Toårig høyere yrkesfaglig utdanning 120 studiepoeng

Transkript

1 Studieplan INTERIØR Toårig høyere yrkesfaglig utdanning 120 studiepoeng Studiet er akkreditert av NOKUT Godkjent i Utdanningsutvalget den (UU/F-sak 11/18)

2 Innhold 1. Innledning FORMELLE KRAV Overordnet læringsutbytte Studiets struktur og faglig progresjon FAGSKOLEMODELL EMNEOVERSIKT MATRISE FOR EMNERS LÆRINGSUTBYTTE I STUDIEPROGRAM Undervisningsformer og læringsaktiviteter Praksis Vurdering EKSAMENS- OG VURDERINGSORDNINGER VURDERINGSOVERSIKT OG SENSURORDNING

3 1. Innledning tilbyr et toårig utdanningstilbud i interiør på fagskolenivå. Utdanningen gir kompetanse innen produktkunnskap, kreative prosesser, fargelære, form, funksjon og romdesign. I utdanningen legges det stor vekt på å utvikle studentenes kommunikasjonsferdigheter med hensyn til å forstå og uttrykke kundens behov. Med grunnleggende kunnskaper om prosjektprosesser, presentasjonsteknikk, salg og hvordan omgivelser påvirker mennesker, skal interiørdesigneren bli en bevisst kommunikatør og teamarbeider. Fokusområdene form, farge, funksjon, forståelse, formidling, ferdiggjøring og fremtidsrettet er områder studentene vil jobbe med gjennom alle emner i løpet av studiet. Om faget Interiørfaget dreier seg om å forme våre fysiske omgivelser og skape en funksjon og opplevelse relatert til rom og innredning. På studiet lærer studenten hvordan man kan utarbeide interiørløsninger for privat og offentlig sektor. På interiørstudiet jobber studenten praktisk og virkelighetsnært med funksjonelle og estetiske problemstillinger ved og i rom. Studenten skal etter endt studie være god på funksjon, farger, materialer, samt ha bred produktkunnskap. Interiørfaget er først og fremst praktisk. Det er også stort fokus på de digitale verktøyene. Studenten skal håndtere og mestre både det taktile og det digitale innen faget. Studentene skal beherske tradisjonelle skisse- og ferdiggjøringsteknikker, samt databasert 3D-modelleringsverktøy. Utdanningen bygger i stor grad på samarbeid, forståelse for en prosess og selvinnsikt. Prosjektsamarbeid står sentralt i utdanningstilbudet. For å bli selvstendige og reflekterte utøvere skal studentene jobbe mye med oppgaveløsning der selve utviklingsprosessen står i sentrum. Studentene skal ha et bevisst forhold til hvilke valg de tar og hvorfor, samt være i stand til å presentere disse. Studentene skal også kunne skille mellom fasene i en prosjektprosess, samt kjenne til vurderingskriterier for både prosess og produkt. Kontakt med bransje og næringsliv Kontakt med bransje- og næringsliv er en viktig forutsetning både for å sikre at studentene får en praksisrelatert undervisning, samt å sikre at til en hver tid er oppdatert på bransjens behov for komptanse. Mange av lærerne ved utdanningen har annet arbeid i interiørbransjen, og det gjør at studentene lettere kan knytte relevante kontakter. Lærerne er oppdatert på det som skjer og kan bringe denne kunnskapen med seg til studentene. Hvert 2. og 4. semester gjennomfører studentene på studiet en Byråkonkurranse. Dette er et samarbeid mellom 1. og 2. år hvor studentene jobber med reelle kunder og med reelle oppdrag. Studentene deles inn i ulike byråer med byrå- og gruppeledere. Perioden avsluttes med en presentasjon av prosjektet hvor kunden kårer en vinner av konkurransen. Varighet Utdanningen gjennomføres på heltid over to år. 3

4 1.1 Formelle krav For å bli tatt opp som student på fagskolestudiet Interiør må du oppfylle ett av disse opptakskravene: Generell studiekompetanse Fullført og bestått videregående opplæring Fagbrev/svennebrev Realkompetanse for fagskole o minimum 23 år i løpet av opptaksåret o dokumentere 3 års fulltids arbeidserfaring, herunder regnes lønnet/ulønnet arbeid, verneplikt, folkehøyskole og frivillig arbeid/tjeneste o Arbeidsattester må inneholde start og sluttdato samt stillingsprosent/timeantall o Dokumentere norskkunnskaper - fra grunnskole, videregående skole, norsk på høyere nivå eller norskprøve B2 for innvandrere fra Vox 4

