Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Transkript

1 Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Snillfjord kommune Januar 2008

2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Snillfjord kommunes kontrollutvalg i perioden november januar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Anne Gråberg /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen /s/ Prosjektmedarbeider

3 0 Sammendrag Revisjon Midt-Norge har på oppdrag fra kontrollutvalget i Snillfjord kommune, gjennomført en forvaltningsrevisjon med tema kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Prosjektets hovedproblemstilling har vært: "Har Snillfjord kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet?" For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse 3 delproblemstillinger: 1. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? 2. Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området i Snillfjord kommune sammenlignet med generell kostnadsutvikling? 3. Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området i Snillfjord kommune sammenlignet med gebyrnivå i andre sammenlignbare kommuner? Lovmessige krav er sentral i problemstillinga i dette prosjektet og vi gjør oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav på området. Prosjektet omfatter kommunale anlegg; ikke private. Vi har valgt å holde innsamling og tømming av slam utenfor prosjektet, likeledes renovasjon av fritidseiendommer. Revisor har i prosjektet ikke vurdert kalkylene for beregning av selvkost. Nedenfor følger sammendrag for delproblemstillinger og hovedproblemstilling, samt revisors anbefalinger. Delproblemstilling 1: Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? Vann Hvorvidt Snillfjord kommunen oppfyller krav i lov og regelverk for tjenesten vann er ikke entydig og situasjonen ved de tre kommunale vannverkene er ulike. Vågan vannverk er ikke i samsvar med krav i lov til kvalitet ved at vannkvaliteten er mindre bra, og anlegget har heller ikke to barrierer som det er krav om. Vannanlegget mangler også reservevann. Snillfjord kommune bør etter revisors vurdering legge til rette for vannanlegg i forhold til framtidig bruk. Ved Krokstadøra vannverk oppfylles lovkrav knyttet til vannkvaliteten. I forhold til krav om leveringssikkerhet vil kommunen kunne få problemer ved strømstans. En slik situasjon kan medføre at hele anlegget må stenge. Dette anlegget mangler også reservevann. Sunde vannverk oppfyller også etter revisors vurdering krav i lov til vannkvalitet. Kapasiteten på anlegget er god, men heller ikke dette anlegget har reservevannskilde. I forhold til leveringssikkerhet vurderer revisor det som positivt at Sunde og Krokstadøra vannverk har egne driftsplaner. Rutiner knyttet til prøvetaking både til internt bruk og for oversendelse til Mattilsynet vurderes av revisor til å være gode og er i samsvar med krav i lov til kvalitet. For revisor ser det imidlertid ut til at en manglende besatt stilling preger oppfølgingsarbeidet på dette området og det kan påvirke både kvalitet og leveringssikkerhet. Generelt vurderer også revisor leveringssikkerhet knyttet til reservevannsituasjon som sårbar; hvorvidt frakt av reservevann i tanker er tilstrekkelig er revisor usikker på. Leveringssikkerhet påvirkes også av situasjon ved strømbrudd og denne vurderes som noe sårbar. Revisor vurderer det som uhensiktsmessig å ha en avtale som garanterer aggregat ved strømbrudd, men samtidig ikke være sikker på om dette fungerer ved å ikke ha et opplegg for å koble disse til vannanleggene. En risiko- og sårbarhetsanalyse ville sannsynligvis vært et nyttig hjelpemiddel for kommunen. I forhold til utforming av anleggene kan det generelt også være grunn til å påpeke at involvering av driftsansatte i en prosess kan være hensiktsmessig og føre til bedre resultat på de fleste områder. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 3

4 Revisor vurderer det som utilfredsstillende i forhold til leveringssikkerhet at slusene på ledningsnettet på Krokstadøra vannverk er av en slik kvalitet at driftsansatte føler usikkerhet ved å jobbe med dem. Kommunen mangler beredskapsplaner og har ingen beredskapsvakt utenfor ordinær arbeidstid. Et system basert på at driftsansatte stiller opp frivillig vurderes av revisor til å være for svakt i forhold til krav til leveringssikkerhet i lovverk. Revisors vurdering er at Snillfjord kommune har gode rutiner i forhold til opplysningsplikt både ved henvendelse fra kunde til kommuneadministrasjon, og henvendelse fra kommune til kunde. Ved Krokstadøra og Sunde vannverk oppfyller etter revisors vurdering, kommunen krav til vannkilde og vannbehandling. Ved Vågan oppfylles ikke dette kravet. Snillfjord kommune oppfyller krav i lovverk vedrørende godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Avløp I forhold til krav i lov knyttet til drift og vedlikehold av avløpsanlegg og avløpsnett, kan det være positivt at kommunen har inngått driftsavtaler på området. Dersom den faktiske situasjon vedrørende legging av vannrør og avløpsrør stemmer med tegningene, ser det for revisor ut til at Snillfjord kommune har god kontroll over daglig drift og vedlikehold av avløpsanlegg og avløpsnett. Det ser også ut til at nettet har god kapasitet med mulighet for å knytte til seg flere eiendommer. I forhold til krav i lov knyttet til beredskapsplikt, vurderer revisor det i samsvar med lov at kommunen har driftsovervåking av avløpsstasjoner med pumpesump, og midler til bakvakt vurderes til å være i tråd med lovkrav. Selv om Snillfjord er en liten kommune med mulighet for rask kommunikasjon, vurderer allikevel revisor det som utilfredsstillende at kommunen ikke har beredskapsvakt utenom normal arbeidstid. Revisor vurderer beredskapsplaner som et hjelpemiddel kommunen kunne hatt nytte av selv om det i lov står at forurensingsmyndighet kan fastsette at det skal legges fram en beredskapsplan. Snillfjord kommune oppfyller ikke forpliktelser knyttet til bestemmelser om samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Renovasjon HAMOS har på vegne av eierkommunene etablert et system for innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. Revisors vurdering er at Snillfjord kommune, via HAMOS, oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester. Delproblemstilling 2: Hvordan er gebyrsnivået innenfor VAR-området i Snillfjord kommune sammenlignet med generell kostnadsutvikling? Vann Kommunens gebyrøkning er i perioder vesentlig høyere enn prisutvikling i samfunnet for øvrig. Kommunen har i perioden gjennomført store investeringer. I forhold til dette synes det som om gebyrnivået er på riktig nivå. I forhold til prisindeks ser vi imidlertid store variasjoner i prosentvis økning i gebyret fra år til år. En mer helhetlig beregning av gebyr vil muligens kunne utligne dette. Avløp Kommunens innbyggere har opplevd en gjennomsnittlig økning i gebyr litt i overkant av prisindeks. Vi ser at kommunen hadde et overskudd i perioden Når avskrivninger hensyntas, synes det som det er harmoni mellom inntekter og utgifter på området. I forhold til dette synes det som om gebyrnivået er på riktig nivå. Også for avløp ser vi variasjoner i prosentvis økning i gebyret fra år til år. En mer helhetlig beregning av gebyr vil muligens kunne utligne dette. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 4

5 Renovasjon For kommunens innbyggere vokser avfallsgebyrene i Snillfjord kommune stort sett i takt med konsumprisindeksen. HAMOS har i løpet av perioden gjennomført årlige avsetninger til fond. Dette kan indikere at gebyret er stipulert for høyt i forhold til de faktiske kostnader knyttet til tjenesten. Delproblemstilling 3: Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området i Snillfjord kommune sammenlignet med gebyrnivå i andre sammenlignbare kommuner? Vann Snillfjord kommune har et høyere gebyr for vannforsyning enn de kommunene vi har sammenlignet med. Det bør bemerkes at i Snillfjord er den finansielle dekningsgraden lavere enn i de andre kommunene. Vi ser at driftsutgifter per tilknyttet innbygger er vesentlig høyere i Snillfjord enn de andre kommunene. En mulig forklaring på dette er at andel av befolkningen tilknyttet kommunalt vannverk, er lavere enn i de andre kommunene og dette vil dra opp enhetskostnader per innbygger. Forøvrig er tilknyttingstetthet på distribusjonsnettet på nivå med de andre kommunene; likeså trykkøkningsstasjoner. Innholdet i tjenesten slik den fremkommer i Kostra-rapporteringen fremstår for revisor til å være på nivå med andre kommuner. Avløp Snillfjord kommune har et årsgebyr på avløpstjenesten litt i overkant av Osen og Roan, men godt under Agdenes og snittet for kommunegruppe 5. Det bør bemerkes at i Snillfjord er den finansielle dekningsgraden noe lavere enn i de andre kommunene. I forhold til de andre kommunene utmerker Snillfjord kommune seg ved at andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste er relativt lav, det samme er tilknyttingstettheten på distribusjonsnettet. Dette kan gi større gebyr for hver enkelt abonnent. Renovasjon Årsgebyret for renovasjon i år 2006 varierer i de ulike kommunene. Snillfjord kommune har et lavt gjennomsnittlig årsgebyr blant de kommunene vi sammenligner med. Sammenligningene indikerer at kommunens innbyggere kommer godt ut når vi vurderer prisene opp mot de renovasjonstjenestene som leveres, spesielt utmerker Snillfjord seg ved at de har høy grad av differensierte gebyrsatser noe som gir stor grad av valgmulighet av tjenester. I forhold til miljøresultat ser vi at kilo per husholdningsavfall per innbygger er høy; antall kilo per innbygger som går til gjenvinning er midt på treet, mens andel til gjenvinning er noe lavere enn for de andre kommunene. Konklusjon på hovedproblemstilling Revisor kan ut fra denne sammenstillingen konkludere med at Snillfjord kommune ikke tilfredsstiller alle krav i lov for tjenesten vann. Krav til kvalitet er oppfylt ved Krokstadøra og Sunde vannverk, men ikke ved Vågan vannverk. Leveringssikkerhet vurderes som noe usikker. Kommunen oppfyller krav til opplysningsplikt og kjemiske produkter til bruk i drikkevann er godkjent. Krokstadøra og Sunde vannverk oppfyller krav til vannkilde og vannbehandling. Ved Vågan oppfylles ikke dette kravet. For avløp er tjenesten i samsvar med krav knyttet til drift og vedlikehold. Situasjon knyttet til beredskapsplikt vurderes også her som noe usikker. Snillfjord kommune via HAMOS oppfyller krav i lov vedrørende renovasjonstjenester. For tjenesten vann er utvikling i gebyr vesentlig høyere enn prisindeks. I forhold til de investeringene Snillfjord har foretatt på området kan det for revisor se ut til at gebyret er på riktig nivå. Vi ser imidlertid store variasjoner i prosentvis økning i gebyret fra år til år, og en mer helhetlig beregning av gebyr vil muligens kunne utligne dette. Gebyret er også høyt i forhold til sammenlignbare kommuner til tross for lavere finansiell dekningsgrad. En mulig forklaringsvariabel er at befolkningen tilknyttet kommunalt vannverk er lavere enn i de andre kommunene. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 5

6 For tjenesten avløp er gebyret bare litt i overkant av prisindeks. I forhold til inntekts- og utgiftsnivå, kan det se ut til at gebyret er på riktig nivå. Vi ser imidlertid store variasjoner i prosentvis økning i gebyret fra år til år. En mer helhetlig beregning av gebyr vil muligens kunne utligne dette. Også i forhold til gebyr i andre kommuner er Snillfjord på samme nivå, men det bør bemerkes at Snillfjord har en lavere finansiell dekningsgrad. Imidlertid er andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste relativt lav i forhold til de andre kommunene, det samme er tilknyttingstettheten på distribusjonsnettet. Dette kan gi større gebyr for hver enkelt abonnent. Gebyrene for renovasjon er lave sammenlignet med de andre kommunene, og utvikling i gebyr følger prisindeks. Det er likevel gjennomført årlige avsetninger til fond. Samtidig har vi ikke avdekket avvik på tjenestenivået og tjenesten oppfyller krav i lov og regelverk. Dette kan tyde på at renovasjonstjenesten er effektiv, men at dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig ved fastsettelsen av gebyr. På bakgrunn av funnene og vurderingene som revisor har gjort, anbefaler revisor følgende: Avklare situasjon ved Vågan vannverk. Vurdere situasjon rundt reservevannsløsning og strømstans. Utarbeide beredskapsplaner for tjenesten vann og avløp. Utarbeide mer helhetlige beregninger av gebyr på vann og avløp for å utligne store variasjoner i årsgebyr. Vurdere den finansielle dekningsgraden for tjenesten vann og avløp. Innenfor renovasjon bør det sikres at gebyrinntektene er i samsvar med den faktiske kostnaden for tjenestene. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 6

