1 av 14. Romanifolket og det norske samfunnet: følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet. Bergen, Fagbokforlaget.

Transkript

1 Romanifolket: Frå omstreifere til nasjonal minoritet Dette prosjektet vil studere korleis romanifolket i Noreg har blitt framstilt og kategorisert mellom 1970 og På 1970-talet blei romanifolket framstilt som ei gruppe omstreifere med ei rekke sosiale problem og med ein kultur som ikkje let seg sameine med det norske samfunnet. Den politiske løysinga frå styresmaktene var å delegere tiltak for gruppa til organisasjonen Norsk Misjon blant Hjemløse (NMH) for å assimilere romanifolket inn i majoritetssamfunnet. 1 I 2010 var derimot dei offentlege framstillingane av romanifolket prega av gruppa som ein etnisk minoritet innan det norske samfunnet. I 1999 fekk romanifolket status som nasjonal minoritet, noko som gav statleg stønad til tiltak for å utvikle gruppa sitt språk, kultur og identitet. Det har altså ha skjedd ei radikal endring i korleis romanifolket har blitt kategorisert og forstått i denne perioden. Dette prosjektet tar utgangspunkt i denne endringa; Korleis har kategoriseringa av romanifolket endra seg frå ei kulturell og sosial utgruppe på 1970-talet til ein nasjonal minoritet på 2000-talet? Med denne problemstillinga vil dette prosjektet gå inn i ei sentral, men lite utforska side ved norsk etterkrigshistorie; det ideologiske skiftet frå tanken om Noreg som eit etnisk og kulturelt homogent samfunn til tanken om eit fleirkulturelt og multietnisk samfunn. Tidligare forsking på romanifolket Det var først på 1990-talet at det blei gjort noko inngåande historisk forsking på romanifolket i Noreg. Ragnhild Schlüter kom i 1993 med boka De reisende. En norsk minoritets historie og kultur, som var eit forsøk på ei samla og kortfatta framstilling av romanifolket sin historie. I 1995 starta forskingsrådet eit forskingsprogram om romanifolket og det norske samfunnet, der eit av desse prosjekta var ein studie av historikar Per Haave, om steriliseringspolitikken overfor romanifolket. 2 I trebindsverket Norsk Innvandringshistorie frå 2003 er romanifolket sin historie i Noreg omhandla i fire ulike kapittel, to av historikar Knut Kjeldstadli, eit av Einar Niemi og eit av Sølvi Sogner, som til saman dekker tidsrommet frå 1500 til andre del av 1 B. Hvinden 2000: Sjå P. Haave, (2000) Sterilisering av tatere kirurgi på rasemessig grunnlag?. I: B. Hvinden (red). Romanifolket og det norske samfunnet: følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet. Bergen, Fagbokforlaget. 1 av 14

2 1900-talet. 3 Historikar Anne Minken har anlagt eit transnasjonalt perspektiv i doktoravhandlinga Tatere i Norden før Sosio-økonomiske og etniske fortolkningsmodellar frå 2009, der ho viser korleis romani grupper i Norden, frå talet og fram til 1970, har blitt forstått i ljos av to ulike fortolkingsmodellar, ei etnisk og ei sosio-økonomisk. Avhandling ser også på korleis romanigrupper blei etablert og haldt ved lag over tid. 4 I 2011 sette regjeringa Stoltenberg II ned eit utval som skal studere norske styresmakter, institusjonars, organisasjonars og andre verksemders politikk og tiltak overfor taterne/romanifolket frå 1800-tallet og frem til i dag. Utvalet skal levere sin utgreiing i mai I den tidligare historiske forskinga om romanifolket har fokuset på assimilasjonspolitikken overfor gruppa ofte dominert. Eit forhold som har vore lite belyst er korleis assimilasjonspolitikken blei avvikla og erstatta med ein ny politikk prega av idear om kulturelt mangfald. 6 I dette prosjektet vil derimot utviklinga i den minoritetspolitiske tenkinga frå assimilasjon til kulturelt mangfald vera ein viktig kontekst; kan endringa i kategoriseringa av romanifolket bli forstått i ljos av endringane innan den minoritetspolitiske konteksten i perioden? I den tidligare forskinga har det også vore lite fokus på dei sosialpolitiske argumenta bak assimilasjonspolitikken overfor romanifolket. Under avviklinga av assimilasjonspolitikken ser det ut til at sosialpolitiske argument har stått sentralt i 3 Sjå kapittel av K. Kjeldstadli, Kan fremmede egentlig bli nordmenn? og Mange samfunn i samfunnet i K. Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie, bind 2; E. Niemi, Taterne i forskningen og sivilisasjonens lys i K. Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie, bind 2; S. Sogner, Taterne eller romanifolket i K. Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie, bind 1, Oslo. 4 A. Minken 2009: 13-21; To andre transnasjonale arbeid som kan nemnast er Panu Pulma sin bok Suljetut ovet : pohjoismaiden romanipolitiikka 1500-luvulta EU-aikaan frå Pulma studerer minoritetspolitikken overfor romani/romer i Norden frå 1500-talet og fram til i dag. Det andre er Miika Tervonen sin avhandling "Gypsis", "Travellers" and "pesants". A study on ethnic boundary drawing in Finland and Sweden, c Han har studert korleis resandefolket i Sverige og roma i Finland, i denne perioden var i konstant interaksjon med lokalbefolkninga i rurale områder, noko som var sentralt for å halde ved like ulik etnisitet. 5 Eg har vore i kontakt med historikar Per Haave som sitt i romaniutvalet. Han utrykte at det i utgangspunktet ikkje ville bli noko overlapp mellom dette prosjektet og romaniutvalet sitt arbeid. 6 Arbeida til sosiologen Rune Halvorsen skil seg ut her, då han har gjort ei sosiologisk undersøking av organiseringa av romanifolk innan Taternes Landsforening, og deira strategiar i møte med styresmaktene. Halvorsen sin studie avgrensar seg til denne eine organisasjonen. Sjå R. Halvorsen, Etnisk mobilisering i en brytningstid i B. Hvinden (red), Romanifolket og det norske samfunnet; R. Halvorsen, The Paradox of Self-Organisation among Disadvantaged People: A Study of Marginal Citizenship. Dr. polit avhandling i sosiologi, NTNU; R. Halvorsen. (2004) Taternes arbeid for oppreisning og anerkjennelse i Norge. 2 av 14

