Studieplan Godkjent i Høyskolekollegiet (HK-sak 01/13) Sist oppdatert (UUV-sak 103/15)

Transkript

1 Studieplan Godkjent i Høyskolekollegiet (HK-sak 01/13) Sist oppdatert (UUV-sak 103/15)

2 1. Innledning Læringsutbytte Eksamens- og vurderingsformer Studiets struktur Emneoversikt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.2 Utdyping av studiets struktur Studentutveksling og internasjonalisering Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 2

3 1. Innledning Bachelor i interiørarkitektur er tuftet på vår visjon: Med kreativitet og faglig tyngde skal vi tilby morgendagens studier - i dag og skolens misjon om å gi flest mulig anledning til faglig og pedagogisk utvikling i et livslangt læringsperspektiv. Høyskolen Kristiania har mål om å utdanne kandidater som kan tre inn i arbeidslivet som kunnskapsrike og fremtidsrettede medarbeidere i relevante bransjer. Høyskolen Kristiania har sterkt fokus på solid faglig kvalitet, faglig og pedagogisk utvikling, praksisnær undervisning, tverrfaglige prosjekter, og tett kontakt med bransje og næringsliv for å sikre studentene relevant kompetanse for yrkeslivet. Bachelor i interiørarkitektur skiller seg fra andre bachelor-program på grunn av vår praktiske og yrkesrettete tilnærming til fagområdet, samt gjennom fokuset på fire definerte fagtråder: Interiørarkitektur, kreativitet, miljø og samfunn og prosjektstyring. En av høyskolens styrker er at vi har tett samarbeid med bransjene vi utdanner studentene våre til. Dette gjør vi blant annet gjennom at vi har faglige ansatte som både har solid formell kompetanse, og som har utstrakt arbeidserfaring knyttet til det aktuelle fagområdet. Videre er flere av de ansatte engasjert i egne relevante prosjekter. De har tett dialog med aktuelle bransjeorganisasjoner og arbeidsgivere, holder seg oppdatert og er bidragsytende i forhold til utviklingen av fagområdet. Målet med studiet er således å utdanne studenter som besitter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som etterspørres i interiørbransjen. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 3

4 2. Læringsutbytte Etter endt studieløp vil studenten kunne planlegge, evaluere og gjennomføre interiørprosjekter mot offentlige og private bedrifter så vel som for private kunder. Studentene vil holde høy grad av konseptuell og teknisk kvalitet med fokus på bærekraftig design og universell utforming. Studenten vil videre være en reflektert utøver av fagområdet interiør. I dagens samfunn, med de miljøutfordringer vi møter, er miljøperspektivet stadig mer avgjørende for solide og varige interiørløsninger. Vårt mål er å utdanne kandidater med gode grunnholdninger til miljø og universell utforming, samt høy grad av etisk bevissthet og samfunnsansvar. Studiet fokuserer på den estetiske delen av bærekraftighet, slik at overgangen fra et forbrukersamfunn til et fremtidsrettet bærekraftig samfunn blir et naturlig alternativ. Studenten skal ha et bevisst forhold til seg selv som en del av samfunnet og økosystemet med det ansvaret som dette innebærer som designer. En kreativ grunnholdning er en nødvendighet for å skape effektive og bærekraftige interiørløsninger tilpasset kundens behov. Kreativ kompetanse er et sentralt fokusområde som gjennomsyrer hele studiet. Studenten skal ha kunnskap om toneangivende miljøer i innog utland, og være i stand til kontinuerlig å oppdatere sin egen kunnskap gjennom å følge utvikling og trender innen fagområdet, samt bidra til utviklingen av fagområdet gjennom utveksling av erfaring med andre fra samme praksisfelt. Effektiv prosjektstyring og god koordinering av alle involverte faggrupper er helt vesentlig i et hvert interiørprosjekt for å få prosjektet i havn til rett tid, og i henhold til økonomiske rammer. Studentene skal kunne lede og være en aktiv part i gjennomføring av interiørprosjekter i en profesjonell sammenheng. For at studentene skal kunne gjøre en god jobb fra første dag, er det vesentlig at de har høy kompetanse innen prosjektstyring. Etter fullført Bachelor i interiørarkitektur har kandidaten følgende sluttkompetanse: Kunnskaper Bred kunnskap om ulike metoder for idé- og konseptutvikling og romdannende prinsipper i forhold til form, farge, eksponering, materialer og lys Bred kunnskap om prinsipper for, og anvendelse av, bærekraftig- og inkluderende design i ulike interiørløsninger Bred kunnskap om tekniske rom og tekniske installasjoner, slik at kandidaten kan ta ansvar for å kvalitetssikre prosjektering som inkluderer jus, byggesaksprosesser, prosjektadministrasjon og arbeidsetikk, samt hvordan delta som en aktiv part i prosjektledelse Kunnskap om arkitektur- og designhistorie og kan reflektere over sitt faglige ståsted i en kulturell og historisk sammenheng Grunnleggende kunnskap om teknikker og virkemidler innen markedsføring Grunnleggende kunnskap om fagområdene sosiologi, psykologi og antropologi i en interiørfaglig sammenheng Kjenne til forskning og utvikling innen interiørfaget Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 4