7 0 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Bakgrunn Organisering og beskrivelse av området vann, avløp og renovasjon PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER Problemstilling Avgrensning Revisjonskriterier GJENNOMFØRING OG METODE ER VAR-TJENESTENE I TRÅD MED KRAV PÅ OMRÅDET Vann Revisors vurdering Avløp Revisors vurdering Renovasjon Revisors vurdering KOSTNADSUTVIKLING Vann - resultat av datainnhenting Revisors vurdering Avløp - resultat av datainnhenting Revisors vurdering Renovasjon - resultat av datainnhenting Revisors vurdering SAMMENLIGNING AV KOSTNADSNIVÅ Vann - resultat av datainnhenting Revisors vurdering Avløp - resultat av datainnhenting Revisors vurdering Renovasjon - resultat av datainnhenting Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon på delproblemstillinger Konklusjon på hovedproblemstilling Anbefalinger VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 7

8 1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I medhold av plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret har kontrollutvalget i Snillfjord kommune bestilt forvaltningsrevisjon med fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon (VAR). Kontrollutvalget behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i sitt møte den som sak KU-13/2007. I Plan for forvaltningsrevisjon for 2007 for Snillfjord kommune står følgende: VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. Revisjon Midt- Norge gjennomførte i løpet av 2006 prosjekt vedrørende kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon i kommunene Meldal, Frøya, Hitra, Orkdal, Skaun, Selbu og Tydal. I saksutredning og i samtaler mellom Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge og revisor er det utrykt felles forståelse for at prosjektet i Snillfjord kommune som et utgangspunkt vil ha nytte av å ha samme innfallsvinkel som prosjektene i de overnevnte kommuner. 1.2 Organisering og beskrivelse av området vann, avløp og renovasjon Figur 1: Administrativ organisering av området vann, avløp og renovasjon Rådmann Politisk sekretariat Økonomi Fellestjeneste Oppvekst Helse Teknisk fritid Sosial Næring Miljø Teknisk, næring og miljø er delt inn i sju ansvars- og arbeidsområder hvorav FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold) er ett. I internkontrollhåndbok til Snillfjord kommune gis følgende funksjonsbeskrivelse av dette området: Daglig drift og vedlikehold av bygg og anlegg (kommunale veg, vann, og avløpsanlegg), ansvar for investering nyanlegg innen eget fagfelt, ansvarlig for drift uteavdelingen, HMS arbeide - internkontroll bygg og anlegg, vedlikeholdsplan DAK,), utleie av kommunale boliger, Renovasjon (slamtømming) Funksjonsansvarlig, Teknisk, næring og miljø ansvarlig, er overordnet leder for den totale driften av eget funksjonsområde. Dette gjøres i samarbeid med driftsenhetsledere (Brann, FDV avdeling) eller fagansvarlige (jordbruk, skogbruk, byggesak, GIS) som definerer overordnet ansvar fordelt på gjøremål og oppgaver. Funksjonsansvarlig har det overordnede ansvar for kommuneplanarbeid og næringsutvikling. Den funksjonsansvarlige defineres i ledergruppen og inngår som fast medlem av - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 8

9 storforum som er det øverste administrative plan- og lederorgan i kommunen. I Snillfjord fratrådte FDV-ingeniør sin stilling i mai Per i dag har arealplanlegger i kommunen i praksis fått ansvar for driften av veg, vann og avløpsanlegg, selv om dette ikke er formelt avklart fra arbeidsgivers side. I rapporten betegnes denne person som fungerende FDV-ingeniør. Stillingen som FDV-ingeniør har vært utlyst 2 ganger, men kommunen har ikke fått ansatt noen i stillingen. Snillfjord kommune har en representant i representantskapet i HAMOS Forvaltning IKS (HAMOS) og ett styremedlem i HAMOS. Kommunen har uformelt administrativ kontakt med HAMOS vedrørende abonnentlister ved eierskifte og driftsmessige tiltak. HAMOS gjennomfører et felles administrasjonsmøte for alle eierkommunene hvor kommunen og deltar. Møtehyppigheten økes hvis det er spesielle saker vedrørende renovasjon som skal behandles. Saker blir fremmet til politisk behandling i kommunen der dette er nødvendig. Vann Snillfjord kommune har i dag tre kommunale vannverk beliggende på Sunde, Krokstadøra og Vågan. Sunde har overflate kilde, Krokstadøra har grunnvannsanlegg og Vågan har borebrønn. Krokstadøra var opprinnelig et privat vannverk som kommunen tok over i Tidligere var Ellingsbekken vannkilden. Kommunen startet så utbygging, med skifte av kilde til dagens grunnvannsoppkomme, bygging av høydebasseng og delvis nytt ledningsnett. I 2003 ble det installert UV-desinfeksjon og i 2004 nytt høydebasseng. Sunde besto av to private vannverk som kommunen overtok ca I 1992 skiftet kommunen vannkilde på anlegget og det ble bygd renseanlegg samt at det ble bygd nye hovedledninger på samme tid. I 2004 bygde kommunen nytt renseanlegg med fullrensing og høydebasseng på Hemnskjela. Avløp I kommunen er det bygd kommunale avløpsanlegg der hvor det er kommunale boligfelt, samt at det er kommunale anlegg til offentlig opparbeidet industriområde på Sunde og Krokstadøra. Videre er det bygd ut kommunalt avløpsanlegg for Krokstad og Aa, som utgjør kommunesenteret Krokstadøra. Til sammen har Snillfjord kommune i dag 7 kommunale avløpsanlegg hvor abonnenter betaler abonnementsavgift til kommunen. De kommunale avløpsanleggene er Krokstadøra, Aune, Rønningan, Sunde, Slåttavika, Ven og Vågan. Vedlegg 3 gir en nærmere beskrivelse av de ulike anleggene. Snillfjord kommune har satt bort ansvar for innsamling, transport og behandling av slam fra offentlige og private slamavskillere til HAMOS. De utfører tjenesten gjennom innleie av underentreprenør i hht. den tømmehyppighet som Snillfjord kommune som forurensningsmyndighet fastsetter. Slammet leveres til Meldal Miljøanlegg AS for kompostering. Renovasjonsordning Renovasjonsordningen i Snillfjord kommune har siden vært utført av HAMOS. HAMOS er delegert ansvar for innsamling, transport og behandling av alt husholdningsavfall i kommunen. Rottemnesset avfallsplass ble stengt for mottak av avfall fra , og ble samme år avsluttet og overdekket. Det ble i 1999 gjennomført en større miljøkartlegging i området, som viste liten grad av forurensing i grunnvannet, og anlegget vurderes derfor å ha liten risiko. Fra 2003 ble avfallsplassen stengt for mottak av slam. Alt slam er siden transportert til Meldal Miljøanlegg. Snillfjord kommune vedtok i 1996 avfallsplan for HAMOS-regionen. Denne er ikke revidert siden. HAMOS er et interkommunalt avfallsselskap som betjener innbyggere og næringsliv i disse kommunene: Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun, Rindal, Hitra, Frøya og Rennebu. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 9

