Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon i Skaun kommune

Transkript

1 Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon i Skaun kommune Skaun kommune November 2006

2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Skaun kommunes kontrollutvalg i perioden august november Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Anne Gråberg Ansvarlig forvaltningsrevisor Ann Katharine Gardner /s/ Prosjektmedarbeider 1

3 0 Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 25/2006 å i verksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Utforming av problemstillinger har skjedd i dialog med kontrollutvalgets sekretariat. Problemstillingen for undersøkelsen har vært følgende: Har Skaun kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? Vurderingene er gjort etter følgende kriterier: I. Skaun kommunes tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter og vedtekter. II. Kostnadene innen VAR-området i Skaun kommune måles mot konsumprisindeks i perioden III. Kostnadene innenfor VAR-området i Skaun kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang og intervju med nøkkelpersoner. Til sammen er det foretatt intervju med tre personer fra kommunens administrasjon. Konklusjon på delproblemstilling 1 er at VAR-tjenestene i Skaun kommune oppfyller krav i lov og regelverk: Skaun kommune oppfyller kravene satt i drikkevannforskriften knyttet til krav til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Kommunen tilfredsstiller kravene til drift og vedlikehold av avløpsanlegg og krav for avløpsnett. For renovasjon tilfredsstiller Skaun kommune gjennom HAMOS Forvaltning IKS, krav til innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet legger til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. Konklusjon på delproblemstilling 2 vedrørende kostnadsutvikling for VAR-tjenestene målt mot konsumprisindeks i perioden er ikke entydig: Samlet for perioden er økningen i vanngebyrene i Skaun kommune noe lavere enn økningen i konsumprisindeksen. Kostnadsnivået ligger imidlertid lavere enn inntektsnivået, noe som indikerer at gebyrnivået er satt for høyt. For avløp har Skaun kommune en stor økning i gebyrnivået i perioden , mens for perioden har gebyrene vært holdt på 2002-nivå. Kommunens selvkostregnskap viser likevel at det opparbeides store overskudd på området, noe som indikerer at gebyrnivået for avløp også er satt noe for høyt. 2

4 Den prosentvise gebyrøkningen på renovasjon i Skaun er omtrent på nivå med utviklingen i konsumprisindeksen. Unntaket var i 2001, da det var en markant høyere økning enn konsumprisindeksen skulle tilsi. HAMOS har i perioden opparbeidet store overskudd på renovasjon, noe som også her indikerer at gebyret skulle vært holdt på et lavere nivå. Konklusjon på delproblemstilling 3 er heller ikke entydig for de tre tjenesteområdene: Revisors undersøkelser viser at Skaun kommunes kostnader på område vann er på et nivå som ikke avviker vesentlig fra de andre kommunene i sammenlikningen. Skaun har en noe lavere tilknytningsgrad enn de øvrige kommunene, gjennomsnittet i KOSTRA-gruppa og landsgjennomsnittet. Samtidig har kommunen en tilknytingstetthet som er høyere enn for de øvrige i sammenlikningen. Skaun kommune har den høyeste andelen vannlekkasje pr år i sammenlikningen. Kommunens årsgebyr for avløp er det høyeste i sammenlikningen, og driftskostnadene er også blant de høyeste. Skaun har den laveste tilknytingsgraden til kommunalt avløpsnett, og kommunen har også den laveste kapitalkostnaden i sammenlikningen. Lav tilknytingsgrad kan medføre høyere gebyrnivå, men det er likevel revisors vurdering at kostnadsnivået i Skaun ligger noe høyere enn de øvrige kommunene i sammenlikningen. På området renovasjon er årsgebyret for Skaun kommune tilnærmet likt gjennomsnittet for de øvrige kommunene. Målt mot gjennomsnitt kommunegruppe 07, og landsgjennomsnitt utenom Oslo, er Skaun kommune på samme nivå. Tjenesteindikatorene viser at Skaun kommune har et tjenesteinnhold på linje med de andre sammenliknbare kommunene, og at årsgebyret for renovasjon i Skaun kommune er på nivå med sammenliknbare kommuner og gjennomsnittgrupperinger. Revisor kan ut fra denne sammenstillingen konkludere med at Skaun kommune har en VAR-tjeneste som tilfredsstiller krav til regelverk. Gjennomgående kan det synes som om gebyrnivået er noe for høyt både i forhold til vann, avløp og renovasjon. Dette må imidlertid vurderes opp i mot forventede investeringskostnader i nær framtid. Dette betyr at det kan stilles spørsmål ved om Skaun kommune tilfredsstiller kravet til kostnadseffektivitet innen VAR-området. Ut fra det ovenstående anbefaler revisor Skaun kommune å foreta en gjennomgang av kostnadseffektivitet innenfor områdene vann, avløp og renovasjon; jf. rapportens vurderinger og konklusjoner. 3

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN BAKGRUNN ORGANISERING OG BESKRIVELSE AV OMRÅDET VANN, AVLØP OG RENOVASJON REVISJONSKRITERIER OG PROBLEMSTILLING PROBLEMSTILLING AVGRENSNING REVISJONSKRITERIER GJENNOMFØRING OG METODE ER VAR-TJENESTENE I TRÅD MED KRAVENE PÅ OMRÅDET? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER ER KOSTNADENE I SAMSVAR MED GENERELL KOSTNADSUTVIKLING? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER ER KOSTNADENE I SAMSVAR MED KOSTNADER I ANDRE KOMMUNER? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...23 VEDLEGG I. Kilder II. Kommunedata III. Kommuneinndeling Kostra IV. Definisjoner KOSTRA V. Høringssvar fra Skaun kommune datert

