TILSYNSRAPPORT. Elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Lørenskog kommune - Åsen skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Lørenskog kommune - Åsen skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Lørenskog kommune Åsen skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Elevenes psykososiale miljø: Forebyggende og individuelt rettet arbeid Rettslig krav Kontrollspørsmål Forebyggende arbeid Kontrollspørsmål Individuelt rettet arbeid Skolens evaluering av det samlede arbeidet Fylkesmannens konklusjon Forebyggende og individuelt rettet arbeid Elevenes psykososiale miljø: Medvirkning, informasjon og forvaltning Rettslig krav Kontrollspørsmål Forvaltning av retten til å be om tiltak Kontrollspørsmål Brukermedvirkning og informasjonsplikt Skolens evaluering av det samlede arbeidet Fylkesmannens konklusjon Medvirkning, informasjon og forvaltning Forhåndsvarsel om vedtak om pålegg Kommunens frist til å rette Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Tema for Fylkesmannens tilsyn med Lørenskog kommune er «Elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø», jf. opplæringsloven kapittel 9a. Tilsynet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Tilsynets tema er delt inn i to deler: 1. Elevenes psykososiale miljø: Forebyggende og individuelt rettet arbeid 2. Elevenes psykososiale miljø: Medvirkning, informasjon og forvaltning Tilsynet har som formål å kontrollere: - om elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt - at skolen arbeider aktivt og systematisk med det forebyggende arbeidet - at skolens individuelt rettede arbeid ivaretar den enkeltes rett til et godt psykososialt miljø - at skolens eventuelle vedtak er i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler - at skolen ivaretar de ulike organenes rett til informasjon og medvirkning Gjennomføring Tilsynet ble åpnet gjennom brev av 11. februar Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder rektors egenvurdering, som vi ba om i tilsynsvarselet, samt opplysninger fra intervju. Det ble gjennomført stedlig tilsyn 13. april Dagen ble innledet med et åpningsmøte før Fylkesmannen avholdt intervjuer med rektor, lærerne, assistenter, foreldre og elever, se kapittel 2.3 i rapporten. Fylkesmannen avholdt sluttmøte 10. juni Lørenskog kommune hadde frist 15. juni 2016 til å uttale seg om innholdet i den foreløpige rapporten. Fylkesmannen har innen fristen mottatt tilbakemelding fra Lørenskog kommune. Kommunen har kommentert lovbruddene som fremkom i den foreløpige rapporten. Avdekkede lovbrudd Det fremgår av kapittel 5 i rapporten hvilke pålegg som er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen. Status på rapporten og veien videre Lørenskog kommune har frist til 9. september 2016 for å gi tilbakemelding til Fylkesmannen om at lovbruddene som er konstatert i denne rapporten er rettet, jf. kapittel 5. Kommunen skal da erklære at lovbruddene er rettet og kort gjøre rede for hvordan dette er gjort. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen har i perioden fra 11. februar 2016 til dags dato gjennomført tilsyn med «Elevenes rett til et godt psykososialt miljø» ved Åsen skole i Lørenskog kommune. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Den foreløpige tilsynsrapporten er å anse som et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Lørenskog kommune fikk frist 15. juni 2016 til å uttale seg om innholdet. Fylkesmannen har mottatt tilbakemelding innen fristen. Fylkesmannen har valgt å sette inn kommunens kommentarer i sin helhet som et eget punkt under tilhørende kontrollspørsmål. På bakgrunn av tilbakemeldingen har vi vurdert om ny informasjon innebærer at korreksjonspunktet opprettholdes eller utgår. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 9. september Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt. 2. Om tilsynet med Lørenskog kommune Åsen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er «Elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø», jf. opplæringsloven kapittel 9a. Tilsynets tema er delt inn i to hoveddeler, hvor hver hoveddel igjen er delt opp i tre kategorier: 1. Elevenes psykososiale miljø: Forebyggende og individuelt rettet arbeid - forebyggende arbeid, jf. oppl. 9a-4 og 9a-3 første ledd - individuelt rettet arbeid, jf. oppl. 9a-1, 9a-3 andre og tredje ledd og 9a-4 - skolens evaluering av det samlede arbeidet, jf. oppl. 9a-3 og 9a-4 4

