Musea og skulen som etnpolitiske aktørar? Utfordringar ved formidling av minoritetshistorie. Vidar Fagerheim Kalsås

Transkript

1 Musea og skulen som etnpolitiske aktørar? Utfordringar ved formidling av minoritetshistorie Vidar Fagerheim Kalsås

2 Disposisjon Norsk minoritetspolitikk Etnisitet Tre minoritetshistoriske perspektiv: 1. Synliggjøring 2. Fornorsking 3. Interaksjon Den svenske museumsdebatten 2

3 Minoritetspolitiske kategoriar Urfolk: -ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater -Kongeriket Norges Grunnlov 108: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Nasjonal Minoritet: -Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar -«Regjeringa vil arbeide for eit samfunn som fremmar dei føresetnadene som er nødvendige for at personar som tilhøyrer minoritetar, skal kunne uttrykkje, halde oppe og vidareutvikle sin identitet, både innanfor si eiga gruppe og i møte med resten av samfunnet.» St.meld nr.15 ( ): 5. Innvandrarar: -Integrasjonspolitikk 3

4 Minoritetskategoriar og historisk grunngiving: Urfolk: folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. ILO 169, artikkel 1.b Nasjonale minoritetar: Det er likevel brei semje om at ei minoritetsgruppe må ha opphavleg eller langvarig tilknyting til den aktuelle staten sitt territorium for at minoriteten skal blir rekna som ein nasjonal minoritet. [ ] Det er ikkje avklart kva «langvarig tilknyting» tyder, men det har vore nemnt krav om at gruppa må kunne vise til tilknyting til den aktuelle staten i minst hundre år. St. meld nr.15 ( ): Innvandrere: At nylig innvandrede grupper dermed ekskluderes fra konvensjonens anvendelsesområde, var en klar forutsetning under konvensjonsforhandlingene. Hvorvidt disse gruppene i fremtiden vil kunne regnes som nasjonale minoriteter er ikke avklart. St. Prop nr.80 ( ). 4

5 Etnisitet: Essensialisme: Etniske grupper har ein eller fleire definerande trekk som alle medlemar av gruppa deler. -Til dømes: Biologi, språk, kultur. -Etnisk identitet som noko ein har/er. Konstruktivisme: Etnisitet som relasjonell prosess. Stadig konstruert og forma i møte mellom ulike grupper. -Etnisk identitet som noko ein gjør/skaper. Gayatri Spivak - strategisk essensialisme: «I think we have to choose again strategically, not universal discourse but essentialist discourse». (Spivak og Grosz 1990: 11.) 5

6 1. Synleggjøring Perspektiv: Vise fram den etniske gruppa i fortida. Bakgrunn: Tidlegare oversett gruppe (people without history). Minoritetspolitiske implikasjonar: Vise historisk kontinuitet. Korleis definere den etniske gruppa historisk? 6

7 Døme på synleggjering: Latjo-Drom - Romanifolket/taternes kultur og historie Museumsutstilling ved Glomdalsmuseet (2006). Romanifolket som tidlegare oversett av musea. Mål: Vise fram romanifolket sin historie som ein del av norsk kulturhistorie. Strategisk essensialisme 7

8 Døme på synleggjering: Latjo-Drom - Romanifolket/taternes kultur og historie Fotografi: Emir Curt. Opphavsrett: Glomdalsmuseet. 8

9 2. Fornorsking Blikket er vendt mot staten og andre institusjonar sin politikk overfor minoriteten, samt mot majoriteten sine ekskluderande haldningar og handlingar mot minoriteten. Jan Selling: Svensk Antiziganism Fördomens kontinuitet och förändringens förutsättningar: «Med detta synsätt skulle antiziganism kunna existera utan romer och riktas även mot andra än romer. Antiziganismen skulle vara riktad mot en ʽkonceptuell zigenareʼ» (Selling 2013: 12 13) Minoritetspolitiske implikasjonar: Staten sine historiske overgrep og fornorskingspolitikk gir legitimitet til etnopolitiske krav. Minoritetane redusert til offer for styresmaktene/majoritetssamfunnet sine handlingar? 9

10 Døme på fornorsking: Sápmi en nasjon blir til Museumsutstilling ved Tromsø Museum (2000) Tradisjon med å stille ut det samiske på museum. Mål: Vise fram samisk etnopolitisk mobilisering. Samane som konstruktivistisk kategori. 10

11 Sápmi en nasjon blir til 11

12 3. Interaksjon Få fram samhandling mellom minoritet og majoriteten/andre etniske grupper. Korleis både minoritet og majoritet blei forma av desse møta er av interesse. Etnisitet som prosess og relasjon. Minoritetspolitiske implikasjonar: Minsker etniske forskjellar? Mister maktforskjellane mellom minoritet majoritet av syne? 12

13 Døme på interaksjon: De finska romernas historia från svenska tiden til 2000-talet «En ledande tanke i det föreliggande arbetet har varit att studera den romska befolkningens och kulturens 500 år långa historia med särskild betoning på interaktion. Vi har velat se hur romernas historia har byggts upp i växelverkan med det övriga samhället och hur denna interaktion inte bara har präglat den gemensamma finländska historien utan också förändrat den romska gemenskapen» (Pulma (red.) 2015: 12) 13

14 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 14

15 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 15

16 Museumsdebatten i Sverige Ola Wong (forfatter og Kina ekspert): «Regeringen vill använda museer som ideologiskt verktyg mot Sverigedemokraterna» Svenska Dagbladet «Problemet är att de [postkolonialismen og normkritikken] (red.) har fått bli överideologi, likt en oantastlig religion, och användas som ursäkt för att skara bort kunskap, kulturarv och institutionell integritet» Svenska Dagbladet Alice Bah Kuhnke (Kultur- og demokratiminister): «Som frihetlig politiker är det mig helt främmande att politiker skal definera vad som ska räknas som kulturarv» Svenska Dagbladet «Den enda ideologiska styring av museer jag ägnar mig åt, är att se till att de får mer resurser och ökat oberoende» Svenska Dabladet Svd.se/om/museidebatten Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 16

17 Litteratur: Niemi, E. (2006). National Minorities and Minority Policy in Norway, i International Obligation and National Debates: Minorities around the Baltic Sea: Ryymin, T. and Nyyssönen, J. (2012). Fortellinger i nordnorsk minoritetshistorie, Historisk tidsskrift 91.4: Kalsås, V.F. (2015). Minority history in museums. Between ethnopolitics and museology, Nordisk Museologi, 2: Pulma, P. (red.) (2015). De finska romernas historia från svenska tiden till 2000-talet. Selling, J. (2013). Svensk antiziganism: Fördomens kontinuitet och förändringens förutsättningar. Spivak, G.C. (2003). Subaltern Studies: Deconstructing Historiography, i J. Culler (red.), Deconstruction: Critical Concepts in Literary and Cultural Studies: