Krav til energi og miljøtiltak i bygg. Birger Jensen, Husbanken Midt-Norge

Transkript

1 Krav til energi og miljøtiltak i bygg Birger Jensen, Husbanken Midt-Norge

2 Høyt energiforbruk 195 kwh/m2 i året vs. 58 kwh/m2 i året Varmt om sommeren, kaldt om vinteren Ustabilt inneklima 2

3 Hvorfor energieffektivisering? Energieffektivisering i bygninger det billigste og mest effektive tiltaket for å redusere klimagassutslipp 3

4 Hvorfor energieffektivisering i Norge? 4

5 Hva vil det offentlige? Passivhusnivå fra 2015 Nesten nullenergi fra

6 EUs reviderte bygningsenergidirektiv fastslår at: alle nye bygg skal være «nesten nullenergibygg» innen utgangen av 2020 alle offentlige nye bygg skal være «nesten nullenergibygg» innen utgangen av

7 Energieffektivisering: Veier til målet TEK 10 er kravet i dag Lavenergibolig Passivhus? Energimerke Aktivhus Nullenergihus Plusshus Nesten nullenergi Nullutslipp 7

8 Energikravene i TEK 10 Målepunkt Årlig beregnet netto energibehov, kwh/m2 BRA Energiforsyning til oppvarming minst % ikkefossil/elektrisk Forusetninger Standard Oslo klima og standard drift Minstekrav Varmeisolasjon hele veien rundt og tetthet Teknisk forskrift til plan og bygningsloven kap m2 = 130 kwh/m2 oppvarmet BRA 8

9 Hva er lavenergibolig/passivhus? Målepunkt Årlig beregnet netto energibehov til oppvarming og kjøling, kwh/m2 BRA Varmetapstall Krav til maks andel ikke fossil eller elektrisk energiforsyning. Forusetninger Lokalt klima og standard drift Minstekrav Tetthet (måles), kuldebroer, varmegjenvinning ventilasjon og SFP-faktor. NS:3700 kriterier for lavenergihus og passivhus NS yrkesbygg 9

10 Energikrav - oppsummert Energibehov TEK kwh/m2 *Lavenergi 100 kwh/m2 Passivhus 80 kwh/m2 *Husbankens krav til grunnlån (ca boliger). 10

11 Energimerke Målepunkt: Årlig beregnet totalt levert energi til bygget, kwh/m2 BRA Andel ikke-fossil eller el til oppvarming Forutsetning: Standard Oslo-klima og standard drift Minstekrav: Lekkasjetall skal måles for energimerke A 11

12 Activhus, active house takvindu automatiserte styringsystem naturlig ventilasjon gjennom vinduer som supplement i sommerhalvåret 12

13 Økohuset i Biestøa Aktivhus -mer passive enn passivhus? naturmaterialer naturlig ventilasjon klimanøytrale materialer naturlig ventilasjon med årstidsregulering diffusjonsåpne konstruksjoner solenergi og effektiv bioenergi Kilde: Gaia Lista 13

14 Nesten nullenergihus EU reviderte bygningsenergidirektiv «All new buildings should be nearly zero energy within 2020» Nesten nullenergibygg er bygg med svært høy energiytelse Den begrensede mengden energi som kreves må i vesentlig grad dekkes med energi fra fornybare bilder, inkludert fornybar energi produsert lokalt. Ingen definisjon på dette i Norge p.t. 14

15 Nullenergihus/plusshus Et bygg som produserer like mye eller mer fornybar energi som det bruker? Ingen definisjon på dette i Norge p.t. 15

16 Nullutslippsbygg Et nullutslippsbygg er et bygg hvis netto utslipp av klimagasser er null, regnet over byggets levetid? ZEB Living Lab 16

17 17

18 Hva kjennetegner et passivhus? Et hus hvor man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet Ekstra isolasjon Vinduer med lite varmetap Tett bygningskonstruksjon Gjenvinning av varme via ventilasjonsanlegget Fornybar energi til oppvarming, f.eks solfangere/varmepumpe Krav om passivhus(nivå) i teknisk forskrift i PBL fra 2015? Husbanken har finansiert 2000 passivhusenheter ( ) 18