5 Ferdigheter Behersker metoder og analyseverktøy til å utarbeide kreative og konseptuelle interiørløsninger som er hensiktsmessige, funksjonelle, estetiske og bærekraftige Kan utarbeide interiørløsninger og formidle dem gjennom egnede presentasjonsformer og hensiktsmessige verktøy Kan forberede arbeidstegninger og annen teknisk dokumentasjon for ulike interiørprosjekter Kan utarbeide og administrere anbudsdokumenter og kontrakter Kan bruke faglig kunnskap og relevant forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger Generell kompetanse Kan identifisere og evaluere kundens ønsker og behov, og anvende analysen i interiørprosjekter Kan analysere og evaluere designløsninger i alle faser av et prosjekt Kan lede interiørprosjekter og være en aktiv part i ulike team og samarbeide med andre profesjonelle aktører innenfor ulike fagfelt Reflekterer over egen og andres faglige utøvelse, treffe begrunnede valg og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Arbeider i tråd med etiske krav og retningslinjer i interiørfaglig sammenheng Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 5

6 3. Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Det tilstrebes at vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Høyskolen praktiserer Multiple Choice, skriftlig individuelle eksamener, skriftlige hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, bacheloroppgave, masteroppgave og praktisk eksamen. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 6

7 4. Studiets struktur Bachelor i interiørarkitektur er et treårig studium som totalt utgjør 180 studiepoeng, hvorav 127,5 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner. I 5. semester kan studenten velge mellom 30 studiepoeng i fordypning ved Høyskolen Kristiania, praksis hos utvalgte samarbeidsbedrifter eller utveksling til kvalifiserte utdanningsinstitusjoner i utlandet. Når det gjelder praksis og utdanningsinstitusjoner i utlandet er det et begrenset antall plasser tilgjengelig. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave som teller 22,5 studiepoeng. Studiet er bygd opp med tanke på at valg av emner og emnenes plassering i studieløpet skal gi en naturlig progresjon: I løpet av første studieår skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen de sentrale fagområdene. Her vil det være fokus på å etablere sentrale begreper, relevant teori og en generell forståelse for de sentrale fagområdene, og deres plassering i en faglig kontekst. Studentene vil i tillegg få innføring i informasjonsinnhenting, kildekritikk og metode. Det legges vekt på bruk av digitale verktøy fra starten av, både som skisseverktøy, og som prosjekterings- og presentasjonsverktøy. I løpet av andre studieår vil det være sterkere fokus på å øke studentenes refleksjonsnivå. Studentene skal evne å integrere fagområdene i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. De skal i tillegg kunne reflektere over og utvikle selvstendige holdninger og kunnskaper om kommunikasjon og kreativitet, samt kunne løse relativt komplekse oppgaver, individuelt og i team. I studiets tredje år skal studentene omsette sine kunnskaper og ferdigheter til praksis gjennom fordypning og selvstendig arbeid. På tredjeåret har studentene mulighet til å velge mellom 1) fordypning i bærekraftig design, skandinavisk design og arkitektur, 2) praksisplass hos en bedrift (interiørarkitektkontor/arkitektkontor) eller 3) gjennomføre emnet ved et utenlandsk universitet. Det er et begrenset antall plasser tilgjengelig når det gjelder praksisplass og plass ved et utenlandsk universitet. I emnet Teori og vitenskapelige metoder, som gjennomføres i siste semester, skal studentene kunne tilegne seg kunnskap i vitenskapsteoretiske emner, metoder og undersøkelsesproblematikk. Et studieår har en varighet på 10 måneder og teller 60 studiepoeng. Bachelor i interiørarkitektur er en heltidsutdanning. Studentene forventes å arbeide med studiet på lik linje med det å ha en fulltidsjobb, ca. 40 timer per uke. For et emne på 7,5 studiepoeng er arbeidsomfanget beregnet til ca. 206 timer. Fordelingen mellom lærerstyrt undervisning og selvstendig arbeid fremkommer i de enkelte emnebeskrivelsene. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 7

