Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Transkript

1 Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Frøya kommune November 2006

2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Frøya kommunes kontrollutvalg i perioden Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Anne Gråberg Ansvarlig forvaltningsrevisor Inge Storås Prosjektmedarbeider - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 2

3 0) Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 16/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Utforming av problemstillinger har skjedd i dialog med kontrollutvalgets sekretariat. Problemstilling for undersøkelsen har vært følgende: Har Frøya kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? Vurderinger har vært gjort etter følgende kriterier: I. Frøya kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og i kommunens leveringsvilkår. II. Kostnadene innen VAR-området i Frøya kommune måles mot konsumprisindeks i perioden III. Kostnadene innenfor VAR-området i Frøya kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang og intervju med nøkkelpersoner. Konklusjon på delproblemstilling 1 er at VAR-tjenestene i Frøya kommune oppfyller krav i lov og regelverk: Innen området vann tilfredsstiller Frøya kommune krav til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Kommunen tilfredsstiller også kravene til opplysningsplikt og beredskap. Innen området avløp tilfredsstiller Frøya kommune krav til drift og vedlikehold av avløpsanlegg og krav for avløpsnett. Innen området renovasjon tilfredsstiller Frøya kommune via HAMOS Forvaltning IKS, krav til innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. HAMOS har utfordringer i forhold til ytterligere utbygging av sorteringssystemet. Utsortering av plast og behandling av våtorganisk/septisk slam er eksempel på dette. En utvidelse av tjenestetilbudet vil blant annet måtte veies mot økte gebyrer og oppnådd miljøresultat. Fra utvides kildesorteringstilbudet og alle husstander får utdelt sekker til plastemballasje. Revisors vurdering er at Frøya kommune, via HAMOS, oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester. Konklusjon på delproblemstilling 2 vedrørende kostnadsutvikling for VARtjenestene målt mot konsumprisindeks i perioden er ikke entydig: Den prosentvise økningen i gebyrer for vann i Frøya kommune er vesentlig høyere enn utviklingen i konsumprisindeksen. I denne perioden økte prisindeksen med 2,08 % mens Frøya kommune hadde - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 3

4 en økning på 9,3 %. Vi ser imidlertid at kommunens utgifter er større enn kommunens inntekter på området. Dette viser at gebyrregulativet for vann er satt for lavt i perioden I forhold til konsumprisindeks har Frøya kommune en høyere prosentvis kostnadsutvikling innen avløpssektoren. I forhold til kommunens utgifter kan det se ut til at dette prisnivået er nødvendig. Den prosentvise økningen i gebyrer for renovasjon i Frøya kommune er jevnt over litt høyere enn konsumprisindeks for landet. Unntak er år 2001 hvor økning er markant høyere i forhold til prisindeks. HAMOS har i løpet av perioden 2000 til 2005 gjennomført årlige avsetninger til fond. Dette kan indikere at gebyret skulle vært holdt på et lavere nivå. Konklusjon på delproblemstilling 3 er heller ikke entydig for de tre tjenesteområdene: Frøya kommune har siden etablering av kommunalt vannverk satset på kvalitet, leveransesikkerhet og høy tilknytningsgrad blant husstandene. Kommunen har noen utfordringer med hensyn til øyrekka som betinger større investeringer. I tillegg har kommunen en næringsmiddelindustri som stiller strenge krav til vannkvalitet og leveringssikkerhet. Gjennom den satsningen kommunen har gjort og gjør på vannsektoren blir en ikke nødvendigvis best i klassen på årsavgift og investeringskostnader. Kommunen har imidlertid rent og godt vatn som et fortrinn. Dette gjelder spesielt ved etablering av næringsmiddelvirksomhet. Revisor vurderer kommunens årsgebyr for avløp på kr som en av de laveste sammenlignet med de andre kommunene og landsgjennomsnittet. Kapitalutgiftene og driftsutgiftene for avløp er lave. Tilknytningsgraden av innbyggere på det kommunale avløpsnettet er høyt. Kommunen er i en heldig stilling, da kystkommuner har mindre krav til rensing sammenlignet med innlandskommuner. Dette får vesentlig betydning på årsgebyret. Uten renseanlegg får kommunen mindre vedlikeholdskostnader til lønn og driftsmidler. Det som har størst betydning er at kommunen slipper unna store kostnader med investeringer i renseanlegg. Kommunen har imidlertid ambisjoner om større fokus på avløpssektoren med ny rammeplan, beskrivelse av HMS og håndbok intern kontroll. Kommunen har opprettet ny stilling som driftsingeniør til å jobbe med bl.a. dette. Renovasjonstjenesten er for de fleste kommuner organisert i egne interkommunale selskaper. Disse selskapene har igjen et utstrakt samarbeid på utvikling av tjenesteområdet. Prisene mellom selskapene er ganske sammenfallende, men sluttprisen til forbruker varierer noe da noen kommuner har påslag i prisen. Frøya kommune er med kr ( ) i årsgebyr for renovasjon litt over gjennomsnittet for kommunene. Tjenesteindikatorene utdyper tjenesteinnholdet. Frøya kommune er på gjennomsnittet på dette området selv om indikatorene varierer noe fra kommune til kommune. HAMOS utmerker seg på et område ved å ha større grad av differensierte gebyrsatser. Dette gir innbyggeren større grad av valgfrihet ift tjenesteinnhold. I forhold til miljøresultat har Frøya mer husholdningsavfall enn snittene. Når det gjelder kilo utsortert husholdningsavfall og andel husholdningsavfall utsortert for gjenvinning ligger Frøya sammen med Hitra langt under både snitt og de øvrige kommunene. Hitra og Frøya var ikke en del av HAMOS i Det er derfor sannsynlig at andel utsortert husholdningsavfall blir økt som følge av endret tjenestetilbud i HAMOS. Revisors vurdering er at årsgebyr for renovasjon i Frøya kommune jevnt over ligger likt med sammenlignbare kommuner og sammenlignbare gjennomsnittsgrupperinger. Revisor kan ut fra denne sammenstillingen konkludere med at Frøya kommune har en VAR-tjeneste som tilfredsstiller krav til regelverk. Det kan stilles spørsmål ved om Frøya kommune tilfredsstiller kravet til kostnadseffektivitet innen området vann. Innen området avløp tilfredsstiller kommunen kravet til kostnadseffektivitet. Innen området renovasjon er funnene ikke entydige og revisor kan ikke konkludere med at krav til kostnadseffektivitet er oppfylt. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 4

