Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon"

Transkript

1 Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Hitra kommune November 2006

2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hitra kommunes kontrollutvalg i perioden Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anne Gråberg Ansvarlig forvaltningsrevisor Wenche Holt /s/ Prosjektmedarbeider 1

3 0 Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 17/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Utforming av problemstillinger har skjedd i dialog med kontrollutvalgets sekretariat. Problemstilling for undersøkelsen har vært følgende: Har Hitra kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? Vurderinger har vært gjort etter følgende kriterier: I. Hitra kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover og forskrifter. II. Kostnadene innen VAR-området i Hitra kommune måles mot konsumprisindeks i perioden III. Kostnadene innenfor VAR-området i Hitra kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang og intervju med nøkkelpersoner. Til sammen er det foretatt intervju med 4 informanter. Konklusjon på delproblemstilling 1 er at VAR-tjenestene i Hitra kommune ikke oppfyller alle krav i lov og regelverk: Hitra kommune har per i dag ingen godkjente vannverk. I forhold til godkjenningen gjenstår noe arbeid med klausulering av nedslagsfelt for vannkildene og utarbeidelse av beredskapsplan. Hitra kommune tilfredsstiller derfor ikke kravene til beredskap. Det er også avdekket at Hitra ikke tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften når det gjelder kvaliteten på vannet med hensyn til farge og ph. Kommunen synes å tilfredsstille kravene til mengde, opplysningsplikt og leveringssikkerhet. For avløpssektoren tilfredsstiller Hitra kommune krav til drift og vedlikehold av avløpsanlegg og krav for avløpsnett. På området renovasjon tilfredsstiller Hitra kommune gjennom HAMOS Forvaltning IKS, krav til innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet legger til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. 2

4 Konklusjon på delproblemstilling 2 vedrørende kostnadsutvikling for VAR-tjenestene målt mot konsumprisindeks i perioden er ikke entydig: Hitra kommune har i årene en høyere prosentvis økning i årsgebyr for vann enn konsumprisindeksen. Kommunen har imidlertid større utgifter enn inntekter på området, noe som kan indikere at gebyrregulativet for vann fortsatt er satt for lavt i perioden. Også for avløpssektoren har Hitra kommune en høyere prosentvis økning i årsgebyr sammenlignet med konsumprisindeksen. Med unntak av 2005 har utgiftene i kommunen vært høyere enn inntektene. Kommunen venter store investeringer fremover på avløpssektoren. Det synes derfor nødvendig med økning i gebyrene også i fremtiden. Den prosentvise økningen i gebyrene for renovasjon på Hitra er også jevnt over litt høyere enn konsumprisindeksen. På grunn av pålegg om oppbygging av fond, har Hitra kommune en større økning i gebyrene fra 2005 til 2006 enn de andre kommunen i HAMOS. HAMOS har de siste årene gjennomført årlige avsetninger til fond. Dette kan indikere at gebyret skulle vært holdt på et lavere nivå. Konklusjon på delproblemstilling 3 er heller ikke entydig for de tre tjenesteområdene: Revisors vurdering er at Hitra kommune har et gebyrnivå på vann som er vesentlig høyere enn de kommunene revisor har valgt å sammenligne Hitra med, og det er høyere enn kommunegruppen for øvrig. Hitra har lav befolkningstetthet i forhold til de andre kommunene og stort forbruk av vann per tilknyttet innbygger. I tillegg har kommunen hatt store investeringer på vannsektoren. Dette er forhold som kan være årsak til kommunens høye årsgebyr. Også for avløp er gebyrnivået vesentlig høyere enn sammenlignbare kommuner. Årsaken til dette kan også her være befolkningsstrukturen på Hitra og høye investeringsutgifter. I tillegg har Hitra kommune lav tilknytningsandel, lav tilknytningstetthet og lav tetthet av pumpestasjoner. Revisors vurdering er at Hitra kommune har et årsgebyr på renovasjon som er tilnærmet likt gjennomsnittet for de andre kommunene revisor har valgt å sammenligne kommunen med. Målt mot snittene ligger Hitra kommune noe over. Tjenesteinnholdet er på linje med de andre kommunene i sammenligningen, med når det gjelder differensierte gebyrsatser ligger Hitra sammen med de andre HAMOS-kommunene, høyt. Dette gir innbyggerne stor grad av valgfrihet i forhold til tjenesteinnholdet. Miljøresultatet som er lavt sammenlignet med HAMOS-kommunene og de andre, vil mulig endre seg i 2006 når Hitra er tatt opp som ordinært medlem i HAMOS. Hovedkonklusjonen er at Hitra kommune har en VAR-tjeneste som kun delvis tilfredsstiller krav til regelverk. Det kan stilles spørsmål ved om Hitra kommune tilfredsstiller krav til kostnadseffektivitet innen områdene vann og avløp. For området renovasjon er funnene ikke entydige og revisor kan ikke konkludere med at krav til kostnadseffektivitet er oppfylt. Revisor vil på bakgrunn av ovenstående konklusjoner anbefale Hitra kommune følgende: manglende arbeid i forhold til godkjenning av vannverk bør utføres årsakene til avvik på vannkvalitet utover grenseverdiene bør utbedres for å tilfredsstille krav til vannkvalitet på ph og farge Hitra kommune bør foreta en gjennomgang av kostnadseffektivitet på områdene vann, avløp og renovasjon, jfr. rapportens vurderinger og konklusjoner. 3

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN BAKGRUNN ORGANISERING OG BESKRIVELSE AV OMRÅDE VANN, AVLØP OG RENOVASJON REVISJONSKRITERIER OG PROBLEMSTILLING PROBLEMSTILLING AVGRENSNING REVISJONSKRITERIER GJENNOMFØRING OG METODE ER VAR-TJENESTENE I TRÅD MED KRAVENE PÅ OMRÅDET? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER ER KOSTNADENE I SAMSVAR MED GENERELL KOSTNADSUTVIKLING? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER ER KOSTNADENE I SAMSVAR MED KOSTNADER I ANDRE KOMMUNER? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...28 VEDLEGG I. Kilder II. Kommunedata III. Kommuneinndeling Kostra IV. Definisjoner KOSTRA V. Høringssvar 4