8 4.1 Emneoversikt 1. semester Prosess- og prosjektverktøy Kreativ metode Kunst, kultur og samfunn Studiokurs 1 - introduksjon til faget 2. semester Markedsføring Studiokurs tekniske og funksjonelle rom Kunst, kultur og samfunn fra modernismen til i dag Studiokurs tekniske og funksjonelle rom 3. semester Studiokurs kommersielle og konseptuelle rom Visuell grammatikk Individet og gruppen Studiokurs kommersielle og konseptuelle rom 4. semester Prosjektledelse Bærekraftighet og økonomi Studiokurs 4 - Kommersielle og komplekse rom Profesjonell praksis 5. semester Fordypning ved Høyskolen Kristiania / praksis i designbedrift / utveksling til utenlandsk skole (30 studiepoeng) 6. semester Vitenskapsteori og metode Bacheloroppgave (22,5 studiepoeng) Forklaring til tabellen: Hvite emner er studieløpsemner Grønne emner er obligatoriske fellesemner med andre bachelorløp Det grå emnet er et helt semester med fordypning / praksis / utveksling til utlandet Studieløpsemner (inkludert fordypningssemester og bacheloroppgave) utgjør til sammen 127,5 studiepoeng, og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 8

9 1. semester: Introduksjon Rom og opplevelse I 1. semester introduseres studentene for studiets fire fagtråder: Interiørarkitektur, Kreativitet, Samfunn og miljø og Prosjektstyring. Målet med semesteret er å gi studentene det nødvendige praktiske og teoretiske fundamentet de trenger for å kunne utføre enkle, kreative interiørprosjekter. I tillegg utvikles deres evne til observasjon, og faglig kunne argumentere for sine valg. Bærekraftig design og universell utforming introduseres som grunnleggende faktorer. EMNENAVN Prosess- og prosjektverktøy STP. BESKRIVELSE 7,5 Emnet gir en introduksjon til akademisk skriving og vitenskapsteori. Videre skal emnet bevisstgjøre studenten i bruk av egnede verktøy i en designprosess, og gi studenten en plattform i forhold til bevisstgjøring av egen identitet som designer. Studenten skal kunne utvikle, gjennomføre og reflektere over egen læringsprosess. Kreativ metode 7,5 Emnet gir en innføring i kreativ metode og idéutviklingsmodeller som grunnleggende kompetanse for alle kreative og praktiske yrker. Målet med emnet er å gi studentene et bevisst forhold til kreativitet som teknikk og problemløsningsmetode, og hvordan kreativitet spiller seg ut i ulike fora. Kunst, kultur og samfunn 7,5 Emnet gir en gjennomgang av stilhistorie fra gresk/romersk oldtid og fram til I tillegg skal emnet gi studenten evne til refleksjon over hvordan utviklingen av stil, arkitektur og kunst relaterer seg til den øvrige samfunnsutviklingen. Videre skal emnet gi en introduksjon til hva begrepene bærekraftighet og universell utforming betyr. Studiokurs 1 7,5 Emnet gir et grunnlag og en plattform i forhold til gjennomføring av et interiørprosjekt. Studenten skal få et bevisst forhold til seg selv, og sin egen identitet i forhold til den kreative designprosessen. I tillegg til grunnleggende komposisjon- og designteori skal emnet gi studenten en innføring i fagets viktigste verktøy; form, farge, materialer og lys. 2. semester: Introduksjon Prosjektering og visualisering 2. semester er en videreføring av 1. semester hvor studentene trenger lengre inn i fagområdet både praktisk og teoretisk, men skifter også karakter i den forstand at semesteret har et tydelig fokus på prosjektering og det tekniske arbeidet. Målet med semesteret er å utvikle og utdype studentenes faglige forståelse av studiets fagtråder, samt gjøre dem i stand til å løse mer komplekse og tekniske interiørprosjekter. Bærekraftighet og inkluderende design synliggjøres i konkrete løsninger. EMNENAVN STP. BESKRIVELSE Markedsføring 7,5 Emnet gir en innføring i markedsføring som fag, teknikk og forretningsfilosofi. Det undervises i markeds- og målgruppeanalyse, markedsstrategi, effektmåling og kontroll, samt etiske aspekter. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 9