19 Passivhus vs. byggeforskriftene -70 tall TEK -97 TEK 10 PASSIV 10 cm 20 cm 25 cm cm 19

20 Erfaringer med passivhus 20

21 21

22 Myter om passivhus For tett (kan ikke bo i en plastpose) Kan ikke åpne vinduet For varmt om sommeren For lite dagslys For komplisert for beboerne Ikke miljøvennlige materialer 22

23 Myter: Kan ikke åpne vinduet Mange åpningsvindu Ingenting blir ødelagt Går glipp av varmegjenvinning og energiforbruket øker noe 23

24 Myter: For varmt om sommeren Solkontroll Vinduslufting Termisk masse (varme/kuldelagrende konstruksjoner) Redusere interne varmekilder 24

25 Myter: For varmt Sol-avskjermning Utvendige rulleskodder 25

26 Myter: lite dagslys Ingen absolutt begrensing på vindu Plassere glassflatene lurt -høyt -i tak-vegger Lyse flater 26

27 Hvem er driverne? 27

28 Hvordan er kunnskapen? Arkitekter og rådgivende ingeniører Èn av fem rådgivere riktig på spørsmål om netto energibehov. Halvparten av de spurte svarte at naturgass er et fornybart alternativ når man skal skifte ut oljekjel. Bare én av tre har fått med seg at naturgass ikke regnes som fornybar energi. Under halvparten visste at større kanaler gir lavere energibehov for vifter. For påstander om passivhus slet rådgiverne særlig med å svare riktig om krav til isolasjonstykkelse og krav til luftlekkasjer. 28

29 Hvordan er kunnskapen? Utførende: Kun 25 % av 200 som har deltatt i passivhusprosjekter. 60 % i rehabiliteringsprosjekter 57 % har deltatt på trykktester 49 % har deltatt på ENØKkurs 29

30 Hvem leverer kunnskap til de utførende? Skjer gjennom praktisk utførelse av en jobb og gjennom samarbeid og veiledning fra kollegaer og overordnede. Bedriftene har i liten grad systematisert og organisert opplæring internt. I den grad bedriftene deltar i organisert læring, er det leverandørleddet (grossist, produsenter og byggevareforhandlere) som står for opplæringen. 30

31 HATLANE OMSORGSSENTER Ferdigstilt oktober 2012 Totalentreprenør/ arkitekt: Skanska Norge AS/ HRTB Prosjektkostnad kr 150 mill Merkostnad for passivhus kr 5 mill Tilskudd fra Enova kr 2,1 mill Varme- og kjølesystem: - varmepumpe Luft/ Vann - kjølekapasitet 145 kw - varmekapasitet 137 kw - el-kjel for spisslast 250 kw - utvendig solskjerming av lameller Maks tillatt energiforbruk passivhus sykehjem: 120 kwh/m2/år (215 i TEK) Oppnådd resultat 1. driftsår: 105 kwh/m2/år Resultat hittil 2014 tilsvarer: 96 kwh/m2/år 6000 m2 Sparer kwh i året ift. TEK = energiforbruket i ca. 40 eneboliger 31

32 Boligmassens alder og sammensetning 120,0 % 100,0 % 80,0 % 100,0 % 91,6 % 79,4 % 69,7 % Nær 80 % bygd før % bygd før % bygd før ,0 % 55,9 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 40,2 % 28,2 % 14,5 %15,0 % 4,8 % 8,3 % Boligtype Antall enheter Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt antall

33 Økern sykehjem Oppgradert fra Oppvarming: 169 kwh/m2 år 33 kwh/m2 år Ventilasjon: 95 kwh/m2 år 25 kwh/m2 år Belysning: 47 kwh/m2 år 29 kwh/m2 år Solceller på taket dekker 10 % av strømforbruket 33