3 ordskiftet. 7 Kan endringa i kategoriseringa av romanifolket blir forstått i ljos av ein sosialpolitisk kontekst? Ein konsekvens av den historiske forskinga sitt fokus på assimilasjonspolitikken er at romanifolket sjeldan har komme til syne som handlande aktørar, men derimot har blitt framstilt som offer for styresmaktene sin politikk. 8 I dette prosjektet vil framveksten av etnopolitiske organisasjonar og etnisitet som grunnlag for politisk agering bli studert, noko som vil framheve romanifolket som handlande aktørar i fortida. Ei viktig underproblemstilling er; korleis kan den skiftande kategoriseringa av romanifolket bli forstått i ljos av ein etnopolitisk kontekst? Romanifolket byrja først å organisere seg etnopolitisk på 1990-talet, noko som gjer at denne konteksten først og fremst er relevant for perioden Det vil samstundes også bli undersøkt om den etnopolitiske organiseringa på talet kan ha hatt røter til enkelte pinsemenigheter der mange blant romanifolket var aktive på 1980-talet. 9 AHKR har alt eit godt forskingsmiljø på minoritetshistorie og etnisk mobilisering. Professor i historie, Teemu Ryymin, har forska på kvensk historie og har sagt seg villig til å rettleia på prosjektet. Ved instituttet finn ein også professor Astri Andresen med forsking på samisk historie, professor Christhard Hoffman med forsking på jødisk historie, samt professor i folkloristikk, Torunn Selberg, som har forska på skogfinnane. Innspel og samanlikningar med forskinga som har blitt gjort om andre minoritetsgrupper vil vera særskilt relevant for å sette romanifolket inn i ein breiare minoritetspolitisk kontekst. Dette prosjektet vil samstundes styrke instituttet sin forsking og undervisningskompetanse om denne etniske gruppa og om viktige endringsprosessar i norsk samtidshistorie. Det er ved AHKR to forskingsgrupper der dette prosjektet vil kunne medverke med relevante bidrag og få relevante tilbakemeldingar; Steder - regioner - identitet og 7 For eksempel er det tydelege sosialpolitiske argument i Torild Skar sin interpellasjon til Stortinget, St.forh. nr. 481 ( ) Hva vil regjeringen gjøre for å bedre omstreifernes sosiale kår og lette deres integrering i samfunnet. Sosialpolitiske avveiinger er også tydelig til stade i NOU 1980: 42 Omstreiferne. Deres situasjon og samfunnets hjelpetiltak for dem, der Norsk Misjon blant Hjemløse sin særomsorg overfor romanifolket blei foreslått avvikla. 8 Eit eksempel er dei fire kapitla frå Norsk Innvandringshistorie, av Knut Kjeldstadli, Einar Niemi og Sølvi Sogner, der romanifolket i liten grad kjem til syne som historisk handlande aktørar. 9 Miljøet rundt predikanten og romani Ludvig Karlsen og stiftelsen Evangeliesenteret, som gav ut bladet Ennå er det håp, kunne vore eit utgangspunkt for å undersøkje dette. 3 av 14

