Til Gamvik kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Gamvik kommune - Mehamn skole

Transkript

1 Til Gamvik kommune v/rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Gamvik kommune - Mehamn skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Gamvik kommune - Mehamn skole Tema for tilsyn Gjennomføringen av tilsynet Forebyggende og individuelt rettet arbeid Rettslige krav til forebyggende arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Konklusjon Rettslige krav til individuelt rettet arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Konklusjon Medvirkning, informasjon og forvaltning Rettslige krav til informasjon og forvaltning Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Konklusjon Rettslige krav til medvirkning og informasjon Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Konklusjon Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette

3 Sammendrag Tema og formål Tema for tilsynet har vært skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a og forvaltningsloven. Det overordnede målet med tilsynet er å styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolen og skolens evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd på skolen. Gjennom undersøkelser av skolenes praksis skal eventuelle lovbrudd i forbindelse med tilsynstemaet avdekkes. Gjennom pålegg om retting vil Fylkesmannen kreve at eventuelle lovbrudd rettes opp. Gjennomføring Tilsynet er blitt utført gjennom en gjennomgang av innhentet dokumentasjon, intervjuer og samtaler på skolen. Vi har gjennomført intervjuer/samtaler med rektor, undervisningsinspektør, lærere, assistent, foreldre og elevrepresentanter. Foreløpig rapport ble send t kommunen Det er avholdt sluttmøte med rådmannen, oppvekstleder og rektor ved Mehamn skole. Avdekkede lovbrudd Det er avdekket fire lovbrudd med underliggende korreksjonspunkter på Mehamn skole (se kapittel 5). Status på rapporten og veien videre. Dette er endelig rapport. Kommunen får frist til å rette opp lovbruddene som er avdekket. Frist for dette er

4 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø på Mehamn skole i Gamvik kommune. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Gamvik kommune - Mehamn skole Fylkesmannen har tilsyn med temaet skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a, især 9a-1, og det som omhandler enkeltvedtak i forvaltningsloven. 2.1 Tema for tilsyn Tilsynets tema er delt i to deler: 1. Skolens forebyggende og individuelt rettede arbeid, jf. 9a-1, 9a-3 første og andre ledd og 9a Medvirkning, informasjon og forvaltning, jf 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd, 9a-4, 9a-5 og 9a-6, jf. krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I dette tilsynet er det internkontrollen ved Mehamn skole vedrørende arbeidet med elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er 4

5 det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Det overordnede formål med dette tilsynet er å kontrollere: om elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt at skolen arbeider aktivt og systematisk med det forbyggende arbeidet at skolens individuelt rettede arbeid ivaretar den enkeltes rett til et godt psykososialt miljø at skolens eventuelle vedtak er i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler at skolen ivaretar de ulike organenes rett til informasjon og medvirkning Gjennom å kontrollere om skoleeier og skolene overholder de rettslige kravene, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp 2.2 Gjennomføringen av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og til dokumentasjon. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng utgjøre: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Gangen i tilsynet: Varsel om tilsyn om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen, datert Tilgang til egenvurdering gjort i RefLex og vedlagte dokumentasjon datert Åpningsmøte Intervju og samtaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte (lyd/bilde) - foreslått til gjennomført Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Elektronisk egenvurderingsskjema med underliggende dokumentasjon: Skolemiljøplan, Gamvik kommune Trivselsplan for Mehamn skole Ett referat fra elevrådet, januar

6 Tre referat fra FAU, 14. desember 2015, 13. januar 2016, 2. februar-15 Eksempel på samtaleskjema Foreldresamtale skjema To enkeltvedtak 9a-3 Elevundersøkelsen høst 2015 Ståstedsanalyse Det ble gjennomført stedlig tilsyn 3. februar Det ble avholdt intervjuer med: Ann Solbu, lærer Stein Erik Eilertsen, lærer Marianne Karlstad, lærer Kristian Storli, lærer Tommy Rønning, lærer Kati Guldbjørnsen - assistent Sveinung Jonsson - inspektør Bernt Sandtrøen - rektor Fylkesmannen hadde også samtaler med tre elever fra 6. trinn og tre elever fra 9. trinn, samt tre foreldre fra FAU. 6

7 3. Forebyggende og individuelt rettet arbeid Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. (Ot.prp.nr ). 3.1 Rettslige krav til forebyggende arbeid Skolens plikt til å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett etter til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende. Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet. Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort. 7