10 Studiokurs 2.1 7,5 Emnet inneholder opplæring i digitale verktøy, og hvordan disse brukes i kommunikasjon til ulike målgrupper. Videre inneholder emnet utforming av presentasjonsmateriell, plansje, utstilling og digital presentasjon. Kunst, kultur og samfunn fra modernismen til i dag 7,5 Emnet gir en innføring i stil-, design-, og kunsthistorie fra 1900 til i dag, slik at studentene kan reflektere over sitt faglige ståsted i historisk sammenheng. Videre gir emnet en innføring i bærekraftig utvikling og hvilken rolle og ansvar man har som designer for samfunn og miljø. Studiokurs 2.2 7,5 Emnet inneholder en innføring i grunnleggende konstruksjonsprinsipper. Videre omhandler emnet grunnleggende kunnskap om belysning, fargesystemer og materialer, tekstur og struktur, sett i en bærekraftig sammenheng. 3. semester: Rom og opplevelse Kommersielle rom I 3. semester fordyper studentene seg i forskjellige sentrale aspekter ved interiørarkitekturfaget. Semesteret løftes inn i en mer kompleks sammenheng, og retter fokuset fra de mer generelle miljø mot de spesielle. Det vil si mot offentlige miljø og kommersielle prosjekter. Hensikten er at studenten skal kunne få et rikere og mer komplekst faglig ståsted, og kunne arbeide bevisst med utgangspunkt i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. EMNENAVN STP. BESKRIVELSE Studiokurs 3.1 7,5 Emnet skal bevisstgjøre studenten gjennom å sette fokus på deres evne til å oppleve, vurdere og analysere omgivelser. Videre gir emnet kunnskap slik at studenten kan kommunisere romlig gjennom å bearbeide og tilpasse arkitektoniske- og scenografiske virkemidler. Visuell grammatikk 7,5 Emnet gir en innføring i faglig refleksjon gjennom kreativ, formgivende praksis. Å være designer er å være en reflekterende praktiker, og målet med emnet er å øke refleksjonen rundt egen kreativ prosess og egne arbeider. Individet og gruppen 7,5 Emnet gir en innføring i grunnleggende sosiologisk tenking, der studentene får en forståelse av at virkeligheten ikke er «naturlig», men formet gjennom møtet mellom struktur og aktør. Diskusjoner omkring smak, gruppe og individualisering står sentralt, og det undervises i roller, sosiale normer og hvordan bakgrunn og klasse påvirker individers livsvalg. Studiokurs 3.2 7,5 Emnet inneholder undervisning i eksponeringsteknikker brukt i ulike romlige sammenhenger. Det blir lagt vekt på hvordan rom kommuniserer i en kommersiell sammenheng, der konsept og scenografi er viktige virkemidler, samt på funksjonalitet og universell utforming i praksis. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 10