6 1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I plan for forvaltningsrevisjon for 2006 for Skaun kommune er det beskrevet: VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter på tjenestene. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Skaun kommune vedtok på møte den i KU-sak 25/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjektet Kostnadseffektivitet i VAR-sektoren. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av fra Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS bestilling av prosjektet. I brevet er gjengitt fra protokollen i kontrollutvalgets møte: Bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt Kostnadseffektivitet i VAR-sektoren. Dette prosjektet er prioritert etter prosjekt Innkjøpsavtaler i Plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget har fullmakt til å omprioritere. Revisjon Midt-Norge IKS har fått bestilling på tilsvarende prosjekt fra flere kommuner. Det er derfor rasjonelt at dette prosjektet bestilles og gjennomføres samtidig med prosjektene i andre kommuner. Kontrollutvalget sa seg enig i dette. Følgende forslag ble enstemmig vedtatt: Sekretariatet får fullmakt til å bestille prosjektet Kostnadseffektivitet i VAR-sektoren hos Revisjon Midt- Norge IKS. 1.2 Organisering og beskrivelse av området vann, avløp og renovasjon Organisering Skaun kommune Skaun kommune er administrativt organisert i en to-nivå modell, der rådmannen sammen med kommuneleder plan og kommuneleder helse og oppvekst utgjør kommuneledelsen. Kommuneleder Helse og oppvekst er også assisterende rådmann. Oppgaver knyttet til vann, avløp og renovasjon er lagt til avdeling plan. Avdeling plan er inndelt i fem kontorer: teknisk kontor, beredskapskontor, næringskontor, driftskontor og bolig- og eiendomskontor. I forhold til vann og avløp har teknisk kontor det overordnede ansvaret for planlegging, saksbehandling og gjennomføring av investeringsprosjekter. Leder ved teknisk kontor har i tillegg det overordnede ansvaret for planlegging og saksbehandling innenfor byggesaksbehandling, samferdsel, arealplanlegging og investeringsprosjekter som berører disse områdene. Driftskontoret har ansvaret for drift av kommunale eiendommer, herunder renhold, vaktmestertjenester og uteseksjonen. Uteseksjonen er den delen som hovedsakelig er tilknyttet vann og avløp. Foruten generelt vedlikehold og reparasjoner på vann- og avløpsnettet, er uteseksjonen også involvert i investeringsprosjekter som omfatter vann og avløp. Kontaktflate Skaun kommune - HAMOS 1 Leder ved næringskontoret i Skaun kommune har også ansvar i forhold til miljø i kommunen. I den sammenhengen har han oppfølgingsansvaret for kommunens renovasjonstjeneste og slaminnsamling. Skaun kommune ble medeier i HAMOS i 1997, og det er derfor HAMOS som ivaretar renovasjonstjenesten på vegne av Skaun kommune i dag. Den løpende kontakten mellom HAMOS og eierkommunene skjer på brukermøtene som arrangeres flere ganger i året. I tilknytning til renovasjon blir det i kommunen avholdt temamøter hvor aktuelle tema innen renovasjon blir drøftet. Kontaktutvalget, administrativt organ mellom 1 HAMOS interkommunalt renovasjonsselskap i Orkdalsregionen. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 5

7 HAMOS og eierkommunen, drøfter aktuelle saker på et forberedende stadium. Dette organet har møter fra to til seks ganger i året avhengig av aktuelle saker. Den formelle kontakten mellom Skaun kommune og HAMOS er via representantskapet i HAMOS. Kommunestyrene i eierkommunene utpeker medlemmene til representantskapet. Medlemmer i representantskapet stemmer etter antall innbyggere i eierkommunen Beskrivelse av området vann og avløp Vannforsyning i kommunen Skaun kommune har kun ett kommunalt vannverk - Malmsjøen vannverk. Vannverket dekker ca 65% 2 av kommunens innbyggere, og ble godkjent i henhold til lov og forskrift 3 i I tillegg finnes flere mindre private vannverk i kommunen. Dette prosjektet omfatter ikke de private vannverkene. Avløp Avløpsnett Avløpsnettet skal avlede kloakk og overvann (regnvann og smeltevann) raskt og effektivt slik at oversvømmelser og andre problemer unngås. Ledningsnettet består av kommunale hovedledninger og pumpestasjoner som kommunen eier og vedlikeholder, samt private stikkledninger som leder vannet fra den enkelte eiendommen inn på hovedledningene. Renseanlegg Eggkleiva: Biologisk-kjemisk renseanlegg. Børselva er resipient 4 for dette renseanlegget. Lereggen: Biologisk-kjemisk renseanlegg. Elva Vigda er resipient for renseanlegget på Lereggen. Fylkesmannen ga i sin tid utslippstillatelse til silanlegg med bio-dammer. Renseanlegget var tungvindt driftsmessig og gav forurensning i elva Vigda. Kommunen har derfor i stedet valgt å bygge et biologiskkjemisk renseanlegg. Venn: Biologisk-kjemisk renseanlegg. Buvika: Mekanisk rensing med utslipp i sjøen. Utslippet føres ca 300m fra land og på ca 35m dyp. Børsa: Mekanisk rensing med utslipp i sjøen. Utslippet føres ca 300m fra land og på ca 35m dyp. Viggja: Utslipp på ca 30m dyp. Det er ikke etablert renseinnretning her. Slam Etter en felles besøksrunde med de øvrige HAMOS-kommunene ble tømming av slamavskillere og septiktanker satt bort til Hoston Miljøservice. For Skaun kommune er alt arbeidet med slamtømmingen overlatt til Hoston Miljøservice. Andre kommuner har beholdt deler av arbeidet selv. Dette innebærer at Skaun kommune bare har en liten del av administrasjonen med innsamlingen av slam. Tømmefrekvensen for et normalabonnement er hvert andre år. Tømming utover dette gjennomføres etter meldt behov fra abonnent. 2 I flg. Vannbruksplanen som er vedtatt Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannforskriften) av Resipient defineres ofte som mottaker. I denne sammenhengen forstår vi et basseng, innsjø, fjord eller hav som tar imot utslipp av enhver type forurensning. (Definisjonen er hentet fra - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 6

8 1.2.3 Organisering HAMOS Organisasjonskart administrasjon HAMOS Forvaltning IKS: Selskapsstruktur HAMOS: HAMOS ble stiftet den med 5 eierkommuner; Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Skaun ble fullverdig medlem i 1997 og i 2000 sluttet Rindal seg til samarbeidet. Hitra og Frøya kom med som eierkommuner fra KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 7