8 3.1.1 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Mehamn skole er en 1-10 skole med 62 elever. Det fins også en SFO på skolen. Skolen har 18 ansatte. Skoleledelsen består av rektor og inspektør. Gamvik kommune har en skolemiljøplan, vedtatt i 2014, som omtaler hvordan skolene skal følge opp arbeidet med å sikre elevene et godt psykososialt skolemiljø. Den omtaler det forebyggende arbeidet og prosedyrer for strakstiltak når krenkelser skjer. I tillegg til denne planen har Mehamn skole en egen trivselsplan. Trivselsplanen er utarbeidet samarbeid med en skole i nabokommunen. Mål Målene skolen setter for skolemiljøarbeidet må være formulert slik at skolen kan vurdere om de har kommet nærmere målet eller ikke. Formålet med trivselsplanen er å synliggjøre hvordan Mehamn skole jobber for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, samt skape trivsel i skolen. Et overordnet mål for et godt skolemiljø på skolene i Gamvik er «Et sted der det er godt å være for å lære - elevenes skolehverdag skal være preget av trygghet og trivsel. Skolen har som mål å utvikle elevenes sosiale kompetanse og bevare et trygt og utviklende skolemiljø både faglig og sosialt». I skolemiljøplanen har Gamvik kommune skissert mål for hvordan arbeide med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. Her nevnes at skolene må ha forebyggende tiltak for å forhindre krenkelser, at skolen skal ha rutiner for å avdekke og registrere krenkelser, at skolen må følge opp krenkede elever og at dette skal behandles som enkeltvedtak. I tillegg nevnes at rådsorganene skal holdes løpende orientert om hendelser, planer og vedtak. Det fremkommer av egenvurderingen og av intervjuer at planene og målene skissert ovenfor er kjente for de ansatte på skolen. Innholdet i planene og ordensreglementet for skolen blir gjennomgått hvert år ved skolestart. Enkelttemaer fra planene tas opp i løpet av skoleåret. Det er et lovkrav at målene skolen setter for skolemiljøarbeidet må være formulert slik at skolen kan vurdere om de har kommet nærmere målet eller ikke. Det fremkommer av intervju at målene kanskje er litt for generelle, men de må ses i sammenheng med tiltakene som er skissert i trivselsplanen. Fylkesmannen vurderer at Mehamn skole har mål for arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Vi vurderer også at målene er målbare, slik at de kan vurdere om de har nådd dem, eller ikke. Kjennskap til elevenes trivsel Skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet, herunder hvordan elevene generelt opplever det psykososiale skolemiljøet, men og hvordan den enkelte eleven opplever det. Dette kan bl.a. gjøres gjennom elev- og foreldre samtaler, trivselsundersøkelser, elevundersøkelsen og gode inspeksjonsrutiner. Skolen har også plikt til å følge opp dersom det fremkommer at en elev blir krenket. Mehamn skole gjennomfører elevundersøkelsen årlig for trinn, på lavere trinn (5.- 6.) er den frivillig. Resultatene av elevundersøkelsen blir forelagt kollegiet til diskusjon. På de laveste trinnene er det elev og foreldresamtaler som i hovedsak ligger til grunn for å få 8