5 2. Overordnet læringsutbytte Alle studieprogrammer ved har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å oppnå etter å ha fullført studiet. Læringsutbytte beskriver hva studenten er forventet å vite, kunne og være i stand til å gjøre som et resultat av læringsprosessene knyttet til studiet. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten... K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 har kunnskap om begreper og teorier som anvendes innenfor innredning av privat bolig og offentlige miljøer har kunnskap om verktøy og prosesser som anvendes til utvikling av funksjonelle og estetiske virkemidler i rom Har kunnskap om digitale verktøy som anvendes i ferdigstilling av et interiørprosjekt har kunnskap om arkitektur- og stilhistorie og kan reflektere over interiør i en historisk sammenheng kan vurdere eget arbeid i henhold til anbefalte normer og krav i kunnskapssystemet SINTEF Byggforsk har kunnskap om interiørbransjen og kjennskap til ulike yrkesretninger innen det private og offentlige marked kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting av trender innen interiør og kontakt med fagmiljøer og praksis kjenner til bransjen de skal inn i og kommende yrkespraksis, som for eksempel samarbeid med andre fagretninger i bransjen og fagfeltets historie har innsikt i egne utviklingsmuligheter og hvilke fagretninger man kan spesialisere seg i etter endt utdanning Ferdigheter Kandidaten... F1 F2 F3 F4 kan identifisere kundens behov og gjøre rede for sine faglige valg i et interiørprosjekt, både funksjonelt og estetisk kan reflektere over faglige erfaringer i eget arbeid og benytte dette til å justere egne arbeidsmetoder og løsninger i arbeidet med et interiørprosjekt kan finne og henvise til informasjon og fagstoff fra relevante nettsider, tidsskrifter og faglitteratur, og vurdere relevansen opp mot en problemstilling i et prosjekt, både i private rom og i offentlige miljøer kan kartlegge faglige problemstillinger, samt behov for tiltak 5

6 Generell kompetanse Kandidaten... GK1 GK2 GK3 GK4 GK5 GK6 GK7 kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i interiørprosjekter alene og som deltaker i en gruppe kan planlegge og gjennomføre interiørprosjekter, private og offentlige i tråd med gjeldende krav og retningslinjer kan utføre prosjekter med funksjonelle og estetiske løsninger basert på ulike målgruppers behov kan utføre prosjekter med relevante programmer som anvendes i bransjen kan bygge nettverk med fagfeller innenfor interiørbransjen, som for eksempel leverandører og showrooms kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre aktører innen interiørbransjen, og kan vurdere funksjonelle og estetiske kvaliteter på eget og andres arbeid på en konstruktiv måte kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom bevisstgjøring av interiørets innvirkning på individer og omgivelser 6

7 3. Studiets struktur og faglig progresjon Det toårige fagskolestudiet i Interiør er bygget opp av fire emner: 1. Metode og grunnleggende interiør 2. Utfordring, utvikling og verdiskapning 3. Kommunikasjon og fordypning 4. Profesjonalisering Hvert emne inneholder faglige temaer som er utdypende i forhold til overordnet læringsutbytte. Detaljerte temabeskrivelser er utarbeidet og deles ut til studentene. Det er også utarbeidet pensumslitteratur og utstyrsliste som er tilgjengelig for studentene i forkant av studiestart. I løpet av studiets første studieår skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter i faget. Fokuset på første studieår er primært, privat bolig. Vi jobber med å forstå en bruker og hva slags behov ulike brukere og kunder har. Vi jobber også med å forstå rom og hvordan et rom endrer seg ut i fra form og virkemidler. Teknisk tegning og stilhistorie er andre fagområder studentene skal tilegne seg kunnskap om og praktisere. Kreativitet og prosess er viktige fokusområder gjennom hele skoleåret og vil også få ekstra fokus i to temaoppgaver. I andre studieår er offentlige rom hovedfokus og studentene tar med seg kunnskapen fra første studieår inn i dette, i tillegg til å tilegne seg ny og bredere kunnskap i faget. Stilhistorie bygger videre på det studentene lærte i første studieår, kommunikasjon og presentasjon er fokusområder som kan bli gjennomført både på tvers av andre studieretninger og studiespesifikt. Et studieår har varighet på 10 måneder. Fagskoleutdanningen i Interiør er en heltidsutdanning og studentene forventes å arbeide med studiet på lik linje med en fulltidsjobb (ca. 37,5 timer pr uke). 7

