Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania

Transkript

1 Studieplan INTERIØR Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Godkjent i Undervisningsutvalget den (UUV-sak 69/15) Oppdatert den (UUV-sak 126/16)

2 Innhold 1. Innledning Overordnet læringsutbytte Matrise for emners læringsutbytte i studieprogram Vurdering Formelle krav Studiets struktur Fagskolemodell Emneoversikt Undervisningsformer og læringsaktiviteter Videre kompetanse Studieplan Interiør Side 2 av 14

3 1. Innledning Høyskolen Kristiania tilbyr et toårig utdanningstilbud i interiør på fagskolenivå. Utdanningen gir kompetanse innen produktkunnskap, kreative prosesser, fargelære, form, funksjon og romdesign. I utdanningen legges det stor vekt på å utvikle studentenes kommunikasjonsferdigheter med hensyn til å forstå og uttrykke kundens behov. Med grunnleggende kunnskaper om prosjektprosesser, presentasjonsteknikk, salg og hvordan omgivelser påvirker mennesker, skal interiørkonsulenten bli en bevisst kommunikatør og teamarbeider. Fokusområdene form, farge, funksjon, forståelse, formidling, ferdiggjøring og fremtidsrettet er områder studentene vil jobbe med gjennom alle emner i løpet av studiet. Om faget Interiørfaget dreier seg om å forme våre fysiske omgivelser og skape en funksjon og opplevelse relatert til rom og innredning. På studiet lærer studenten hvordan man kan utarbeide interiørløsninger for privat og offentlig sektor. På interiørstudiet jobber studenten praktisk og virkelighetsnært med funksjonelle og estetiske problemstillinger ved og i rom. Studenten skal etter endt studie være god på funksjon, farger, materialer, samt ha bred produktkunnskap. Interiørfaget er først og fremst praktisk. Det er også stort fokus på de digitale verktøyene, studenten skal håndtere og mestre både det taktile og det digitale innen faget. Studentene skal beherske tradisjonelle skisse- og ferdiggjøringsteknikker, samt databasert 3D-modelleringsverktøy. Utdanningen bygger i stor grad på samarbeid, forståelse for en prosess og selvinnsikt. Prosjektsamarbeid står sentralt i utdanningstilbudet. For å bli selvstendige og reflekterte utøvere skal studentene jobbe mye med oppgaveløsning der selve utviklingsprosessen står i sentrum. Studentene skal ha et bevisst forhold til hvilke valg de tar og hvorfor, samt være i stand til å presentere disse. Studentene skal også kunne skille mellom fasene i en prosjektprosess, samt kjenne til vurderingskriterier for både prosess og produkt. Kontakt med bransje og næringsliv Kontakt med bransje- og næringsliv er en viktig forutsetning både for å sikre at studentene får en så praktiskrelatert undervisning som mulig, samt for å sikre at Høyskolen Kristiania til en hver tid er oppdatert. Mange av lærerne ved utdanningen har annet arbeid i norsk bransje for interiør, og det gjør at studentene lettere kan knytte kontakter i bransjen. Lærerne er oppdatert på det som skjer og kan bringe denne kunnskapen med seg til studentene. Det vil være mulighet for studentene å ha praksisperiode en kort periode i fjerde semester. Praksisperioden er studentens første møte med bransjen og kan sette føringer for veien videre etter studiet. Fagskolen kvalitetssikrer studentenes studieplass, den må være bransjerelevant. Hvert 2. og 4. semester gjennomfører studentene på studiet en Byråkonkurranse. Dette er et samarbeid mellom 1. og 2. år hvor de jobber med reelle kunder og med reelle oppdrag. Studentene deles inn i ulike byråer med byrå- og gruppeledere. Perioden avsluttes med presentasjon for kunde. Kunden kårer en vinner. Varighet Utdanningen gjennomføres på heltid over to år. Studieplan Interiør Side 3 av 14

4 2. Overordnet læringsutbytte Læringsutbyttet for fagskolestudiet i Interiør deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. KUNNSKAP: Kandidaten... K1 har kunnskap om begreper og teorier som anvendes innenfor innredning av privat bolig K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 har kunnskap om begreper og teorier som anvendes innenfor innredning av offentlig miljø har kunnskap om verktøy og prosesser som anvendes til utvikling av funksjonelle og estetiske virkemidler i rom Har kunnskap om digitale verktøy som anvendes i ferdigstilling av et interiørprosjekt har kunnskap om arkitektur- og stilhistorie og kan reflekterer over interiør i en historisk sammenheng kan vurdere eget arbeid i henhold til anbefalte normer og krav i kunnskapssystemet Byggforsk har kunnskap om interiørbransjen og kjennskap til ulike yrkesretninger innen det private og offentlige marked kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting av trender innen interiør og kontakt med fagmiljøer og praksis kjenner til bransjen de skal inn i og kommende yrkespraksis, som for eksempel samarbeid med andre fagretninger i bransjen og fagfeltets historie har innsikt i egne utviklingsmetoder og hvilke fagretninger man kan spesialisere seg i etter endt utdanning FERDIGHETER: Kandidaten... F1 kan gjøre rede for sine faglige valg i et interiørprosjekt, både funksjonelt og estetisk F2 F3 F4 kan reflektere over faglige erfaringer i eget arbeid og benytte dette til å justere egne arbeidsmetoder og løsninger i et interiørprosjekt kan finne og henvise til informasjon og fagstoff fra relevante nettsider, tidsskrifter og faglitteratur, og vurdere relevansen opp mot en problemstilling i et rom, privat og offentlig. kan kartlegge faglige problemstillinger, samt behov for tiltak i forhold til utfordringer med funksjon og estetiske grep av rom. Studieplan Interiør Side 4 av 14

5 GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten... GK1 kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i interiørprosjekter alene og som deltaker i gruppe fra beslektede fagområder det er naturlig å samarbeide med i bransjen, som for eksempel grafisk design GK2 kan planlegge og gjennomføre interiørprosjekter, privat og offentlig, i tråd med krav og retningslinjer. GK3 kan utføre funksjonelle og estetiske prosjekter etter utvalgte målgruppers behov GK4 GK5 GK6 GK7 Kan utføre prosjekter med digitale programmer som anvendes i bransjen kan bygge nettverk med fagfeller innenfor interiørbransjen kan utveksle synspunkter med andre aktører innen interiørbransjen, og kan vurdere funksjonelle og estetiske kvaliteter på eget og andres faglige arbeid på en konstruktiv måte. kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom bevisstgjøring av interiøret sin innvirkning på individer og omgivelser Studieplan Interiør Side 5 av 14

6 2. 1 Matrise for emners læringsutbytte i studieprogram Matrisen under viser sammenhengen mellom overordnet læringsutbytte på studiet og hvor dette ivaretas på emnenivå. Sluttkompetanse / Studieprogrammets forventede læringsutbytte Emne 1 Kunnskaper Emne 2 Emne 3 Emne 4 Ferdigheter Generell kompetanse K1 har kunnskap om begreper og teorier som anvendes innenfor innredning av privat bolig K2 har kunnskap om begreper og teorier som anvendes innenfor innredning av offentlig miljø K3 har kunnskap om verktøy og prosesser som anvendes til utvikling av funksjonelle og estetiske virkemidler i rom, privat og offentlig K4 Har kunnskap om digitale verktøy som anvendes i ferdigstilling av et interiørprosjekt K5 K6 K7 K8 K9 K10 har kunnskap om arkitektur- og stilhistorie og kan reflekterer over interiør i en historisk sammenheng kan vurdere eget arbeid i henhold til anbefalte normer og krav i kunnskapssystemet Byggforsk har kunnskap om interiørbransjen og kjennskap til ulike yrkesretninger innen det private og offentlige marked kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting av trender innen interiør og kontakt med fagmiljøer og praksis kjenner til bransjen de skal inn i og kommende yrkespraksis, som for eksempel samarbeid med andre fagretninger i bransjen og fagfeltets historie har innsikt i egne utviklingsmetoder og hvilke fagretninger man kan spesialisere seg i etter endt utdanning F1 kan gjøre rede for sine faglige valg i et interiørprosjekt, både funksjonelt og estetisk F2 F3 F4 GK1 GK2 kan reflektere over faglige erfaringer i eget arbeid og benytte dette til å justere egne arbeidsmetoder og løsninger i et interiørprosjekt kan finne og henvise til informasjon og fagstoff fra relevante nettsider, tidsskrifter og faglitteratur, og vurdere relevansen opp mot en problemstilling i et rom, privat og offentlig kan kartlegge faglige problemstillinger, samt behov for tiltak i forhold til utfordringer med funksjon og estetiske grep av rom. kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i interiørprosjekter alene og som deltaker i gruppe fra beslektede fagområder det er naturlig å samarbeide med i bransjen, som for eksempel grafisk design kan planlegge og gjennomføre interiørprosjekter, privat og offentlig, i tråd med krav og retningslinjer GK3 kan utføre funksjonelle og estetiske prosjekter etter utvalgte målgruppers behov GK4 Kan utføre prosjekter med digitale programmer som anvendes i bransjen GK5 kan bygge nettverk med fagfeller innenfor interiørbransjen GK6 GK7 kan utveksle synspunkter med andre aktører innen interiørbransjen, og kan vurdere funksjonelle og estetiske kvaliteter på eget og andres faglige arbeid på en konstruktiv måte kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom bevisstgjøring av interiøret sin innvirkning på individer og omgivelser Vurdering: Mappevurdering Mappevurdering Mappevurdering Mappevurdering hjemmeeksamen Studieplan Interiør Side 6 av 14

7 3. Vurdering Fagskolen skiller mellom formativ (underveis) og summativ (avsluttende) vurdering. Formative vurderinger har til hensikt å gi studenten tilbakemeldinger på faglig nivå og oppnådd læringsutbytte i det enkelte emnet, og er en vurdering for videre læring. Den formative vurderingen gjennomføres på ulike måter gjennom studiet, og er tilpasset det enkelte emnets mål for læringsutbytte og oppgaveform. Vurderingene er skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger fra lærer underveis i prosjektet, enten i plenum, individuelt eller i grupper. Den formative vurderingen kan også ta form som lærerstyrt medstudentrespons. Den summative vurderingen har til hensikt å vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet, det vil si en vurdering av læring. Emnene avsluttes med en eksamen eller mappevurdering der studentene vurderes etter en skala fra A-F (der A-E er bestått og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Vurderingsformen er definert i den enkelte emnebeskrivelsen sammen med vekting av karakter der det er aktuelt. 4. Formelle krav Opptakskrav: Treårig videregående skole eller realkompetansevurdering. Forkurs: Det tilbys forkurs ved Høyskolen Kristiania. Hvis studentene ønsker ytterligere grunnleggende kompetanse innen tegning, form og farge kan de melde seg på forkurs ved studiestart. Studieplan Interiør Side 7 av 14

8 5. Studiets struktur Det 2-årige fagskolestudiet i Interiør er bygget opp av fire emner: 1. Metode og grunnleggende interiør 2. Utfordring, utvikling og verdiskapning 3. Kommunikasjon og fordypning 4. Profesjonalisering Hvert emne inneholder faglige temaer som er utdypende i forhold til overordnet læringsutbytte. Detaljerte temabeskrivelser er utarbeidet og deles ut til studentene. Det er også utarbeidet pensumslitteratur og utstyrsliste som er tilgjengelig for studentene i forkant av studiestart. I løpet av studiets første studieår skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter i faget. Fokuset på første studieår er primært, privat bolig. Vi jobber med å forstå en bruker og hva slags behov ulike brukere og kunder har. Vi jobber også med å forstå rom og hvordan et rom endrer seg ut i fra form og virkemidler. Teknisk tegning og stilhistorie er andre fagområder studentene skal tilegne seg kunnskap om og praktisere. Kreativitet og prosess er viktige fokusområder gjennom hele skoleåret og vil også få ekstra fokus i to temaoppgaver. I andre studieår er offentlige rom hovedfokus og studentene tar med seg kunnskapen fra første studieår inn i dette, i tillegg til å tilegne seg ny og bredere kunnskap i faget. Stilhistorie bygger videre på det studentene lærte i første studieår, kommunikasjon og presentasjon er fokusområder som kan bli gjennomført både på tvers av andre studieretninger og studiespesifikt. Et studieår har varighet på 10 måneder. Fagskoleutdanningen i Interiør er en heltidsutdanning og studentene forventes å arbeide med studiet på lik linje med en fulltidsjobb (ca. 37,5 timer pr uke). Studieplan Interiør Side 8 av 14

9 5.1 Fagskolemodell FAGSKOLEMODELL EMNE- OG TEMAOVERSIKT EMNE 1 TEMA 1 TEMA 2 TEMA 3 TEMA 4 1. SEMESTER Metode og grunnleggende interiør Bruker og brukers behov Form Kreativitet Prosjektering Totalt 225 timer EMNE 2 TEMA 5 TEMA 6 TEMA 7 TEMA 8 2. SEMESTER Utfordring, utvikling og verdiskapning Bygningslære Prosess og prosjektledelse Tolkning og budskap Tekniske rom Totalt 243 timer 3. SEMESTER EMNE 3 Kommunikasjon og fordypning Totalt 216 timer TEMA 9 Konsept TEMA 10 Epoker og ismer TEMA 11 Kommunikasjon TEMA 12 Eksponering EMNE 4 TEMA 13 TEMA 14 TEMA 15 TEMA SEMESTER Profesjonalisering Totalt 243 timer Serveringssted Presentasjon og profesjonell praksis Kulturelt rom Funksjonelle arbeidsrom BLÅ: INTERIØR MED TVERRFAGLIG SAMARBEID, GRØNN: INTERIØR MED FELLESFAG, HVIT: INTERIØR Studieplan Interiør Side 9 av 14

10 5.2 Emneoversikt Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på Høyskolen Kristiania sine hjemmesider. Emnebeskrivelsene inneholder blant annet informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang, vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell anbefalt litteratur. EMNE 1 METODE OG GRUNNLEGGENDE INTERIØR I 1. semester introduseres studentene til metodiske verktøy innen ideutvikling og grunnleggende interiør. Målet med semesteret er å gi studentene en grunnleggende forståelse for oppbyggingen av faget. Det legges vekt på kreativitet og bruk av verktøy, deriblant digitale verktøy. EMNENAVN BESKRIVELSE FAGSKOLEPOENG: 30 Metode og grunnleggende interiør Emnet gir en innføring i grunnleggende interiørforståelse for bruker og brukers behov, formgiving og designprinsippene, kreativitet og utførelse av tekniske tegninger for kunde. Emnet skal gi grunnlag for å opparbeide en generell forståelse for faget og hvordan man anvender det i praksis. Emnet gir innblikk i forskjellige områder ved faget, alle grunnleggende for de resterende emnene. EMNE 2 UTFORDRING, UTVIKLING OG VERDISKAPNING I 2. semester bygger studiet videre på det grunnleggende innen faget. Studentene stifter bekjentskap til blant annet stilhistorie og tekniske problemstillinger. Det legges vekt på prosess og prosjektledelse. EMNENAVN BESKRIVELSE FAGSKOLEPOENG: 30 Utfordring, utvikling og verdiskapning I dette emnet videreutvikles den grunnleggende interiørforståelsen med bygningslære som en viktig faktor. Oppgavene er mer omfattende og det er større fokus på tekniske problemstillinger. Emnet skal gi et grunnlag i metoder for planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter. Det undervises i stilhistorie, eksponeringsteknikk, bygningslære, og generelle interiørfag. Studieplan Interiør Side 10 av 14

11 EMNE 3 KOMMUNIKASJON OG FORDYPNING I 3. semester blir studentene introdusert for offentlig rom og konseptutvikling i mer abstrakte rammer. Emnet skal gi grunnleggende forståelse for hva kommunikasjon betyr i møte mellom mennesker, og hvordan mennesker handler og tenker som de gjør. EMNENAVN BESKRIVELSE FAGSKOLEPOENG: 30 Kommunikasjon og fordypning Emnet gir en innføring i hvordan kommunikasjonsprosesser fungerer i praksis og hvilke roller og verdier som er nødvendige i samspill mellom aktører. I dette emnet får studentene et innblikk i nyere epoker og ismer relatert til faget og skal utføre et tema med dette som utgangspunkt. Studentene tilegner seg kunnskaper i eksponering i rom. Det undervises i konseptutvikling og generelle interiørfag. EMNE 4 PROFESJONALISERING I 4. semester videreutvikles eget interiøruttrykk og kunnskap om offentlig rom. EMNENAVN BESKRIVELSE FAGSKOLEPOENG: 30 Profesjonalisering I dette emnet videreutvikles studentenes forståelse for videregående interiør med offentlig rom som fokus. Studenten skal få forståelse for oppbygging og gjennomføring av offentlige prosjekter og bruke kunnskaper og ferdigheter fra foregående semestre sammen med ny kunnskap i emnet. Semesteret har fokus på presentasjon og profesjonell praksis. En praksisperiode gir studentene erfaring med arbeidslivet og hva som forventes av dem som utøvende interiørkonsulenter. Emnet avsluttes med en hjemmeeksamen hvor studentene skal vise at de kan jobbe selvstendig med ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse fra alle fire emner. Studieplan Interiør Side 11 av 14

12 6. Undervisningsformer og læringsaktiviteter På fagskolestudiene jobber vi med mappemetodikk. Det er en prosessorientert tilnærming til fag hvor studentene samler arbeidet sitt i en mappe. På den måten kan både studentens utvikling og kvaliteten på mappens sluttarbeider bli vurdert. Når studentene dokumenterer prosessen fra start til slutt, via flere små og store prosjekter kan både lærer og student vurdere hele læringsprosessen på en god måte. Læreren får et bedre grunnlag for å gi konkrete tilbakemeldinger, og for å gi en bedre bedømmelse av arbeidet til studenten. Læring er en kontinuerlig prosess. Alle lærer på sin egen måte og alle har individuelle forutsetninger for å lære. Derfor har Høyskolen Kristiania varierte undervisningsformer som blant annet forelesninger, veiledning individuelt og i grupper, diskusjoner, innlegg og presentasjon i større eller mindre grupper og workshops. I tillegg jobber studentene både individuelt og i grupper. For at mappemetodikken skal fungere og gi læringsutbytte, må både lærer og student være aktive: Studenten skal: ta initiativ og ansvar ha innsikt i egen læringsprosess (skrive refleksjonsnotater) samarbeide med lærerne og medstudenter være forberedt til underveissamtaler Læreren må: undervise og veilede studentene ut fra studentens ståsted hjelpe studentene til å strukturere arbeidet ha tillit til at studentene deltar aktivt i egne læringsprosesser motivere, engasjere og stimulere til læring hos studentene gjennom veiledning Valg av undervisningsformer og læringsaktiviteter er styrt av ønsket læringsutbytte for studiet. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer for hvert semester som tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldende i fagområdet. Det er flytende overganger mellom undervisningsformene på Interiør da en undervisningsøkt oftest består av både teori og praktisk jobbing. Her skisseres undervisningsformene og læringsaktivitetene som studiet og øktene er bygd opp rundt. Forelesninger: Dette er en undervisningsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. I enkelte temaperioder blir enkelte forelesninger gjennomført felles med andre fagskolestudier. Workshop/verksted: Mye av undervisningen er lagt opp verkstedsbasert der spesifikke problemstillinger blir omsatt til praktisk jobbing, og der konkrete produksjoner gjennomføres med bransjenær tilnærming. Studieplan Interiør Side 12 av 14