9 kjennskap til trivselen. Elevundersøkelsen er et av de forebyggende tiltakene skissert i skolens årshjul i skolemiljøplanen. Det fremkommer av intervju at skolen er liten og oversiktlig, så den generelle trivselen og trivselen til den enkelte elev er temaer på både morgenmøter og i andre fora. De ansatte mener at de klarer å fange opp trivselen gjennom gode inspeksjonsrutiner, særlig når det gjelder de minste elevene. Tilsynet viser at elevsamtaler og foreldresamtaler blir gjennomført på Mehamn skole. Skolen har ingen felles mal for hva elev/foreldresamtaler skal bestå i. Fylkesmannen har sett to ulike skriftlige eksempler på slike. Begge omtaler trivsel som tema. Skolemiljøplanen påpeker at elevenes trivsel, eventuelt mobbing skal tas opp i foreldresamtalene som kontaktlærer er ansvarlig for å gjennomføre. De ansatte bekrefter gjennom intervju at trivsel/mobbing er tema i samtalene. Videre sier de ansatte at dersom det fremkommer at noen ikke trives, følger de dette opp ved å følge skolens rutiner for det. Loven krever at skoleledelsen skal sikre at de ansatte får kjennskap til elevenes opplevelse av det psykososiale skolemiljøet. Det betyr at skoleledelsen både skal gi føringer og følge opp. De ansatte må også vite hvilket ansvar de har når det gjelder å få kjennskap til elevenes opplevelse. Fylkesmannen vurderer at Mehamn skole gjennom sine planer og praksis har rutiner for å innhente denne kjennskapen. At dette blir fulgt opp blir verifisert gjennom intervju. Skolens størrelse, formelle og uformelle møtesteder bidrar også til at det er enklere å få kjennskap til elevens trivsel. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Mehamn skole oppfyller lovkravet om kjennskap til elevenes opplevelse av det psykososiale skolemiljøet. Forebyggende tiltak Generelle forebyggende tiltak vil si tiltak som er rettet mot en gruppe elever eller mot alle elever. Skoleledelsen er ansvarlig for å sikre at slike tiltak må iverksettes, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Mehamn skoles planer for et bedre skolemiljø omtaler en rekke forebyggende tiltak, her nevnes: forslagskasse, trivselsregler, foreldrestyrt dag, juleverksted, aktivitetsdager osv. Det fremkommer av planene når disse tiltakene skal gjennomføres og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Intervjuobjektene forteller at dersom det fremkommer at grupper av elever ikke har et godt psyksosialt skolemiljø, vil det settes inn flere tiltak for denne elevgruppen. Dette blir også tatt opp som tema på teammøter. Lærerne er i hovedsak ansvarlig for å skape et godt klassemiljø gjennom å ha godt skolemiljø som tema i klassene, de har ansvar for at alle elever inkluderes. Fylkesmannen vurderer at Mehamn skole har fokus på forebyggende tiltak. Gjennom planverk har skolen gitt føringer for dette arbeidet, og det bekreftes at tiltakene følges opp. Særlig kontaktlærerne er bevisste sitt ansvar her. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Mehamn skole handler innenfor lovkravet. 9

10 Krenkende ord og handlinger Krenkelser betyr ord og handlinger som reduserer elevenes opplevelse av trygghet, helse og trivsel, eller som bidrar til å hindre læring eller opplevelse av sosial tilhørighet på skolen. Felles forståelse betyr at skolen sammen må ha definert hva som er krenkende ord og handlinger. Skolens forståelse av krenkende ord og handlinger må omfatte mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Skoleledelsen må sikre at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. I skolemiljøplanen definerer Gamvik kommune først krenkende atferd som «Plaging, diskriminering og rasisme. Enkeltstående, nedsettende ytringer om utseende eller funksjonshemminger. Ord eller handlinger som kan virke sårende eller ydmykende eller som er ment for å isolere/ekskludere en annen person fra fellesskapet». Deretter defineres krenkende atferd som «psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper». Det fremkommer i tilsynet at lærerne hvert år ved skolestart skal ta opp krenkende atferd med elevene. Ordensreglementet skal også gjennomgås ved skolestart. Ordensreglementet omtaler ikke krenkende ord og handlinger, men nevner god folkeskikk, herunder å være høflig, grei og vise respekt. Klassene skal lage egne klasseregler. De ansatte er kjent med skolens definisjoner av krenkende atferd, fordi begrepet tas opp til diskusjon gjentatte ganger og fordi planene er tema hver høst. Det fremkommer i tilsynet at de ansatte likevel mener at det vil være vanskelig å sikre en felles forståelse av krenkende atferd, fordi både alder, erfaring og personlig oppfatning av situasjoner vil prege tolkningen. Det fremkommer også i tilsynet at skolen ønsker å endre sin definisjon av krenkende atferd, denne vil sannsynligvis bli endret i løpet av skoleåret. Fylkesmannen vurderer at skolen gjennom sine definisjoner av krenkende atferd, og fordi skolen har dette som tema årlig, sikrer en felles forståelse av krenkende ord og handlinger. Fylkesmannen finner det litt uheldig at skolen velger å lage to definisjoner, men sammen inneholder de både mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Definisjonene er også kjent for de ansatte. At noen likevel tolker dette og handler ulikt, angår handlingsplikten (vil bli omtalt i kapittel 3.2). Det fremkommer i tilsynet at elevene på skolen ikke har klart for seg hva skolen legger i krenkende ord og handlinger. De kjenner til ordensreglementet, fordi det blir gjennomgått med dem hver høst, men utover dette mener de skolen ikke signaliserer godt nok til elevene hva terskelen for krenkelser er. Fylkesmannen vurderer at Mehamn skole ikke sikrer godt nok at elevene blir gjort kjent med hva skolen legger i krenkende ord og handlinger. Når skolens tolkning heller ikke fremkommer av ordensreglementet, får elevene ingen felles forståelse av hva skolen legger i det Konklusjon Mehamn skole setter seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt skolemiljø. 10