6 1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I Plan for forvaltningsrevisjon for 2006 for Hitra kommune er det beskrevet: VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Hitra kommune vedtok på møte den i KU-sak 17/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon (VAR). Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget viser til Plan for forvaltningsrevisjon for Hitra kommune for 2006 og vedtar oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innenfor sektor for vann, avløp og renovasjon. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjektet fra kontrollutvalgets sekretariat. Tilsvarende prosjekt gjennomføres også i kommunene Meldal, Frøya, Orkdal, Selbu, Skaun og Tydal. Dette gir muligheter til gjenbruk og dermed også rasjonell gjennomføring av prosjektet. Tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter som er behandlet i kontrollutvalget i Hitra innen VAR-området er: Rapport vedrørende kommunale avgifter i Hitra kommune utarbeidet av VRD, Her var formålet med prosjektet å Påse at kommunen har et avgiftsnivå som er i henhold til forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyr, samt vurdere kommunens rutiner for utfakturering og innfordring av kommunale tjenester. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 5

7 1.2 Organisering og beskrivelse av område vann, avløp og renovasjon Organisering Hitra kommune Organisasjonskart administrasjon VAR-tjenesten Hitra kommune per Organisasjonskart Driftsavdelingen Hitra Kommune Ann Magritt Glørstad Saksbehandler Drift 80 % stilling Ole-Johan Haugen Driftssjef 100 % stilling Arnfinn Storø Saksbehandler Drift 60 % stilling Odd Johnsen FDV koordinat. Drift 100 % stilling Roald Nordsæther Prosjektstilling 50 % stilling NN Prosjekt/Byggeleder IKKE BESATT Kjell Arne Sætherbø Arbeidsleder Vannverk 100 % stilling Håvard Strøm Arbeidsleder Vaktmestere 100 % stilling Jan Egil Handberg Arbeidsleder Vei/kai/avløp 100 % stilling Ann Ragnhild Olsen Arbeidsleder Renhold % stilling Driftsavdelingen har ansvar for kommunale vannverk og avløpsanlegg, kommunale bygg, veier, kaier og anlegg. For en del år siden gikk man bort fra vaktmester på hvert enkelt bygg til et sentralt vaktmesterkorps. Vaktmesterkorpset disponeres i dag etter behov mellom bygg, vann og avløp. Vaktmesterkorpset fører arbeidsregnskap på hvor mye de jobber med blant annet vannverk. Dette er nytt fra Driftssjefen har planlagt en gjennomgang av fordeling av arbeidsoppgaver mellom de forskjellige arbeidsledere på driftsavdelingen. Område vann har pr. utgangen av ,7 årsverk, avløp 0,5 årsverk og slam 0,25 årsverk. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 6

8 1.2.2 Beskrivelse av område vann og avløp Hovedoppgaver for drift når det gjelder vann og avløp, er utbygging og drift av kommunale vannverk og avløpsanlegg, drift og administrasjon av slamtømming, samt legge grunnlag for og fakturering av kommunale avgifter. Vannforsyning i kommunen Hitra kommune har 3 kommunale vannverk, Fillan, Sandstad/Børøysund og Dolmøy. De kommunale vannverkene er per i dag ikke godkjent i henhold til lov og forskrift 1. Det gjenstår sluttføring av beredskapsplan og klausulering av vannkilder før anleggene kan godkjennes. Ca. 77 % av kommunens innbyggere får dekt sitt vannbehov fra kommunens vannverk. Vannverk: Fillan vannverk: Vannverket henter vann fra Larsskogvatnet og betjener ca. 678 abonnenter. Anlegget har mekanisk rensing (membranfiltrering og marmorfilter). Produksjonskapasiteten er på 100 m 3 pr time. Anlegget eies av kommunen. Sandstad/Børøysund vannverk: Vannverket henter vann fra Strandavatnet og betjener ca. 358 abonnenter. Anlegget har mekanisk rensing (membranfiltrering og marmorfilter). Produksjonskapasiteten er på 45 m 3 pr time. Anlegget eies av kommunen. Dolmøy vannverk: Vannverket henter vann fra Oløyvatnet og betjener ca. 322 abonnenter. Anlegget har mekanisk rensing (membranfiltrering og marmorfilter). Produksjonskapasiteten er på 35 m 3 pr time. Anlegget eies av kommunen. Hitra kommune leverer vann til 3 private anlegg; Lervåg vannverk (ca. 72 husstander), Ansnes midtre vassverk (ca. 25 husstander) og Svenes vannverk (ca. 23 husstander). Disse vannverkene er godkjenningspliktige. I tillegg finnes det 8 godkjenningspliktige private vannverk. Avløp Avløpsnett Avløpsnettet skal avlede kloakk og overvann (regnvann og smeltevann) raskt og effektivt slik at oversvømmelser og andre problemer unngås. Ledningsnettet består av kommunale hovedledninger og septiktanker som kommunen eier og vedlikeholder. Avløpsanlegg: Hitra kommune har 17 avløpsanlegg. Anleggene er godkjent av fylkesmannen. Rensing av anleggene består av septiktanker med 3 kammer. Tømming av tankene skjer fra 1 3 ganger pr. år. 1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 7

9 1.2.3 Organisering HAMOS Organisasjonskart administrasjon HAMOS Forvaltning IKS: Selskapsstruktur HAMOS: - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 8