9 HAMOS har vært organisert som en bestiller - utfører modell siden Bestillerselskapet er HAMOS Forvaltning IKS mens driftsselskapet er organisert i Retura HK AS; eid av HAMOS. I tillegg er et Salgs- og markedsselskap, Retura Sør-Trøndelag AS, opprettet. Årsaken til denne organiseringen av selskapet var å tilpasse selskapsstrukturen til nye rammebetingelser ved å skille kommersielle og ikke-kommersielle aktiviteter. Representantskapet er selskapets øverste organ og velges for en periode på 4 år i samsvar med den kommunale valgperioden. Styret velges av representantskapet og består av ett medlem fra hver av eierkommunene. Kontaktutvalg er et administrativt arbeidsutvalg hvor representanter for kommunene møter HAMOS. Utvalget brukes som et forum for å drøfte aktuelle spørsmål på et forberedende stadium. Daglig drift ivaretas av daglig leder med driftsleder som stedfortreder. Daglig leder er i tillegg styreleder i Retura HK og Retura ST. HAMOS forvaltning har 6,4 ansatte, Retura HK har 19 ansatte og Retura ST har 3 ansatte. I 2005 var det totalt husholdninger og fritidsabonnement tilknyttet HAMOS Renovasjon av fritidseiendommer I hht. Felles forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, hjemmekompostering og avfallsgebyrer, er det opp til den enkelte kommune å bestemme omfanget av tvungen renovasjon på fritidsbebyggelse. I Skaun kommune har kommunestyret vedtatt å ikke innføre tvungen renovasjonsordning for disse. I HAMOS eierkommuner har Hemne, Agdenes, Snillfjord, Hitra og Frøya ordning for innsamling av forbruksavfall fra fritidseiendommer. Kommunene bestemmer selv hvilken geografiske områder ordningen skal gjelde for. HAMOS har en oppfatning av at det er behov for denne tjenesten. De mener å registrere at der det ikke er renovasjonsordning for fritidseiendommer, blir beholdere knyttet til næringsliv/butikker/veivesenet raskt fylt opp av avfall fra hyttebeboere. Skaun kommune er en av kommunene som har opplevd dette som et problem. I forbindelse med revisjon av arealplanen for Skaun kommune vil fritidsbebyggelse være et relevant tema. I en slik sammenheng vil det være naturlig å vurdere hvordan renovasjon av slike eiendommer skal ivaretas. 2 Problemstilling og revisjonskriterier 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen har vært: Har Skaun kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? 2.2 Avgrensning Som nevnt i kapittel 1.1 har fokus for denne undersøkelsen vært på kostnadseffektivitet innen vann, avløp og renovasjon. Et overbyggende prinsipp i en slik problemstilling er en vurdering av om Skaun kommune oppfyller krav i regelverk på området vann, avløp og renovasjon. I prosjektet har revisor valgt å se vann, avløp og renovasjon enkeltvis. Gebyrene for vann og avløp fastsettes i egen sak i kommunestyret, mens for renovasjon utføres tjenesten av det interkommunale selskapet HAMOS forvaltning IKS. HAMOS forvaltning IKS fastsetter renovasjonsavgiftene basert på selvkostberegninger, og kommunestyret vedtar avgiftsnivået på dette området etter gjeldende regelverk. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 8

10 Skaun kommune har vedtatt at gebyrer knyttet til vann og avløp skal fastsettes til selvkost. I en ideell situasjon skal gebyret da være i samsvar med den faktiske kostnaden knyttet til tjenesten. For å kunne si noen om kostnadseffektivitet, vil vi derfor kartlegge utviklingen i gebyrer over tid i Skaun kommune for å se hvordan denne samsvarer med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi har i prosjektet valgt å se på perioden For å kunne si noe om kostnadseffektivitet for VAR-tjenester i Skaun er det naturlig å sammenlikne med andre kommuner. Det vil alltid hefte usikkerhet ved sammenlikning av tjenester med andre kommuner. Innenfor VAR-området vil flere forhold kunne påvirke en slik sammenlikning, som for eksempel kommunens areal, antall innbyggere, bosettingsmønster, grunnforhold, innlands- eller kystkommune osv. Det er vanskelig å ta hensyn til alle slike faktorer, og en sammenlikning må derfor brukes med forsiktighet. En sammenlikning av gebyrnivå som måleparameter for kommunens kostnader knyttet til tjenesten, forutsetter at kommunene har prissatt tjenesten til selvkost. Ettersom regelverket tillater at gebyrene for vann og avløp settes lavere enn selvkost, vil noen kommuner kunne ha et kunstig lavt gebyrnivå på sine tjenester. Revisor har i prosjektet ikke foretatt noen vurdering av kommunens selvkostkalkyle. Ved sammenlikningen har vi valgt å bruke KOSTRA-data. KOSTRA-data er basert på kommunenes egen innrapportering av regnskaps- og tjenestedata til Statistisk sentralbyrå. En forutsetning for at slike data skal være sammenliknbare mellom ulike kommuner, er at de er rapportert inn på samme måte og at kommunene har samme forståelse av dataene. Det er imidlertid viktig å huske på at det forekommer både feilrapportering og ulik fortolkning av rapporteringsbestemmelsene. I likhet med for vann og avløp er det naturlig å avgrense undersøkelsene av renovasjonsutgiftene til husholdningenes bruk og betaling av tjenester. Dette gir det letteste sammenlikningsgrunnlaget samtidig som fokuset på innbyggerne ivaretas. På tilsvarende måte som for vann og avløp, sammenliknes renovasjonsgebyret med kommuner med noenlunde lik renovasjonsordning. Vi har valgt å holde innsamling og tømming av slam utenfor prosjektet. Ved sammenlikningen har vi valgt å bruke KOSTRA-data for 2005 for vann og renovasjon. Årsgebyret som er oppgitt er gebyret for For avløp er det brukt tilsvarende data for 2004, da rapportering på avløp for Skaun kommune var av bedre kvalitet for Revisjonskriterier I. Skaun kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter og eventuelle lokale bestemmelser. Vann Drikkevannsforskriften: Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag, og for øvrig er helsemessig betryggende. Avløp LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften). Renovasjon LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal kommuner, Sør-Trøndelag. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Forskriften beskriver tjenesten på et mer detaljert nivå. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 9