5 2. Elevenes psykososiale miljø: Medvirkning, informasjon og forvaltning - forvaltning av retten til å be om vedtak, jf. oppl. 9a-1, 9a-3 tredje ledd og 9a-4 - brukermedvirkning og informasjonsplikt, jf. oppl. 9a-5 og 9a-6 - skolens evaluering av det samlede arbeidet, jf. oppl. 9a-4, 9a-5 og 9a-6 Kommunens ansvar, jf. opplæringsloven om forsvarlig system Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene. Likevel er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Dette følger av opplæringsloven andre ledd. Bestemmelsen er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. Dette betyr at kommunen som skoleeier må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter, og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med kommuneloven 60d. Formålet med tilsynet Det overordnede formålet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolen, og skolens evne til å forebygge og håndtere krenkende adferd. Gjennom kontroll med om skolen følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbyttet. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. Formålet i dette tilsynet er å kontrollere: - om elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt - at skolen arbeidet aktivt og systematisk med det forebyggende arbeidet - at skolens individuelt rettede arbeid ivaretar den enkeltes rett til et godt psykososialt miljø - at skolens eventuelle vedtak er i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler - at skolen ivaretar de ulike organenes rett til informasjon og medvirkning 5

6 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Lørenskog kommune ble åpnet gjennom brev 11. februar Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Dokumenter som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Se vedlegg 1. Det ble gjennomført intervjuer med rektor, lærere, assistenter, elever fra elevrådet, samt et utvalg foresatte, på Åsen skole 13. april Gruppen med foresatte som ble intervjuet inneholdt foreldrerepresentanter fra foreldrerådet (FAU), samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget (SMU). 6

7 3. Elevenes psykososiale miljø: Forebyggende og individuelt rettet arbeid 3.1 Rettslig krav Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. I forarbeidene til loven er det derfor lagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste» for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr ). Skolens plikter Skolens plikt til å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende. Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet. Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort. Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres. 7

8 Individuelt rettet arbeid: de ansattes handlingsplikt Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg: 1. Den ansatte må undersøke saken Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev er blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en «følelse» eller en antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse. 2. Den ansatte må varsle skoleledelsen Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen har en omforent forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elvene et godt psykososialt miljø. 3. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp. 4. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1, jf. over. 8

9 3.2 Kontrollspørsmål Forebyggende arbeid Sikrer skoleledelsen at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev og elevene generelt opplever det psykososiale miljøet? Rettslig grunnlag: Opplæringsloven 9a-3 og 9a-4 Sikre betyr at skoleledelsen både må gi føringer og ha oppfølging. Føringene må angi hvordan skolen skal få kjennskap til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Det vil si hva slags informasjon som skal innhentes, hvordan informasjonen skal innhentes, hvem som skal innhente informasjonen, hvem som skal få informasjonen, og når/hvor ofte dette skal gjøres. I tillegg må skoleledelsen sørge for at arbeidet blir gjort som bestemt. Anonyme undersøkelser kan benyttes for å kartlegge hvordan elevene generelt opplever læringsmiljøet. Psykososialt miljø er de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene opplever trygghet, trivsel, læringssituasjonen og den sosiale tilhørigheten på skolen (alle elever og den enkelte elev). Den enkelte elev betyr at skolen må innhente informasjon om enkeltelevens opplevelse av skolemiljøet. Dette kan skje gjennom kartlegging, observasjon eller samtaler. Anonyme undersøkelser er ikke tilstrekkelig fordi de ikke får med opplevelsene til enkeltelever/mindre grupper av enkeltelever. Rektor svarer i egenvurderingen «ja» på dette spørsmålet og viser til klassegjennomgang med leder og sosiallærer. Elevundersøkelsen blir analysert og gjennomgått både på skolenivå og på klassenivå, og den blir tatt opp på personalmøter og i teammøter. Rektor viser til at saker blir tatt opp i sosial-pedagogisk team (heretter sos.ped-team) og PALSteam, og videre at tiltak settes i verk. PALS står for positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling, og er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. «Årshjul for internkontroll for psykososialt miljø» (heretter årshjul for internkontroll) og PALS-årshjul viser at elevenes psykososiale miljø blir tatt opp på møter og at elevundersøkelsens resultater blir analysert og gjennomgått, både på skolenivå og på klassenivå. Møtereferater fra sos.ped-team og PALS-team viser at enkeltsaker blir tatt opp. «Kontrolliste for internkontroll for psykososialt miljø» (heretter kontrolliste for internkontroll) viser «ja» for gjennomført 2015 i elevråd, klasser, FAU og i personalet. Årshjul for internkontroll viser at klassegjennomganger gjennomføres hver høst. Skjema for klassegjennomgang viser at klassemiljø er eget punkt i malen som skal omhandle klassen og i malen som skolen benytter til kartlegging av den enkelte elev. Kontrolliste