5 Ut fra det ovenstående anbefaler revisor Frøya kommune å ta en gjennomgang av kostnadseffektivitet innenfor områdene vann og renovasjon; jfr. rapportens vurderinger og konklusjoner. Revisor anbefaler Frøya kommune å ta en gjennomgang av kostnadseffektivitet innenfor områdene vann og renovasjon; jfr. rapportens vurderinger og konklusjoner. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE 0) SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN BAKGRUNN ORGANISERING OG BESKRIVELSE AV OMRÅDET VANN, AVLØP OG RENOVASJON PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER PROBLEMSTILLING AVGRENSNING REVISJONSKRITERIER GJENNOMFØRING OG METODE ER VAR-TJENESTENE I TRÅD MED KRAVENE PÅ OMRÅDET? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER ER KOSTNADENE INNENFOR VAR-OMRÅDET I SAMSVAR MED GENERELL KOSTNADSUTVIKLING PÅ OMRÅDET? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER ER KOSTNADENE INNENFOR VAR-OMRÅDET I SAMSVAR MED GJENNOMSNITTSKOSTNADER I ANDRE SAMMENLIGNBARE KOMMUNER? VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING REVISORS VURDERINGER HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER VEDLEGG 1. Kilder 2. Kommunedata 3. Kommuneinndeling Kostra 4. Definisjoner KOSTRA - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 6

7 1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I Plan for forvaltningsrevisjon for 2006 for Frøya kommune er det beskrevet: VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter på tjenestene. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Frøya kommune vedtok på møte den i KU-sak 16/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon (VAR). Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for Frøya kommune for 2006 og vedtar oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innenfor sektor for vann, avløp og renovasjon. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjektet fra kontrollutvalgets sekretariat. Tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter som er behandlet i kontrollutvalget i Frøya innen VAR-området er: Rapport vedrørende kommunale avgifter i Frøya kommune utarbeidet av Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag (VRD) i nov Her var formålet med prosjektet å Påse at kommunen har et avgiftsnivå på vann, avløp og feiing som er i henhold til selvkost, lover og regelverk på området, og at forvaltningen av selvkostfondene er i henhold til regelverket. 1.2 Organisering og beskrivelse av området vann, avløp og renovasjon Organisering Frøya kommune Organisasjonskart administrasjon VAR-tjenesten Frøya kommune per Rådmann Rådmannen stab Rådmannsteam Virksomhetsleder Teknisk fellestjenester Virksomhetsledere 15 totalt Formann (1) Driftsoperatører (2) - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 7

8 Gjennom organisasjonsutviklingsprosessen (OU) i 2005 vedtok kommunestyret i sak 03/2005 en tonivåmodell. Virksomhetsleder teknisk fellestjenester er leder for tekniske tjenester og fellesadministrasjonen. Gjennom dette er han leder for alle ansatte på rådhuset, unntatt offentlig servicekontor (OSK) og rådmannens stab. Området vann, avløp og renovasjon er tillagt ressurs fra virksomhetsleder samt 3 stillinger i 100%. I tillegg er det andel av stabsfunksjoner tilsvarende 100% stilling innen kommunal fakturering og slamtømming. Økonomiavdelingen har fakturering og innfordring. Det er ikke noe klart skille i personalressurs på hva som er fordelingen mellom vann og avløp Beskrivelse av området vann og avløp Vannforsyning i kommunen I Frøya kommune er det 3 vannverk; Frøya vannverk, Sørburøy vannverk og A/L Hamarvik vannverk. Vannverk: Frøya vannverk: Stiftet i 1986 ved overtagelse av 4 private vannverk. En videre sammenbygning i 1989 og Membranfiltreringsanlegg satt i drift i Anlegget forsyner ca abonnenter og eies av kommunen. Sørburøy vannverk: I 1996 legges sjøledning til Sørburøy. Sjøledningen ble ødelagt i 1998 etter oppankring av ukjent båt. Det bygges nytt avsaltingsanlegg i Sørburøy er definert som eget vannverk da de ikke er sammenføyd med ledningsnettet på fastfrøya. Anlegget forsyner ca 60 abonnenter og eies av kommunen. A/L Hamarvik vannverk: Privat vannverk med vannkilde Hamarvatnet. Også her er det membranfiltreringsanlegg. Anlegget forsyner ca 740 abonnenter. Avløp Avløpsnett Avløpsnettet skal avlede kloakk og overvann (regnvann og smeltevann) raskt og effektivt slik at oversvømmelser og andre problemer unngås. Ledningsnettet består av kommunale hovedledninger og pumpestasjoner samt private stikkledninger fra den enkelte eiendommen inn på hovedledningene. Avløpsanlegg: Sistranda og Flatval: Hoveddelen av det kommunale ledningsnettet er mellom Sistranda og Flatval. 90% av eiendommene i dette området er tilknyttet. Ledningsnettet er sammenføyd i 3 slamavskillere med dypvannsutslipp i sjøen. Hamarvik fellesanlegg: Betjener 80% av eiendommene i området. Her er også 3 slamavskillere med dypvannsutslipp i sjøen. Nordskaget, Dyrøy, Nesset, Flatval, Sula og Mausund: Har fellesanlegg for boliger med slamavskiller. Mausund og Sula har utslipp direkte i sjøen. Private anlegg: Ut over de kommunale anleggene er det flere enkeltanlegg og privatanlegg. Slamtømming Slamtømmingen administreres av kommunen, men kommunen kjøper tømmetjenesten fra privat entreprenør. Alle husstander/fritidsboliger med private avløpsanlegg er abonnenter. Slamtømmingen foretas etter fastsatte kjøreruter. Tømmefrekvensen for et normalabonnement er hvert andre år. Fritidsboliger deltar ikke i tvungen ordning, men tømmes ved meldt behov. I Frøya kommune er det 983 private septiktanker som er med i tvungen ordning. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 8