11 II. Kostnadsnivået representert ved gebyrene innen VAR-området i Skaun kommune måles mot konsumprisindeks i perioden III. Kostnadsnivået representert ved gebyrene innenfor VAR-området i Skaun kommune måles mot tilsvarende tall i andre sammenlignbare kommuner, samt gruppe- og landsgjennomsnitt for Utdypende kriterier vil fremkomme i kapittel 4, 5 og 6. 3 Gjennomføring og metode Dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i henhold til NKRFs Standard for forvaltningsrevisjon. Denne er gjeldende standard for god kommunal revisjonskikk i forvaltningsrevisjon i kommunesektoren. To medarbeidere har gjennomført undersøkelsen og en styringsgruppe har kvalitetssikret prosjektplan og prosjektrapport. Prosjektet er utført i samsvar med tilsvarende prosjekt utført for Meldal kommune våren Parallelt med gjennomføringen av prosjektet i Skaun kommune, gjennomføres samme prosjekt i kommunene Frøya, Hitra, Orkdal, Selbu og Tydal. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang, intervju og analyse av statistisk materiale basert på KOSTRA-data og konsumprisindeks fra Statistisk sentralbyrå. Dokumenter som er brukt er: Vannbruksplan for Skaun kommune Årsberetninger for HAMOS Skaun kommunes selvkostkalkyler for årene Kommunale vedtak vedrørende gebyrfastsettelse Andre dokumenter som omhandler vann, avløp og renovasjon Det er gjennomført intervju med leder ved driftskontoret, leder for teknisk kontor og leder for næringskontoret. I tillegg er innhentet dokumentasjon fra intervju med daglig leder i HAMOS forvaltning IKS, som er gitt i forbindelse med tilsvarende prosjekt i Meldal kommune. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble sendt ut i forkant av hvert intervju. Intervjuene ble gjennomført som besøksintervju. Referat er skrevet fra alle intervjuene, og alle intervjuene er verifisert. Revisor har i tillegg hatt noen oppfølgings- og avklaringssamtaler med aktørene. 4 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? 4.1 Vann - resultat av datainnhenting Det er drikkevannsforskriften som er styrende for bestemmelser omkring drikkevann. Forskriften gjelder i prinsippet uavhengig av hvem og hvor mange det leveres drikkevann til. Noen begrensninger er det imidlertid, og det stilles krav om godkjenning for vannuttak til minst 50 personer eller minst 20 boliger/hytter. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Når anlegget godkjennes må det oppfylle krav til lov og forskrift. Oppfølging, kontroll og revisjon av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. Drikkevannsforskriften kap Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker Malmsjøen vannverk ble godkjent av mattilsynet i 2003, og er det eneste kommunalt eide vannverket i Skaun kommune. For å bli godkjent som vannverk fra Mattilsynet, stilles det krav om at det skal være utarbeidet beredskapsplan og intern kontroll for anlegget. Det er utarbeidet slike dokumenter for Malmsjøen. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 10

12 Det tas prøver hver 14. dag for å teste vannkvaliteten. Prøvene sendes Trondheimslab for analyse. Trondheimslab rapporterer funn tilbake til kommunen som vannverkseier. Ved vesentlige avvik sendes rutinemessig varsel til Mattilsynet. KOSTRA-data knyttet til vannkvaliteten for 2005 viser ingen avvik for drikkevannet i Skaun kommune. Malmsjøen forsyner ca 65% 5 av kommunens innbyggere med drikkevann. Skaun kommune har ikke stilt krav om at samtlige husstander skal være tilkoblet kommunalt vannforsyningsnett. Kommunen er i sluttfasen av en betydelig oppgradering av vannbehandlingsanlegget Malmsjøen. I 2005 ble det lagt ny inntaksledning fra Malmsjøen, både for å øke kapasiteten og for å redusere mulighetene for infiltrasjon fra bekk. Vannanlegget har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne innbyggerne med drikkevann. Bassengkapasiteten er imidlertid noe begrenset og det er derfor planer om å bygge nye høydebasseng. I kommunens langsiktige plandokumenter er det lagt opp til en betydelig befolkningsvekst i årene som kommer. Bygging av ny E39 og nærheten til Trondheim har ført til en økt etterspørsel etter tomter i kommunen. Leder ved teknisk kontor mener vannbruksplanen er utarbeidet med tanke på å ta høyde for befolkningsveksten som er ventet. I forbindelse med bygging av ny E39 ble det for eksempel lagt nye vann- og avløpsledninger til nytt boligfelt i Buvika (Berghammer). Kommunen har sterkt fokus på tetting av lekkasjer på vannledningsnettet, og mener dette vil bidra til å sikre at eksisterende anlegg har tilstrekkelig kapasitet i årene som kommer. I flg. leder ved driftskontoret og kommunaltekniske normer for vann og avløp, leveres vannet med et minimumstrykk på 3 bar, og skal ikke overstige 10 bar. For å sikre tilstrekkelig trykk hos noen abonnenter har det vært nødvendig å øke trykket ved hjelp av mindre pumpestasjoner i tillegg til de ordinære. For å sikre tilstrekkelig kontroll med uforutsette hendelser, har man døgnkontinuerlig vakt og det er i tillegg investert i nytt driftsovervåkingssystem i Drikkevannsforskriften Kap Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.... også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Det er utarbeidet en beredskapsplan for vannforsyningen i Skaun kommune. Beredskapsplanen omfatter en risiko- og sårbarhetsanalyse for Malmsjøen vannverk, bestemmelser om rutiner ved leveringsavbrudd herunder varsling til helsemyndigheter og abonnenter, reserveløsning for levering av drikkevann ved langvarig avbrudd etc. I tillegg er det utarbeidet tiltakskort som beskriver relevante tiltak ut i fra gitte situasjoner. Drikkevannsforskriften Kap Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Malmsjøen er hoveddrikkevannkilde for Skaun kommune. Vannkilden ligger i et område med noe fritidsbebyggelse, men dette anses å være av beskjedent omfang. I hht. drikkevannforskriften er det krav om at det skal være etablert minimum to hygieniske barrierer 6 for en drikkevannkilde. Malmsjøen har i dag tre hygieniske barrierer: sil, UV-stråling og klorbehandling. Drikkevannsforskriften Kap Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Mattilsynet har godkjent vannverket, og klorbehandling av drikkevann er en av de vanligste kjemiske vannbehandlingsmetodene som benyttes. 5 I hht. Vannbruksplan for Skaun kommune vedtatt Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 11

