utfordringer Universell utforming Miljø og energi Økonomi 2

3 Bidra til at boligmassen i Norge blir mer miljøvennlig Faggruppe for miljø og energi i Trondheim. Hovedfokus på redusert energibruk og miljøvennlige materialer. 1. jun

4 1. Politiske mål 2. Passivhus definisjoner og erfa 3. Eksisterende bygg 4. Eksempler 5. Husbankens støtteordninger 1. jun

5 «40 prosent av all energibruk går til bygg og boliger» 1. jun

6 Utviklingen i Norge 2010: Videre skjerpinger i TEK : Energimerkeordningen innføres 2015: Passivhus-nivå som forskrift? 2018: Alle offentlige nybygg nesten nullenergi 2020: Nesten nullenergibygg som forskrift 6

7 Hva er et passivhus? Et bygg nesten uten behov for aktiv oppvarming 7

8 Passivhus KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING -Superisolert bygg -Minimale luftlekkasjer -Vinduer mot syd og vest -Superisolerte vinduer og dører -Utnytte passiv solvarme -Minimalt med kuldebroer -Balansert ventilasjon med høy virkningsgrad -Effektivisert el.forbruk og installasjon -Solfanger, varmepumpe eller biofyring til tappevann 8

9 Ekstra-isolerte vinduer og dører U-verdi 0.7-0,8 (krav i TEK: 1,2) 9

10 Vinduer og dører Flere grunner til å bruke gode vinduer? Strålingstap: Kalde flater reflekterer lite varmestråling. Innerglasset på dårlige vindu er kaldt, i nærheten av dette vil kroppen avgi mer varmestråling og det føles kaldt. Kaldras: temperaturforskjell på 6-7 grader mellom glassflaten og lufta i rommet gjør at lufta ved vinduet avkjøles og begynner å rase nedover. Mer enn 0,15 m/sek er ubehagelig. Arealutnyttelse: Tradisjonelt hindrer man kaldras med en ovn. Med passivhusvindu (Uverdi 0,7-0,8), kan man møblere mer effektivt. 10

11 Vindtett / luft-tett Viktigere enn man har trodd 11

12 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN 12

13 Balansert ventilasjon med varmegjenvinning 13

14 Passivhus trenger ikke å være En av forutsetningene for å oppnå gode miljøbygg Miljøbygg ivaretar mye mer enn energi Miljøklassifisering Energi er 1 av 9 deler i BREEAM "grønne bygg" 14

15 Det finnes mer ambisiøse nivåer enn PH Nesten nullenergibygg Nullenergibygg Energiproduserende bygg/plusshus PH ZEHB ZEB-O ZEB- O&M 15

16 Rapport om erfaringer fra passivhus PH og nyere ordinære boliger har i hovedsak de samme utfordringene PH har bedre forutsetninger for å takle utfordringene Bedre prosjektering og oppfølging Mindre risiko for byggskader Mindre avhengig av oppvarmingssystemet Balansert ventilasjon er en større utfordring i andre land hvor dette er betydelig mindre utbredt I Norge har PH ikke vesentlig andre eller større utfordringer enn boliger bygd etter TEK

17 Noen enkeltfunn fra rapporten Bedre inneklima og helse, mindre muggsopp og radon Mange avvik (+/-) mellom beregnet og målt energi, men ikke mer enn i konvensjonelle bygg I gjennomsnitt god overensstemmelse mellom beregnet og målt Overoppvarming skyldes stort glassareal, lite solskjerming og dårlig luftemulighet ikke at det er passivhus Varierende funn på drift, styring, vedlikehold av tekniske anlegg En utfordring i flere passivhus og andre bygg Ca 5 % merkostnader i forhold til TEK

