Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania

Transkript

1 Studieplan INTERIØR Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Godkjent i Undervisningsutvalget den (UUV-sak 69/15) Oppdatert den (UUV-sak 94/15)

2 Innhold 1. Innledning Overordnet læringsutbytte Matrise for emners læringsutbytte i studieprogram Vurdering Formelle krav Studiets struktur Fagskolemodell Emneoversikt Undervisningsformer og læringsaktiviteter Videre kompetanse Studieplan Interiør Side 2 av 13

3 1. Innledning Høyskolen Kristiania tilbyr et toårig utdanningstilbud i Interiør på fagskolenivå. Utdanningen gir kompetanse innen produktkunnskap, kreative prosesser, fargelære og romdesign. I utdanningen legges det stor vekt på å utvikle studentenes kommunikasjonsferdigheter med hensyn til å forstå og uttrykke kundens behov. Med grunnleggende kunnskaper om prosjektprosesser, presentasjonsteknikk, salg og hvordan omgivelser påvirker mennesker, skal interiørkonsulenten bli en bevisst kommunikatør og teamarbeider. Kontakt med bransje og næringsliv Kontakt med bransje og næringsliv har alltid vært en viktig forutsetning både for å sikre at studentene får en så praktiskrelatert undervisning som mulig, samt for å sikre at Høyskolen Kristiania til en hver tid er oppdatert. Timelærerne ved utdanningen har annet arbeid i norsk bransje for interiør, og det gjør at studentene lettere kan knytte kontakter i bransjen. Lærerne er oppdatert på det som skjer og kan bringe denne kunnskapen med seg til studentene. I tillegg gjennomgår studentene en praksisperiode i fjerde semester. Om faget Studentene skal etter endt utdanning ha fagkompetanse innen interiør rettet mot møbel- og innredningsbransjens tjenester og kunne fungere som et rådgivende ledd mellom kjøper og selger. Gjennom utdanningen skal studentene utvikle kunnskap om, samt kunne anvende kreative teknikker, fargelære, produktkunnskap, prosjektarbeid og romdesign. De skal kunne utvikle og kommunisere ideer og konsepter tilpasset kunde- og målgruppebehov. Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper om presentasjonsteknikk, salg og hvordan omgivelser påvirker mennesker. Utdanningen bygger i stor grad på samarbeid, prosessforståelse og selvinnsikt. Prosjektsamarbeid står derfor sentralt i utdanningstilbudet. For å bli selvstendige og reflekterte utøvere skal studentene jobbe mye med oppgaveløsning der selve utviklingsprosessen står i sentrum. Studentene skal ha et bevisst forhold til hvilke valg de tar og hvorfor, samt være i stand til å artikulere disse. Studentene skal kunne skille mellom fasene i en prosjektprosess, samt kjenne til vurderingskriterier for både prosess og produkt. Studentene skal beherske tradisjonelle skisse- og ferdiggjøringsteknikker, samt et databasert 3-D modelleringsverktøy. Varighet Utdanningen gjennomføres på heltid over to år. Studieplan Interiør Side 3 av 13

4 2. Overordnet læringsutbytte Studentene skal etter endt utdanning ha fagkompetanse innen interiør rettet mot møbel- og innredningsbransjens tjenester og kunne fungere som et rådgivende ledd mellom kjøper og selger. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om, samt anvende kreative teknikker, fargelære, produktkunnskap, prosjektarbeid og romdesign. De skal kunne utvikle og kommunisere ideer og konsepter tilpasset kunde- og målgruppebehov, samt utarbeide teknisk tegnemateriell til håndverker. Læringsutbyttet for fagskolestudiet i Interiør deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: Kandidaten K1 Har kunnskap om begreper, teorier, prosesser og verktøy som anvendes i interiørfaglig sammenheng K2 Har kunnskap om arkitektur- og stilhistorie og kan reflekterer over interiør i en kulturell og historisk sammenheng K3 Har evne til å vurdere eget arbeid i forhold til gjeldene retningslinjer og krav K4 Kjenner til yrkets historie og har kunnskap om anvendelse av interiørfaget i samfunnet Ferdigheter: Kandidaten F1 behersker relevante faglig verktøy som skisse- og ferdiggjøringsteknikker, samt databasert 3D modelleringsverktøy F2 Kan utarbeide interiørløsninger og formidle dem gjennom egnede presentasjonsformer og hensiktsmessige verktøy F3 Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning F4 Kan redegjøre for sine faglige valg F5 Kan velge eksisterende produkter som tilfredsstiller estetiske og funksjonelle behov F6 Kan presentere og formidle idéer og løsninger Generell kompetanse: Kandidaten GK1 Kan identifisere og analysere kundens ønsker og behov, og anvende det i planleggingen og gjennomføringen av interiørprosjekt GK2 Kan skille mellom fasene i en prosjektprosess, samt kjenne til vurderingskriterier for både prosess og produkt i gruppe og alene GK3 Kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis GK4 Kan analysere og evaluere designløsninger i alle faser av et prosjekt GK5 Kan bygge relasjoner med andre relevante fagpersoner Studieplan Interiør Side 4 av 13