4 Internasjonaliseringsprosesser i kulturelt og historisk perspektiv. Anne Minken har i sin avhandling tatt utgangspunkt i at romanifolket historisk var grensekryssarar og at det har vore tette forbindelsar mellom romani i Noreg og gruppa som i dag går under namnet resandefolket i Sverige. 10 I avhandlinga ser ho også på den svenske forskaren Adam Heymowski sin avhandling Swedish Travellers and Their Ancestry: A Social Isolate or an Ethnic Minority? frå 1969, der Heymowski har tolka resandefolket som ei sosial utgruppe skapt av historiske forhold i Sverige og med liten historisk tilknyting til sigøynarinnvandringar. Dette verka inn på seinare svenske forskarar sine tolkingar av resandefolket, der ein tok utgangspunkt i at det var ei sosial gruppe og ikkje ein etnisk minoritet. 11 Svenske styresmakter skilte også mellom tattare og zigenare og etter fleire offentlege utgreiingar på 1940-talet blei tattare sett på som ei sosial gruppe. 12 Dette endra seg etter at resandefolket i 1999 blei definert som ei undergruppe av den nasjonale minoriteten romer. 13 Det er altså nokre tydelege skilje mellom den svenske kategoriseringa og tolkinga av resandefolket og den norske av romanifolket. At dei to gruppene har hatt historisk tette forbindelsar, men i perioden har blitt forstått og kategorisert noko ulikt, gir eit godt utgangspunkt til å nytte det svenske tilfellet til ei samanlikning; Kva skil den norske kategoriseringa av romanifolket frå den svenske kategoriseringa av resandefolket i perioden? Kva kan forklare forskjellane i kategoriseringa? Prosjektet vil bringe forskinga om romanifolket og minoritetshistorie meir generelt vidare på fleire punkt; Prosjektet vil studere ein lite utforska periode i romani historia, det vil få satt avviklinga av assimilasjonspolitikken inn i ein sosialpolitisk kontekst, det vil studere prosessen frå assimilering til fleirkulturell politikk, det vil få fram romanifolket som politisk handlande aktørar og det vil sjå romanifolket i eit transnasjonalt perspektiv ved å samanlikne med resandefolket i Sverige. Teoretisk og metodisk grunnlag Metodisk vil prosjektet ta utgangspunkt ei konstruktivistisk 10 A. Minken 2009: 16, om romani som grensekryssarar sjå også Niemi 2003: A. Minken 2009: 211 & N. Montesino 2010: Rd.prp. nr.143 ( ) Nationella minoriteter i Sverige. 4 av 14

5 representasjonsanalyse. 14 I representasjonar av romanifolket vil det bli utrykkt førestillingar og tolkingar av gruppa. Ved å studere eit utval representasjonar frå ein bestemt periode vil dei førestillingane som går at og heng saman som ein heilheit utgjøre kategorien romani. Ein slik kategori må bli forstått som ein politiske konstruksjon og ved å studere representasjonar av romanifolket bør dei aktørane som har hatt makt til å skape og definere denne kategorien komme til syne og ein vil kunne plassere aktørane inn i bestemte kontekstar. Å kategorisere gruppa vil vidare vera knytt til politisk makt, ved at ein gjennom kategoriseringa former rommet for politisk debatt og praksis. Måtten romanifolket var kategorisert på vil ha forma korleis ein har tenkt politisk om gruppa. For å komme fram til den historiske meininga til representasjonane, må dei studerast i ljos av den historiske konteksten dei verka innanfor. 15 For dette prosjektet vil dei sosial-, minoritets- og etnopolitiske kontekstane bli nytta for å avdekke meininga i representasjonane og som kategoriseringa vil bli sett i ljos av. Den minoritetspolitiske konteksten er definert ut av den politikken styresmaktene førte overfor romanifolket som ein minoritet og den politiske kampen for å verke inn på styresmaktene sin politikk overfor gruppa. Den sosialpolitiske konteksten er definert ut frå politikken ført overfor romanifolket som ei gruppe med særskilte sosiale problem og utfordringar. Den etnopolitiske konteksten handlar så om politisk handling på bakgrunn av romani som ein etnisk identitet. Desse kontekstane vil kunne ha nokre felles berøringspunkt, for eksempel vil etnopolitiske aktivistar kunne argumentere for endra minoritetspolitikk frå styresmaktene, men dei vil likevel kunne avgrensast som sjølvstendige kontekstar. Kulturteoretikaren Stuart Hall sin tilnærming til stereotypiar er relevant i forhold til dette prosjektet sitt fokus på korleis ei minoritetsgruppe har blitt kategorisert. Ein stereotyp representasjon er framstillingar som reduserer romanifolket til nokre få og lett synlege karakteristikkar som blir overdrive og forenkla. Stereotype representasjonar essensialiserer, naturaliserer og stadfestar forskjellar og tydeleggjer dei symbolske grensene mellom det normale/unormale, akseptable/uakseptable og oss/dei. 16 Om eit større utval representasjonar av 14 Sjå S. Hall 1997a. 15 A. Andresen, S. Rosland, T. Ryymin & S. A. Skålevåg 2012: S. Hall 1997b: av 14