13 Praktisk arbeid i grupper eller individuelt: Det praktiske undervisningsopplegget forutsetter at studentene jobber aktivt mellom øktene og frem mot frister på innlevering av temaoppgaver. Mange oppgaver er individuelle, og flere er også tverrfaglige med relevante samarbeidsstudier. I slike samarbeid kreves det at studenter jobber kreativt og aktivt sammen i grupper med en fornuftig og faglig arbeidsfordeling mot et felles mål. Presentasjon: Temaperioder avsluttes med presentasjon av oppgaven som er knyttet til den aktuelle temaperioden. Hver student, eller hver gruppe, presenterer sitt arbeid og får, med utgangspunkt i oppgavens vurderingskriterier, tilbakemeldinger fra medstudenter og faglærere. Tilbakemeldingene brukes videre for å justere produksjonene inn mot endelig mappelevering i slutten av semesteret. Veiledning: Veiledning er en svært viktig del av en praktisk rettet utdanning, og noe av undervisningstiden i klasserommet går med til veiledning på konkrete utfordringer knyttet til forelesningene. I tillegg er det satt av faste tidspunkter i timeplan der faglærere er tilgjengelige for veiledning. Det brukes også medstudentrespons aktivt. Medstudentrespons: Denne læringsformen innebærer at studentene gir tilbakemelding på medstudenters arbeid. Vår erfaring er at denne læringsformen bidrar til økt engasjement og aktivitet blant studentene og fremmer læringsprosessen, både for studenten som gir tilbakemeldinger og for mottaker. Medstudentrespons fremmer utviklingen av en kollektiv læringsarena hvor studentene tar del i hverandres læringsprosesser. Denne læringsformen introduseres gradvis i løpet av studiet, slik at studentene skal få tid til å bli kjent med arbeidsformen. Underveissamtale: I løpet av semesteret settes det opp underveissamtaler mellom student og veileder. Underveissamtalene har faglig fokus, og hensikten er å synliggjøre studentens mål, forventninger, innsats og progresjon i studiet. Dette er en samtale hvor lærer og student i fellesskap legger til rette for videre læring. Studentene må være forberedt til samtalen og ha gjort seg opp en mening om egne faglige styrker og svakheter. Refleksjonsnotat: I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen. Ekskursjoner: Tidvis besøker vi relevante aktører i bransjen som en del av undervisningsforløpet. Praksis: På siste semester skal studentene ut i en praksisperiode på to uker. Fagskolen oppfordrer studenter til å finne egen praksisplass, som et virkemiddel til økt læringsutbytte og engasjement. Vi skal imidlertid godkjenne både praksisplassen og veileder. Fagskolen vil i tillegg ha et utvalg av praksisplass-avtaler som garanterer studenter, som ikke selv har funnet egnet sted, praksisplass og veiledning. Studieplan Interiør Side 13 av 14

14 Hensikten med å ha studentene ute i praksis er å øke relevanskvaliteten av utdanningen ved å knytte teori og arbeidsrelevante situasjoner sammen. Praksisen skal også gi studentene et realistisk innblikk i framtidig yrkesutøvelse. Samtidig videreutvikles viktige ferdigheter i en realistisk setting og under kyndig veiledning. Egenarbeid: Det er beregnet i gjennomsnitt ca timer pr. uke til egenarbeid for studenten utenom skoletiden. I egenarbeid inngår blant annet refleksjon og bearbeiding av fagstoff, research og arbeid med temaoppgaver. Det forventes en stor grad av egenaktivitet i løpet av studiet. Luvit: Høyskolen Kristiania bruker læringsplattformen Luvit, som er en viktig del av læringsarenaen. Studentene får her tilgang til ulik faglig og administrativ informasjon. De kan også bruke plattformen til å kommunisere med hverandre, med de som underviser og med de administrative studielederne. Studenter og lærere kan opprette egne fora og prosjekter, noe som stimulerer til økt samarbeid og diskusjon. 7. Videre kompetanse Fagskoleutdanningen i Interiør gir et godt grunnlag for videre læring enten i arbeidslivet eller på videre studier. Høyskolen Kristiania har samarbeid med flere universiteter i utlandet der studenter kan bygge på til en bachelorgrad. Det er også mulig å søke om innpass på Bachelor i interiørarkitektur 2. året ved Høyskolen Kristiania, dersom det er ledig studieplass. Studieplan Interiør Side 14 av 14