5 2. 1 Matrise for emners læringsutbytte i studieprogram Matrisen under viser sammenhengen mellom overordnet læringsutbytte på studiet og hvor dette ivaretas på emnenivå. Sluttkompetanse / Studieprogrammets forventede læringsutbytte Kunnskaper Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Ferdigheter Generell kompetanse K1 Har kunnskap om begreper, teorier, prosesser og verktøy som anvendes i interiørfaglig sammenheng x x x x K2 Har kunnskap om arkitektur- og stilhistorie og kan reflekterer over interiør i en kulturell og historisk sammenheng x x K3 Har evne til å vurdere eget arbeid i forhold til gjeldene retningslinjer og krav x x x K4 Kjenner til yrkets historie og har kunnskap om anvendelse av interiørfaget i samfunnet x x F1 behersker relevante faglig verktøy som skisse- og ferdiggjøringsteknikker, samt databasert 3D modelleringsverktøy x x x x F2 Kan utarbeide interiørløsninger og formidle dem gjennom egnede presentasjonsformer og hensiktsmessige verktøy x x x F3 Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning x x x x F4 Kan redegjøre for sine faglige valg x x x x F5 Kan velge eksisterende produkter som tilfredsstiller estetiske og funksjonelle behov x x x F6 Kan presentere og formidle idéer og løsninger x x x GK1 Kan identifisere og analysere kundens ønsker og behov, og anvende det i planleggingen og gjennomføringen av interiørprosjekt x x x x GK2 Kan skille mellom fasene i en prosjektprosess, samt kjenne til vurderingskriterier for både prosess og produkt i gruppe og alene x x x GK3 Kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis x GK4 Kan analysere og evaluere designløsninger i alle faser av et prosjekt x x GK5 Kan bygge relasjoner med andre relevante fagpersoner x x Mappevurdering Mappevurdering Mappevurdering Mappevurdering og hjemmeeksamen Studieplan Interiør Side 5 av 13

6 3. Vurdering Fagskolen skiller mellom formativ (underveis) og summativ (avsluttende) vurdering. Formative vurderinger har til hensikt å gi studenten tilbakemeldinger på faglig nivå og oppnådd læringsutbytte i det enkelte emnet, og er en vurdering for videre læring hvor hensikten er å fremme læring hos studenten. Den formative vurderingen gjennomføres på ulike måter gjennom studiet, og er tilpasset det enkelte emnets mål for læringsutbytte og oppgaveform. Vurderingene er skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger fra lærer underveis i prosjektet, enten i plenum, individuelt eller i grupper. Den formative vurderingen kan også ta form som lærerstyrt medstudentrespons. Den summative vurderingen har til hensikt å vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet, det vil si en vurdering av læring. Emnene avsluttes med en eksamen eller mappevurdering der studentene vurderes etter en skala fra A-F (der A- E er bestått og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Vurderingsformen er definert i den enkelte emnebeskrivelsen sammen med vekting av karakter der det er aktuelt. 4. Formelle krav Opptakskrav: Treårig videregående skole eller realkompetansevurdering. Forkurs: Det tilbys forkurs ved Høyskolen Kristiania. Hvis studentene ønsker ytterligere grunnleggende kompetanse innen tegning, form og farge kan de melde seg på forkurs ved studiestart. Studieplan Interiør Side 6 av 13

7 5. Studiets struktur Det 2-årige fagskolestudiet i Interiør er bygget opp av fire emner: 1. Metode og grunnleggende interiør 2. Problemløsning og verdiskapning 3. Konsept og komplekse utfordringer 4. Profesjonalisering Hvert emne innbefatter faglige temaer som er utdypende i forhold til overordnet læringsutbytte. Detaljerte emnebeskrivelser er utarbeidet og deles ut til studentene. Det er også utarbeidet pensumslitteratur og utstyrsliste som er tilgjengelig for studentene i forkant av studiestart. De fire emnene gjenspeiler studiets progressive nivåer, mens de faglige temaene i hvert emne støtter og utdyper hverandre gjennom hele studiet. I løpet av studiets første studieår skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter i faget. Fokuset på første studieår er primært, privat bolig. Vi jobber med å forstå en bruker og hva slags behov ulike brukere og kunder har. Vi jobber også med å forstå rom og hvordan et rom endrer seg ut i fra form og virkemidler. Teknisk tegning og stilhistorie er andre fagområder studentene skal tilegne seg kunnskap om og praktisere. Kreativitet og prosess er viktig gjennom hele skoleåret. I andre studieår er offentlig rom hovedfokus og studentene tar med seg kunnskapen fra første studieår inn i dette, i tillegg til å tilegne seg ny og bredere kunnskap i faget. Stilhistorie bygger videre på det studentene lærte i første studieår. Kommunikasjon og presentasjon er fag som er nye og vil bli gjennomført både på tvers av andre studieretninger og studiespesifikt. Andre studieår avsluttes med en hjemmeeksamen på to uker hvor studenten må jobbe selvstendig med et større prosjekt. Progresjonen i semestrene bygger på studentenes kompetanse mot spesialisering og profesjonalisering i faget. Gjennom økt selvstendighet og fordypning skal studenten forberede seg på videre studier eller egen virksomhet innen oppdragsbasert arbeid. Et studieår har varighet på 10 måneder. Fagskoleutdanningen i Interiør er en heltidsutdanning og studentene forventes å arbeide med studiet på lik linje med en fulltidsjobb (ca. 40 timer pr uke). Studieplan Interiør Side 7 av 13

8 5.1 Fagskolemodell FAGSKOLEMODELL EMNE- OG TEMAOVERSIKT EMNE 1 TEMA 1 TEMA 2 TEMA 3 TEMA 4 1. SEMESTER Metode og grunnleggende interiør Totalt 225 timer Bruker og brukers behov 63 timer studie Form 18 timer tverrfaglig 45 timer studie Kreativitet 12 timer felles 24 timer studie Prosjektering 63 timer studie EMNE 2 TEMA 5 TEMA 6 TEMA 7 TEMA 8 2. SEMESTER Problemløsning og verdiskapning Totalt 243 timer Bygningslære 51 timer studie 18 timer Byråkonkurranse Prosess og prosjektledelse 12 timer felles 24 timer studie Tolkning og budskap 18 timer tverrfaglig 51 timer studie Tekniske rom 6 timer tverrfaglig 63 timer studie 3. SEMESTER EMNE 3 Konsept og komplekse utfordringer Totalt 216 timer TEMA 9 Konsept 60 timer studie spes TEMA 10 Epoker og ismer 18 timer tverrfaglig 42 timer studie spes TEMA 11 Kommunikasjon 12 timer felles 24 timer studie TEMA 12 Eksponering 60 timer studie spes EMNE 4 TEMA 13 TEMA 14 TEMA 15 TEMA SEMESTER Profesjonalisering Totalt 243 timer Serveringssted 9 timer tverrfaglig 42 timer studie spes 18 timer Byråkonkurranse Presentasjon og profesjonell praksis 12 timer felles 24 timer studie Kulturelt rom 18 timer tverrfaglig 51 timer studie spes Funksjonelle arbeidsrom 69 timer studie spes UNDERVISNINGSTIMER: Tverrfaglig: 87 Felles: 48 Studie spes: 792 Totalt: 927 timer BLÅ: INTERIØR MED TVERRFAGLIG SAMARBEID, GRØNN: INTERIØR MED FELLESFAG, HVIT: INTERIØR Studieplan Interiør Side 8 av 13