10 Organisasjonskartene nedenfor viser hvordan HAMOS er organisert og selskapsstrukturen i selskapet. Figur 2. Organisering av HAMOS. Eierkommunene Hemne Agdenes Meldal Orkdal Snillfjord Skaun Rindal Hitra Frøya Rennebu REPRESENTANTSKAPET 9 medlemmer Leder: Tove Sølberg STYRET 10 medlemmer Leder: Oddbjørn Bang Klageorgan 3 medlemmer KONTAKTUTVALGET Med driftsledere teknisk/miljø Daglig leder Trygve Berdal Felles stabsfunksjoner Kontorleder Per Jostein Blokkum N/K Driftsleder Gunnar Slupphaug HAMOS ble stiftet den med 5 eierkommuner; Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Skaun ble fullverdig medlem i 1997 og i 2000 sluttet Rindal seg til samarbeidet. Hitra og Frøya kom med som eierkommuner fra og Rennebu kom med fra Snillfjord kommune har vedtatt felles renovasjonsforskrifter for HAMOS-regionen i sak Figur 2. Selskapsstruktur HAMOS. Eierkommunene HAMOS forvaltning IKS Retura HK AS - egendrift Retura ST AS - salg og marked Meldal Miljøanlegg WEE Recycling FiberNor Rekom HAMOS har vært organisert som en bestiller - utfører modell siden Bestillerselskapet er HAMOS Forvaltning IKS mens driftsselskapet er organisert i Retura HK AS; eid av HAMOS. I tillegg er et Salgsog markedsselskap, Retura Sør-Trøndelag AS, opprettet. Årsaken til denne organiseringen av selskapet var å tilpasse selskapsstrukturen til nye rammebetingelser ved å skille kommersielle og ikkekommersielle aktiviteter. Representantskapet er selskapets øverste organ og velges for en periode på 4 år i samsvar med den kommunale valgperioden. Styret velges av representantskapet og består av ett medlem fra hver av eierkommunene. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 10

11 Det er også etablert et kontaktutvalg. Dette er et administrativt arbeidsutvalg hvor representanter for kommunene møter HAMOS. Utvalget brukes som et administrativt forum for å drøfte aktuelle spørsmål mellom selskapet og eierkommunene. Daglig drift ivaretas av daglig leder med driftsleder som stedfortreder. Daglig leder er i tillegg styreleder i Retura HK og Retura ST. HAMOS forvaltning har 7,4 årsverk, Retura HK har 19 ansatte og Retura ST har 3 ansatte. I 2006 var det totalt husholdninger tilknyttet HAMOS, av disse var 418 tilknyttet Snillfjord kommune fritidsabonnementer er tilknyttet HAMOS, av disse er i Snillfjord kommune. 2 Problemstilling og revisjonskriterier I dette kapitlet beskrives utgangpunktet for undersøkelsen, problemstilling, kriterier og fremgangsmåte for innsamling og analyse av data. Videre gjør revisor rede for noen element som ikke omfattes i prosjektet. 2.1 Problemstilling Problemstillinger er de undersøkelsesspørsmålene som revisor har valgt å bygge undersøkelsen på. Med utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling og innhentet informasjon i planleggingsfasen har følgende problemstillinger blitt valgt for undersøkelsen: Har Snillfjord kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse 3 delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? Delproblemstilling 2: Hvordan er gebyrsnivået innenfor VAR-området i Snillfjord kommune sammenlignet med generell kostnadsutvikling? Delproblemstilling 3: Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området i Snillfjord kommune sammenlignet med gebyrnivå i andre sammenlignbare kommuner? I prosjektet har revisor valgt å se vann, avløp og renovasjon enkeltvis. Gebyrene for vann og avløp fastsettes i forbindelse med budsjett i kommunestyret på slutten av året forut for avgiftsåret, og Snillfjord kommune praktiserer selvkost på vann og avløp. For renovasjon utføres tjenesten av det interkommunale selskapet HAMOS som ivaretar renovasjonsoppgavene på vegne av eierkommunene. HAMOS fastsetter renovasjonsavgiftene basert på selvkostberegninger og kommunestyret vedtar avgiftsnivået på dette området etter gjeldende regelverk. I vedtektene til HAMOS slås det fast at selskapet skal fastsette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i eierkommunene. Det er mao. den samlede situasjonen i 10 kommuner som er bestemmende for fastsetting av renovasjonsgebyret i Snillfjord kommune. 2.2 Avgrensning Vann, avløp og renovasjon reguleres av en rekke lover og forskrifter og lovmessige krav er sentral i problemstillinga i dette prosjektet. Revisor ønsker å gjøre oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav på området. Revisor vil og presisere at prosjektet omfatter kommunale anlegg; ikke private. Vi har valgt å holde innsamling og tømming av slam utenfor prosjektet, likeledes renovasjon av fritidseiendommer. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 11