6 romanifolket frå ein periode innehar bestemte stereotype trekk, vil stereotypien kunne knytast til kategorien som gruppa blei forstått innan. Vist kategoriane var prega av stereotype forståingar av gruppa vil det gjerne speile eit asymmetrisk maktforhold mellom gruppa som var kategorisert og dei som definerte kategorien og produserte representasjonane om gruppa. 17 Sentralt i prosjektet er korleis kategoriseringa har endra seg gjennom perioden. Stuart Hall har skildra tre strategiar for å utfordre eit dominerande regime av representasjon som kan fungere som eit rammeverk i dette prosjektet. Den første strategien er ei reversering av stereotypar, der ein plasserer gruppa som har hatt ein perifer posisjon i ulike representasjonar, inn i sentrum av representasjonane sitt fokus. I tillegg vil ein forsøkje å endre tolkinga av gruppa ved å snu om på bestemte dominerande stereotypiske karakteristikkar. 18 Ved å nytte ein slik strategi vil ein ta utgangspunkt i gjeldande kategori, men forsøkje å gradvis endre innhaldet i kategorien. Ein hypotese med utgangspunkt i reverseringsstrategien er at den blei aktivt nytta mens assimilasjonspolitikken framleis var gjeldande og før det blei danna etnopolitiske organisasjonar. For aktørar med ein agenda om endra minoritets- eller sosialpolitikk overfor gruppa, vil synleggjering av romanifolket og nyansering av enkelte stereotypiar ha vore ein strategi som kunne danne eit grunnlag for ei slik endring. Den andre strategien er å skape ei rekke positive representasjonar som skal fungere som ei motvekt til negative stereotypar og dermed nyansere det offentlege biletet av gruppa. Dei positive framstillingane vil skape ein positiv identifikasjon internt i gruppa, få fram kompleksiteten og utfordre reduksjonismen i stereotypiske representasjonar. 19 Med ein slik strategi vil ein skape ein ny og konkurrerande kategori som gruppa kan bli forstått innanfor. Dei to kategoriane vil kunne stå fram som motsetningar og det vil oppstå ein kamp for å dominera forståelsen av gruppa. For dette prosjektet vil det vera interessant å utforske om det blei skapt ein ny 17 Med utgangspunkt i eksisterande litteratur om framstillinga av romanifolket frå byrjinga av denne perioden, er det grunnlag for å tru at stereotypisering er eit relevant omgrep å studere representasjonane og kategoriane opp mot. Sjå E. Eide 2007 Tatertyver og sigøynerspetakkel. Eide har studert eit utval av avisoppslaga som omhandla rom og romanifolket i Noreg mellom 1902 og Ho konkluderer med at romanifolket har blitt framstilt med ein irrasjonell og truande åtferd og ekskludert som «dei andre» i ei motsetnad til eit norskt «vi». 18 S. Hall 1997b: S. Hall 1997b: av 14

7 romanikategori då romanifolket byrja å organisere seg etnopolitisk utover på talet, og eventuelt om den kategorien byrja å dominere i representasjonane av romanifolket. Den siste strategien Hall nemner er å synleggjere dominerande representasjonssystem innanfrå. Ved å produsere svært tydelege stereotypiske representasjonar kan ein forsøke å synleggjere forhold som vanlegvis ligg skjult i slike representasjonar og dermed stille spørsmål til dei relasjonane av makt som ligg i stereotypiske representasjonar og det dominerande representasjonssystemet. 20 Slike representasjonar kan ha medverka til å undergrave gjeldande måtar å kategorisere romanifolket på og dermed også ha delegitimert gjeldande former for sosial-, minoritets- eller etnopolitikk. For dette prosjektet vil det vera interessant å sjå om slike representasjonsformer blei nytta for å delegitimere assimilasjonspolitikken overfor gruppa, eventuelt om slike representasjonsformer kan ha blitt nytta for å delgitimere romanifolket sin status som ein nasjonal minoritet. Eit sentralt omgrep i prosjektet er etnisitet, her forstått som eit historisk, kulturelt og politisk konstruert fenomen, noko menneske erfarer, bruker, lærer og gjør og noko som er i konstant historisk endring. 21 Sosialantropologen Richard Jenkins har understreka korleis etnisitet både blir skapt gjennom sosial kategorisering utanfor gruppa og av kollektiv eigenidentifikasjon innanfor gruppa. 22 Ein slik måte å tenkje om etnisitet overfor romanifolket er produktivt i dette prosjektet, då det gjer den sosial-, minoritets- og etnopolitiske konteksten relevant i forminga av etnisitet. I komparasjonen med resandefolket i Sverige vil samanlikninga ta utgangspunkt i nokre hovudtrekk i kategorien og kategoriseringa av resandefolket. Grunnlaget for samanlikning vil bli lagt ved å studere det som kan identifiserast som sentrale representasjonar av resandefolket, innan ein svensk sosial-, 20 S. Hall 1997b: Etnisitetsforståelsen byggjer blant anna på tradisjonen etter sosialantropologen Fredrik Barth sitt verk Ethnic Groups and Boundaries frå 1969, då fokuset skifta frå det kulturelle innhaldet i ei etnisk gruppe til å studere produksjon og reproduksjon av grenser av identifikasjon mellom etniske kollektiv. Seinare teoretisering har i auka grad forstått etnisitet som historisk, kulturelt og politisk konstruert, sjå blant anna S. Hall 1992 The new ethnicities. 22 R. Jenkins 2008: av 14