11 4. semester: Prosjektering og visualisering Kommersielle rom I 4. semester fortsetter fordypningen med de komplekse prosjektene. Prosjektering og prosjektgjennomføring har fokus. Bærekraftighet er sentralt gjennom hele studiet, men i dette semesteret konkretiseres dette i forbindelse med prosjektering og settes i en økonomisk sammenheng. EMNENAVN STP. BESKRIVELSE Prosjektledelse 7,5 Emnet gir en innføring i prosjektledelse, samarbeid og kommunikasjon, prosjektarbeid som arbeidsform, målformulering, planlegging og gjennomføring av prosjekter. Det undervises videre i teamsammensetting, rolle- og oppgaveforståelse og ledelse av et prosjekt, samt mobilitet og nye arbeidsformer. Bærekraftighet og økonomi 7,5 Emnet har fokus på bærekraftighet og de økonomiske aspektene knyttet til planlegging og gjennomføring av bærekraftige designløsninger. Videre skal emnet fokusere på den estetiske delen av bærekraftighet slik at overgangen fra et forbrukersamfunn til et fremtidsrettet bærekraftig samfunn blir et naturlig alternativ. Studenten skal få et bevisst forhold til seg selv som en del av samfunnet og økosystemet med det ansvaret som dette innebærer som designer. Studiokurs 4 7,5 Emnet inneholder en fordypning i bruksendring og rehabilitering av komplekse romprosjekt. Videre undervises det i gjenbruk og redesign. Profesjonell praksis 7,5 Emnet skal gi et grunnlag og en innføring i fagets profesjonelle praksis, prosjektering og organisering. Det skal gi innsikt i hvor man finner relevant informasjon (lover, krav, anbefalinger), og forberede studenten på utøvelse av profesjonell og etisk yrkespraksis innenfor fagfeltet. 5. semester: Profesjonalisering og fordypning I 5. semester skal studentene velge fordypning ved Høyskolen Kristiania (alt. A). Et begrenset antall studenter kan kvalifisere seg for praksisplass hos en utvalgt samarbeidsbedrift (alt. B), eller til utveksling til en kvalifisert utenlandsk utdanningsinstitusjon (alt. C). Alternativ A gjennomføres ved Høyskolen Kristiania, alternativ B delvis i bedrift og ved Høyskolen Kristiania, mens C gjennomføres i sin helhet utenfor Høyskolen Kristiania. Studenten velger/søker om kun ett av alternativene. Læringsutbyttet vil variere med valget studenten tar, og er derfor veiledende for hva de skal ha ervervet seg etter gjennomført emne. Følgende tabeller viser de tre ulike studiealternativene i 5. semester: Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 11

12 Alternativ A: EMNENAVN STP. BESKRIVELSE Fordypning ved Høyskolen Kristiania 30 Emnet går over et helt semester, og vil bestå av et større praktisk fordypningsprosjekt og teoriforelesninger. Studenten skal selv velge deler av den faglige fordypningen, innenfor studiets kjerneområder. Alternativ B: EMNENAVN STP. BESKRIVELSE Praksis i designbedrift 30 Etter to år med grunnleggende opplæring kan studentene søke om muligheten til å arbeide i en bedrift hvor det er ansatt interiørarkitekter. Eksempler på slike bedrifter er interiørarkitektkontor og arkitektkontor. Praksiskandidaten skal i størst mulig grad arbeide som en fullverdig interiørarkitekt, og delta i den profesjonelle praksisen i bedriften. I tillegg må kandidaten følge noe obligatorisk undervisning ved høyskolen, samt løse oppgaver knyttet til denne undervisningen. Alternativ C: EMNENAVN STP. BESKRIVELSE Utveksling til samarbeidsskole i utlandet 30 I 5. semester kan studentene søke om å utveksle til en av utdanningens samarbeidsskoler i utlandet. Studentene vil her følge undervisningen på den aktuelle skole, og læringsutbyttet er således avhengig av emnene studenten tar. Les mer i kapittel 5. Studentutveksling og internasjonalisering. 6. semester: Fordypning og selvstendig arbeid I 6. semester omsetter studentene sine praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter i en bacheloroppgave. Teori og vitenskapelige metoder er også en del av dette semesteret, og hensikten er å gi kandidatene de verktøyene de trenger for å kunne gjennomføre bacheloroppgaven på tilfredsstillende måte. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 12