for internkontroll viser dette som gjennomført i oktober Skolen har ulike maler for elev- og utviklingssamtaler. Det fremgår av de malene Fylkesmannen har fått tilsendt at trivsel er et tema som blir tatt opp. Kontrolliste for internkontroll viser at elev- og utviklingssamtaler ble gjennomført i Dokumentet «Skriftlig info til personalet uke » viser at det har kommet tilbakemeldinger på at de som har inspeksjon ofte står og snakker sammen og ikke involverer seg nok. Det oppfordres til å være mer i forkant av hendelser for å unngå konflikter. I PALS-årshjulet står det at inspeksjonsrutiner blir gjennomgått på planleggingsdagen i august, samt i møte i mars. I årshjul for internkontroll er gjennomgang av inspeksjonsrutiner på personalmøte ett av punktene som skal gjennomføres om høsten. Dette er også beskrevet i møtereferat fra personalmøte 2. februar I kontrolliste for internkontroll for 2015 er det bekreftet gjennomgang av 9

10 inspeksjonsrutinen i januar Det er også krysset av for å informere om inspeksjon på planleggingsdag for skole og SFO i august I «Skolens plan for arbeid med kap. 9A» (heretter skolens plan for 9a) har skolen definert hvordan de kartlegger risiko. Det fremgår der at de bruker elevundersøkelsen til kartlegging av risiko, og at den følges opp i den enkelte klasse, i personalet og i skolens rådsorganer. Elevrådet drøfter elevundersøkelsen og kommer med innspill angående tiltak, og SMU drøfter elevundersøkelsen. PALS-teamet bestemmer fokusområder for hele skolen. Inspeksjonsrutiner skal fange opp og forebygge farlige situasjoner. SWISregistreringer ses på i sos.ped-team og danner grunnlag for tiltak. SWIS er et PALSverktøy: En rapport som fylles ut ved konkrete negative hendelser på skolen. I intervju svarer rektor og lærere at klassegjennomgangen fylles ut av kontaktlærer og at de deretter går igjennom dette i et møte med sin leder sammen med sosiallærer og barnevernspedagogene (Oasen). Når det gjelder teammøtene forteller rektor at han selv følger opp 6. og 7. trinn og at han ofte deltar på teammøtene. Han forteller at han leser møtereferatene hver uke, som en forberedelse til sos.ped-møte på tirsdager. Rektor sier at utviklingssamtaler gjennomføres to ganger i året. Rektor sier at registrering av uønskede hendelser i SWIS gir god informasjon og statistikk om hva som skjer i ulike klasser. Foreldrene kommer i intervjuet inn på at de opplever at det er en underrapportering fra de ansatte og oppover i systemet. De viser til at resultatene av elevundersøkelsen gjennomgås i FAU, SU, SMU og foreldremøter. Vurdering Det fremgår av tilsendt dokumentasjon at skoleledelsen skaffer seg kjennskap til hvordan den enkelte elev og elevene generelt opplever det psykososiale miljøet ved Åsen skole på flere måter, og på flere nivåer. Gjennom blant annet elevundersøkelser, inspeksjon, SWIS-data, klassegjennomgang og elev- og utviklingssamtaler innhenter skoleledelsen informasjon. Årshjul for internkontroll gir føringer blant annet for når rutinene skal gjennomgås og hvem som har ansvaret. Kontrollisten for internkontroll sikrer at oppgavene har blitt gjennomført. Det fremgår videre av dokumentene at skolen har faste møter hvor det psykososiale miljøet ved skolen blir tatt opp. Gjennom intervjuene blir det beskrevet at skolen har både sosiallærer og barnevernpedagoger (Oasen) som inngår i sosial-pedagogisk team. Dette teamet har møter hver uke der enkeltsaker og saker som omhandler miljøet generelt blir tatt opp. Gjennomgang av og analysering av resultater fra elevundersøkelsen viser at skolen holder seg orientert om hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet ved skolen. Konklusjon Skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev og elevene generelt opplever det psykososiale miljøet ved skolen. Sikrer skoleledelsen at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet? Rettslig grunnlag: Opplæringsloven 9a-3 og 9a-4 Sikre betyr at skoleledelsen både må gi føringer og ha oppfølging. Føringene må angi hvem som skal sette i verk tiltak, hvordan og når det skal gjøres. Skoleledelsen må sørge for opp at tiltakene blir gjennomført. Generelle, forebyggende tiltak vil si tiltak som er rettet mot en gruppe elever eller mot alle elevene (ikke spesifikke tiltak rettet mot en enkeltelev). Tiltakene må særlig være rettet mot områder der kartleggingen viser at 10

11 elevene opplever at skolemiljøet ikke er tilfredsstillende, eller områder der skolen ønsker å forbedre skolemiljøet ytterligere. Psykososialt miljø er de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene opplever trygghet, trivsel, læringssituasjonen og den sosiale tilhørigheten på skolen (alle elever og den enkelte elev). Rektor skriver i egenvurderingen at forebyggende tiltak blir drøftet i sos.ped-team, PALSteam, på teammøter og i fellestid. Han viser til «Opplærings- og utviklingsplan 2016 Åsen skole» (heretter opplæring- og utviklingsplanen), oppfølging av elevundersøkelsen, møtereferater, ukentlig infoskriv til personalet, PALS-årshjul, inspeksjonsplan og inspeksjonsrutine. Det fremgår av skolens PALS-årshjul hvilke regler personalet og elever skal overholde