8 4. SEMESTER 3. SEMESTER 2. SEMESTER 1. SEMESTER 3.1 Fagskolemodell EMNE 1 Metode og grunnleggende interiør 30 Studiepoeng TEMA 1 Bruker og brukers behov TEMA 2 Form TEMA 3 Kreativitet TEMA 4 Prosjektering Undervisning og veiledning: 225 timer Arbeidstimer: 580 timer Totalt 805 timer EMNE 2 30 Studiepoeng Utfordring, utvikling og verdiskapning Undervisning og veiledning: 243 timer Arbeidstimer: 620 timer Totalt 863 timer TEMA 5 Bygningslære TEMA 6 Prosess og prosjektledelse TEMA 7 Tolkning og budskap TEMA 8 Tekniske rom EMNE 3 Kommunikasjon og fordypning 30 Studiepoeng Undervisning og veiledning: 216 timer Arbeidstimer: 580 timer Totalt 796 timer TEMA 9 Konsept TEMA 10 Epoker og ismer TEMA 11 Kommunikasjon TEMA 12 Eksponering EMNE 4 Profesjonalisering 30 Studiepoeng Undervisning og veiledning: 243 timer Arbeidstimer: 580 timer Totalt 805 timer TEMA 13 Serveringssted TEMA 14 Presentasjon og profesjonell praksis TEMA 15 Kulturelt rom TEMA 16 Funksjonelle arbeidsrom *Oppgitt tid til undervisning, veiledning og arbeidstimer er veiledende. BLÅ: INTERIØR MED TVERRFAGLIG SAMARBEID, GRØNN: INTERIØR MED FELLESFAG, HVIT: INTERIØR Fellesfag er undervisning som er felles med alle fagskolestudiene ved, mens tverrfaglig undervisning er undervisningstimer som er felles med utvalgte studieretninger. 8

9 3.2 Emneoversikt Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på Høyskolen Kristiania sine hjemmesider. Emnebeskrivelsene inneholder blant annet informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang, vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell anbefalt litteratur. EMNE 1 METODE OG GRUNNLEGGENDE INTERIØR I første semester introduseres studentene til grunnleggende interiør. Fokusområder er å forstå en bruker og brukers behov, form og romplanlegging, prosess fra A til Å og prosjektere tekniske tegninger. Målet med semesteret er å gi studentene en grunnleggende forståelse for oppbyggingen av faget. Det legges vekt på kreativitet og bruk av digitale verktøy. EMNENAVN BESKRIVELSE STUDIEPOENG: 30 Metode og grunnleggende interiør Emnet gir en innføring i grunnleggende interiørforståelse for bruker og brukers behov, formgiving og designprinsippene, kreativitet og utførelse av tekniske tegninger for kunde. Emnet skal gi grunnlag for å opparbeide en generell forståelse for faget og hvordan man anvender det i praksis. Emnet gir innblikk i forskjellige områder ved faget, alle grunnleggende for de resterende emnene. EMNE 2 UTFORDRING, UTVIKLING OG VERDISKAPNING I andre semester bygger studiet videre på det grunnleggende innen faget. Studentene blir kjent med blant annet stilhistorie og tekniske problemstillinger. Oppgavene blir mer omfattende og studentene må jobbe mer helhetlig med faget. Målet med semesteret er å bevisstgjøre studenten på ulike problemstillinger rundt arbeidet med privat bolig. EMNENAVN BESKRIVELSE STUDIEPOENG: 30 Utfordring, utvikling og verdiskapning I dette emnet videreutvikles den grunnleggende interiørforståelsen med bygningslære som en viktig faktor. Oppgavene er mer omfattende og det er større fokus på tekniske problemstillinger. Emnet skal gi et grunnlag i metoder for planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter. Det undervises i blant annet stilhistorie, eksponering, bygningslære, og generelle interiørfag. Emnet inneholder en periode hvor studentene jobber i grupper med relle kunder og reelle oppdrag. EMNE 3 KOMMUNIKASJON OG FORDYPNING I tredje semester blir studentene introdusert for offentlig rom og konseptutvikling i mer abstrakte rammer. Studentene bygger videre på stilhistorie fra forrige emne og skal jobbe med kommunikasjon i kommersiell sammenheng. EMNENAVN BESKRIVELSE STUDIEPOENG: 30 Kommunikasjon og fordypning Emnet gir en innføring i hvordan kommunikasjonsprosesser fungerer i praksis og hvilke roller og verdier som er nødvendige i samspill mellom aktører. I dette emnet får studentene et innblikk i nyere epoker og ismer relatert til faget og skal utføre et tema med dette som utgangspunkt. Studentene tilegner seg kunnskaper i eksponering i rom. Det undervises i konseptutvikling og generelle interiørfag. 9