12 Revisor har i prosjektet ikke vurdert kalkylene for beregning av selvkost. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier utgjør målestokken i forvaltningsrevisjon. Revisjonskriterier skal hentes fra autoritative kilder, det vil si kilder som har myndighet til å uttale seg om hvordan forholdene skal være på et område. Kilder for kriterier kan være lover, forskrifter og vedtak fattet av kommunestyret. Styrende dokumenter som avtaleverk, internt regelverk, interne styringsdokumenter, som f.eks. strategiplan, kan også være utgangspunkt for revisjonskriterier. Funnene i prosjektet sammenholdes med revisjonskriteriene, og på denne bakgrunn foretar revisor vurderingene. I dette kapitlet vil vi knytte kriteriene til hver enkelt delproblemstilling. Revisjonskriterium for delproblemstilling 1: Kommunen sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover og forskrifter. Vann: For : Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Avløp LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. For nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). For avløp er formålet med forskriften å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Renovasjon LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Lovens formål er beskrevet under Avløp FOR nr 1702: Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal kommuner, Sør-Trøndelag. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Forskriftene gjelder også avfallsgebyr. Revisjonskriterium for delproblemstilling 2: Gebyrene innen VAR-området i Snillfjord kommune måles mot konsumprisindeks i perioden Revisjonskriterium for delproblemstilling 3: Gebyrene innenfor VAR-området i Snillfjord kommune måles mot gebyr i andre sammenlignbare kommuner samt gruppegjennomsnitt for Utdypende kriterier vil fremkomme i kapittel 4, 5 og 6 som omhandler prosjektets problemstillinger. 3 Gjennomføring og metode Denne undersøkelse bygger på gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører VAR-tjenesten i Snillfjord kommune i perioden Dette gjelder bl.a. internkontrollhåndbøker, gebyrregulativ, regnskap og årsbudsjett, årsmeldinger og dokumnet vedrørende vann- og avløpsanlegg. Revisor har innhentet tallmateriale fra Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks og Kostra-rapportering (se vedlegg 2). - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 12

13 En sammenlikning av gebyrnivå benyttes som en måleparameter for kommunens kostnader knyttet til tjenesten. Dette forutsetter at kommunene har prissatt tjenesten til selvkost. Ettersom regelverket tillater at gebyrene for vann og avløp settes lavere enn selvkost, vil noen kommuner kunne ha et kunstig lavt gebyrnivå på sine tjenester. Sammenligningen mellom de ulike kommunene vil kunne påvirkes av en rekke geografiske og demografiske forskjeller. For å kunne sammenligne talldata fra ulike kommuner har revisor i utvelgelsen av kommuner lagt vekt på å finne kommuner med lik struktur som Snillfjord kommune i forhold til innbyggertall, størrelse og type kommune. For avløp har vi i tillegg lagt vekt på å finne andre kystkommuner å sammenligne med. Dette er viktig på grunn av ulike rensekrav for innlands- og kystkommuner. Vi tar forbehold om mulig feilrapportering. Rapporten bygger på dybdeintervju med tre av kommunens ansatte med ansvar for vann, avløp og renovasjon i tillegg til at økonomileder har vært behjelpelig med tallmateriale. Revisor har intervjuet daglig leder HAMOS og førsteinspektør ved Mattilsynet. Alle referat fra intervjuene er verifisert av de intervjuede. Revisor har også hatt flere oppfølgingssamtaler med noen av informantene. I tillegg til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor har en prosjektmedarbeider deltatt i prosjektet, og en styringsgruppe på to personer har kvalitetssikret ulike deler av undersøkelsen. 4 Er VAR-tjenestene i tråd med krav på området I dette kapitlet vil vi presentere resultat av datainnsamling vedrørende hvorvidt Snillfjord kommune oppfyller krav i regelverk på område vann, avløp og renovasjon. Dette er temaet i delproblemstilling Vann Nærmere om revisjonskriteriet Det er drikkevannsforskriften som er styrende for bestemmelser omkring drikkevann. Forskriften gjelder i prinsippet uavhengig av hvem og hvor mange det leveres drikkevann til. Noen begrensninger er det imidlertid, og det stilles krav om godkjenning for vannuttak til minst 50 personer eller minst 20 boliger/hytter. I tillegg er egen vannforsyning til barnehage, skole og helseinstitusjoner godkjenningspliktig Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Når anlegget godkjennes må det oppfylle krav til lov og forskrift. Oppfølging, kontroll og revisjon av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. Nedenfor gjengir vi de krav i drikkevannsforskriften som blir omhandlet i denne rapporten: Kap Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker Kap Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. Kap Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.... også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Kap Krav til kvalitet. Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 13