på Åsen skole, herunder hvilke oppgaver det innbefatter og når de skal gjennomføres. Eksempler på oppgaver for personalet er innlæring av PALS-regler, gjennomgang av inspeksjonsrutiner og SWIS-data. For elevene omfatter det blant annet å øve på PALSregler og gjennomgang av begrepene ansvar, omsorg og respekt. Det fremgår for eksempel at elevene skal si fra til en voksen hvis noen trenger hjelp eller er i problemer. Av møtereferater fremgår det at skolen jobber med forebyggende tiltak, samt setter inn tiltak i klasser. I «Psykososialt skolemiljø tiltaksplan etter opplæringsloven kapittel 9a» (heretter kommunens tiltaksplan) er det lagt føringer for hvilke plikter skolen og rektor har, herunder plikten til å sørge for at elevenes rett til et godt psykososialt miljø oppfylles dersom skolen oppdager at en elevs rett er krenket. Skolen er pålagt å jobbe aktivt etter «føre var»-prinsippet og ikke vente passivt på at noe skjer. Den er, i følge planen, pålagt å iverksette tiltak for å nå målene med henvisning til opplæringslovens krav etter kap. 9A. Det fremgår av årshjul for internkontroll at henholdsvis elevråd og personalet ved gjennomgang av elevundersøkelsen samtidig har en diskusjon om forbedringer. Kontaktlærer har ansvaret for at dette blir gjort i elevrådet og rektor har ansvar for personalet og de øvrige brukerorganene. I følge kontrollisten ble dette gjennomført i I skolens plan for 9a har skolen definert hvilke rutiner de har for å avdekke, rette opp og forebygge avvik. Her viser de til ordensreglene, at alle klassetrinn har like fokusområder ut fra skolens PALS-årshjul, gjennomføring av klassegjennomgang, at elevmiljøet tas opp som tema på foreldremøter hvert år, at ledelsen har en gjennomgang på foreldremøte om elevenes rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø, samt at SMU og SU behandler ordensregler og kommunens tiltaksplan, i tillegg til at SMU behandler elevundersøkelsen hvert år. Det fremgår av planen at rektor har ansvar for at elevenes krav til det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas, og miljøpedagoger og sosiallærer arbeider aktivt med elevene for å sikre at alle har et arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Sosiallærer er leder for sos.ped-teamet som blant annet arbeider mot mobbing. Det fremgår av innsendte dokumenter at skolen blant annet har innkalt til foreldremøte angående elevenes læringsmiljø i en klasse hvor videre tiltak i klassen er et av temaene. Vi ser av møtereferater at for eksempel inspeksjonsordningen har vært et tema, hvor elever har gitt tilbakemelding om at det har vært få voksne ute i inspeksjon, og hvor dette er tatt tak i. I flere av intervjuene fremkommer det at skolen iverksetter tiltak dersom det oppstår situasjoner som krever dette. I intervju med rektor forteller han at de følger opp dårlige score fra elevundersøkelser, og at tiltak iverksettes hvis de ikke allerede er iverksatt. 11

12 Vurdering Åsen skole har i skolens plan for 9a beskrevet skolens rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik ved skolen. Dette er basert på skolens kartlegging av risiko, herunder oppfølging av elevundersøkelsen, som referert under forrige spørsmål. Det fremgår av planen hvem som har ansvar for hva, og det er henvist til rektor har det overordnede ansvar for at elevenes krav til det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas. På bakgrunn av tilsendt dokumentasjon vurderer Fylkesmannen at skolens planer gir føringer for hvem som har ansvaret for å iverksette generelle, forebyggende tiltak på skolen. Møtereferater og intervjuer bekrefter at skolen jobber aktivt med dette temaet. Konklusjon Skoleledelsen sikrer at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Setter skolen seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene? Rettslig grunnlag: Opplæringsloven 9a-1, 9a-3 og 9a-4 Med bakgrunn i blant annet kartleggingen av skolens psykososiale miljø må skolen sette seg konkrete mål. Det betyr at skolen må angi hva den skal oppnå på de områdene som skolen prioriterer. Målene må være formulert slik at det er mulig for skolen å vurdere om de har kommet nærmere målet eller ikke. Målene må ta utgangspunkt i retten til et godt psykososialt miljø for alle elevene og ikke virke innskrenkende på denne retten. Psykososialt miljø er de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene opplever trygghet, trivsel, læringssituasjonen og den sosiale tilhørigheten på skolen (alle elever og den enkelte elev). I egenvurderingen viser rektor til dokumentene opplæring- og utviklingsplan, «Årsmelding 2015» (heretter årsmelding 2015) og skolens plan for 9a. Han har svart «ja» på spørsmålet og skriver at arbeidet med psykososialt miljø er høyt prioritert i skolens planer. Opplæring- og utviklingsplanen angir kommunens mål tilknyttet deres satsningsområder. Et av disse satsningsområdene er «godt læringsmiljø». Åsen skole har konkretisert kommunens mål og delt de inn i underliggende mål. For eksempel skal alle elevene ha en eller flere som de kan være sammen med, og elevene skal oppleve tilhørighet til skolen. Det er videre angitt hvilke aktiviteter, tiltak og opplæring