10 EMNE 4 PROFESJONALISERING I fjerde semester videreutvikles eget interiøruttrykk og kunnskap om offentlig rom. EMNENAVN BESKRIVELSE STUDIEPOENG: 30 Profesjonalisering I dette emnet videreutvikles studentenes forståelse for videregående interiør med offentlig rom som fokus. Studenten skal få forståelse for oppbygging og gjennomføring av offentlige prosjekter og bruke kunnskaper og ferdigheter fra foregående semestre sammen med ny kunnskap i emnet. Emnet inneholder en periode hvor studentene jobber i grupper med relle kunder og reelle oppdrag. Semesteret har fokus på presentasjon og profesjonell praksis. Emnet avsluttes med en hjemmeeksamen hvor studentene skal vise at de kan jobbe selvstendig med ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse fra alle fire emner. 10

11 Generell kompetanse Ferdigheter Kunnskap Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne Matrise for emners læringsutbytte i studieprogram Matrisen under viser sammenhengen mellom overordnet læringsutbytte på studiet og hvor dette ivaretas på emnenivå. K1 har kunnskap om begreper og teorier som anvendes innenfor X X X X innredning av privat bolig og offentlige miljøer K2 har kunnskap om verktøy og prosesser som anvendes til utvikling av X X X X funksjonelle og estetiske virkemidler i rom K3 har kunnskap om digitale verktøy som anvendes i ferdigstilling av et X X X X interiørprosjekt K4 har kunnskap om arkitektur- og stilhistorie og kan reflekterer over X X interiør i en historisk sammenheng K5 kan vurdere eget arbeid i henhold til anbefalte normer og krav i X X X kunnskapssystemet SINTEF Byggforsk K6 har kunnskap om interiørbransjen og kjennskap til ulike X X yrkesretninger innen det private og offentlige marked K7 kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom X X X X informasjonsinnhenting av trender innen interiør og kontakt med fagmiljøer og praksis K8 kjenner til bransjen de skal inn i og kommende yrkespraksis, som for X X eksempel samarbeid med andre fagretninger i bransjen og fagfeltets historie K9 har innsikt i egne utviklingsmuligheter og hvilke fagretninger man kan spesialisere seg i etter endt utdanning X X F1 kan identifisere kundens behov og gjøre rede for sine faglige valg i et X X X X interiørprosjekt, både funksjonelt og estetisk F2 kan reflektere over faglige erfaringer i eget arbeid og benytte dette til X X X X å justere egne arbeidsmetoder og løsninger i arbeidet med et interiørprosjekt F3 kan finne og henvise til informasjon og fagstoff fra relevante X X X nettsider, tidsskrifter og faglitteratur, og vurdere relevansen opp mot en problemstilling i et prosjekt, både i private rom og i offentlige miljøer F4 kan kartlegge faglige problemstillinger, samt behov for tiltak X X X X GK1 kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i interiørprosjekter X X X X alene og som deltaker i en gruppe GK2 kan planlegge og gjennomføre interiørprosjekter, privat og offentlig, i X X X tråd med gjeldende krav og retningslinjer GK3 GK4 GK5 GK6 GK7 kan utføre prosjekter med funksjonelle og estetiske løsninger basert på ulike målgruppers behov kan utføre prosjekter med relevant programmer som anvendes i bransjen kan bygge nettverk med fagfeller innenfor interiørbransjen, som for eksempel leverandører og showrooms kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre aktører innen interiørbransjen, og kan vurdere funksjonelle og estetiske kvaliteter på eget og andres arbeid på en konstruktiv måte. kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom bevisstgjøring av interiøret sin innvirkning på individer og omgivelser X X X X X X X X X X X X X X X 11