9 1.2.3 Beskrivelse av renovasjon Organisasjonskart administrasjon HAMOS Forvaltning IKS: Selskapsstruktur HAMOS: - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 9

10 HAMOS ble stiftet den med 5 eierkommuner; Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Skaun ble fullverdig medlem i 1997 og i 2000 sluttet Rindal seg til samarbeidet. Hitra og Frøya kom med som eierkommuner fra HAMOS har vært organisert som en bestiller - utfører modell siden Bestillerselskapet er HAMOS Forvaltning IKS mens driftsselskapet er organisert i Retura HK AS; eid av HAMOS. I tillegg er et salgsog markedsselskap, Retura Sør-Trøndelag AS, opprettet. Årsaken til denne organiseringen av selskapet var å tilpasse selskapsstrukturen til nye rammebetingelser ved å skille kommersielle og ikkekommersielle aktiviteter. Representantskapet er selskapets øverste organ og velges for en periode på 4 år i samsvar med den kommunale valgperioden. Styret velges av representantskapet og består av ett medlem fra hver av eierkommunene. Kontaktutvalg er et administrativt arbeidsutvalg hvor representanter for kommunene møter HAMOS. Utvalget brukes som et forum for å drøfte aktuelle spørsmål på et forberedende stadium. Daglig drift ivaretas av daglig leder med driftsleder som stedfortreder. Daglig leder er i tillegg styreleder i Retura HK og Retura ST. HAMOS forvaltning har 6,4 ansatte, Retura HK har 19 ansatte og Retura ST har 3 ansatte. I 2006 var det totalt husholdninger tilknyttet HAMOS, av disse var tilknyttet Frøya kommune. Kontaktflate Frøya kommune - HAMOS Virksomhetsleder teknisk/fellestjenester er miljøansvarlig i kommunen. I dette ligger også ansvar for renovasjon og renovasjonstjenesten. Kontaktutvalget, administrativt organ mellom HAMOS og eierkommunen, drøfter aktuelle saker på et forberedende stadium. Dette organet har møter fra to til seks ganger i året avhengig av aktuelle saker. Virksomhetsleder er administrativ kommunekontakt og møter bl.a. i kontaktutvalget. Frøya og Hitra kommuner stiftet Kystmiljø AS med like eierandeler i Selskapets formål var å ivareta lovpålagte oppgaver innen avfallssektoren. Fra ble det innledet et treårig driftsteknisk samarbeid med HAMOS, som også innbefattet daglig ledelse av selskapet. Fra har HAMOS overtatt samtlige aksjer i selskapet. Kommunene Frøya og Hitra er tatt opp som ordinære medlemmer i HAMOS Forvaltning IKS. Selskapets tidligere oppgaver ivaretas nå av HAMOS. Den formelle kontakten mellom Frøya kommune og HAMOS er via representantskapet i HAMOS. Kommunestyrene i eierkommunene utpeker medlemmene til representantskapet. Medlemmer i representantskapet stemmer etter antall innbyggere i eierkommunen. Fra 2006 har Frøya kommune 11 % eierandel i HAMOS. Renovasjon av fritidseiendommer Av eierkommunene i HAMOS er det Frøya, Hemne, Agdenes, Snillfjord og Hitra og som har ordning for innsamling av forbruksavfall fra fritidseiendommer. Det er hytte-/fritidsabonnementer tilknyttet HAMOS. Kommunene bestemmer selv hvilken geografiske områder ordningen skal gjelde for. HAMOS har en oppfatning av at det er behov for denne tjenesten. De mener å registrere at der det ikke er renovasjonsordning for fritidseiendommer, blir beholdere knytta til næringsliv/butikker/veivesenet raskt fylt opp av avfall fra hyttebeboere. Dette er spesielt et problem der beholderne er plassert i nærheten av større hyttefelt. Frøya kommune har i dag ca 1000 hytte-/fritidsabonnement. I løpet av de siste årene er en ny type hyttebebyggelse på vei inn. Dette er hytter med større grad av bekvemmelighet, noe som påvirker forbruksmønster. Kommunen er derfor preget av ulike hyttetyper og bruksmåter. Kommunen har lagt til rette for flere muligheter til å levere hytteavfall. Beholdere er plassert i nærheten av hytteområder eller langs veier der hytteeiere ferdes ofte. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 10