14 Kap Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Kap Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet Datainnhenting I dette kapitlet presenters resultat fra datainnhentingen vedrørende krav knyttet til område vann. Kvalitet, mengde, leveringssikkerhet og beredskap Som nevnt innledningsvis har Snillfjord kommune tre kommunale vannverk; på Sunde, Krokstadøra og på Vågan. På Sunde er vannkilden overflatevann, på Krokstadøra er vannkilden grunnvann og på Vågan har de borebrønn. Krokstadøra var opprinnelig et privat vannverk som kommunen tok over i Kommunen startet så utbygging, med skifte av kilde til dagens grunnvannsoppkomme, bygging av høydebasseng og delvis nytt ledningsnett. I følge fungerende FDV-ingeniør er det i dag noe problemer i kummene som følge av manglende avstemplinger og utskifting av sluser. Det er de senere årene foretatt etablert avskjærende grøfter for overflatevann rundt kilden, montert UV-agregat i pumpehus og bygd nytt høydebasseng på vannverket. Sunde besto av to private vannverk, som kommunen overtok ca I 1992 skiftet kommunen vannkilde på anlegget. Og det ble bygd et renseanlegg med siling og kloring og tank samt at det ble bygd nye hovedledninger på samme tid. I 2004 bygde kommunen nytt renseanlegg med fullrensing og høydebasseng på Hemnskjela. Kommunen har ikke fått klage på vannkvaliteten etter denne tiden. Siling og kloringsanlegg er inntakt, og kan benyttes for desinfeksjon ved driftsstans i den nye renseprosessen. Alle anleggene er godkjenningspliktige. Sunde vannverk er godkjent, Krokstadøra er plangodkjent og Vågan er foreløpig registrert. At Krokstadøra er plangodkjent innebærer at kommunen har søkt om godkjenning og venter på behandling av søknad fra Mattilsynet. For Vågan vannverk har ikke kommunen søkt om godkjenning, og i følge Mattilsynet oppfyller heller ikke Vågan vannverk de krav som stilles til godkjenning, uten installasjon av tilpasset renseanlegg eller valg av ny kilde. Mattilsynet har avventa avklaring på framtidig bruk av skolebygning som vannverket forsyner, og har ønsket at kommunen selv skal komme med forslag til løsning. Mattilsynet vurderer nå å fremme formelt krav med tidsfrist og de forventer at kommunen tar tak i denne situasjonen. Krokstadøra: Kommunen har et basseng på 280 kubikk, Det er anbefalt et basseng på 400 kubikk hvis boligfeltet blir fult utbygd. Hvis anlegget får lekkasje får kommunen i følge fungerende FDV-ingeniør problemer med kapasitet på bassenget, og anlegget mangler reservevann. Det er dårlig beredskap i forhold til lekkasjer og dette begrunnes med manglende omkjøringsmuligheter/reservevannsmagasin. Kommunen har og problem ved driftsstopp, og har ikke mulighet til å kjøre ut vann. Bassenget leverer vann i 2 døgn. Kommunen får og problemer ved strømstans og mangler strømaggregat for vannverkene; det er ikke montert nødstrømsaggregat i pumpestasjon. Dette kan medføre at kommunen må stenge hele anlegget. Ved vanlig drift leveres tilstrekkelig mengde vann og kvaliteten er bra. Det tas prøver en gang i måneden, og prøvene er innenfor kravene for drikkevannet. Sunde: Råvatnet har et høyt fargetall og ph utenfor grenseverdiene, når vannet leveres etter rensing er dette innenfor grenseverdiene. I perioder har kommunen hatt problemer med drift av anlegget, noe som har medført feil verdier for ph og aluminium. Kapasiteten på anlegget er det dobbelte av det kommuen har behov for i dag i daglig drift. Kommunen har ikke reservevannskilde, høydebassenget kan serve abonnentene i 1. døgn. Fungerende FDV-ingeniør påpeker også at det er mulig kommunen burde hatt magasin på Sunde samt ekstra sjøledning mellom Sunde og Hemnskjela for å sikre levering av vann. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 14

15 Vågan: Har borehull (ca. 80 m dypt) hvor inntakspumpen er plassert på 30 meters dybde. Dette er for å unngå innsig av leirvann noe som reduserer kvaliteten i anlegget. I vannet er det sporer av leire og målingene viser at det er høyt fargetall og ph selv om disse er innenfor verdiene. Metallinnhold er og høyt og kvaliteten er mindre bra. Vannanlegget mangler reservevann, det er kun utkjøring av vann som er løsningen. Anlegget har heller ikke to barrierer som det er krav om. Det er mistanke om at overflatevann lekker inn i borehullet ved mye nedbør. Generelt om Sunde og Krokstadøra vannverk sier fungerende FDV-ingeniør at kommunen har egne driftsplaner som beskriver hvilken aktivitet som skal gjennomføres og når denne skal utføres på hvert anlegg. Kommunen tar vannprøver som sendes Mattilsynet en gang i måneden. I tillegg tar kommunen prøver en gang i uka på Sunde vannverk for intern kontroll. Resultatene loggføres manuelt og avviksloggen ligger på anlegget. Ved avvik gjennomføres tiltak på renseanlegget i samsvar med disse. Per i dag mangler kommunen en sentral person for å overvåke dette området og eksempelvis loggføre resultat i et sentralt system. I følge driftsansatte hadde en bærbar pc med tilgang til å koble seg på de enkelte anleggene for å forenkle driftsovervåkningen og rapportering og oppdatere seg på status for de enkelte anleggene vært til god hjelp. Frakting av drikkevatn er i følge driftsansatte en alternativ reserveløsning. Kommunen kan benytte seg av tre tanker på Hitra. Videre sier driftsansatte at kommunen har en avtale med Hemne kraftlag som garanterer aggregat ved strømbrudd, men... det er ikke laget et opplegg for å koble disse til vannanleggene, så om dette vil fungere er usikkert. Leverandørene av renseanlegg på Sunde vannverk er fra Sandefjord. Leverandør kan fjernstyre anleggene, men siden leverandør kan være fraværende i høytiden og anleggene ikke kan kjøres manuelt, skaper dette usikkerhet blant de driftsansatte. Driftsansatte påpeker og at de ikke er med på utforming av anleggene før disse er operative og kommenterer dette på følgende måte: Dette er uheldig. Vi bør være med i prosessen underveis for bedre å legge til rette for vedlikehold av anleggene. Kommunen har ikke vedlikeholdsplaner for ledningsnettet og kontroll av kommer og kommunen mangler en risiko og sårbarhetsanalyse for vannanleggene. I følge driftsansatte er slusene på ledningsnettet på Krokstadøra vannverk dårlige og ikke holdbare i dag, de består av jernrør som ruster og kan ikke stenges. De sier videre at Kommunen burde hatt flere sluser for mulighet til omkjøring ved brudd på ledningsnettet. Vi er usikre på å gå ned i disse slusene fordi de er farlige. Kommunen har driftsovervåkningssystem på Sunde og Krokstadøra vannverk, med alarmmelding til 3 personer. Kommunen har ingen beredskapsvakt utenfor ordinær arbeidstid utrykning vurderes i forhold til melding, og i følge driftsansatte stiller de opp frivillig dersom de har anledning til det, de kan imidlertid beordres ut. Dette medfører i følge fungerende FDV-ingeniør en dårlig beredskap. Mattilsynet hadde revisjon av Krokstadøra vannverk Av 5 avvik er 4 lukka 1. Ett avvik, Mangelfull beredskapsplan, har kommunen fått utsatt frist på. Mattilsynet sier i intervju at de antar at avviket hadde vært lukka dersom alle stillinger tilknytta dette området hadde vært besatt. Kommunen har internhåndbok for vann. Opplysningsplikt Kommunen får melding om resultatene av vannprøvene som lagres i saksbehandlingssystemet. Ved spørsmål fra kundene kan kommunen enkelt sjekke kvaliteten på vann. Ved behov varsles kundene 1 Det vil si at forholdet er utført i henhold til gjeldende bestemmelser. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 15