12 4. Undervisningsformer og læringsaktiviteter På fagskolestudiene jobber vi med mappemetodikk. Det er en prosessorientert tilnærming til fag hvor studentene samler arbeidet sitt i en mappe. På den måten kan både studentens utvikling og kvaliteten på mappens sluttarbeider bli vurdert. Når studentene dokumenterer prosessen fra start til slutt, via flere små og store prosjekter kan både lærer og student vurdere hele læringsprosessen på en god måte. Læreren får et bedre grunnlag for å gi konkrete tilbakemeldinger, og for å gi en bedre bedømmelse av arbeidet til studenten. Læring er en kontinuerlig prosess. Alle lærer på sin egen måte og alle har individuelle forutsetninger for å lære. Derfor har varierte undervisningsformer som blant annet forelesninger, veiledning individuelt og i grupper, diskusjoner, innlegg og presentasjon i større eller mindre grupper og workshops. I tillegg jobber studentene både individuelt og i grupper. Valg av undervisningsformer og læringsaktiviteter er styrt av ønsket læringsutbytte for studiet. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer for hvert semester som tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldende i fagområdet. Det er flytende overganger mellom undervisningsformene på Interiør da en undervisningsøkt oftest består av både teori og praktisk jobbing. Her skisseres undervisningsformene og læringsaktivitetene som studiet og øktene er bygd opp rundt. Forelesninger: Dette er en undervisningsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. I enkelte temaperioder blir enkelte forelesninger gjennomført felles med andre fagskolestudier. Workshop/verksted: Mye av undervisningen er lagt opp verkstedsbasert der spesifikke problemstillinger blir omsatt til praktisk jobbing, og der konkrete produksjoner gjennomføres med bransjenær tilnærming. Praktisk arbeid i grupper eller individuelt: Det praktiske undervisningsopplegget forutsetter at studentene jobber aktivt mellom øktene og frem mot frister på innlevering av temaoppgaver. Mange oppgaver er individuelle, og flere er også tverrfaglige med relevante samarbeidsstudier. I slike samarbeid kreves det at studenter jobber kreativt og aktivt sammen i grupper med en fornuftig og faglig arbeidsfordeling mot et felles mål. Presentasjon: Temaperioder avsluttes med presentasjon av oppgaven som er knyttet til den aktuelle temaperioden. Hver student, eller hver gruppe, presenterer sitt arbeid og får, med utgangspunkt i oppgavens vurderingskriterier, tilbakemeldinger fra medstudenter og faglærere. Tilbakemeldingene brukes videre for å justere produksjonene inn mot endelig mappelevering i slutten av semesteret. Veiledning: Veiledning er en svært viktig del av en praktisk rettet utdanning, og noe av undervisningstiden i klasserommet går med til veiledning på konkrete utfordringer knyttet til forelesningene. I tillegg er det satt av faste tidspunkter i timeplan der faglærere er tilgjengelige for veiledning. Det brukes også medstudentrespons aktivt. 12

13 Medstudentrespons: Denne læringsformen innebærer at studentene gir tilbakemelding på medstudenters arbeid. Vår erfaring er at denne læringsformen bidrar til økt engasjement og aktivitet blant studentene og fremmer læringsprosessen, både for studenten som gir tilbakemeldinger og for mottaker. Medstudentrespons fremmer utviklingen av en kollektiv læringsarena hvor studentene tar del i hverandres læringsprosesser. Denne læringsformen introduseres gradvis i løpet av studiet, slik at studentene skal få tid til å bli kjent med arbeidsformen. Underveissamtale: I løpet av semesteret settes det opp underveissamtaler mellom student og veileder. Underveissamtalene har faglig fokus, og hensikten er å synliggjøre studentens mål, forventninger, innsats og progresjon i studiet. Dette er en samtale hvor lærer og student i fellesskap legger til rette for videre læring. Studentene må være forberedt til samtalen og ha gjort seg opp en mening om egne faglige styrker og svakheter. Refleksjonsnotat: I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen. Ekskursjoner: Tidvis besøker vi relevante aktører i bransjen som en del av undervisningsforløpet. Egenarbeid: Det er beregnet i gjennomsnitt ca timer pr. uke til egenarbeid for studenten utenom skoletiden. I egenarbeid inngår blant annet refleksjon og bearbeiding av fagstoff, research og arbeid med temaoppgaver. Det forventes en stor grad av egenaktivitet i løpet av studiet. Digital læringsplattform: bruker den digitale læringsplattformen Canvas som en viktig del av læringsarenaen. Studentene får her tilgang til ulik faglig og administrativ informasjon. De kan også bruke plattformen til å kommunisere med hverandre, med de som underviser og med Studierådgiverne. Studenter og lærere kan opprette egne fora og prosjekter, noe som stimulerer til økt samarbeid og diskusjon. 13