11 2 Problemstilling og revisjonskriterier 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen har vært: Har Frøya kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? 2.2 Avgrensning Som nevnt i kapittel 1.1 har fokus for denne undersøkelsen vært på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Et overbyggende prinsipp i en slik problemstilling er en vurdering av om Frøya kommune oppfyller krav i regelverk på området vann, avløp og renovasjon. I saksutredning for bestilling av forvaltningsrevisjon pekes det på at det naturlige utgangspunktet for et forvaltningsrevisjonsprosjekt av kostnadseffektivitet i VAR-sektoren, er de kommunale avgiftene som belastes hver enkelt innbygger i Frøya kommune, for så å vurdere hva man får igjen for sitt bidrag 1. I prosjektet har revisor valgt å se vann, avløp og renovasjon enkeltvis. Gebyrene for vann og avløp fastsettes i egen sak i kommunestyret (budsjettsaken), mens for renovasjon utføres tjenesten av det interkommunale selskapet HAMOS Forvaltning IKS. HAMOS Forvaltning IKS fastsetter renovasjonsavgiftene basert på selvkostberegninger og kommunestyret vedtar avgiftsnivået på dette området etter gjeldende regelverk. Kommunen skal utarbeide en etterdriftsplan for deponi på Kvisten. I K-sak 175/05 pålegger kommunestyret i møte den rådmannen å sørge for full inndekning av utgifter for etterdrift, og for 2006 er det vedtatt et påslag i renovasjonsavgiften med kr 200. For å kunne si noe om kostnadseffektivitet vil revisor kartlegge utviklingen i gebyrer over tid i Frøya kommune for å se hvordan denne samsvarer med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi har i prosjektet valgt å ha et 5-års perspektiv på dette og ser på perioden For å kunne si noe om kostnadseffektivitet for vannforsyning og avløp på Frøya er det naturlig å sammenligne ulike kommuner med hverandre. Avvik er gjenstand for en mer inngående undersøkelse. I likhet med for vann og avløp er det naturlig å avgrense undersøkelsene av renovasjonsutgiftene til husholdningenes bruk og betaling av tjenester. Dette gir det letteste sammenligningsgrunnlaget samtidig som fokuset på innbyggerne ivaretas. På tilsvarende måte som for vann og avløp sammenligner revisor renovasjonsgebyret med andre kommuner med noenlunde lik renovasjonsordning. Årsgebyr for 2005 er lagt til grunn for sammenligningen for både vann, avløp og renovasjon. Revisor har i prosjektet ikke foretatt vurdering av selvkostprinsippet. Revisor presiserer også at prosjektet ikke omfatter selskapskontroll 2 av HAMOS. 1 2 Det bør presiseres at kostnadseffektivitet for kommunens innbyggere ikke nødvendigvis innebærer det samme for kommunen som forvaltningsorgan. Kontroll med forvaltningen av eierinteressene i kommunalt eide selskaper. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 11

12 2.3 Revisjonskriterier I. Frøya kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og i kommunens leveringsvilkår. Vann Drikkevannsforskriften: Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Internkontroll mat IK-Mat rutinehåndbok, utarbeidet , sist revidert Denne er utarbeidet av kommunen og gjelder for Frøya og Sørburøy vannverk. Håndboken beskriver målsetting, organisering, tilsyn og rapportering av vannproduksjonen. Håndboken gir en god beskrivelse av internkontrollsystemet. Aktivitetsstyrende håndbok opprettet , sist revidert Denne håndboken gir en detaljert beskrivelse av anlegg og hvordan de driftes. Rutinene sikrer produksjon av rent drikkevann (kvalitetssikring) og HMS arbeidet (internkontroll). Beredskapsplan for vannforsyning Frøya kommune, utarbeidet Beredskapsplanen gir føringer for kommunens ressursdisponering når det gjelder måloppnåelse på godt vann, nok vann og sikkerhet i vann. Planen er utført av Scandiaconsult AS. Avløp LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften). Renovasjon LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal kommuner, Sør-Trøndelag. Fra er tjenesten den samme også for Frøya og Hitra. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Forskriften beskriver tjenesten på et mer detaljert nivå II. Kostnadene innen VAR-området i Frøya kommune måles mot konsumprisindeks i perioden III. Kostnadene innenfor VAR-området i Frøya kommune måles mot tilsvarende kostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden Utdypende kriterier vil fremkomme i kapittel 4, 5 og 6. 3 Gjennomføring og metode Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført i henhold til NKRFs Standard for forvaltningsrevisjon, som er gjeldende standard for god kommunal revisjonskikk i forvaltningsrevisjon i kommunesektoren. Det er en prosjektorganisering med ansvarlig revisor og revisjonsmedarbeider samt en styringsgruppe som har kvalitetssikret prosjektplan og prosjektrapport. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 12