13 4.2 Revisors vurderinger Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Skaun kommune leverer drikkevann av tilfredsstillende kvalitet. Det er i hht. KOSTRA-data ikke registrert avvik på prøvene som er tatt av drikkevannet i 2005, og nødvendig dokumentasjon av intern kontroll og beredskapsplaner er utarbeidet. Ved endelig godkjenning fra mattilsynet i 2003, anses vannkvalitet, mengde og leveringssikkerhet å være ivaretatt. Leveringssikkerhet og beredskap. Dokumentgjennomgang og intervju viser at kommunen har risikoanalyse og beredskap knyttet til området. Vannanleggene har tilfredsstillende kapasitet, og vannreserven vil økes når nye høydebasseng er utbygd. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene til leveringssikkerhet og beredskap. Vannkilde og vannbehandling. Med tre hygieniske barrierer har Malmsjøen mer enn minimumskravene som er stilt i Drikkevannforskriften. Så lenge Mattilsynet har godkjent Malmsjøen som kommunalt vannverk, sikres at vannbehandlingen er i samsvar med krav og bestemmelser på området. Revisors samlede vurdering er at kravene i drikkevannforskriften er tilfredsstillende ivaretatt. 4.3 Avløp - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap (drift og vedlikehold av avløpsanlegg). Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Skaun kommune har fem renseanlegg, hvorav tre har biologisk-kjemisk rensing og to har mekanisk rensing. De tre anleggene med biologisk-kjemisk rensing har utslipp til ferskvann, og er dermed underlagt strengere rensekrav enn anlegg med utslipp til sjøvann. Skaun kommune er deltaker i Driftsassistansen Sør-Trøndelag. Driftsassistansen sørger for at pålagte prøver utføres i løpet av et år, og bistår i tillegg med rådgivning i forhold til drift. Resultatet av prøvene sendes kommunen, som anleggseier, med kopi til fylkesmannen. Driftsassistansen presenterer resultatet av prøvene i sin årsrapport. Årsrapporten for 2005 viser at samtlige prøver overholder kravene i hht. rensegrad. Med unntak av Lereggen har fylkesmannen godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. For Lereggen var det opprinnelig etablert slamavskiller og dam. I flg. leder ved teknisk kontor var dette en løsning som var tungvindt driftsmessig og førte også til forurensing av elva Vigda. Det ble derfor bygd tilsvarende renseanlegg for Lereggen som i Eggkleiva og Venn. I flg. leder ved teknisk kontor var slamavskiller og dam tilstrekkelig i forhold til kravene den gang utslippstillatelsen ble gitt. I forhold til dagens krav ville det trolig blitt stilt krav om biologisk-kjemisk renseanlegg. I hht. vannbruksplanen er det ikke etablert renseinnretning på avløpsutslippene i Viggja. I flg. leder ved teknisk kontor stiller avløpsdirektivet krav om rensing. Dette er innarbeidet i vannbruksplanen og er planlagt gjennomført i Renseanleggene i Børsa og Buvika er mekaniske anlegg. Anleggene er i relativt dårlig forfatning, og er i Vannbruksplanen oppført som renseanlegg som må skiftes ut. Det er særlig krav i forhold til arbeidsmiljøloven og nye rensekrav som medfører behov for utskifting. I hht. Vannbruksplanen var bygging av anlegget i Buvika tenkt gjennomført i 2004 og 2005, mens anlegget i Børsa var tenkt bygd i I flg. leder for teknisk kontor har begge anleggene vært oppført i investeringsbudsjettet tidligere år, men kapasitetsbegrensninger ved kommunens administrasjon samt uklarheter omkring rensekrav, har ført til at utbyggingen har blitt forsinket i forhold til utbyggingsplanen i vannbruksplanen. Det er nå avklart at det er tilstrekkelig med primærrensing fra disse anleggene. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 12

14 Forurensningsforskriften Avløpsnett. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Vannbruksplanen omfatter både vann- og avløpsområdet i kommunen. Planen har en tilstandsvurdering av eksisterende anlegg, analyse av avvik mellom fastsatte strategier og status samt en tiltaksplan for vann og avløp. Vannbruksplanen beskriver hvilke tiltak som må/bør gjennomføres, og har dessuten en utbyggingsplan med tilhørende kostnadsberegninger. I hht. vannbruksplanen har kommunen et forholdsvis nytt ledningsnett på avløp. Nettet er stort sett utbygd med separate ledninger for overvann og spillvann, og fallforholdene er stort sett gode. Dette medfører at det jevnt over er god kapasitet på spillvannsledningene, og liten fare for tilbakeslag og oversvømmelser hos abonnentene. I noen områder har man fellessystem (felles ledning for overvann og spillvann) som for eksempel ved Brekka i Buvika og på Elistranda. I flg. leder Teknisk kontor er dette forhold som man ønsker å rydde opp i på lengre sikt, da det er kostbart å rense overvann som i utgangspunktet er tilnærmet rent vann. For Skaun kommune vil det være en utfordring å sørge for at de kommunale avløpsnanleggene har tilstrekkelig kapasitet i forhold til befolkningsveksten og utbyggingen som er ventet i de nærmeste årene. Både for vann- og avløpstjenesten har man døgnkontinuerlig vakt for uforutsette hendelser. I tillegg har man anskaffet et nytt driftsovervåkingssystem. 4.4 Revisors vurderinger Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Etter vårt syn gir Vannbruksplanen en god oversikt og dokumentasjon over tilstanden til renseanleggene og avløpsnettet i forhold til krav og uttalte strategier. Planen er et nyttig hjelpemiddel for kommunen, til planlegging og prioritering av investeringer, og nødvendig vedlikehold i forbindelse med utarbeidelse av økonomi- og handlingsplan. Alle renseanlegg som kommunen eier - med unntak av Lereggen - er godkjent av fylkesmannen på det tidspunkt anleggene ble etablert. Selv om renseanlegget på Lereggen ikke har formell godkjenning, innebærer dette en bedre rensing enn fylkesmannen hadde stilt krav om. Ved å delta i Driftsassistansen sikres kommunen tilgang på god kompetanse innenfor området, og et større faglig nettverk. Dette mener vi bidrar til at driften av anleggene holder en faglig høy kvalitet. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Kommunen har utfordringer i forhold til de gamle renseanleggene i Børsa og Buvika. Forholdet er imidlertid godt kjent i kommunen og prioriteres høyt. I flg. Vannbruksplanen er ledningsnettet relativt nytt, og kommunen har fokus på kostnadseffektive tiltak som for eksempel separering av ledningsnett for overvann og spillvann. Samlet oppfatter revisor at Skaun kommune tilfredsstiller kravene for avløpsnett i hht. forurensningsforskriften. 4.5 Renovasjon - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås 31. (håndtering av spesialavfall) - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 13