som trengs for å gjennomføre målene. Eksempler på dette er fellesaktiviteter på tvers av trinn og jevnlig klassemiljøarbeid. Det står i planen hvem som har ansvar for gjennomføringen. I årsmeldingen for 2015 er det beskrevet hvordan skolen har arbeidet for å nå målene. I skolens plan for 9a har Åsen skole nedfelt blant annet skolens mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, samt ansvarsfordeling. Denne og årshjul for internkontroll sendes inn til kommunen i januar i følge kommunens tiltaksplan og kontrolliste for internkontroll. I intervju med rektor bekrefter han at kommunens mål er laget av kommunen, og at skolen har laget de øvrige tiltakene osv. Han forteller at pedagogisk utvalg, tillitsvalgte og sosiallærer har vært med på å utvikle opplæring- og utviklingsplanen og at denne revideres hvert år. Lærerne sier i intervju at de har jobbet med planen i gruppearbeid. Vurdering Det fremgår av sakens dokumenter at kommunen har valgt ut satsningsområder som berører psykososialt miljø på skolen, og skolen har konkretisert hva dette betyr for deres 12

13 skole og hvordan de skal nå disse målene. Opplæring- og utviklingsplanen og skolens plan for 9a angir konkrete tiltak og aktiviteter. Konklusjon Skolen setter seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. Har skolen en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger? Har skolen inkludert mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser i denne forståelsen? Rettslig grunnlag: Opplæringsloven 9a-3 Krenkende betyr ord og handlinger som reduserer elevenes opplevelse av trygghet, helse og trivsel, eller som bidrar til å hindre læring eller opplevelse av sosial tilhørighet på skolen. Felles forståelse betyr at skolen sammen må ha definert hva som er krenkende ord og handlinger. Skolens forståelse av krenkende ord og handlinger må omfatte mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Forståelsen må også omfatte enkeltstående ytringer om for eksempel utseende, misdannelser eller funksjonshemninger. I egenvurderingen svarer rektor «ja» på dette spørsmålet og skriver at temaet blir jevnlig tatt opp og diskuteres i SMU og i personalet. Rektor viser til kommunens tiltaksplan, årshjul for internkontroll, referater fra SMU-møter og personalmøter, samt skolens ordensreglement. I skolens årshjul for internkontroll fremgår det at temaet godt skolemiljø og krenkende adferd tas opp jevnlig blant elever, personalet og ulike utvalg ved skolen gjennom skoleåret. Det fremgår at hva som ligger i begrepet «krenkende adferd» skal diskuteres, og det påpekes også at hva som er akseptabel adferd fra voksne inngår i denne diskusjonen. I møteprotokoll for SMU datert 10. april 2014 fremgår det at elevrådet, FAU, personalet, SMU og SU i 2013 kom med forslag og eksempler på hva de oppfatter som et godt skolemiljø, akseptabel og krenkende adferd. På bakgrunn av dette har SMU kommet frem til mål for skolemiljøet, samt definert krenkende og akseptabel adferd. Definisjonen på krenkende adferd som fremgår av møteprotokollen er «å gjøre noen mindre». I referat fra personalmøte 1. mars 2016 fremgår det at det har vært diskusjoner i flere utvalg ved skolen og personalet for å definere hva som er krenkende adferd, og at definisjonen er: «Handlinger som utføres for å gjøre noen mindre.» I skolens ordensreglement følger det av 5 et forbud mot krenkende ord og handlinger. Det følger av reglementet at det med «krenkende ord og handlinger» menes ord eller handlinger som oppleves ubehagelige for den som blir utsatt for krenkelsene. Videre er det ramset opp flere eksempler på alvorlige krenkende ord eller handlinger. Disse er: Vold, trusler, rasisme, mobbing og diskriminering. Hvert av begrepene inneholder en forklaring. I intervju med rektor sier han at skolens definisjon på krenkende adferd er «å gjøre noen mindre». Rektor påpeker at definisjonen er vid, og at mobbing, vold, rasisme og diskriminering faller innunder definisjonen. Rektor påpeker også at temaet er mye diskutert på skolen. 13

14 I intervju med lærerne og assistentene fremkommer det også at skolens definisjon på krenkende adferd er «å gjøre noen mindre», og at dette er et tema som er jevnlig oppe til diskusjon i personalet og med elevene. Lærerne og assistentene viser til at krenkende ord og adferd ofte diskuteres i teammøter da med eksempelbruk. På spørsmål fra Fylkesmannen om hva som ligger i definisjonen «å gjøre noen mindre» vises det til ulike former for krenkende adferd, som for eksempel blikking, sårende kommentarer, å le av noen, eller himle med øynene. Vurdering Det er helt klart at skolen har hatt, og har, en felles prosess for å definere hva som er krenkende ord og handlinger. Definisjonen skolen har kommet frem til er «ord og handlinger som medfører å gjøre noen mindre». Fylkesmannen mener dette er en svært vid definisjon, noe også rektor påpeker i sitt intervju. Definisjonens ordlyd innebærer at alle former for krenkende ord og handlinger omfattes, så fremt handlingen medfører «å gjøre noen mindre». Dette innebærer at mobbing, vold, rasisme og diskriminering faller innunder definisjonen, uavhengig av om det er snakk om enkeltstående eller gjentatte krenkelser. Også voksnes krenkelser av barn vil omfattes. I intervju med de ansatte på skolen og foreldregruppen kommer det tydelig frem at de opplever at skolen har en felles forståelse av hva som er krenkende adferd. Selv om definisjonen «å gjøre noen mindre» er vid, nevner de ansatte flere konkrete eksempler på hva som omfattes av definisjonen. Fylkesmannen kan ikke se at skolen skriftlig har brutt ned definisjonen «å gjøre noen mindre». At mobbing, vold, rasisme og diskriminering er krenkende adferd fremgår av skolens ordensreglement. Fylkesmannen mener imidlertid at skolen på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og de intervjuene Fylkesmannen foretok ved stedlig tilsyn har sannsynliggjort at skolen har en felles forståelse av hva som ligger i definisjonen «å gjøre noen mindre» Det er tydelig for Fylkesmannen at skolen har en kontinuerlig prosess i fellestid hvor det diskuteres hva som faller innunder definisjonen. Konklusjon Skolen har en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Skolen har inkludert mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser i denne forståelsen. Sikrer skoleledelsen at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger? Rettslig grunnlag: Opplæringsloven 9a-3 og 9a-4 Sikre betyr at skoleledelsen både må gi føringer og ha oppfølging. Føringene må angi hvem som skal gjøre elevene kjent med hva som er krenkende ord og handlinger, hvordan det skal gjøres, og når. Skoleledelsen må sørge for at dette blir gjennomført. Gjøre kjent med betyr at informasjonen må formidles slik at den er forståelig for elevene. Det innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike elevgrupper og årstrinn. I egenvurderingen svarer rektor at lærere og/eller miljøpedagoger skal ha klassemøter hvor dette er tema. Rektor viser i denne forbindelse til årshjul for internkontroll, gjennomgang av årshjulet på personalmøte, og «Regelmatrise ved Åsen skole» (heretter regelmatrisen). Lærerne skal gå gjennom regelmatrisen med klassen sin. 14

15 I årshjul for internkontroll fremgår det under kategorien «Høst» at informasjonsheftet deles ut første skoledag. Dette inneholder skolens ordensregler. Rektor er ansvarlig for at dette gjøres. Videre fremgår det at kontaktlærer er ansvarlig for å gå gjennom ordensreglene, og andre ting som er knyttet til elevens skolemiljø, med elevene. I årshjulet for internkontroll vises det også til PALS-årshjulet, hvor det fremgår at elevene øver på regler hver uke gjennom hele skoleåret. I kontrolliste for internkontroll for 2015 har rektor krysset av «ja» for at elevene har blitt informert om hva krenkende adferd er, og «ja» for at skolens ordensreglement har blitt gjennomgått med elevene. Regelmatrisen er et dokument som inneholder konkrete regler for hvordan man skal ta ansvar, vise omsorg og ha respekt for hverandre i en rekke ulike situasjoner. Dette er en del av PALS-systemet. I hvert klasserom henger det plakater som lister opp ulike regler under disse tre hovedområdene. I intervju med rektor sier han at skolen har fokus på psykososialt miljø, og at PALSteamet konkretiserer temaet «krenkende ord og handlinger» for klassene. Hva som er krenkende ord og handlinger tas opp i klassemøter, og ved bruk av rollespill. I intervju med lærerne og assistentene sier de at de har klassemøter ca hver 3-4 uke og etter behov. Miljøpedagog er ofte til stede i klassemøtene. Hva som er krenkende ord og handlinger tas opp i klassemøter jevnlig, og man diskuterer dette ved hjelp av PALS sin «stopp-regel» og rollespill. Elevene sier i intervju at de har diskutert hva som er krenkende adferd, både i klassen og i SU-møte. Elevene kjenner ikke begrepet «krenkende adferd», men de viser til plakaten de har i klasserommet som handler om ansvar, omsorg og respekt. Elevene husker flere regler fra denne plakaten blant annet at man skal ha ben og armer for seg selv. Elevene viser også til at det er forskjell på mobbing og erting: Erting er én gang, mens mobbing er hvis man gjør det samme flere ganger, for eksempel sier til noen hver dag at de har på seg stygg genser. Elevene vet at ingen av delene er lov. De sier videre at lærerne for eksempel reagerer hvis en elev sjefer over en annen elev og hvis man kaster snøball. Vurdering På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuer mener Fylkesmannen at skoleledelsen sikrer at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. Det fremgår av skolens årshjul for internkontroll at kontaktlærer skal gjennomgå ordensreglementet og annet knyttet til elevens skolemiljø på høsten. I kontrolliste for internkontroll fremgår det eksplisitt at kontaktlærerne har gjennomgått hva som er å anse som krenkende adferd, samt ordensreglementet, med elevene. I tillegg fremgår det at temaet tas opp i klassemøter jevnlig gjennom året, og at elevene øver på situasjoner som innebærer krenkende adferd, og hvordan man skal stoppe slik adferd, gjennom rollespill. Konklusjon Skoleledelsen sikrer at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. 15