11 Skoleledelsen på Mehamn skole sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet. Skoleledelsen på Mehamn skole sikrer at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. Skoleledelsen på Mehamn skole setter i verk generelle forebyggende tiltak. Mehamn skole har en felles forståelse av hva som er krenkende ord eller handlinger. Denne innbefatter mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser. Skoleledelsen sikrer ikke at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. 3.2 Rettslige krav til individuelt rettet arbeid Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Individuelt rettet arbeid: de ansattes handlingsplikt Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg: 1. Den ansatte må undersøke saken Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev er blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en «følelse» eller en antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse. 2. Den ansatte må varsle skoleledelsen Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det 11

12 viktige er at skolen har en omforent forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elvene et godt psykososialt miljø. 3. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp. 4. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1, jf. over Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Handlingsplikten gjelder for alle ansatte på skolen. Skolen skal ha gode rutiner som sikrer at alle følger opp sin undersøkelsesplikt, varslingsplikt og at de griper inn om det er nødvendig og mulig. Gamvik kommunes «Skolemiljøplan» omtaler «Strakstiltak ved krenkende atferd». Denne rutinen beskriver hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvem som har ansvar. Den omtaler alle stegene i handlingsplikten. De ansatte på Mehamn skole er kjent med rutinen og innholdet i den. Det er gitt føringer fra skoleledelsen om at de skal handle. Dette er tema på fellesmøter og ved oppstart av nytt skoleår. Plikt til å undersøke De ansatte på Mehamn skole er kjent med at de må undersøke saken, dersom de får mistanke om krenkende atferd. Rutinen er at de skal snakke med den som føler seg krenket evt begge parter som er involvert. De ansatte bekrefter i intervju at de følger rutinen. Dersom de er i tvil om noe er «lek» eller alvor, vil de snakke med elevene om dette. Når noen elever går alene, undersøker man med eleven hvordan han/eller hun har det. Fylkesmannen vurderer at skolen har rutiner for å undersøke og rutinen benyttes av de ansatte. Plikt til å gripe inn Ifølge skolens rutine «Strakstiltak ved krenkende atferd» skal den som oppdager krenkende adferd straks gripe inn. Skoleledelsen har gitt føringer om at terskelen skal være lav for å gripe inn. De ansatte bekrefter at de kjenner til rutinene og føringen som er gitt. Det kommer 12

13 frem i tilsynet at det har forekommet at en lærer av uviss grunn ikke har grepet inn. Det begrunnes med at lærere opplever situasjoner ulikt. Skolen burde sikret at samtlige ansatte alltid følger opp dette, men Fylkesmannen finner det vanskelig å gi lovbrudd på dette punktet på grunn av en enkelt hendelse som ble nevnt i tilsynet. Fylkesmannen vurderer derfor at Mehamn skole har rutiner for å gripe inn og følger disse. Plikt til å varsle De ansatte på Mehamn skole skal ifølge «Strakstiltak ved krenkende atferd» varsle skolens ledelse dersom krenkende atferd oppdages. Skolen har et registreringsskjema «Brudd på 9a-3, melding om elev utsatt for krenkelse». Rutinen er at den som oppdager, fyller ut skjema, varsler kontaktlærer, som igjen varsler rektor. Skjema sendes også hjem til de foresatte. Et annet skjema benyttes for elev som krenker. Disse varslingsrutinene er kjent for de ansatte på skolen. Det fremkommer av intervju at det kan være litt ulik terskel for når det skal varsles. Skoleledelsen får ikke melding om alle hendelser. Slåssing og «farlig atferd» nevnes som eksempler for å varsle, også ved «utfrysing» kobles skoleledelsen inn. Noen fyller ut skjema uansett, lagrer disse på eget område, andre sender det videre slik rutinen beskriver. Fylkesmannen vurderer at skolen har skriftlige rutiner for varsling og at alle de ansatte er gjort kjent med skjemaene som skal benyttes. Hvem som skal varsle, til hvem det skal varsles og hvordan det skal varsles er altså avklart. Skolen har imidlertid ikke en felles forståelse for når det skal varsles. Det skal ikke være opp til den enkelte å vurdere om det skal varsles, om en sak er alvorlig nok. Skolen må ha helt klare rutiner for å varsle skoleledelsen om både små og store hendelser og registrere disse. Skoleledelsen er ansvarlig for å sikre alle elever et godt psykososialt miljø, derfor skal den også kjenne til enkelt hendelser som angår elever. Kun på den måten kan skolen få kjennskap til om noen elever er spesielt utsatt for krenkelser. Det må være forutsigbart for elevene at alle krenkelser registreres og varsles, og at alle ansatte følger opp denne plikten. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle ansatte på skolen varsler skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger. Oppfølging av tiltak Når skoleledelsen på Mehamn skole blir varslet av de ansatte, vurderer skoleledelsen tiltak evt. om det skal fattes enkeltvedtak. Ved omfattende krenkelser ber skolen om hjelp fra eksterne instanser som helsesøster, PPT m.fl. Det fremkommer i tilsynet at ulike tiltak blir satt i gang ved krenkelser. Dersom tiltakene ikke fungerer, må de ansatte varsle til rektor slik at disse kan bli justert. Denne rutinen omtales også i skolemiljøplanen under «Strakstiltak ved krenkende atferd». De ansatte kjenner til at rutinene nevnt ovenfor. Lærerne er ofte ansvarlige for å gjennomføre tiltakene, og de vet at de må melde tilbake dersom tiltakene ikke har ønsket effekt. Fylkesmannen vurderer at Mehamn skole har rutiner for å sette inn tiltak når ansatte på skolen varsler skoleledelsen om krenkelser. Skoleledelsen har også rutiner for å justere tiltak dersom tiltakene ikke fører til at det psykososiale miljøet blir ivaretatt. 13