34 Stjernehus Kåret til landets kaldeste borettslag i 2011 Redusert energibehov fra 337 kwh/m2 til 88. Etterisolering, tetting, vindusskifte, ventilasjon med varmegjenvinning, fjernvarme. 42 mill. kroner 60 leiligheter 34

35 Myhrerenga Oppgradert i Redusert energibehov fra 275 kwh/m2 til 80. Etterisolering, tetting, vindusskifte, ventilasjon med varmegjenvinning, solfangere. 81 mill. (168 leil) 35

36 Nyttige lenker /0/ 36

37 Husbankens energikriterier for grunnlån Kriteriene omfatter både småhus og boligblokker og kan oppfylles på tre måter: A) Energitiltak i samsvar med skjerpet tiltaksmodell B) Varmetapstall som ikke er større enn i skjerpet tiltaksmodell C) NS 3700 Lavenergihus klasse1 Alternativ A er basert på et utvalg av energitiltak i tiltaksmodellen i byggeforskriftene av 2010, TEK 14-3, og er på 4 punkter strengere enn denne. Alternativ B gir mulighet for å bruke andre tiltak enn i alternativ A forutsatt at bygningens varmetapstall ikke blir større enn for skjerpet tiltaksmodell Valg tiltak skal nedtegnes i kontrakt mellom kjøper og selger 37

38 A) Skjerpet tiltaksmodell TEK 10, men bedre på 4 punkter 1) Vinduer og dører KRAV I TEK HUSBANKENS KRAV U-verdi 1,2 U-verdi 0,8 7. okt

39 A) Skjerpet tiltaksmodell TEK 10, men bedre på 4 punkter 2) Tetthet (luftvekslinger per time ved 50 Pa) KRAV I TEK 2,5 for småhus 1,5 for øvrige bygninger HUSBANKENS KRAV 1,0 7. okt

40 A) Skjerpet tiltaksmodell TEK 10, men bedre på 4 punkter 3) Ventilasjon - temperaturvirkningsgrad KRAV I TEK HUSBANKENS KRAV 70 % 80 % 7. okt

41 A) Skjerpet tiltaksmodell TEK 10, men bedre på 4 punkter 4) Ventilasjon SFP-faktor KRAV I TEK HUSBANKENS KRAV 2,5 kw/(m³/s) 1,5 kw/(m³/s) 7. okt

42 A) Skjerpet tiltaksmodell 14-3 Tiltak basert på TEK energitiltak, hvor tiltak merket med fet skrift representerer en skjerping i forhold til disse. Samlet glass- vindus, og dørareal U-verdi yttervegg (ekskl. kuldebroer) U-verdi tak U-verdi gulv på grunn og mot det fri Gjennomsnittlig U-verdi vinduer og dører (inkl. karm/ramme) Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA Maks 0,18 W/m2 K maks 0,13 W/m2 K maks 0,15 W/m2 K maks 0,8 W/m² K ( 14-3: 1,2 W/m² K ) maks 0,03 W/m2(oppvarmet BRA)K for småhus maks 0,06 W/m2(oppvarmet BRA)K for øvrige bygninger maks 1,0 luftvekslinger per time ved 50 Pa for alle boligbygninger ( 14-3:maks 2,5/1,5 for småhus/øvrige bygninger) Årsmidlere temperaturvirkningsgrad i ventilasjonsanlegg min. 80% ( 14-3: min 70% for boligbygning) Spesifikk vifteeffekt ved normal drift (SFP-faktor) maks 1,5 kw/(m³/s) ( 14-3: maks 2,5 for boligbygning) 42

43 B) Omfordeling B) Omfordeling: Tiltakene kan omfordeles, men vinduer kan ikke være dårligere enn 1,0 Innenfor 14-5 i TEK 7. okt

44 C) Lavenergihus klasse 1 Basert på NS3700 kriterier for passivhus og lavenergihus Beregnet årlig energibehov til oppvarming: Ca 30 kwh/m2 i året* 50 prosent av behovet for energi til oppvarming av vann være fornybar energi (ikke strøm, olje eller gass). Enova kan gi støtte til Lavenergihus klasse 1 7. okt