8 minoritets- og etnopolitisk kontekst. Ei slik samanlikning vil kunne utdjupe analysen ved å få ein kontrast til kategoriseringa av romanifolket. Eventuelle forskjellar i kva innhald og korleis gruppene var kategorisert vil også medverke til å få fram kva aktørar som har hatt makt og innverknad over kategoriseringa i det norske tilfellet. Kjelder Prosjektet studerer nær fortid og det eksisterer eit stort utval av kjelder som potensielt kan nyttast. Eg vil her nemne nokre kriterier og eksempel på utveljinga av kjelder. Representasjonar som kan plasserast inn i eit sosial-, minoritets- eller etnopolitisk ordskifte eller kontekst og som blei produsert av aktørar med ein slik agenda eller som hadde sentrale posisjonar innan desse kontekstane vil vera relevante. Sentrale aktørar i prosjektet vil være politikarar som har engasjert seg i spørsmål om romanifolket, for eksempel Toril Skard frå Sosialistisk Venstreparti og Erling Folkvord frå Rød Valallianse, som tok opp politikken overfor gruppa i Stortinget i høvesvis 1975 og Sentrale forskarar på romanifolket, som tidligare nemnte Ragnhild Schlüter og Bjørn Hvinden, som var leiar for forskingsrådet sitt delprogram om romanifolket på 1990-talet. Den private organisasjonen NMH, som var delegert sentrale delar av staten sin politikk overfor romanifolket fram til Etniske interesseorganisasjonar, der Taternes Landsforbund (TL) og Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) var dei sentrale. Aviser vil gi eit grunnlag for representasjonar frå alle aktørgruppene. Mediearkivet Atekst har digitalisert dagsavisa Verdens Gang for heile denne perioden, mens Aftenposten har eit eige digitalisert arkiv for perioden. Avisene Klassekampen og Vårt Land har hatt ei høvesvis sosialistisk og kristen profil noko som gjer dei interessante i dette prosjektet, då det er truleg at ein del sentrale aktørar har retta seg mot avisene sitt publikum. Begge avisene er digitalisert for denne perioden og er tilgjengeleg hos Nasjonalbiblioteket. Gjennomgangen av avisene vil kunne gi eit grunnlag for å identifisere andre relevante representasjonar i bøker, tv, radio eller andre massemedium. Av akademiske arbeid frå perioden før 1990 finst det to som er interessante som kjelder for prosjektet; Tore Lande Moe sin magisteravhandling frå 1975, Omstreifande grupper i Norge. Deira familiestruktur, handverk, handel og tenester Især i 8 av 14