13 Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang, intervju og analyse av statistisk materiale basert på KOSTRA-tall og konsumprisindeks fra Statistisk sentralbyrå. Dokumenter som er brukt er: Økonomiplan og årsbudsjett for Frøya kommune Årsberetninger for HAMOS Kommunale vedtak vedrørende gebyrfastsettelse Andre dokumenter som omhandler vann, avløp og renovasjon Tilsynsrapporter fra Mattilsynet Det er gjennomført intervju med virksomhetsleder teknisk fellesadministrasjon og daglig leder i HA- MOS Forvaltning IKS. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble sendt ut i forkant av intervjuet. Intervjuet ble gjennomført som besøksintervju. Det er skrevet referat fra intervjuet. Intervjuet er verifisert. Revisor hadde også noen oppfølgings- og avklaringssamtaler med aktørene. 4 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? I dette kapitlet presenteres resultat fra dokumentgjennomgang og intervju knyttet til om vann-, avløps- og renovasjonstjenestene er i tråd med krav på området. 4.1 Vann - resultat av datainnhenting I henhold til EØS-krav omfatter drikkevannsforskriften vannverk hvor flere enn 500 innbyggere er tilknyttet anlegget. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Alle godkjente anlegg oppfyller krav til forskrift og lov. Oppfølging, kontroll og revidering av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. Kommunen deltar i AS Brukerforeningen v/paul Jørgensen med kompetansebygging og informasjonsutveksling innen overvåkingssystemet for vannverk. De to anleggene som Frøya kommune eier, Frøya vannverk og Sørburøy vannverk, er begge godkjente anlegg. Kommunen har et godt utbygd tilbud innen vann og avløp. Kommunen har en streng praktisering av bygningslovens 66, med konsekvent krav om tilknytning når det skjer utbygging ledningsnettet innen vann og avløp. I tillegg til vanlig hushold og næring er det mange hytte-/fritidseiendommer. Kommunen har et tilbud om tappeposter, men flere og flere ønsker tilknytning til kommunens ledningsnett både for vann og avløp. Drikkevannsforskriften kap Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker Intervju virksomhetsleder: Frøya vannverk inkl Sørburøy vannverk forsyner 83% av abonnentene i kommunen. Kjerkdalsvatnet er privat vannkilde med klausulering for dagens tilknytting. Vannprøvene fra Kjerkdalsvatnet har høyt humusinnhold, og råvatnet må behandles før det slippes på forsyningsnettet. Eksisterende vannbehandling omfatter membranfiltrering og kalktilsetting. I tillegg er det installert kloringsanlegg på rentvannssiden som fungerer som en beredskap når resten av behandlingsanlegget ikke er i drift. Det er installert nødstrømsaggregat ved behandlingsanlegget. Vannledningsnettet er langstrakt, hovedvannledningen er 67 km, og er delt inn i 3 soner med 7 høydebasseng. Ledningsnettets hovedledninger består kun av plast. Sjøledningen over til Sørburøy er ute av drift, og Sørburøy har derfor eget avsaltingsanlegg som vannforsyning. Store deler av ledningsnettet ble skiftet ut på 80-tallet etter overtagelsen. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 13

14 Det er 24-timers driftsovervåking, der alle utestasjonene kommuniserer med driftssentralen i hovedpumpestasjonen ved Kjerkdalsvatnet og på teknisk kontor. Kommunen har fått skryt fra tilsynsmyndighetene for kvaliteten og kapasiteten i vannkilden. Kommunen har i dag en næringsmiddelindustri som har strenge krav til kvalitet på vannet. Det samme gjelder leveringssikkerhet. Kommunen har bestemmelser om målt forbruk etter vannmåler innen industri- /næringsvirksomhet. ISO sertifisering er et mål for kommunen innen rimelig tid. Revisjonsrapport Frøya vannverk. Vedtak fra Mattilsynet datert : I rapporten viser Mattilsynet til 4 observasjoner som omhandler interne rutiner, varslingsrutiner, varsling ved ombygging og utbedring av høydebasseng. Rapporten har 3 anmerkninger som påpeker forhold i beredskapsplan, parameter ved prøvetaking samt oppbevaring av vaske- og desinfeksjonsmidler. Revisjonsrapport Sørburøy vannverk. Vedtak fra Mattilsynet datert : Vi har ingen anmerkninger til Sørburøy vannverk ut over det som ble gitt under revisjonen av internkontrollsystemet 8. juni Under inspeksjonen ble også vannet prøvesmakt, uten å finne smaksfeil. Drikkevannsforskriften Kap Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. Intervju virksomhetsleder: Avhengig av alvorlighetsgrad og størrelse på geografisk området som er berørt, kunngjør kommunen via media, ved personlig oppmøte eller ved skriftlig varsling. Ved planlagte avbrudd i begrensede områder brukes personlig oppmøte eller lapp i postkassa. Ved større brudd kunngjøres dette i lokalavisa Hitra og Frøya. Kommunen kunngjør endring i pris og leveranse i lokalavis. Drikkevannsforskriften Kap Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.... også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Intervjuvirksomhetsleder: Kommunen har en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) fra Teknisk beredskap knytta til Brannvesenets beredskapsvakt på området. Vannkilden har meget god kapasitet. Kommunene jobber med å få til rundkjøring på vatnet Drikkevannsforskriften Kap Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Intervju virksomhetsleder: Kjerkdalsvatnet er klausulert for dagens tilknytting Drikkevannsforskriften Kap Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Dagens vannbehandlingsanlegg er membranfiltrering med kalktilsetting. Kloringsanlegg som beredskap. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 14