10 HAMOS ble stiftet den med 5 eierkommuner; Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Skaun ble fullverdig medlem i 1997 og i 2000 sluttet Rindal seg til samarbeidet. Hitra og Frøya kom med som eierkommuner fra HAMOS har vært organisert som en bestiller - utfører modell siden Bestillerselskapet er HAMOS Forvaltning IKS, mens driftsselskapet er organisert i Retura HK AS; eid av HAMOS. I tillegg er et Salgs- og markedsselskap, Retura Sør-Trøndelag AS, opprettet. Årsaken til denne organiseringen av selskapet var å tilpasse selskapsstrukturen til nye rammebetingelser ved å skille kommersielle og ikkekommersielle aktiviteter. Representantskapet er selskapets øverste organ og velges for en periode på 4 år, som er i samsvar med den kommunale valgperioden. Styret velges av representantskapet og består av ett medlem fra hver av eierkommunene. Kontaktutvalg er et administrativt arbeidsutvalg, hvor representanter for kommunene møter HAMOS. Utvalget brukes som et forum for å drøfte aktuelle spørsmål på et forberedende stadium. Daglig drift ivaretas av daglig leder med driftsleder som stedfortreder. Daglig leder er i tillegg styreleder i Retura HK og Retura ST. HAMOS forvaltning har 6,4 stillinger, Retura HK har 19 stillinger og Retura ST har 3 stillinger. I 2006 er det totalt husholdninger tilknyttet HAMOS, av disse er 1697 tilknyttet Hitra kommune. Det er 5259 fritidsabonnementer tilknyttet HAMOS, av disse er 1668 i Hitra kommune. Kontaktflate Hitra kommune - HAMOS Saksbehandler drift er miljøansvarlig i kommunen og har spesielt ansvar for renovasjon. Kontaktutvalget, administrativt organ mellom HAMOS og eierkommunen, drøfter aktuelle saker på et forberedende stadium. Dette organet har møter fra to til seks ganger i året avhengig av aktuelle saker. Hitra kommune har ikke oppnevnt administrativ kommunekontakt som skal delta i kontaktutvalget. Frøya og Hitra kommuner stiftet Kystmiljø AS med like eierandeler i Selskapets formål var å ivareta lovpålagte oppgaver innen avfallssektoren. Fra ble det innledet et treårig driftsteknisk samarbeid med HAMOS, som også innbefattet daglig ledelse av selskapet. Fra har HAMOS overtatt samtlige aksjer i selskapet. Kommunene Frøya og Hitra er tatt opp som ordinære medlemmer i HAMOS Forvaltning IKS. Selskapets tidligere oppgaver ivaretas nå av HAMOS. Den formelle kontakten mellom Hitra kommune og HAMOS er via representantskapet i HAMOS. Kommunestyrene i eierkommunene utpeker medlemmene til representantskapet. Medlemmer i representantskapet stemmer etter antall innbyggere i eierkommunen. Fra 2006 har Hitra kommune 11 % eierandel i HAMOS. Renovasjon av fritidseiendommer Av eierkommunene i HAMOS er det Frøya, Hemne, Agdenes, Snillfjord og Hitra og som har ordning for innsamling av forbruksavfall fra fritidseiendommer. Det er 5259 hytte-/fritidsabonnementer tilknyttet HAMOS. Kommunene bestemmer selv hvilke geografiske områder ordningen skal gjelde for. HAMOS har en oppfatning av at det er behov for denne tjenesten. De mener å registrere at der det ikke er renovasjonsordning for fritidseiendommer, blir beholdere knytta til næringsliv/butikker/veivesenet raskt fylt opp av avfall fra hyttebeboere. Dette er spesielt et problem der beholderne er plassert i nærheten av større hyttefelt. Hitra kommune har i dag ca 1700 hytte-/fritidsabonnement. For fritidsboliger er det satt opp egne tømmebeholdere. Stasjonering av disse er beskrevet i en brosjyre som er utsendt brukerne. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 9

11 Gjenbrukstorg Hitra kommune har gjenbrukstorg på Aurdal. Hitra kommune er i etableringsfasen om gjenbrukstorg i Lervågen Fillan. Aurdal avfallsplass legges ned i løpet av neste år. 2 Problemstilling og revisjonskriterier 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen har vært: Har Hitra kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: i. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? ii. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? iii. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? 2.2 Avgrensning Som nevnt i kapittel 1.1 har fokus for denne undersøkelsen vært på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Et overbyggende prinsipp i en slik problemstilling er en vurdering av om Hitra kommune oppfyller krav i regelverk på område vann, avløp og renovasjon. I saksutredning for bestilling av forvaltningsrevisjon pekes det på at det naturlige utgangspunktet for et forvaltningsrevisjonsprosjekt av kostnadseffektivitet i VAR-sektoren, er de kommunale avgiftene som belastes hver enkelt innbygger i Hitra kommune 2. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen, og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. I prosjektet har revisor valgt å se vann, avløp og renovasjon enkeltvis. Gebyrene for vann og avløp fastsettes i egen sak i kommunestyret, mens for renovasjon utføres tjenesten av det interkommunale selskapet Kystmiljø AS (HAMOS forvaltning IKS fom ). Kystmiljø AS, nå HAMOS forvaltning IKS, fastsetter renovasjonsavgiftene basert på selvkostberegninger og kommunestyret vedtar avgiftsnivået på dette området etter gjeldende regelverk. For å kunne si noe om kostnadseffektivitet har revisor kartlagt utviklingen i gebyrer over tid i Hitra kommune, for å se hvordan denne samsvarer med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi har i prosjektet valgt å ha et 5-års perspektiv på dette og har sett på perioden For å kunne si noe om kostnadseffektiviteten for vannforsyningen og avløp i Hitra kommune har det vært naturlig å sammenligne ulike kommuner med hverandre. I likhet med for vann og avløp har det vært naturlig å avgrense undersøkelsene av renovasjonsutgiftene til husholdningenes bruk og betaling av tjenester. Dette gir det letteste sammenligningsgrunnlaget samtidig som fokuset på innbyggerne ivaretas. På tilsvarende måte som for vann og avløp, har revisor sammenlignet renovasjonsgebyret med andre kommuner med noenlunde lik renovasjonsordning. Årsgebyr for 2005 er lagt til grunn for sammenligningen både for vann, avløp og renovasjon. 2 Det bør presiseres at kostnadseffektivitet for kommunens innbyggere ikke nødvendigvis innebærer det samme for kommunen som forvaltningsorgan. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 10

12 Revisor har benyttet tall fra Statistisk Sentralbyrå s KOSTRA 3. KOSTRA er statistikk, basert på rapporterte data fra kommunene og andre kilder. Vi tar forbehold om at databasen kan inneholde feil, bl.a. som følge av feilrapportering. Revisor har i prosjektet ikke foretatt vurdering av selvkostprinsippet. Revisor presiserer også at prosjektet ikke omfatter selskapskontroll 4 av HAMOS. 2.3 Revisjonskriterier I. Hitra kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og i kommunens retningslinjer. Vann Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av nr 17. Drikkevannsforskriften: Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag, og for øvrig er helsemessig betryggende. Gebyrregulativ for byggesak, fradeling, oppmåling, reguleringssak, landbruk, vann, avløp, slam, feiing, brann, renovasjon i Hitra kommune Avløp LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften). Gebyrregulativ for byggesak, fradeling, oppmåling, reguleringssak, landbruk, vann, avløp, slam, feiing, brann, renovasjon i Hitra kommune Renovasjon LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. II. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Forskriften beskriver tjenesten på et mer detaljert nivå. Kostnadene innen VAR-området i Hitra kommune måles mot konsumprisindeks i perioden III. Kostnadene innenfor VAR-området i Hitra kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden Utdypende kriterier vil fremkomme i kapittel 4, 5 og 6. 3 KOmmuneSTatRApportering 4 Kontroll med forvaltningen av eierinteressene i kommunalt eide selskaper. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 11

13 3 Gjennomføring og metode Denne forvaltningsrevisjonen har blitt gjennomført i henhold til NKRFs Standard for forvaltningsrevisjon, som er gjeldende standard for god kommunal revisjonskikk i forvaltningsrevisjon i kommunesektoren. En medarbeider har gjennomført undersøkelsen, og oppdragsansvarlig, samt en styringsgruppe har kvalitetssikret prosjektplan og prosjektrapporten. Datamaterialet som ligger grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang, intervju og analyse av statistisk materiale basert på KOSTRA-tall og konsumprisindeks fra Statistisk sentralbyrå. Dokumenter som er brukt er: Økonomiplan for Hitra kommune Årsmelding for Hitra kommune Årsberetninger for HAMOS Kommunale vedtak vedrørende gebyrfastsettelse Andre dokumenter som omhandler vann, avløp og renovasjon Det er gjennomført intervju med driftssjef, saksbehandler drift og FDV koordinator drift i Hitra kommune. Det er i tillegg gjennomført intervju med daglig leder i HAMOS Forvaltning IKS. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble sendt ut i forkant av intervjuet. Intervjuene ble gjennomført som besøksintervju. Referat er skrevet fra alle intervjuene. Alle intervjuene er verifisert. Revisor hadde også noen oppfølgings- og avklaringssamtaler med aktørene. 4 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? I dette kapitlet presenteres resultat fra dokumentgjennomgang og intervju knyttet til om vann-, avløpog renovasjonstjenestene er i tråd med krav på området. 4.1 Vann - resultat av datainnhenting Det er drikkevannsforskriften som er styrende for bestemmelser omkring drikkevann. Forskriften gjelder i prinsippet uavhengig av hvem og hvor mange det leveres drikkevann til. Noen begrensninger er det imidlertid, og det stilles krav om godkjenning for vannuttak til minst 50 personer eller minst 20 boliger/hytter. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Alle godkjente anlegg oppfyller krav til forskrift og lov. Oppfølging, kontroll og revidering av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. De tre anleggene som Hitra kommune eier, Fillan vannverk, Sandstad/Børøysund vannverk og Dolmøy vannverk, er pt ikke godkjente anlegg. Drikkevannsforskriften kap Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker Hitra kommunes vannverk er foreløpig ikke ferdig godkjente anlegg. I følge driftssjef og FDV koordinator gjenstår det sluttføring av beredskapsplan og klausulering av vannkilder. Sluttføring av klausulering av nedslagsfelt for Larskogvatnet, Strandavatnet og Oløyvatnet er igangsatt. I følge Mattilsynet jobber Hitra kommune med å få vannverkene godkjent, og det er kun sluttføring som gjenstår. Mattilsynet gjennomførte en revisjon av vannverkene i desember Forholdene som ble påpekt i rapporten er i hovedsak fulgt opp. Dette gjelder blant annet en total gjennomgang av kommunens interne kontrollsystem. Senest i juni 2006 ble det sendt tilbakemelding til Mattilsynet med hensyn til prosedyre for prøvetaking av råvann. I følge tilbakemeldingen vil prosedyren for prøvetaking bli gjennomgått og prøvetaking iverksatt av driftsoperatør. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 12