13 EMNENAVN STP. BESKRIVELSE Vitenskapsteori og metode Bacheloroppgave 7,5 Emnet gir en innføring i teorier og metoder til gjennomføring av større undersøkelsesprosjekter. Målet med emnet er at studentene skal oppøve en reflektert holdning til vitenskapelige metoder, kildebruk og resultater og forberedes til å anvende dette i bacheloroppgaven. 22,5 I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i, og anvende, kunnskapen og ferdighetene de har tilegnet seg innenfor sentrale områder av studiet. Oppgaven skal føre fram til en besvarelse med både teoretisk og praktisk del. 4.2 Utdyping av studiets struktur Studiet er bygget opp rundt fire fagtråder: Interiørarkitektur Kreativitet Samfunn og miljø Prosjektstyring De fire fagtrådene griper sterkt inn i hverandre samt støtter og utdyper hverandre gjennom studiets semestre. Interiørarkitektur Emnene som omhandler interiørarkitektur gjennomføres som studiokurs der alle fagtrådene bindes sammen. Studentene arbeider med større eller mindre prosjekter, individuelt eller i gruppe, i tillegg til å opparbeide seg den nødvendige teoretiske interiørfaglige kunnskapen. Studiokursemnene har fokus på at studentene arbeider praktisk med ulike prosjekter med oppfølging av veileder. Studentenes selvstendige arbeid med prosjektene øker mot slutten av studiet, og avsluttes med bacheloroppgaven. Studiokurs 1 har fokus på å gi en introduksjon til faget interiørarkitektur, grunnleggende komposisjon og designteori, samt innføring i skisseteknikk og tegning i den kreative designprosessen. Studiokurs 2.1 og 2.2 har fokus på innføring i digitale tegneverktøy og presentasjonsverktøy, samt grunnleggende konstruksjonsprinsipper. Videre gjennom Studiokurs 3.1 og 3.2 arbeider studenten med opplevelse og analyse av omgivelser, rom og form, samt eksponeringsdesign og universell utforming i praksis. I Studiokurs 4 arbeider studenten med større prosjekter med fokus på bærekraftige interiørløsninger, redesign og gjenbruk. De studentene som i 5. semester gjennomfører fordypning ved Høyskolen Kristiania, vil arbeide med et større interiørprosjekt med fokus på bærekraftig design, skandinavisk design og arkitektur. Gjennom Bacheloroppgaven i 6. semester skal studentene anvende den Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 13

14 teoretiske og praktiske kunnskapen de har ervervet seg gjennom studiet, og fordype seg i et større prosjekt. Bacheloroppgaven skal ha et helhetlig perspektiv, og studenten må integrere alle de fire fagtrådene i oppgaven. Kreativitet Kreativitet er et fagområde som har stort fokus på ved flere studieløp ved Høyskolen Kristiania, og vi mener at kreativitet kan læres. Gjennom emnene Kreativ metode og Visuell grammatikk vil studentene lære å jobbe med kreative metoder og teknikker, samt lære hvordan de selv kan lede kreative prosesser. De vil lære om kreativitet som verktøy både for å utvikle en rekke ideer, men også som en viktig innsatsfaktor i prosessen med å utforme løsninger som skal treffe målgruppen/kunden. Studentene tilegner seg kompetanse om kreativitet som arbeidsmetodikk og får forståelse for hvilke faktorer som kan hindre eller fremme kreativitet i teamet. Studentene må anvende sin kreative kompetanse gjennom oppgaver i alle emner. Samfunn og miljø Emner som hører innunder fagtråden Samfunn og miljø er Kunst, kultur og samfunn, Kunst, kultur og samfunn fra modernismen til i dag, Individet og gruppen samt Bærekraftighet og økonomi. I tillegg vil det være fokus på samfunn og miljø dersom man følger fordypning ved Høyskolen Kristiania i 5. semester. Gjennom fagtråden Samfunn og miljø former vi framtidens interiørarkitekter. Vi ønsker å utdanne til samfunnsbevisste og reflekterende utøvere av interiørfaget. Studentene skal kunne delta i den faglige debatten og være bevisst samfunnsutviklingen. De skal kjenne sin historie slik at de kan bli inspirert, men også lære av tidligere feil. Bærekraftig design er et av studiets viktigste fagområder. Etter endt studium skal våre studenter ikke bare ha et bevisst forhold til dette temaet, men også ha metoder og verktøy for å utøve dette i en faglig sammenheng. Med bærekraftig design mener vi ikke bare bruk av miljøvennlige materialer og metoder, men også alle etiske, sosiale og økonomiske faktorer knyttet til fagfeltet interiørarkitektur. Et annet, og minst like viktig begrep innen bærekraftig design og interiørarkitektur, er universell utforming. Vi ønsker å være en ledende aktør på området. Prinsipper for bærekraftig design og universell utforming introduseres allerede i første semester gjennom Kunst, kultur og samfunn, og videreføres i Kunst, kultur og samfunn fra modernismen til i dag i andre semester. De to emnene tar videre for seg interiørfaget i et historisk perspektiv. I emnet Individet og gruppen får studenten en innføring i fagdisiplinene sosiologi, psykologi og antropologi i en interiørfaglig sammenheng. I 4. semester videreføres fokuset på bærekraftighet i design gjennom emnet Bærekraftighet og økonomi. Her opparbeider studenten seg en bevissthet til seg selv som en del av samfunnet og økosystemet med det ansvaret som dette innebærer for en designer. Prosjektstyring Emner knyttet til Prosjektstyring er Prosess- og prosjektverktøy, Markedsføring, Prosjektledelse og Profesjonell praksis. Fagtråden Prosjektstyring starter i 1. semester med å gi studentene grunnleggende metoder Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 14