15 4.2 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om vanntjenestene er i tråd med krav på området. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Frøya kommune leverer drikkevann av god kvalitet, og anlegget har god kapasitet. Kommunen har en driftsstab med vilje og evne til å drifte et større vannverk. Det foreligger skriftlig IK-system med beskrevne rutiner for vedlikehold og beredskap. Revisors inntrykk er at påpekte avvik blir fulgt opp på en forsvarlig måte. Viser i den forbindelse til anmerkninger fra Mattilsynet, der kommunen i brev av gir en tilbakemelding på hvordan nødvendige utbedringer skal gjennomføres. Kommunen har et nytt hovedledningsnett av plast. Det er videre planlagt utskifting av all eternitt innen nær fremtid. Sørburøy avsaltingsanlegg skiftes i Kommunen har klare krav fra næringsmiddelindustrien, og vil det bygges en eksklusiv vannledning til nytt slakteanlegg for laks. Kommunen har normal tap i nettet med ca 35%. Revisors vurdering er at Frøya kommune tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Kommunen har praksis og rutiner vedrørende kunngjøringer i tillegg til at kommunens datasystem brukes på området. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene til opplysningsplikt til mottakere av vannet. Leveringssikkerhet og beredskap. Dokumentgjennomgang og intervju viser at kommunen har risikoanalyse og beredskap knyttet til området. Vannkilden har tilfredsstillende kapasitet. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene vedrørende leveringssikkerhet og beredskap. Vannkilde og vannbehandling. Frøya kommune ivaretar forpliktelser knyttet til vannkilde og vannbehandling ved at nedslagsfeltet og vannkilden er klausulert. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene for vannkilde og vannbehandling. 4.3 Avløp - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap (drift og vedlikehold av avløpsanlegg). Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. Kommunen har egenkontroll på private anlegg, mens fylkesmannen har godkjenning av industri- og næringsanlegg. Frøya kommune har i samarbeid med andre kommuner etablert Driftsassistansen AS, som er et felles kompetanseorgan for kommunene i Sør-Trøndelag innen vann- og avløpssektoren. Ved å delta i dette får kommunene rådgivning i forhold til drift. Virksomhetsleder er medlem i Kommunalteknisk forening som har kuring og informasjonsutveksling innen fagområdet. Tilsyn i kommunene er i stor grad basert på personlig fagkunnskap og lokalkunnskap. Intervju virksomhetsleder: Kommunen har totalansvar som godkjenningsmyndighet, ikke så mange enkeltsaker, men dette blir fulgt opp som en del av byggesaksbehandlingen. Kommunens avløpsanlegg er slamavskilling med dypvannsutslipp til sjøen. Kommunen har ikke krav til renseanlegg. For de små private fellesanleggene eller enkeltutslippene stilles det krav til 3-kamret septiktank med pliktig kommunal tømming. Kommunen har ikke rammeplan for avløp, men dette vil bli en prioritert oppgave for ansatt i nyopprettet stilling som driftsingeniør fra Det samme gjelder håndbok for intern kontroll og HMS. Det er - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 15

16 etablert beredskapsvakt i tilknytning til uforutsette hendelser. Avhengig av alvorlighetsgrad og størrelse på geografisk området som er berørt, kunngjør kommunen via media, ved personlig oppmøte eller ved skriftlig varsling. Kommunen kunngjør endring i pris og leveranse i lokalavis. Forurensningsforskriften Avløpsnett. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Intervju virksomhetsleder: Generelt for vann- og avløpssektoren er at det er forholdsvis nytt ledningsnett (max 25 år). Kommunen er kystkommune og har ikke så strenge krav til rensing som innlandskommunene. Hele det kommunale avløpsnettet er basert på slamavskillere med utløp til sjøen. Mausund er unntaket som har direkte avløp til sjøen på 15 m dyd. Målet er å sannere enkeltutslipp samt foreta utbedring på Mausund og Sula. Kommunen har ikke rammeplan for avløp, men med en prioritering av dette arbeidet i 2007 vil en få større fokus på området. 4.4 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om avløpstjenestene er i tråd med krav på området. Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. Kommunene har egenkontroll på anlegg og beredskapsplan samt vakttjeneste i tilknytning til uforutsette hendelser. Tilsyn i kommunene er i stor grad basert på personlig fagkunnskap og lokalkunnskap. Revisors erfaring er at Frøya kommune har personale som innehar denne kompetansen. Kommunen har praksis og rutiner vedrørende kunngjøringer. Revisors vurdering er at Frøya kommune tilfredsstiller kravene for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Kommunen har et nytt ledningsnett, og utfordringene blir å sannere enkeltanlegg slik at flest mulig blir en del av kommunens avløpsnett. Plan for arbeidet og tilsyn er i stor grad basert på basert på personlig fagkunnskap og lokalkunnskap. Revisors vurdering er at Frøya kommune tilfredsstiller kravene for avløpsnett. 4.5 Renovasjon - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 16