14 Hitra kommune har de siste årene foretatt store utbygginger på ledningsnettet, og i følge driftssjef er kvaliteten på vannet stort sett bra. Noe av ledningsnettet er fortsatt gammelt og tilfredsstiller ikke dagens krav til tetthet. Det påregnes derfor en del utskiftninger i de kommende år. Planlagte utbygginger er stort sett utbygging av nytt ledningsnett til nye områder. I samtale med Mattilsynet ble det sagt at selv om anleggene på Hitra ikke er endelig godkjente, er det ingen indikasjoner på at vannet ikke er trygt. Gjennomgangen av KOSTRA-data med hensyn til rensekrav for 2005 viser imidlertid at andel innbyggere forsynt fra vannverk med bruksmessig tilfredsstillende vann med hensyn til farge og ph, ikke utgjør 100 %. Andel tilfredsstillende vann med hensyn til farge og ph utgjør henholdsvis 74 % og 26 %. Samtale med Folkehelseinstituttet viser at det kun er tilstrekkelig med ett avvik per vannverk for at vannverket ikke har bruksmessig tilfredsstillende kvalitet. Dette medfører at Fillan og Sandstad vannverk ikke har bruksmessig tilfredsstillende vann med hensyn til ph og at Dolmøy ikke har bruksmessig tilfredsstillende vann med hensyn til farge. Folkehelseinstituttet har en grense på 95 %, det vil si at 95 % av prøvene må være innenfor grensene. Med krav om 12 prøver per år, vil det si at vannverkene i utgangspunktet ikke kan ha resultat utover grensene. Mattilsynet sier at de ikke ønsker å få resultat fra prøvetakingene, men at det skal gis beskjed dersom det er avvik i forhold til gitte grenser. Dette synes ikke å bli gjennomført. PreBIO foretar prøvetaking for Hitra kommune. Ved avvik på E.coli ringer prebio til kommunen. Dette blir ikke gjort ved avvik på ph og farge. Prøveresultatene sendes på mail til kommunen samme dag eventuelt senest dagen etter. Hitra kommune er i følge prebio, flinke til å ta oppfølgingsprøver. Kommunen har en uttaksplan og har ellers gode rutiner på prøvetaking, sier prebio. Det er kun delvis tatt oppfølgingsprøver på avvik avdekket i I følge arbeidsleder vannverk blir det nå i 2006 tatt oppfølgingsprøver på alle avvik. Årsaken til avvik er i følge driftsavdelingen ledningstrekk med stor dimensjon og lite forbruk. Resultatet blir lang oppholdstid for vannet i ledningsnettet, som igjen kan gå ut over vannkvaliteten. Samtlige prøver som er tatt ut fra renseanleggene ligger innenfor grenseverdiene i følge driftsavdelingen. I følge FDV koordinator er det gjort tiltak for å bedre kvaliteten på vann ved at en større del av rent vann går gjennom marmorfilter enn tidligere. I tillegg blir sand i filter luftet jevnlig for å bedre gjennomstrømmingen. Det er også investert i pluggmatingsutstyr for lettere å pluggkjøre (rengjøre) ledningsnettet. Drikkevannsforskriften Kap Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. I følge driftssjef blir det gitt informasjon til brukerne gjennom annonsering i lokalavis og nærradio når det er problemer med vannforsyningen / vannkvaliteten. I henhold til internkontroll-systemet for Hitra kommune, er det en målsetting at det ved planlagte avbrudd i vannforsyningen på dagtid varsles i god tid på forhånd om dette. Det er også gitt målsettinger om avstenging av vannforsyning på syke- og aldershjem (maks 2 timer), samt ved avstengning av ledningstrekk ved brudd. Drikkevannsforskriften Kap Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.... også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Som sagt ovenfor er beredskapsplan for vann i Hitra kommune under utarbeidelse. Dette ble påpekt i rapporten fra Mattilsynet etter revisjon i I følge brev til Mattilsynet av 21. juni 2006 foreligger utkast til plan, og korrektur gjenstår. Planen ventes å bli ferdig i løpet av høsten. Vannsektoren har i følge driftssjef store utfordringer med hensyn til mengde vann på grunn av stor næringsvirksomhet (52 % av total vannleveranse går til næring). Det synes imidlertid i følge driftssjef, per i dag ikke å være problemer med kapasiteten på anleggene. Fillan renseanlegg ble i fjor utbygd med en ekstra renserigg. I år er det foretatt utskiftning av membraner på Dolmøy renseanlegg. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 13

15 Drikkevannsforskriften Kap Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Det mangler fortsatt sluttføringer av klausulering av nedslagsfelt for Larskogvatnet, Strandavatnet og Oløyvatnet. Denne sluttføringen er igangsatt. Montering av bommer på alle veier til vannkilder og høydebasseng er imidlertid gjennomført, og skilt for å forhindre forurensing av vannkilder er på plass. Drikkevannsforskriften Kap Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Hitra kommune bruker ikke kjemikalier i forbindelse med vannproduksjon. 4.2 Revisors vurderinger Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Hitra kommune har ikke godkjente vannverk. Det gjenstår fortsatt arbeid med klausulering av nedslagsfelt for vannkildene, samt utarbeidelse av beredskapsplan. Når det gjelder vannkvalitet ble det avdekket avvik i forhold til kravene i drikkevannsforskriften både når det gjelder ph og farge for Det synes ikke å bli gitt beskjed til Mattilsynet når det avdekkes avvik slik forskriften sier. Prøveresultatene viser avvik på ulike prøvetakingspunkter i kommunen. Det er kun i noen tilfeller tatt oppfølgingsprøver på avvikene. Rutinen for oppfølgingsprøver ved avvik er bedret i 2006, og oppfølgingsprøver på avvik er tatt i Driftssjefen peker på at årsaken til avvik er ledningsnett med stor dimensjon og lite forbruk. Dette er tilfelle på noen avvik, men ikke alle. I forhold til de abonnentene som er på ledningsnett med større dimensjon enn nødvendig, er det likevel viktig at kvaliteten på vannet er tilfredsstillende. Selv om avvik vedrørende ph og farge ikke er helseskadelig, er det viktig at kommunen følger opp de krav som er gitt i drikkevannsforskriften. Revisor mener derfor vannkvalitet er det område kommunen bør sette større fokus på både for å finne årsakene til avvikene, og samtidig søke å utbedre årsakene til at avvik oppstår. Pumpekapasiteten på renseanleggene synes å være tilfredsstillende. Vann synes å ha vært et prioritert område i Hitra kommune. Det vil fortsatt bli foretatt store investeringer på området. Det er imidlertid fortsatt en del gammelt ledningsnett som ikke tilfredsstiller dagens krav, og kommunen påregner fortsatt en del utskiftninger. Hitra kommune har et skriftlig IK-system med rutiner for flere viktige forhold. IK-systemet er oppdatert etter foretatt revisjon av Mattilsynet. Plan for prøvetaking er utarbeidet og oversendt Mattilsynet i mai Revisors vurdering er at Hitra kommune tilfredsstiller kravene til mengde og leveringssikkerhet, men ikke kvalitet. Vi vil også påpeke at det er viktig at kommunen får på plass utestående mangler i forhold til godkjenningen av anleggene. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Kommunen har praksis og rutiner vedrørende kunngjøringer. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene til opplysningsplikt til mottakere av vannet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 14