15 Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. 33. (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. 34. (avfallsgebyr) Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. I flg. daglig leder ved HAMOS innhenter HAMOS husholdningsavfall for deltakerkommunene. Det plasseres ut to beholdere til hver abonnent for papir og restavfall. Restavfallet innhentes hver 14. dag, papiravfallet innhentes hver 4. uke. I tillegg har kommunen flere returpunkt hvor glass/metall og tekstiler kan leveres. I flg. daglig leder ved HAMOS er det lagt opp til en differensiering av prisen i HAMOS. Dette gjør at abonnent kan dele dunk med nabo, ha større eller mindre beholder, legge til rette for kompostering av matavfall. Abonnent kan avtale henting av beholder frem til vei utover 5 meter mot et tillegg i avgiften. Disse tiltakene gjøres for å legge til rette for avfallsreduksjon og tilpasse avfallsinnhenting til abonnentens behov. Alle abonnenter innenfor HAMOS betaler lik pris. Noen kommuner har valgt å legge til et tillegg i prisen for kostnader med kommunens egen administrasjon av denne tjenesten. Det er HAMOS som beregner gebyrgrunnlaget for kommunene. Siden oppstarten av HAMOS har man blitt pålagt en sluttbehandlingsavgift på ca kr150,- fra staten for hvert abonnement. Daglig leder ved HAMOS sier i intervju at man vil få utfordringer i behandling av våtorganisk/septisk slam fremover. Dette må behandles på en annen måte enn i dag. Her avventes et EU direktiv på området som vil være retningsgivende for hvordan avfallet skal behandles. Det å øke foredlingen av innsamlet avfall til et gjenbruksråstoff gir god økonomi. Reduksjon av veksten i mengden avfall blir viktig for HAMOS fremover. Selskapet vurderer også å innføre utsortering av plast fra restavfallet og samle dette inn. Norsk Renholdsverks-Forening har system for behchmarking av tjenester innenfor renovasjon, men HAMOS er ikke tilknyttet dette arbeidet i dag. HAMOS vurderer slik tilknytning for å kunne foreta sammenlikninger med andre. KOSTRA har i dag sammenligningstall som kan brukes innenfor tjenester til renovasjon, men det er viktig å ha et forhold til at man sammenligner de som har ca lik tjeneste innenfor renovasjon til innbyggerne, innsamling, bosettingsmønster etc. Leder av næringskontoret i Skaun kommune er kommunens representant opp i mot HAMOS. Kontaktflaten mellom Skaun kommune og HAMOS går hovedsakelig gjennom brukermøtene. Leder ved næringskontoret gir uttrykk for at kommunen mottar lite klager på tjenesten fra innbyggerne, og at kommunens arbeid i forhold til renovasjonstjenesten derfor blir begrenset. Helhetsinntrykket er at kommunen er fornøyd med tjenesten som utføres av HAMOS. 4.6 Revisors vurderinger HAMOS har på vegne av eierkommunene etablert et system for innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall (tidligere spesialavfall). Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. HAMOS har utfordringer i forhold til ytterligere utbygging av sorteringssystemet. Utsortering av plast og behandling av våtorganisk/septisk slam er eksempel på dette. En utvidelse av tjenestetilbudet vil blant annet måtte veies mot økte gebyrer og oppnådd miljøresultat. Revisors vurdering er at Skaun kommune, via HAMOS, oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 14

16 5 Er kostnadene i samsvar med generell kostnadsutvikling? Kostnadsutviklingen innen VAR-området, representert ved gebyrene for tjenesten i Skaun kommune, måles mot konsumprisindeksen i perioden Vi har brukt Tabell 255 Månedlig konsumprisindeks endringer i prosent fra året før, fra Statistisk sentralbyrå for å belyse denne problemstillingen. Vi har valgt å bruke kommunens selvkostregnskap ved vurdering av kostnadsnivå. 5.1 Vann - resultat av datainnhenting Tabell 1. Selvkostregnskap Skaun kommune Vann ÅR Brukerbetalinger Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd Underskudd Saldo på selvkostfond for vann pr var på kr ,-. Det har vært en økning i brukerbetalinger/gebyrinntekter i perioden på ca 6,3%. Til sammenlikning har direkte kostnader økt med 30,6%, mens indirekte kostnader og netto kapitalkostnader har økt med hhv. 3,4% og 2,0%. Avviket mellom brukerbetalinger og kostnader på området har gitt overskudd på selvkostregnskapet hvert år i perioden. I henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost på kommunale betalingstjenester 7, kunne en kommune opparbeide fondsmidler på selvkostområdene for senere å benytte slike midler bl.a. til investeringer innenfor samme område. Kravet var imidlertid at slike fondsmidler skulle være benyttet i løpet av en 3-5 års periode. Fra ble bestemmelsene endret, slik at det ikke lenger var anledning til å benytte fondsmidler fra selvkostfond til investeringer. I et brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av til Skaun kommune, er det pekt på at 5-års regelen medfører at fondsmidler opparbeid i 2002 senest må benyttes i Overskuddet var stigende fram til 2004, men har deretter blitt vesentlig redusert i Det er en markant nedgang i indirekte kostnader i 2003 sammenliknet med de øvrige årene i perioden Tabell 2. Gebyrregulativ for Skaun kommune i perioden Vann År Gebyr Økning i % 3,0% 2,9% 0,0% 0,7% 0,0% 0,0% Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Skaun kommune hadde en relativt stor økning i gebyrnivået fra 2000 til 2002, som hovedsakelig var i samsvar med konsumprisindeksen i samme periode. Fra 2003 og fram til 2006 har man nesten ikke hatt økning i gebyrene, dvs. en lavere gebyrøkning enn konsumprisindeksen skulle tilsi. 7 H-2140, Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet 8 Gebyret for 2006 er tatt med i oppsettet for orienteringens skyld, men det er ikke gjort måling opp i mot konsumprisindeksen for Dette skyldes at konsumprisindeksen for 2006 ennå ikke er kjent. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 15