17 31. (håndtering av spesialavfall) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. 33. (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. 34. (avfallsgebyr) Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Intervju daglig leder HAMOS: HAMOS innhenter husholdningsavfall for Frøya kommune. Det plasseres ut to beholdere til hver abonnent for papir og restavfall. Restavfallet innhentes hver 14. dag, papiravfallet innhentes hver 4. uke. Kommunen har gjenbrukstorget RULLE som returpunkt hvor glass/metall og tekstiler kan leveres. Veglo miljøservice tar imot farlig avfall på mottakspunkt i kommunen. Det er lagt opp til en differensiering av prisen i HAMOS. Dette gjør at abonnent kan dele dunk med nabo, ha større eller mindre beholder, legge til rette for kompostering av matavfall. Abonnent kan avtale henting av beholder frem til vei utover 5 meter mot et tillegg i avgiften. Disse tiltakene gjøres for å legge til rette for avfallsreduksjon og tilpasse avfallsinnhenting til abonnentens behov. Alle abonnenter innenfor HAMOS betaler lik pris, og dette vil være gjeldende også for Frøya fra Kystmiljø AS hadde en felles pris for Frøya og Hitra frem til utgangen av Noen kommuner velger å legge til et tillegg i prisen for kostnader med kommunens egen administrasjon av denne tjenesten. Frøya kommune har fra et påslag i prisen på kr 200, jf. K-sak 175/2005. Kommunestyret pålegger rådmannen å sørge for full inndekning av kostnader med etterdrift av Kvisten (30 år). Kommunen har inngått avtale med HAMOS om etterdrift av Kvisten. Her skal utarbeides en etterdriftsplan. Intervju Daglig leder HAMOS: Vi vil få utfordringer i behandling av våtorganisk/septisk slam fremover. Dette må behandles på en annen måte enn i dag. Her avventer vi et EU direktiv på området som vil være retningsgivende for hvordan avfallet skal behandles. Vi ser at det å øke foredlingen av innsamlet avfall til et gjenbruksråstoff gir god økonomi. Reduksjon av veksten i mengden avfall blir viktig for oss fremover. Vi vurderer en utsortering av plast fra restavfallet og samle dette inn. Norsk Renholdsverks-Forening har system for behchmarking av tjenester innenfor renovasjon, vi er i dag ikke tilknyttet dette arbeidet. Vi vurderer å tilknytte oss nettverket for å kunne sammenligne oss med andre. KOSTRA har i dag sammenligningstall som kan brukes innenfor tjenester til renovasjon, men det er viktig å ha et forhold til at man sammenligner de som har ca lik tjeneste innenfor renovasjon til innbyggerne, innsamling, bosettingsmønster etc. 4.6 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om renovasjonstjenestene er i tråd med krav på området. HAMOS har på vegne av eierkommunene etablert et system for innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall (tidligere spesialavfall). Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. HAMOS har utfordringer i forhold til ytterligere utbygging av sorteringssystemet. Utsortering av plast og behandling av våtorganisk/septisk slam er eksempel på dette. En utvidelse av tjenestetilbudet vil - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 17

18 blant annet måtte veies mot økte gebyrer og oppnådd miljøresultat. Fra utvides kildesorteringstilbudet og alle husstander får utdelt sekker til plastemballasje. Revisors vurdering er at Frøya kommune, via HAMOS, oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester. 5 Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? Kostnadene innen VAR-området i Frøya kommune måles mot konsumprisindeksen i perioden Revisor har valgt å bruke tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, Tabell 255 Månedlig konsumprisindeks endringer i prosent fra året før, for å belyse denne problemstillingen. 5.1 Vann - resultat av datainnhenting Tabell 1. Gebyrregulativ for Frøya kommune i perioden Vann År Gebyr Økning i % 25% 3,6% 13,4% 4,9% 6,0% 2,8% Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 1: Økning i gebyr i med kr 1493 eller 68%. Den prosentvise økningen fra år til år varierer mye. Sammenlignet med konsumprisindeksen for landet som helhet er det i samme perioden en gjennomsnittlige prisøkningen på 2,08 %. Kommunen har en gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 9,3 %. Tabell 2. Selvkostfond Frøya kommune Vann År Produksjon av vann Distribusjon av vann Driftsutgifter Avskivninger Kalkulatoriske renter Renter Overskudd Underskudd Vi ser fra tabell 2: Kostnadene med produksjon av vann er utelukkende avskivninger på anlegg. Indirekte kostnader ligger som en del av driftskostnadene. Renter ble utgiftsført med betalte renter frem til 2003, kalkulatoriske renter fra Området vann ble drevet med underskudd i perioden Gjennom mange år har det ikke vært særlig fokus på at VASF 3 -tjenestene ble subsidiert med tildels store beløp. Dette ble tatt tak i gjennom ovennevnte og konkretisert gjennom vedtak om nye satser for Vann, avløp, septik og feiing - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 18