9 5.2 Emneoversikt Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på Høyskolen Kristiania sine hjemmesider. Emnebeskrivelsene inneholder blant annet informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang, vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell anbefalt litteratur. EMNE 1 METODE OG GRUNNLEGGENDE INTERIØR I 1. semester introduseres studentene til metodiske verktøy innen ideutvikling og grunnleggende interiør. Målet med semesteret er å gi studentene en grunnleggende forståelse for oppbyggingen av faget. Det legges vekt på kreativitet og bruk av verktøy, deriblant digitale verktøy. EMNENAVN BESKRIVELSE FAGSKOLEPOENG: 30 Metode og grunnleggende interiør Emnet gir en innføring i grunnleggende interiørforståelse for bruker og brukers behov, formgiving og designprinsippene, kreativitet og utførelse av tekniske tegninger for kunde. Emnet skal gi grunnlag for å opparbeide en generell forståelse for faget og hvordan man anvender det i praksis. Emnet gir innblikk i forskjellige områder ved faget, alle grunnleggende for de resterende emnene. EMNE 2 PROBLEMLØSNING OG VERDISKAPNING I 2. semester bygger studiet videre på det grunnleggende innen faget. Studentene stifter bekjentskap til blant annet stilhistorie og tekniske problemstillinger. Det legges vekt på prosess og prosjektledelse. EMNENAVN BESKRIVELSE FAGSKOLEPOENG: 30 Problemløsning og verdiskapning I dette emnet videreutvikles den grunnleggende interiørforståelsen med bygningslære som en viktig faktor. Oppgavene er mer omfattende og det er større fokus på tekniske problemstillinger. Emnet skal gi et grunnlag i metoder for planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter. Det undervises i stilhistorie, eksponeringsteknikk, bygningslære, og generelle interiørfag. EMNE 3 KONSEPT OG KOMPLEKSE UTFORDRINGER I 3. semester blir studentene introdusert for offentlig rom og konseptutvikling i mer abstrakte rammer. Emnet skal gi grunnleggende forståelse for hva kommunikasjon betyr i møte mellom mennesker, og hvordan mennesker handler og tenker som de gjør. EMNENAVN BESKRIVELSE FAGSKOLEPOENG: 30 Konsept og komplekse utfordringer Emnet gir en innføring i hvordan kommunikasjonsprosesser fungerer i praksis og hvilke roller og verdier som er nødvendige i samspill mellom aktører. I dette emnet får studentene et innblikk i nyere epoker og ismer relatert til faget og skal utføre et tema med dette som utgangspunkt. Studentene tilegner seg kunnskaper i eksponering i rom. Det undervises i konseptutvikling og generelle interiørfag. Studieplan Interiør Side 9 av 13

10 EMNE 4 PROFESJONALISERING I 4. semester videreutvikles eget interiøruttrykk og kunnskap om offentlig rom. EMNENAVN BESKRIVELSE FAGSKOLEPOENG: 30 Profesjonalisering I dette emnet videreutvikles studentenes forståelse for videregående interiør med offentlig rom som fokus. Studenten skal få forståelse for oppbygging og gjennomføring av offentlige prosjekter og bruke kunnskaper og ferdigheter fra foregående semestre sammen med ny kunnskap i emnet. Semesteret har fokus på presentasjon og profesjonell praksis. En praksisperiode gir studentene erfaring med arbeidslivet og hva som forventes av dem som utøvende interiørkonsulenter. Emnet avsluttes med en hjemmeeksamen hvor studentene skal vise at de kan jobbe selvstendig med ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse fra alle fire emner. Studieplan Interiør Side 10 av 13

11 6. Undervisningsformer og læringsaktiviteter På fagskolestudiene jobber vi med mappemetodikk. Det er en prosessorientert tilnærming til fag hvor studentene samler arbeidet sitt i en mappe. På den måten kan både studentens utvikling og kvaliteten på mappens sluttarbeider bli vurdert. Når studentene dokumenterer prosessen fra start til slutt, via flere små og store prosjekter kan både lærer og student vurdere hele læringsprosessen på en god måte. Læreren får et bedre grunnlag for å gi konkrete tilbakemeldinger, og for å gi en bedre bedømmelse av arbeidet til studenten. Læring er en kontinuerlig prosess. Alle lærer på sin egen måte og alle har individuelle forutsetninger for å lære. Derfor har Høyskolen Kristiania varierte undervisningsformer som blant annet forelesninger, veiledning individuelt og i grupper, diskusjoner, innlegg og presentasjon i større eller mindre grupper og workshops. I tillegg jobber studentene både individuelt og i grupper. For at mappemetodikken skal fungere og gi læringsutbytte, må både lærer og student være aktive: Studenten skal: ta initiativ og ansvar ha innsikt i egen læringsprosess (skrive refleksjonsnotater) samarbeide med lærerne og medstudenter være forberedt til underveissamtaler Læreren må: undervise og veilede studentene ut fra studentens ståsted hjelpe studentene til å strukturere arbeidet ha tillit til at studentene deltar aktivt i egne læringsprosesser motivere, engasjere og stimulere til læring hos studentene gjennom veiledning Valg av undervisningsformer og læringsaktiviteter er styrt av ønsket læringsutbytte for studiet. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer for hvert semester som tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldende i fagområdet. Det er flytende overganger mellom undervisningsformene på Interiør da en undervisningsøkt oftest består av både teori og praktisk jobbing. Her skisseres undervisningsformene og læringsaktivitetene som studiet og øktene er bygd opp rundt. Forelesninger: Dette er en undervisningsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. I enkelte temaperioder blir enkelte forelesninger gjennomført felles med andre fagskolestudier. Workshop/verksted: Mye av undervisningen er lagt opp verkstedsbasert der spesifikke problemstillinger blir omsatt til praktisk jobbing, og der konkrete produksjoner gjennomføres med bransjenær tilnærming. Studieplan Interiør Side 11 av 13