16 både ved at hver enkelt kunde blir oppsøkt personlig, de blir varslet ved telefon eller ved brev. Rådhusposten blir og brukt for å informere kunder og det blir også lagt ut informasjon på nettet. Vannkilde og vannbehandling På Sunde har kommunen klausulert området rundt vannanlegget. Områder for drikkevann er i arealplanen lagt som LNF-område med restriksjoner. Kilden på Krokstadøra er inngjerdet. På Vågan ligger anlegget i et planteområde som ikke er klausulert. Området er ikke regulert. Vannbehandlingsanlegg på Sunde er ved koagulering og filtrering i oppstrømsfilter, UV, ph-justering. Siling og kloring er som reserve. På Krokstadøra er det sil og UV; klordosering i beredskap Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. På Sunde bruker kommunen PAX og lut og dette er godkjent av Mattilsynet. 4.2 Revisors vurdering I dette kapitlet vurderer revisor innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriteriet om at vannforsyning skal oppfylle krav i lov og regelverk. Revisors vurdering av hvorvidt Snillfjord kommune oppfyller krav i lov og regelverk er ikke entydig og situasjonen ved de tre kommunale vannverkene er ulike. Kvalitet, mengde, leveringssikkerhet og beredskap Vågan vannverk er ikke i samsvar med krav i lov til kvalitet ved at vannkvaliteten er mindre bra, og anlegget har heller ikke to barrierer som det er krav om. Vannanlegget mangler også reservevann. Snillfjord kommune bør etter revisors vurdering legge til rette for vannanlegg i forhold til framtidig bruk. Ved Krokstadøra vannverk oppfylles lovkrav knyttet til vannkvaliteten. I forhold til krav om leveringssikkerhet vil kommunen kunne få problemer ved strømstans. En slik situasjon kan medføre at hele anlegget må stenge. Dette anlegget mangler også reservevann. Sunde vannverk oppfyller også etter revisors vurdering krav i lov til vannkvalitet. Kapasiteten på anlegget er god, men heller ikke dette anlegget har reservevannskilde. I forhold til leveringssikkerhet vurderer revisor det som positivt at Sunde og Krokstadøra vannverk har egne driftsplaner. Rutiner knyttet til prøvetaking både til internt bruk og for oversendelse til Mattilsynet vurderes av revisor til å være gode og er i samsvar med krav i lov til kvalitet. For revisor ser det imidlertid ut til at en manglende besatt stilling preger oppfølgingsarbeidet på dette området og det kan påvirke både kvalitet og leveringssikkerhet. Generelt vurderer også revisor leveringssikkerhet knyttet til reservevannsituasjon som usikker; hvorvidt frakt av reservevann i tanker er tilstrekkelig er revisor usikker på. Leveringssikkerhet påvirkes også av situasjon ved strømbrudd og denne vurderes som noe sårbar. Revisor vurderer det som uhensiktsmessig å ha en avtale som garanterer aggregat ved strømbrudd, men samtidig ikke være sikker på om dette fungerer ved å ikke ha et opplegg for å koble disse til vannanleggene. En risiko- og sårbarhetsanalyse ville sannsynligvis vært et nyttig hjelpemiddel for kommunen. I forhold til utforming av anleggene kan det generelt også være grunn til å påpeke at involvering av driftsansatte i en prosess kan være hensiktsmessig og føre til bedre resultat på de fleste områder. Revisor vurderer det som utilfredsstillende i forhold til leveringssikkerhet at slusene på ledningsnettet på Krokstadøra vannverk er av en slik kvalitet at driftsansatte føler usikkerhet ved å jobbe med dem. Kommunen mangler beredskapsplaner og har ingen beredskapsvakt utenfor ordinær arbeidstid. Et system basert på at driftsansatte stiller opp frivillig vurderes av revisor til å være for svakt i forhold til krav til leveringssikkerhet i lovverk. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 16

17 Opplysningsplikt Revisors vurdering er at Snillfjord kommune har gode rutiner i forhold til krav i lov til opplysningsplikt både ved henvendelse fra kunde til kommuneadministrasjon og henvendelse fra kommune til kunde. Vannkilde og vannbehandling Ved Krokstadøra og Sunde vannverk oppfyller etter revisors vurdering, kommunen krav til vannkilde og vannbehandling. Ved Vågan oppfylles ikke dette kravet. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. På dette området oppfyller Snillfjord kommune krav i lovverk. 4.3 Avløp Nærmere om revisjonskriteriet Forurensningsloven Kap. 4 omhandler særlige regler om avløpsanlegg. I 24. drift og vedlikehold av avløpsanlegg står følgende: Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Kapitel 6 i samme lov omhandler akutt forurensning 2 og gir følgende krav knytta til beredskapsplikt og beredskapsplaner: 40. (beredskapsplikt): Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. 41. (beredskapsplaner) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette at det for virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal legges fram en beredskapsplan til godkjennelse. Planen skal gi retningslinjer for hva som skal gjøres ved akutt forurensning og den skal fornyes etter behov. Forurensningsforskriftens kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. I 12-7 fremgår: Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Forskriftens kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn pe til sjø. I tillegg til krav beskrevet i 12-7 stiller 13-6 blant annet følgende krav for denne type bebyggelse: Den ansvarlige skal som en del av internkontrollen ha en samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal inkludere eventuelle lekkasjer av betydning Datainnhenting I dette kapitlet presenters resultat fra datainnhentingen vedrørende krav knyttet til område avløp. 2 Med akutt forurensning menes forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av denne lov. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 17