15 og verktøy i emnet Prosess og prosjektverktøy. Studentene skal ikke bare lære seg metoder som gjør dem til utforskende, analytiske og grundige studenter i problemløsningsprosessen, de skal også lære seg pedagogiske verktøy som gjør dem til reflekterende og effektive studenter. En stor del av det praktiske arbeidet består av prosjektering og gjennomføring av prosjekter sammen med mange andre aktører innenfor fagfeltet. Kommunikasjon er et viktig stikkord enten det er mot en kunde, en selger, en håndverker, en kollega eller bruker. Høyskolen Kristianias kjennskap til markedet og bransjen har vist oss at kunnskap og erfaring i hvordan interiørprosjekter gjennomføres er ettertraktet. Etter endt studium skal studenten ha grunnleggende kunnskaper innen generell Prosjektledelse og Markedsføring, og inneha kompetanse som gjør ham/henne til en attraktiv og aktiv deltaker i prosjekter fra dag én. I tillegg får studentene i 4. semester spisset den spesielle kompetanse som kreves i forbindelse med prosjektering i emnet Profesjonell praksis. Ytterligere presisering av emner i 5. og 6. semester I 5. og 6. semester skal studentene arbeide mer selvstendig gjennom å integrere alle studiets foregående emner i større prosjekter. 5. semester har overordnet fokus på profesjonalisering og fordypning. I dette semesteret har studenten mulighet til å velge mellom tre ulike løp: Alternativ 1) Gjennomføre semesteret ved Høyskolen Kristiania gjennom fordypning i bærekraftig design, skandinavisk design og arkitektur. Det er mulighet for innveksling og undervisningen i emnet gjennomføres på engelsk (etter behov). Alternativ 2) Gjennomføre semesteret i en bedrift som praksisstudent. Høyskolen Kristiania har en stor kontaktflate og har et ustrakt samarbeid med bedrifter og organisasjoner innen fagområdet som vil være aktuelle praksisbedrifter. Alternativ 3) Gjennomføre semesteret ved et utenlandsk universitet. For alternativ 2 og 3 er det et begrenset antall plasser tilgjengelig. Gjennom emnet vitenskapsteori og metode i 6. semester skal studenten opparbeide seg den nødvendige vitenskapelige og metodiske forståelsen for å kunne skrive en bacheloroppgave, og er derfor plassert i samme semester. Det legges også opp til at studentene skal kunne mestre metodeverktøy. Studentene skal gjennom arbeid med Bacheloroppgaven anvende den teoretiske og praktiske kunnskapen de har ervervet gjennom studiet i et konkret prosjekt. Bacheloroppgaven skal ha et helhetlig perspektiv og studenten må integrere alle de fire fagtrådene i oppgaven. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 15

16 5. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). For ordninger om internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ Exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - «Study Abroad», for høyskolens studenter utenfor Europa Flere av høyskolens studieløp tilrettelegger for studiemobilitet på 4. og 5. semester. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. Emneporteføljer til partnere, for utveksling, godkjennes av faglige studieledere, for innpass i aktuelle bachelorgrader, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju for studenter som nomineres til utveksling. Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. All studentmobilitet forutsetter at det inngås avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon. Høyskolen Kristiania ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Internasjonalt Kontor er ansvarlig for tilrettelegging av partneravtaler og emneporteføljer for studiemobilitet ved Høyskolen Kristiania. Studieplan Bachelor i interiørarkitektur 16