16 3.3 Kontrollspørsmål Individuelt rettet arbeid Sikrer skoleledelsen at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke, gripe inn og varsle når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger? Rettslig grunnlag: Opplæringsloven 9a-3 andre ledd og 9a-4 Sikre betyr at skoleledelsen både må gi føringer og ha oppfølging. Føringene må angi hvem som har ansvar for å gi informasjonen, og hvordan og når den skal gis. Skoleledelsen må sørge for at dette blir gjennomført. Ansatte omfatter alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skolen, uavhengig av stilling. Dette gjelder også ansatte i skolefritidsordningen. Krenkende ord eller handlinger vil si ord og handlinger som omfattes av den felles forståelsen skolen har kommet frem til (definert). I egenvurderingen viser rektor blant annet til den kommunens tiltaksplan og skolens årshjul for internkontroll. Tiltaksplanen gjennomgås årlig. Varslingsplikten tas opp på personalmøter, og den ble sist tatt opp på personalmøte 1. mars 2016, jf. møtereferat. Det fremgår av skolens årshjul for internkontroll at kommunens tiltaksplan, og herunder handlingsplikten, blir gjennomgått av rektor med personalet hver høst. Dette skjer i personalmøte for skole og SFO. I årshjulet er det angitt hva som skal gjøres, hvordan, for hvem, hvem som har ansvaret og om oppgaven har blitt utført. I kommunens tiltaksplan står det informasjon om hva handlingsplikten er, herunder plikten til å gripe inn, undersøkelsesplikten og varslingsplikten. Rektor informerer i intervju om at kommunens tiltaksplan er tilgjengelig for personalet på personalrommet. Ledelsen gjennomgår tiltaksplanen med nyansatte. Lærere og assistenter forteller i intervju at de ansatte er kjent med hva handlingsplikten innebærer, og at dette er et tema som blir tatt opp i felles møter, samt når man er nyansatt. Vurdering Det fremgår av tilsendt dokumentasjon at rektor sørger for at alle ansatte blir gjort kjent med handlingsplikten, da dette er et fast tema i personalmøte hver høst. Dette har videre blitt bekreftet av rektor, lærere og assistenter i intervju. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at skoleledelsen sikrer at de ansatte ved skolen er kjent med sin handlingsplikt. Konklusjon Skoleledelsen sikrer at de ansatte ved skolen er kjent med sin plikt til å undersøke, gripe inn og varsle ved mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Sikrer skoleledelsen at de ansatte er kjent med hvordan de skal undersøke, gripe inn og varsle når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger? Rettslig grunnlag: Opplæringsloven 9a-3 andre ledd og 9a-4 Sikre betyr at skoleledelsen både må gi føringer og ha oppfølging. Føringene må angi hvem som har ansvar for å gi informasjonen, og hvordan og når den skal gis. Skoleledelsen må sørge for at dette blir gjennomført. Undersøke forholdet vil si at skolen må angi en fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal følge opp informasjonen/mistanken om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller 16

17 handlinger, få klargjort hva som faktisk har skjedd, og om det er grunnlag for å følge opp saken videre. Hvordan de skal gripe inn vil si at informasjonen må inneholde en fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal/kan gripe inn. Informasjonen må også si noe om i hvilke situasjoner dette er nødvendig, og eventuelt i hvilke situasjoner ansatte ikke skal gripe inn. Hvordan de skal varsle vil si at informasjonen må inneholde en fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal varsle skoleledelsen, og hvem varselet skal gå til. Ansatte omfatter alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skolen, uavhengig av stilling. Dette gjelder også ansatte i skolefritidsordningen. Krenkende ord eller handlinger vil si ord og handlinger som omfattes av den felles forståelsen skolen har kommet frem til (definert). Rektor viser i egenvurderingen til kommunens tiltaksplan og årshjul for internkontroll. Kommunens tiltaksplan inneholder beskrivelse av hvordan man skal undersøke og gripe inn. Hvordan det skal varsles tas opp på personalmøter. Rektor viser til at varsling skjer muntlig og per e-post. I kommunens tiltaksplan er handlingsplikten beskrevet, med nærmere forklaring av hva de ansattes plikt til å gripe inn, undersøke og varsle innebærer. Herunder står det beskrevet at en ansatt som har undersøkt saken og kommet til at dette er forhold som bør følges opp, skal informere skolens ledelse. Tiltaksplanen inneholder videre en rekkefølgebestemmelse som sier hva skolen skal gjøre når den oppdager dårlig psykososialt miljø, når, hvordan, for hvem og hvem som har ansvar for det som skal gjøres. I denne bestemmelsen står det at skolen alltid må etterstrebe at elever i konflikt i fellesskap kommer til enighet på et lavest mulig nivå, eventuelt i samarbeid med elevenes foresatte. Som nevnt under forrige punkt, fremgår det av skolens årshjul for internkontroll at kommunens tiltaksplan og handlingsplikten blir gjennomgått av rektor med de ansatte hver høst. Etter PALS-årshjulet gjennomgår skolen SWIS-data hver/annenhver måned gjennom skoleåret. Det fremgår av skolens årshjul for internkontroll at brudd på PALS-regler rapporteres gjennom SWIS-systemet. Assistentene