12 Praktisk arbeid i grupper eller individuelt: Det praktiske undervisningsopplegget forutsetter at studentene jobber aktivt mellom øktene og frem mot frister på innlevering av temaoppgaver. Mange oppgaver er individuelle, og flere er også tverrfaglige med relevante samarbeidsstudier. I slike samarbeid kreves det at studenter jobber kreativt og aktivt sammen i grupper med en fornuftig og faglig arbeidsfordeling mot et felles mål. Presentasjon: Temaperioder avsluttes med presentasjon av oppgaven som er knyttet til den aktuelle temaperioden. Hver student, eller hver gruppe, presenterer sitt arbeid og får, med utgangspunkt i oppgavens vurderingskriterier, tilbakemeldinger fra medstudenter og faglærere. Tilbakemeldingene brukes videre for å justere produksjonene inn mot endelig mappelevering i slutten av semesteret. Veiledning: Veiledning er en svært viktig del av en praktisk rettet utdanning, og noe av undervisningstiden i klasserommet går med til veiledning på konkrete utfordringer knyttet til forelesningene. I tillegg er det satt av faste tidspunkter i timeplan der faglærere er tilgjengelige for veiledning. Det brukes også medstudentrespons aktivt. Medstudentrespons: Denne læringsformen innebærer at studentene gir tilbakemelding på medstudenters arbeid. Vår erfaring er at denne læringsformen bidrar til økt engasjement og aktivitet blant studentene og fremmer læringsprosessen, både for studenten som gir tilbakemeldinger og for mottaker. Medstudentrespons fremmer utviklingen av en kollektiv læringsarena hvor studentene tar del i hverandres læringsprosesser. Denne læringsformen introduseres gradvis i løpet av studiet, slik at studentene skal få tid til å bli kjent med arbeidsformen. Underveissamtale: I løpet av semesteret settes det opp underveissamtaler mellom student og veileder. Underveissamtalene har faglig fokus, og hensikten er å synliggjøre studentens mål, forventninger, innsats og progresjon i studiet. Dette er en samtale hvor lærer og student i fellesskap legger til rette for videre læring. Studentene må være forberedt til samtalen og ha gjort seg opp en mening om egne faglige styrker og svakheter. Refleksjonsnotat: I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen. Ekskursjoner: Tidvis besøker vi relevante aktører i bransjen som en del av undervisningsforløpet. Praksis: På siste semester skal studentene ut i en praksisperiode på to uker. Fagskolen oppfordrer studenter til å finne egen praksisplass, som et virkemiddel til økt læringsutbytte og engasjement. Vi skal imidlertid godkjenne både praksisplassen og veileder. Fagskolen vil i tillegg ha et utvalg av praksisplass-avtaler som garanterer studenter, som ikke selv har funnet egnet sted, praksisplass og veiledning. Studieplan Interiør Side 12 av 13

13 Hensikten med å ha studentene ute i praksis er å øke relevanskvaliteten av utdanningen ved å knytte teori og arbeidsrelevante situasjoner sammen. Praksisen skal også gi studentene et realistisk innblikk i framtidig yrkesutøvelse. Samtidig videreutvikles viktige ferdigheter i en realistisk setting og under kyndig veiledning. Egenarbeid: Det er beregnet i gjennomsnitt ca timer pr. uke til egenarbeid for studenten utenom skoletiden. I egenarbeid inngår blant annet refleksjon og bearbeiding av fagstoff, research og arbeid med temaoppgaver. Det forventes en stor grad av egenaktivitet i løpet av studiet. Luvit: Høyskolen Kristiania bruker læringsplattformen Luvit, som er en viktig del av læringsarenaen. Studentene får her tilgang til ulik faglig og administrativ informasjon. De kan også bruke plattformen til å kommunisere med hverandre, med de som underviser og med de administrative studielederne. Studenter og lærere kan opprette egne fora og prosjekter, noe som stimulerer til økt samarbeid og diskusjon. 7. Videre kompetanse Fagskoleutdanningen i Interiør gir et godt grunnlag for videre læring enten i arbeidslivet eller på videre studier. Høyskolen Kristiania har samarbeid med flere universiteter i utlandet der studenter kan bygge på til en bachelorgrad. Studieplan Interiør Side 13 av 13