9 det 19-ande og 20-ande århundret og Ellen Marie Marvik sin hovudoppgåve i sosialantropologi frå 1983 Et merke ble satt på personer og slekter. Om taterne i Norge. For perioden etter 1990 er Ragnhild Schlüter sin bok De reisende. En norsk minoritets historie og kultur frå 1993, støtta av Norges almenvitenskapelige forskingsråd, eit sentralt arbeid. Forskingsrådet sitt delprosjekt om romanifolket, finansiert av Sosial- og helsedepartementet mellom 1995 og 1999 er ei viktig kjelde. 23 Kapitela om romanifolket i Norsk Innvandringshistorie av historikarane Kjeldstadli, Sogner og Niemi er også relevant. 24 For representasjonar i den etnopolitiske konteksten vil medlemsblad for interesseorganisasjonane vera sentrale kjelder. Bladet Fri som Fuglen frå Taterenes Landsforening, kom ut regelmessig frå 1996 og ut 2010, Lorspeilet frå Landsorganisasjonen for Romanifolket, kom ut frå 2002 og ut Heftet Tatere før og nå : oppreisning for et folk frå 1997, gitt ut av Taternes Landsforening i samarbeid med Institutt for sosiologi og statsvitskap ved NTNU, og Romani & Romanès folkets historie : nåtid & fortid, gitt ut av Taternes Landsforening vil supplere dette materialet. For å undersøkje kva kategoriar som kjem til syne i den vedtatte sosial- og minoritetspolitikken vil følgjande dokument vera av interesse; NOU 1980: 42 Omstreiferne. Deres situasjon og samfunnets hjelpetiltak for dem, St.meld nr. 15 ( ). Nasjonale minoritetar i Noreg. -Om statlig politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar, St.meld nr.44 ( ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samar og kvener. Utover vedtatt politikk vil det også vera relevant å sjå på debatten rundt St.forh. nr. 481 ( ) Hva vil regjeringen gjøre for å bedre omstreifernes sosiale kår og lette deres integrering i samfunnet, Interpellasjon av stortingspolitikkar Toril Skard frå Sosialistisk Venstreparti, samt Dokument 8: 62 ( ) og St.forh. no Resultatet frå dette prosjektet blei samla i antologien Romanifolket og det norske samfunnet frå 2000, B. Hvinden (red.). 24 Fire kapitel frå bind 2 og 3 av verket Norsk Invandringshistorie, Mange samfunn i samfunnet og Kan fremmede egentlig blir nordmenn? av K. Kjeldstadli, Taterne eller romanifolket av S. Sogner og Taterne - i forskningens og sivilisasjonens lys av E. Niemi. 25 For Lorspeilet er alle nummer tilgjengeleg ved Nasjonalbiblioteket, for Fri som Fuglen er det tilgjengeleg fram til Dei resterende nummera av Fri som Fuglen må ein forsøke å få tilgang til gjennom Taternes Landsforening. På midten av 1990-talet eksisterte det ei rekke organisasjonsforsøk rundt romanifolket. Det vil måtte undersøkast nærmare i kva grad det vil vera mulig å oppdrive publikasjonar produsert av desse organisasjonane. 9 av 14

10 ( ) Forslag fra stortingsrepresentant Erling folkvord om at staten skal gi oppreisning til tatere som gruppe og erstatning til tatere som har vært utsatt for etnisk rensing eller andre overgrep begått av statlig myndighet eller noen som har handlet på statens vegne og om at staten skal anerkjenne taternes rettigheter som etnisk minoritetsgruppe, om forslag fra repr. Erling Folkvord frå Rød Valallianse. For den minoritetspolitiske konteksten vil innverknaden av internasjonale konvensjonar også bli studert; FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering og implementeringa i Noreg gjennom Ot.prp. nr. 48 ( ), samt Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter frå 1995 og implementeringa av konvensjonen gjennom St.prp nr. 80 ( ) bli nytta som sentrale kjelder. NMH var ein sentral aktør i den minoritets- og sosialpolitiske konteksten rundt romanifolket, fram til den særomsorgen organisasjonen hadde overfor romanifolket blei avvikla i Sjølv om NMH hadde nær kontakt og utførte sitt arbeid på vegner av styresmaktene, må organisasjonen vurderast som ein sjølvstendig aktør med sin eigen agenda. Kjelder til NMH vil i hovudsak basere seg medlemsbladet På Hjemveien som kom ut med 10 utgåver i året mellom 1970 og Sidan dette prosjektet omhandlar nær fortid er det mulig å nytte munnlege kjelder, i form av intervju med sentrale aktørar. Dette materialet vil ikkje kunne nyttast som historiske representasjonar, men erindringane vil kunne nyttast til å kaste ljos over kva politisk agenda aktørane har hatt og korleis dei posisjonerte seg innan dei relevante kontekstane. Det vil dermed vera eit mål å få gjennomført intervju med sentrale forskarar og politikarar, samt tidligare medlemer i leiinga til romaniorganisasjonane og NMH. For å kunne samanlikne med den kategoriseringa av resandefolket i Sverige vil nokre sentrale kjelder for denne gruppa bli studert. I forhold til styresmaktene sin politikk overfor gruppa vil Socialstyrelsen sin rapport Socialt arbete med zigenare frå 1978, Regeringens proposition 1998/99:143. Nationella minoriteter i Sverige og SOU 2010: 55. (2010) Romers rätt - en strategi för romer i Sverige vera sentrale kjelder. 26 Dette bladet er tilgjengeleg ved Riksarkivet. Etter avviklinga av særomsorgen blir NMH omorganisert og skifter namn til Kirkens Sosialtjeneste. Det vil vera interessant å undersøkje i kva grad denne organisasjonen haldt fram å delta i ordskiftet om romanifolket i perioden av 14