forteller i intervju at de vet at informasjon om handlingsplikten finnes i kommunens tiltaksplan, som står i en perm på arbeidsrommet deres. Handlingsplikten innebærer at de må ta tak i det som har skjedd og undersøke dette nærmere. Hvis det er slåssing må de gripe inn. I etterkant skriver de rapport og varsler, slik at saken blir tatt videre av læreren. Dette gjøres i SWIS, og det gjøres ofte. SWIS-rapporten legges i PALS-postkassen. Hvis det skjer ting som gir grunn til bekymring varsles rektor. I intervju med lærerne forteller de at ved mistanke om at noen blir utsatt for krenkende adferd, så prøver de å finne ut hva som har skjedd. De skriver SWIS-rapport etter alle negative hendelser. PALS-kontakten ved skolen får alle SWIS-rapportene. Alle lærerne får en konvolutt med alle SWIS-rapporter på sine elever en gang i uka. Lærerne tror det er ulikt hvor ofte SWIS-rapporter fylles ut på grunn av arbeidsmengden, og fordi man ikke skal fylle ut rapporter foran elevene. Lærerne sier at dersom det er en 9a-sak, må man følge prosedyren og melde videre. Med 9a-saker mener lærerne alvorlige saker, spesielt ved gjentagelser. I intervju med rektor viser han til at SWIS-systemet er avhengig av at alle bruker det likt. Han forteller at SWIS derfor fungerer mer som kartlegging enn varsling. SWISrapportene blir makulert i etterkant av personvernhensyn. Lærerne som har elevene i sine klasser blir informert om hva som har blitt meldt fra om og hvem det gjelder. Rektor viser til at de har hatt diskusjoner om hva som er større og mindre hendelser, og at de ønsker at det heller varsles om for mye enn for lite. Rektor viser til at rutinene står i 17

18 tiltaksplanen, og at rutinene for varsling er at ansatte varsler rektor. Det viktigste er å undersøke saken grundigere og observere så raskt som mulig. Dette er rektors ansvar. Noen ganger løser saken seg gjennom samtaler der og da, mens andre ganger må tiltak iverksettes. Vurdering Som nevnt i forrige punkt, fremgår det av tilsendt dokumentasjon at rektor sørger for at alle ansatte blir gjort kjent med hva handlingsplikten er, da dette er et fast tema i personalmøte hver høst. Spørsmålet er så om skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med hvordan de skal undersøke, gripe inn og varsle når de har mistanke/informasjon om at en elev blir utsatt for krenkende adferd. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og informasjon fra intervjuer at skoleledelsen sikrer at de ansatte vet hvordan de skal undersøke og gripe inn når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Slik Fylkesmannen forstår skolens rutiner for å varsle, så bygger rutinene både på kommunens rekkefølgebestemmelse, og på PALS-systemet med tilhørende SWISrapporter. Kommunens rekkefølgebestemmelse er utformet etter kravene i opplæringsloven kap. 9a, mens SWIS-rapportene er utformet etter PALS-systemet og PALS-reglene. Dette gjør at skolen får to parallelle systemer å forholde seg til, og at fremgangsmåtene for hvordan de ansatte varsler kan bli ulik. I intervju med assistentene fremgår det tydelig at varsling skjer ved bruk av SWISrapporter. I noen tilfeller varsler de også rektor direkte. Lærerne skriver også SWISrapporter, men forteller i intervju at det er muligheter for at ikke alle tilfeller av krenkende adferd blir rapportert i SWIS. Ved alvorlige saker, som lærerne betegner som 9a-saker, varsler de videre. Rektor oppfatter SWIS-rapportene mer som et kartleggingsverktøy enn som varsling av konkrete saker. Parallelt med SWIS-rapporteringene skjer det altså muntlig varsling, samt varsling pr. e-post. Slik Fylkesmannen oppfatter praksis her, vil det være en fare for at det kan være tilfeller som det ikke blir tatt tak i, da forståelsen og praksisen av varslingsrutinene er ulik hos de ansatte. Fylkesmannen er ikke i tvil om at de ansatte videreformidler informasjon om krenkende adferd, men risikoen ved å ha to ulike systemer som åpner opp for ulik forståelse av hvordan fremgangsmåten i slike saker skal være, gjør at det kan være saker som ikke blir tatt tak i, fordi de «forsvinner» på veien. Fylkesmannens konklusjon i foreløpig rapport Skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med hvordan de skal undersøke og gripe inn når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skoleledelsen sikrer ikke at de ansatte er kjent med hvordan de skal varsle når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Lørenskog kommunes tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport «Fylkesmannen påpeker i rapporten at det ikke er tydelig hvordan varsling skal foregå når ansatte har mistanke eller informasjon om at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. I samtaler med ansatte som deltok på intervjuene, har det i etterkant kommet frem at det kan være basert på en misforståelse at de ansatte vurderer SWIS som en varsling. De ansatte har formidlet at de ønsket å få frem alt skolen gjør for elevenes skolemiljø, der SWIS er del av kartleggingen for skolebaserte tiltak. Lørenskog kommune mener derfor at ansatte ved Åsen skole ikke regner SWIS som varsling, og ber derfor om at Fylkesmannen vurderer dette på nytt.» 18