16 Leveringssikkerhet og beredskap. Dokumentgjennomgang og intervju viser at kommunen fortsatt mangler en fullstendig beredskapsplan på området. Renseanleggene synes imidlertid å ha tilfredsstillende kapasitet. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene vedrørende leveringssikkerhet, men foreløpig ikke krav til beredskap. Vannkilde og vannbehandling. Hitra kommune har fortsatt noe gjenstående arbeid i forhold til klausulering av vannkilder. Ellers er forhold rundt beskyttelse av vannkilder på plass. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene for vannkilde og vannbehandling. 4.3 Avløp - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap (drift og vedlikehold av avløpsanlegg). Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. Kommunene har egenkontroll på anleggene. Hitra kommune har i følge driftssjef mye gammelt og dårlig ledningsnett. Dette påregnes å bli renovert de nærmeste årene. I følge driftssjef har kommunen ingen beredskapsplan på avløp. Hitra kommune har teknisk vakt 24 timer i døgnet som tar i mot henvendelser dersom det oppstår problemer, og som håndterer de problemene som kommer. Teknisk vakt har også ansvar for å tilkalle ekstra hjelp ved behov. Forurensningsforskriften Avløpsnett. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp I følge driftssjef er det planlagt to nye prosjekt innen avløpssektoren. Et prosjekt på Dolmøya (Kjerringvåg avløpsanlegg) på ca. 2,5 mill. kroner og ett på Fillan (Oldervika avløpsanlegg) på ca. 3,7 mill. kroner. Driftsavdelingen har i følge driftssjef hatt diskusjoner i forhold til hva som må gjøres av vedlikehold / renovasjon av avløpsanlegg, men det er per i dag ingen prioritert skriftlig plan på dette. Kjerringvåg avløpsanlegg (Dolmøy) vil bli totalrenovert så snart som mulig. Videre vil en utbygging av Vikan Øst som er under planlegging, medføre en utvidelse av eksisterende avløpsanlegg fra Fillan sentrum. Det har i de siste årene vært vann som har hatt prioritet på Hitra. Hitra kommune har ingen renseanlegg for avløp, kun septiktanker. Det er ingen krav til prøvetaking fra disse. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 15

17 4.4 Revisors vurderinger Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. Hitra kommune har egenkontroll på anlegg og vakttjeneste i tilknytning til uforutsette hendelser. Revisors vurdering er at Hitra kommune synes å tilfredsstille kravene til drift og vedlikehold av avløpsanleggene. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Kommunen har utfordringer på området i forhold til mye gammelt og dårlig ledningsnett. Kommunen har utført mye arbeid på området, men har fortsatt store investeringer foran seg. For kommende år er det per i dag kun budsjettert med midler til utbyggingen på Kjerringvåg. Hitra er en kystkommune og har derfor få krav nå det gjelder rensing av avløpsvann. Kommunen har kun septiktanker. Det er ikke krav til prøvetaking på disse. Revisors vurdering er at Hitra kommune tilfredsstiller kravene for avløpsnett. 4.5 Renovasjon - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås 31. (håndtering av spesialavfall) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. 33. (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. 34. (avfallsgebyr) Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. HAMOS innhenter husholdningsavfall for Hitra kommune. Det plasseres ut to beholdere til hver abonnent for papir og restavfall. Restavfallet innhentes hver 14. dag og papir innhentes hver 4. uke. Hitra kommune hadde utplassering av tre beholdere i 2005, men dette ble redusert til to fra og med overgangen til HAMOS i Kommunen har flere returpunkt hvor glass/metall og tekstiler kan leveres. Det er plassert ett gjenbrukstorg på Aurdalen som driftes av HAMOS og tar imot alle typer avfall. Anlegget har åpningstid tirsdag, onsdag og fredag fra 9-15 og torsdag fra Fylkesmannen har gitt tillatelse til å drive kommunal ordning for farlig avfall på anlegget. Det er lagt opp til en differensiering av prisen i HAMOS. Dette gjør at abonnent kan dele dunk med nabo, ha større eller mindre beholder og legge til rette for kompostering av matavfall. Abonnenten kan avtale henting av beholder frem til vei utover 5 meter mot et tillegg i avgiften. Disse tiltakene gjøres for å legge til rette for avfallsreduksjon og tilpasse avfallsinnhenting til abonnentens behov. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 16

18 Alle abonnenter innenfor HAMOS betaler lik pris. Noen kommuner har valgt å legge til et tillegg i prisen for kostnader med kommunens egen administrasjon av denne tjenesten. Hitra kommune har tillegg i pris på grunn av fondsoppbygging for å avslutte sine deponi. Siden oppstarten av HAMOS har de blitt pålagt en sluttbehandlingsavgift på ca. kr 150 fra staten for hvert abonnement. HAMOS har utfordringer i behandling av våtorganisk / septik slam fremover. Dette må behandles på en annen måte enn i dag. Her avventes et EU direktiv på området som vil være retningsgivende for hvordan avfallet skal behandles. HAMOS ser at det å øke foredlingen av innsamlet avfall til et gjenbruksråstoff gir god økonomi. Reduksjon av veksten i mengden avfall blir viktig fremover. Det vurderes en utsortering av plast fra restavfallet og samle dette inn. Norsk Renholdsverks-Forening har system for behchmarking av tjenester innenfor renovasjon. HAMOS er i dag ikke tilknyttet dette arbeidet, men en vurdering om å tilknytte seg nettverket gjøres for at HAMOS skal kunne sammenligne seg med andre. KOSTRA har i dag sammenligningstall som kan brukes innenfor tjenester til renovasjon, men det er viktig å ha et forhold til at man sammenligner de som har ca lik tjeneste innenfor renovasjon til innbyggerne, innsamling, bosettingsmønster etc. 4.6 Revisors vurderinger HAMOS har på vegne av eierkommunene etablert et system for innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall (tidligere spesialavfall). Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. HAMOS har utfordringer i forhold til ytterligere utbygging av sorteringssystemet. Utsortering av plast og behandling av våtorganisk/septisk slam er eksempel på dette. En utvidelse av tjenestetilbudet vil blant annet måtte veies mot økte gebyrer og oppnådd miljøresultat. Revisors vurdering er at Hitra kommune, via HAMOS, oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester. 5 Er kostnadene i samsvar med generell kostnadsutvikling? Kostnadene innen VAR-området i Hitra kommune måles mot konsumprisindeksen i perioden Revisor har valgt å bruke tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, Tabell 255 Månedlig konsumprisindeks endringer i prosent fra året før, for å belyse denne problemstillingen. 5.1 Vann - resultat av datainnhenting Tabell 1. Gebyrregulativ for Hitra kommune i perioden Vann År Gebyr Økning i % 5,3 % 3,6 % 3,8 % 0,0 % 5,7 % 3,0 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 17