11 Dagsavisa Aftonbladet vil nyttast for å finne representasjonar frå offentlegheita. 27 Den tidligare nemnte avhandlinga til Heymowski, den etnologiske avhandlinga Bortom all ära och redlighet: tattarnas spel med rättvisan frå 1993 av Birgitta Svensson og den meir populærvitskaplege boka Resandefolket: från tattare till traveller frå 2002 av Bo Hazell vil gi eit innblikk i korleis gruppa har blitt kategorisert blant svenske akademikarar. Medlemsbladet til Resandefolkets Romanoa Riksorganisation, Drabrikan utgitt mellom 1998 og 2003 vil gi eit innblikk i den etnopolitiske konteksten i Sverige. Sosiologen Bjørn Hvinden har peika på utfordringa ved å forske på tema rundt etniske minoritetar, blant anna fordi forskinga vil kunne inngå i samtidige etnopolitiske prosessar. 28 Det vil dermed vera særskilt viktig å følgje Den nasjonale forskingsetiske komité for samfunnsvitskap og humaniora sine retningslinjer. 29 Litteratur: Andresen, Astri. Rossland, Sissel. Ryymin, Teemu. Skålevåg, Svein Atle. 2012, Å Gripe Fortida. Innføring i historisk forståing og metode. Oslo, Samlaget. Barth, Fredrik. 1969, Ethnic groups and boundaries : the social organization of culture difference. Oslo, Universitetsforlaget. Eide, Elisabeth. 2007, Tatertyver og sigøynerspetakkel, I: Eide, Elisabeth & Simonsen, Anne Hege (red.) Mistenkelige Utlendinger Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Haave, Per. 2000, Sterilisering av tatere kirurgi på rasemessig grunnlag? I: Hvinden, Bjørn (red.) Romanifolket og det norske samfunnet: følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet. Bergen, Fagbokforlaget. Hall, Stuart. 1992, The new ethnicities. I: J. Donald & A. Rattansi (red.), Race, Culture and Difference, London, SAGE. 27 Avisa er digitalisert i den svenske bibliotektjenesten sin database BTJ. 28 Sjå B. Hvinden 2002, Ansvar for oppfølgingen av resultater. Sammenliknende perspektiver og utfordringer i forskning om minoriteter. 29 Sjå Forskningsetiske retningslinjer for Samfunnsvitenskap, Humaniora, Juss og Teologi. Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora av 14

12 Hall, Stuart. 1997a, The work of representation. I: Hall, Stuart (red.), Representation: Cultural Representations and Signifying Practices. London, SAGE in association with The Open University. Hall, Stuart. 1997b, Representation: Cultural Representations and signyfing practices. I: Hall, Stuart (red.), Representation: Cultural Representations and Signifying Practices. London, SAGE in association with The Open University. Halvorsen, Rune. 2000, Etnisk mobilisering i en brytningstid I: Hvinden, Bjørn (red.), Romanifolket og det norske samfunnet, Bergen, Fagbokforlaget. Halvorsen, Rune. 2002, The Paradox of Self-Organisation among Disadvantaged People: A Study of Marginal Citizenship. Ph.D avhandling i sosiologi, NTNU. Halvorsen, Rune. 2004, Taternes arbeid for oppreisning og anerkjennelse i Norge. Trondheim, Tapir akademisk forlag. Hazell, Bo. 2011, Resandefolket. Från tattare til traveller, 2 ed, Stockholm, Ordfront. Heymowski, Adam. 1969, Swedish "travellers" and their ancestry: a social isolate or anethnic minority?, Ph.D avhandling, Uppsala. Heymowski, Adam 1987, Resande eller tattare. En gammal minoritet på väg att försvinna, I: Ingvar Svanberg (red.), I samhällets utkanter. Om tattare i Sverige. Uppsala, Centrum för multietnisk forskning. Hvinden, Bjørn & Kristiansen, Steinar. 2000, Forord. I: Hvinden, Bjørn (red), Romanifolket og det norske samfunnet: følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet. Bergen, Fagbokforlaget, Hvinden, Bjørn. 2000, Innledning: Fra fordømmelse til respekt og verdighet. I: Hvinden,Bjørn (red.), Romanifolket og det norske samfunnet: følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet. Bergen, Fagbokforlaget. Hvinden, Bjørn. 2002, Ansvar for oppfølgingen av resultater: Sammenliknende perspektiver og utfordringer i forskning om minoriteter. i Samisk forskning og forskningsetikk. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Oslo, Publikasjon nr. 2, Jenkins, Richard. 2008, Rethinking Ethnicity, London, Sage. Kjeldstadli, Knut. 2003, Mange samfunn i samfunnet & Kan fremmede egentlig bli nordmenn? I: Kjeldstadli, Knut (red), Norsk innvandringshistorie. Bind 2. I nasjonalstatens tid Oslo, Pax Forlag A/S. Lindholm, Gunborg. 1995, Vägarnas folk. De resande och deras livsvärld, Göteborg, Föreningen. 12 av 14

