Energi og miljø utfordringer og muligheter. v/ Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge

Transkript

1 Energi og miljø utfordringer og muligheter v/ Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge

2 Bidra til at boligmassen i Norge blir mer miljøvennlig Faggruppe for miljø og energi i Trondheim. Hovedfokus på redusert energibruk og miljøvennlige materialer. 12. jun

3 1. Politiske mål 2. Passivhus definisjoner og erfa 3. Eksisterende bygg 4. Eksempler 5. Husbankens støtteordninger 12. jun

4 «40 prosent av all energibruk går til bygg og boliger» 12. jun

5 Utviklingen i Norge 2010: Videre skjerpinger i TEK : Energimerkeordningen innføres 2015: Passivhus-nivå som forskrift? 2018: Alle offentlige nybygg nesten nullenergi 2020: Nesten nullenergibygg som forskrift 5

6 Hva er et passivhus? 6

7 Hva er et passivhus? Et bygg nesten uten behov for aktiv oppvarming 7

8 Passivhus KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING -Superisolert bygg -Minimale luftlekkasjer -Utnytte passiv solvarme: vinduer mot syd og vest -Superisolerte vinduer og dører -Minimalt med kuldebroer -Balansert ventilasjon med høy virkningsgrad -Effektivisert el.forbruk og installasjon -Solfanger, varmepumpe eller biofyring til tappevann 8

9 Ekstra-isolerte vinduer og dører U-verdi 0.7-0,8 (krav i TEK: 1,2) 9

10 Vindtett / luft-tett Viktigere enn man har trodd 10

11 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN 11

12 Balansert ventilasjon med varmegjenvinning 12

13 Passivhus trenger ikke å være "grønne bygg" En av forutsetningene for å oppnå gode miljøbygg Miljøbygg ivaretar mye mer enn energi Miljøklassifisering Energi er 1 av 9 deler i BREEAM 13

14 Det finnes mer ambisiøse nivåer enn PH Nesten nullenergibygg Nullenergibygg Energiproduserende bygg/plusshus PH ZEHB ZEB-O ZEB- O&M 14

15 Rapport om erfaringer fra passivhus Bedre inneklima og helse, mindre muggsopp og radon Bedre prosjektering og oppfølging Mindre risiko for byggskader PH og nyere ordinære boliger har i hovedsak de samme utfordringene Over-oppvarming skyldes stort glassareal, lite solskjerming og dårlig luftemulighet ikke at det er passivhus Drift, styring, vedlikehold av tekniske anlegg kan bli bedre Ca 5 % merkostnader i forhold til TEK

16 NS 3701 for yrkesbygg NS 3700 for boligbygninger 12. jun

17 Utfordringer - økt investeringskostnad 12. jun

18 Utfordringer - kravet til håndverkerutførelsen 12. jun

19 Noen arkitektoniske rammebetingelser Meteorologisk institutt Storøya barnehage 12. jun

20 Passivhus Grimstad Kan få utseendet man vil Nor One, Sørumsand 12. jun Marienlyst 20 skole, Drammen

21 Fordeler bedre kvalitet 12. jun

22 Fordeler bedre komfort 12. jun

23 Flere fordeler Lave driftsutgifter Bra for miljøet Energisikkerhet Innredningsfleksibilitet Ingen endring i holdninger eller bovaner 12. jun

24 Passivhus = synergier for lokalt næringsliv 12. jun

25 Passivhus = synergier for elever? 12. jun

26 Setter kommunen på kartet 12. jun

27 Oppfylle mål i klima- og energiplaner 12. jun

28 Kommunale passivhus Bergen kommune Rådalslien bofellesskap Bærum Kommune Storøya grendesenter Bergen kommune Sollien barnehage Trondheim kommune Bofelleskap Ranheimsvn. Stavanger kommune, Husabøryggen bofellesskap Trondheim Kommune Åsveien skole Åfjord kommune, Boliger Vassneset Overhalla kommune Ranemsletta barnehage 28

29 Hatlane omsorgssenter - Ålesund Ferdig m2 Kostnad 150 mill 5,5 mill merkostnad passivhus 3 mill tilskudd fra Enova 53 mill tilskudd fra Husbanken Merkostnad passivhus nedbetalt på 8-10år Beregna netto energibehov: 109 kwh/m2*år 12. jun

30 Rehabilitere? Oppgradere? 30

31 Moltemyrprosjektet Rehabilitering av kommunal utleiebolig Klassisk 70-tallshus Totalt energiforbruk på kwh/år 75 % av all energi går til romoppvarming Målsetting: ned mot passiv standard, deriblant: Redusere varmetapene med 85 % ved tetting og etterisolering Balansert ventilasjon Bygge om til to boenheter Full universell utforming 31