14 3.2.2 Fylkesmannens konklusjon Skoleledelsen på Mehamn skole sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke når de har mistanke eller informasjon om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. De ansatte på skolen undersøker de faktiske forholdene rundt krenkelser. Skoleledelsen på Mehamn skole sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å gripe inn overfor krenkende ord eller handlinger. De ansatte på skolen griper inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig. Skoleledelsen på Mehamn skole sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å varsle og hvordan de skal varsle når de får mistanke eller kjennskap om krenkende ord eller handlinger. Skoleledelsen på Mehamn skole har ikke klargjort terskelen for når det skal varsles. Skoleledelsen på Mehamn skole sikrer at skolen iverksetter tiltak nå skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt. Skoleledelsen sikrer at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevenes psykososiale skolemiljø blir ivaretatt. 3.3 Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø. Skolens system må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at også handlingsplikten blir ivaretatt. Systemet må hele tiden evalueres Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Å evaluere det samlede arbeidet betyr en systematisk gjennomgang av om måten skolen gjennomfører det forebyggende og individuelt rettede arbeidet på, bidrar til et godt psykososialt skolemiljø. Skoleledelsen skal sørge for at endringene blir gjennomført. Skoleledelsen ved Mehamn skole evaluerer det samlede arbeidet en gang i året, basert på en gjennomgang av det som er gjort, dette etter gjennomgang med personalet, elevrådet, FAU, samarbeidsutvalget /skolemiljøutvalget. Evaluering av skolemiljøplanen og trivselsplanen gjøres også i denne forbindelsen. Ordensreglementet for skolen tas opp til evaluering på første FAU-møte om høsten. Rektor skal i årsmeldingen til skoleeier rapportere også på dette området. Denne rapportering er skriftliggjort i skolemiljøplanen. Tilsynet viser at Mehamn skole har evalueringsrutiner for det samlede skolemiljøarbeidet. Det fremkommer av intervju at evalueringsrutinene blir fulgt og at dersom evalueringen tilsier endringer, så blir de gjennomført. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at 14

15 skoleledelsen sørger for evaluering av det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale skolemiljøet Konklusjon Skoleledelsen på Mehamn skole sørger for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet. Skoleledelsen på Mehamn skole gjør nødvendige endringer dersom evalueringen skulle tilsi dette. 4. Medvirkning, informasjon og forvaltning 4.1 Rettslige krav til informasjon og forvaltning Skolen har plikt til å fatte enkeltvedtak Elever og foreldre har rett til å be skolen om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 tredje ledd. Skolen har plikt til å gjøre alle elever og foreldre kjent med denne retten. Informasjonen må formidles slik at det er forståelig for elevene. Dette innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike elevgrupper og årstrinn. Informasjonen må gis til alle foreldre. Når skolen får en slik forespørsel fra en elev eller forelder, så har skolen plikt til snarest mulig å behandle saken etter forvaltningsloven. Det vil si at skolen ved rektor må undersøke om eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø og deretter fatte et enkeltvedtak i saken, og at dette må skje så raskt som mulig. Enkeltvedtaket kan enten inneholde et tiltak som foreldrene eller eleven ber om eller et helt annet tiltak. Enkeltvedtaket kan også konkludere med at det ikke skal settes inn tiltak fordi skolen ikke mener det er nødvendig. I alle tilfeller må skolen fatte et enkeltvedtak, og følge reglene som gjelder for enkeltvedtak i forvaltningsloven. Forvaltningsloven stiller følgende krav til enkeltvedtaket: Det må være skriftlig, jf. 23. Det må vise til reglene som vedtaket bygger på og beskrive de faktiske forholdene som har hatt betydning i saken, jf. 24 og 25. Det må inneholde informasjon om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. 27. Skolen kan heller ikke sette egne begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klage må være begrunnet. Det må inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter etter 18 og 19, jf. 27 tredje ledd. I tillegg har skolen plikt til å utrede saken godt nok, jf. 17, i tillegg til å ivareta reglene om taushetsplikt, jf e. Dersom forespørselen om tiltak gjelder det psykososiale miljøet til flere elever og det systematiske arbeidet ved skolen, er det enda flere som kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd. Elev og foreldre skal forstås i vid forstand, det vil si at forespørselen kan komme fra 15

16 grupper av foreldre eller elever, foreldrekontakter, elevrådsmedlemmer samt råd og utvalg ved skolen. Det stilles ingen krav til forespørselen, det vil si at den både kan være muntlig eller skriftlig. Dersom skolen er i tvil om at en elev eller forelder har bedt om tiltak, må skolen avklare dette med vedkommende elev eller forelder. Skolen har veiledningsplikt overfor elever og foreldre, jf. forvaltningsloven 11. Alle slike forespørsler må videreformidles til rektor, da det er rektor som har myndighet til å fatte enkeltvedtak Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger De ansatte på skolen har en plikt til å informere foreldre og elever om at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet og avklare om henvendelsen er en anmodning om tiltak. I skolens skolemiljøplan fremkommer det at henstiller fra elever og foreldre skal etter loven behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det fremkommer av intervju at praksisen på skolen for å informere foreldre er ulik. Noen ansatte gjør det på foreldremøter, andre gjør det ikke og kjenner ikke til at de skal gjøre det. Følgene kan bli at elever og foreldre ikke får den informasjonen de har krav på. Fylkesmannen vurderer at de ansatte på Mehamn skole ikke veileder i tilstrekkelig grad om muligheten til å be om tiltak etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen skal snarest mulig behandle henvendelser som gjelder det psykososiale miljøet fra foreldre eller elever og fatte enkeltvedtak. I følge skolemiljøplanen skal det i saker som gjelder enkeltvedtak gis et foreløpig svar dersom henvendelsen ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. På Mehamn skole fatter rektor enkeltvedtak. Det fremkommer i intervju at når rektor får henvendelser fra foreldre som gjelder psykososiale tiltak, så blir enkeltvedtak fattet. Det er fattet 12 enkeltvedtak inneværende skoleår. Fylkesmannen har mottatt to eksempler på enkeltvedtak etter 9a-3. Det ene legger til grunn at eleven har et godt psykososialt miljø, det andre at eleven ikke har det. Fylkesmannen vurderer at skoleledelsen fatter enkeltvedtak snarest mulig etter 9a-3, når foreldre eller elever ber om det. Forvaltningsloven stiller en del krav til enkeltvedtakene (se kap. 4.1). Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger: Etter forvaltningsloven 24 og 25 skal enkeltvedtak inneholde en begrunnelse der det vises til reglene vedtaket bygger på og de faktiske forholdene som ligger til grunn for vedtaket. Når det gjelder vedtak etter opplæringsloven 9a-3 er det alltid et krav om begrunnelse i vedtaket. Begge vedtakene henviser til hjemmel 9a-3. Ingen av vedtakene henviser til opplæringsloven 9a-1, der skolen skal fatte vedtak om elevens rett til et godt psykososialt miljø er brutt eller ikke med følgende begrunnelser. Begge vedtakene beskriver de faktiske forholdene i saken, jf. 24 og

17 I innsendte enkeltvedtak der skolen legger til grunn at eleven ikke har et godt psykososialt miljø, har skolen skissert noen tiltak. Begrunnelsen for valget av tiltak fremkommer ikke av vedtaket. Vedtaket skal opplyse om hvilke hensyn skolen har lagt vekt på, eller som har vært avgjørende når skolen har tatt stilling til elevens psykososiale miljø. I dette ligger det å angi hvordan elevens synspunkter til faktum og tiltak er tatt hensyn til. Hvilke hensyn som er vedlagt i skolens avgjørelse kommer ikke frem av innsendte vedtak. Enkeltvedtakene sier noe om klagereglene i forvaltningsloven, herunder adgang, frist, instans og hvor klagene skal sendes. Enkeltvedtakene sier ikke noe om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 og 19, jf. 27 tredje ledd. Det fremkommer i intervju at skolen evaluerer tiltakene etter hvert etter en fast tidsplan, men skolen har ikke rutiner for å fatte enkeltvedtak med nye tiltak, jf. 9a-3, dersom tiltakene i det første vedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt Konklusjon Skoleledelsen på Mehamn skole sikrer ikke at de ansatte informerer foreldre og elever at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet. Skoleledelsen på Mehamn skole behandler henvendelser fra foreldre eller elever om det psykososiale miljø snarest mulig, og den fatter enkeltvedtak dersom foreldre eller elever ber om tiltak. I enkeltvedtakene henvises det til hjemmel 9a-3, men vedtakene tar ikke stilling til opplæringsloven 9a-1, eller begrunner dette. Det kommer ikke frem av enkeltvedtakene hvilke hensyn som er vektlagt. I enkeltvedtakene opplyses det om klagereglene i forvaltningsloven. Enkeltvedtakene inneholder ikke informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Skoleledelsen fatter ikke et enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første enkeltvedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt. 4.2 Rettslige krav til medvirkning og informasjon Skolen har plikt til å sikre brukermedvirkning Det er flere grupper og råd som har rett til å bli involvert i skolemiljøarbeidet, eller bli orientert om forhold som gjelder skolemiljøet. 17

18 Elevene ved skolen har rett til å bli involvert i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø, jf. 9a-5. Dette kan for eksempel være deltakelse når skolen lager ordensreglement, gjennomføre enkle målinger osv. Det er skoleleders ansvar at elevene blir tatt med i skolemiljøarbeidet. Elevrådet kan oppnevne skolemiljørepresentanter til å utføre skolemiljøarbeidet på sine vegne, jf. 9a-5 annet ledd. Videre har skolen plikt til å sørge for at elevråd og foreldreråd blir løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet, jf. 9a-6. Hvilke organ som er aktuelle, vil variere etter skoletype. Disse organene har også rett til å tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen så tidlig som mulig, jf. 9a-6 annet ledd. Dersom skolen blir klar over forhold ved det psykososiale skolemiljøet som kan ha negativ virkning for helsa til elevene, har skolen plikt til å informere alle elever og deres foreldre, jf. 9a-6 tredje ledd Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Skoleledelsen skal sikre at alle aktuelle råd og utvalg på skolen blir løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for det psykososiale miljøet. Elevrådet og foreldrerådet skal så tidlig som mulig bli tatt med på planlegging og gjennomføring av tiltak for et godt psykososialt miljø. Alle elever på skolen skal ha mulighet til å engasjere seg i trivselstiltak, både i planlegging og gjennomføring av disse. Skoleledelsen skal sikre at alle elever og foreldre blir varslet dersom skolen blir klar over forhold som kan ha negativ virkning på elevenes helse. Mehamn skole har et aktivt elevråd. Elevrådet har jevnlige møter, en til to per måned. En lærer på skolen er ansvarlig for å følge opp elevrådet. Det kommer frem i intervju at elevene selv mener det kan være vanskelig å følge opp saker fra klassene fordi de får liten tid til det i klassene, men mener ellers de har mulighet til å påvirke og engasjere seg i trivselstiltak på skolen, både gjennom elevrådet og gjennom skolemiljøutvalget. De mener det er kort veg å gå til både inspektør og rektor når de har noe på hjertet. Alle klasser på skolen skal lage egne trivselsregler/klasseregler. Elever fra og med 5. trinn deltar i elevundersøkelsen. Foreldreutvalget (FAU) har flere møter i løpet av skoleåret. Fylkesmannen har mottatt referat fra både elevrådsmøter og FAU-møter. Skolen har også et samarbeidsutvalg/ skolemiljøutvalg. Elevene og foreldrene er i flertall i skolemiljøutvalget. Disse møtene avholdes fire ganger i skoleåret. Av saker som har vært tatt opp i foreldreutvalget er elevundersøkelsen, trivselsplanen, ordensreglementet, krenkende atferd noen som nevnes. Rektor deltar på FAU-møter, etter ønske fra foreldrene. Rektor deltar også på møter i skolemiljøutvalget. Hvert år er foreldrene med i planleggingen og gjennomføringen av en foreldrestyrt dag på skolen. Foreldrene bidrar på denne måten til et trivselstiltak. Representanter fra FAU mener de opplever en reell medvirkning på saker som handler om det psykososiale skolemiljøet, og de mener de blir orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. 18

19 Ved spørsmål om skoleledelsen har informert om forhold som kan ha negativ virkning på elevenes helse, svarer alle at dette kan de ikke svare på da det ikke har vært en aktuell problemstilling. Fylkesmannen vurderer at Mehamn skole sikrer brukermedvirkning. Dette begrunnes i at Mehamn skole har alle påkrevde rådsorganer på plass. Rådsorganene er aktive i den forstand at de møtes jevnlig og har mulighet til å både engasjere seg og påvirke forhold som dreier seg om det psykososiale miljøet på skolen. Rektor orienterer rådsorganene om forhold som har vesentlig betydning, som elevundersøkelsen og planverk. Elevene og foreldrene bidrar med tiltak for et godt psykososialt miljø Konklusjon Skoleledelsen på Mehamn skole sikrer at alle aktuelle råd og utvalg på skolen blir løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for det psykososiale miljøet. Skoleledelsen ved Mehamn skole sikrer at elevrådet og foreldrerådet så tidlig som mulig blir tatt med på planlegging og gjennomføring av tiltak for et godt psykososialt miljø. Skoleledelsen ved Mehamn skole sikrer at alle elever på skolen har mulighet til å engasjere seg i trivselstiltak, både i planlegging og gjennomføring av disse. 4.3 Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at også vedtaksplikten og alle bestemmelser om brukermedvirkning blir ivaretatt Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Å evaluere det samlede arbeidet betyr en systematisk gjennomgang av om måten skolen gjennomfører arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning, bidrar til et godt psykososialt miljø. Dette krever synspunkter fra alle berørte parter. Skoleledelsen skal sørge for at endringene blir gjennomført. Skoleledelsen ved Mehamn skole evaluerer det samlede arbeidet en gang i året, basert på en gjennomgang av det som er gjort, dette etter gjennomgang med personalet, elevrådet, FAU og samarbeidsutvalget /skolemiljøutvalget. Rektor rapporterer til skoleeier. Denne rapporteringsrutinen er skriftliggjort i skolemiljøplanen. Foreldrene bekrefter at de er med på evaluering av skolemiljøarbeidet. Tilsynet viser at Mehamn skole har evalueringsrutiner for det samlede skolemiljøarbeidet. Det fremkommer av intervju at evalueringsrutinene blir fulgt og at dersom evalueringen tilsier endringer, så blir de gjennomført. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at skoleledelsen sørger for evaluering av det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning, bidrar til et godt psykososialt miljø. 19

20 4.3.2 Konklusjon Skoleledelsen på Mehamn skole sørger for å evaluere det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning, bidrar til et godt psykososialt miljø. Skoleledelsen på Mehamn skole gjør nødvendige endringer dersom evalueringen skulle tilsi dette. 5. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene tre til og med fem konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Gamvik kommune ved Mehamn skole frist for å rette lovbruddet, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlig forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddene er rettet. Dersom lovbruddet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Elevenes psykososiale miljø: Forebyggende arbeid og individuelt rettet arbeid 1. Gamvik kommune skal sørge for at Mehamn skole jobber aktivt, kontinuerlig og systematisk slik at elevenes rett til et godt psykososialt miljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9a-3 første ledd og 9a-4. Gamvik kommune må i denne forbindelsen se til at Mehamn skole: a. Sikrer at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. 2. Gamvik kommune skal sørge for at alle ansatte ved Mehamn skole undersøker saken og varsler ledelsen, og selv griper inn om det er nødvendig og mulig, dersom de har mistanke om eller kjennskap til at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Gamvik kommune må i denne forbindelsen se til at Mehamn skole: a. Etablerer rutiner som sikrer at de ansatte vet når de skal varsle skoleledelsen 20

21 Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning 3. Gamvik kommune skal sikre at skoleledelsen snarest mulig behandler anmodninger om tiltak fra elever eller foreldre som gjelder det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd og 9a-4. Gamvik kommune må i denne forbindelsen se til at Mehamn skole: a. Etablerer rutiner som sikrer at de ansatte informerer foreldre og elever at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet. b. Sikrer at det blir fattet et enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første vedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt. 4. Gamvik kommune skal sikre at skoleledelsen følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven når de fatter enkeltvedtak om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 tredje ledd jf. forvaltningsloven 23, 24, 25 og 27. Gamvik kommune må i denne forbindelsen se til at Mehamn skole: a. Tar stilling til elevens rett etter 9a-1 i sine enkeltvedtak og begrunner dette. b. Får klart frem hvilke hensyn som er vektlagt i avgjørelsen. c. Informerer om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18, jf Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 5 ovenfor har kommunen frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Katharine Jakola (Tilsynsleder) 21