13 Montesino, Norma. 2010, Romer i svensk myndighetspolitikk -ett historiskt perspektiv. Meddelanden från Socialhögskolan 2010:2, Lunds Universitet. Niemi, Einar. 2003, Taterne I forskningen og sivilisasjonens lys. i Kjeldstadli. Knut (red). Norsk innvandringshistorie. Bind 2. I nasjonalstatens tid Oslo, Pax Forlag A/S. Marvik, Ellen Marie, 1983, "Et merke ble satt på personer og slekter": om taterne i Norge, Hovudoppgåve, Universitetet i Oslo. Minken, Anne. 2009, Tatere i Norgen før 1850 Sosio-økonomiske og etniske fortolkningsmodeller. Akademisk avhahandling. Universitetet i Tromsø. Moe, Tore Lande. 1975, Omstreifande grupper i Noreg : deira familiestruktur, handverk, handel og tenester, især i det 19-ande og 20-ande århundret, Magisteravhandling, Universitetet i Oslo. Pettersen, Karen-Sofie. 2000, For barnas skyld? Ideologi og praksis i tiltakene rettet mottaternes barn. I: Hvinden, Bjørn (red). Romanifolket og det norske samfunnet. Bergen, Fagbokforlaget. Pulma, Panu. 2006, Suljetut Ovet. Pohjoismaiden romanipolitiikka 1500-luvulta EU-aikaan. (Closed Doors. Nordic Romani Policy from the 16th century to the EU era), Helsinki. Suomalaisen kirjallisuuden seura. Rokne, Magnus. Andre. 2010, Fremstillinger av romanifolket i Norge etter 1975 i utvalgte publikasjoner. Masteravhandling, Universitetet i Bergen. Schlüter, Ragnhild. 1993, De reisende: En norsk minoritets historie og kultur, Oslo, Ad Notam Gyldendal. Sogner, Sølvi. 2003, Taterne eller romanifolket I: Kjeldstadli, Knut (red.), Norsk innvandringshistorie, bind 1, Oslo, Pax Forlag A/S. Svensson, Birgitta. 1993, Bortom all ära och redlighet : tattarnas spel med rättvisan Ph.D avhandling i etnografi, Universitetet i Lund. Tervonen, Miika. 2010, "Gypsies", "Travellers" and "peasants". A study on ethnic boundary drawing in Finland and Sweeden, c Ph.D avhandling i Historie og Sivilisasjon, European University Institute, Florence. Dokumenter Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora. 2005, Forskningsetiske retningslinjer for Samfunnsvitenskap, Humaniora, Juss og Teologi. 13 av 14

14 Document 8: 62 ( ) Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om at staten skal gi oppreisning til tatere som gruppe og erstatning til tatere som har vært utsatt for etnisk rensing eller andre overgrep begått av statlige myndigheter eller av noen som har handlet på statens vegne og om at staten skal anerkjenne taternes rettigheter som etnisk minoritetsgruppe. Europarådets rammekonvensjon, 1. februar 1995, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. FNs generalforsamlingsresolusjon 2106, 21. desember 1965, i kraft 4. januar 1969 FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. In 1997:49. Romer i Sverige- tillsammans i förändring, Inrikesdepartementet. NOU 1980: 42 Omstreiferne. Deres situasjon og samfunnets hjelpetiltak for dem, Avgitt til Sosialdepartementet, 30.april Ot. Prp. Nr. 48 ( ) Om endring i den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 (Forbud mot rasediskriminering m.m.), Justis- og politidepartementet. Rd.prp. nr.143 ( ) Nationella minoriteter i Sverige. Kulturdepartementet. Rapport från Socialstyrelsen 1978, Socialt arbete med zigenare. SOU 2010: 55. (2010) Romers rätt - en strategi för romer i Sverige. Integrations- och jämställdhetsdepartementet. St.forh. nr. 481 ( ) 23. April 1975, Interpellasjon fra rep Toril Skard, Hva vil regjeringen gjøre for å bedre omstreifernes sosiale kår og lette deres integrering i samfunnet. St.meld nr. 15 ( ). Nasjonale minoritetar i Noreg. Om statlig politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Kommunal og Regionaldepartement. St.prp. nr. 80 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Utenriksdepartementet. 14 av 14