32 Moltemyr Pilotprosjekt må være ambisiøse: Sprenge grenser og flytte barrierer! 32

33 Renzero,energioppgradering til nær-null -tilleggsisolering av taket fra utsida 360 mm -tilleggsisolering av veggene med 300mm -nytt losholt-system 33

34 Bustadhus i Isterdalen - Rauma «En vil undersøke om det er mulig å bygge huset om til passivhus eller lavenergiklasse A, hvordan dette kan gjøres på best mulig måte mens eierne bor i huset og hvilken kostnad dette medfører.» Totalkostnad: 1/3 av et nybygg med samme standard Husbanken har støtta arbeidet med

35 Oppgradering eldreboliger Overhalla Start høsten 2014 Passivhusnivå Videregående som utfører Sintef med som støttespiller; Søkt om kompetansetilskudd fra Husbanken Hildrumsveien 12. jun

36 Oppgradering til passivhusnivå Brogården, Alingsås Kilde: Ulf Alexandersson, Skanska 36

37 37

38 Helhetlig oppgradering Når «renoveringsvinduet» er åpent. Før man blir gammel, skrøpelig og mindre driftig. «når du fornyer dreneringa, koster utvendig isolering nesten ingenting, og du får varmere og tørrere kjeller» «når du først bygger om badet, hva med å flytte WC bort her...og hva med å isolere innvendig, badet er jo det varmeste rommet?» Om innbyggerne oppgraderer boligene så de kan bo lengre heime: -mindre press på kommunale omsorgsboliger og sjukeheimer. Kommunen stimulere til det? 38

39 Forretningsmodeller One Stop Shop 39

40 Stimulering energi Overhalla: -støtteordning på kr (reduksjon tomtepris) for passivhus Rissa: -70 prosent rabatt på byggesaksgebyr for passivhus -fritak for søknad om fasadeendring for solfangere og solceller 40

41 Husbankens lån, tilskudd og kriterier

42 Nye boliger Husbanken kan gi grunnlån på 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø. 42

43 Husbankens energikriterier for grunnlån Både småhus og boligblokker A) Energitiltak i samsvar med skjerpet tiltaksmodell Skjerpa i forhold til TEK10 på 4 punkter: -U-verdi vinduer og dører: 0,8 (1,2) -Tetthet, lekkasjetall: 1,0 (2,5) -Varmegjenvinning ventilasjon: 80% (70) -Energibruk ventilasjonsvfter: SFP 1,5 (2,5 (1,5)) B) Varmetapstall som ikke er større enn i skjerpet tiltaksmodell (Omfordeling). C) NS 3700 Lavenergihus klasse1 Valgt tiltak skal nedtegnes i kontrakt mellom kjøper og selger 43

44 Husbankens varmetapskalkulator 44

45 Utbedring - Grunnlån Ved hovedombygging gjelder de samme kravene til universell utforming og miljø/energi som for nybygg. Ved annen utbedring krever Husbanken at utbedringsarbeidene har vesentlige elementer av universell utforming eller tiltak innenfor miljø/energi, og inngår i en helhetlig plan. Generelle vedlikeholds- og oppussingsarbeider ikke nok for å oppnå grunnlån. 45

46 Prioritering 1. Private barnehager 1. Boligsosiale formål -Utleieboliger (blant annet til flyktninger) -Utbedring av bolig (blant annet til eldre og funksjonshemmede) 2. Pilot og forbildeprosjekt 2. Utbedring av eksisterende bygg 3. Nybygg generelt 46

47 Pilot- og forbildeprosjekt Kompetansutvikling og formidling I samarbeid med innovative aktører Definisjoner/krav energi og miljø nye bygg: passivhusnivå (varmetapstall som NS3700), eller bedre (varmetapskalkulatoren) svanemerkede boliger 12. jun Fokus på husbankens andre kvalitets-målsettinger 47

48 Tilskudd til tilstandsvurdering og helhetlig planlegging ved boligfornyelse. Inntil 50% av kostnadene til trinn I og II. Borettslag, boligsameier og lignende som omfatter minst 10 leiligheter 48

49 Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Kunnskapsformidling Kompetanseheving Redusert energibruk i ny og eksisterende boligmasse Universell utforming Helhetlige miljøtenkning Samarbeid mellom kommune, bransje og forskning eller utdanning 28 mill i

50 Støtte fra Enova Oppgradering til passivhus boliger og barnehager: 700 NOK/m2 yrkesbygg: 550 NOK/m2 Oppgradering til lavenergi 1 boliger og barnehager: 600 NOK/m2 yrkesbygg: 450 NOK/m2 -Kartleggingsstøtte energieffektiviserings- og konverteringstiltak i kommunale bygg og anlegg. -Kartleggingsstøtte varme og infrastruktur. -Støtte til eksisterende bygg. -Program for varmesentraler 12. jun

51 Se jun

52 Takk for oppmerksomheten jun