18 NS 3701 for yrkesbygg NS 3700 for boligbygninger 1. jun

19 Utfordringer - økt investeringskostnad 1. jun

20 Merkostnader 20

21 Utfordringer - kravet til håndverkerutførelsen 1. jun

22 Noen arkitektoniske rammebetingelser Meteorologisk institutt Storøya barnehage 1. jun

23 Passivhus Grimstad Får det utseendet man vil Nor One, Sørumsand 1. jun Marienlyst 23 skole, Drammen

24 Fordeler bedre kvalitet 1. jun

25 Fordeler bedre komfort 1. jun

26 Flere fordeler Lave driftsutgifter Bra for miljøet Energisikkerhet Innredningsfleksibilitet Ingen endring i holdninger eller bovaner 1. jun

27 Passivhus = synergier for lokalt næringsliv 1. jun

28 Passivhus = synergier for elever? 1. jun

29 Setter kommunen på kartet 1. jun

30 Oppfylle mål i klima- og energiplaner 1. jun

31 Kommunale passivhus Bergen kommune Rådalslien bofellesskap Bærum Kommune Storøya grendesenter Bergen kommune Sollien barnehage Drammen kommune Marienlyst skole Stavanger kommune, Husabøryggen bofellesskap Trondheim Kommune Åsveien skole Åfjord kommune, Boliger Vassneset Overhalla kommune Ranemsletta barnehage 31

32 Ranheimsveien Trondheim Ranheimsveien 149 Ranheimsveien 149 bofellesskap for funksjonshemmede bofellesskap for funksjonshemmede Byggeår: 2010 Energikonsept: BTA: 708m2 Prosj-kostnader 28Mkr passivhus fjernvarme solkollektorer lavtemp. vannbårenvarme 0,7Mkr effektiv varmegjenvinner Kost/BTA: Tilskudd: kr/m² Husbanken: 2,9Mkr ENOVA: Materialvalg: Massivtre som bærende vegger, dekker og heissjakt energibehov: Fasade ubehandlet tre/visorwood 70kwt/m2år oppvarmingsbehov Gulv Linoleum 17,5kwt/m2år kjøptenergi: 85kwt/m2år

33 Hatlane omsorgssenter - Ålesund Ferdig m2 Kostnad 150 mill 5,5 mill merkostnad passivhus 3 mill tilskudd fra Enova 53 mill tilskudd fra Husbanken Merkostnad passivhus nedbetalt på 8-10år Beregna netto energibehov: 109 kwh/m2*år 1. jun

34 Rehabilitere? Oppgradere? 34

35 Hvorfor oppgradere? 35

36 Eksisterende boligmasse: Fordeling av energibruk Blokk 15% Småhus 85% 36

37 Moltemyrprosjektet Rehabilitering av kommunal utleiebolig Klassisk 70-tallshus Totalt energiforbruk på kwh/år 75 % av all energi går til romoppvarming Målsetting: ned mot passiv standard, deriblant: Redusere varmetapene med 85 % ved tetting og etterisolering Balansert ventilasjon Bygge om til to boenheter Full universell utforming 37

38 Moltemyr Pilotprosjekt må være ambisiøse: Sprenge grenser og flytte barrierer! 38

39 Oppgradering eldreboliger Overhalla Start høsten 2014 Passivhusnivå Videregående som utfører Sintef med som støttespiller; Søkt om kompetansetilskudd fra Husbanken Hildrumsveien 1. jun

40 Bustadhus i Isterdalen - Rauma «En vil undersøke om det er mulig å bygge huset om til passivhus eller lavenergiklasse A, hvordan dette kan gjøres på best mulig måte mens eierne bor i huset og hvilken kostnad dette medfører.» Totalkostnad: 1/3 av et nybygg med samme standard Husbanken har støtta arbeidet med

41 Oppgradering til passivhusnivå Brogården, Alingsås Kilde: Ulf Alexandersson, Skanska 41

42 Renzero, energioppgradering til nær-null -tilleggsisolering av taket fra utsida 360 mm -tilleggsisolering av veggene med 300mm -nytt losholt-system 42

43 43

44 Helhetlig oppgradering Når «renoveringsvinduet» er åpent. Før man blir gammel, skrøpelig og mindre driftig. «når du fornyer dreneringa, koster utvendig isolering nesten ingenting, og du får varmere og tørrere kjeller» «når du først bygger om badet, hva med å flytte WC bort her...og hva med å isolere innvendig, badet er jo det varmeste rommet?» Om innbyggerne oppgraderer boligene så de kan bo lengre heime: -mindre press på kommunale omsorgsboliger og sjukeheimer. Kommunen stimulere til det? 44

45 Forretningsmodeller One Stop Shop 45

46 46

47 Stimulering energi Overhalla: -støtteordning på kr (reduksjon tomtepris) for passivhus Rissa: -70 prosent rabatt på byggesaksgebyr for passivhus -fritak for søknad om fasadeendring for solfangere og solceller 47

48 Husbankens lån, tilskudd og kriterier

49 Nye boliger Husbanken kan gi grunnlån på 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø. 49

50 Husbankens energikriterier for grunnlån Både småhus og boligblokker A) Energitiltak i samsvar med skjerpet tiltaksmodell Skjerpa i forhold til TEK10 på 4 punkter: -U-verdi vinduer og dører: 0,8 (1,2) -Tetthet, lekkasjetall: 1,0 (2,5) -Varmegjenvinning ventilasjon: 80% (70) -Energibruk ventilasjonsvfter: SFP 1,5 (2,5 (1,5)) B) Varmetapstall som ikke er større enn i skjerpet tiltaksmodell (Omfordeling). C) NS 3700 Lavenergihus klasse1 Valgt tiltak skal nedtegnes i kontrakt mellom kjøper og selger 50

51 Husbankens varmetapskalkulator 51

52 Utbedring - Grunnlån Ved hovedombygging gjelder de samme kravene til universell utforming og miljø/energi som for nybygg. Ved annen utbedring krever Husbanken at utbedringsarbeidene har vesentlige elementer av universell utforming eller tiltak innenfor miljø/energi, og inngår i en helhetlig plan. Generelle vedlikeholds- og oppussingsarbeider ikke nok for å oppnå grunnlån. 52

53 Prioritering 1. Private barnehager 1. Boligsosiale formål -Utleieboliger (blant annet til flyktninger) -Utbedring av bolig (blant annet til eldre og funksjonshemmede) 2. Pilot og forbildeprosjekt 2. Utbedring av eksisterende bygg 3. Nybygg generelt 53

54 Pilot- og forbildeprosjekter Kompetanseutvikling og formidling Høye ambisjoner mht lavt energibehov Fokus på Husbankens andre kvalitets-målsettinger I samarbeid med innovative aktører 1. jun

55 Energi/miljø Nye bygg: Pilot- og forbildeprosjekt? passivhusnivå (varmetapstall som NS3700), eller bedre (varmetapskalkulatoren) svanemerkede boliger BREEAM - Outstanding Leed Platinum Oppgradering: * lavenergi- og passivhusnivå Enovas kriterier nivå 1 eller 2 Husbankens energikrav for nybygg *Verneverdige bygg kan også vurderes om de kommer på nivå med TEK10 55

56 Tilskudd til tilstandsvurdering og helhetlig planlegging ved boligfornyelse. Inntil 50% av kostnadene til trinn I og II. Borettslag, boligsameier og lignende som omfatter minst 10 leiligheter 56

57 Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Kunnskapsformidling Kompetanseheving Redusert energibruk i ny og eksisterende boligmasse Universell utforming Helhetlige miljøtenkning Samarbeid mellom kommune, bransje og forskning eller utdanning 28 mill i

58 Støtte fra Enova Oppgradering til passivhus boliger og barnehager: 700 NOK/m2 yrkesbygg: 550 NOK/m2 Oppgradering til lavenergi 1 boliger og barnehager: 600 NOK/m2 yrkesbygg: 450 NOK/m2 -Kartleggingsstøtte energieffektiviserings- og konverteringstiltak i kommunale bygg og anlegg. -Kartleggingsstøtte varme og infrastruktur. -Støtte til eksisterende bygg. -Program for varmesentraler 1. jun

59 Kurs i planlegging og prosjektering av lavenergihus og passivhus 1. jun

60 Se 1. jun

61 Takk for oppmerksomheten 1. jun