17 5.2 Revisors vurderinger Utviklingen av gebyrnivået i Skaun kommune fram til 2002, var på samme nivå som endringen i konsumprisindeksen. Fra 2002 har gebyrene vært holdt på tilnærmet samme nivå helt fram til Dersom man ser på regnskapstallene, viser disse at kommunen i perioden fra 2002 og fram til 2006 har en kraftig kostnadsutvikling. Når kommunen likevel genererer så vidt store overskudd på område vann, er det en indikasjon på at gebyrnivået for vann ligger noe høyt i forhold til faktiske kostnader. Ved å fryse gebyret til 2003-nivå, har kommunen forsøkt å utjevne ubalansen mellom kostnad og inntekt. Selv om man har indikasjoner på at gebyret er stipulert noe høyt, er det også viktig å ha stabilitet i gebyrnivået. Dette innebærer at man må vurdere eventuelle faktorer som vil påvirke kostnadsbildet i årene som kommer. Samtidig må kommunen ta hensyn til kravet om at fondsmidler skal være benyttet innen 5 år. 5.3 Avløp - resultat av datainnhenting Tabell 3. Selvkostregnskap Skaun kommune Avløp ÅR Brukerbetalinger Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd Underskudd Saldo på selvkostfond for avløp var pr på kr ,-. Brukerbetalinger har økt i perioden med 14,6%. Direkte kostnader har økt med 25,2%, mens de indirekte kostnadene har økt med 4,4%. Netto kapitalkostnader har variert noe i perioden men har samlet sett sunket med -15,2% fra 2002 til Selv om kostnadene totalt har økt mer enn inntektene, har selvkostregnskapet gitt et overskudd på området hvert år. På samme måte som for område vann, gjelder bestemmelsene i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester også for avløp. Kommunen er derfor pliktig til å benytte slike avsatte fondsmidler innen 5 år. Fylkesmannens kommentarer i brev av gjelder derfor også tilsvarende for område avløp. Tabell 4. Gebyrregulativ for Skaun kommune i perioden Avløp År Gebyr Økning i % 7,5% 7,5 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,0% Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % I perioden fra 2000 til 2002 økte gebyrene med 7,5% årlig. Dette var høyere enn konsumprisindeksen skulle tilsi. Fra 2003 har man nesten ikke hatt vekst i gebyrene, mens konsumprisindeksen har vist noe økning hvert år. I perioden 2000 til 2006 har gebyrene økt med 16,5% totalt sett, som er noe høyere enn den generelle kostnadsøkningen, representert ved konsumprisindeksen. 5.4 Revisors vurderinger Selv om kommunen har hatt en relativt kraftig økning i kostnadene knyttet til avløp, genereres store overskudd hvert år på området. Dette er indikasjoner på at gebyrnivået er lagt for høyt i forhold til dagens - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 16

18 faktiske kostnader. På grunn av økningen i gebyrnivået fra 2000 til 2002, har Skaun kommune en høyere prosentvis kostnadsutvikling gjennom hele perioden enn endringene i konsumprisindeksen skulle tilsi. Ved å fryse gebyret til 2003-nivå, har kommunen forsøkt å utjevne ubalansen mellom kostnad og inntekt. Selv om man har indikasjoner på at gebyret er stipulert noe høyt og burde settes ned, er det også viktig å ha stabilitet i gebyrnivået. Dette innebærer at man må vurdere eventuelle faktorer som vil påvirke kostnadsbildet i årene som kommer. Skaun kommune står foran betydelige investeringer bl.a. ved bygging av renseanleggene i Børsa og Buvika. Slike investeringer vil normalt medføre økte kapitalkostnader og vil påvirke gebyrgrunnlaget. Det er imidlertid viktig at dette ikke får et for langsiktig perspektiv, slik at 5- årskravet blir ivaretatt. 5.5 Renovasjon - resultat av datainnhenting Tabell 5. Gebyrregulativ for Skaun kommune i perioden Renovasjon År Gebyr Økning i % 12,7 % 4,1 % 1,7 % 2,0 % 2,5 % 1,1 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Gebyrene hadde en relativt kraftig økning fra I perioden fra 2002 til 2006 har økningen vært på et jevnt nivå, med 1,5-2% økning årlig. Gebyrøkningen i perioden har hovedsakelig vært på samme nivå som konsumprisindeksen. Tabell 6. Fastsettelse av gebyrer Årsmelding HAMOS Renovasjon År Gebyr (kr) Gjenvinningsgrad 45 % 45 % 44 % 45 % 46 % 46 % Avfallsmengde (1000 tonn) 10,8 12,2 13, ,4 16,6 Omsetning (mill kr) 25, ,7 32,6 34,5 42,4 Ansatte Resultat (mill kr) 2,2 1,8 2 2,8 1,8 1,3 Fond, EK, husholdning (mill) 2,1 3,5 5,2 7,5 8,2 8,7 Omsetningen har økt med ca 50%, mens det årlige resultatet har sunket dersom man ser perioden under ett Avfallsmengden har vært jevnt økende, mens gjenvinningsgraden har vært stabil på ca 45% Fondet er økt fra 2,1 mill. i 2000 til 8,7 mill. i Revisors vurderinger Selv om gebyrnivået for renovasjonstjenester for Skaun kommune gjennom HAMOS har vært holdt på et nivå som er på linje med utviklingen i konsumprisindeksen, har driften i HAMOS generert store overskudd og avsetninger til fond gjennom hele perioden. Dette er indikasjoner på at gebyret er stipulert for høyt i forhold til de faktiske kostnader knyttet til tjenesten. Revisor er kjent med at styret i HAMOS har vedtatt en plan for disponering av fondsmidlene for de kommende 4-5 år. Dette er imidlertid opplysninger som revisor ikke har fått verifisert på dette tidspunkt. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 17

19 6 Er kostnadene i samsvar med kostnader i andre kommuner? Vi har på bakgrunn av intervju med representanter på vann- og avløpsområdet i Skaun kommune, valgt ut noen kommuner for sammenlikning av kostnadsnivå innenfor VAR-sektoren. Kostnadsnivå i denne sammenhengen er representert ved gebyrnivået og noen av kostnadselementene som inngår i selvkostberegningen. Revisor har valgt å bruke KOSTRA-data fra Statistisk sentralbyrå i denne sammenhengen, selv om KOSTRA-data ikke gir fullstendig informasjon for beregning av gebyrgrunnlag. Kommunene som er valgt ut for sammenlikning med Skaun kommune, er kommuner som har noenlunde tilsvarende flateinnhold/areal og innbyggertall som Skaun kommune. For avløp har vi i tillegg valgt bort kommuner som er rene innlandskommuner, da disse har strengere rensekrav i forhold til forurensningsloven. I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig å sammenligne kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppering 9. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe, men på grunn av de særskilte problemstillingene knyttet til vann og avløp, har vi ikke ansett det som relevant å sammenlikne Skaun kommune med alle disse. I tillegg har vi valgt å ta med andre kommuner med nær beliggenhet til Skaun og som er av omtrent samme størrelse. Renovasjon er i stor grad preget av mangfold og variasjon, både ift rammebetingelser og tjenesteinnhold. Sammenligning av pris på området bør derfor skje med forbehold. Når revisor likevel har valgt å sammenligne pris, har vi lagt vekt på å finne kommuner som til en viss grad har likhet med Skaun kommune og HAMOS som renovasjonsselskap. I prosjektet har vi for renovasjon tatt utgangspunkt i antall innbyggere og kommunens flateinnhold. Revisor har hovedsakelig benyttet KOSTRA-tall for I noen tilfeller har vi likevel valgt å bruke tall fra 2004, fordi rapporteringen for 2005 har vært mangelfull. 6.1 Vann - resultat av datainnhenting Figur 1. Årsgebyr vannforsyning 2005 Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt komm.gr. 07 Inderøy Hemne Klæbu Orkdal Skaun 9 KOSTRA grupperer kommunene ut i fra kriterier som innbyggertall, andel frie disponible inntekter pr innbygger og bundne kostnader pr innbygger. Skaun kommune er i KOSTRA-gruppe 7, som omfatter Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. Mellomstor kommune er betegnet som en kommune med innbyggere. Blant kommuner i Trøndelag innebærer dette at Skaun er i samme gruppe som Ørland, Malvik, Orkdal og Stjørdal. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 18

20 Tabell 7 data hentet fra KOSTRA detaljerte nøkkeltall for vann I. Vann - nivå 2 (data fra 2005) Kommune Skaun Orkdal Klæbu Hemne Inderøy Kostnadseffektiv drift Snitt komm. gr. 07 Snitt landet uten Oslo Årsgebyr vannforsyning Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlag (%) 37 45,1-232,8 36,6 23,4 25,9 32,7 Driftskostnader per tilknyttet innybygger (kr) Andel lønn av driftskostnader per tilknyttet innbygger (%) 44,2 22,1-36,8 2,2 39,1 23,4 22,9 Brutto investeringsutgifter i vannsektoren pr tilknyttet innbygger Tilknytningsgrad Andel befolkning tilknyttet kommunal vannforsyning (%) 73,2 71,5 85,9 79,9 94,3 80,1 83,9 Ledningsnett Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 1,088 0,302 * 1,21 0,559 0,695 0,611 Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (vann) (innb/km) Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år (m3) 2,7 2,3 1,3 0,1 1,3 3,3 5 Forbruk vann Total vannleveranse per tilkn. innb. (m3/tilkn.innb/år) Andel ikke bokført vann (%) Gj.snittlig husholdningsforbruk per tilknyttet innb Figur 1 og tabell 7 viser at årsgebyret for Skaun kommune ligger noe høyere enn Orkdal kommunes gebyr, og noe under Klæbu kommune og Hemne kommunes gebyr. Skaun har de laveste driftskostnadene pr tilknyttet innbygger, men ligger relativt høyt på kapitalkostnader i forhold til gebyrgrunnlag. Skaun er også blant de kommuner med høyest brutto investeringsutgifter pr tilknyttet innbygger i sammenlikningen. Skaun er blant de kommuner med lavest tilknytningsgrad i sammenlikningen. Samtidig har Skaun en relativt høy tilknytningstetthet sammenliknet med de øvrige kommunene, men likevel lavere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 7. Skaun er en av de med høyest andel fornyet ledningsnett i løpet av de tre siste år i sammenlikningen. Tallene viser også at Skaun har den høyeste andelen ikke bokført vann og vannlekkasje pr tilknyttet innbygger. 6.2 Revisors vurderinger Flere kommuner i sammenlikningen har høyere årsgebyr for vann enn Skaun kommune. Skaun er også blant de som har lavest driftskostnader pr innbygger, samtidig som en større andel av driftskostnadene i Skaun kan knyttes til lønn. Dette kan ha sammenheng med at ledningsnettet er i relativt god stand (jf. kap. 4.1), og at driftskostnadene i større grad er knyttet til tilsyn og vedlikehold. En relativt høy fornying av ledningsnettet, høye brutto investeringsutgifter og øker gebyrgrunnlaget gjennom høye kapitalkostnader, og kan forklare nivået på årsgebyret tross lave driftskostnader. Kommunen har en forholdsvis lav tilknytningsgrad til det kommunale vannforsyningsnettet. Det er nærliggende å anta at en høyere tilknytningsgrad ville gitt mer kostnadseffektiv drift av vannforsyningsnettet. På den annen side kan et krav om påkobling til det kommunale vannforsyningsnettet, utløse et investeringsbehov som igjen kan øke gebyrgrunnlaget. Dette vil kanskje særlig være aktuelt i en kommune med spredt bosettingsmønster, som er tilfellet for Skaun kommune. I forhold til de øvrige kommunene i sammenlikningen har Skaun en relativt høy tilknytingstetthet. Tatt i betraktning den lave tilknytingsgraden, kan dette tyde på at det er i de større tettstedene tilknytingen er - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 19