14 5. Praksis I fjerde semester får studentene mulighet til å gå ut i praksis. I en periode på to (2) uker skal studentene jobbe individuelt med et reellt prosjekt og en reell kunde. Denne oppgaven er i regi av skolen. I denne perioden kan studentene også velge å ha praksisplass i en bedrift. For studentene vil gjennomføring av et reelt oppdrag/praksisperiode berike opplæringen. Dette blant annet fordi de vil utvikle kunnskaper og ferdigheter knyttet til fagområdet som vanskelig kan overføres i en undervisningssituasjon. Videre vil studentene både kunne se hensikten med undervisningsgrunnlaget og kunne reflektere over sammenhengen mellom teori og praksis. Organisering Det er som har ansvaret for at praksisperioden er kvalitetssikret. Praksisen er en viktig del av utdanningen, og studentene skal ha faglig utbytte av det som skjer. Studentene skal i tilknytning til gjennomføring av praksisperioden få tildelt en praksiskontakt fra skolen som koordinerer oppfølging og veiledning av studentene. Studentene vil også få tildelt en praksisveileder fra praksisbedriften som har et spesielt ansvar for tilrettelegging og oppfølging i perioden. Praksisveileder fra praksisbedriften skal ha erfaring og kompetanse fra fagområdet og skal videre ha ansvars- og arbeidsoppgaver knyttet til dette. Praksisveilederen vil være bedriftens kontaktperson overfor skolen. Praksisveilederen ved praksisbedriften vil sette av tilstrekkelig med tid til veiledning og oppfølging av studenten i praksisperioden. Etter praksisperioden skal studentene levere en praksisrapport der de blant annet evaluerer praksisperioden som helhet og egen innsats underveis 14

15 6. Vurdering Fagskolen skiller mellom formativ (underveis) og summativ (avsluttende) vurdering. Formative vurderinger har til hensikt å gi studenten tilbakemeldinger på faglig nivå og oppnådd læringsutbytte i det enkelte emnet, og er en vurdering for videre læring. Den formative vurderingen gjennomføres på ulike måter gjennom studiet, og er tilpasset det enkelte emnets mål for læringsutbytte og oppgaveform. Vurderingene er skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger fra lærer underveis i prosjektet, enten i plenum, individuelt eller i grupper. Den formative vurderingen kan også ta form som lærerstyrt medstudentrespons. Den summative vurderingen har til hensikt å vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet, det vil si en vurdering av læring. Emnene avsluttes med en eksamen eller mappevurdering der studentene vurderes etter en skala fra A- F (der A-E er bestått og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Vurderingsformen er definert i den enkelte emnebeskrivelsen sammen med vekting av karakter der det er aktuelt. 6.1 Eksamens- og vurderingsordninger På fagskolestudiet Interiør benyttes mappevurdering og hjemmeeksamen som eksamens- og vurderingsform. Mappevurdering En studentmappe består av flere innleveringer i løpet av et semester som vurderes samlet som en mappe etter siste innlevering. Mappen skal være grunnlag for vurdering på slutten av hvert semester, og således evalueringen av emnet. Det som samles i vurderingsmappen har som formål å vise studentens kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnet. Mappeinnhold og formelle krav om utforming av mappen spesifiseres i et mappekrav som offentliggjøres studentene tre dager før leveringsfrist for mappen. I første semester blir mappene vurdert etter en 2-trinns skala (bestått /ikke bestått) og i andre, tredje og fjerde semester vurderes mappen etter gradert skala (A-F hvor F er ikke bestått). Hjemmeeksamen Eksamen der studentene individuelt skal besvare en oppgave. Oppgaven omhandler et tema studentene har vært borte i tidligere i utdanningen. Det tilbys ikke veiledning i eksamensperioden, studentene skal vise kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse de innehar etter to års utdanning. Alle mapper og eksamener må være bestått for at studenten skal få vitnemål. 15

16 6.2 Vurderingsoversikt og sensurordning Emne Vurderingsform Sensur Gradering Metode og Mappevurdering, Intern Bestått/ikke bestått grunnleggende interiør individuell Utfordring, utvikling og verdiskapning Mappevurdering, individuell Intern Gradert skala (A-F hvor F er ikke bestått) Kommunikasjon og fordypning Mappevurdering, individuell Intern Gradert skala (A-F hvor F er ikke bestått) Profesjonalisering Mappevurdering, individuell* Intern Gradert skala (A-F hvor F er ikke bestått) Hjemmeeksamen, individuell* Ekstern Gradert skala (A-F hvor F er ikke bestått) *Vekting av de ulike eksamensdelene i emner med flere vurderingsformer fremkommer i den aktuelle emnebeskrivelsen. 16