19 5.2 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om kostnadene innen området vann i Frøya kommune kan måles mot den generelle prisindeksen i perioden Prosentvis økning av gebyr for vann i Frøya kommune viser at kommunen hadde et avvik fra generell prisindeks fra 2000 til Vi ser imidlertid at kommunens utgifter er større enn kommunens inntekter på området. Dette viser at gebyrregulativet for vann er satt for lavt i perioden I rapport forvaltningsrevisjon Kommunale avgifter datert ble det påpekt at de indirekte kostnadene bør beregnes, fordeles og posteres på de enkelte formål innen VARF-sektoren. Det ble videre påpekt at kommunen måtte foreta en bedre dokumentert beregning av de indirekte kostnadene, da fordelingsoversikten som er satt opp er lite detaljert og at det derfor blir vanskelig å finne ut om de administrative kostnader er reelle og om de omfatter faktiske utgifter. Konklusjonen av dette viser av erfaring også fra andre kommuner at avgiftsgrunnlaget øker og at de kommunale gebyrene øker for å dekke inn dette til selvkost. Revisjonen hadde en gjennomgang av kommunens økonomifunksjon etter underskuddsåret Kommunen har i årene etter fremført underskudd spesifisert i balansen under memoriapostene. Vi ser at innen de kommunale vannavgiftene har kommunen subsidiert denne tjenesten helt frem til Kommunestyret hadde tidligere en tendens til påslagsmetoden i kommunes budsjettprosess, men skal i henhold til retningslinjer fra staten foreta en beregning som legger grunnlaget for en max pris til selvkost. Gebyrøkningen er naturlig høyere de siste år for å ta igjen dette etterslepet. 5.3 Avløp - resultat av datainnhenting Tabell 3. Gebyrregulativ for Frøya kommune i perioden Avløp År Gebyr Økning i % 10,0% 5,0% 5,0% 3,1% 3,0% 2,8% Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 3: Økning i gebyr fra 2000 til 2006, er kr 459. Den prosentvise økningen i gebyrer i Frøya kommune er høyere enn konsumprisindeksen for landet som helhet. Det er en gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 4,8%, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeks er 2,08 %. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 19

20 Tabell 4. Selvkostfond Frøya kommune Avløp ÅR Avløpsrensing Avløpsnett Driftsutgifter Avskrivninger Kalkulatoriske kostnader Renter Overskudd Underskudd 0 0 Vi ser fra tabell 4: Kommunen har ikke utgifter knyttet til renseanlegg Indirekte kostnader var på et stabilt nivå i perioden Indirekte kostnader ligger som en del av driftskostnadene.. Renter ble utgiftsført med betalte renter frem til 2003, kalkulatoriske renter fra 2004 Overskudd i 2004 og Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om kostnadene innen området avløp i Frøya kommune kan måles mot den generelle prisindeksen i perioden I forhold til konsumprisindeks har Frøya kommune en høyere prosentvis kostnadsutvikling. I forhold til kommunens utgifter kan det se ut til at dette prisnivået er nødvendig. 5.5 Renovasjon - resultat av datainnhenting Tabell 5. Gebyrregulativ for Frøya kommune i perioden Renovasjon År Gebyr Økning i % 10,5% 3,5% 3,8% 8,1% 5,0% 0,0% Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 5: I løpet av perioden 2000 til 2006 har gebyret hatt en økning på kr 539. Prosentvis økte gebyret markant fra 2000 til 2001 på 10,5 %. Prosentvis økning i gebyrer er generelt høyere enn konsumprisindeksen for landet 2,08 %. Frøya kommune var sammen med Hitra kommune en del av Kystmiljø frem til og med I denne perioden var det like gebyr i de to kommunene. Fra 2006 er Hitra og Frøya som sagt tatt opp som ordinære medlemmer i HAMOS. HAMOS har i perioden gjennomført årlige avsetninger til fond. Fondet er per utgangen av 2005 på 8,7 mill. kroner. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 20

21 5.6 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om kostnadene innen området renovasjon i Frøya kommune kan måles mot den generelle prisindeksen i perioden Den prosentvise økningen i gebyrer for renovasjon i Frøya kommune er jevnt over litt høyere enn konsumprisindeks for landet. Unntak er år 2001 hvor økning er markant høyere i forhold til prisindeks. HAMOS har i løpet av perioden 2000 til 2005 gjennomført årlige avsetninger til fond. Dette kan indikere at gebyret skulle vært holdt på et lavere nivå. 6 Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? I dette kapitlet måles kostnadene innenfor VAR-området i Frøya kommune mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner i perioden Revisor har valgt å bruke tallmateriale fra KOSTRA- rapportering fra Statistisk sentralbyrå for å belyse denne problemstillingen. Det kan ofte være hensiktsmessig å sammenligne kommuner innenfor samme Kostra-gruppering. I prosjektet har revisor også valgt å bruke kommuner innenfor andre grupperinger enn den Frøya er gruppert i. Revisor har funnet det hensiktsmessig å bruke forskjellige kommuner som sammenligningsgrunnlag for området vann, avløp og renovasjon. Frøya er plassert i gruppe 2; små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. For området vann har revisor lagt vekt på størrelse/flateinnhold i kommunen og antall innbyggere. For området avløp har revisor i tillegg lagt vekt på at kommunene er kystkommuner. Dette er et viktig element da det er svakere rensekrav for kystkommuner. Renovasjon er i stor grad preget av mangfold og variasjon, både ift rammebetingelser og tjenesteinnhold. Sammenligning av pris på området bør derfor skje med stor grad av forsiktighet. Når revisor allikevel har valgt å sammenligne pris, har vi lagt verkt på å finne kommuner som til en viss grad har likhet med Frøya kommune og HAMOS som renovasjonsselskap. I prosjektet har vi for renovasjon tatt utgangspunkt i antall innbyggere, kommunens flateinnhold og at kommunen er en kystkommune. I tillegg har vi i sammenligningen valgt å ta med nabokommuner til HAMOS sine eierkommuner; dette fordi nabokommuner gjerne har like rammebetingelser i forhold til avstand til avfallsmottak med mer. Revisor har i prosjektet brukt gebyr for 2005 i sammenligningen mellom ulike kommuner. I forhold til tjenestebeskrivelse og innhold har revisor brukt tall fra KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 21