19 Vi ser fra tabell 1: Det har vært en rimelig jevn økning i gebyrer i hele perioden med unntak av fra 2003 til 2004 hvor gebyret stod i ro. Den prosentvise økningen fra år til år varierer mellom 0 % fra 2003 til 2004, til 5,7 % økning fra 2004 til Den prosentvise økningen i gebyr i Hitra kommune ligger godt over økningen i konsumprisindeksen med unntak av fra 2003 til 2004 hvor det ikke var endring i kommunens gebyr. For Hitra kommune er gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 3,57 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeks er 2,08 %. Total prosentvis økning i vanngebyrene i perioden har vært på 23,2 %. Intervju driftssjef: Avgiftsutviklingen har de siste årene ligget 2-3 % over prisstigningen. Dette er en utvikling som også ventes i tiden fremover. Hitra har fortsatt foran seg store investeringsutgifter som igjen vil medføre høye gebyrer. Tabell 2. Selvkostfond Hitra kommune Vann. 5 År Brukerbetaling / salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader / andel fellesutgifter Netto kapitalkostnader Overskudd Underskudd Vi ser fra tabell 2: Det har vært en stor økning i inntektene fra 2004 til I perioden var det ingen vesentlige endringer i inntektene. Når det gjelder de direkte kostnadene, hadde disse en nedgang fra 2002 til Fra 2004 til 2005 var det en ganske stor økning. Andel felleskostnader / indirekte kostnader hadde en kraftig økning fra 2002 til Fra 2003 til 2004 var det en mindre økning og fra 2004 til 2005 var det en nedgang. Netto kapitalkostnader hadde en nedgang fra 2002 til I perioden var det en ganske stor økning. Område vann ble drevet med underskudd i hele perioden Revisors vurderinger I forhold til konsumprisindeksen har Hitra kommune hatt større prosentvis økning i gebyrene i perioden Fra 2003 til 2004 var det imidlertid ingen endring i gebyret. Økning i gebyret forventes også i fremtiden på grunn av fortsatt store investeringer på området. Når vi ser på selvkost, har Hitra i hele perioden hatt underskudd. Dette indikerer at gebyrregulativet for vann fortsatt er satt for lavt i perioden. 5 Tallene i tabellen er hentet fra Hitra kommunes selvkostberegninger og finnes som noteopplysninger til regnskapet. 6 Andel fellesutgifter er benyttet for årene 2002 og KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 18

20 5.3 Avløp - resultat av datainnhenting Tabell 3. Gebyrregulativ for Hitra kommune i perioden Avløp. År Gebyr Økning i % 5,3 % 3,6 % 3,8 % 3,3 % 6,2 % 5,0 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 3: Det har vært en forholdsvis jevn økning i gebyrene for perioden. Generell økning har vært på kr 667. Den prosentvise økningen fra år til år varierer fra 3,3 % fra 2003 til 2004, til 6,2 % økning fra 2004 til Den prosentvise økningen i gebyrer i Hitra kommune er generelt sett høyere enn konsumprisindeksen for landet som helhet. Gebyrene ligger mellom 0,6 % og 5,7 % høyere enn konsumprisindeksen. For Hitra kommune er gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 4,53 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeksen er på 2,08 %. Total prosentvis økning i avløpsgebyrene i perioden har vært på 30,3 %. Intervju driftssjef: På avløp forventes større økninger i periodene fremover. Store investeringer er planlagt. Dette vil medføre høyere gebyrer. Tabell 4. Selvkostfond Hitra kommune Avløp 7. ÅR Regnskapet Brukerbetaling / salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader / andel fellesutgifter Netto kapitalkostnader Overskudd Underskudd Vi ser fra tabell 4: Inntektene knyttet til avløpssektoren har hatt en økning på ca. 20 % i perioden Når det gjelder direkte kostnader har det vært en betydelig økning i perioden Fra 2004 til 2005 var det en kraftig nedgang. Indirekte kostnader / andel fellesutgifter hadde en stor økning fra 2002 til Fra 2004 til 2005 var det en nedgang til under 2003-nivå. Netto kapitalkostnader hadde en nedgang i perioden , før kostnadene økte igjen i I perioden hadde avløpsfondet underskudd. I 2005 ble dette snudd til et overskudd. 7 Tallene i tabellen er hentet fra Hitra kommunes selvkostberegninger og finnes som noteopplysninger til regnskapet. 8 Andel fellesutgifter er benyttet for årene 2002 og KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 19

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Meldal kommune Juni 2006 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Meldal kommunes kontrollutvalg i perioden 15.02.

Detaljer

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon i Skaun kommune

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon i Skaun kommune Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon i Skaun kommune Skaun kommune November 2006 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Skaun kommunes kontrollutvalg

Detaljer

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Orkdal kommune November 2006 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden 23.5.

Detaljer

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Tydal kommune November 2006 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Tydal kommunes kontrollutvalg i perioden juni

Detaljer

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Snillfjord kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Snillfjord kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik) Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,

Detaljer

Kostnadseffektivitet innen vann og avløp

Kostnadseffektivitet innen vann og avløp FORVALTNINGSREVISJON Kostnadseffektivitet innen vann og avløp KLÆBU KOMMUNE November 2013 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra Klæbu kommunes kontrollutvalg i

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Melhus Kommune September 2010 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT Renovasjonsforskrift for kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal Eidskog: 9. juni 2011 Kongsvinger: 23. juni 2011 Nord-Odal:

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Arkivsak: 15/121 Møtedato/tid: 21.09.2015 Kl 10:00 Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedeltakere: Oddvar M. Lian, leder John Geir Stølan, nestleder

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap Behandlet og vedtatt i styremøte av 30.08.2006 Vedtatt i representantskapet av 30.08.2006 I. GENERELLE BESTEMMELSER GIVAS

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

OVERORDNET ANALYSE HOLMESTRAND KOMMUNE. Innholdsfortegnelse

OVERORDNET ANALYSE HOLMESTRAND KOMMUNE. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 1 2 Formål... 1 3 Hvordan er analysen utført?... 2 4 Risikoområder i Holmestrand kommune... 4 4.1 Produktivitet... 4 4.2 Oppfølging av vedtak... 5 4.3... 5 4.4 Måloppnåelse...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 2 Innhold I Generell bestemmelser... 3 1 Forskriftens formål... 3 2 Forskriftens virkeområde... 3 3 Definisjoner... 3 II Vann- og avløpsgebyrer...