18 Som vi skrev innledningsvis har Snillfjord kommune i dag 7 kommunale avløpsanlegg hvor abonnenter betaler abonnementsavgift til Snillfjord kommune. De kommunale avløpsanleggene er Krokstadøra, Aune, Rønningan, Sunde, Slåttavika, Ven og Vågan. Av disse har Rønningan, Slåttåvika og Vågan under 50 pe; Krokstadøra, Aune, Sunde og Ven har over 50 pe. Drift og vedlikehold avløpsanlegg Snillfjord kommune har følgende driftsavtaler knyttet til eksterne leverandører innen avløpssektoren: ITT-Flygt: Ettersyn og vedlikehold av avløpspumper Bentax: Luktreduksjonssystem for Krokstad APS Ing. firma Paul Jørgensen AS Driftsovervåkning vann- og avløpsanlegg Kommunen har slamavskillere på alle avløpsanlegg og tømming av tankene utføres av HAMOS. Det er kommunen som bestemmer tømmefrekvens og den er avhengig av kapasiteten på det enkelte anlegget. Avløpsnettet Fungerende FDV-ingeniør sier i intervju at i hovedsak består ledninger av pvc fra 1980-årene. På Krokstadøra ligger det noen sementledninger. Nettet er i hovedsak i bra stand. Kommunen kan ved mindre utvidelser av eksisterende hovedledningsnett ha tilknyttet flere eiendommer. Vann og avløp ligger i samme grøft, så ved lekkasje kan det skje forurensning. Tegningene viser at avløp skal være lagt nederst og vann øverst; dersom dette stemmer, er dette forholdet i orden. I følge driftsansatte ble slamavskillere og pumpestasjon for kloakk fra Aunlia boligfelt bra prosjektert og utformet for vedlikehold av anlegget. Beredskapsplaner burde imidlertid vært utarbeidet ved prosjektering av anleggene. Beredskapsplikt og beredskapsplaner I intervju sier fungerende FDV-ingeniør og driftsansatte at kommunen har en driftsovervåkning av avløpsstasjonene med pumpesump. Driftsansatte får alarm via mobil hvis det er feil på anleggene. Kommunen mangler vaktordning på helg og helligdag og man kan risikeres at driftsansatte på driftavdelingen ikke er tilgjengelig. Det er satt av kr til bakvaktordning i driftsbudsjettet i 2007, men ikke inngått avtaler med arbeidsgiver om dette.. Fungerende FDV-ingeniør sier at kommunen mangler beredskapsplaner. Vi er en liten kommune med mindre muligheter for store utslipp. I kommunen kjenner vi alle og det er enkelt å ringe for å forhindre/redusere utslipp. Fungerende FDV-ingeniør ser noen fordeler med beredskap som beskriver anleggene og kontaktpersoner for ulike tiltak ved driftstopp interkontrollsystem. Han sier videre at kommunen mangler internhåndbok for avløp. I intervju sier driftsansatte sier at Det er internkontrollperm på de ulike anleggene hvor leverte tjenester og kontaktpersoner er beskrevet. Rutiner på arbeidsoppgaver og når de skal gjøres, er også skrevet, disse må kviteres ut av driftspersonell. Som vi skrev i kap Nærmere om revisjonskriteriet, er det et tilleggskrav for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn pe til sjø. Tilleggskravet er at den ansvarlige skal som en del av internkontrollen ha en samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal inkludere eventuelle lekkasjer av betydning. I følge fungerende FDV-ingeniør mangler kommunen oversikt over dette. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 18

19 4.4 Revisors vurdering I dette kapitlet vurderer revisor innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriteriet om at avløp skal oppfylle krav i lov og regelverk. I forhold til krav i lov knyttet til drift og vedlikehold av avløpsanlegg og avløpsnett, kan det være positivt at kommune har inngått driftsavtaler på området. Dersom den faktiske situasjon vedrørende legging av vannrør og avløpsrør stemmer med tegningene, ser det for revisor ut til at kommunen har god kontroll over daglig drift og vedlikehold av avløpsanlegg og avløpsnett. Dette er i tråd med lovkrav. Det ser også ut til at nettet har god kapasitet med mulighet for å knytte til seg flere eiendommer, også dette er i samsvar med krav i lov. I forhold til krav i lov knyttet til beredskapsplikt vurderer revisor det i samsvar med lov at kommunen har driftsovervåking av avløpsstasjoner med pumpesump, og midler til bakvakt vurderes til å være i tråd med lovkrav. Selv om Snillfjord er en liten kommune med mulighet for rask kommunikasjon, vurderer allikevel revisor at det ikke er i tråd med lov vedrørende beredskapsplikt at kommunen ikke har beredskapsvakt utenom normal arbeidstid. Revisor vurderer beredskapsplaner som et hjelpemiddel kommunen kunne hatt nytte av selv om det i lov står at forurensingsmyndighet kan fastsette at det skal legges fram en beredskapsplan. Snillfjord kommune oppfyller ikke forpliktelser knyttet til bestemmelser om samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. 4.5 Renovasjon Nærmere om revisjonskriteriet Forurensingsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Nedenfor gjengir vi de krav i forurensingsloven som blir omhandlet i denne rapporten: Kap Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås (håndtering av spesialavfall) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte (avfallsgebyr)...kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. FOR nr 1702: Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal kommuner, Sør- Trøndelag. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 19

20 av den kommunale renovasjon. Nedenfor gjengir vi de krav i forskriften som blir omhandlet i denne rapporten: I forskriftens 5. Kildesortering av forbruksavfall står blant annet at kommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting. Videre at: Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. I forskriftens 8. Oppsamlingsenheter står det blant annet at kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsbeholdere som skal benyttes, og at disse skal være av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Det står videre at abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstørrelsen. I 9 Plassering av Oppsamlingsenhetene gis det anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Det står i samme at kommunen mot et pristillegg kan inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta og at renovatøren skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl Kompostering m.m. gir mulighet for abonnenter til å inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, så som levering til egen gjødsellager, avfallskvern m.m. kan likestilles med. I 13 Renovasjonsgebyr gis det en beskrivelse av gebyrdifferensieringen. Der står at kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg 15. beskriver kommunens plikter på følgende måte: Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokker kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe m.h.t. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte Datainnhenting I dette avsnittet presenteres data fra dokumentgjennomgang og intervju med daglig leder HAMOS. Dataene er også hentet fra forvaltningsrevisjon av VAR-området i kommunene Meldal, Orkdal og Skaun som Revisjon Midt-Norge gjennomførte i 2005/2006. Det har vært endringer av tjenesteinnhold i løpet av det siste året knyttet til innsamling av plast direkte fra abonnentene. Dette ble igangsatt januar HAMOS står for innhentingen av husholdningsavfall for kommunen. Det plasseres ut to beholdere til hver abonnent for papir og restavfall. I tillegg får hver abonnent tildelt egne sekker for sortering av plast. Restavfallet innhentes hver 14. dag, mens papiravfallet sammen med plast innhentes hver 4. uke. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 20