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 06.03.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Orientering Levanger 12. mars 2008

Orientering Levanger 12. mars 2008 Orientering Levanger 12. mars 2008 Per Jarle Eriksen Innherred Renovasjon IKS Stiftet 14. januar 1985 Samfunnsansvarlig forretningsdrift Selskapstype Interkommunalt selskap (IKS) Lov om interkommunale

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av kommunestyre den 16. desember 2003 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995,

Detaljer

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Kapitteloversikt: I. Generelle bestemmelser II. Vann- og avløpsgebyrer III. Særskilte bestemmelser for Nordre Lenningen kommunale rensedistrikt

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kap. 16,

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 27.11.2007 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 20.12. 2001, med endringer vedtatt i kommunestyret den 21.06.07 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune 02.12.13 2 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HARSTAD KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2013 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 Dato: 03.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Åfjord - Komite for kommuneutvikling 19.11.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Helge Humstad 1630 KOMMUNALE

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Generelt Erfaringer fra NORVAR-prosjekt May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og Romsdal Årsmøte/kurs 3.-og

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE Komunal drift FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 09.12.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Loppa kommune Selvkostområder November 2006 Forord Bakgrunn for dette prosjektet er at kommunestyret i Loppa den 16. desember 2005 i sak 054/05 vedtok at en undersøkelse

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 02.12. 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Sørfold kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Sørfold kommunes plan for

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KRISTIANSUND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KRISTIANSUND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KRISTIANSUND KOMMUNE gitt i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31 mai 1974 og Miljøverndepartementets forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner

Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner Kap. 2 Vann- og avløpsgebyrer 4 Gebyrtyper 5 Engangsgebyr for tilknytning 6 Årsgebyr 7 Abonnementsgebyr

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret den 10.11.2004 med hjemmel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Vedtatt i kommunestyret den 10.11.2004 med hjemmel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av Vedtatt i kommunestyret den 10.11.2004 med hjemmel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10 januar 1995, sist endret 13 juli 2000. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). RØROS KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RØROS KOMMUNE Vedtatt av Røros kommunestyre den 7. Mai 2003 i medhold av lov om kommunale vann- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den xx.xx. 2013 i medhold av Lov om vern mot forurensninger og om avfall, Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og Forskrift

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 21.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Gebyrregulativ for vann og avløp

Gebyrregulativ for vann og avløp Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2011 64618/2011 2010/4293 231 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/139 Formannskapet 23.11.2011 11/168 Bystyret 08.12.2011 Gebyrregulativ

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Høstkonferansen 14. og 15. oktober 2009 ved May Rostad, Kinei AS Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no 1 Innhold Norsk Vanns

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 23.02.2012 kl. 09:30 12:45 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Per Bjarne Bonesvoll,

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE Møtebok Tid Tirsdag 5. mai 2015, kl. 16.00 18.15 Sted Møterom 457, Lørenskog rådhus Tilstede Erik Bratlie, leder medlemmer Kari Bruun Jens Bruun Tilstede varamedlemmer Forfall Anita Vågsæter Andreas Halvorsen,

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Selvkost på tekniske tjenester

Selvkost på tekniske tjenester Selvkost på tekniske tjenester - Lardal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 701008 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag... iii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling... 1 1.2 Bakgrunn...

Detaljer

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar 2016. Vedtatt med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012 nr.12 3 og 5 og lov mot vern om forurensning

Detaljer

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veiledning Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler Solstrand hotell 30. 31.mars

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget i Oppegård

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget i Oppegård MØTEINNKALLING Kontrollutvalget i Oppegård Møtetid: 28.05.2015 kl. 18:00 Møtested: Formannskapssalen i Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet. Møtedokumenter

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Orkdal kommune Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1 Selskapsavtale Vedtatt i Eidskog kommunestyre den 18.09.2014 Kongsvinger kommunestyre den 24.09.2014 Nord-Odal kommunestyre den 29.10.2014 Sør-Odal kommunestyre den 09.09.2014 SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann og avløpstjenester kommunen leverer.

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann og avløpstjenester kommunen leverer. Kristiansund kommune Forskrift om vann og avløpsgebyrer Hjemmel: Vedtatt av Kristiansund bystyre den 27.5.2014 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass og avløpsanlegg 3, og forskrift 1.

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Vår saksbehandler Roger Bratland Kirsti Hoff Dato 20.11.12 Unntatt offentlighet.: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato Formannskap 29.11. Kommunestyre

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Vedlegg: Vedtak i representantskapet i Salten Forvaltning IKS i møte 5. L L.2010.

FAUSKE KOMMUNE. Vedlegg: Vedtak i representantskapet i Salten Forvaltning IKS i møte 5. L L.2010. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 10/9887 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 10/2428 I Saksbehandler: Margareth Mathisen Slutlbehandlede vedtaksinstas: Koinmunestye Sak nr.: 077/10 DRIFTSUTVALG Dato: 17.11.2010 113/10

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 03.09. 2003 i sak K-047-03, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vannog

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Vann, avløp, renovasjon, feiing og eiendomsskatt 2013

Vann, avløp, renovasjon, feiing og eiendomsskatt 2013 Vann, avløp, renovasjon, feiing og eiendomsskatt 2013 2 Hva koster tjenestene? Kommunestyret fastsetter hvert år gebyrene for de tjenester som er omtalt i denne brosjyren. Samlede gebyrinntekter skal ikke

Detaljer

NYTT GEBYRREGULATIV TEKNISK SEKTOR. Formannskapets forslag til vedtak:

NYTT GEBYRREGULATIV TEKNISK SEKTOR. Formannskapets forslag til vedtak: NYTT GEBYRREGULATIV TEKNISK SEKTOR Formannskapets forslag til vedtak: De presenterte forslag til gebyrreglement og gebyrvedtekter for teknisk sektor forankres i de sentrale retningslinjer for beregning

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer